Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Slåtthaug skole Slåtthaugvegen 138

Transkript

1 Del 1 ifm. Arbeidstilsynspålegg Slåtthaugvegen

2 Side 1 av 29 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT SLÅTTHAUG SKOLE Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 29

3 Side 2 av 29 TILSTANDSRAPPORT SLÅTTHAUG SKOLE er en ungdomsskole beliggende i bydel Fana, sør for Bergen sentrum. Skolen har i inneværende skoleår ca. 460 elever og i alt 55 ansatte. Skolen har ikke egen gymnastikksal/ svømmehall, men tilhører et anlegg med videregående skole og svømme-/idrettshall. Skolen består pr. i dag av et hovedbygg oppført i 1969, på i alt m 2, og en paviljong fra 2007 på 700 m 2. Skolen ble utvendig rehabilitert med nye fasadeplater og nye vinduer/ytterdører i ca Deler av de innvendige arealene (ca m 2 ) ble ferdig oppgradert i april 2014, med nye innvendige overflater og nye tekniske anlegg. Resten av skolen fremstår generelt med standard som fra byggeåret, med tydelige tegn på slitasje. Pga. mange elever ble skolen utvidet med en midlertidig paviljong i Da paviljongen er en midlertidig konstruksjon er det kun gjort en generell vurdering av paviljongen, dette er medtatt under bygningsdel 290 Andre bygningsdeler for hovedbygget. I følge Byantikvaren har høy verneverdi og har middels sårbarhet for endringer. Hovedinntrykket av skolen er at tilstanden varierer mye, fra helt nytt til byggeårets standard. Dette gjelder både bygningsmessige forhold og tekniske anlegg. Inneklimaet ved skolen vurderes som mindre bra. Symptomer som tørrhet og irritasjon i huden er det hyppigst forekommende, men det er ikke opplyst om at noen ansatte har sluttet ved skolen pga. helseplager. Skolens yttervegger og tak er isolert iht. byggeårets standard. Det er således et visst energiinnsparingspotensiale ved å tilleggsisolere disse, men dette er ikke et økonomisk lønnsomt tiltak. Ventilasjonen på skolen er dårlig. Her anser vi energiinnsparingspotensiale å være mer lønnsomt. Skolen har ikke utført særskilte tiltak med tanke på tilpasninger til dagens krav vedr. universell utforming. Skolen har en gammel heis fra byggeåret. Bortsett fra nye HC-toaletter og automatiske døråpnere på mange av ytterdørene og dørene mellom brannseksjoner, er ellers ingen tiltak gjennomført. Skolens funksjonalitet vurderes som tilfredsstillende. Skolen har relativt store klasserom, byggeåret tatt i betraktning, men tilfredsstiller likevel ikke dagens krav for de største klassene. Innredningen er tradisjonell fra byggeåret med sentral korridor med klasserom på begge sider. Skolen har lite møterom/ grupperom og er avhengig av paviljongen for å opprettholde en forsvarlig undervisning. Elevtallet opplyses å være økende. Det er behov for en generell oppgradering/modernisering av store deler av hovedbygget innvendig. Dette gjelder både bygningsmessige, VVS-tekniske og elektrotekniske anlegg. Enøkpotensialet er vurdert i egen rapport. Av foreslåtte tiltak er styring av lys og andre tekniske anlegg, tilpassing av driftstid og utskifting av gammelt energikrevende ventilasjonsanlegg. Som nevnt over er tilleggsisolering av vegger ansett som ikke lønnsomt. Det foreligger ingen videre planer for skolen i kommunens økonomiplan for De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt 36,7 mill. kroner inkl. mva. Vedlikeholdskostnader utgjør 100 % av beløpet. Restlevetiden for hovedbygget, forutsatt normalt vedlikehold, vurderes å være til år 2050, med estimerte vedlikeholdskostnader de neste 10 årene på kr 7 436,-/m 2. Etter OPAKs vurdering faller inn under kategorien bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/-etterslep, herunder behov for utvikling og moderniseringer. Forutsatt normalt vedlikehold har bygget lang forventet restlevetid. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Erling Iversen jr. Marit Terkelsen Foss Jostein Holck 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 44/572 Adresse: Slåtthaugvegen 138 Postnr/Sted: 5222 Nesttun Byggeår: 1969/2007 BTA: m² Antall bygninger 1 + paviljong Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 3 + delvis kjeller Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: Delvis kjeller Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Ikke kjent Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ikke kjent Bygningens tidligere bruk: - Ant. P-plasser: Ikke opplyst eksakt antall, men mange i følge rektor Større påkostninger: Nye fasadeplater og vinduer/ ytterdører i 2010, oppgradert ca. 1/5 av bygget Vei/adkomst: Offentlig vei innvendig 2014, el-anleggene oppgradert fra 2005 og frem til i dag Ferdigattest: Midlertidig brukstillatelse av Vannforsyning: Offentlig BKL: 2 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere 453, jf. skoleporten.no Antall ansatte 63, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Andre bruksformål - antall pers. -

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: OPAK AS, v/john Morten Kvam en er kontrollert OPAK AS, v/henrik Syvertsen en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB John Morten Kvam, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing mai 2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke vedlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS mai 2014 Enøkvurdering tekniske anlegg Energima AS april 2014 Energiattest Energima AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox AS Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Radonlab Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg Brannteknisk rapport Sweco Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av representanter fra skolen og Bergen kommune v/ EBE.

