Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Smørås skole Nedre Smøråsvegen 8

Transkript

1 Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg Nedre Smøråsvegen

2 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 1 av 35 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT SMØRÅS SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 35

3 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 2 av 35 TILSTANDSRAPPORT SMØRÅS SKOLE er en barneskole med 219 elever og 39 ansatte. Skolen er oppført med tre fløyer en klasseromsfløy og en aktivitetsfløy, begge fra 1968 med et mindre påbygg fra 1996 på klasseromsfløyen, og et eget SFO-bygg oppført i Skolen har egen gymsal med tilhørende dusj-/garderobeanlegg. Totalt BTA for skolen er m 2. I følge Byantikvarens skolerapport vurderes å ha høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som et godt bevart eksempel av modernistisk skolearkitektur fra 1960-årene. Skolen har høy verneverdi. Fasadene ble rehabilitert i 2009/2010 da trepanelet ble malt og skadet panel skiftet ut på de to eldste fløyene. Alle vinduer ble skiftet bortsett fra i tilbygget. Det er kun gjort mindre lokale utskiftinger/oppgraderinger hva angår tekniske anlegg. SFO-bygget, som er oppført som et tradisjonelt bindingsverkshus, har ikke gjennomgått større oppgraderinger/vedlikehold siden byggeåret. Hovedinntrykket av tilstanden på skolen varierer noe. Utvendig klimaskjerm for både klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen fremstår i god stand, likeså på SFO-fløyen. Innvendige flater varierer derimot mye hva angår både standard og vedlikeholdt stand. Det er mye gamle gulvbelegg og himlinger i både klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen. Veggene holder standard fra byggeåret, men er generelt tilfredsstillende vedlikeholdt, dog med noen unntak. Påbygget på klasseromsfløyen holder en generelt grei standard og har kun et mindre vedlikeholdsbehov. I SFOfløyen er standarden som fra byggeåret og det er gjort svært lite vedlikehold siden. Tilstanden vurderes generelt som tilfredsstillende, men med begynnende slitasje på mange flater. Iht. utført kartlegging av helseplager hos de ansatte fra 2012, som ble besvart av 76 % av de ansatt, er unormal trøtthet og tørrhet/irritasjon i huden de hyppigst forekommende helseplagene. Det understrekes at mindretallet, rundt 30%, av de som besvarte undersøkelsen opplevde eller har helseplager. Vekslende-/ujevn temperatur, innestengt/dårlig luft og støy/kulde er det det klages mest over ved skolen. Inneklimaet anses ikke å være tilfredsstillende. Bortsett fra utskifting av vinduer er det ikke gjennomført noen bygningsmessige enøk-tiltak. Basert på byggeårets standarder anses skolen å ha et visst energiinnsparingspotensiale. Dette gjelder bl.a. tilleggsisolering og oppgradering av ventilasjonen. Førstnevnte er imidlertid ikke et økonomisk lønnsomt tiltak. Hva angår universell utforming (UU) er det ikke gjort særskilte tiltak ved de gamle fløyene utover å etablere ramper ved alle inngangspartiene. Innvendig er det trange korridorer og smale dører. Det er ingen heis ved skolen, men det er et HC-toalett i påbygget. Heller ikke SFObygget er spesielt utformet med tanke på UU, men her kan en relativt enkelt få til forbedringer. Bygget har ikke HC-toalett. Skolen vurderes å ha store mangler i forhold til kravene til UU. Skolen anses å være lite funksjonell i forhold til moderne skoler i dag og arealeffektiviteten er også dårlig etter OPAKs vurdering, noe som også begrenser skolens kapasitet. Av større, anbefalte tiltak i kommende 10 års periode nevnes her omtekking av deler av taket, maling av fasader, oppgradering av innvendige arealer og modernisering av ventilasjonen slik at inneklimaet tilfredsstiller dagens forskrifter. Videre må sanitæranleggene oppgraderes, likeså el-anleggene. Det bør også vurderes å tilleggsisolere fasadene ved klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 41,5 millioner inkl. mva. Ca. 87,5 % utgjør vedlikeholdskostnader, mens de resterende 12,5 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for klasseroms- og aktivitetsfløyen, forutsatt normalt vedlikehold, vurderes å være til år 2059, med estimerte vedlikeholdskostnader de neste 10 årene på kr ,-/m 2. SFO-bygget har en restlevetid estimert frem til år 2073 og vedlikeholdskostnadene for de neste 10 årene utgjør kr 7 539,-/m 2. Etter OPAKs vurdering faller inn under kategorien bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/-etterslep, herunder behov for utvikling og moderniseringer. Forutsatt normalt vedlikehold har begge byggene lang forventet restlevetid. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartleggingen med anbefalinger om tiltak, herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Tonje Myksvoll Per Moland Wenche Hansen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 40/905 Adresse: Nedre Smøråsvegen 8 Postnr/Sted: 5238 Rådal Byggeår: 1968/1993 BTA: m² Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 1 (delvis) Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: 5000 m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: 6000 m 2 Bygningens tidligere bruk: Ant. P-plasser: Større påkostninger: Fasader/vinduer Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke fremlagt Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers. 219, jf. skoleporten.no 39, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Ingen

5 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: Sluttrapport: Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr. hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Sluttrapport OPAK AS, v/john Morten Kvam/Ola Thingelstad Sluttrapporten er kontrollert OPAK AS, v/henrik Syvertsen Sluttrapporten er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB John Morten Kvam, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing mai 2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke vedlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS mai 2014 Enøkvurdering tekniske anlegg Energima AS Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Landauer Nordic Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Per Moland og verneleder Wenche Hansen, samt representanter fra Bergen kommune (EBE).

6 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 5 av 35 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte og annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand herunder forelagt for uttale om eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode Sluttrapporten angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 6 av 35 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype. Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler består av 2 bygninger. Klasseromsfløyen/aktivitetsfløyen ble oppført i 1968 med et lite påbygg fra SFO-bygget ble oppført i Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering byggvis. Vurdert restlevetid for klasseromsfløyen/aktivitetsfløyen er 35 år +/10 år. Vurdert restlevetid for SFO-bygget er 40 år +/- 10 år. Institusjonsnavn -TOTALT Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak (dårlig inneklima) anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende for flere av skolene vi har kontrollert. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune

9 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 8 av 35 Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen, ble oppført i 1968 med et lite påbygg mot nord i Skolen ligger i bydel Fana. Klasseromsfløy/aktivitetsfløy har et totalt BTA på m 2 over to etasjer. Bygget inneholder klasserom, grupperom, bibliotek, gymsal, sløydsal og heimkunnskap samt skolens administrasjon. Skolen er oppført i betong og bindingsverk og med tak i treverk med limtre dragere. Endeveggene er utført i betong med frilagt naturstein i overflaten. Bygget gjennomgikk i årene 2009 til 2010 en full oppgradering av ytterveggene med noe utskifting av trepanel og utskifting av alle vinduer/dører. Påbygget har standard fra byggeåret, som er tilnærmet lik den i det opprinnelige bygget. Innvendig er det ikke gjort noen planmessig oppgradering. Generelt fremstår begge fløyene med noe gammel og slitt standard. Innvendige flater er kun oppgradert ved behov. Bygget har hovedsakelig eldre røranlegg fra De eldste delene av røranlegget holder fortsatt i en 5 års periode. Mye av sanitærutstyret er også fra byggeåret. Det er varmt tappevann via to beredere fra 1996 og to fra Det er for det meste kun avtrekksventilasjonsanlegg fra 1968 uten gjenvinning og med lave luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene er for det meste fra byggeåret 1968, og fremstår i all hovedsak i noe dårlig stand. Gammel hovedtavle, underfordelere, brytere, stikkontakter og ledninger er gamle og bør skiftes. Gamle stråleovner og gjennomstrømsovner bør skiftes til oljefylte ovner. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens vaktmester (internkontroll elektro). Det er eldre brannalarmanlegg (ca. 20 år gammelt) og lede-/nødlysanlegg som begge vurderes å være modne for utskifting. Det er meldt om noe helseplager blant de ansatte. Dette gjelder i hovedsak unormal trøtthet og tørrhet/irritasjon i huden. Omfanget synes noe høyt. Et knapt flertall har plagene både på jobb og hjemme. Inneklimaet oppfattes som dårlig av mange av de ansatte, noe som trolig kan tilskrives ventilasjonen i bygget. Av enøk-tiltak kan nevnes tilleggsisolering av fasadene og tak, utskifting av ventilasjonen i hele bygget og utskifting av energikrevende varmekilder. Tilleggsisolering er imidlertid ikke økonomisk lønnsomt (innenfor 20 år), men bør likevel vurderes når tak og fasader eventuelt skal legges om. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Uavhengig brannteknisk kontroll

10 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 9 av 35 Videre anbefaling (1-10år): Maling/impregnering av fasader Oppgradering av innvendige vegger/dører Skifte gulvbelegg og himlinger Utskifting av taktekking på flat del Utskifting av kjøkkeninnredninger Utskifting av rør- og sanitæranlegg Installere nytt ventilasjonsanlegg Utskifting av el-anlegget Utskifting av belysningsanlegget Utskifting av brannalarmanlegget Installere nytt innbruddsalarmanlegg Nytt SD-anlegg Diverse utomhusarbeider Diverse tilpassinger til universell utforming Utbedre lærernes dusj-, garderobe- og toalettforhold - aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Vurdert restlevetid : 2059 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 6,4 1,32 521

11 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 10 av 35 SFO/førskole, ble oppført i 1993 Bygget består av et bindingsverkshus på i alt 242 m 2 BTA over to etasjer. Bygget inneholder oppholdsrom/aktivitetsrom, kontorer etc. for elever og personalet. Bygget er oppført med tre i de bærende konstruksjoner og er kledt med liggende trepanel. Huset har tradisjonelt saltak. Bygget er en del av og benyttes av SFO. Bortsett fra helt nødvendige utskiftinger/ vedlikehold er det ikke gjort noen arbeider ved bygget siden det var nytt i Bygget har røranlegg og sanitæranlegg fra 1993 og fremstår i god stand. Det er varmt tappevann fra en bereder fra Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 1993 med gjenvinning og riktige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet et webbasert system. El-anleggene er fra 1993 og er i tilfredsstillende stand. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens eget driftspersonell (internkontroll elektro). Brannalarmanlegget og lede- /nødlysanlegget vurderes ikke som tilfredsstillende og bør skiftes. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år SFO/førskole Det er etter OPAKs vurdering og gjennomgang av risiko, estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen Videre anbefaling (1-10år): Skrape og male utvendig panel og vinduer Slipe og lakkere innvendige panelte vegger Utskifting av gulvbelegg Male himlinger Skifte ut kjøkkeninnredningen Vedlikehold av innvendige trapper Utbedre støy fra ventilasjonsanlegget Utskifting av belysningsanlegget Installere nødlysanlegg Koble bygget til skolens brannalarmanlegg (nytt anlegg) Skifte innbruddsalarmanlegget

12 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 11 av 35 - SFO/førskole Vurdert restlevetid : 2073 Areal totalt: 242 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Andel Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U 0 0 VVS V U 0 0 Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V 0 0 U 0 0 Dokumentasjon - V 0 0 rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U 0 SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 7,1 1,06 133

13 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 12 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Begge bygg Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som er vanskelig tilgjengelige å rengjøre i følge renholdspersonalet. Dette gjelder også noe av det nye gulvbelegget. Det er også en del flater (panel) hvor støv lett setter seg fast. Disse kan enkelte steder være vanskelig tilgjengelig for tilfredsstillende renhold. Dette gjelder også rom med mange hyller på veggene og hvor det oppbevares mye papir, som for eksempel i lærernes arbeidsværelser. Her samler det seg erfaringsmessig mye støv. Rengjørerne opplyser at de har tilstrekkelig med spesialutstyr for rengjøring av de fleste av disse flatene. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Opprinnelige linoleum-/vinylbelegg er slitte og enkelte steder lite hensiktsmessig å bone. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. Det er registrert en del klager på dårlig innemiljø. Dette forverres av de ovennevnte forhold, men må i hovedsak tilskrives dårlig ventilasjon. Dagens rutiner fungerer således godt, forholdene tatt i betraktning. Ellers er det bemerket mangelfulle forhold vedr. internkontroll elektro og generelt mangelfulle FDVrutiner. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak utover det som er påpekt over Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur, antatt fundamentert til fjell. Bygget har betong i alle bærende konstruksjoner i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Fasadene er panelkledte bindingsverksvegger, med isolasjon iht. byggeårets krav. På gavlveggene er det betongelementer med frilagt naturstein i overflaten. Nye vinduer og ytterdører Bygget har et påbygg mot nord fra 1996, mye i samme stil som det opprinnelige bygget. Bygget har generelt kun eldre avtrekksanlegg, men det er montert noen enkle klasseromsanlegg i noen rom. Nybygget har balansert ventilasjon. Sanitæranleggene er i hovedsak fra byggeåret, men enkelte lokale oppgraderinger er utført. El-anleggene er av noe blandet utførelse, men er generelt av eldre dato, mye fra byggeåret. TG 1-2 Generelt fremstår bygget utvendig i tilfredsstillende vedlikeholdt stand, men innvendige flater varierer mye, fra svært slitt/utdatert til god stand. Bygget har behov for vedlikehold/oppgraderinger innvendig, både bygningsmessig og teknisk, i et 10 års perspektiv. SFO/førskole Bygget er et tradisjonelt bindingsverkshus med saltak satt på en ringmur av betong. Huset er utvendig kledt med liggende panel og taket er tekket med betongtakstein. Innvendige flater er striekledte platevegger og trepanel. Vinyl på gulvene og malte platehimlinger og noe panel.

