Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Gimle oppveksttun St. Olavsvei 20

Transkript

1 Del 1 ifm. Arbeidstilsynspålegg Gimle oppveksttun St. Olavsvei 20 rev

2 Dato: rev Side 1 av 30 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT GIMLE OPPVEKSTTN - SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 30

3 Side 2 av 30 TILSTANDSRAPPORT GIMLE OPPVEKSTTN - SKOLE Gimle oppveksttun består av en ungdomsskole og en barnehage. Skolen har i alt 494 elever og 65 ansatte, mens barnehagen har ca. 50 barn og 10 ansatte. Skolen består av en hovedfløy mot vest og en østfløy, som er bundet sammen av en smalere mellomfløy, alle oppført i Bygningen har totalt et bruttoareal på m 2. Hovedfløyen har et etterslep på vedlikeholdet med bygningsdeler, materialer og tekniske anlegg som generelt har kort restlevetid eller har utgått på dato. I østfløyen er det meste oppgradert de siste fem årene. Byantikvaren anser Gimle oppveksttun å ha svært høy arkitektonisk verdi, med form, fasader, aula og trapperom som har stor sårbarhet for endring. Bygningen er et godt bevart eksempel på 1960-tallets skolebygg. Bygningen fremstår utvendig i god stand. Fasadene ble rehabilitert i 2010 og alle vinduene er skiftet. Takene har asfaltbelegg som antas å være fra 1990-tallet, og er i tilfredsstillende stand. Tidligere lekkasjer og alderen tilsier en omlegging av takene i kommende 10 års periode. I østfløyen ble de innvendige flatene oppgradert i Deler av første etasje i østfløyen ble da ombygget og tatt i bruk som barnehage. I hovedfløyen er de innvendige flatene hovedsakelig de opprinnelige fra Hovedfløyen har hovedsakelig røranlegg fra 1966 og mye gammelt sanitærutstyr, som har kort eller ingen restlevetid og bør skiftes ut innen 5 år. I østfløyen ble det meste av røranlegg og sanitærutstyr skiftet ut i Hele bygningen har vannbårent varmeanlegg fra Hovedfløyen har to gamle ventilasjonsanlegg fra byggeåret som leverer lave luftmengder, har utgått på dato og bør byttes til et moderne anlegg som tilfredsstiller dagens krav. Østfløyen har flere moderne luftbehandlingsanlegg med balansert ventilasjon, gjenvinning og lang restlevetid. Målinger av inneluften i østfløyen viser at ventilasjonsanlegget i dag ikke tilfredsstiller dagens forskriftskrav. Anleggene i østfløyen må innjusteres og ferdigstilles med FDVprotokoll. El-anlegget i hovedfløyen er i hovedsak det opprinnelige fra 1966, og belysningsanlegget er fra 1990-tallet. Her bør belysningsanlegget, hovedtavlen og det meste av kabler, brytere, stikk og underfordelere skiftes ut innen 5 år. I østfløyen ble belysningsanlegget og det meste av elanlegget oppgradert i Det er nyere brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg i østfløyen, mens anleggene i hovedfløyen er gamle og bør skiftes. Hovedinntrykket er at tilstanden i østfløyen fremstår som generelt god, og er i all hovedsak preget av normal slitasje basert på forventede levetider. For hovedfløyen er det et større etterslep på vedlikeholdet og behov for vesentlige oppgraderinger både bygningsmessig, for VVS og for de elektriske anleggene. Avvik vedrørende brannsikkerheten må utbedres, og det bør utarbeides en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen. Bygningen er generelt ikke tilpasset dagens krav til universell utforming, men det er mulig med relativt enkle midler å bedre brukervennligheten for orienterings- og bevegelseshemmede. Det er ramper og adkomst til 1. etasje i fløyene, men ikke trinnfri adkomst fra hoved- og baktrapper. Det er heis i begge fløyer, men heisen i hovedfløyen går ikke til 3. etasje. Brukerne opplever at det til tider er dårlig luft og høy temperatur inne. Målinger av inneluften viser overskridelser av anbefalt norm for CO 2 -nivå og makstemperatur. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskiftning. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). tendørsanlegget består av en større asfaltert plass, barnehagens inngjerdede uteareal, en opparbeidet plen og trær mot nordøst som videre omkranser skolegården mot sør. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 98,3 millioner inkl. mva. Av dette utgjør ca. 97 % vedlikeholdskostnader og 3 % utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være 40 år + dvs. til ca Estimert kostnad for de neste 10 årene utgjør ca kr/m 2 BTA. Det er OPAKs vurdering at hovedfløyen faller inn under kategorien bygg som har behov for «større vedlikeholdstiltak/ etterslep», og at østfløyen faller inn under kategorien «ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartleggingen med anbefalinger om tiltak, herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS, for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Jan-Ove Strandheim Frode Nilsen Francisca C. Garcia 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 206/796 Adresse: St. Olavsvei 20 Postnr./Sted: 5052 Bergen Byggeår: 1966 BTA: m² Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: Kjeller, 1, 2, 3 og loft (tek. rom på tak) Reguleringsforhold: Ikke opplyst Etasjer under terrengnivå: Kjeller på vestfløy Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Ca m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole og barnehage Tomteopparbeidelse: Ca m 2 Bygningens tidligere bruk: - Ant. P-plasser: Ca. 15 Større påkostninger: Fasaderehabilitering Innvendig oppgradering og ombygning til barnehage i Vei/adkomst: Offentlig østfløyen i Alle vinduer ble byttet i perioden Ferdigattest: Ikke oppgitt i matrikkelen Vannforsyning: Offentlig BKL: Hovedfløy: 2 Mellom-/østfløy: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. 494, jf. skoleporten.no 65, jf. rapport fra kartlegging av helseplager utført av bedriftshelsetjenesten Barnehage med ca. 50 barn