6 Side 5 av 29 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte og annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 29 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler består av 1 hovedbygg med en nordre og søndre fløy, samt en midlertidig paviljong. Hovedbygget er oppført i Paviljongen er oppført i 2007 og er kun ment brukt for en kortere periode. Det er kun gjort en generell vurdering av paviljongen, men omfattes i utgangspunktet ikke av rapporten. Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Vurdert restlevetid for bygget: 35 år -TOTALT Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U Andre installasjoner V U Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U 0 SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Som et foreløpig tiltak (dårlig inneklima) anbefaler vi at lufterutiner innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom hvor det er store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å få en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Det bør utarbeides bedre rutiner for service på luftbehandlingsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune

9 Side 8 av 29 Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, er avsatt 4,2 milliarder kroner i økonomiplan til utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. Dette utgjør 33% av kommunens driftsbudsjett. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3., ble oppført i 1969 Bygget består av et betongbygg over tre etasjer med en liten kjeller. Skolen inneholder klasserom, personalrom, grupperom og spesialrom for undervisning. Bygget er på i alt m 2 BTA og ligger i Fana bydel sør for Bergen sentrum. Av større oppgraderinger/vedlikeholdstiltak de siste 10 årene kan nevnes; ny fasadekledning, nye vinduer/ytterdører, og ca. 1/5 av arealene ble ferdig oppgradert innvendig i Alle innvendige flater ble skiftet og det ble installert nytt balansert ventilasjonsanlegg og de elektriske anleggene ble også oppgradert. Det er ingen videre planer for oppgradering av bygget etter det OPAK kjenner til. Bygget fremstår i dag med en noe blandet standard og vedlikeholdt stand. Det er mye gammelt gulvbelegg som er vanskelig å rengjøre. Det er mye spaltepanel på veggene som samler mye støv, likeså Tresonittplatene i himlingene. Bortsett fra i den oppussede delen er også de tekniske anleggene av eldre dato, mye fra Bygget har hovedsak eldre røranlegg fra De eldste delene av røranlegget holder fortsatt en 5 års periode. Noe av sanitærutstyret, ca. 40 %, er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra to beredere fra Hoveddelen av bygget har gammel og dårlig ventilasjon med dårlig innemiljø og lav gjenvinningsgrad. Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 2012 med gjenvinning og rikelige luftmengder for ca. 20 % av arealene. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet webbasert system. El-anleggene er oppgradert fra 2005 og frem til i dag, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Hovedtavlen er imidlertid gammel og bør skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egnen vaktmester (internkontroll-elektro). Det er nyere brannalarmanlegg og delvis nyere nød- og ledelyssystem. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Ingen Videre anbefaling (1-10år): Male betongflater på yttervegger Oppgradere innervegger Skifte gamle innerdører Utbedre brannskiller Skifte ut gamle gulvbelegg Skifte ut gamle Tresonitt himlingsplater Legge om yttertak Generelt vedlikehold av paviljongen Skifte ut gamle røranlegg Skifte ut gammelt sanitærutstyr Skifte ut gammelt ventilasjonsanlegg Skifte ut hovedtavlen Skifte ut gammelt nødlysanlegg Skifte ut innbruddsalarmanlegget Skifte ut SD-anlegget Utskifting av heisen Oppgradering av trapper utvendig Legge ny asfalt på uteområdene Oppgradere grøntanleggene

10 Side 9 av 29 - nordre og søndre del + paviljongen Vurdert restlevetid : 2050 Areal totalt: BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U Elkraft V U Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V U Utendørs V U Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks. mva U 0 SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 6,4 1,30 509