14 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 13 av 35 TG 1 - Det begynner å vises tegn på slitasje både på vegger og gulv, men generelt har bygget lang restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold. Det er behov for periodisk vedlikehold og noen mindre utskiftinger. 210 Grunn og fundamenter Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur, som er antatt fundamentert på fjell. Underetasjen ligger under bakkeplan mot vest og nord. Mot øst og sør er det utgang direkte til bakkeplan fra de ulike fløyene. Dreneringen er fra byggeåret. TG 1- Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ingen tegn til sviktende drenering, bortsett fra et mindre fuktutslag i korridor mellom de to fløyene. Levetiden for fundamenter/drenering er 60 år +/- 10 år. Ingen tiltak nødvendig, men det må holdes et øye med eventuelle tegn på fuktinntrengning pga. sviktende drenering fremover. Restlevetiden er 10 år +. SFO/førskole Bygget står på en ringmur av betongfundamenter på et tidligere myrområde. TG 1 Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ingen tegn til sviktende drenering. Levetiden for fundamenter/drenering er 60 år +. Ingen tiltak påkrevd. 220 Bæresystemer Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Taket er en trekonstruksjon med limtredragere. TG 1 - Tilstanden på de bærende systemene vurderes å være god. Det er ikke registrert skader eller tegn til svikt i noen av de synlige elementene. Bæresystemene har lang forventet restlevetid (30 år +). Ingen tiltak nødvendig. SFO/førskole Bygget er et konvensjonelt bindingsverksbygg med takstoler i tre. TG 1 Det er ikke registrert skader eller andre tegn til svikt i byggets bærende systemer. Ingen tiltak nødvendig.

15 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 14 av Yttervegger Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Ytterveggene i de to fløyene består av isolerte bindingsverksvegger og gavlvegger med ubehandlede betongelementer med frilagt naturstein i overflaten. Vinduene er trevinduer med utvendige aluminiumsprofiler. Ytterdørene er elokserte aluminiumsdører fra Fasadene ble sist pusset opp i 2010 da panelet ble malt (skiftet ved behov) og vinduene skiftet. Betongelementene er fra byggeåret. TG 1 Ytterveggene inkl. vinduer fremstår i tilfredsstillende stand, også betongelementene. Betongelementene er imidlertid i dag over 40 år gamle. Ettersom all betong er utsatt for karbonatiseringsprosesser antar vi at karbonatiseringsfronten vil ha nådd inn til armeringen pr. i dag. Det er således fare for at en kan få avskallinger i betongen i årene fremover om ikke tiltak iverksettes. Periodisk vedlikehold av fasader inkl. beskyttelse av betongelementene. SFO/førskole Ytterveggene i bygget er tradisjonelle bindingsverksvegger kledt med liggende trepanel fra byggeåret. Det er malte trevinduer og -dører fra byggeåret. TG 1 Tilstanden på byggets yttervegger vurderes som tilfredsstillende, dog noe malingsslitte på vinduer/dører og andre utsatte steder. Panelet har lang forventet restlevetid på 30 år +/- 10 år. Skraping og maling av vinduer, dører og fasader i løpet av 3-5 år. 240 Innervegger Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen De innvendige veggene i bygget fremstår i svært ulik vedlikeholdt stand og standard. Generelt er det mye gamle vegger, bl.a. plater med malt strie, noe lakkert panel, noe fliser og malte/umalte betongvegger. Mange av veggene har som nevnt en gammel standard og flere samler mye støv pga. ru overflate eller spalter. Elevtoalettene i 1. etasje (aktivitetsfløyen) fremstår i svært dårlig stand, mens toalettene i påbygget holder god standard. Innvendige dører er, som veggene, også av ulik alder og utførelse. Flere av dørene mellom korridor og klasserom er byttet den senere tid til klassifiserte brann-/lyddører. De øvrige dørene er generelt fra byggeåret. TG 1-2 Som nevnt er veggene av noe blandet standard og utførelse. Hovedinntrykket er at det er mange gamle og noe slitte veggflater og flere gamle uklassifiserte dører. Rommene har blitt pusset opp ved behov, det er ikke gjort noe planmessig vedlikehold. OPAK anbefaler at de innvendige veggene oppgraderes i hele skolen til en mer enhetlig utførelse og at vegger som skaper et rengjøringsproblem utbedres med nye overflater. SFO/førskole Innvendige vegger består av lakkert trepanel i alle rom. Veggene er typisk for byggeåret og fremstår som noe utidsmessige i dag. Innerdørene er behandlede trefyllingsdører.

16 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 15 av 35 TG 1 Innerveggene i bygget fremstår i tilfredsstillende stand dog med noe vedlikeholdsbehov i årene fremover. Veggene bærer tydelig preg av slitasje. For enklere renhold bør en også vurdere å montere noen platevegger. Dette vil også gjøre lokalene lysere. Det må påregnes en del periodisk vedlikehold i årene fremover samt noe utskiftinger av veggflatene til mer tidsriktige overflater. 250 Dekker Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Dekkene består av plasstøpte betongdekker/betongelementer. TG 1 Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i bygget. Ingen tiltak medtatt. SFO/førskole Det er betongdekke i 1. etasje, mens det i 2. etasje er tredekke med bjelkelag. TG 1 Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i bygget. Ingen tiltak nødvendig. 255 Gulvoverflater Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Hovedsakelig er det mye gamle vinylbelegg, men også noe nyere belegg i flere rom og korridorer og i påbygget. Det er gamle fliser, trolig fra byggeåret, i dusjanleggene og gamle epoxygulv i garderobene. Gymsalen har lakkert tregulv fra byggeåret. TG 1-2 Gulvene fremstår i svært ulik vedlikeholdt stand. Det er mye gamle slitte gulv. Renholdspersonalet melder at en del av de nye beleggene er vanskelige å rengjøre. Det bør foretas en planmessig utskifting av alt gammelt belegg. En bør også se nærmere på hva som eventuelt kan gjøres med de nye beleggene som det rapporteres at er vanskelige å rengjøre. SFO/førskole Det er vinylbelegg i hele bygget fra byggeåret. TG 1-2 Beleggene fremstår generelt noe dårlig vedlikeholdt og med tegn på slit og elde. Det bør planlegges en total utskifting av alle gulvbeleggene i bygget i løpet av en 5-års periode.

17 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 16 av Himlinger Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Himlingene i bygget varierer i utførelse og vedlikeholdt stand som det meste i bygget. Det er opprinnelig malte platehimlinger med synlige limtredragere i klasserommene i 2. etasje. Her er det i senere tid montert akustikkhimlinger i flere rom. Det er også mye gamle, perforerte platehimlinger. I påbygget er det benyttet en type akustikkplater i korridorer og enkelte klasserom, men også noe spaltepanel. TG 1-2 Himlingene i det opprinnelige bygget fremstår med varierende og vedlikeholdt stand. Det er generelt mye gamle, slitte himlinger, men også en del nye, som for eksempel i sløydsalen og i heimkunnskapssalen. I gymsalen er det gammel spaltepanel. Det anbefales å foreta en utskifting/oppgradering av gamle himlinger. Generelt bør det monteres akustikkplater i klasserommene. Spaltepanel er erfaringsmessig støvsamlere og bør unngås i skoler. SFO/førskole Himlingen i SFO-bygget består av malte platehimlinger og noe panel. Himlingene er fra byggeåret. TG 1 Himlingene i bygget fremstår i tilfredsstillende stand, men vi antar at det ikke er foretatt noe periodisk vedlikehold av disse siden byggeåret. Periodisk vedlikehold av himlingene. 260 Yttertak Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Takene på bygget består av en flat del og en del med pulttak. Den flate delen synes å være isolert utvendig. Pulttakene ble tekket om i 2009/2010, mens den flate delen ble tekket om siste gang i Takene har papptekking med lakkerte stålbeslag fra tekkeårene. TG 1 Tekene fremstår i generelt god stand. Ingen kjente lekkasjer. Tekkingen har en forventet restlevetid på hhv. 5 år og 25 år. Omtekking av takene ved utgått levetid. SFO/førskole Taket har saltaksform og er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Beslag i lakkert stål også fra byggeåret. TG 1 Taket fremstår i tilfredsstillende stand med en forventet restlevetid på ca. 30 år. Det er viktig med regelmessig kontroll/rengjøring. Utskifting av tekkingen ved utgått levetid.

18 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 17 av Trapper og balkonger Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget har tre innvendige trapper i betong. Det er to rettløpstrapper i klasseromsfløyen og en 180 o rettløpstrapp i aktivitetsfløyen. Alle trappene er i betong. Rettløpstrappen i administrasjonsdelen og trappen i aktivitetsfløyen har terrassobelegg, mens den mot påbygget har vinylbelegg i inntrinn og opptrinn. TG 1 Trappene fremstår i generelt tilfredsstillende stand. To av trappene mangler håndløper på veggen. Trappene med terrassobelegg har lang forventet restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold, mens den med vinylbelegg har en forventet restlevetid på belegget på ca. 10 år. Skifte belegg på den ene trappen (ved påbygget) ved utgått levetid. De to andre har kun behov for regelmessig rens/polering. SFO/førskole Bygget har to trapper, begge i lakkert treutførelse. Den ene som leder opp til kontor/teknisk rom i 2. etasje har vinyl i inntrinn og opptrinn, med rekkverk i tre og håndløper på vegg. Den andre har åpne opptrinn og har lakkerte inntrinn og rekkverk i tre. TG 1 Tilstanden på begge trappene vurderes som god, men belegget i den ene har relativt kort restlevetid (10 år). Forutsatt regelmessig vedlikehold har begge trappene lang restlevetid (tilsvarende byggets). Regelmessig periodisk vedlikehold av trapper inkl. rekkverk. Utskifting av belegg i den ene i løpet av 10 år VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er ordinære sanitæranlegg med mye gammelt utstyr, det meste fra byggeåret Røranlegget er i all hovedsak fra Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere på 550 liter med 12 kw el-kolbe fra 1996 henholdsvis i klasseromsfløyen og to fra 1989 på 400 liter med 19 kw el-kolbe i aktivitetsfløyen. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, med noen nyere Ma-rør i påbygget. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeårene. TG 2 - Det antas å være ca. 50% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 50% av sanitæranleggene og ledningsnettet har nådd sin forventede levetid. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene har en restlevetid på ca. 5 år. Dusjanleggene for elevene ble oppgradert på 2000-tallet, men både vann- og avløpsledningene ligger skjult i vegger og gulv og tilstanden er derfor vanskelig å bestemme. Basert på normale levetidsbetraktinger antar vi at hoveddelen av vann- og avløpsledningene har utgått på dato. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr.

19 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 18 av 35 SFO/førskole Det er ordinære sanitæranlegg med tidsmessig utstyr, det meste fra byggeåret Også røranlegget er fra Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere på 160 liter fra Avløpsrørene er for det meste standard Ma-rør og noen plastrør fra byggeåret. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret. TG1 - Det antas å være opprinnelig røranlegg og sanitærutstyr med et-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Normal levetid for et ledningsnett og sanitæranlegg er 40+/- 10 år. Dvs. at sanitæranlegget har en restlevetid på ca. 30 år. Planlegging og utskifting av alle røranlegg og sanitærutstyr ved utgått levetid. 320 Varmeinstallasjon Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget har elektrisk oppvarming. SFO/førskole Bygget har elektrisk oppvarming. 360 Luftbehandling Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Bygget har, som hovedventilasjon, bare avtrekksanlegg, med unntak av påbygget. Det er flere små klasseromsanlegg med balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt sju slike systemer, samt ett større for påbygget på m 3 /h og 12 m 3 /h pr. m 2. Anlegget er fra 1996 og med kryssgjenvinner. Det er også et mindre anlegg i gymfløyen og et for garerobedelen. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SDanlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er overlevert FDV-instrukser/tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene. TG 2 Generelt vurderes luftbehandlingsanleggene i bygget som lite helhetlig og lite tilfredsstillende. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det må, for å tilfredsstille dagens krav til innemiljø, etableres balansert ventilasjon med gode luftmengder fra større anlegg med gjenvinning for hele skolen. Komplett nytt ventilasjonsanlegg som tilfredsstiller dagens krav til innemiljø innen 5 år. SFO/førskole Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning, plassert i teknisk rom i 2. etasje. Anlegget er på m 3 /h og 9 m 3 /h pr. m 2 og er fra 1993 med kryssgjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er overlevert FDV-instrukser/tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene.

