Sluttrapport i f.m. Arbeidstilsynspålegg. NATTLAND SKOLE Merkurveien Natland

Transkript

1 i f.m. Arbeidstilsynspålegg NATTLAND SKOLE Merkurveien Natland Februar 2012

2 Side 1 av 15 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT NATTLAND SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Tidligere påkostninger og investeringsplaner Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Målinger og resultater - enkel vurdering Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Vedlegg... 15

3 Side 2 av 15 TILSTANDSRAPPORT NATTLAND SKOLE skal rehabiliteres og utbedres for 215 mill. kr. Arbeidene starter i Det er pt. bestemt at gymsalen og toalettbygget skal rives, og resten av bygningsmassen skal rehabiliteres. Det kan skje endringer i prosjekteringsfasen. Det vurderes om elevene skal flyttes til paviljongen/andre lokaliteter i rehabiliteringsfasen. Det er i forbindelse med denne kartleggingen avdekket et behov for oppgradering med et kostnadsestimat på kr. 341,9 mill. I investeringsprogrammet er det avsatt kr. 215 mill. til rehabilitering. Det gjenstår derved et udekket behov på kr. 126,9 mill. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige kartleggingen hvor risikovurdering og tiltaksplan er basert på bygningsmessige observasjoner som er sammenført med resultatet av bedriftshelsetjenesten sin kartlegging. Samlet vurdering med de tiltaksplaner som fremkommer i rapporten er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign /PAL Bedriftshelsetjenesten Rektor Verneombud Hovedverneombud for skole Bård Klepsland Mariann Andersen Alvheim Hanne-Guri Hellevang Hilde Dyngeland Cecilie Abrahamsen

4 Side 3 av Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 8/100 Adresse: Merkurv. 30 Postnr/Sted: 5098 Bergen Byggeår: 1964/1996 BTA: m 2 Antall etasjer: 3 Reguleringsforhold: Skoleformål Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: Ca m 2 Bygningstype: Skole + gymsal Størrelse lekeareal mv: Ca. 8 dekar Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Fotballb, natur, asfaltert skoleplass Bygningens tidligere bruk: Parkeringsforhold: Antall p-plasser 15 (knapt/uoversiktelig) Større påkostninger: 1996 nybygg Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ja Vannforsyning: Offentlig BKL: Kl. 2 Avløp: Offentlig Helseverngodkjenning: Nei Antall elever/brukere 590 Antall ansatte 77 Andre bruksformål - antall pers

5 Side 4 av Rapportering Denne sluttrapporten er bygget opp som følger: Kapittel angir på overordnet nivå aktuelle tiltak og kostnader. Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel i vedlegg fremgår detaljnivå av aktuelle tiltak og kartlegginger. Merk! Kartleggingene er gjennomført uavhengig av tilstandsrapporten som følger vedlagt. Rapport: Utført av: Dato: v/bård Klepsland Punktene: 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 og 1.6 er utfylt med bistand OPAK AS Mars 2009 av rapporten: en er kontrollert v/ivar Alvær en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS Mars 2009 HMS registreringsverktøy IK-Bygg med HMS Bård Klepsland kostnadsestimater Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt Skolen og BBS v/christian Lampe arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, Cytox AS v/pål Ivarsøy og Morten Heimdal Feb temp, Relativ luftfukt) Belysning Pettersson & Gjellesvik AS v/tord Njøten Feb Utlegging/innhenting av Jan-feb sporfilmer Radon 2012 Analyse av sporfilmer MRM - Mark Radon Miljø, Sverige Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/walther Wedberg 1999 PCB i vinduer Hole Glass AS Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering basert på ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av: Rektor Hanne-Guri Hellevang og teknisk personell Arild Teigenes Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RH) Q-track. Fukt Protimeter MMS Belysning Luxmeter type Elit 1801 NO