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat. Da paviljongen kun er ment brukt for en kortere periode er det kun gjort en generell vurdering av paviljongen, dette er medtatt under 290 andre bygningsdeler Driftsmessige forhold (1) Skolen har tilfredsstillende rutiner hva angår renhold og drift. Det er imidlertid en del flater som er vanskelig tilgjengelig for renhold, bl.a. spaltepanel på vegger og Tresonittplater i himlinger, samt lærernes arbeidsværelser med mye papir på hyller og pulter. Her samler det seg erfaringsmessig mye støv. Rengjørerne har en del spesialutstyr for rengjøring av slike flater, men tiden strekker likevel ikke alltid til for et forsvarlig renhold. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Opprinnelige linoleum-/vinylbelegg er slitte og med mye sprekker, og vanskelig å renholde. Det er ellers ikke registrert særskilte mangler ved rengjøringen eller boningen av gulvbeleggene. Det er registrert få klager på renholdet blant lærerne ved en inneklimaundersøkelse gjennomført i OPAK registrerte heller ingen tegn til svikt i renholdet. Det anses derfor ikke å være behov for særskilte tiltak hva angår rengjøringen ved skolen. Dagens rutiner fungerer godt. Ellers bemerkes det at ved energivurdering av de tekniske anleggene fremgår det at servicen på anleggene kan være noe mangelfull. Mange av merknadene er drifts-/ servicerelaterte. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om særskilte problemer med oppgaver og daglige rutiner vedr. driften av bygningene, og det anses således ikke å være behov for tiltak. Dagens rutiner fungerer godt Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Bygningen er oppført med plasstøpt betong i bærende konstruksjoner og antas å være fundamentert til fjell. Bygget har sekundærbærende konstruksjoner i tre med limtredrager i taket. Bygget er ikke brannseksjonert. Innvendige vegger er hovedsakelig som platekledte bindingsverksvegger. Også ytterveggene er for det meste isolerte, platekledte bindingsverksvegger. Bygget inneholder alle de rom og fasiliteter som trengs i en moderne skole, men de tekniske anleggene er generelt gamle og utdaterte og tilfredsstiller ikke lenger dagens krav til skoledrift bortsett fra i den oppussede delen. Også innvendige flater fremstår generelt med gammel standard. TG 1 Hele bygget, bortsett fra den delen som nylig er oppgradert har behov for en full oppgradering bygningsmessig så vel som teknisk. Det er også branntekniske svakheter som må rettes opp i. Generelt vedlikehold/oppgradering av bygningsmassen. 210 Grunn og fundamenter OPAK kjenner ikke til grunnforholdene under bygget, men antar at betonggrunnmuren er fundamentert til fjell.

12 Side 11 av 29 TG 1 Det er ikke registrert tegn til svikt eller andre skader ved byggets fundamenter. Det er heller ingen tegn til fuktinntrengning i hverken gulv eller yttervegger. Fundamentene har lang forventet restlevetid (40 år +), mens dreneringen har ca. 10 års restlevetid ut fra vanlige levetidsbetraktninger. Ingen tiltak medtatt. 220 Bæresystemer Bæresystemene er generelt i plasstøpt betong i form av søyler, dragere, dekker og veggskiver. TG 1 Det er ikke registrert skader, eller andre tegn på svikt i byggenes bærende systemer. Forventet restlevetid 40 år +. Ingen kostnader medtatt. 230 Yttervegger. Bygget har yttervegger i betong og bindingsverk. Bindingsverksveggene er nylig kledt om med nye Steni-plater i ca Også vindtettingen ble skiftet. Det er også noen malte råbetongvegger. Vinduene er av noe ulik alder, men består av trevinduer med utvendige aluminiumsprofiler og rene aluminiumsdører i inngangspartiene. Alderen varierer fra 2003 til TG 1 Fasadene inkludert vinduer/dører fremstår i god vedlikeholdt stand. Det er ikke registrert tegn til slitasje/skader. Fasadeplatene har en forventet restlevetid på 30 år + 10 år, det samme gjelder for vinduene. Begge forventes således å holde ut byggets restlevetid. Hva angår betongflatene så krever disse noe vedlikehold dersom forventet levetid skal oppnås. Medtar kostnader for rengjøring og maling av betongflatene om ca. 10 år. Ellers ingen kostnader medtatt innenfor byggets restlevetid. 240 Innervegger Innerveggene fremstår med svært ulik standard og vedlikeholdt stand. I ca. 1/5 av lokalene er veggene nylig oppgradert. I toalettene er det lagt baderomspanel på alle veggene. For øvrig er det malte platevegger. I de øvrige 4/5 av lokalene er det benyttet mye spaltepanel, men også malte råbetongvegger og platevegger. På toppen av veggene, mellom korridor og klasserom, er det smale vindusfelt med dobbelt glass (trådglass). Innerdørene er generelt gamle fra byggeåret med få unntak, blant annet i den oppussede delen. Dørene er heller ikke brann- og lydklassifiserte slik dagens forskrifter tilsier.

