Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Sandgotna skole Elvetun 18

Transkript

1 Del 1 ifm. Arbeidstilsynspålegg Elvetun

2 Side 1 av 38 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT SANDGOTNA SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 38

3 Side 2 av 38 TILSTANDSRAPPORT SANDGOTNA SKOLE ble oppført i 1976 og er en ungdomsskole med ca. 400 elever. Eiendommen består av to bygg, hovedbygget på m 2 BTA og en gymsal/svømmehall på m 2 BTA. Skolen har et totalt BTA på m 2. Skolen har gjennomgått til dels omfattende oppgraderingsarbeider de siste 10 årene, både innvendig og utvendig. I følge byantikvarens rapport for skolene i Bergen har arkitekturhistorisk verdi som et godt bevart eksempel på skoleanlegg fra 1970-tallet. Fasadene har middels sårbarhet for endring. Fasadene på begge byggene ble pusset opp og det ble skiftet til nye alu-/trevinduer i Taket på hovedbygget er hovedsakelig av eldre årgang, og det har vært flere lekkasjer de senere årene. Deler av taket er med tekking fra Taket på gymnastikkbygget ble tekket om i sin helhet i Det er installert nye ventilasjonsanlegg i begge byggene. De elektriske anleggene og sanitæranleggene i hovedbygget er hovedsakelig fra byggeåret. Svømmehallen er totalrehabilitert, men gymsalen fremstår gjennomgående med standard som fra byggeåret. Det er heldekkende brannalarmanlegg i begge byggene. Anlegget i hovedbygget er fra ca. 1995, mens det i gymnastikkbygget er fra Innvendige flater består hovedsakelig av malte veggflater og en del panelte vegger, noe nedforede himlinger og gulvbelegg av varierende alder og utførelse. Utendørsanleggene består hovedsakelig av asfalterte plasser/stikkveier, noe grøntanlegg og naturtomt. Hovedinntrykket av tilstanden på skolen er noe varierende. For hovedbygget er tilstanden tilfredsstillende, men det er behov for en del vedlikehold/utskiftinger de kommende 10 årene. For gymnastikkbygget er tilstanden generelt god, men selve gymsalen og deler av garderobene har behov for noe vedlikehold. Det er registrert noe helseplager og inneklimaproblemer for brukerne av skolen, hvor hodepine er den helseplagen med høyest forekomst. Deretter følger trøtthet, kløe og svie, og tørrhet i huden. Rengjøringen er tilfredsstillende. Skolen har gjennomført flere tiltak for å tilpasse seg kravene til universell utforming. Skolen har bl.a. en heis fra byggeåret, det er bygget ramper, dørbredder er utvidet, og mange dører er terskelløse. Skolen er opprinnelig bygget som en åpen skole, men mangler grupperom og har noe trange arbeidsplasser for lærerne. Det er ellers ikke meldt om eller registrert problemer med funksjonaliteten ved byggene eller plassmangel i særlig grad. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting og installasjon av nye ventilasjonsanlegg. Det er et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og el.). De neste 10 årene vil det være behov for en planmessig oppgradering av innvendige lokaler i hovedbygget og i gymsalen samt deler av garderobene i gymnastikkbygget. Det er også behov for en omlegging av taket på hovedbygget og ubehandlede betongflater på hovedbygget bør rehabiliteres. Det bør også forventes en utskifting av heisen. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 50,4 millioner inkl. mva. Ca. 81% utgjør vedlikeholdskostnader, mens de resterende 19% er utviklingskostnader. Restlevetiden for hovedbygget, forutsatt normalt vedlikehold, vurderes å være til år 2056, med estimerte vedlikeholdskostnader de neste 10 årene på kr 8 678,-/m 2. Også gymnastikkbygget har en restlevetid estimert frem til år 2056 og vedlikeholdskostnadene for de neste 10 årene utgjør kr 2 069,-/m 2. Etter OPAKs vurdering faller inn under kategorien bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/-etterslep, herunder behov for utvikling og moderniseringer. Forutsatt normalt vedlikehold har begge byggene lang forventet restlevetid. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe, som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak, herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Svein Larsen Elin Kvamme Trude Kroken 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 124/37 Adresse: Elvetun 18 Postnr/Sted: 5172 Loddefjord Byggeår: 1976 BTA: m² Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: Hovedbygg: kjeller, 1., 2. og 3 et. Gymnastikkbygg: kjeller og 1. et. Reguleringsforhold: Ikke opplyst. Etasjer under terrengnivå: 1 i hvert bygg Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Ikke opplyst Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ikke opplyst Bygningens tidligere bruk: - Ant. P-plasser: Fasaderehabilitering, nye vinduer, nytt Større påkostninger: ventilasjonsanlegg, brannalarmanlegg, Vei/adkomst: Offentlig og svømmehall totalrehabilitert Ferdigattest: Ikke oppgitt i matrikkelen Vannforsyning: Offentlig BKL: Hovedbygg: 2 Gym.bygg: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Antall ansatte Andre bruksformål - antall pers jf. skoleporten.no 71, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Ikke oppgitt