6 Side 5 av 15 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand i HMS-verktøyet IK-Bygg er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet, dvs også utenfor HMSområdet. I den grad det lar seg gjøre er forslagene sett ca 1-10 år frem i tid inndelt i kategoriene Strakstiltak <1år, vedlikeholdsmessige tiltak m/etterslep og moderniseringsbehov. Oppgitte tall er omtrentlige budsjettsummer og er etter beste skjønn delt inn etter følgende prioritering: Akutt (D-V-U) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Vedlikehold som foretas for å opprettholde bygningens funksjonsnivå. Tiltak er sett hhv 1-4 år og 5-10 år frem i tid. Modernisering (U) - Investering Arbeider som utføres for å tilføre manglende funksjoner eller tilfredsstille formelle krav som er kommet etter den opprinnelige oppføringen. Omfatter også krav som følge av bruks- og behovsendring. Det vil si tilsvarende utvikling. (ref. Ord og uttrykk innen eiendomsforvaltning fasilitetsstyring). Bør sees i sammenheng med omfattende nødvendige vedlikeholdstiltak. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Registreringsnivå 2 iht NS3424 er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Vi tar forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. HMS-kartleggingsverktøyet IK-Bygg er valgt brukt som tillegg til den ordinære tilstandskartlegging med kostnader siden den får frem konkrete HMS krav med kostnader som er stilt ifm Arbeidstilsynets pålegg. P.g.a stramme tidsmarginer presiseres det at registeringen har fokusert på de inneklimarelaterte faktorer som fremkommer i Arbeidstilsynets pålegg og nødvendigvis ikke øvrige HMS-tilsynsområder. Dette tas det forbehold om, men helheten skal være fanget opp ifm den ordinære tilstandsrapporten. Det tas også forbehold om utfyllingen av øvrige HMS-ansvarsområder enn Forvalter/ Utfører. Verktøyet er blitt til i flere faser i samarbeid mellom Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) ved FOBE, Statens Bygningstekniske etat ved KOBE-programmet, Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB), Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Norsk Brannvernforening og Stiftelsen Byggsertifisering. IK-Bygg foreligger i dag som en excel-bok, men vil om kort tid bli tilgjengelig i web-basert versjon.

7 Side 6 av 15 På generelt grunnlag erkjennes det at rammevilkårene for å kunne tilfredsstille alle lovkrav ikke har vært tilstede. Ifm forestående omorganisering av til etat for Eiendom og etat for Utbygging er dette noe som skal jobbes videre med slik at planer og rutiner for tilstandsregistrering og HMS-kartlegging blir satt i system. Dette må sees i relasjon til den pågående utviklingen av FDV-verktøyet hvor risikobasert tilstandsregistrering/hms-styring nylig er utviklet og hvor vi nå også er i sluttfasen av en kontrollmodul (Prosedyrer og sjekklister). Når systemet er ferdig utviklet vil bygningsrelatert HMS-kunne rapporteres inn via dagens meldingssystem (avvikssystem) og kunne avløse verktøyet IK-Bygg. Innføring av regelmessig tilstandsvurdering hvert 4. år kombinert med årlig HMS-kartlegging av byggets tilstand bør kunne gi en god overvåkning av når tiltak bør inntreffe vurdert i et helhetsperspektiv. Herunder helhetsvurdering av det enkelte bygg med tanke på behovet for større vedlikeholdsmessige tiltak, nødvendighet av oppgraderinger/ moderniseringer og en samlet tilfredsstillelse av ulike forskriftskrav.