13 Side 12 av 29 TG 1-2 Innerveggene varierer sterkt mht. tilstanden. Generelt er det mye gamle slitte vegger, men det er mange steder som er malt de senere årene som et kosmetisk tiltak. Innerdørene er generelt slitte og tilfredsstiller ikke dagens brann- og lydkrav. OPAK anbefaler at samtlige innervegger, i de siste 4/5 av lokalene, oppgraderes, inkl. utskifting av alle gamle innerdører. I denne forbindelse bør også brannsikkerheten vurderes. 250 Dekker Bygget har plasstøpte betongdekker i etasjeskillene, men yttertaket er et tretak. TG 1 Det er ikke registrert tegn til unormal nedbøyning eller skader i byggets dekker, som har lang forventet restlevetid utover byggets generelle levetid. Ingen tiltak medtatt. 255 Gulvoverflater Det er hovedsakelig banebelegg på gulvene i skolen, bortsett fra i vestibylen og i trapperommene hvor det er hhv. fliser og terrazzobelegg, sistnevnte fra byggeåret. TG 0-2 I den nyoppussede delen er det nye gulvbelegg med god standard og lang forventet restlevetid. I de øvrige 4/5 er tilstanden generelt dårlig, men noe utskiftinger er dog foretatt de senere årene. Utskifting av samtlige gamle gulvbelegg (> 10 år) slik at alle gulvene får en mest mulig enhetlig standard. 256 Himlinger Bygget har opprinnelig betonghimlinger påmontert tresonittplater. I den nyoppussede delen, samt noen ander steder, er det montert nedforede T-profil himlinger. Generelt er det originale himlinger med tresonittplater og/eller malte betonghimlinger. TG 0-2 I den nyoppussede delen er det nye himlinger fra 2013/2014. Flere steder er det observert løse tresonittplater. Disse platene samler støv og er vanskelige å rengjøre. De «stjeler» også mye lys. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at alle gamle himlinger skiftes til moderne, nedforede T- profil himlinger.

14 Side 13 av Yttertak Yttertakene er flate trekonstruksjoner med limtredragere og kledd med betongsponplater festet til lekter. Taket antas isolert etter byggeårets standard. Det er innvendige nedløp og tekkingen er med papp. Alderen på tekkingen er ukjent, bortsett fra på oppbygget på nordfløyen som er fra den nylig gjennomførte oppgraderingen. Alderen på det øvrige taket antas å være fra midten av 1990-tallet TG 1 Det er ikke meldt om problemer med noen av takene pr. i dag. Forventet levetid for papptekking er 25 år +/- 10 år. Forventet restlevetid for taket er år +. Utskifting av tekkingen på yttertaket ekskl. oppbygget, innen 15 år. Oppbygget tekkes om innen 30 år. 280 Trapper og balkonger Bygget har to innvendige trapper i betong en fra 1. til 3. etasje og en fra kjeller til 2. etasje. Trappene er belagt med terrazzobelegg i inntrinn og opptrinn. Det er håndløpere på vegg de fleste steder, men det mangler håndløpere enkelte steder. I tillegg er det montert en galvanisert spiraltrapp utvendig på østfasaden fra personalrommet, i senere tid. TG 1 trappene fremstår generelt i tilfredsstillende stand, med lang restlevetid (lik byggets). Kun behov for vanlig periodisk vedlikehold. Medtar kostnad for rensing av terrazzobelegget i løpet av en 5-års periode og bytte ut gamle håndløpere og supplere med nye der dette mangler VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Det er ordinære sanitæranlegg med mye gammelt utstyr, men noe er nytt (ca. 20 %) fra Anleggene, med unntak av det som er pusset opp nylig, er i all hovedsak fra ca Varmt tappevann leveres fra 2 stk. OSO-beredere fra 2009 på 400 liter hver med 15 kw elkolbe. Det er varmtvannssirkulasjon på anlegget. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, men i den oppussete delen Ma-rør. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret og rør i rør i den oppgraderte delen. Det er en nyere fettutskiller installert i TG 2 - Det antas å være ca. 60 % opprinnelig sanitærutstyr med to-greps blandebatterier. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 år +/- 10 år. Det antas at ca. 80 % av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, og Ma-rør for den oppgraderte delen. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene som ikke er skiftet har en restlevetid på ca. 5 år.

15 Side 14 av 29 Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte ut gammelt sanitærutstyr. 320 Varmeinstallasjon Det er et vannbårent varmeanlegg med fjernvarme fra ishallen på området fra 2002 som dekker hele bygget. Anlegget er plassert i teknisk rom i 1. etasje. Varmtvann sirkulerer i uisolerte stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. Radiatorene og rørene er fra I den oppussete fløyen er det tilpasninger og oppgraderinger med strålevarmepaneler i himlingene. Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. Det er et nyere lukket ekspansjonsanlegg fra Det er også et nytt vannbehandlingsanlegg for varmeanlegget. TG 1 - Tilstanden på varmeanlegget vurderes som bra med lang restlevetid. Ingen tiltak nødvendig i byggets levetid. 350 Kuldeanlegg Det er et kuldeanlegg med utenhet for kjøling av kjølerom fra TG 1 Forventet levetid 20 år +/- 10 år. Kuldeanlegget er nytt og har miljøriktig kjølemediet. Skifte kuldeanlegget om ca. 20 år. 360 Luftbehandling Bygget har to luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning et på m 3 /h og 8 m 3 /h pr. m 2 fra 1969 med roterende gjenvinner, og et på m 3 /h og 14 m 3 /h pr. m 2 fra 2012 med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via innblåsning under vinduene, takdiffusorer, diffdon og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Tilluften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. På avtrekkside er det bygningsmessig fordeling via hulrom over himling. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/-tegninger over det nyeste ventilasjonsanlegget. TG 2 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er dårlige luftmengder og dårlig avtrekk på det gamle anlegget. Det er gode luftmengder på det nye anlegget som har lang restlevetid. Det gamle luftbehandlingsanlegget har dårlig luftfordeling, gir dårlig innemiljø, er slitt og utgått på levetid. Skifte det gamle ventilasjonsanlegg til et moderne anlegg etter dagens krav.