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS, v/john Morten Kvam og Ola Thingelstad en er kontrollert OPAK AS, v/henrik Syvertsen en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med OPAK AS kostnadsestimater RIB John Morten Kvam, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing. RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing mars 2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke vedlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS mars 2014 Ennøkvurdering tekniske anlegg Energima AS Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Landauer Nordic Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg Brannteknisk rapport Skansen Consult AS Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av rektor Elin Kvamme, verneombud Trude Kroken og Erwin Gindl fra Etat for bygg og eiendom.

6 Side 5 av 38 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas å ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm. større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstanden er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell, som verneombud, tillitsvalgte og annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering, hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 38 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila. kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler består av 2 bygninger; hovedbygget og gymnastikkbygget, som begge er oppført i Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering byggvis. Vurdert restlevetid for byggene: 40 år +. -TOTALT Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak mot høye innetemperaturer, anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å få en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Skolen har utarbeidet egen trafikksikkerhetsplan som er utlevert. Skolen har de vanlige problemene med foreldre som leverer/henter barn. Det er innført forbud mot kjøring opp til skolen hverdager mellom kl og Skolen har dessuten fokus på trafikkopplæring. Trafikksikkerhetsplanen revideres jevnlig. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende. Ansvar Skole Skole Skole Skole/ kommune

9 Side 8 av 38 Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Hovedbygget, ble oppført i 1976 Skolen ligger i Laksevåg bydel. Hovedbygget har et totalt BTA, i følge Bergen kommunes egne opplysninger, på m 2, og består av tre etasjer samt underetasje (kjeller). Bygget inneholder klasserom, grupperom, aula, bibliotek samt skolens administrasjon. Bygget er et betongbygg med bæresystemer bestående av betongsøyler, drager, dekker og veggskiver. Bygget gjennomgikk i årene 2009 til 2010 en full oppgradering av ytterveggene med utskifting av trepanel og vindsperre, supplering av manglende isolasjon og utskifting av alle vinduer/dører. Innvendig ble det installert heldekkende, balansert ventilasjonsanlegg, og elevtoalettene i 1. etasje ble rehabilitert. De fleste innvendige dører mellom korridorer og klasserom er skiftet den senere tid til klassifiserte brann- og lyddører. For øvrig er det kun gjort nødvendig vedlikehold innvendig. Det er etter det OPAK kjenner til, ikke lagt noen videre planer for større oppgraderinger/vedlikehold av bygget. Bygget fremstår i dag som et godt fungerende skolebygg. Bygningsmessig er det imidlertid registrert et visst etterslep på vedlikeholdet, både hva angår vegger, gulv og himlinger. Hovedbyggets røranlegg består hovedsakelig av opprinnelig røranlegg fra De eldste delene av røranlegget holder fortsatt en 10-års periode. Mye av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra to beredere fra 2004 med sirkulasjonsledning. Det er vannbåren varme til radiatorer med termostatventiler. Varmen leveres fra gammel oljekjele fra 1976 og el-kjele fra Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 2009 med gjenvinning og generelt tilfredsstillende luftmengder. Anleggene er ikke ferdig innregulert i følge omviser. Varme og ventilasjon styres av nytt og moderne SD-anlegg som er tilknyttet web-basert system. El-anleggene er fra byggeåret 1976, og fremstår i all hovedsak som gammelt og snart utdatert. Bryterne, stikkontaktene og ledningene er hovedsakelig gamle og bør skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Etter OPAKs vurdering er denne kontrollen ikke tilfredsstillende. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SDanlegg som er tilknyttet web-basert system. Det er et eldre brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være modent for fornying. Det er meldt om noe helseplager blant de ansatte i følge rapport fra Bedriftshelsetjenesten Dette gjelder spesielt hodepine, trøtthet, kløe, svie og irritasjon i øynene. Omfanget vurderes som lavt og flertallet har plagene både på jobb og hjemme. Rengjøringspersonalet opplyser at gamle gulvbelegg er vanskelige å gjøre rent og det er mye sprekker som forårsaker at vann renner under belegget. Det meldes om forekomster av sølvkre i underetasjen, som trolig skyldes fukt i underlaget. Det er også mye knirk i gulvene som også trolig delvis kan tilskrives dette. Av enøktiltak anbefales isolering kuldebroer på fasader, isolere uisolerte rør, innregulering av varmeanlegget samt eventuelt bytte av energikilde. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Hovedbygg Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko, estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Betongkontroll av bæresystemene i fasadene. Utbedre branncellebegrensende konstruksjoner. Innregulere luftbehandlingsanleggene (ikke ferdigstilt). Innregulering av varmeanlegget. Ytterligere tiltak for å redusere radon.