20 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 19 av 35 TG 1 Anlegget vurderes å våre i tilfredsstillende stand og leverer gode luftmengder. Forventet levetid på luftbehandlingsanlegg er 30 år +/- 10 år. Ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. Det er imidlertid registrert støy fra ventilasjonen som er vurdert å ligge over forskriftskravet. Kort sikt: Utbedre støy fra ventilasjonsanlegget. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene i løpet av 10 år Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra bygget var nytt i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i både klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen er hovedsakelig basert på kabelbroer, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i akseptabel stand, men med en forventet restlevetid på ca. 20 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir gjennomført av vaktmester. Utskifting av føringsveier ved utskifting av el-anleggene for øvrig. SFO/førskole De elektrotekniske anleggene er fra bygget var nytt i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i hovedbygget er hovedsakelig brystningskanaler i kontorer og rom og skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er i hovedsak fra TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en forventet levetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og blir gjennomført av vaktmester. Utskifting av føringsveier ved utgått levetid. 430 Lavspent forsyning Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppføringen i De fleste har skrusikringer. Hovedtavlen, som også er fra byggeåret 1968, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte i bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 2 - Det er mye opprinnelige gamle brytere, stikk og kabler som er skiftet. Forventet levetid for brytere, stikk, kabler, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av anlegget, inklusiv stigeledninger, hovedtavlen og underfordelerne, er ca. 46 år gamle, og har minimal restlevetid etter OPAKs vurdering.

21 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 20 av 35 Kort sikt: Gamle brytere, stikk og ledninger må skiftes. Kort sikt: Skifte underfordelere, stigeledninger og hovedtavle. SFO/førskole Kablene er i all hovedsak fra Undersentralen er fra Den har automatsikringer. Hovedtavlen, som også er fra 1993, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte i stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1 - Det er samme alder på hele el-anlegget, inkl. brytere, stikk og kabler. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. El-anlegget med kabler, brytere, stikk hovedtavle og underfordeler er ca. 20 år, og har en restlevetid på ca. 20 år. Lang sikt: Skifte kabler, brytere og stikk underfordelere, stigeledninger og hovedtavle pga. utgått levetid. 440 Belysningsanlegg Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på 1990-tallet. TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt akseptabel. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys. Belysningen er i dag 20 år og har, etter OPAKs vurdering, en forventet restlevetid på ca. 10 år. Utskifting av alt belysningsanlegg ved utgått levetid. SFO/førskole Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer og kompaktlysarmaturer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være fra oppføringen i TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys. Belysningen er i dag 20 år og har en forventet restlevetid på ca. 10 år. Utskifting av alt belysningsanlegg ved utgått levetid. 443 Nødlysutstyr Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg i bygget. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig med kort forventet restlevetid (ca. 1-5) år.

22 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 21 av 35 Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 3 år. SFO/førskole Det er enkelt rømnings- og ledelysanlegg med selvlysende piktogram. TG 1 - Tilstanden vurderes som tilfredsstillende med lang restlevetid. Ingen tiltak medtatt. 450 Elvarme Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme, panelovner, gjennomstrømsovner og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene. TG 1 - Det er en blanding av nye og gamle varmeovner av ulik type. De nye er i god stand, mens de gamle, samt strålevarmeovnene, vurderes å være i dårlig stand og må skiftes. Forventet levetid for nevnte type varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte strålevarmeovner og gamle panelovner til nye oljefylte ovner. SFO/førskole Oppvarmingen i bygget er hovedsakelig basert på en blanding av strålevarme, panelovner og gjennomstrømsovner plassert under vinduene. Ovnene er hovedsakelig fra byggeåret. TG 1 - Det er varmeovner av ulik type. De er i dag ca. 20 år gamle, men vurderes å være i god stand. Forventet levetid for varmeovner er 30 år, +/- 10 år. Skifte strålevarmeovner og panelovner til nye oljefylte ovner ved utgått levetid. 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Fremføring av tele- og automatisering er anlagt i brystningskanaler og på kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand med lang restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på eventuelle arbeider ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt SFO/førskole Fremføring av tele- og automatisering i brystningskanaler og åpent forlagt. Anleggene vurderes å være i tilfredsstillende stand med lang restlevetid dog avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på eventuelle arbeider ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt. 410.

23 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 22 av Brannalarm Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er et heldekkende brannalarmanlegg fra 1993 i hele bygget. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand og har en forventet restlevetid på 5 +/- 5 år. Nytt brannalarmanlegg etter endt levetid om ca. 5 år. SFO/førskole Det er manuelle røkvarsler koplet i serie, fra byggeåret Anlegget har ingen forventet restlevetid. TG 1 Detektorene må skiftes pga. alder. OPAK anbefaler videre, på generelt grunnlag, at det installeres et sentralt varslingsanlegg i bygget. Nye røykvarslere. Nytt brannvarslingsanlegg som et moderniseringstiltak, for økt personsikkerhet. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er et innbruddsalarmanlegg fra 1996 i bygget. TG1 Anlegget vurderes å være i akseptabel stand. Anlegget har en forventet restlevetid på 5 år +/- 5 år. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 5 år. SFO/førskole Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra byggeåret 1993 i bygget. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand. Anlegget har en forventet restlevetid på 5 år +/- 5 år. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid på 5 år Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen Det er ingen heis i bygget. SFO/førskole Det er ingen heis i bygget.

24 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 23 av Utendørs (NS3451 7) Begge bygg Skolen har en stor asfaltert plass mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen (nordvest). Her er det stativ for basketballspill og sittegrupper. Mot sør er det en stor grusbane til bruk for fotballspill m.m. Langs østsiden på klasseromsfløyen og i nordenden av eiendommen er det en gangsti og et mindre grøntareal med lekeapparater og en sandvolleyball bane. Det er adkomstvei fra offentlig vei. Det er en parkeringsplass tilhørende skolen på andre siden av Nedre Smøråsvegen (sørvest). Det opplyses at deler av grusbanen også benyttes til parkering ved behov. Utomhusanleggene fremstår generelt noe ustelte, spesielt grøntområdene mot øst og nord. Det er grus/singel rundet hele SFO-bygget. TG 1 - Tilstanden på veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. Generelt fremstår grøntanleggene som noe ustelte. Det vurderes å være tilstrekkelig med parkeringsplasser. Det legges ny asfalt på skolens område og grøntområdene oppgraderes. 710 Bearbeidet terreng Ikke vurdert. 720 Utendørs konstruksjoner Utendørs er kun medtatt under hovedbygget i tiltaksplanen. Det er et uværsskur mot vest, på den store asfalterte plassen. Skuret er en enkel trekonstruksjon med tett bakvegg og endevegger. Det er en liten bod i nordenden på bygget. Mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen er det en betongtrapp i terrenget med tilhørende støttemurer fra den asfalterte plassen ned til grusbanen. Trappen er belagt med skiferheller og fremstår i god stand. I nordenden av klasseromsfløyen (påbygget) er det en asfaltert rampe med en støttemur i betong med stålrekkverk på toppen. Rampen/muren er fra TG 1 - Tilstanden på uværsskuret vurderes som tilfredsstillende, men det er behov for noe periodisk vedlikehold de nærmeste 5-10 årene. Rampen og muren fremstår i god stand. Det er kun behov for vanlig periodisk vedlikehold. Forventet levetid er lik byggets. Det beregnes vanlig periodisk vedlikehold av uværsskuret og rampen Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt, begge bygg Det foreligger lovpålagt dokumentasjon vedr. brannsikkerheten ved eiendommen samt HMSrutiner for brukerne av byggene. Det foreligger ingen brannteknisk tilstandsanalyse av skolen. OPAK anbefaler at det utarbeides en uavhengig brannteknisk tilstandsvurdering av klasseromsfløyen/aktivitetsfløyen for å få en komplett oversikt over byggets branntekniske svakheter og eventuelle behov for tiltak. OPAK har ikke fått fremlagt noe FDV-dokumentasjon hverken for bygg, VVS eller elektro.

25 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 24 av 35 Universell utforming synes ikke å være vurdert særskilt av skolen. Det er registrert store mangler i forhold til dagens krav om universell utforming. OPAK anbefaler at det gjennomføres et forprosjekt for å se på hvilke muligheter skolen har til å forbedre dette forholdet. OPAK anbefaler at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/oppgraderinger for alle fag. Universell utforming Bygningene har trinnfri adkomst til alle inngangspartiene, men det er ingen heis i byggene, slik at bevegelseshemmede må ut av bygget og bevege seg rundt hele eiendommen dersom de ønsker å forflytte seg mellom etasjene. Plan- og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Det er mulig, med relativt enkle midler, å drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygg for orienterings- og bevegelseshemmede. TG 2 Basert på nedenstående registreringer er OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Stigninger/nivåforskjeller Eiendommen har trinnfri adkomst til alle innganger, men det er svært vanskelig å forflytte seg mellom etasjene. Det er ikke heis i byggene. Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangene på hovedbygget er trukket noe inn og skyggevirkningen bidrar til at dørene blir noe enklere å lokalisere for f. eks. synshemmede. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er hovedsakelig med asfaltbelegg og grus. Trapperommene, korridorer, klasserom m.m. har ulike typer banebelegg, fliser og tregulv. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret og tilfredsstiller i noen grad dagens krav for rullestolbrukere. Trappene vurderes å være noe smale for installering av rullestolheis. Korridorene er generelt smale, spesielt i de gamle fløyene. Forholdene er lite tilfredsstillende. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men de fleste lysbrytere sitter høyt i forhold til dagens krav. Lysforhold Når det gjelder belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper, vurderes denne som tilfredsstillende. Utebelysningen er ikke vurdert, da befaringen fant sted på dagtid. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er det OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres.

26 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 25 av 35 Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens lokaler. Funksjonalitet, planløsninger og utforming begge bygg Bygningene har en relativt enkel planløsning, som mange av skolene fra samme tidsepoke. Hovedfløyene er på to etasjer og klasserommene ligger langs en korridor 1. og 2. etasje. Gymnastikksalen ligger i aktivitetsfløyen med garderober/dusj i 1. etasje. OPAKs generelle inntrykk er at bygget har en noe dårlig funksjonalitet, med et langt, smalt bygg med trange korridorer. Klasseromsfløyen er forbundet med aktivitetsfløyen via en trang korridor i 1. etasje. Denne brukes lite. SFO-bygget er i prinsippet en enebolig (ferdighus) som benyttes som et SFO-bygg. Det er et stort aktivitetsrom og et lekserom i 1. etasje med tilhørende kjøkken, WC og kontor. Det er en hems i bygget. Bygget er lite fleksibelt, men personalet i SFO trives godt der. Brukerne melder om tilfredsstillende arbeidsrom for lærerne, men med eldre standard og behov for oppgraderinger. I arbeidsrommene er det ca. 6,3 m 2 per lærer, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser utført av skolen og BBS. Dette tilfredsstiller normen på min. 4,5 m 2 per lærer. Det savnes bedre/flere møterom og stillerom. Det er lite tilfredsstillende garderobearealer og kun en dusj for personalet i aktivitetsfløyen (gymsalen). Det er tilstrekkelig med toaletter for personalet, dog med enkel standard. Ifm. en innvendig oppgradering av administrasjonsfløyen bør det vurderes å etablere nye garderober. Toalettforholdene vurderes som tilfredsstillende, men de trenger en oppgradering på noe sikt. Elevtoalettene i aktivitetsfløyen er nedslitte og har behov for en totalrehabilitering. Det er ellers tilstrekkelig med lagerplass i bygningen for skolens drift. Fleksibilitet, arealbruk begge bygg Etter OPAKs vurdering er bygningene relativt fleksible med hensyn til innredning og planløsninger. Det er mye lettvegger som enkelt kan rives/flyttes. De ansatte etterlyser imidlertid større fleksibilitet, med varierende romstørrelser. Ingen tiltak er medtatt da dette eventuelt er arbeider som må prosjekteres nøye. Skolen har tilfredsstillende kapasitet for dagens elevtall, men nærmer seg raskt grensen for hva de kan ta i mot. Enøk klasseromsfløy/aktivitetsfløy OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolen, basert på opplysninger/registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Av lønnsomme tiltak som vil kunne gi noen energibesparelse er etterisolering av tak og fasader. Etterisolering av takene bør vurderes ved neste omtekking. Fasadene burde vært tilleggsisolert da kledningen ble rehabilitert nylig. Ved neste fasadeoppussing bør dette vurderes. Installere et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner er også et effektivt tiltak. OPAK har foretatt energimerking av bygget i forbindelse med denne tilstandsvurderingen. Bygget har oppnådd energikarakter F farge rød. Målt energibruk de siste tre årene gir et gjennomsnittsforbruk på ca. 193 kwh/m 2. Dette er ikke unormalt for det aktuelle byggeåret. OPAK har også gjennomført en energivurdering av ett stk. ventilasjonsanlegg i påbygget til klasseromsfløyen. De øvrige arealene har kun enkle avtrekksanlegg som ikke er vurdert pga. anleggenes størrelse. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanlegget i påbygget har noe restlevetid. Vi viser i forøvrig til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer.

27 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 26 av Helse Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte høsten Denne avdekker ingen vesentlige avvik ved skolen. Vi registrerer at av 37 ansatte har 28 besvarte helseundersøkelsen, noe som anses å være en høy svarprosent. Besvarelsen er ujevnt fordelt mellom kjønnene. Unormal trøtthet og tørrhet/irritasjon i huden er de hyppigst forekommende symptomene, men tallene anses ikke for urovekkende. Over halvparten har dessuten de samme symptomene hjemme. I følge rektor har ingen av de ansatte sluttet ved skolen de siste 5 årene pga. helseplager. Ujevn innetemperatur og dårlig luft er de forholdene det klages mest over. For øvrig vil vi bemerke at antall dusjer for de ansatte ikke tilfredsstiller anbefalingene gitt i Byggforsk ( ). Her anbefales det ikke mindre enn 10 % av antall garderobeplasser, som vi antar er lik antall ansatte. De ansatte selv anser også forholdene som lite tilfredsstillende. Det foreligger planer for daglig og temporært renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra. Det foreligger også rutiner for inneklimaplan. Her fremkommer rydderutiner, lufterutiner og samhandlingsrutiner mellom drifts- og renholdspersonellet. Dette fungerer bra i følge skolens egne ansatte, men trolig bør hyppigheten for lufting økes inntil nye ventilasjonsanlegg kan være på plass. Det foreligger ingen enhetlig driftsplan. Problemene løses ettersom de oppstår. Her er det rom for forbedringer. I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i utvalgte rom. Det er registrert overskridelser av anbefalte maksverdier i alle tre rommene. I to av rommene (klasserom) er overskridelsene betydelige store deler av dagen. Også temperaturene i de aktuelle rommene er over de anbefalte grenseverdiene. Tiltak må iverksettes. Innstallering av balanserte ventilasjonsanlegg vil trolig løse problemene. I mellomtiden må hyppigere lufting innføres samt at en bør vurdere å redusere personbelastningen. Ingen særskilte bemerkninger hva angår mekanisk miljø. Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme-/badeanlegg på skolen. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon Miljø OPAK har fått overlevert skolens miljøhandlingsplan, handlingsplan for inneklima og renholdsplanen. Skolen har kildesortering av avfallet. Søppelet plasseres i container på østsiden av klasseromsfløyen. Det opplyses at alle PCB-holdige armaturer er byttet ut og det er ingen eldre vinduer som kan inneholde PCB. Skolen er friskmeldt hva angår PCB. Det ble foretatt en asbestkartlegging i I følge rapporten er det ingen risiko for asbestsanering ved skolen. Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i Vi viser i denne forbindelse til rapport av fra Landauer Nordic. Det er ikke målt noen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Ingen tiltak nødvendig.

28 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 27 av Sikkerhet Det er et innbruddsalarmanlegg fra 1993 i klasseromsfløyen/aktivitetsfløyen og et fra 1996 i SFO-bygget. Anleggene vurderes å være i akseptabel stand og har en forventet restlevetid på 5 år +/- 5 år. Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det opplyses fra skolen at det foreligger beredskapsplaner og rutiner for varsling ved kriser. Det foreligger, i følge rektor, ingen trafikksikringsplan for skolen. Det er imidlertid ikke meldt om eller registrert noen særskilte trafikale problemer ved skolen. Det opplyses at det heller ikke oppstår store problemer med foreldre som bringer og henter elever. Det anbefales at skolen får utarbeidet dette. Brann I aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen er det et heldekkende brannalarmanlegg fra 1993 i hele bygget. Anlegget er i akseptabel stand og har en forventet restlevetid på 5 +/- 5 år. I SFO-/førskolebygget er det manuelle røkvarsler koplet i serie, fra byggeåret Anlegget har ingen forventet restlevetid. Detektorene må skiftes pga. alder. OPAK anbefaler videre, på generelt grunnlag, at det installeres et sentralt varslingsanlegg i bygget. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i underetasjen på aktivitetsfløyen som benyttes som musikkrom. Ståldørene er fjernet. Ståldørene til tilfluktsrommet er lagret i bod under trappen ved jentegarderobe. Det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for tilfluktsrommet Arealer Det legges til grunn at bruttoarealet (BTA) for skolen er på i alt m 2. Dette er oppgitt i dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE. Det legges til grunn at bruksarealet (BRA) for skolen er m 2, hentet i dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE. Differansen mellom BTA og BRA er således i alt 230 m 2, hvilket tilsvarer ca. 7 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10%, dvs. en differanse på mellom 160 og 320 m 2. De oppgitte målene syntes således å stemme godt over ens. Disse BTA arealene legges inn i tabeller og Excel ark i rapporten, og er grunnlaget for estimerte kalkyler og nøkkeltall i kr/m 2 BTA. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDV-system/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng, bl.a. for innvendige gulvflater, er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt.

29 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 28 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Målinger foretatt av Cytox AS: Byggnavn Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Personalrom / / ,4/21,8 38,5/30,3 Ja Bedre luftskifte, ev. redusere personbelastning Rom / / ,8/24,2 38,5/23,4 Ja Bedre luftskifte, ev. redusere personbelastning, og avklare årsak til høy temperatur Rom A / / ,3/20,7 44,8/31,0 Ja Bedre luftskifte, ev. redusere personbelastning Adm. norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Rom personal: Registrerte CO2-nivåer overskrider anbefalt norm i en perioden på ca. 25 min. midt på dagen. Overskridelsen oppstår ved en personbelastning på 15, hvilket er litt i overkant av halvparten av hva som er oppgitt som normal personbelastning for rommet ("28"/"varierende"). For den dagen undersøkelsen er gjort, er imidlertid en personbelastning på 15 aktuell bare i 45 min., belastningen ellers for dagen gir ikke overskridelser av normen. I fall normalbelastning for rommet faktisk er 28 personer, vil en slik belastning etter all sannsynlighet medføre en betydelig overskridelse av normen, og hvor dette i så fall må kompenseres med et vesentlig bedret luftskifte. Hvis det er slik at personbelastningen slik rommet er brukt den dagen undersøkelsen fant sted er som normal personbelastning å regne, er ikke overskridelsen av normen spesielt stor, men det bør likevel iverksettes tiltak for økt grad av luftskifte i perioder med en personbelastning på mer enn personer. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C stort sett hele dagen, og med en maks. overskridelse på 2,4 C. Det bør gjennomføres tiltak for å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte C. Et bedret luftskifte vil kunne bidra til å senke temperaturen. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier.

30 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 29 av 35 Rom 4: Rom A1: Registrerte CO2 nivåer overskrider anbefalt norm noe i underkant av halve den tiden av dagen rommet har vært i bruk. Overskridelsen oppstår ved en personbelastning på 16, hvilket er litt i overkant av halvparten av hva som er oppgitt som normal personbelastning for rommet ("28"). For den dagen undersøkelsen er gjort, gir den aktuelle personbelastningen på 16 (for hele dagen) en vesentlig overskridelse av normen. Luftskiftet må bedres slik at normen ikke overskrides. I fall normalbelastning for rommet faktisk er 28 personer, vil en slik belastning etter all sannsynlighet medføre en betydelig overskridelse av normen. Dette må i så fall kompenseres med et vesentlig bedret luftskifte. Alternativt kan personbelastningen reduseres. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele dagen, og med en maks. overskridelse på 6,8 C. Overskridelsen er uvanlig stor, og det vil ikke være overraskende om brukerne plages av typiske følger av for høy romtemperatur. Slik grafen for temperaturen viser, starter dagen (kl. 08:00) med 28,5 C. Rommet er da ikke i bruk, og det er behov for klargjøring av hva som gir den høye temperaturen i rommet før brukerne tar rommet i bruk. Det må gjennomføres tiltak for å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte C. Et bedret luftskifte vil kunne bidra til å senke temperaturen. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO2 nivåer overskrider anbefalt norm store deler av dagen, og stort sett hele tiden rommet faktisk er i bruk. Overskridelsen er vesentlig, og med over 1500 ppm siste del av den del av dagen rommet er i bruk. Det må gjennomføres tiltak ved et bedret luftskifte og/eller ved en reduksjon i personbelastningen for rommet. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C deler av dagen, og stort sett hele tiden rommet faktisk er i bruk. Overskridelsen er ikke spesielt stor (høyeste registrerte temperatur 23,3 C), men slik temperaturforholdene fremstår gjennom dagen, anbefales tiltak for reduksjon i temperatur til innenfor anbefalte C. Et bedret luftskifte vil kunne bidra til å senke temperaturen. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier Fuktregistrering Vi gjør oppmerksom på at det er registrert fukt i korridor i underetasjen mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen. Måling med fuktmåler viste høye utslag. Fukten i korridoren mellom fløyene skyldes trolig sviktende drenering, og bør holdes under oppsikt. Det er også registrert malingsavflassing på ytterveggene i garderobene. Det er usikkert om sistnevnte skyldes fuktinntrengning eller dårlig forarbeide før maling.

31 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 30 av 35 Sporfilmnr Radon Bergen kommune har foretatt radonmålinger i Måleresultatene er gjengitt under. Sporfilmer er analysert av Landauer Nordic i rapport datert Bygg/ fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Sokkel 37 Musikkrom Nei Sokkel 25 Gymsal Nei Sokkel 44 Klasserom <20 Nei Sokkel 46 Grupperom Nei Sokkel 47 Klasserom <20 Nei Sokkel 45 Grupperom <20 Nei Sokkel 42 Grupperom Nei Sokkel 41 Klasserom Nei Sokkel 18 Klasserom <20 Nei Sokkel 17 Klasserom <20 Nei Sokkel 16 Bibliotek <20 Nei Sokkel Sokkel 14 Sokkel 7 Arbeidsrom lærere Arbeidsrom lærere Arbeidsrom lærere <20 Nei Nei Nei Sokkel 4 Lege Nei Sokkel 3 Skolesøster Nei Aktivitetsrom/ sløyd Nei Klasserom Nei Klasserom Nei Klasserom <20 Nei SFO Kontor <20 Nei SFO Lekserom/ bibliotek <20 Nei SFO Aktivitetsrom <20 Nei SFO Kontor <20 Nei Strålevernets anbefalinger for radon ( Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Målt årsmiddelverdi for sporfilm er under tiltaksgrensen på 100Bq/m³ og under maksimumsgrensen på 200Bq/m³ for samtlige målinger. Tiltak er ikke nødvendig Lysmålinger OPAK har ikke fått opplyst om at det skal være dårlig belysning i noen rom/deler av byggene. Vår befaring avdekket heller ingen områder med dårlig lys, og brukerne melder om tilfredsstillende lysforhold. Det ble således ikke foretatt noen lysmålinger ved skolen.

32 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 31 av Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen Kartlegging av asbest Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg; Byggeår (tre trinn): 1968, 1993 og Befaringsdato: Ledsager ved befaring: A. Myhre. En materialprøve uten påvist asbest. Materialer uten asbest: Eldste to byggetrinn: o Korridorer: Perforert himlingsplate av glassfiberarmert gips (prøve 1). o Div. bruksarealer, inkl. klasserom, fysikksal, sløydsal, administrasjon, gymsal m/ mesanin, lagerrom, hovedtavle/tavleskap, berederrom m/ keramikkovn: Asbestfrie materialer i tak, vegger, div. innkassing og gulv (tre/trepanel, kledningsplater av gips, spon og trefiber, akustikkplater i presset mineralull, vinylfliser og linoleum). o Ventilasjon: Avtrekksanlegg med kanalsystem i stål. Div. kanalinnkassing av trefiberplate. o Røropplegg, bereder, keramikkovn: Asbestfri isolasjon. Nybygg (1996). o Antatt å være asbestfritt (ingen befaring foretatt). Risiko for asbeststøveksponering: Ingen. Anbefalte tiltak: Ingen Mugg/sopprapporter Det ble foretatt målinger mht. mugg-/soppforekomster i januar 2008 i forbindelse med fuktproblematikk ved helsesøsters kontor, se rapport fra Telelab datert Det ble tatt prøver fra tre steder, henholdsvis på helsesøsters kontor, i gang utenfor helsesøsters kontor og ute ved inngang til skolen. Undersøkelsen ble gjennomført i regi av Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen Kommune. Prøvene viste ingen unormale funn. Vi minner for øvrig om at er registrert noe fuktinntrengning i korridor mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen (ved traforom) og i garderoben ved gymsalen. Det er usikkert om sistnevnte skyldes fuktinntrengning. Her er det registrert malingsavflassing som også kan skyldes dårlig forarbeide før maling. Det er ingen mistanke om mugg/ soppforekomster i noen av tilfellene. Fukten i korridoren mellom fløyene skyldes trolig sviktende drenering, og bør holdes under oppsikt PCB Iht. dokumentet «Skoler HP5-PCB sanering lysarmaturer oversikt» er et friskmeldt bygg etter kondensatortesting eller andre årsaker når det gjelder lysarmaturer med ev. PCB. Det ble i gjennomført en telling av hvor mange vinduer som inneholdt PCB. Iht. dokumentene «PCB glass registreringsskjema» og «PCB vindu», ble det registrert 8 vinduer på med PCB. Det er imidlertid usikkert hvor mange vindu som inneholder PCB i dag, da mange av disse er skiftet ut.

33 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 32 av Annet Skolen har også rutiner for legionellakontroll. Rengjøring/kloring av dusjhoder er innarbeidet i skolen sine rutiner og dokumenteres ved at vaktmester kvitterer i egen kvitteringsliste når dette arbeidet/kontroll er utført. Det overleverte skjemaet forteller, etter OPAKs vurdering, lite om tilstanden eller om tiltak er nødvendig. Det er således vanskelig å kontrollere den fremlagte dokumentasjonen. OPAK anbefaler at kontrollrutiner fra Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella benyttes.

34 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 33 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Antall ansatte Byggeår pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan 1968/1993 6,5 Antall toaletter vurderes å være innenfor normene. Ingen Dusjer Skole Antall ansatte Byggeår pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 1968/ Normen tilsier at antall dusjer skal tilsvare 10 % av garderobeplassene. Dersom alle ansatte har en garderobeplass, bør det være 3-4 dusjer ved skolen for ansatte. har i dag 1 dusj til de ansatte. Utvide dusjkapasiteten 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan 1968/1993 6,35 Det foreligger ingen eksakte krav her, men ulike kommuner opererer med egne normer. Disse ligger vanligvis innenfor 4-4,5 m² pr. lærerarbeidsplass. Skolen tilfredsstiller således normene. Det er imidlertid ønsker om oppgradering, flere møterom og solskjerming Ingen

35 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 34 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Bedriftshelsetjenesten sitt avsnitt om vurdering fremgår likevel her: Vurdering I alt 28 av 37 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 76 %. Dette vurderes til å være en høy svarprosent. Det er symptomene unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på. Av de ansatte angir 10 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, og 12 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. En person vet ikke. Det er 5 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er tre av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi, en har påvist astma og en har påvist både astma og allergi. Fire vet ikke. Det er 17 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer oppgir rektor at en person ble overført annen skole pga. overtallighet. Vedkommende hadde astma/allergi. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av vekslende/ujevn temperatur som peker seg ut. Det er 15 av de ansatte som angir vekslende og ujevn temperatur med samleverdi 4-6. Også opplevelse av innestengt og dårlig luft peker seg ut, fulgt av støy og for kaldt. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering og støy. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f.eks. være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.

36 Etat for bygg og eiendom Sluttrapport Dato: Side 35 av Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan. Fremgår på neste side. 4.0 Del 2 - Vedlegg 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/ mottatt; Analyserapport muggsopp, Telelab 7. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Merknader fra høringsrunde 10. Kildehenvisninger

37 Byggnavn Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert SMØRÅS SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Aktivitetsfløy og klasseromsfløy TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U ,2 2,0 1,4 1,0 1,0 1,0 1,3 6,9 6,5 6,0 6,8 5,0 8,0 5,5 1,10 3,00 1,80 1,00 1,00 1,00 1, Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,3 6,4 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 12

38 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM SMØRÅS SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Aktivitetsfløy og klasseromsfløy Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = = Stor/ kritisk risiko Areal BTA (m 2 ): Antall brukere: 244 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1968 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) Kalkyle netto TOTALT (V+U) KALKYLE Andel U Andel off. tilskudd av U Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) ENØK Andel off. tilskudd potensiale (av U) % % Grunn og fundamenter Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur, som er antatt fundamentert på fjell. Underetasjen ligger under bakkeplan mot vest og nord. Mot øst og sør er det utgang direkte til bakkeplan fra de ulike fløyene. Dreneringen er fra byggeåret. Det er ingen tegn til svikt eller skader på byggets grunn eller fudamenter, men det er noen mindre tegn til sviktende drenering et par steder. Forholdene bør holdes under oppsikt. Utskifting av dreneringen ved utgått levetid % Bæresystemer Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Taket er en trekonstruksjom med limtredragere. Det er ikke registrert skader eller tegn til svikt i noen av de synlige elementene. Bæresystemene har lang restlevetid (lik byggets restlevetid). Ingen tiltak nødvendig Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Det er ikke registrert manglende brannbeskyttelse på noen av byggets synlige, bærende konstruksjoner. Det foreligger heller ingen dokumentasjon på forholdene, hverken som egenkontroll eller uavhengig kontroll. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering av bygget for å få en full oversikt over byggets branntekniske egenskaper/svakheter. Utgifter til uavhengig brannteknisk kontroll Yttervegger Ytterveggene består av langfasader i isolert bindingsverk utvendig kledt med liggende trepanel og endevegger i betong. Endeveggene er oppført med ubehandlede betongelementer med frilagt naturstein i overflaten. Fasadene ble sist pusset opp i 2010, men dette gjelder ikke gavlveggene. Periodisk vedlikehold av langveggene må påregnes hvert 7-10 år. Gavlveggene bør rengjøres og impregneres for forlenget levetid. Periodisk vedlikehold av panelte langvegger. 1 til Yttervegger Ubehandlede betongelementer har en forventet levetid på 30 år +/- 10 år. Ettersom det er lite eller ingen synlige tegn til armeringskorrosjon pr. i dag anbefales betongveggene rengjort og ompregnert med et karbonatiseringsbremsende middel. Rengjøring og impregnering av gavlvegger Yttervegger Tilleggsisolering av fasadene anses ikke være et aktuelt energibesparende tiltak, da det ikke er et lønnsomt tiltak. Skulle det bli behov for utskifting av panelet på fasadene bør det likevel vurderes. Ingen kostnad medtatt Side 2 av 12

39 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Utv. vinduer, dører, porter Vinduer og ytterdører ble skiftet på hele bygget i 2009/2010 bortsett fra i påbygget. Det er trevinduer med utvendige aluminiumsprofiler og 2-lages energiglass. Ytterdører i eloksert aluminium med sidefelt. Denne type vinduer anslås å ha en forventet levetid på 40 år +/- 10 år. Vinduene har en restlevetid lik byggets. Ingen tiltak. 6, 7 og Solavskjerming Ikke relevant Innervegger Generelt er det mye gamle vegger, bl.a. plater med malt strie, noe lakkert panel, noe fliser og malte/umalte betongvegger. Mange av veggene har som nevnt en gammel standard og flere samler mye støv pga. ru overflate eller spalter. Elevtoalettene i 1. etasje (aktivitetsfløyen) fremstår i svært dårlig stand, mens toalettene i påbygget holder god standard. OPAK anbefaler at de innvendige veggene totalrehabiliteres og fornyes i tilnærmet hele bygget. Her medtas en budsjettsum for arbeidene. Oppgradering av innvendige vegger. 9 til Innv. vinduer, dører, foldevegger Innvendige dører er, som veggene, også av ulik alder og utførelse. Flere av dørene mellom korridor og klasserom er byttet den senere tid til klassifiserte brann-/lyddører. De øvrige dørene er generelt fra byggeåret. De nyeste dørene har en forventet restlevetid tilnærmet lik byggets. De øvrige har passert forventet levetid og må skiftes. Utskifting av gamle dører pga. utgått levetid. 249 Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Det er ikke klassifiserte branndører i alle brannskiller og det stilles også spørsmål ved kvaliteten på enkelte brannskiller. Det er anbefalt gjennomført en uavhengig brannteknisk tilstandskontroll i pkt. 225 over. Se pkt Dekker Dekkene består av plasstøpte betongdekker/betongelementer med en restlevetid lik byggets. Ingen tiltak Gulvoverflater Hovedsakelig er det mye gamle vinylbelegg, men også noe nyere belegg i flere rom og korridorer og i påbygget. Det er gamle fliser, trolig fra byggeåret, i dusjanleggene og gamle epoxygulv i garderobene. Gymsalen har lakkert tregulv fra byggeåret. Gulvene fremstår i svært ulik vedlikeholdt stand. Det er mye gamle slitte gulv. OPAK anbefaler at det ifm. med en oppgradering av innerveggene også foretas en oppgradering av gulvene. Det er ikke registrert problemer med svanker eller ujevnheter i gulvene. Det er meldt om problemer med rengjøring av flere av de nye beleggene. Utskifting av gamle belegg og belegg som er vanskelige å rengjøre. 17 til Gulvoverflater Beleggene i påbygget har fremdeles noe restlevetid, ca. 10 år +/- 5 år. Utskifting av belegg pga. utgått levetid Himlinger Himlingene i bygget varierer i utførelse og vedlikeholdt stand, som det Oppgradering av gamle himlinger. meste i bygget for øvrig. Det er opprinnelig malte platehimlinger med synlige limtredragere i klasserommene i 2. etasje. Her det i senere tid montert akustikkhimlinger i flere rom. Det er også mye gamle, perforerte platehimlinger. I påbygget er det benyttet en type akustikkplater i korridorer og enkelte klasserom, men også noe spaltepanel. Himlingene i det opprinnelige bygget fremstår med varierende og vedlikeholdt stand. Det er generelt mye gamle, slitte himlinger, men også en del nye, som for eksempel i sløydsalen og i heimkunnskapssalen. I gymsalen er det gammel spaltepanel. Utskifting av gamle himlinger medtas ifm. med oppgradering av innvendige flater Himlinger Himlingene i påbygget har noe restlevetid, men må forventes skiftet innen ca. 20 år. Utskifting av himlinger pga. utgått levetid. 25 til Yttertak Takene på bygget består av en flat del og en del med pulttak. Den flate delen syntes å være isolert utvendig. Pulttakene ble tekket om i 2009/2010 mens den flate delen ble tekket om siste gang i Takene har papptekking med lakkerte stålbeslag fra tekkeårene. Takene fremstår i tilfredsstillende vedlikeholdt stand med ulik restlevetid. Utskifting av tekkingen på de flate takene pga. utgått levetid Yttertak Utskifting av tekkingen på skråtakene pga. utgått levetid. 38, 40 og Side 3 av 12

40 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Gesimser, takrenner og nedløp Bygget har lakkerte stålbeslag, renner og nedløp fra de ulike Utskifting av beslag, renner etc. er medtatt i pkt. 260 over. tekkeårene. Tilstanden vurderes som generelt god, med restlevetid lik tekkingens Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant Kjøkkeninnredning I heimkunnskapssalen er det kjøkkeninnredning fra ca. år 2000, som Utskifting kjøkkeninnredninger pga. utgått levetid. fremstår i generelt tilfredsstillende stand. I noen av klasserommene i påbygget er det små minikjøkken og i lærerværelset er det også et lite kjøkken med oppvaskmaskin. Disse er fra hhv. byggeåret i påbygget og i personalrommet er det trolig fra omtrent samme tid. Kjøkkeninnredningene fremstår i tilfredsstillende stand, men vurderes generelt å ka noe begrenset restlevetid. Vi antar at utskifting bør finne sted innen 5-10 år % Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Ikke relevant Trapper, balkonger mm Bygget har tre innvendige trapper. Det er to rettløpstrapper i klasseromsfløyen og en 180 o rettløpstrapp i aktivitetsfløyen. Alle trappene er i betong. Rettløpstrappen i adm. delen og trappen i aktivitetsfløyen har terrassobelegg, mens den mot påbygget har vinylbelegg i inntrinn og opptrinn. Trappene fremstår i generelt tilfredsstillende stand. Trappenes forventede restlevetid er lik byggets. Skifte belegg på rettløpstrappen ved utgått levetid på belegget Tribuner og amfier Ikke relevant Baldakiner og skjermtak Det er et skjermtak mellom de to fløyene i bygget og et langsgående skjermtak langs deler av aktivitetsfløyen, frem til inngangspartiet. Skjermtaket bæres av stålsøyler fundamentert i grunnen. Restlevetiden er lik byggets. Maling av undersiden gjøres sammen med maling av ytterveggene, mens tekking av taket er lagt inn i pkt. 260 over. Ingen tiltak medtatt Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,2 6,9 1,10 89 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 4 av 12

41 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Hovedfløyen har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1969 og mye Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og sanitæranlegg. gammelt sanitærutstyr. Varmt tappevann leveres fra hhv. to beredere fra 1996 og to beredere fra Tilstanden på sanitæranleggene vurderes generelt som dårlig. Det meste av røranlegg og avløpsrør som soilrør og Ma-rør er fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det meste av sanitæranleggene og vann- og avløpsrørene i bygget nærmer seg sin forventede levetid Varmeinstallasjoner Det er elektrisk oppvarming se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Byggets hovedfløyer har bare avtrekksventilasjon. Det er i tillegg 9 ulike balanserte anlegg med roterende gjenvinner - det er 7 stk. klasseromsanlegg samt et anlegg på m3/h for påbygget og et for gymfløyens garderobedel. Disse anleggene er små og lite energiøkonomiske. Fløyene med kun avtekksanlegg tilfredstiller ikke dagens krav til innemiljø. Skifte ventilasjonsanleggene i hele skolen. Arbeidene må prosjekteres etter dagens krav % Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 2,0 6,5 3,00 48 SUM VVS NETTO Side 5 av 12

42 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak de opprinnelige fra hhv og Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men mye er fra 1969, bortsett fra i påbygget Høyspent forsyning Trafo er plassert i bygget, men er netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra 1969 og 1996 for påbygget. De fleste underfordelingene er fra Gamle underfordelinger har skrusikringer. Hovedtavlen, som er fra 1969, er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte bygningsmessige skap. Spenningssystemet er 230 V-IT. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av el-anlegget i bygget, dvs. hovedtavlen, det meste av kabler, brytere og underfordelere er ca. 45 år gammelt og utgått på dato. Bør skiftes av brann- og personsikkerhetshensyn. Skifte hovedtavle, underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger i bygget, bortsett fra i påbygget. 440 Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være fra 1990-tallet. Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være i generelt tilfredsstillende stand. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget noe restlevetid. Belysningsanlegget i bygget skiftes ut innen 10 år. 443 Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg i bygget som vurderes å være i noe dårlig stand. Enkelte armaturer er skiftet ved behov. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. Utskifting av nødlysanlegget i bygget Elvarme Panelvarmeovner, gjennomstrømsovner og stråleovner på vegg av ulik årgang. Anleggene framstår i generelt akseptabel stand. Noe restlevetid 10 år +. Skifte til moderne oljefylte ovner Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,4 6,0 1,80 90 SUM ELEKTRO NETTO Side 6 av 12

43 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er dels åpent forlagt, på kabelbruer og dels i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel stand. Noe restlevetid - avhenger av brukernes behov i fremtiden. Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i fremtiden på dette området. Arbeidene utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm Bygget har et heldekkende brannalarmanlegg som antas å være fra Utskiftning av brannalarmanlegget pga. utgått levetid 1990-tallet. Brannalarmanlegg har en forventet levetid på 15 +/- 5 år. Anlegget i bygget har således kort forventet restlevetid Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et eget innbruddsalarmanlegg fra 1990-tallet. Innbruddsalarmanlegg har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år og anlegget har dermed kort forventet restlevetid. Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Webtilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand. Anlegget bør byttes når det innstalleres nytt luftbehandlingsanlegg. Utskifting av anlegget Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 6,8 1,00 13 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Ikke relevant Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Avfallet sorteres iht. Bergen kommunes retningslinjer. Det sorteres i to Ingen tiltak. fraksjoner, hhv. papir/papp og restavfall. Avfallet kastes i containere plassert på den store grusplassen mot sør i enden av klasseromsfløyen Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 5,0 1,00 5 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 Side 7 av 12

44 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Utendørs 700 Utendørs generelt Skolen har en stor asfaltert plass mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen (nordvest). Her er det stativ for basketballspill og sittegrupper. Mot sør er det en stor grusbane til bruk for fotballspill m.m. Langs østsiden på klasseromsfløyen og i nordenden av eiendommen er det en gangsti og et mindre grøntareal med lekeapparater og en sandvolleyballbane. Det er adkomstvei fra offentlig vei. Det er en parkeringsplass tilhørende skolen på andre siden av Nedre Smøråsvegen (sørvest). Det opplyses at deler av grusbanen også benyttes til parkering ved behov. Utomhusanleggene fremstår generelt noe ustelte, spesielt grøntområdene mot øst og nord. Tilstanden på veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. Legge ny asfalt ved utgått levetid. Kostnad medtatt i pkt. 760 under Bearbeidet terreng Ikke vurdert Utendørs konstruksjoner Periodisk vedlikehold av uværsskuret. Kostnad medtatt i pkt. 230 over Det er et uværsskur plassert mot vest på den store asfalterte plassen. Konstruksjonen er en enkel trekonstruksjon på betongfundamenter. Mellom klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen er det en betongtrapp i terreng med tilhørende støttemurer. Trappen leder fra den asfalterte plassen ned til grusplassen mot sør. Trappen har skiferheller i inntrinn og fremstår i god stand. Det er en asfaltert rampe med støttemur på nordenden av påbygget. Tilstanden på uværsskuret vurderes som tilfredsstillende, men det er behov for noe periodisk vedlikehold de nærmeste 5-10 årene. Rampen og muren fremstår i god stand. Det er kun behov for vanlig periodisk vedlikehold. Forventet levetid er lik byggets Støttemurer og andre murer Støttemurer er omtalt i punkt 720 over. Ingen tiltak Trapper og ramper i terreng Omtalt i pkt. 720 over Frittstående skjermtak, leskur mv Omtalt i pkt. 720 over Gjerder, porter og bommer Ikke relevant Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke relevant Kummer og tanker for tekniske installasjoner Ikke relevant Utendørs røranlegg Det er overvannshåndtering med kummer til offentlig nett fra byggeåret. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som god. Anlegget har trolig lang restlevetid, men det bør kontrolleres med videokamera for å nærmere bestemme tilstanden. Videokontroll av utvendige avløpsledninger for spillvann og overvann Utendørs elkraft Det er utvendig belysning fra flere armaturer på fasaden, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang restlevetid > 10 år. Utskifting av de utvendige lysarmaturerene ved utgått levetid Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke vurdert Veier og plasser Det er som tidligere nevnt en stor asfaltert plass på nivå med øverste Oppgradering av gangsti langs østsiden på eiendommen. etasje i bygget og en stor grusbane mot sør på nivå med byggets underetasje. Det er anlagt gangsti langs østsiden på klasseromsfløyen. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, men det bør ryddes noe langs østsiden av eiendommen og grusbanen har potensiale for bedre bruk enn i dag. Sistnevnte må prosjekteres i samarbeid med brukerne Veier og plasser Se over. Tiltak for oppgradering av grusbanen Veier og plasser Asfalten på den store plassen mellom byggene fremstår i god vedlikeholdt stand med lang restlevetid (ca. 15 år). Utbedring av asfaltdekke pga. utgått levetid Parker og hager Det er lite opparbeidede grøntområder rundt skolen. Det er noe langs Oppgradering av grøntanleggene og området i nordenden av fasadene og i nordenden av bygget, samt langsøstsiden hvor det klasseromsfløyen. også er utplassert lekeapparater. Grøntanleggene fremstår som noe ustelte/uferdige. På nordenden av klasseromsfløyen er det grov grus/sand med store steiner stikkende opp. Lekeapparatene fremstår i tilfredsstillende stand med lang restlevetid Parker og hager Lekapparatene har en forventet restlevetid på år. Utskiftig av lekeapparater ved utgått levetid Side 8 av 12

45 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Utendørs infrastuktur Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 8,0 1,00 16 SUM UTENDØRS NETTO Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 900 Dokumentasjon-rapporter-HMS generelt Det er lagt frem/oversendt mye dokumentasjon ifm. med tilstandsvurderingen av skolen. Kvaliteten på den fremlagte dokumentasjonen varierer sterkt, men generelt vurderer vi denne som dårlig. Den er ofte ikke oppdatert og er generelt mangelfull. Spesielt hva angår egenkontroller er det ikke mulig å si om avvik er lukket eller ikke. HMS er ikke vurdert da det foreligger lite dokumentasjon. Spesielt savnes FDV-dokumentasjon på oppgraderingene utført i 2009/2010. Få orden på dokumentasjonen for eiendommen. Ingen kostnad medtatt. 901 FDV-dokumentasjon Fremlagt FDV-dokumentasjon er meget mangelfull, både hva angår det bygningsmessige og de tekniske anleggene. Utarbeide et sporbart FDV-dokumentasjonssystem for alle fag. Ingen kostnad medtatt Fagrapport bygningsvern kulturminne I følge kulturhistorisk rapport vedr. skolene i Bergen, er tegnet av arkitekt Mattis Melheim. Skolen har høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi som et vellykket og godt bevart eksempel på modernistisk skolearkitektur fra 1960-tallet. anseså være den best bevarte av i alt tre slike skoler i bergen kommune. Dette setter begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres, spesielt gjelder dette ytterveggene. 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Det er ikke installert heis i bygget. Det er imidlertid trinnfri adkomst til begge etasjer fra utsiden. Dette gjør det imidlertid meget tungvint for eventuelt bevegelseshemede å forflytte seg mellom etasjene. Ingen av byggene/fløyene er spesielt tilpasset dagens krav til universell utforming. Det er HC-toalett i påbygget på klasseromsfløyen. Korridorene er generelt smale og vanskelige å orientere seg i for bevegelseshemmede og personer med redusert syn. Også utvendig er det nivåforskjeller som vanskeliggjør forflytning for bevegelseshemmede. Skolen anses ha store mangler i forhold til dagens krav til universell utforming. Dette må hensyntas når en eventuelt foretar en innvendig oppgradering av byggene. Arbeidene må prosjekteres. Ingen tiltak medtatt. 904 Fleksibilitet Klasseromsfløyen og aktivitetsfløyen er bygget med sonedeling og langstrakte fløyer, med separate innganger til mange klasserom. Dette gir lite fleksibilitet noe som pgså påpekes av bla. rektor. I dag er det avdelt til klasserom. Skilleveggene er ikke bærevegger og kan, om ønskelig, erstattes av foldevegger for større fleksibilitet. Vi anser imidlertid ikke skolen for spesielt fleksibel med hensyn til bruken, også pga. lange, smale korridorer. Brukerne opplyser ikke om store problemer i denne sammenheng. Ingen tiltal medtatt. Medtar tilleggskostnader for oppgradering av byggene til nærmere dagens standard for universell utforming. 905 Arealbruk Arealene benyttes i dag stort sett slik de ble bygget i Hva angår Oppgardering/utbedring av lærernes garderobe-/dusjforhold er medtatt i post arbeidsplasser for lærerne, vurderes disse som tilfredsstillende ut fra 921 under. kartleggingen foretatt av kommunen. Lærerne selv oppleverogså forholdene tilfredstillende. Lærernes garderobe- og dusjforhold anses imidlertid for lite gode. Skolen mangler, som de fleste eldre skolene, møte- og grupperom. Dersom elevtallet vokser, noe som er forventet, og likeså antall ansatte, vil situasjonen raskt forverres ytterligere. Skolen har imidlertid, etter OPAKs vurderinger, små muligheter for utbedringer/utvidelser ved å omdisponere arealer. Påbygg/tilbygg anses således som en mer aktuell løsning for å løse fremtidige plassproblemer. Et slikt alternativ er ikke nærmere vurdert i denne rapporten. 906 Sertifiseringer Skolen har helseverngodkjenning fra Denne er ikke fremlagt % Side 9 av 12

46 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Enøkrapport OPAK har gjennomført en forenklet enøkrapport ifm. med denne tilstandskartleggingen. I følge denne er det få aktuelle bygningsmessige tiltak som er aktuelle. Her nevnes installere balansert ventilasjon med varmegjennvinner i hele bygget og bytte energikilde.videre bør det vurderes å tilleggsisolere fasadene dersom kledningen skal byttes. Aktuelle tiltak er medtatt under kap. 2 og 3 over. 912 Energiattest/ Energimerking OPAK har foretatt energimerking av klasseromsfløyen/aktivitetsfløyen ved skolen. Bygget har fått energimerke F - farge rød, hvilket er dårligste karakter. Det er anbefalt flere tiltak som kan bedre byggets energimerke. Her kan nevnes innstallering av balansert ventilasjon med gjenvinner, nytt SD-anlegg og bedre styring av innelyset. Tiltakene er medtatt under kap. 3 og 4 over Energivurdering av tekniske anlegg OPAK har utarbeidet en energivurdering av de tekniske anlegg iht. NVE sine krav og skjemaer. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer.det er kun mindre forhold som er anbefalt utbedret. Ingen tiltak medtatt Helsemessige forhold-generelt Arbeidsmiljø Det er foretatt en kartlegging av helseplagene ved skolen i august Kostnader for nytt ventilasjonsanleg er medtatt under kap. 3 over. Her medtas Denne viser relativt lite helseplager blant de ansatte ved skolen. kostnader for utbedring av lærernes dusj, garderobe og toalettforhold. Det forekommer noen plager med unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden. For over halvparten av disse forekommer plagene også hjemme. Etter OPAKs vurdering vil mye av inneklimaproblemene løses ved innstallering av nye ventilasjonsanlegg. Innemiljøet syntes ellers akseptabelt ut fra OPAKs vurderinger. Toalettforholdene for lærerne vurderes som tilfredsstillende. Det er 6,5 ansatte pr. toalett, men toalettene er generelt gamle og slitte. Det samme gjelder dusjforholdene. Det er 39 ansatte pr. dusj, ikke adskilt menn/kvinner. Dusjene er gamle. Normen for skolen tilsier 4-5 dusjer. En utbedring av lærernes dusj- og toalettforhold er nødvendig. Lærernes dusjforhold bør forbedres med min. en dusj for herre og en for kvinner. Lærerne har relativt gode arbeidsplasser, over vanlige normkrav. Etter lærernes vurderinger er forholdene tilfredsstillende. Det klages dog på dårlig inneklima i personalrommet og i noen av kontorene og på lærernes arbeidsværelser. Rapporter fra vernerunder, HMS-tiltaksplan, eller Arbeidstilsynet er ikke fremlagt % Renholdsplan/ kvalitetsnorm Det foreligger og benyttes planer for daglig og temporært renhold iht. kvalitetsmål for BK. I følge renholderne er det ingen særskilte problemer bortsett fra en del nyere gulvbelegg som er vanskelig å rengjøre pga. mye sprekker i belegget. Renholdet syntes å være bra ved skolen. 923 Inneklimaplan Det foreligger inneklimaplan med rutiner for riktig bruk av bygget. Herunder lufterutiner, rydderutiner generelt, rydderutiner av egen arbeidsplass, samhandling med drifts- og renholdspersonell. I følge de opplysninger OPAK har fått, er det likevel en del klager på innemiljøet, som skyldes dårlig ventilasjon i det meste av bygget. OPAK har ellers ikke funnet forhold ved innemiljøet som krever særskilte tiltak. Ingen tiltak medtatt. Ingen tiltak Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant Separat vannforsyning Skolen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Det er ikke fremlagt rapporter fra prøvetaking av drikkevann, men det er ikke meldt om noen problemer med kvaliteten på drikkevannet. Ingen tiltak Atmosfærisk miljø Det er etter det OPAK har fått opplyst ikke foretatt noen kartlegging av Ingen tiltak medtatt. luftkvaliteten ved skolen med tanke på forurensninger. OPAK har imidlertid foretatt noen CO2-målinger i utvalgte rom ifm. med denne tilstandskartleggingen. Temperaturen er høy i disse rommene. Dette er omtalt under og i eget vedlegg. 0 0 Side 10 av 12

47 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn CO2, CO Det er foretatt målinger av luftkvaliteten i tre rom ifm. denne rapporten. Resultatet fremkommer i egen vedlagt rapport. Oppsummert viser disse forhøyede verdier i alle tre rommene. I det ene rommet er det en mindre overskridelse i ca. 25 min. midt på Ingen kostnad medtatt. dagen, mens det i de to andre rommene er snakk om større overskridelser store deler av dagen. Det antas at problemene skyldes den dårlige ventilasjonen i bygget. Inntil ventilasjonen byttes, anbefales ulike organisatoriske tiltak som hyppigere lufting, mindre personbelasting eller en kombinasjon av disse Mugg/sopp/råte/ fukt Det foreligger ingen rapporter/opplysninger om forekomster av mugg, Ingen tiltak medtatt. sopp eller råte, men det er opplyst om og registrert noe fukt i korridor i underetasjen mellom klassromsfløyen og aktivitetsfløyen. Måling med fuktmåler viste høye utslag. Det er også registrert hva kan være oppstigende fukt i ytterveggene i garderoben i forbindelse med gymsalen. Disse forholdene indikerer sviktende drenering. Se post 210 over. Forholdene må holdes under oppsikt Skadedyr Det er ingen kjente problemer mht. skadedyr i dag. Ingen tiltak medtatt Legionella Det foreligger enkle kontrollrapporter slik som på flere andre skoler. Etter OPAKs vurdering er det vanskelig å kontrollere den fremlagte Ingen tiltak medtatt da dette tilhører driften. dokumentasjonen. Den kan se noe mangelfull ut. Anbefaler at kontrollrutiner fra "Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella" benyttes Asbest Det er gjort en asbestkontroll i 1998 som konkluderer med at det ikke Ingen tiltak medtatt er noen forekomster av asbest i bygget. 928 Termisk miljø Ikke særskilt vurdert. Ref. rapporter om innemiljø over (9271) Temp, RF Vi refererer i denne forbindelse til CO2-målinger foretatt i punkt 9271 Tiltak medtatt under kap. 3 over. over. Her fremgår at maks CO2-nivå overstiger de tillatte maksgrensene i alle rom. Også lufttemperaturene er noe høye. Innstallering av nytt, balansert ventilasjonsanlegg antas å forbedre dette. 929 Aktinisk mijø Det er ikke meldt om noen klager på belysningen ved skolen. OPAK har registrert at gymsalen fremstår som noe mørk, men dette skyldes mye mørke flater, både på gulv, vegger og i taket. Vi anbefaler at himlingen og deler av veggene males i en lys farge. Tiltak er medtatt under pkt. 240 over. Ingen tiltak medtatt Belysning Belysningen vurderes generelt som tilfredsstillende ved skolen. Tiltak medtatt under kap. 4 over. Armaturene har noe ulik alder og må påregnes skiftet ut for en stor del i løpet av en 10-års periode Radon Det foreligger radonmålinger med sporfilm fra Denne Ingen tiltak nødvendig. viser ingen overskridelser hverken av tiltaksgrenser eller maksimum grenseverdier Elektriske og magnetiske felt Ingen opplysninger foreligger, men det er heller ingen mistanke om Ingen tiltak medtatt. slikt (ingen høyspentledninger el.) Akustisk miljø Ikke nærmere vurdert, men ingen særskilte problemer i følge brukerne. Ingen tiltak medtatt Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi Som nevnt i rapporten er det enkelte flater som er vanskelig å rengjøre og hvor støvet samler seg. Dette gjelder spesielt i gymsalen hvor det er benyttet panel både på vegger og i taket og i klasserom Ingen tiltak medtatt. hvor det er benyttet panel. Flatene samler støv og er vanskelig tilgjengelig for regelmessig rengjøring. I følge rengjører anser de det ikke nødvendig med noen tiltak, noe OPAK støtter. Det ble ikke registrert noe særlig støv på disse flatene. Ellers ingen store problemer med støvdeponier Inngangsparti. Inngangspartiene har skraperister på utsiden for å hindre Ingen tiltak medtatt. inntransportering av skit og støv. Renholdet er generelt bra. Elevene skal benytte innesko Innesko og garderobeløsninger Det er ikke registrert noen garderobeskap for elevene ved skolen, kun Ingen tiltak medtatt. benker med knagger på veggene. Elevene skal benytte innesko i klasserommene. OPAK kjenner ikke til hvorvidt det er et problem med vått yttertøy i klasserommene, men under vår befaring var det svært lite tøy i rommene. Det er heller ikke meldt om spesielle problemer i denne forbindelse Fallsikring Det er ikke registrert forhold hvor vi anser det å være fare for fall pga. Ingen tiltak medtatt manglende sikring, hverken ute eller inne Skoldefare Skoldefaren anses som minimal. Det er montert blandebatterier på Ingen tiltak medtatt. 0 0 alle servanter. Side 11 av 12

48 Prosjekt Oslo OPAK Byggnavn Miljømessige forhold-generelt OPAK har ikke fått fremlagt miljøplan, renholdsplan og handlingsplan for innemiljø for skolen. Det er ingen mistanke om forekomster av miljøgifter som f.eks PCB, bly, kadmium, kvikksølv, olje, isocyanater, arsen mv. I følge aktsomhetrapport anses det ikke være behov for videre prøvetakinger/analyser ved eiendommen Sikkerhetsmessige forhold-generelt Branntekniske forhold Bergen kommune foretar regelmessige kontroller av slukkeutstyr, brannalarmanlegg, gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner og branndører. I følge omviser skal eventuelle avvik som oppdages lukkes snarest mulig. Etter OPAKs registreringer ved befaringen, er Utarbeide en uavhengig brannteknisk tilstandsrapport for skolen. det noen gjennomføringer som ikke er tettet forskriftsmessig. Det foreligger ingen brannteknisk tilstandsanalyse for skolen. Dette anbefales utarbeidet da det er registrert hva som kan være mangler ved gjennomføringer, svakheter ved brannskiller m.m Elektrotekniske forhold OPAK er ikke blitt forelagt noen fullgod rapport (Internkontroll) for de elektrotekniske anleggene. Det opplyses at kommunen selv foretar slik kontroll regelmessig. Det er et forskriftskrav at det skal kunne dokumenteres å være utført regelmessig kontroll av anleggene og at disse er i forskriftsmessig stand. Det må etableres et system hvor kontrollene loggføres og kopi oppbevares på skolen. Termografering av alle fordelere inngår som en del av internkontrollen. Ingen kostnad medtatt da dette er en driftskostnad Tilfluktsrom Skolen har tilfluktsrom i underetasjen i aktivitetsfløyen. Rommet Det må fremskaffes dokumentasjon på tilfluktsrommet om hvorvidt det benyttes til musikkrom. Tilfluktsrommet mangler ståldør og har ingen fremdeles har krav til beredskap. Ingen kostnad medtatt. krigsventilasjon.det er ikke fremlagt noen dokumentasjon for anlegget og ingen av omviserne kunne fortelle noe om anleggene, eller mangel på slike Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant Trafikksikringsplan Det foreligger, i følge rektor, egen trafikksikringsplan for skolen. Det er imidlertid ikke meldt om eller registrert noen særskilte trafikale problemer ved skolen. Det opplyses at det heller ikke oppstår store problemer med foreldre som bringer og henter elever. Ingen tiltak medtatt Ras- og flomsikring Skolen ligger ikke i et flom- eller rasutsatt område. Ingen tiltak medtatt Snittverdi pr registrering 1,3 5,5 1, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,3 6,4 1, Side 12 av 12

49 SFO Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert SMØRÅS SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score SFO TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U 0 3 VVS V U 0 4 Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U 0 1,0 1,3 1,2 2,0 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 7,3 6,0 7,4 5,5 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1,00 1,25 1,20 1,00 #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U 0 Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,1 7,1 1, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 6

50 Prosjekt Oslo OPAK SFO RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM SMØRÅS SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko SFO Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 242 Antall brukere: 25 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1993 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Sum eks. mva: Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) ENØK Andel off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Bygget står på en ringmur av betongfundamenter på et tidligere Ikke behov for tiltak i byggets restlevetid. myrområde. Det er ikke registrert noen setningsskader eller andre tegn til svikt i grunn eller fundamentering. Drenering OK. 1 og Bæresystemer Bygget er et konvensjonelt bindingsverksbygg med takstoler i tre. Det er ingen tegn til skade eller svikt i de bærende systemene, som har lang restlevetid forutsatt regelmessig vedlikehold av byggets fasader og tak. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon Ikke relevant Yttervegger Ytterveggene er tradisjonelle, isolerte bindingsverksvegger utvendig kledt med liggende,malt panel. Panelet ble malt siste gang i 2009 og fremstår i dag som noe falmet/tørt og stedvis noe malingsslitasje. Panelet har en forventet restlevetid på ca. 30 år +/- 10 år. Maling av panel. 1 til Yttervegger Se over Skifte panel ved utgått levetid Utv. vinduer, dører, porter Bygget har vinduer og ytterdører i tre malt utvendig og innvendig. Vinduene fremstår som noe tørre utvendig, og har en forventet restlevetid på 20 år +/- 10 år. Maling av vinduer Utv. vinduer, dører, porter Se over Utskifting av vinduer og ytterdører Solavskjerming Ikke relevant Innervegger Innerveggene er i sin helhet kledt med liggende, lakkert panel fra byggeåret. Tilstanden vurderes som generelt tilfredsstillende, men endel overflateslitasje er registrert. Panelet har lang forventet restlevetid. Liggende panel er erfaringsmessig en støvsamler og stjeler mye lys. Trolig ikke behov for særskilte tiltak før panelet ønskes skiftet. Restlevetid ca. 10 år. Panelet bør da skiftes til et mer rengjøringsvennlig materiale. Lett sliping og lakkering av panel 5 til Innervegger Se over Utskifting av panelkledningen i hele huset Side 2 av 6

51 Prosjekt Oslo OPAK SFO BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 244 Innv vinduer, dører, foldevegger Innvendige vinduer er hvitmalte, mens innvendige dører er lakkerte Male dørene ved utskifting av veggkledningen. trefyllingsdører fra byggeåret. Innvendige dører har en forventet levetid på 40 år +/- 10 år. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Innv vinduer, dører, foldevegger Se over Utskifting av dører ved utgått levetid Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Branncellebegrensende konstruksjoner/branntetting er i tilsynelatende tilfredsstillende stand. Ingen særskilte bemerkninger, men det understrekes at OPAK ikke har foretatt noen brannteknisk kontroll av bygget. Ingen tiltak Dekker Det er betongdekke i 1. etasje, mens det i 2. etasje er tredekke med bjelkelag. Dekkene fremstår i god stand med lang restlevetid. Ingen tiltak Gulvoverflater Gulvene fresmtår generelt som rette og fine uten synlige svanker/bulker. Gulvene har vinylbelegg fra byggeåret i noe ulik vedlikeholdt stand, men generelt med noe slitasje. Restlevetid 5 år +/- 5 år. Utskifting av gulvbelegg ved utgått levetid.. 8 og Himlinger Himlingene i 1. etasje er malte platehimlinger og noe lakkert panel i 2. etasje/hems. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende, men behov for periodisk vedlikehold. Flatene har en forventet restlevetid på ca. 20 år +/- 10 år. Male himlinger ca. hvert år Himlinger Se over Skifte himlinger ved utgått levetid Yttertak Taket har saltaksform og er tekket med betongtakstein fra byggeåret. Tilstanden vurderes som god med lang restlevetid (> 30 år) Skifte tekkingen ved utgått levetid Gesimser, takrenner og nedløp Beslag, renner og nedløp i lakkert stål er fra byggeåret. Levetiden for beslag er 30 år +/- 5 år. Skifte beslag, renner og nedløp ved utgått levetid Fast inventar Ikke vurdert Murte piper og ildsteder Ikke relevant Kjøkkeninnredning Det er en enkel kjøkkeninnredning på kjøkkenet i 1. etasje, fra byggeåret, med laminat overflate. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende med noe restlevetid Skifte ut kjøkkeninnredning ved utgått levetid Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem Bygget har etterlysende ledesystem montert på strategiske steder. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Ingen tiltak Trapper, balkonger mm Bygget har tre trapper. Det er to tretrapper opp til hemsen og en opp til Slipe og lakkere trappene 2. etasje. De førstnevnte er rene tretrapper med åpne opptrinn og lakkerte inntrinn. Sistnevnte er en tett tretrapp med vinyl i inntrinn og opptrinn. Trappene fremstår i tilfredsstillende stand, men noe vedlikeholdarbeider må påregnes. 11 og Trapper, balkonger mm Se over Skifte vinylbelegg inkl. trappeneser Side 3 av 6

52 Prosjekt Oslo OPAK SFO TG KT KG S R Score År Andel Andel Andel Kalkyle netto Vedlikeholdskostnad kostnad potensiale Utviklings- off. tilskudd TOTALT (V+U) BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak (V) (U) (av U) 285 Tribuner og amfier Ikke relevant. 0 0 Bilde nr Hjemmel 286 Baldakiner og skjermtak Det er et stort skjermtak over inngangspartiet med takstein som på hovedtaket. Treverk behandles samtidig med fasader og tekkingen skiftes samtidig med hovedtaket. Ingen tiltak medtatt Andre bygningsdeler Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 7,3 1,00 56 SUM BYGNINGSMESSIG NETTO VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Bygget har hovedsakelig røranlegg fra byggeåret 1993 og mye sanitærutstyr fra samme tid. Varmt tappevann leveres fra en 160 liters bereder fra Tilstanden vurderes som tilfredsstillende. Det meste av røranlegg og avløpsrør er Ma-rør fra byggeåret. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av sanitæranleggene, vann- og avløpsrørene i bygget har en levetid på ytterlige 30 år. Planlegging og utskifting av røranlegg og sanitæranlegg ved utgått levetid. 1 og Varmeinstallasjoner Det er elektrisk oppvarming, se kapittel Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Bygget har et balansert luftbehandlingsanlegg med kryssgjenvinner. Anlegget har akseptable luftmengder, og er i dag ca 20 år gammelt. Anlegget vurderes å være i god teknisk stand med noe restlevetid. Skifte ventilasjonsanlegget ved utgått levetid. 3, 4 og Luftbehandling Se over Utbedre støy fra ventilasjonsanlegget Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 6,0 1,25 31 SUM VVS NETTO Side 4 av 6