16 Side 15 av Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra en oppgradering i 2005 og frem til i dag. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er oppgradert. TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert og utføres av vaktmester. Utskiftning av føringsveier i løpet byggets levetid. 430 Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, i all hovedsak fra 2005 og frem til i dag. For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppgraderingen de siste 10 årene. De fleste har automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra oppgradering i 1969, er utført som stålplateskap i eget rom. Underfordelingene er utført som innfelte stålplateskap. Merkingen i fordelerskapene vurderes å være tilfredsstillende. Spenningssystemet er 230 V-IT. TG 1-2 Underfordelere er skiftet de siste 10 årene. Hovedtavlen er fra Forventet levetid for underfordelere og hovedtavler er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen er 45 år gammel og har ingen restlevetid. Underfordelerne har en forventet restlevetid på ca. 25 år. Kort sikt: Skifte hovedtavle. Lang sikt: Skifte underfordelere, stigeledninger, kabler, brytere og stikk. 440 Belysningsanlegg Belysningsanlegget i bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet fra 2005 og frem til i dag. TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid.

17 Side 16 av Nødlysutstyr Det er blanding av gammelt og nytt rømnings- og ledelysanlegg. TG 2 - Tilstanden vurderes som dårlig for deler av anlegget. Den oppgraderte delen av anlegget har lang forventet restlevetid på ca. 20 år. Kort sikt: Det må påregnes en utskifting av den gamle delen av nødlysanlegget om ca. 2 år. Lang sikt: Det må påregnes en utskifting av nødlysanlegget om ca. 20 år. 450 Elvarme Det er vannbårent varmeanlegg, se kapittel Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand, med lang restlevetid dog avhengig av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Brannalarm Det er et heldekkende brannalarmanlegg, type Autronica, hvor sentralen ble skiftet i Anlegget har en forventet restlevetid på 15 +/- 5 år. TG 1 Anlegget er i god stand. Nytt brannalarmanlegg etter endt levetid om år. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Det er et eget innbruddsalarmanlegg av noe eldre dato. TG 1 Anlegget er i akseptabel stand. Anlegget har en forventet restlevetid på 10 år +/- 5 år. Nytt innbruddsalarmanlegg etter endt levetid om ca. 10 år.

18 Side 17 av Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Skolen har en heis type Stahl med 3 stopp fra 1970 for 6 personer eller 450 kg. Det er ikke opplyst om problemer med heisen. Heiser har en forventet levetid på 40 år +/-10 år. Heisen kan fortsatt ha en restlevetid på 5-10 år forutsatt fortsatt regelmessig service. TG 1 Heisen fremstår i akseptabel stand, men med relativt kort restlevetid. Ny heis om ca. 10 år Utendørs (NS3451 7) Skolen har et relativt lite opparbeidet utendørsområde. Det er en stor asfaltert plass foran hovedinngangen med noen sittebenker langs murene, samt en stor terrasse utenfor 3. etasje mot vest som er under bygging. For øvrig er det en stor naturtomt med mye trær og fjell. Det er asfalterte stikkveier/kjøreveier inn til skolen og rundt skolebygget. Uteområdet har en enkel standard. TG 1-2 Asfalten på flere av stikkveiene har sprekker og fremstår i dårlig vedlikeholdt stand. De største hullene er lappet. Benkene er slitte. Uteområdene kan med fordel oppgraderes og gjøres mer innbydende. Flere sittegrupper anbefales. Utbedre asfalten på stikkveiene og gi hele uteområdet en ansiktsløfting. 710 Bearbeidet terreng Bortsett fra den asfalterte plassen og stikkveiene rundt bygget, er det lite bearbeidet terreng ved eiendommen. De asfalterte områdene benyttes til opphold i friminuttene og dels som biloppstilling for de ansatte. Asfaltdekkenes alder er ikke kjent, men deler antas å være fra byggeåret. TG Tilstanden på de asfalterte områdene vurderes som lite tilfredsstillende. Dekkene antas å ha en restlevetid på 2-3 år. Generell oppgradering av uteområdene anbefales. Rehabilitering av asfaltdekker pga. utgått levetid og oppgradering av grøntområdene/- naturområdene. 720 Utendørs konstruksjoner Det er flere betongtrapper i terrenget rundt bygget, belagt med skiferheller i inntrinnene. Det er også noen mindre, malte forstøtningsmurer rundt bygget, samt en ny treplatting (ikke ferdigstilt) på vestfasaden, utenfor inngangen til 3. etasje.