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr. hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: tført av: Dato: Henrik Syvertsen en er kontrollert John Morten Kvam en er et resymé som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: tført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB Henrik Syvertsen, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing, enøk april 2014 Arbeidsplasser: Skolen og byrådsavdeling for barnehage og skole (BSS) v/ Christian Lampe Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Dusj- og toalett: Opplysninger fra BBS om dusj- og toalettforhold foreligger ikke, vurderinger er gjort av OPAK basert på opplysninger fra rektor Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Skolemiljøutvalget påpeker i et brev til Bergen bygg og eiendom (BBE), etter behandling av rapport fra vernerunde (rapport ikke vedlagt), om brudd på opplæringsloven A, brudd på lov om miljørettet helsevern, og mangler ved brannsikkerheten Forenklet enøkvurdering OPAK AS april 2014 Enøkvurdering tekniske anlegg Energima AS Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: tført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/støy utført ved behov Ikke utført - tlegging/innhenting av tført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Landauer Nordic Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver ib v/ Walther Wedberg Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Frode Nilsen og representanter fra Etat for bygg og eiendom.

6 Side 5 av 30 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas å ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er, jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstanden er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell, som verneombud, tillitsvalgte og annet personale, for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering, hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskiftning av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. tvikling () (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 30 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila. kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DV og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler Gimle oppveksttun består av en hovedfløy (vestfløy) og en østfløy som er bundet sammen av en mellomfløy. Bygningen er oppført i Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Vurdert restlevetid for bygget: ca. 40 år +. Gimle oppveksttun -TOTALT Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) 0 0 Bygning V VVS V Elkraft V Tele og automasjon V Andre installasjoner V tendørs V Dokumentasjon - V rapporter - HMS Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum tvikling eks mva SM Eks. mva V forutsett 20% V Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% V MVA V TOT. ESTIMAT Inkl.mva V Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak (dårlig inneklima) til ventilasjonsanleggene er innregulert/skiftet ut anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes og at det luftes i friminuttene. Man bør i størst mulig grad forsøke å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune

9 Side 8 av 30 Investeringsplaner: Gimle oppveksttun er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Gimle oppveksttun, ble oppført i 1966 Gimle oppveksttun ligger i et tettbygd boligområde på Årstad. Bygningen er i funksjonalistisk stil og ble ferdigstilt i Bygningsmassen består av en hovedfløy mot vest og en østfløy, som er bundet sammen av en smalere mellomfløy. Bygningen har totalt et bruttoareal på m 2. Bygningen har yttervegger i plasstøpt betong og mur. Etasjeskillere og bærende konstruksjoner er i betong. Alle fløyene har flatt tak tekket med papp og innvendig nedløp. Alle de opprinnelige vinduene ble skiftet i perioden , og fasadene ble rehabilitert i I hovedfløyen er de innvendige flatene i all hovedsak fra byggeåret I østfløyen ble de innvendige flatene oppgradert i Da ble også deler av skolen ombygget og tatt i bruk som barnehage. Hovedfløyen består av kjeller, etasje. Kjelleren inneholder fyrrom og krypkjeller. 1. etasje inneholder klasserom, grupperom, ulike undervisningsrom, tilfluktsrom og arbeidsrom for lærere. 2. etasje inneholder administrasjon, personalrom, bibliotek og arbeidsrom for lærere, mens klasserommene er organisert rundt aulaen i 2. og 3. etasje. Mellomfløyen er i to etasjer med klasserom og undervisningsrom i 2. etasje, over et leskur som er trukket inn i bygningskroppen. Mellomfløyen fungerer som en forbindelse mellom hoved- og østfløyen. Østfløyen består av to etasjer. 1. etasje inneholder barnehage, sløyd- og formingsrom, mens 2. etasje har en midtkorridor med klasserommene på hver side. Skolens utearealer består av en større asfaltert plass og barnehagens inngjerdede område med lekeapparater. Skolen benytter Haukelandshallen til gymnastikk og Landåshallen til svømmeundervisning. Hovedfløyen har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1966 og mye gammelt sanitærutstyr, mens det meste i østfløyen er nytt fra Avløpsrørene for hele bygningen er stort sett standard soilrør fra byggeåret, men noe er skiftet til nyere Ma-rør. Røranlegg og sanitæranlegg fra 1966 har kort eller ingen restlevetid og bør skiftes innen 5 år. Gimle oppveksttun har vannbårent varmeanlegg fra Bergen Energi med fjernvarmeveksler fra 2009 som dekker hele bygningen. Oljetank, oljekjeler og el-kjele i fyrrommet er ikke lenger i bruk og bør fjernes. Hovedfløyen har to gamle ventilasjonsanlegg fra byggeåret. Disse anleggene har akseptable til lave luftmengder, er i dag 48 år, har utgått på dato og bør derfor byttes til moderne anlegg som tilfredsstiller dagens krav. Østfløyen har flere moderne luftbehandlingsanlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning. Luftbehandlingsanlegget i østfløyen har gode luftmengder og lang restlevetid, men de er ikke komplett ferdigstilt med FDV og innjusteringsprotokoller. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet et web-basert system. El-anleggene i hovedfløyen er i hovedsak det opprinnelige fra 1966, mens det meste i østfløyen ble oppgradert i Hovedtavlen og det meste av kabler, brytere og underfordelere i hovedfløyen bør skiftes innen 5 år. I østfløyen fremstår el-anlegget i tilfredsstillende stand. Belysningsanlegget i hovedfløyen er fra 1990-tallet, mens det meste av lysanlegget i østfløyen ble oppgradert i Det er nyere brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg i østfløyen, mens i hovedfløyen er dette gammelt og bør skiftes innen kort tid. I østfløyen er de tekniske anleggene i all hovedsak skiftet ut og de innvendige flatene ble oppgradert i I hovedfløyen er det et større vedlikeholdsetterslep med teknisk utstyr og innvendige flater som i all hovedsak er fra byggeåret 1966.