8 Kartlegging Kartlegging Tilstandsrapport Bergen kommunale bygg Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). Nærmere detaljer om tiltak fremgår av pkt Evt ytterligere detaljer fremgår av vedlegg. I tillegg fremgår det i totaloversikten rundsumskostnader i forbindelse med kartlegginger som ikke er fanget opp i den ordinære vedlagte tilstandsrapporten. Dette kan være tiltak ifbm. brannsikkerhet, inneklimalogging, fuktregistrering, radon, lysmålinger, asbestsanering, toalettog dusjforhold og lærerarbeidsplasser. - Totalt Anbefalte tiltak Strakstiltak Vedlikehold Vedlikehold <1 år 1-4 år 5-10 år Modernisering Totalt Ansvar Bygning , ,- VVS , ,- El.kraft , ,- Automasjon , ,- Andre installasjoner , ,- Utendørs , ,- Dok-rapporter-HMS Brannteknisk ,- 1) Temperaturtiltak 2) Ventilasjonstiltak 3) Fuktsanering 4) Radontiltak 5) Belysning 6) Asbestsanering 7) Dusj/toaletter ansatte , ,- /BBS Lærerarbeidsplasser 8) /BBS Sum eks. mva , , ,- Uforutsett 20% , , ,- Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% , , ,- MVA , , ,- TOTALT ESTIMAT , , ,- Usikkerhet rundt kostnadsestimeringen og nødvendige tiltak gjør at totalestimat er multiplisert med en usikkerhetsfaktor på 1,3 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og ikke hensyntar en evt. arealutvidelse eller behov for erstatningslokaler. 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) Brannsikkerhetstiltak vil bli utført forløpende ved behov frem til rehabiliteringsdato Uklart p.t. om elevene fortsatt skal være i undervisningslokale frem til rehabilitering starter ved evt. fortsatt bruk må strakstiltak utføres forløpende. Som over Som over Tiltak ifbm. radon vurdere når rapport foreligger Belysning Kostnad inngår i el.kraft-kostnaden Asbest: Kostnad inngår i bygningskostnad Lærerarbeidsplasser; hensyntas i rehabiliteringsprosjektet Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Lufterutiner, unngå doble timer, senk. temp. Gruppeskift lysstoffrør, rengjøring reflektorer Rydding Renholdsrutiner Ansvar Skole Skole Skole Skole

9 Side 8 av 15 Bygningsmassen består av skolebygg oppført i 1964, gymbygg oppført samme år, nybygg oppført i 1996 og frittstående toalettbygg fra 64. I 2011 ble det grunnet plassmangel flyttet en paviljong fra Smørås skole til Nattland. Skolen er en 1-10 skole med høyt elevtall. Skolebygningen ble opprinnelig bygget i 1964 som et 2-fløyet bygg med separat toalettavdeling, bundet sammen med uværskur. Gymbygget ligger helt separat og inneholder gymsal og rom for helsesøster/lege. Bygningene er i hovedsak oppført i betong og tegl. Takkonstruksjonene er i tre. Fasadene har opprinnelig vært kledd med eternit. Nybygget er oppført i en kombinasjon av betongelementer og plasstøpt betong. Bæring utgjør en kombinasjon av betongsøyler, stålsøyler og dragere. Generelt fremstår bygningsmassen fra 1964 svært nedslitt både innvendig og utvendig. Her er også diversefuktskader som følge av vanninntrenging via tak og dårlig drenering. Ventilasjonsanleggene er ikke iht til dagens krav. Det samme gjelder øvrige tekniske installasjoner, gymfasiliteter, garderober, wc, universell utforming, uteareal, trafikkavikling, funksjonalitet etc. Skolen står framfor en omfattende utbygging og rehabiliteringsprosjekt. Per dato er det planlagt at gymsalen og toalettbygget skal rives og erstattes. Den resterende delen av bygningsmassen skal rehabiliteres (tung rehabilitering). Her kan det oppstå endringer mht rehabiliteringsvurdering. Tiltaket skal startes opp i 2012 med forventet ferdigstillelse i I flg reguleringsplanen er det tenkt ny adkomst som vil bedre trafikkaviklingen.