19 Side 18 av 29 TG 1-2 Trappene er i generelt dårlig forfatning med løse og ødelagte skiferheller og skader i betongen. Forstøtningsmurene er noe malingsslitte og, basert på alder, antar vi at det kan være en del armeringskorrosjon. En grundigere betongkontroll bør vurderes. Restlevetiden for både trapper og forstøtningsmurer vurderes å være lik byggets forutsatt at tiltak iverksettes. Treplattingen er ny med forventet restlevetid lik byggets forutsatt regelmessig vedlikehold. Anbefaler betongkontroll, etterfulgt av eventuelle betongreparasjoner, rengjøring, utbedring/utskifting av ødelagte/løse skiferheller og impregnering av betongflater på trapper og støttemurer. Treplattingen overflatebehandles regelmessig Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Generelt Det foreligger lovpålagt dokumentasjon vedr. brannsikkerheten ved eiendommen samt HMSrutiner for brukerne av byggene. Det ble utarbeidet et brannteknisk konsept for skolen i oktober 2012 av Sweco. Av denne fremgår det at det er behov for en rekke og til dels omfattende tiltak ved skolen. Noe er gjort ifm. med oppgraderingen som nylig er avsluttet i deler av lokalene. OPAK har ikke fått fremlagt noe FDV-dokumentasjon hverken for bygg, VVS eller elektro. Det må forlanges fremlagt FDV-dokumentasjon for de nye ventilasjonsanleggene. Universell utforming synes ikke å være vurdert særskilt av skolen. Det er registrert store mangler i forhold til dagens krav om universell utforming. OPAK anbefaler at det gjennomføres et forprosjekt for å se på hvilke muligheter skolen har til å forbedre dette forholdet. OPAK anbefaler at det utarbeides et sporbart system som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold/oppgraderinger for alle fag. OPAK har fått opplyst fra EBE at forprosjekt på dette er i gang. Universell utforming (UU) Bygningen har trinnfri adkomst til de fleste inngangspartiene, men inngangen mot sør har en meget bratt bakke utenfor. Innvendig er det gjort lite for tilrettelegging med tanke på UU. Bygget har imidlertid heis med stopp i alle etasjer. Plan- og bygningsloven stiller de samme krav til tilgjengelighet ved ombygginger som ved nybygging. Det er mulig, med relativt enkle midler, å drastisk bedre brukervennligheten i eksisterende bygg, for orienterings- og bevegelseshemmede. Dette må hensyntas ved fremtidige utbedringer. TG 2 Stigninger/nivåforskjeller Eiendommen har trinnfri adkomst til de fleste innganger. Innvendig er det terskler på de fleste dørene. Utvendig er det til dels store nivåforskjeller som er vanskelige å forsere for en rullestolbruker. Det er heis i bygget.

20 Side 19 av 29 Kontrast Fargesettingen på bygningsdelene er ikke tilrettelagt for universell utforming. Hovedinngangene på hovedbygget er ikke trukket inn. Det er ingen skyggevirkning som bidrar til at dørene blir enklere å lokalisere for f.eks. synshemmede. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er hovedsakelig med asfaltbelegg og gress/naturtomt. Trapperommene, korridorer, klasserom mm. har ulike typer banebelegg og fliser. Overflatene vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden både på trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret, og tilfredsstiller i stor grad dagens krav for rullestolbrukere, men ikke over alt. Trappene vurderes å være brede nok for installering av rullestolheis. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men generelt sitter lysbrytere og andre tablåer for høyt i forhold til dagens krav. Dette må hensyntas ved en oppgradering av lokalene. Lysforhold Når det gjelder belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper, vurderes denne som tilfredsstillende. Utebelysningen er ikke vurdert, da befaringen fant sted på dagtid, men det er registrert mange lysstolper og armaturer på fasadene. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming ved en oppgradering av skolens lokaler. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Skolen har, som mange av skolene fra samme tidsepoke, en relativt enkel og åpen planløsning. Det er gjort flere endringer siden byggeåret. Det er imidlertid mulig i dag, ved enkle midler, å endre størrelsen på klasserommene om dette skulle være ønskelig. Det er ikke meldt om særskilte plassproblemer som begrenser de pedagogiske mulighetene. Det er imidlertid registrert få møterom/grupperom, noe også de ansatte bemerker. Det bemerkes også at lærernes arbeidssituasjon har rom for forbedringer. I følge kommunens egen kartlegging er det 4,1 m 2 til rådighet pr. lærer, som er noe under normen på 4,5 m 2. Ingen tiltak medtatt, men skolen har etter OPAKs vurdering muligheter for utvidelse både i høyden og/eller på annen måte. OPAK har ikke gjort noen nærmere vurdering av dette behovet, men elevtallet er, i følge rektor, stadig økende. Dette vil gjøre plassbehovet enda større i fremtiden. Fleksibilitet, Arealbruk Etter OPAKs vurdering er bygget relativt fleksibelt med hensyn til innredning og planløsninger, men det er plassmangel ved skolen og dette problemet opplyses å ville øke med årene. Derfor ble det i 2007 satt opp en midlertidig paviljong. Denne er satt sammen av brakker og har en enkel, men grei standard. Dette er imidlertid ikke å anse som en permanent løsning. Skolen har således, på sikt, behov for en mer permanent løsning på plassproblemet.

21 Side 20 av 29 Pga. mange store klasser og ingen store klasserom etterlyser de ansatte større fleksibilitet, dvs. de ønsker varierende romstørrelser. Ingen tiltak er medtatt da dette eventuelt er arbeider som må prosjekteres nøye. TG 2 Det er opplagte mangler ved byggets fleksibilitet og arealbruk. Dersom skolen er tenkt brukt i fremtiden må mer permanente løsninger på dette problemet avklares. En bør se nærmere på skolens totale utfordringer under ett, for eksempel gjennom en mulighetsstudie som vil kunne gi føringer for fremtidige løsninger. Ingen tiltak medtatt. Enøk OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolen, basert på opplysninger/- registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Av mulige tiltak som vil kunne gi noe energibesparelse er installering av ny balansert ventilasjon med gjenvinner. Fasadene burde vært tilleggsisolert da kledningen ble skiftet. Dette er ikke ansett som et lønnsomt tiltak, men bør likevel vurderes dette når fasadene eventuelt rehabiliteres på nytt. OPAK har foretatt energimerking av bygget i forbindelse med denne tilstandsvurderingen. Bygget har oppnådd energikarakter E farge gul. Energibruken ved er noe høyere enn normtallet for aktuelt byggeår. OPAK har gjennomført en energivurdering av 2 stk. tekniske anlegg ved skolen, som alle er ventilasjonsanlegg. Det er gode luftmengder på det nyeste anlegget, men det eldste, fra byggeåret, har lave luftmengder og lite energiøkonomisk i bruk. Det nye anlegget har lang restlevetid, men det eldste bør skiftes snarest. I tillegg er det flere enkle, driftsrelaterte tiltak som bør iverksettes. Vi viser i denne forbindelse til egne energivurderingsskjemaer hvor anbefalte tiltak til forbedringer fremkommer Helse Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte høsten % besvarte undersøkelsen. Besvarelsen er ujevnt fordelt mellom kjønnene. Tørrhet og irritasjon i huden er det hyppigst forekommende symptomet, men tallene anses ikke for urovekkende. I følge rektor har ingen av de ansatte sluttet ved skolen de siste 5 årene pga. helseplager. Det er nye garderober for de ansatte ved skolen. Det er én for herrer og én for kvinner. OPAK bemerker at antall dusjer ikke tilfredsstiller anbefalingene gitt i Byggforsk ( ). Her anbefales det ikke < enn 10 % av antall garderobeplasser, som vi antar er lik antall ansatte. De ansatte selv anser imidlertid forholdene som bra etter oppgraderingene. Også toalettforholdene for de ansatte vurderes som god. Det er bygget nye toaletter i 2013/2014. Det foreligger planer for daglig og temporært renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra. Det foreligger også rutiner for inneklimaplan. Her fremkommer rydderutiner, lufterutiner og samhandlingsrutiner mellom drifts- og renholdspersonellet. Dette fungerer bra i følge skolens egne ansatte. Det foreligger ingen enhetlig driftsplan. Problemene løses etter som de oppstår. Her er det rom for forbedringer.

22 Side 21 av 29 I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt CO 2 målinger av inneluften i utvalgte rom. Det er relativt store overskridelser av anbefalte maks verdier store deler av dagen i to rom. Det må gjennomføres tiltak slik at normen ikke overskrides. Rommene er begge grupperom. Hyppigere lufting anbefales som et effektivt strakstiltak for bedre innemiljø. For øvrig antar vi at problemet løses når det kommer et nytt ventilasjonsanlegg. Svømme-/ badeanlegg Ikke relevant. Elevene benytter svømmeanlegget i Slåtthaughallen (på samme området) til svømmeundervisning. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon Miljø OPAK har ikke fått overlevert skolens miljøhandlingsplan, men det bekreftes at dette finnes. Skolen har kildesortering av avfallet i fire fraksjoner, nemlig papir, plast, restavfall og mat. Søppelet plasseres i containere på østsiden av bygget. Det opplyses at alle PCB-holdige armaturer ble byttet ut i Alle eldre vinduer er også skiftet ifm. fasaderehabiliteringen i 2009/2010. De fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall. Det ble foretatt en asbestkartlegging i I følge rapporten ble det registrert forekomster med asbest i: Ytterkledning av Eternit. Toaletter for uteplass: Innerkledning av ubehandlet Eternit. Naturfagareal: Veggskap i rom 202 med stabel av asbestholdige plater (prøve 4). Kjemikalieskap i rom 203B med asbest innerkledning (prøve 5). Keramikk-arbeidsplass: Asbest vernehanske utplassert (prøve 1). Hovedtavlerom: Kort Eternit luftkanal i yttervegg. I følge skolens ledelse foreligger det en rapport fra Norconsult som dokumenterer at all asbest er fjernet. Det er foretatt radonmålinger med sporfilm i skolebygningene i Vi viser i denne forbindelse til målerapport av fra Radonlab. Det er målt forhøyede årsmiddelverdier to steder. Dette er i rom 002 og rom 120, i hhv. kjeller (tilfluktsrom) og vaktmesterkontoret i 1. etasje. Årsmiddel på 121 og 101 Bq/m 3 er målt på disse to stedene. Begge verdiene ligger under maksgrensen på 200 Bq/m 3. Det er ellers ikke målt noen verdier over tiltaksgrensen på 100 Bq/m 3. Det er ingen kjente forekomster av andre miljøgifter, som for eksempel freon, bly, kvikksølv eller annet Sikkerhet Det er et innbruddsalarmanlegg fra 1990-tallet i bygget. Anlegget har en forventet levetid på 15 år +/- 5 år. Dvs. at anlegget har liten eller ingen restlevetid.

23 Side 22 av 29 Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Det opplyses fra skolen at det foreligger beredskapsplaner og rutiner for varsling ved kriser. Det er opplyst om at det kan være problemer med trafikksikkerheten for elevene pga. en del gjennomgangstrafikk på den kommunale veien. Det foreligger ingen trafikksikkerhetsplan for skolen. Brann Det er et brannalarmanlegg, type Autronica, ved skolen. Sentralen ble skiftet i 2009 og det er detektorer i alle arealene. Anlegget har en forventet restlevetid på år. Det foreligger en brannteknisk statusrapport, utarbeidet av Skansen Consult AS datert Det er registrert at en rekke avvik fra denne rapporten som ennå ikke er utbedret. Dette gjelder spesielt brannskiller, brannklassifiserte dører og gjennomføringer. OPAK anbefaler at tiltakene fra denne rapporten gjennomføres ifm. med den anbefalte oppgraderingen av arealene. Kostnadene fra rapporten er lagt inn i tiltaksplanen. Det er også utarbeidet et brannteknisk konsept for skolen i oktober 2012 av Sweco. Av denne fremgår det at det er behov for en rekke og til dels omfattende tiltak ved skolen. Noe er gjort ifm. med oppgraderingen som nylig er avsluttet i deler av lokalene. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i kjelleren som brukes til musikkrom. Det er ikke fremlagt noen tilstandsvurdering eller annen dokumentasjon av tilfluktsrommet. Det er to krigsventilasjonsanlegg (Nor 6051) med kullfilter, fra Arealer Det legges til grunn at bruttoarealet (BTA) for skolen er m m 2 for paviljongen. Dette er oppgitt i dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE. Det legges til grunn at bruksarealet (BRA) for skolen er m 2 for skolen, oppgitt i dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE. Differansen mellom BRA og BTA er således 155 m 2, hvilket utgjør ca. 3,6 %. Normal differanse mellom BRA og BTA ligger mellom 5-10 %. Tatt i betraktning tykkelsen på ytterveggene og den relativt store grunnflaten anser vi likevel differansen på 3,6 % å være innenfor normalområdet. Disse BTA arealene legges inn i tabeller og Excel ark i rapporten, og er grunnlaget for estimerte kalkyler og nøkkeltall i kr/m 2 BTA. Basert på oversendt dokumentasjon/tegninger antar vi at kommunen ikke har foretatt en nøyaktig oppmåling av BTA og BRA arealer for skolen. En annen feilkilde viser seg i flere tilfeller å være at ulike arealbegreper forveksles (BTA/BRA/NTA/leieareal). Det anbefales å foreta en oppmåling av BRA og BTA arealer for begge bygningene, basert på elektroniske tegninger (dwg-tegninger). Vi har imidlertid ikke tatt dette med som et tiltak i tiltaksplanen.