10 Side 9 av 38 Videre anbefaling (1-10år): Betongrehabilitering av bæresystemene (synlige). Maling av fasader. Oppgradere innvendige vegger, inkl. utskifting av gamle dører. Utskifting/oppgradere gulvbelegg og himlinger. Utskifting av gamle røranlegg og sanitærutstyr. Utskifting av varmeanlegget (rør og radiatorer). Utskifting av oljekjel, brenner og oljetank. Annen energikilde bør vurderes. Fornye el-føringsveier. Utskifting av lavspentanleggene, inkl. hovedtavle, underfordelere m.m. Utskifting av nødlysanlegget. Utskifting av el-kjel. Installere nytt brannalarmanlegg. Skifte utvendig belysning. Oppgradering av utvendige plasser/veier. Kontroll av oppforet tregulv for fukt og sølvkreforekomster. - Hovedbygg Vurdert restlevetid : 2056 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,2 6,1 1,25 178

11 Side 10 av 38 Gymnastikkbygget, ble oppført i 1976 Bygget har et totalt BTA på m 2, og består av én etasje samt underetasje (kjeller). Bygget inneholder gymsal og svømmehall med tilhørende fasiliteter. Byggets bærende systemer er i betong og tre, med et tilnærmet flatt tretak. Bygget er en del av, men svømmehallen benyttes også av svømmeklubber etc. utenfor vanlig skoletid. Bortsett fra gymsalen og garderobene, er bygget totalrehabilitert de senere årene fram til Hele svømmehallen med tekniske anlegg og bassengkroppen ble oppgradert. Inngangspartiet og garderobene ble også rehabilitert. Alle fasadene er rehabilitert, og vinduer og dører er skiftet ut. Yttertaket ble også lagt om i Bygget har to stk. balanserte luftbehandlingsanlegg fra Sanitæranleggene er av noe varierende standard, men generelt tilfredsstillende. El-anleggene ble også oppgradert i Bygget fremstår i dag som et godt fungerende gymnastikkbygg med en moderne svømmehall. Det er gjort en rekke tiltak for å tilfredsstille mange av dagens krav til universell utforming. Gymsalen fremstår imidlertid med standard fra byggeåret og i garderobene er det kun utført nødvendig vedlikehold i senere tid. Det er ikke gjort særskilte enøktiltak hva angår det bygningsmessige ved bygget. Her er det er et energisparingspotensiale, bl.a. hva angår uisolerte yttervegger og isolering av uisolerte rør. Se for øvrig egen enøkrapport og energiattest. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Gymnastikkbygget Det er etter OPAKs vurdering og gjennomgang av risiko, estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Innregulering av luftbehandlingsanleggene ikke ferdigstilt ifm. med overleveringen. Videre anbefaling (1-10år): Periodisk vedlikehold av fasadene. Utbedring av brannskillende konstruksjoner iht. brannteknisk tilstandsanalyse. Oppgradering/vedlikehold av innvendige vegger. Oppgradering av gulv og himlinger i kjelleren. Utskifting av gjenværende gamle røranlegg og sanitærutstyr. Utskifting av gamle radiatorer.

12 Side 11 av 38 - Gymnastikkbygget Vurdert restlevetid : 2056 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,2 6,8 1,10 146

13 Side 12 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som er vanskelige å rengjøre, bl.a. pga. gammelt gulvbelegg med mye sprekker og ru overflater. Teglvegger og enkelte panelte himlinger og vegger er, erfaringsmessig, støvsamlere og vanskelige å gjøre rent. Utover dette melder rengjørerne imidlertid ikke om særskilte problemer. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. En del gamle og slitte linoleumbelegg med sprekker er vanskelig å renholde. Vann renner ned i sprekker i belegget og fukt under belegget medfører fare for råte i det oppforede tregulvet under. Dette er trolig årsaken til forekomsten av sølvkre i underetasjen. Det er ellers ikke registrert mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene, og dagens rutiner fungerer godt. I energivurderingen av de tekniske anleggene fremgår det at servicen/kontrollen på anleggene kan være noe mangelfull. Mange av merknadene er drifts-/servicerelaterte. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner vedr. driften av bygningene, og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak her. Dagens rutiner fungerer godt Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Hovedbygget Bygget står på plasstøpt betonggrunnmur som er antatt fundamentert til fjell. Bygget har betong i alle bærende konstruksjoner i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Det er registrert mye eksponert, ubehandlet betong i form av søyler, dragere og forkanter i fasadene. Fasadene er panelkledte bindingsverksvegger, med isolasjon iht. byggeårets krav. Ny kledning og vindsperre er fra Bygget har også nytt luftbehandlingsanlegg. Elanleggene er av noe blandet utførelse, men er generelt av eldre dato, mye fra byggeåret. TG 1 men det er registrert hva kan være vesentlige avvik ved deler av den ubehandlede, eksponerte betongen i fasadene. Basert på tidligere erfaring med slik ubehandlet betong, kan vedlikeholdsbehovet være stort. Ellers vurderes tilstanden på bygningskroppen generelt å være tilfredsstillende med lang restlevetid (25 år +). Dette gjelder også luftbehandlingsanleggene som har lang forventet restlevetid. El-anleggene har liten restlevetid, men fungerer likevel tilfredsstillende i enda noen år. Anbefaler å gjennomføre en betongkontroll av all ubehandlet betong for å få en oversikt over vedlikeholdsbehovet fremover. Innvendige arealer har behov for vedlikehold/moderniseringer de neste 10 årene. Også el-anleggene bør planlegges skiftet ut i løpet av de neste 10 årene. Gymnastikkbygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur (kjeller) med isolerte bindingsverksvegger i 1. etasje. Bygget er rehabilitert utvendig. Arbeidene stod ferdige i 2010.

14 Side 13 av 38 TG 1 Bortsett fra gymsalen og deler av garderobene, fremstår bygget i god vedlikeholdt stand og med en restlevetid på 25 år +. Ingen særskilte tiltak utvendig de neste 10 årene, bortsett fra maling av fasader. Innvendig bør det foretas noen oppgraderinger. 210 Grunn og fundamenter Hovedbygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur, som er antatt fundamentert på fjell. Underetasjen ligger under bakkeplan mot vest og langs gavlveggene. Mot øst er det utgang direkte til bakkeplan. Det er en krypkjeller under underetasjen, som ikke tilgjengelig for kontroll. Dreneringen er fra byggeåret. TG 1 Det er ikke registrert tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ingen tegn til sviktende drenering. Levetiden for fundamenter/drenering er 60 år +. Ingen tiltak nødvendig, men det må holdes et øye med eventuelle tegn på fuktinntrengning pga. sviktende drenering fremover. Gymnastikkbygget Bygget står på en plasstøpt betonggrunnmur, som er antatt fundamentert på faste masser. Hele kjelleren ligger under bakkeplan. TG 1 Det er ikke registrert noen tegn til svikt eller skader i byggets grunn eller fundamenter. Det er heller ikke registrert fukt i vegger/gulv som kan indikere sviktende drenering. Dreneringen er fra byggeåret og har en forventet restlevetid på 10 år +. Ingen tiltak medtatt, men det bør holdes et øye med eventuelle fuktoppsug i vegger/gulv i kjelleren. Dette kan være tegn på sviktende drenering. 220 Bæresystemer Hovedbygget Bygget har bæresystemer i betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. Søyler og en del dragere er synlige i fasaden og er ubehandlet. Det er flatt, oppforet tretak. TG 1 Tilstanden på de bærende systemene vurderes å være god. Det er ikke registrert skader eller tegn til svikt i noen av de synlige elementene. Bæresystemene har lang forventet restlevetid (30 år +). Det er imidlertid registrert noen mindre skader på de synlige ubehandlete flatene utvendig. Dette kan indikere pågående armeringskorrosjon, noe som raskt kan bryte ned betongen om det får stå ubehandlet lenge. Anbefaler gjennomføring av en betongkontroll med påfølgende utbedring og beskyttelse av alle utvendige betongflater.

15 Side 14 av 38 Gymnastikkbygget Det har vært vanskelig å fastslå hva byggets bærende systemer består av, men ut fra tidligere rapporter og egen befaring antar vi at det er en kombinasjon av betong og tre. Underetasjen og deler av 1. etasje har betong/mur i de bærende systemene, mens gymsalen og øvre del av bassengbygget har trekonstruksjoner i form av bindingsverk og søyler. Takene er limtrekonstruksjoner. TG 1 Det er ikke registrert tegn på skader eller svikt i noen av de bærende systemene. Ut fra vanlige levetidbetraktninger har konstruksjonene en lang forventet restlevetid på 25 år +. Ingen tiltak nødvendig. 230 Yttervegger Hovedbygget Ytterveggene består hovedsakelig av bindingsverksvegger mellom betongsøyler på langveggene, mens det på gavlveggene antas å være isolerte betongvegger. Alle fasader er kledt med liggende trepanel som ble skiftet i ca sammen med vindsperren. Isolasjonen ble kontrollert og eventuelt supplert samtidig. I underetasjen mot øst, er det også noen ubehandlede råbetongvegger. Alle vinduene er trevinduer med utvendige aluminiumsprofiler, som ble byttet ut i TG 0-1 Fasadene fremstår i generelt god stand, men det er tegn til begynnende nedbrytning av betongen i både søyler og dekker/dragere (se punkt 220). Trepanelet har behov for periodisk vedlikehold, vanligvis hvert 7-10 år. Vinduene er kun noen få år gamle og fremstår generelt som nye. Trepanelet må rengjøres, skrapes og males i løpet av 4 5 år. For betongflater se punkt 220. Vinduene har en forventet restlevetid på 30 år +. Gymnastikkbygget Byggets fasader er hovedsakelig kledt med liggende trepanel, bortsett fra fasaden mot sørvest som er forblendet med teglstein. Grunnmuren/sokkelen er pusset mot nordvest. Som for hovedbygget ble alt panel skiftet ut sammen med vindsperren i ca. 2010, og isolasjonen i veggene kontrollert og supplert ved behov. Alle vinduene er trevinduer med utvendige aluminiumsprofiler, som ble byttet ut i TG 0 Det er ikke registrert noen avvik vedr. ytterveggene utvendig. Veggene fremstår i god vedlikeholdt stand. For ytterveggene innvendig, se innervegger. Trepanelet har behov for periodisk vedlikehold, vanligvis hvert 7-10 år. Vinduene er kun noen få år gamle og fremstår generelt som nye. Trepanelet må rengjøres, skrapes og males i løpet av 4 5 år. Ubehandlede mur-/ betongvegger bør males som en ekstra beskyttelse mot nedbrytning. Vinduene har en forventet restlevetid på 30 år +.

16 Side 15 av Innervegger Hovedbygget De innvendige veggene i bygget fremstår i svært ulik vedlikeholdt stand og standard. Generelt er det mye gamle vegger, bl.a. med gammel, grov strie, noe lakkert panel og noe fliser/flistegl samt malte/umalte betongvegger. Mange av veggene har som nevnt en gammel standard og flere samler mye støv pga. ru overflate. Elevtoalettene i 1. etasje er nylig oppgradert med moderne flisvegger. Innvendige dører er, som veggene, av ulik alder og utførelse. De fleste dørene mellom korridor og klasserom er byttet den senere tid til klassifiserte brann-/lyddører. De øvrige dørene er generelt fra byggeårene. TG 1-2 Mange av innerveggene i hovedbygget fremstår generelt med gammel standard og er tydelig preget av slit og elde. En del er imidlertid oppgradert i senere tid, men det har ikke vært noen planmessig utførelse. Det er gjort i enkelte rom ved behov slik at bygget fremstår i dag som lite helhetlig både hva angår farger, materialer og vedlikeholdt stand. I følge brannteknisk rapport av er det en del uklassifiserte dører i brannskiller. Dette syntes langt på vei å være utbedret, men OPAK har ikke kontrollert dette særskilt. OPAK anbefaler at en forsøker å få til en mer lik standard og utførelse på lokalene og at de innvendige lokalene oppgraderes til et mer likt vedlikeholdt nivå, i det minste pr. etasje. Det blir da enklere å få til en langsiktig vedlikeholdsplan. Vi anbefaler således at store deler av innerveggene i skolen oppgraderes over de neste 5 årene. Dette bør gjøres i sammenheng med en generell oppgradering av himlinger og gulv. Eventuelle uklassifiserte dører i brannskiller skiftes også ut iht. rapport. Gymnastikkbygget Som for hovedbygget fremstår veggene i dette bygget også i ulik vedlikeholdt stand og med varierende standard. Svømmehallen, inngangspartiet og deler av garderobene er oppgradert rundt Gymsalen og de øvrige garderobene har en eldre standard, mye fra byggeåret. Det er trepanel på veggene i gymsalen. I garderobene er det malte plate- og betongvegger og gammel vinyltapet, mens det i svømmehallen er nye fliser og panel. I svømmehallen ble det også lagt ny dampsperre ifm. med oppgraderingen. TG 1-2 Tilstanden på de innvendige veggene varierer mye fra svært dårlig til nesten nytt. Spesielt elevtoalettene og lærernes garderober/dusj er i dårlig stand. Gymsalen har gammel, gulnet panel fra byggeåret og lokalene fremstår derfor som noe mørke. Etter OPAKs vurdering må de resterende lokalene som ikke er oppgradert de senere årene utbedres. Det anbefales å benytte enkle vedlikeholdsmaterialer, spesielt i garderobene, men også i gymsalen. I gymsalen bør det benyttes lyse farger. Ubehandlede betongvegger i trappegang bør behandles/males. 250 Dekker Hovedbygget Dekkene består av plasstøpte betongdekker og betongelementer. TG 1 Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i bygget, bortsett fra noe sprekkdannelser ved utsparinger i dekket i tekniske rom i 3. etasje. Disse anses ikke å være kritiske og har i følge omviser vært der siden utsparingene ble laget. Ingen tiltak nødvendig.

17 Side 16 av 38 Gymnastikkbygget Dekkene i bygget er dels betonggulv på grunn og dels plasstøpte dekker. TG 1-2 Det er ikke registrert tegn til skader eller svikt i noen av dekkene i byggene. Ingen tiltak medtatt. 255 Gulvoverflater Hovedbygget Gulvene i underetasjen og 1. etasje er oppforet med rør- og kabelføringer lagt under. Det er ulike typer belegg på gulvene. Hovedsakelig er det mye gamle linoleumsbelegg, men også noe nyere belegg i enkelte rom. Det er gamle fliser fra byggeåret i foajeen og elevtoalettene. I tekniske rom er det malte betonggulv. TG 1-2 Det er registrert mye knirk i de oppforede gulvene. Dette har det, i følge brukerne, vært i mange år. Gulvbeleggene fremstår hovedsakelig i dårlig vedlikeholdt stand. Det er registrert mye sprekker i skjøtene samt noe kantreisninger. Dette utgjør også et problem for renholderne og det renner vann ned i undergulvet. Dette kan være en delårsak til den omfattende knirkingen i gulvene. Også flisene fra byggeåret har mye sprekker som skjemmer utseendet. Malte betonggulv fremstår generelt i god stand. Det er behov for en omfattende utskifting av gulvbeleggene i store deler av lokalene. Det anbefales bruk av vinylbelegg med oppbrett langs veggene for enklere rengjøring. Også gammelt flisgulv i foajeen bør skiftes. Gymnastikkbygget I svømmehallen er det flislagte gulv, inngangspartiet er det nytt vinylbelegg, mens det i gymsalen er gammelt, lakkert tregulv. I kjelleren er det betonggulv belagt med fliser, vinyl eller malt. TG 1-2 både gulvenes standard og utførelse varierer mye i bygget. I gymsalen er det gammelt, lakkert tregulv i tilfredsstillende stand. Ut fra vanlige levetidsbetraktninger vurderes gulvet å være utgått på dato. I svømmehallen er det nytt flisgulv i god stand. Også vinylbelegget i inngangspartiet er i god stand med lang restlevetid. I kjelleren er det gamle, slitte belegg i C- og D-garderobene, mens det i A- og B-garderobene er nye flisgulv. Alle dusjene har gamle flisgulv, men i tilfredsstillende stand. Gamle slitte gulvbelegg skiftes ut innen 1-5 år. Gulvet i gymsalen har trolig noe restlevetid 10 år Himlinger Hovedbygget Himlingene i bygget varierer både i standard og vedlikeholdt stand. Generelt fremstår de i tilfredsstillende stand, men standarden er gammel i flere rom. I korridorene er det montert en del nedforede T-profil himlinger. I klasserommene, personalrommet og øvrige oppholdsrom er det hovedsakelig benyttet ulike typer platehimlinger montert på betongdekket, men også noe lakkert panel.

18 Side 17 av 38 TG 1 - Tilstanden fremstår som generelt god. OPAK anbefaler imidlertid på generelt grunnlag at det skiftes til nedforede himlinger i rom der dette er mulig, både av estetiske og vedlikeholdsmessige årsaker. Det vil kun være behov for periodisk vedlikehold av himlinger i perioden, samt utskifting til nedforet systemhimling der dette kan være aktuelt. Systemhimlinger har en forventet levetid på 25 år +/-. Gymnastikkbygget Bygget har ulike himlingstyper. I kjelleren er det malte betonghimlinger og platehimlinger. I gymsalen og svømmehallen er det gammel panelhimling, mens det i inngangspartiet er moderne, nedforet systemhimling. TG 1-2 Tilstanden på himlingene varierer mye. Himlingene i garderobe C og D bør fornyes, mens øvrige himlinger kun trenger vanlig periodisk vedlikehold. I gymsalen anbefaler vi at himlingen males hvit for å bedre lysforholdene i salen. Fornying av himlingene i garderobene C og D. Øvrige himlinger har kun behov for periodisk vedlikehold i form av maling. 260 Yttertak Hovedbygget Yttertaket er i prinsippet et flatt, oppforet tretak med fall til takrenner på alle fire sider. Tekkingen er med takpapp av ukjent alder, men er trolig fra midten av 1990-tallet. Taket over 1. etasje mot nord er fra rehabiliteringen i ca. 2010, likeså deler av tekkingen over 2. etasje. Beslag og renner er også nye fra rehabiliteringen i Det er i alt 20 overlyskupler i plexiglass fra byggeåret i den midtre, smale delen (3. etasje). TG 1-2 Tekkingens alder er noe usikker, men antas å være fra midten av 1990-tallet, mens noe er fra ombyggingene i Forventet levetid på denne type tekking er 25 år +/- 5 år. Den eldste tekkingen nærmer seg således forventet levetid og utskiftinger må påregnes i løpet av en 10 års periode. Tekkingen fra 2010 har lang forventet restlevetid. Det er ingen kjente lekkasjer pr. i dag, men omviser opplyser at det har vært flere lekkasjer opp gjennom årene også rundt overlysene. Overlysene nærmer seg også maks forventet levetid, som er omtrent den samme som for tekkingen. Overlysene bør derfor skiftes når taket legges om. OPAK anbefaler at det planlegges en utskifting av taket med den eldste tekkingen om ca. 10 år inkl. alle overlyskupler, beslag etc. Det bør i den forbindelse vurderes om det er mulig å tilleggsisolere takene, for eksempel ved innblåsing av mineralull, selv om dette ikke anses være et lønnsomt tiltak. Gymnastikkbygget Yttertaket er også på gymnastikkbygget i prinsippet et flatt, oppforet tretak med fall til takrenner på alle fire sider. Tekkingen er med takpapp fra rehabiliteringen i ca Beslag og renner er også nye fra rehabiliteringen i TG 1 Tekkingen fremstår i god vedlikeholdt stand. Restlevetiden vurderes til år. Bortsett fra årlig kontroll/ettersyn antas det ikke være behov for noen større arbeider på yttertaket før ved utgått levetid om ca. 20 år.

19 Side 18 av Trapper og balkonger Hovedbygget Bygget har to hovedtrapperom. Den ene (mot sør) er gjennomgående fra underetasjen til 3. etasje (loftet), mens den andre kun går fra 1. til 2. etasje. Trappene er 180 o rettløpstrapper i betong, med åpne opptrinn og stålrekkverk med stående spiler med stor håndløper i tre. Trinn og repos har stålglattet overflate. Det er også håndløper på veggene. Dessuten er det en spiraltrapp i stål fra personalrommet i underetasjen og opp til administrasjonen i 1. etasje, med linoleum i inntrinnene. Det er også en nyere rettløpstrapp i stål fra aulaen i 2. etasje til 3. etasje (biblioteket), også denne med linoleum i inntrinnene. TG 1 Samtlige trapper fremstår i god teknisk stand med lang forventet restlevetid på 25 år +. Det må imidlertid påregnes noe periodisk vedlikehold på alle trappene. Hovedtrappene bør dyprenses og poleres, og rekkverkene slipes og males. Ståltrappene bør males og belegget i inntrinnene skiftes ca. hvert 15 år. Gymnastikkbygget Bygget har to 270 o rettløpstrapper i betong med stålglattet overflate. Det er også en rettløpstrapp i ubehandlet betong fra teknisk rom i kjeller som leder til styrerommet i 1. etasje. TG 1 - Tilstanden på trappene vurderes som tilfredsstillende. Reposene i bunn og topp er belagt med et sandavstrødd epoxybelegg som er vanskelig å rengjøre og som fremstår som lite delikat. Trappene har dessuten ikke håndløper på vegg. OPAK anbefaler at det i stedet for epoxy på reposene legges sklisikre fliser. Sklisikringene på trappenesene må også utbedres noen steder. Av sikkerhetshensyn anbefaler vi også å montere håndløpere på veggene, fordi elever går i trappene med våte føtter VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Hovedbygget Det er ordinære sanitæranlegg med noe gammelt utstyr, men det meste er skiftet i senere tid. Røranlegget er i all hovedsak fra 1976 og er således 38 år gammelt. Varmt tappevann leveres fra 2 stk. OSO-beredere, fra 2008, på 400 liter hver. Det er varmtvanns- sirkulasjon. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør (støpejern). Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret. TG Det antas å være ca. 20% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret og er i tilfredsstillende stand. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Anlegget er her 38 år, dvs. at røranleggene og utstyret har en restlevetid på ca. 10 år +. Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr.

20 Side 19 av 38 Gymnastikkbygget Det er ordinære sanitæranlegg med noe gammelt utstyr, men det meste er nytt fra rehabiliteringen i Røranlegget antas også, for en stor del, å være skiftet i Varmt tappevann leveres fra 2 stk. OSO beredere fra 2002, hver på 550 liter. Det er varmtvanns sirkulasjon. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør og Ma-rør fra Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra 2010 og rør i rør. TG 1 - Det antas å være ca. 10% opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Dvs. at røranleggene har en restlevetid på ca. 50 år. Dusjanleggene for garderobe A og B ble oppgradert i 2010, mens de to øvrige dusjanleggene for C og D trolig er år gamle. Både vann- og avløpsledningene ligger skjult i vegger og gulv og tilstanden er derfor vanskelig å vurdere. Planlegging og utskifting av gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr. 320 Varmeinstallasjon Hovedbygget Det er vannbåren varme fra eget varmeanlegg med CTC oljekjele på 700 Mcal/h fra år 1975 med ny brenner fra Det er en el-kjel på 600 kw fra Varmeanlegget dekker begge byggene. Anlegget er plassert i teknisk rom i kjelleren på hovedbygget. En innvendig oljetank på liter er kontrollert og sertifisert de seneste årene. Varmtvann sirkulerer i stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. Varmen styres via termostater tilknyttet SDanlegget. Det er et lukket nyere ekspansjonsanlegg fra år Det er også et relativt nytt vannbehandlingsanlegg fra Det er lagt elektrisk gulvvarme i gulvene på elevtoalettene. TG 1 - Tilstanden på varmeanlegget vurderes som tilfredsstillende, med en restlevetid på ca. 10 år +. Oljekjelen har en forventet restlevetid på 10 år +, mens brennerens restelevtid er ca. 15 år. Det er registrert rustangrep på mange av radiatorene i tilkoplingspunktene. Den gamle oljekjelen er 38 år og må forventes skiftet innen år, sammen med brenneren. Om 15 år er hele anlegget 50 år gammelt, og det anbefales da skiftet med tanke på dårlige radiatorer som ruster i tilkoplingspunktet. Hele anlegget anbefales derfor utskiftet. Det bør vurderes å skifte til annen mer miljøriktig energikilde (fjernvarme/jordvarme). Gymnastikkbygget Det er vannbåren varme fra eget varmeanlegg i hovedbygget (se over), varme via ventilasjonsluften og elektrisk gulvvarme i garderober/dusj. TG 1 - Tilstanden på varmeanlegget vurderes som tilfredsstillende. Gamle radiatorer som ruster i tilkoplingspunktet må skiftes.

21 Side 20 av Luftbehandling Hovedbygget Hovedbygget har flere luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt fem systemer fra 2009, hvorav fire med roterende gjenvinner og ett for kjeller med kryssveksler. Det er et på m 3 /h som gir 11 m 3 /h pr. m 2, som betjener sør/østre del. Videre er det et på m 3 /h som gir 10 m 3 /h pr. m 2, som betjener nord/vestre del. Det er et på m 3 /h som gir 9 m 3 /h pr. m 2, som betjener nord/østre del. Det er et på m 3 /h som gir 10 m 3 /h pr. m 2, som betjener nord/vestre del. Det er også et på m 3 /h som gir 5 m 3 /h pr. m 2, som betjener kjeller. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer og takmonterte diffdon. Luften trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en web-basert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år forutsatt regelmessig service. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. FDV-instrukser/tegninger er mangelfulle og anleggene er, i følge omviser, ikke innregulert ved overleveringen i Kort sikt: Utarbeide komplett FDV-dokumentasjon og innregulere alle ventilasjonsanleggene. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om ca. 30 år. Gymnastikkbygget Gymbygget har flere luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt tre systemer. Et på m 3 /h som gir 19 m 3 /h pr. m 2 fra 2013 som betjener svømmehall og har kryssgjenvinner. Et på m 3 /h som gir 29 m 3 /h pr. m 2 fra 2011, som betjener gymsal og har roterende gjenvinner. Et på m 3 /h som gir 20 m 3 /h pr. m 2 fra 2011, som betjener garderobe og har roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer og rister og trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en web-basert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. TG1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. FDV-instrukser/tegninger er mangelfulle og anleggene er, i følge omviser, ikke ferdig innregulert ved overleveringene. Kort sikt: Utarbeide komplette FDV og innregulere alle ventilasjonsanleggene. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 30 år Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft Hovedbygget De elektrotekniske anleggene er i hovedsak Fremføring av de elektrotekniske installasjonene er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av noe ulik alder, men det meste er fra byggeåret 1976.