10 Side 9 av Tidligere påkostninger og investeringsplaner På er det ikke pågått større påkostninger/ oppgraderinger de 5-10 siste år. Det er avsatt i økonomiplanen 207,5 mill til oppgradering av fom 2012 og med antatt ferdigstillelse i Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på vedlagte tilstandsrapport Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) Bygningsmassen er vurdert av bestiller (leietaker) og byggeier til å være i generell dårlig forfatning og derav planlagt for en tung rehabilitering fom De konstruksjonsdeler som ikke skal rives og fornyes skal rehabiliteres. Det henvises til prosjektleder/prosjektgruppen for en mer detaljert opplisting VVS (NS3451 3) VVS er ikke kapabel til luftskifte etter dagens krav og vil bli fornyet i forbindelse med rehabiliteringen Elektro/ automasjon (NS og 5) Elektro er av eldre årgang og vil bli skiftet ut ved rehabiliteringen i sin helhet Heis/ andre installasjoner (NS3451 6) Ingen merknader Utendørs (NS3451 7) Utomhusanlegg har behov for fornying av lekearealer, trafikale forhold, adkomst, parkering etc. Dette vil bli endret under rehabiliteringen Div. dokumentasjon-rapporter-hms (9) Generelt Enøk Det er utarbeidet tilstandsrapport fra Opak i 2009 med termofotografering utført av Termografi og måleteknikk AS. Skolen er full i lekkasjer og kuldebroer. Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Læringsarealet består av lukkede tradisjonelle klasseromsbaser. Alle spesialrom ligger i hovedbygget. Utearealet er variert med mye natur i omgivelsene. Skolen er ikke tilrettelagt for universell tilkomst til alle arealer. Skolen skal ha elever med hørselshemminger fra Hunstad. Arbeidsplasser for lærere synes ikke å være ivaretatt iht normer og krav. Skolen er generelt trangbodd.

11 Side 10 av Helse Inneklimaet er ikke tilfredsstillende. Ventilasjonen er ikke ok, overflater er vanskelig å holde ren pga høy slitasje. Inneklimalogger viser høye C02 konsentrasjoner. Det er fuktskader i bygningsmassen som følge av utettheter og dårlig drenering. Det foreligger pålegg fra Etat for Helsetjenester om utbedring. Svømme-/badeanlegg Ikke relevant. Det er foretatt kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold ved Bedriftshelsetjenesten Sikkerhet Ikke nærmere vurdert. Brann er i relativt grei brannteknisk stand, og ble i 1997 brannteknisk oppgradert med blant annet brannalarmanlegg som gir økt personsikkerhet i forhold til tidlig varsling. Det ble skiftet ut brannklassifiserte dører i rømningsveier, trapperom og til en del klasserom. Det ble utført en god del branntetting for å forebygge brannspredning i bygget ved en eventuell brann. Hovedbygget er i tillegg brannseksjonert. er en delvis tradisjonell skole med branncelleinndeling av klasserom, rømningsveier og trapperom. For noen klasserom er det tilrettelagt med direkterømning til det fri. Ut i fra en brannteknisk totalvurdering og avvikling av skolen i løpet av få år, anbefales kun mindre tiltak iverksatt. Brannteknisk utbedring er estimert til kr ,- (netto). I første rekke gjelder dette: Branntetting. Utskiftning av noen branncellebegrensende dører. Fravik fra TR2 trapperom Utbedring av branncelleinndeling mot trapperom og tilfluktsrom. Rydding av rømningskorridorer og tilfluktsrom. Bruk av skjøteledninger må reduseres til et minimum. Alle årskontroller og egenkontroller av brannsikkerheten er utført ved bygget. Branntilsyn er utført for 2011 og lukket. Tilfluktsrom/ fortifikatoriske anlegg Skolen har tilfluktsrom som er benyttet til undervisningslokale. Dette er ikke tilfredsstillende, men antas å bli endret gjennom utbyggingsprosessen. 1.7 Målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger ifm pålegg Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. Vi tilføyer også at flere av skolene opp gjennom årene tidligere har vært målt, men ønsker som en del av kartleggingen å foreta nye målinger for ovennevnte områder hvor dette viser seg å være et behov. Følgende målinger er foretatt ifm kartleggingen:

12 Side 11 av Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) v/cytox AS Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm(1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet(rf): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: , og Romnummer Personbelastning (11) Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min 1311/ / / / / / / 456 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier CO 2, Temp , CO 2, Temp CO 2, Temp CO 2, Temp CO 2, Temp CO 2 Anbefalte tiltak bedring av luftskifte/lavere personbelastning bedring av luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/lavere personbelastning, temperatursenking bedret luftskifte/lavere personbelastning Rom 119 fungerer i forhold til de faktorer som er undersøkt. For alle andre undersøkte rom; Overskridelse av adm. norm for CO 2, dels betydelige overskridelser. Også anbefalt temperaturnivå overskrides i alle rommene bortsett fra rommene 141 og 119. En senking av temperatur i rommene vil i prinsippet øke RF, og som ofte er en fordel vinterstid med generelt lav RF innomhus. Årsak til generelt lavt luftfuktnivå innomhus vinterstid, er oppvarming av inntrukket uteluft med relativt lavt vanninnhold(g/m 3 ). Ulemper med forhøyet luftfuktnivå innomhus vinterstid, er kondensfare på nedkjølte ytterveggsflater. Som følge av individuelle reaksjonsmønstre og behov ved opphold ved varierende grad av påvirkning av kjente inneklimafaktorer, er det ofte en betydelig utfordring å finne løsninger som ivaretar alle behov hvor mange personer er samlet i samme lokale. Vinterhalvåret kan være spesielt utfordrende. For å imøtekomme anbefalte verdier for temperatur og RF, samt at CO 2-nivåene i de rom hvor disse overskrider administrativ norm faktisk harmonerer med normen, må temperaturen reguleres samt at luftskifte og/eller personbelastningen henholdsvis økes/reduseres i tilstrekkelig grad. En detaljert oversikt ved grafisk fremstilling av registrerte inneklimafaktorer, registreringer av varierende personbelastning samt annen relevant informasjon for de undersøkelser som er gjort, er å finne i vedlagte rapport av fra Cytox AS.