10 Side 9 av 30 Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter OPAKs vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1 år): Fullføre rengjøringen av varmeanlegget. Ferdigstille ventilasjonen i østfløyen med FDV og innjusteringsprotokoll. Videokontroll av utvendige avløpsledninger for spillvann og overvann. Det utarbeides en brannteknisk tilstandsvurdering for bygningen. Videre anbefaling (1-10 år): Tilleggsundersøkelse av fuktproblematikk i kjelleren/krypkjeller. Tilleggsundersøkelse for å kartlegge årsaken til fuktproblemer innvendig på gavlvegger. Maling av fasader. tskiftning av alle opprinnelige ytterdører i tre. Vedlikehold og maling av innvendige vegger og himlinger i hovedfløyen. tskiftning av opprinnelig banebelegg i hoved- og mellomfløyen. Takene på alle fløyer legges om. tskiftning av alle gamle røranlegg. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer. Oppgraving og utbedring av avløpsrør til østfløyen. Fjerne to oljekjeler, oljetank og el-kjele og rydde opp i ubrukte rør. Skifte ventilasjonsanleggene i hovedfløyen. Skifte hovedtavle, underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger i hovedbygget. Alle armaturene i hovedbygget skiftes. tskiftning av nødlysanlegget i hovedfløyen. tskiftning av brannalarmanlegget i hovedfløyen.

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Gimle oppveksttun har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som er lite rengjøringsvennlige. Rengjøringspersonalet opplyser at de malte teglveggene i østfløyen er vanskelige å rengjøre. Opprinnelige linoleum-/vinylbelegg i hovedfløyen er i dag mer enn 45 år gammelt, og er flere steder slitt og vanskelig å renholde. Renholdspersonalet opplyser at det også er vanskelig å rengjøre deler av det nye linoleumsbelegget fra 2010 i andre etasje i østfløyen. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler eller problemer ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. Ellers bemerkes det at ved energivurdering av de tekniske anleggene fremgår at servicen på anleggene kan være noe mangelfull. Mange av merknadene er drifts-/servicerelaterte. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. Dagens rutiner fungerer ellers godt Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Bygningsmassen består av en hovedfløy mot vest og en østfløy som er bundet sammen av en smalere mellomfløy. Bygningen har yttervegger i plasstøpt betong og mur med vindusbånd med betongbrystninger som forestiller liggende kledning. Etasjeskillere og bærende konstruksjoner er i betong. Skoleanlegget har flate tak med asfaltbelegg. I østfløyen er de tekniske anleggene i all hovedsak skiftet ut og de innvendige flatene ble oppgradert i Over halvparten av 1. etasje i østfløyen ble ifm. de innvendige oppgraderingene bygget om og tatt i bruk som barnehage i I hovedfløyen er det et større vedlikeholdsetterslep med teknisk utstyr og innvendige flater som i all hovedsak er fra byggeåret De opprinnelige vinduene er skiftet ut på alle fløyene. Det er gjennomgående benyttet enkle, men gode materialer gjennomgående i bygningen. Bygningen er verneverdig og har iht. Byantikvaren høy arkitektonisk verdi og representerer modernismen som et godt eksempel på 1960-årenes skolebygninger. Tilstand: TG 1-2 Tilstanden vurderes som generelt god på østfløyen. I hovedfløyen har flere bygningsdeler kort eller ingen gjenværende brukstid. Dørene i branncellebegrensende vegger i hovedfløyen er ikke-godkjente branndører iht. dagens forskrifter. Ytterveggene antas å ha varmeisolering og -verdier som tilfredsstiller byggeforskriftene som var gjeldende i Bygningsdeler og materialer fra 1960-tallet har, med unntak av bærende konstruksjoner og vegger i betong, i de fleste tilfeller overgått sin levetid. Tiltak: Det anbefales å legge om yttertakene med asfaltbelegg i løpet av kommende 10 års periode. I hovedfløyen er det behov for vedlikehold/oppgradering av innvendige flater og utskiftninger av dører, gulvbelegg, himlinger og tekniske anlegg. Det bør vurderes å tilleggsisolere ytterveggene utvendig. Tilfluktsrommet i hovedfløyen kan med fordel utnyttes bedre.

12 Side 11 av 30 Det bør gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering av skolen. Det kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføres tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. 210 Grunn og fundamenter OPAK har ikke fått fremlagt dokumentasjon om bygningenes grunnforhold og fundamentering. Kun hovedfløyen har kjellerrom og krypkjeller. Bygningen har yttervegger og fundamenter i plasstøpt betong. Vegger antas å stå på sålefundamenter som er fundamentert direkte eller videre til fjell. Det opplyses at bygningen står på en tidligere myr. Knasteplast og nyere masser mot deler av nordsiden av hovedfløyen tyder på at dreneringen har blitt utbedret der. Den øvrige dreneringen antas å være fra byggeåret. Tilstand: TG 1 Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningenes grunnforhold eller fundamenter i dag. Det er ikke registrert større sprekker eller setningsskader. Det er salt-/kalkutslag og tegn på fuktoppsug i et rom tilliggende fyrrommet i kjelleren. Det er også registrert fukt og fritt vann i deler av krypkjelleren, som tyder på at grunnen har tilsig av fuktighet fra omkringliggende terreng. Fritt vann og fuktighet i krypkjelleren kan føre til dannelse av muggsopp som kan gi lukt og helseplager. Omfattende oppfuktning kan også skade konstruksjonen over tid. I den sørlige delen av krypkjelleren er det dammer med vann, og grunnen har sunket slik at en betongvegg og et fundament nå delvis «svever» i luften og delvis har mistet bakkekontakt. Tiltak: Det anbefales å gjennomføre en grundig tilleggsundersøkelse av fuktproblematikken i kjelleren. Fuktbelastningen på konstruksjonene, forbedring av utvendig fuktsikring, vekstvilkår for sopp, ventileringsforhold, tilstanden og bæreevnen til vegg og fundamenter som har mistet bakkekontakten er noen av forholdene som bør undersøkes nærmere. Fuktsikring bør primært skje fra utvendig side. 220 Bæresystemer Bygningen har fundamenter, søyler, bærende vegger og etasjeskillere i betong. Tilstand: TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningenes bæresystemer. Grunnen under betongvegg og fundament i krypkjelleren har sunket slik at disse i dag delvis har mistet bakkekontakten. Se 210-Grunn og fundamenter mer informasjon og tiltak. Tiltak: Ingen tiltak medtatt. 230 Yttervegger Yttervegger er i plasstøpt betong og mur som er malt utvendig. Fasadene på gavlveggene er i plasstøpt betong som er inndelt i et horisontalt og vertikalt mønster. Langfasadene har vindusbånd i betongbrystninger som forestiller liggende kledning, mellom vertikale pilastere. Fasadene ble rehabilitert i Alle opprinnelige vinduer er skiftet ut i perioden På hovedfløyen er vinduene på fasade sør fra 1997, øst fra 2004, nord fra 2009 og vest fra På østfløyen er vinduene på fasade vest fra 2000, mens de øvrige fasadene har vinduer fra Vinduene er av type H-vindu Magnor med aluminiumsdel utvendig, malt tre innvendig og tolags isolerglass. Ytterdørene i tre med glassfelt er trolig de opprinnelige fra Inngangsdør til barnehagen og rømningsdør i østfløyen er i aluminium fra oppgraderingen i 2010.

13 Side 12 av 30 Tilstand: TG 1 Fasadene ble rehabilitert i 2010 og er i god stand. På befaringen ble det registrert at regnvann blir liggende i de horisontale rastene på fasaden. Rastene bør ha fall som fører regnvann bort fra veggen. Basert på normale levetidsbetraktninger har vinduer en levetid på 40 år +/- 10 år. Det vil si at vinduene har ca års restlevetid, forutsatt regelmessig vedlikehold. Opprinnelige ytterdører i tre er slitte og har passert sin forventede levetid. Ytterdører i aluminium er ca. 5 år gamle og er i god stand med lang restlevetid. Det er registret tegn til fuktskader innvendig på gavlveggene. Dette kan skyldes kondensproblematikk relatert til oppbygningen av veggen. De mest nærliggende løsningene er å heve overflatetemperaturen og senke luftfuktigheten. Dette kan gjøres ved å tilleggsisolere veggen på utsiden, gjerne i kombinasjon med å forbedre ventilasjonen. Se 240-Innervegger for tiltak som kan kartlegge årsaken. Tiltak: 1-10 år: Maling av alle fasader og panel i utvendige himlinger. Rehabilitering/utskiftning av alle opprinnelige ytterdører i tre. Tilleggsisolering av fasader utvendig, se kap Enøk for mer informasjon. Arbeidene må ta hensyn til vernestatus. Lang sikt: Medtar utskiftning av 50% av vinduene innen 30 år. 240 Innervegger I kjelleren er det malte og ubehandlede betongvegger. Øvrige innervegger består av malte plater, pussede og malte betong- og murvegger. Innvendige teglvegger er ubehandlet i hovedfløyen og malt i østfløyen. Hovedfløyen har opprinnelige innerdører, med unntak av ca. 5 stk. I øst- og mellomfløyen ble innerdørene skiftet ifm. den innvendige oppgraderingen i Tilstand: TG 1 Innervegger og dører i øst- og mellomfløyen ble oppgradert i 2010, og fremstår i god stand. I hovedfløyen er innerveggene og dørene i varierende stand, med enkelte lokale skader. Det er et større etterslep på vedlikeholdet i enkelte lokaler. Opprinnelige dører fra 1966 er gjennomgående slitt og i dårlig stand med skader på karmer og dørblader. Det er knust glass i dør fra trappehall til korridor. Opprinnelige dører i branncellebegrensende vegger tilfredsstiller ikke dagens brannkrav. Det er salt-/kalkutslag og tegn på fuktoppsug i rom tilliggende fyrrommet i kjelleren. Se pkt. 210-Grunn og fundamenter for mer informasjon. Det er tegn på fuktskader i gavlvegg sør i østfløyen og gavlvegg nord i hovedfløyen. Det opplyses om at det har vært kalk-/saktutslag på innsiden av gavlveggene, men dette var ikke synlig på befaringen. Fuktskader på gavlveggene kan skyldes kondensproblematikk relatert til oppbygningen av veggen. De mest nærliggende løsningene er å tilleggsisolere veggen på utsiden og forbedre ventilasjonen. For tiltak på utvendige fasader se pkt. 230-Yttervegger. Før tiltak settes i gang bør det gjennomføres en tilleggsundersøkelse som kartlegger årsaken til fuktproblemene, hvor bla. oppbygningen av ytterveggene kartlegges. Tiltak: 1-10 år: Vedlikehold og maling av innvendige vegger i hovedfløyen. tskiftning av alle innerdører i hovedfløyen. Vedlikehold og maling av vegger i fyrrommet i kjelleren. Fuktgjennomgangen i vegger med salt-/kalkutslag i fyrrommet bør være stoppet før veggene males innvendig. Det bør gjennomføres en tilleggsundersøkelse for å kartlegge årsaken til fuktproblemer innvendig på gavlvegger. For fuktproblematikk i kjelleren se pkt. 210-Grunn og fundamenter for mer informasjon. Det anbefales å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av hele bygningen. Lang sikt: Det avsettes en budsjettsum for vedlikehold av samtlige innvendige vegger i fremtiden.

14 Side 13 av Dekker Etasjeskillere er plasstøpte betongdekker. Støpt betonggulv på grunn i teknisk rom i kjeller. Tilstand: TG 1 Tilstanden på dekkene vurderes som god, med en restlevetid utover bygningens antatte levetid. Tiltak: Ingen tiltak medtatt. 255 Gulvoverflater Det er hovedsakelig banebelegg i bygningen. Malt betonggulv i fyrrom. Opprinnelig terrazzobelegg i alle trapperommene og på toaletter i østfløyen. Tregulv i sløydrom og på scenen i aulaen. Tregulv lagt på banebelegg i tilfluktsrommet, hvorav ca. halvparten er fjernet pga. en tidligere taklekkasje. Fliser på enkelte toaletter/våtrom. Tilstand: TG 1 Banebelegget i mellomfløyen og antatt ca. 60% av banebelegget i hovedfløyen er opprinnelig fra I østfløyen ble alt banebelegget skiftet ut i 2010, med unntak av ett klasserom som har opprinnelig banebelegg. Forventet levetid for banebelegg er år. Banebelegg fra 1966 er slitt, kan være vanskelig å rengjøre og har overgått sin levetid. Banebelegg fra 2010 har en lang restlevetid, men deler av det nye linoleumsbelegget opplyses å være vanskelig å rengjøre. Terrazzobelegget i trapperommene er i tilfredsstillende stand. Det opprinnelige tregulvet i sløydrommet ble pusset og lakkert i 2010 og er i tilfredsstillende stand, men opplyses å være vanskelig å rengjøre. Tregulvet på scenen i aulaen er slitt og har behov for vedlikehold. Tiltak: 1-10 år: Alt opprinnelig banebelegg i hoved- og mellomfløy skiftes ut. Tregulvet på scenen i aulaen pusses og overflatebehandles. Betonggulvet i fyrrommet males. 256 Himlinger Det er hovedsakelig benyttet nedfôrede himlinger av ulik utførelse. Nyere systemhimlinger er med t-profil og mineralullsplater. Opprinnelige nedfôrede himlinger er utført med gipsplater. Enkelte rom har malte og ubehandlede betong- og platehimlinger. Tilstand: TG 1 Himlingene har normal slitasje, med lokale skader. Det opplyses at de nye systemhimlingene med t-profil ofte blir utsatt for hærverk. Tiltak: 1-10 år: Ifm. en innvendig oppgradering av hovedfløyen skiftes alle nedfôrede himlinger til nye systemhimlinger. Plate- og betonghimlinger males i sammenheng med veggene. Lang sikt: tskiftning av systemhimlinger ved utgått levetid. 260 Yttertak Bygningen har flate tak med asfaltbelegg og innvendige nedløp. På hovedfløyen er det teknisk rom på taket. Alderen på asfaltbelegget er ukjent, men det antas å være fra tallet. Taket over inngangspartiet til barnehagen er fra 2010, og er tekket med takfolie med sveisede skjøter.

15 Side 14 av 30 Tilstand: TG 1 Det opplyses at det har vært lekkasjer fra hovedtaket. Takene er lappet en del av ukjente årsaker. Noe rust på beslag. Gjennomføringene for varmekablene til slukene på taket har en utsatt plassering og bør tettes bedre. Hovedtakene vurderes å være i tilfredsstillende stand og har, basert på normale levetidsbetraktninger, en antatt restlevetid på 5-10 år. Tak over inngangspartiet til barnehagen vurderes å være i god stand, med en restlevetid på 20 år +/- 5 år. Slitt markise over inngang nord i hovedfløyen bør erstattes med et takoverbygg. Tiltak: 1-10 år: Takene på de tre fløyene legges om i løpet av 6-10 år. Gjennomføringer for varmekabler til slukene tettes bedre. Montere tak over inngang nord på hovedfløyen. Lang sikt: Tak over inngangspartier til begge fløyene legges om. 280 Trapper og balkonger Innvendige hoved- og baktrapper er i betong med overflater i terrazzobelegg. Rekkverk er i stål med gummilister. Det er to utvendige rømningstrapper i stål på østfløyen. Trapper og ramper til barnehagens inngangsparti er fra 2010, og er i betong med rekkverk i tre. Bygningen har ingen balkonger. Tilstand: TG 1 Innvendige trapper vurderes å være i tilfredsstillende stand med normal slitasje. Trappene mangler håndløpere på begge sider. Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- & bygningsloven har krav om håndløper på begge sider. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft, men det anbefales at dette monteres for økt personsikkerhet. tvendige rømningstrapper og trapper/ramper til hovedinngangen på østfløyen er i god stand. Tiltak: 1-10 år: Rekkverk i stål på alle hoved- og baktrapper males. Det monteres håndløpere på veggene i alle trapperommene VVS (NS3451 3) 310 Sanitærinstallasjoner Hovedfløyen har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1966 og mye gammelt sanitærutstyr, mens det meste i østfløyen er nytt fra De fleste klasserom i hovedfløyen har bare kaldt vann. Varmt tappevann leveres fra Bergen Energi sin fjernvarmeveksler. Det er også enkelte småberedere som dekker lokalt utstyr. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, med noe Ma-rør og noe plastrør fra senere oppgraderinger. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret og nyere rør-i-rør systemer i østfløyen. Til sammen 18 nye gutte- og jentetoaletter var under bygging i 1.etasje i hovedfløyen på befaringstidspunktet. Tilstand: TG 2 - Det antas å være ca. 80% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Det meste av røranlegg og avløpsrør som soilrør og Ma-rør er fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i hovedfløyen har passert sin forventede levetid. Sanitærutstyr og vannrør i østfløyen ble oppgradert i 2013 og vurderes å være i god stand. HC-toalett i rom 133 er avstengt. Årsaken opplyses å være at avløpsrøret ut av 1. etasje har motfall. Tiltak: 1-10 år: Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr. Oppgraving og utbedring av avløpsrør i østfløyen.

16 Side 15 av Varmeinstallasjon Det er et vannbårent varmeanlegg fra Bergen Energi med fjernvarmeveksler fra 2009 som dekker begge fløyene. Anlegget er plassert i teknisk rom i kjelleren. I kjelleren står det igjen to eldre oljekjeler, en el-kjele og en innvendig oljetank som er satt ut av drift. Varmtvann sirkulerer i uisolerte stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. Radiatorene er skiftet i Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. Det er nytt lukket nyere ekspansjonsanlegg fra Det er et nytt vannbehandlingsanlegg for varmeanlegget. Tilstand: Tilstanden på fjernvarmeanlegget vurderes som bra med lang restlevetid. Det ble opplyst at rør og radiatorer er fulle av slam, og at det foregår en utbedring og rengjøring av disse. Mye av slammet er sedimentert og er vanskelig å fjerne. Tilstanden på el- og oljekjel er ikke vurdert da dette ikke lenger i bruk. Tiltak: 1-10 år: Varmedistribusjonsanlegget må rengjøres ferdig for å få en fullgod varmeavgivelse. Oljetank, oljekjeler og el-kjele i fyrrom er ikke lengre i bruk og bør demonteres og fjernes. 360 Luftbehandling Hovedfløyen ventileres av to gamle ventilasjonsanlegg fra Et på m 3 /h og 13 m 3 /h pr. m 2 fra 1966 med batteri gjenvinner med lav virkningsgrad på 30 %, og ett på m 3 /h og 7 m 3 /h pr. m 2 fra 1966 med roterende gjenvinner. Østfløyen har flere moderne luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt tre systemer. Ett på m 3 /h og 10 m 3 /h pr. m 2 fra 2009 med roterende gjenvinner, ett på m 3 /h og 12 m 3 /h pr. m 2 fra 2009 med roterende gjenvinner, og ett på m 3 /h og 11 m 3 /h pr. m 2 fra 2009 med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SDanlegg som er tilknyttet en web-basert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDV-instrukser/-tegninger og innjusteringsrapporter for de nyeste ventilasjonsanleggene i østfløyen. Tilstand: TG 2 Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Anleggene i hovedfløyen har lave luftmengder, er i dag 48 år, har utgått på dato og bør byttes til moderne anlegg som tilfredsstiller dagens krav. Luftbehandlingsanlegget i østfløyen har gode luftmengder og lang restlevetid, men de er ikke komplett ferdigstilt med FDV og innjusteringsprotokoller. Tiltak: 1-10 år: Skifte ventilasjonsanleggene for hovedfløyen til et moderne anlegg etter dagens krav. Ferdigstille ventilasjonen i østfløyen med FDV og innjusteringsprotokoll. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 30 år Kjøleanlegg Det er en fancoil med utvendig enhet for kjøling av dataklasserom. Tilstand: TG 2 Forventet levetid 20 år +/- 10 år. Kjøleanlegget er gammelt og har miljøfarlig kjølemedie, som blir forbudt å etterfylle fra Tiltak: 1-10 år: Skifte kjøleanlegg.

17 Side 16 av Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i hovedfløyen er i hovedsak det opprinnelige fra 1966, mens det meste i østfløyen ble oppgradert i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra 1966 i hovedfløyen og fra oppgraderingen i 2011 i østfløyen. Tilstand: TG 1 - Anleggene i hovedfløyen er 48 år og bør fornyes. I østfløyen fremstår anlegget i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 30 år+. System for internkontroll elektro er ikke etablert. Tiltak: 1-10 år: tskiftning av føringsveier i hovedfløyen. Etablering av system for internkontroll elektro. 430 Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 1966 for hovedfløyen og 2011 i østfløyen. I hovedfløyen er de fleste underfordelingene fra I østfløyen er underfordelingene fra oppgraderingen i Gamle underfordelinger har skrusikringer og de nye har automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra 1966, er utført som stålplateskap og plassert i hovedbygget. nderfordelingene er utført som innfelte stålplateskap i hovedbygget og bygningsmessige rom i østfløyen. Spenningssystemet er 230 V-IT. Tilstand: TG 2 Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av el-anlegget i hovedfløyen, dvs. hovedtavlen, det meste av kabler, brytere og underfordelere er i dårlig stand, 48 år gammelt og utgått på dato. I østfløyen fremstår elanlegget i tilfredsstillende stand med en restlevetid på 30 år+. Tiltak: 1-10 år: El-anlegget i hovedfløyen med brytere, stikk og ledninger må skiftes innen 5 år. Skifte underfordelere, stigeledninger og hovedtavle i hovedfløyen. 440 Belysningsanlegg Belysningsanlegget i hovedfløyen består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være fra 1990-tallet. I østfløyen er det nyere lysanlegg med lysstyring som ble oppgradert i Tilstand: TG 1 - Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Belysningsanlegget i østfløyen er nytt og moderne og i god stand. Brukerne opplever belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i hovedfløyen kort restlevetid. Tiltak: 1-10 år: Belysningen i hovedfløyen bør skiftes ut i løpet av kommende 5 års periode. Lang sikt: tskiftning av alt belysningsanlegg innen 25 år.

18 Side 17 av Nødlysutstyr Det er et gammelt rømnings- og ledelysanlegg i hovedfløyen. Armaturer er løpende skiftet ut ved behov. Det er nyere nødlysanlegg i østfløyen. Tilstand: TG 1-2 Tilstanden på nødlysanlegget vurderes som dårlig for hovedfløyen, med en forventet restlevetid på ca. 5 år. Nødlysanlegget i østfløyen er nytt og vurderes å være i god stand. Tiltak: 1-10 år: Det må påregnes en utskiftning av nødlysanlegget i hovedfløyen om ca. 5 år. Lang sikt: tskiftning av nødlysanlegget i østfløyen innen 20 år. 450 Elvarme Bygningen har vannbårent varmeanlegg, se 320-Varmeinstallasjon. 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering I østfløyen er de tele-tekniske installasjonene i hovedsak fra en større oppgradering i 2011, mens de er fra 1966 i hovedfløyen. Fremføring av de tele-tekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og kontakter er av ulik alder, men det meste er fra oppgraderingen i 2011 i østfløyen og fra 1966 i hovedfløyen. Tilstand: TG 1 - I hovedfløyen er installasjonene 48 år og bør fornyes. Alle de tele-tekniske installasjonene i østfløyen fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er ikke etablert. Tiltak: 1-10 år: tskiftning av føringsveier i hovedfløyen. 542 Brannalarm I hovedfløyen er et heldekkende Cerberus brannalarmanlegg som antas å være fra tallet. I østfløyen er brannalarmanlegget nytt fra 2011 med egen undersentral. Tilstand: TG 1-2 Brannalarmanlegget har en forventet levetid på 15 +/- 5 år, og anlegget i hovedfløyen har dermed kort restlevetid. Tiltak: 1-10 år: Nytt brannalarmanlegg i hovedfløyen i løpet av 1-3 år. Det anbefales å gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av hele bygningen. Lang sikt: Nytt brannalarmanlegg i østfløyen innen 15 år. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Hovedfløyen har et eget innbruddsalarmanlegg fra 1990-tallet. I østfløyen er det nytt innbruddalarmanlegg fra Tilstand: TG 1 Innbruddsalarmanlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år, og anlegget i hovedfløyen har dermed en kort restlevetid. Tiltak: 1-10 år: Nytt innbruddsalarmanlegg i hovedfløyen i løpet av 1-3 år. Lang sikt: Nytt innbruddsalarmanlegg i østfløyen innen 15 år.

19 Side 18 av Heis/andre installasjoner (NS3451 6) I hovedfløyen er det en heis fra 1966 av type Deves fra ing. Stein Knutsen AS. Heisen går fra 1. til 2. etasje med kapasitet for 6 personer eller 500 kg. I østfløyen er det en nyere heis fra 1997 fra HK-Service som går over to plan. Det er en gammel trappeheis i baktrappen i hovedbygget som ikke er i drift. Tilstand: TG 1 Heisene fremstår i tilfredsstillende stand. Det er ikke opplyst om problemer med heisene. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen i hovedfløyen kan fortsatt ha en restlevetid på 5 år forutsatt fortsatt regelmessig service. Heisen i hovedfløyen går ikke til 3. etasje og etasjen er derfor vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede. Tiltak: 1-10 år: Legger inn kostnad for ny heis i hovedfløyen om 5 år tendørs (NS3451 7) tendørs er medtatt under hovedbygget i tiltaksplanen. Skolen har en asfaltert plass på sørsiden av bygningen. Barnehagen har eget inngjerdet uteareal med lekeapparater på eiendommen. Det er et netting- og tregjerde fra 2010 rundt barnehagens uteareal. Skolegården, innkjøringsvei og gangveier er asfalterte. Det er adkomstvei fra offentlig vei (St. Olavs vei) med bom før skoleplassen. På østsiden er det busker langs fasadene og en større plen, mens det på vest og sørsiden er naturlig vegetasjon og trær. Fra nordvest er det opparbeidet plen og trær som videre omkranser skolegården mot sør. Det er mulighet for parkering på nordsiden av hovedfløyen med ca. 15 p-plasser og noen p-plasser ved barnehagen. Skolen benytter seg også av p-plasser ved Haukelandshallen. Tilstand: TG 1 Tilstanden på veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. Generelt fremstår grøntanleggene som noe ustelte. Brukerne opplever at det er for få parkeringsplasser. Det er lite parkering- og stoppmuligheter for foreldre. Et nettinggjerde bør basert på normale levetider ha en levetid på ca. 20 år. Tiltak: 1-10 år: Det legges ny asfalt på skolens område. Tregjerdet rundt barnehagens uteareal og trerekkverk til trapper/rampe ved inngangspartiet til barnehagen males. Lang sikt: tskiftning av nettinggjerder rundt barnehagens uteareal Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt OPAK har ikke fått fremlagt noe FDV-dokumentasjon hverken for bygg, VVS eller elektro. OPAK anbefaler at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/oppgraderinger for alle fag niversell utforming Bygningen har trinnfri adkomst til alle hoved- og baktrapper, men ikke trinnfri adkomst videre til 1. eller 2. etasje.

20 Side 19 av 30 Fra hovedinngangen i hovedfløyen er det kun adkomst med trapp til 1. og 2. etasje. Det er en eldre stolheis i baktrappen, men den er ute av drift. Fra inngang øst er det rampe til 2. etasje og derfra tilgang til heis til 1. til 2. etasje. Heisen går ikke til 3. etasje. Det er HCtoalett i 1. etasje. I østfløyen er det rampe til barnehagens inngang, ellers kun adkomst via trapper. Det er en heis i barnehagen mellom begge etasjene. HC-toalettet i østfløyen var på befaringstidspunktet avstengt pga. problemer med avløpsrørene. Tilstand: TG 2 Basert på nedenstående registreringer er det OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Stigninger/nivåforskjeller Eiendommen har kun trinnfri adkomst fra inngang øst i hovedfløyen og fra inngangen til barnehagen. Stolheisen i baktrappen i hovedfløyen er ikke i drift. Det er heis i begge fløyene, men heisen i hovedfløyen går ikke til 3. etasje. Bevegelseshemmede bør ha enkelt tilgang til alle skolens arealer, men i hovedfløyen er 3. etasje vanskelig tilgjengelig for bevegelseshemmede. Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangene har overbygg og skyggevirkningen bidrar til at dørene blir noe enklere å lokalisere for f.eks. synshemmede. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater teområdene er hovedsakelig med asfalt og gress. Trapperommene har terrazzobelegg, mens korridorer, klasserom m.m. har ulike typer banebelegg. Enkelte rom har tregulv. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret, og tilfredsstiller i stor grad dagens krav for rullestolbrukere. Trappene vurderes å være brede nok for installering av rullestolheis. Dørbredder er i all hovedsak 900 mm og tilfredsstiller dermed ikke dagens krav til universell utforming. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men en del lysbrytere sitter høyt i forhold til dagens krav. Lysforhold Belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper vurderes som tilfredsstillende. tebelysningen er ikke vurdert, da befaringen fant sted på dagtid. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Tiltak: Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens lokaler. Tiltak for oppgraving og utbedring av avløpsrør til HC-toalett i østfløyen er medtatt i 311-Sanitærinstallasjon. Plan- og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Skolen kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføre tiltak som vil bedre brukervennligheten i eksisterende bygg for orienterings- og bevegelseshemmede. Arbeidene må prosjekteres.