53 Prosjekt Oslo OPAK SFO BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 4 Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft El-anleggene i bygget er i hovedsak det opprinnelige fra Føringsveier i bygget fornyes sammen med oppgradering av el-anleggene. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på skjulte røranlegg i vegger og tak og noen brystningskanaler i kontorer. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra Anlegget fremstår i tilfredsstillende stand med en restlevetid på ca. 20 år. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) Høyspent forsyning Trafo er plassert i hovedbygget. Netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra Underfordelingene er Skifte hovedtavle, underfordelere, stigeledninger, brytere, stikk og ledninger fra 1993 og har har automatsikringer. Spenningssystemet er 230 V-IT. ved utgått levetid. Forventet levetid for stigeledninger, underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Det meste av el-anlegget, som hovedtavlen, det meste av kabler, brytere og underfordelere, er i god stand og er 20 år gammelt Lys Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. De fleste lysarmaturene er fra Belysningsanlegget i bygningen gir generelt godt med lys og vurderes å være generelt tilfredsstillende. Veggene "stjeler" imidlertid mye lys. Brukerne opplever belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Basert på normale levetidsbetraktninger har belysningsanlegget i bygget kort restlevetid. Belysningsanlegget i bygget skiftes ut innen 10 år. 3 og Nødlysutstyr Det er et eldre nødlysanlegg med selvlysende piktogram i bygget som Utskifting av nødlysanlegget i bygget. vurderes å være i dårlig stand. Anlegget har en forventet restlevetid på under 5 år. 450 Elvarme Oljefylte varmeovner og stråleovner på vegg fra Anleggene framstår i generelt tilfredsstillende stand. Lang restlevetid - 20 år +/- 5 år. Utskifting av varmeovner ved utgått levetid Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,2 7,4 1,20 28 SUM ELEKTRO NETTO Side 5 av 6

54 Prosjekt Oslo OPAK SFO BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering er dels åpent forlagt, og dels i Vanskelig å beregne kostnader da det er usikkert hva en vil ha behov for i brystningskanaler. Anleggene er i akseptabel stand. Noe restlevetid - fremtiden på dette området. Arbeidene utføres i sammenheng med avhenger av brukernes behov i fremtiden. basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) 0 0 Andel Vedlikeholdskostnad (V) Andel Utviklingskostnad (U) Andel off. tilskudd potensiale (av U) 520 Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke vurdert Alarm- og signalsystemer Ikke vurdert Brannalarm Det er manuelle røkvarsler koplet i serie fra Anlegget har kort forventet restlevetid. Nytt anlegg kobles sammen med skolens anlegg Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Bygget har et eget innbruddsalarmanlegg fra 1990-tallet. Innbruddsalarmanlegg har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år. Anlegget i bygget har således kort forventet restlevetid. Utskifting av innbruddsalarmanlegget i bygget Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke vurdert Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke vurdert Automatisering Usikkert om bygget er tilknyttet SD-anlegg for varme og ventilasjonanlegg i hovedbygget. Bør kobles til hovedbyggets anlegg når dette oppgraderes. Ingen kostnad medtatt her Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 2,0 5,5 1,00 18 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport ikke relevant Transportanlegg for småvarer ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 TILSTAND, TILTAK OG KOSTNADER FOR PKT. 7-UTENDØRS OG 9-DOKUMENTASJON ER MEDTATT I TILTAKSPLANEN FOR AKTIVITETSFLØY OG KLASSEROMSFLØY SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,1 7,1 1, Side 6 av 6

55 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 1 av 11 Bilde nr Hovedinngang med fasader fra sør-vest. Klasseromsfløy til høyre og aktivitetsfløy til venstre. Bilde nr Klasseromsfløyen mot skolegården. Tilbygg ses lengst unna. Bilde nr Gavlveggene består av isolerte elementvegger i betong. Bilde nr Tilbygget sett fra nord. Bilde nr Aktivitetsfløyen sett fra grusplassen (vest). Bilde nr Bygget har hovedsakelig nye vinduer fra 2010.

56 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 2 av 11 Bilde nr Hovedinngangen til klasseromsfløyen adm. avdelingen. Bilde nr Bygget har ytterdører i eloksert aluminium fra Bilde nr Adm. avdelingen er pusset opp med blant annet nye klassifiserte dører. Bilde nr Det er enkle toaletter i bygget. Bilde nr Lærerarbeidsplasser. Malte platevegger. Bilde nr Klasserommene har malte platevegger og lakkerte panelvegger.

57 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 3 av 11 Bilde nr Yttertøy henges på knagger på veggene i korridorene. Det er relativt smale korridorer. Bilde nr Korridor i tilbygget med nyere standard og klassifiserte dører til klasserommene. Bilde nr Brede og lyse korridorer i tilbygget. Bilde nr Lyse klasserom i tilbygget med skråhimling i 2. etasje. Malte platevegger. Bilde nr Møterom/personalrom er nylig puset opp (adm. avd.) Bilde nr Lærerarbeidsplassene har gamle vinylfliser på gulvene.

58 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 4 av 11 Bilde nr Det er mye gamle gulvbelegg. Bilde nr Som forrige bilde. Bilde nr Dusjanleggene i aktivitetsfløyen holder en tilfredsstillende standard. Bilde nr Garderobene har gamle epoxygulv og malte betongvegger med antydning til fuktoppsug nederst på ytterveggene. Bilde nr Gymsalen har standard fra byggeåret og har lakkert tregulv. Bilde nr Korridor mellom aktivitetsfløyen og klasseromsfløyen har også noe antydning til fukt

59 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 5 av 11 i ytterveggene. Bilde nr Det er montert akustikkhimling i personalrommet. Bilde nr Malte platehimlinger i vestibylen. Bilde nr Spaltepanel i himlingen i klasserommene. Bilde nr Ny systemhimling i tilbygget. Bilde nr Det er også noe nedforet T-profil himling, blant annet i 2. etasje i aktivitetsfløyen. Bilde nr Spaltepanel i himlingen i gymsalen.

60 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 6 av 11 Bilde nr Her fra 2. etasje i aktivitetsfløyen. Nyoppussede lokaler. Bilde nr Rettløpstrapp i betong med vinylbelegg. Bilde nr Som forrige bilde. Bilde nr Betongtrapp med terrazzobelegg i aktivitetsfløyen. Bilde nr Kjøkkeninnredningen i heimkunnskapsrommet er 15 år gammel, med noe restlevetid. Bilde nr Brannklassifiserte dører i tilbygget og i adm. avdelingen.

61 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 7 av 11 Bilde nr Flatt tak over aktivitetsfløyen mot nordøst, tekket i Bilde nr Pulttak mot grusbanen (sørvest) tekket om i ca Bilde nr Også beslagene på pulttaket er fra 2010 Bilde nr Aktivitetsfløyene med tilbygg i bakgrunnen. Bilde nr En del krakkeleringer på aktivitetsfløyen, spesielt på tilbygget. Bilde nr Overgang mellom gammel del og tilbygg på aktivitetsfløyen.

62 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 8 av 11 Bilde nr.3.01 Gammelt sanitærutstyr og to-greps armaturer. Bilde nr Gammelt sanitærutstyr og to-greps armaturer. Gamle røranlegg på vann og avløp. Bilde nr.3.03 Bereder fra 1996 i klasseromsfløyen. Rørene er noe mangelfullt isolert. Bilde nr Bereder fra 1989 i aktivitetsfløyen. Rørene er noe mangelfullt isolert. Bilde nr.3.05 Dusjavdeling i aktivitetsfløyen er renovert i sener tid. Bilde nr.3.06 Det mest av bygget har kun avtrekksanlegg.

63 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 9 av 11 Bilde nr.3.07 Balansert anlegg for tilbygget mot nord, fra Bilde nr.3.08 Klasseromsanlegg,7 stk. med tilluft og avtrekk over vindu i klasseromsfløyen. Bilde nr.3.09 Balansert anlegg for tilluft og avtrekk i garderoben i aktivitetsfløyen. Bilde nr.4.01 Gamle brytere, ledninger og stikk fra Bilde nr.4.02 Eldre lysarmaturer gir dårlig lysutbytte. Bilde nr.4.03 Eldre nødlys funger ikke og må byttes.

64 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 10 av 11 Bilde nr.4.04 Bygget har en del eldre gjennomstrømsovner. Bilde nr.4.05 Strålevarmeovner og lysarmaturer i himlingen. Bilde nr.4.06 Gammel underfordeler fra 1968 med skrusikringer. Bilde nr.4.07 Gammel hovedtavle fra 1968 i klasseromsfløyen. Bilde nr Gammel hovedtavle fra 1968 i aktivitetsfløyen. Bilde nr Gammel underfordeler fra 1968 med skrusikringer.

65 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - aktivitetsfløy og klasseromsfløy Nedre Smøråsvegen 8 Side 11 av 11 Bilde nr Stor asfaltert gårdsplass med uværsskur og sitteplasser. Sett mot nordøst. Bilde nr Grusbane i sørenden av eiendommen. SFObygget ses i bakgrunnen (gult). Bilde nr Stor betongtrapp med støttemurer opp til skolegården fra grusbanen. Bilde nr Uværsskur med liten bod. Bilde nr Sandkasse i nordenden av eiendommen i dårlig stand. Bilde nr Uteområdet med lekeapparater på østsiden av eiendommen. Trenger opprydding.

66 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - SFO Nedre Smøråsvegen 8 Side 1 av 5 Bilde nr Sørfasaden. Bilde nr Terrassedør på sørveggen er malingsslitt. Bilde nr Inngangsfasade mot vest. Bilde nr Østfasaden. Bilde nr Vindfang me malingsslitt inngangsdør. Bilde nr Innvendige vegger er kledt med liggende panel.

67 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - SFO Nedre Smøråsvegen 8 Side 2 av 5 Bilde nr Toalettene er også kledt med panel. Bilde nr Gulvene har ulike typer vinylbelegg, de fleste med tydelige tegn på slitasje. Bilde nr Vinylbelegg i aktivitetsrommet. Bilde nr Oversiktsbilde fra aktivitetsrommet. Hemsen ses øverst i bildet. Bilde nr Tretrapp opp til hemsen, en i hvert rom. Trappene har åpne opptrinn. Bilde nr Yttertaket er tekket med betongtakstein fra byggeåret. En del mose. Rengjøres.

68 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - SFO Nedre Smøråsvegen 8 Side 3 av 5 Bilde nr Malingslitt vindu. Bilde nr Malingsslitt brystning på rekkverket ved inngangspartiet. Bilde nr Grunnen er enkelte steder vasket bort inntil ringmuren. Masse bør fylles tilbake. Bilde nr Trappen til 2. etasje (ikke hemsene) er belagt med vinyl i inntrinn og opptrinn. Bilde nr.3.01 Sanitæranleggene og utstyret er fra byggeåret Bilde nr.3.02 Oso bereder fra 1993.

69 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - SFO Nedre Smøråsvegen 8 Side 4 av 5 Bilde nr.3.03 Balansert ventilasjon fra Bilde nr.3.04 Tilluftsventilasjon fra diff.don skaper støy. Bilde nr.3.05 Tilluft og avtrekk gir mer støy enn forskriftene tillater. Bilde nr.4.01 Piktogram, lysarmaturer og røykvarsler er koplet i serie. Bilde nr.4.02 Oppvarming med gjennomstrømsovner plassert under vinduene. Bilde nr.4.03 Røykmelder og kompaktarmatur.

70 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - SFO Nedre Smøråsvegen 8 Side 5 av 5 Bilde nr.4.04 Lysarmaturer, mange fra byggeåret. Bilde nr.4.05 El-skap,hovedtavle, underfordeler med automatsikringer alt fra byggeåret.

71 8 U U U 2 40/ y 40/ /670 40/ /111 40/ /101 /103 40/342 40/ /972 40/ U U Æ" 40/336 /670 / / /1221 SMØRÅS SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for bygg og eiendom Målestokk 1:750 Gnr/Bnr/Fnr: 40/905/0 Dato: Adresse: Nedre Smøråsvegen / / /436 40/ / / A 15D 40/ /1710 Tranevegen 65 40/ / /905 # / /1176 /223 /221 /165 /284 Æ" 40/905 48/136 /228 2 /674 /227 /220 48/21 48/4 Æ" 48/135 /226 /222 48/39 /99 /222 /135 /164 48/295 /44 48/166 48/218 48/8 48/17 U 2 48/ Smøråshagen 40/ B 15G C Nedre Smøråsvegen 21 SFO/førskole Aktivitetsfløy Klasseromsfløy y 40/ /100 48/134 40/905 48/152 48/ /133 /163 48/19 48/138 48/155 48/ /153 48/143 48/142 48/141 /224 /146 48/140 48/139 48/178 /105 48/ / / Æ" 22 Æ" /1 /16 Nedre Smøråsfl 48/147