13 Side 12 av Fuktregistrering v/cytox AS Romnummer Underetasje blokk A, B og C Trapp 2. etasje, blokk A, B, C og D etasje, blokk A, B, C og D etasje, blokk A, B, C og D etasje, blokk A, B, C og D etasje, blokk A, B, C og D etasje, blokk A, B, C og D 034 Registrert forhøyede fuktverdier Ja Ja; murverk, Nei; vinduer Ja Nei, pga ikke tilkomst Ja Ja Nei Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, fuktmerker i vinduer Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg/ saltdannelser, fuktmerker i tak Yttervegg/ saltdannelser Yttervegg og himling/mugg- og råtesopper, høyt fuktnivå mm. Ytter- og innervegg og himling/ muggsopper mm. Kapillært opptrekk av vann fra grunn, vanninntrenging gjennom yttervegg Vanninntrenging gjennom yttervegg under terreng og/eller i terrenghøyde Vanninntrenging gjennom yttervegg ved vinduer fasade og/eller taklekkasje Vanninntrenging gjennom yttervegg ved vinduer Taklekkasje Taklekkasje fuktsikring mot grunn og av yttervegg ved utvendig drenering og overflatebehandling fuktsikring mot grunn ved utvendig drenering utbedring av skader i utvendig puss/ved vinduer kontroll av fasade og tak i forhold til evt. pågående lekkasjer, fuktsikring av yttervegg og/eller tak ved behov. utbedring av skader i utvendig puss/ved vinduer Rommet er toalettrom for SFO og trenger fullstendig renovering. Rommet er toalettrom for SFO og trenger fullstendig renovering. Kapillært opptrekk av vann både i ytter- og innervegger på grunn har ofte sammenheng med endringer over tid i utvendig drenstekniske forhold. Å hindre slikt kapillært opptrekk av vann kan være vanskelig siden kapillærvirkningen kan oppstå som følge av vanntilførsel til bunn av veggene ved overflatevann/annet vann i det hele tatt tilgjengelig for dreneringsarbeider. I situasjoner hvor utvendig drenering kan være effektivt, bør slik drenering foretas. Takvann som ikke ledes tilstrekkelig vekk fra bygningskropp, er ofte årsak til innvendig nedfukting av grunnmurer. Det er derfor spesielt viktig å påsørge at takvann i sin helhet i tilstrekkelig grad ledes vekk fra bygning. Slike tiltak er som regel mindre omfattende enn å utbedre følgeskader av mangler ved bortleding av takvann. Det som er funnet er fuktinntrenging, og følger av dette, i et for så vidt forventet omfang, og da i forhold til bygningenes alder og beskaffenhet ellers. Forholdene gir ikke et inntrykk av en skole med omfattende fuktproblemer som følge av inntrenging av vann gjennom utette grunnmurer, men indikerer lokalt typiske drenstekniske mangler. For enkelte punkter er taklekkasjer årsak til det som er registrert, årsakene her er relativt enkle å utbedre. Omfanget og lokasjon for fuktmålingene er vurdert utfra det som visuelt er registrert ved flere besiktigelser av skolen. Målingene er primært foretatt i områder hvor det er vurdert som sannsynlig å finne forhøyede fuktnivåer. Undersøkelsene må ikke sees på som fullstendige i forhold til alle skolens arealer. Målepunkter for fukt er avmerket på plantegninger for skolen. En detaljert oversikt over målepunktene er tilgjengelig fra arkiv hos Cytox AS Radon Sporfilmer er lagt ut i rom U3, U1, 5B og tekstilrom. Sporfilmene må ligge i minimum 2 måneder før de sendes inn til analyse. Resultater må derfor påregnes bli ettersendt.

14 Side 13 av Lysmålinger v/pettersson og Gjellesvik AS Tavlearmaturer: Belysning av skrivetavler er for lav. Se tiltak tabell Klasserom: Noe avvik allmennbelysning. Se tiltak tabell. Arbeidsrom: Arbeidsplasser er generelt bra. Noe supplering på enkelte arbeidsplasser. Se tiltak tabell Generelle tiltak og prisestimat for hele skolen: Ut fra stikkprøvemålingene vurderes tilsvarende rom å ha omtrentlig samme kvalitet og tilstand på belysningsutstyr. Basert på stikkprøvekontrollene som skal være et representativt utvalg anbefales 18 tilsvarende rom oppgradert utover det som er nevnt i tabell. Totalkostnad inkl. tabellestimat estimeres til ,- eks. mva for oppgradering av belysning. Etablere rutiner for gruppeskift lysrør og renhold av reflektorer. Se nærmere detaljer ifm lysmålinger i vedlegg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Estimat eks. mva 141 (B1) kl. rom 6stk à 2x36W 3 stk. 1x36W ved vindu Noe lavt helt fremme ved vindu, tilsvarende rom over 300 lux. For lave verdier tavle Ok lysjevnhet>05 Rengjøre takarmaturer og bytte rør. Flytte/vinkle tavlearmaturer, dette vil bedre lyset fremme ved vindu og på tavle 5 000,- 119 (B 5) kl. rom 6stk à 2x36W 3 stk. 1x36W ved vindu Noe lavt helt fremme ved dør. For lave verdier tavle. Rengjøre takarmaturer og bytte rør. Flytte/vinkle tavlearmaturer, montere 1 ekstra tavlearmatur+ 1 ved dør 8 500,- 026 (B 8) kl. rom 6stk à 2x36W 3 stk. 1x36W ved dør For lave verdier dørrekke. For lave verdier tavle. Ok lysjevnhet>05 Rengjøre takarmaturer og bytte rør. Flytte/vinkle tavlearmaturer, bytte 3 armaturer til 2x28W ved dørrekke ,- 024 (B 10) kl. rom 029 (B12) kl. rom 6stk à 2x36W 3 stk. 1x36W ved dør 6stk à 2x36W 3 stk. 1x36W ved dør 015 arb. rom 4stk 2x36W 016 arb. rom 4stk 2x36W For lave verdier dørrekke. For lave verdier tavle. Ok lysjevnhet>05 For lave verdier dørrekke. For lave verdier tavle. Ok lysjevnhet>05 Bra lys foruten ved arb.plass dør Bra lys foruten ved arb.plass dør Rengjøre takarmaturer og bytte rør. Flytte/vinkle tavlearmaturer+ 1 ekstra, bytte 3 armaturer til 2x28W ved dørrekke Rengjøre takarm. og bytte rør. Flytte/vinkle tavlearm.+ 1 ekstra, bytte 3 arm. til 2x28W ved dørrekke, flytte dem 0,5 m , ,- Ny armatur ved dør 1 800,- Ny armatur ved dør 1 800,-

15 Side 14 av Tidligere målinger/ kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest Det er påvist asbest i ytterfasader, gulv på ventilasjonsloft og i rørisolasjon Mugg/sopprapporter Det er foretatt mikrobiologiske inneklimaundersøkelser flere ganger de siste årene i forbindelse med gjentagende fuktproblemer PCB Det er registrert og merket 13 vinduer med PCB. 1.8 Kartlegging og tiltak for toaletter/dusj v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Nattland (1964) Antall ansatte pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 6.63 God kapasitet. Overflater slitt, vanskelig å holde ren. Dusjer Skole Byggeår Nattland (1964) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan dusj i bygget. 2 i gymanlegg har dårlig standard. Vanskelig å renholde

16 Side 15 av Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Nattland (1964) Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 3.95 Arealstørrelse: Må økes ved rehabilitering/utvidelse av skolen. Viktige miljøfaktorer: For dårlig ventilasjon/temperatur, dårlig lys og manglende lyddemping. Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst under. Vurdering: Miljøfaktorene må vurderes I antall m 2 pr. lærerarbeidsplass er kun areal til selve arbeidsplassene tatt med, ikke areal til møterom og lignende. Lærernes kontorarbeidsplasser er til sammenligning med andre kontorarbeidsplasser ikke i bruk hele arbeidsdagen, da store deler av lærernes arbeidstid er i elevenes læringsarealer. Samtidighetsfaktoren varierer etter dette ved at det i elevenes arbeidstid er få lærere på arbeidsplassene, mens det etter elevene er gått for dagen, er flere lærere på arbeidsplassene. Da er i tillegg store felles skolearealer også tilgjengelig for personalet til møterom og lignende. Fra 2005 ble areal pr. arbeidsplass øket fra 4 m 2 til 6 m 2 for lærere i fellesarealer. Ved nybygg og rehabilitering legges den nye normen til grunn og de fysiske arbeidsforhold vurderes helhetlig. I vurderingen er spesielle forhold knyttet til arealstørrelse, viktige miljøfaktorer, samtidighetsfaktoren og lignende kommentert. Det er videre vurdert om det er nødvendig med spesiell sakkyndig bistand for å ivareta sikkerheten på kontorarbeidsplassen - jfr. arbeidsmiljølovens ledd bokstav c. Se andre deler av rapporten - spesielt pkt. 9 b Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet Vedlegg 1. Tilstandsrapport med kostnad og termografering 2. IK-Bygg 3. Fotoserie 4. Situasjonsplan med byggbenevnelse 5. Cytoxrapporter 6. P&G lysmålinger 7. Asbest 8. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten