Nissedal kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Nissdal kommun Møtinnkalling Utval: Kommunstyrt Møtstad: Kommunstyrsaln, Kommunhust Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall skal mldast på tlf Varamdlmmr møtr brr vd særskilt innkalling. Formannskapt møtr kl : Klintsak Nissdal/Skin Ann-Nora Oma Dahl ordførar

2 Sakslist Utvalssaksnr Innhald Sakr til bhandling PS 17/10 N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - godkjnning - klag på godkjnningsvdtakt. PS 18/10 PS 19/10 PS 20/10 IKA Kongsbg - Framtidig lokalisring (Akrivsntr Østafjlls). Kommunal bustadr- Rtningslinr for utlig av kommunal bustadr Utbygging av intrkommunalt vatn- og avlaupsanlgg for Gautfallhia. PS 21/10 Fjonfrja - Driftsavtal for åra PS 22/10 PS 23/10 Endring ignandlar for kommunal pli- og omsorgstnstr. Invstring i spinningsyklar, it samarbidsprosjkt. PS 24/10 Barnhagtilbodt i Nissdal kommun frå haustn PS 25/10 PS 26/10 PS 27/10 Kiln-hust - forutsigbarht vd fortsatt forrtningsdrift i hust Søknad om auka og diffrnsirt bomavgift for vgn Fjon skul - Lindfjll - Landtak Rfrat- og drøftingssakr Lukka

3 Nissdal kommun Arkiv: Saksmapp: Sakshandsamar: Dato: L / Svinung Sljås Saksframlgg Utval Utvalssak Møtdato Formannskapt 19/ Kommunstyrt 17/ N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - godkjnning - klag på godkjnningsvdtakt. Klagar: Eivind Baas Nst Åsvin HIS. Vdlgg: - Innspl til planarbidt, Eivind Baas Nst, dat Høyringsuttal til planforslagt, (kalla klag) Eivind Baas Nst, dat Rgulringsplan Huvtjønnskarin godkjnning, K-styrsak 085/09, dat Plankart, rgulringsplann Huvtjønnskarin N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - Klag på plassring av ny hyttr N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - godkjnning Plan Huvtjønnskarin ttr vdtak N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - Klag på plassring av ny hyttr - - Klag på godkjnningsvdtakt (plassring av ny hyttr), Eivind Bass Nst dat Fakta i saka: I 2008 bli dt varsla planoppstart for arbidt md ny rgulringsplan for områdt Huvtjønnskarin. Innom dn fyrst avgrnsinga av planområdt var dt fmtn hyttigarar som fkk planvarslt, og md høv til å kom md innspl. Klagar var in av di. I innsplt sitt la han vkt på to tilhøv; Eit ønsk om å trkk in vntull bilvg i områdt så langt bort (nord) frå hans hytt som moglg, og it ønsk om å hald trrngryggn fri for ny utbygging, grunna båd silhuttfarn og dagns bruk som friluftsområd. Vd innsndt planforslag var dtt innsplt bar dlvis imøtkom. Planlggar kommntrt dt md at vgn var lagt slik innsplar ønska. Dt var drimot plassrt fm hyttr langs ryggn mllom Langmyr og Huvtjønn, mn dr to av di (S1 og S2) hadd fått avgrnsa mønhøgd grunna silhuttfarn. Før plann bli sndt på høyring var formannskapt på synfaring i planområdt. Dn kommunal fyrstgongsbhandlinga rsultrt m.a. i at di to tomtn (S1 og S2) bli trkt ut av plann før han bli sndt på høyring. (Tomtnummrringa i høyringsutkastt bli også ndra, slik at ny tomtr fkk nmninga S1 og S2 osb.) I høyringssvar gav klagar igjn tilkjnn synt sitt på plann. I saksframstillinga for plangodkjnninga (k-sak 085/09) r dtt oppsummrt slik:

4 Eivind Baas Nst br om at hyttn S1 og S2 blir flytta inn i friluftsområdt mllom S4 og S5 vd at S4 blir trkt vstovr. S3 blir forslått trkt ut av plann. Grunngjvinga r at di tr hyttn S1-S3 blir liggand alt for nær ksistrand fritidsbustadr, og vil, grunna tillatt storlik, virk dominrand i høv til dss. Dt blir også pika på at områdt r i bruk til likaktivittar, som tilkomst til dn oppkøyrd skiløypa, og at dt vd tomt S1 r i unik samling av flott tr som vd utbygging vil bli rasrt. Nst tilkjnngir drimot at han r godt nøgd md planlagt vgframføringar slik dss ligg i plankartt. Dss synspunkta bli kommntrt slik i dn sam saksframstillinga: Dt konkrt forslagt frå hyttigaran Nst og Bilstad om å flytt to av tomtn, og trkk ut i trdj, vil før til i utviding båd av planområdt og av byggområdt F3 i plann. Båd md tank på araldisponring og på tablring av infrastruktur for vg, vatn og avlaup, kan dtt bty auka trrnginngrp. Ei utvikling dr ldr hyttr får nyar hyttr som naboskap må vr pårknlg i dtt områdt. Ein avstand på ca 25 mtr mllom hyttvggan r ikkj spsilt ttt, og ksmpl på dtt finn in også i ldr flt. Sjølv om dt r i viss forståing for argumnta mot ndring, r ndringan hr såpass modrat, og dt skissrt altrnativt synst mindr gna som i samland løysing. Drsom dt blir bygd bilvg fram til all llr nokr av di ksistrand hyttn i dn øvr rkka, blir også argumntt om skiløypa som kryssr tomtn S1-S3 mindr aktult. Dt vil då trulg vr lttar å ta sg til dn oppkøyrd skiløypa sør om dn tablrt øvr tomtrkka. Kommunstyrt igngodkjnt rgulringsplann Huvtjønnskarin utan at dt bli gjort ndringar på di punkta klagar hadd bdt om. Vdtakt bli sndt høyringspartar og partar md rttslg klagintrss , md klagfrist tr vkr. Dt r dtt vdtakt dt nå r klaga ovr. Klaga, datrt , r innkomn rtt-tidig. Klaga tk opp att argumnt og ndringsforlag frå innspls- og høyringsrundan. Klagar går til rtts md påstandn frå saksbhandlar om at i tomtflytting som skissrt vil gj størr trrnginngrp. Han minr dt r motstt då di ny tomtn vil bli liggand mir samla. Klagar minr og at dt ikkj r tatt tilstrkklg omsyn til- og lagt vkt på skilnadn mllom tablrt og planlagt hyttr. Hr må tablrt løysingar for avskjrma utplassar og likområd ha krav på it langt strkar vrn nn dt plann lgg opp til. Klagar stillr sg undrand til argumntasjonn om at planlagt vg til ksistrand hyttr i øvr tomtrkk uanstt vil mått før til konflikt md tablrt skiløyptrasè. Hans tilråding r å kutt ut vg til fordl for in flls parkringsplass. Klagar minr plassringa av hytt S1 r i strid md rgulringsførsgn i sam plan. Dnn førsgna lydr: Hyttn skal plassrs slik at d ikk unødig hindrr utsikt, gir sjnrnd innsyn til andr hyttr, llr virkr forstyrrnd i områdt. Primært br klagar om at S1 blir flytta til områdt vd S4, skundært at hyttn S1 og S2 flyttast til områdt vd S4/S5 og at hytt S3 blir tatt ut, vntult flytta til områdt vd S8. Klaga blir nå, jf dlgrt fullmakt, bhandla av formannskapt som drsom dt finn grunn til å ta klaga til fylgj, hilt llr dlvis, frmjr forslag til ndringsvdtak for kommunstyrt. Gir kommunstyrt klagar mdhald, hilt llr dlvis, går dtt vdtakt md ny klagrtt til sakspartan. Blir klaga avvist, av formannskapt, llr vntult sinar av kommunstyrt, går klaga saman md dn kommunal saksframstillinga av klagbhandlinga, til Fylksmannn for ndlg avgjrd. Vurdring: Synspunkta til klagar har som vist, vor kjnt for kommunn gjnnom hil planprosssn. Sjølv om di ikkj var dirkt utslagsgjvand, var di samanfalland md kommunns grunngjving for å ta ut di to øvst hyttn (gaml S1 og S2); farn for silhuttvrknad. Når dt gjld tmat forttting, r dt ikkj vansklg å vr samd md klagar i dn gnrll bskrivinga av tilhøvt mllom tablrt og ny hyttr, og av at di tablrt hyttn har krav på it særskild vrn. Problmt oppstår ikkj hr, mn vd dn skjønnsutøvinga som må fylgj

5 md i slik forståing. Ut frå i politisk målstjing om å prioritr fortttingar framfor å opn opp ny aral for utbygging, vil i gjnnomføring av in slik politikk nødvndigvis mått før md sg motstand då alt ikkj kan bli som før. Samla r framlis vurdringa at fortttinga r modrat, og dr dt r tatt nødvndig omsyn til ksistrand hyttr. Når dt gjld dn ulik oppfatninga av omfangt av trrnginngrp, må dtt bygg på ulik førstnadr. Kommunn har lagt til grunn at all ksistrand hyttr md tida vil få vg og v/antt til hyttvgg slik plann lgg til rtt for. Klagar synst å utlukk dtt for si, og kanskj også for di andr tablrt hyttn. Ut frå pågangn av dispnsasjonssøknadr om vg i ldr flt, og ut frå at ingn av di andr tablrt hyttigaran i dtt fltt har protstrt mot vgplann, synst dss oppfatningan frå klagar å vr lit rprsntativ. Klaga risr på ny tvil om di landskapsmssig vrknadn av ny hyttbygg, særlg hytt S1. Silhuttvrknad var grunn for å ta bort di to øvst. Dt kan vr grunn til på nytt å vurdr plassringa av S1 ut frå dtt. Altrnativa vil vr å trkk tomta nærar dn planlagt vgn, llr vntult å flytt S1 ovr i friluftsområdt mllom S4 og S5 slik også klagar br om. Sidan formannskapt har vor på synfaring i områdt før, bør drimot i vntull ndring ikkj kom utan ny synfaring. Rådmannn r i tvil, og skissrr to altrnativ tilrådingar: 1) Som vdtak: Klaga har ikkj ført fram. Godkjnningsvdtakt i k-sak 085/09 blir ståand. Klaga blir sndt Fyllksmannn for ndlg avgjrd. 2) Som tilråding: Kommunstyrt tk klaga dlvis til fylgj vd at tomt S1 blir flytta til friluftsområdt mllom S4 og S5. Tomtområdt S1 blir omgjort til friluftsområd. Prinsipilt tnkt, og då klaga ikkj kan siast å innhald ny momnt som ikkj var kjnt for formannskap og kommunstyr vd vdtak om godkjnning, lgg rådmannn fram altrnativ 1) som si tilråding. Rådmannn si tilråding: Klaga har ikkj ført fram. Godkjnningsvdtakt i k-sak 085/09 blir ståand. Klaga blir sndt Fylksmannn for ndlg avgjrd. Saksprotokoll i Formannskapt Dt var synfaring på stadn. Omforint ndringsforslag: Kommunstyrt tk klaga dlvis til følgj vd at pln for tomt S1 vrt flytta 10 mtr mot nord/vst og byggområdt tilsvarand utvida. Votring: samrøysts for ndringsforslagt. Tilråding til kommunstyrt Kommunstyrt tk klaga dlvis til følgj vd at pln for tomt S1 vrt flytta 10 mtr mot nord/vst og byggområdt tilsvarand utvida.

6

7 Eivind Baas Nst Åsvin HIS Tlf Hisøy 6. okt 2009 Nissdal kommun Intrkommunalt plankontor 3855 TREUNGEN N - 12/5 - REGULERINGSPLAN FOR HUVT]ØNNSKARINE. HØYRING. KLAGE PÅ PLASSERING AV NYE HYTTER. OFFENTLIG Vi visr til brv av 4/9 09 md særutskrift av formannskapssak 076/09 vdrørnd rgulringsplan for Huvtjønnskarin, samt vdlgg. Vi visr og til vårt brv av 29/10 08 til Planhust as md kopi til Nissdal kommun, vdrørnd varsl om planarbid. I brvt visr jg bl a til tlfonsamtal md Tyk Tvit som orintrr mg om at dt ikk vill bli planlagt forttting av hyttr vd d gamllhyttn. Vår ovrraskls og skuffls var drfor stor da jg fikk s dt vdlagt planutkast hvor 3 hyttr r plassrt i dt gaml hyttfltt. Dt r gatt så lang tid sidn d gaml hyttn bl byggt at d ny hytttypn og størrls vil bryt alt for my md dt gaml miljøt. På grunn av sin nærht til d gaml hyttn gjldr dtt spsilt Si, S2 og S3. Diss hyttn liggr dssutn akkurat i løyptrasn som nytts av mang skiløpr når d skal fra hyttområdn pa nordsidn av Langmyrtjønn og fra Huvtjønnskarin til dn oppkjørt skiløypa',. Dtt r nok fordi dt r my mr tungvint å gå nd dn bratt skogkldd skrntn og sidn gå oppovr igjn for å gjnvinn høydn. Hytt Si liggr sa nær vår hytt at dn blir n dt av utplassn. Sidn dnn hytta ikk kan ha mr nn n tasj, vil nok tillatt grunnflat utnytts fullt ut og komm vldig nærvar hytt. Målt i trrngt liggr pinnn som r satt ut for Si ca 35 m vår hytt og ca 30 m fra vår vranda som vndr mot Si. Dvs. at Si vil kunn komm så nær som mtr. Dt r også satt opp n litn skibakk som nytts av barn og voksn i d andr hyttn. Dnn må tas nd drsom Si byggs. Lik vd dr pinnn for S1 står, r dt n unik samling av flott trær. Diss vil bli rasrt. Forts nst sid s-^^

8 Slv om hytt Si kun skal byggs i n tasj, vil dn virk ruvnd i forhold til vår hytt fordi trrngt dr Si skal ligg r n god dl høyr nn vd vår hytt. Vi vil forslå følgnd : Hytt S4 flytts ll,itt vstovr, dt lill friluftsområd mllom hytt S4 og S5 korts av litt slik at hytt S1 og S2 kan flytts opp vd sidn av hhv S4 og S5. S3 tas ut. For øvrig vil vi anrkjnn Planhust as for å ha tatt hnsyn til vårt forslag om vgtras, mn vi går ut i fra at d nklt hyttir kan vlg om d skissrt stikkvgn skal byggs. Mdhilsn Amali og Eivind Baas Nst Gjnpart til Planhust as, Drangdalsv Drangdal.

9 Nissdal kommun Arkiv: Saksmapp: Sakshandsamar: Dato: L / Svinung Sljås Saksframlgg Utval Utvalssak Møtdato Formannskapt Kommunstyrt N - 12/5 - Rgulringsplan Huvtjønnskarin - godkjnning. Søkar: Svrr Brg v/planust AS 3750 DRANGEDAL Vdlgg: - Planforslag, omtal, kart og førsgnr, dat , ndra i samsvar md vdtak i formannskapssak 076/09, dat Høyringsuttal, Eivind Baas Nst, dat Høyringsuttal, Karl Johan Bilstad, dat Høyringsuttal, Tlmark fylkskommun, dat Høyringsuttal, Fylksmannn i Tlmark, dat Fakta i saka: Rgulringsplanforslagt omfattar it aral på 78 dkar. Områdt ligg dls som ksistrand byggområd, dls som LNF-områd i kommundlplann for Kyrkjbygdhia. Dlar av ksistrand byggområd innom førslgn planavgrnsing fll saman md utbyggingsplann Sylvtjønn aust (gjld områdt F2). Rstn av samanfall i byggområd skriv sg frå disposisjonsplan for hyttbygging godkjnt i Avvikt frå ovrordna plan r i hovudsak at byggområdt r planlagt utvida md i hytt i LNF-områd i kommundlplann (tomta S4). Førsgnn i kommunplann krv utarbiding av rgulringsplan før ny byggtiltak i framtidig- og fortttingar av ksistrand byggområd kan stjast i vrk. Kommundlplann krv tilkopling til godkjnt vatn- og avlaupsntt for ny byggtiltak i byggområda. For avlaupt gjld dtt tilkopling til kommunalt hovudntt vd Langmyr. Planforslagt kjm som fylgj av, og tilfrdsstillr dss krava. Rgulringsplanforslagt innhld 8 ny og 11 utbygd tomtr i byggområda F1-F3 på tilsaman ca 46 dkar. Dt r planlagt bilvg (spsialområd privat vg ca 4 dkar) fram til kvar tomt. Dt r ikkj lagt inn tur- llr skiløypr då dt ikkj r ksistrand løypntt å ta omsyn til innom planområdt. (Skiløypa markrt i utbyggingsplann Sylvtjønn aust går lik sør for planavgrnsinga.) Rstrand aral, ca 28 dkar, r planlagt som friluftsområd land. Dt r gjnnomført, kulturhistorisk rgistrring for planområdt. Dt r ikkj gjort funn av automatisk frda kulturminn, (i fylgj rapport dat ). (Rapportn har oppgitt fil g/bnr, rtt skal vr 12/5, som også samsvarar md kartt i rapportn.) Oppstart av planprosssn bli varsla vd annonsring i lokalprssa i juli 2008, og vd brv til offntlg faginstansar, rttightshavarar og naboar Planomfangt bli undrvgs utvida md områdt dt nå r lagt fram planforslag ovr. Tillggsmlding om dtt bli sndt

10 partar innom dtt områdt Utvida frist for å kom md innspl var stt til Dt kom sks mrknadr/innspl til planvarsla som omhandla dtt områdt; frå vgvsnt, frå fylkskommunn og frå fir av hyttigaran innom planområdt. Innspla r summarisk attgjvn og kommntrt i planomtaln. Plann r drøfta md bornas rprsntant i plansakr. Ho har ikkj hatt særskild synspunkt på plann frå sin ståstad. Formannskapt som planutval vdtok i sak 076/09 ( ) å lgg plann ut til offntlg ttrsyn på vilkår av ndringar i plankart og planførsgnr, m.a. uttrkking av to tomtr grunna far for silhuttvrknad. Grunna m.a. friavvikling bli korrigrt plan fyrst lagt ut til offntlg ttrsyn/sndt på høyring , md høyringsfrist Plann bli annonsrt i VTB og på himsida til kommunn. Dt kom inn fir uttalar; Eivind Baas Nst br om at hyttn S1 og S2 blir flytta inn i friluftsområdt mllom S4 og S5 vd at S4 blir trkt vstovr. S3 blir forslått trkt ut av plann. Grunngjvinga r at di tr hyttn S1-S3 blir liggand alt for nær ksistrand fritidsbustadr, og vil, grunna tillatt storlik, virk dominrand i høv til dss. Dt blir også pika på at områdt r i bruk til likaktivittar, som tilkomst til dn oppkøyrd skiløypa, og at dt vd tomt S1 r i unik samling av flott tr som vd utbygging vil bli rasrt. Nst tilkjnngir drimot at han r godt nøgd md planlagt vgframføringar slik dss ligg i plankartt. Karl Johan Bilstad sluttar sg til uttaln frå Nst. I tillgg pikr han på dt går in flls vasslidning i områdt rundt tomtn S2 og S3. Tlmark fylkskommun tilrår kommunn å vurdr mir konkrtisring når dt gjld krav til univrsll utforming og nrgiøkonomisring. Ells r dt ikkj mrknadr til plann. Fylksmannn i Tlmark skriv at di ulik fagavdlingan i mbtt har hatt plann til vurdring og dr konklusjonn r at di ikkj har mrknadr. I samsvar md ovrgangsordningar mllom gammal og ny planlov, r dt bstmt å før plann fram til vntull godkjnning ttr gammal lov. Vurdring: Plann r ikkj fullt ut i samsvar md ovrordna planvrk. Dt gjld aralbruksførmålt for i av hytttomtn (S4) og i viss justring av dn nordr yttrgrnsa i plann. Ei viss justring av grnsa for byggområd kan godtakast då dtt aralt ikkj vil ligg særlg ksponrt til i trrngt. Plann lgg lls opp til i forttting, noko som r i samsvar md ovrordna aralpolitikk. I planomtaln r dt vd kommntarar til innkomn innspl, argumntrt for korlis dt i plann r tatt omsyn til dss, også dr innsplars ønskj ikkj r innarbidd. Ettr at planomtaln r skrivn, r dt gjnnomført kulturminnrgistrring. Konklusjonn var ingn funn. Førsgna i kommundlplann som krv slik rgistrring r md dt oppfylt utan at dtt får innvrknad på planinnhaldt. Som svar på kravt om rgistrring av biologisk mangfald, blir dt i planomtaln vist til at dt ikkj r rgistrrt vrnvrdig naturtypr i områdt vd kommunrgistrringa i I planomtaln av samfunnstrygglik og brdskap r bar tilhøvt til radon-problmatikkn tatt opp. Dt r drimot tidlgar (vd høyringsutsndinga) konkludrt md at dt ikkj r risiko for svkka samfunnstrygglik på noko farområd på grunn av dn planlagt utbygginga. Dt har difor ikkj vor grunnlag for å krvj nokon uavhngig risikovurdring ut ovr dn gjnnomgangn tmat har fått i planomtaln. Innspla i høyringsrundn har ikkj kommntarar som går mot dss vurdringan, vurdringar som altså låg til grunn vd høyringsutsndinga av plann.

11 Dt konkrt forslagt frå hyttigaran Nst og Bilstad om å flytt to av tomtn, og trkk ut i trdj, vil før til i utviding båd av planområdt og av byggområdt F3 i plann. Båd md tank på araldisponring og på tablring av infrastruktur for vg, vatn og avlaup, kan dtt bty auka trrnginngrp. Ei utvikling dr ldr hyttr får nyar hyttr som naboskap må vr pårknlg i dtt områdt. Ein avstand på ca 25 mtr mllom hyttvggan r ikkj spsilt ttt, og ksmpl på dtt finn in også i ldr flt. Sjølv om dt r i viss forståing for argumnta mot ndring, r ndringan hr såpass modrat, og dt skissrt altrnativt synst mindr gna som i samland løysing. Drsom dt blir bygd bilvg fram til all llr nokr av di ksistrand hyttn i dn øvr rkka, blir også argumntt om skiløypa som kryssr tomtn S1-S3 mindr aktult. Dt vil då trulg vr lttar å ta sg til dn oppkøyrd skiløypa sør om dn tablrt øvr tomtrkka. Tilrådinga frå Tlmark fylkskommun om å vurdr mir konkrtisring når dt gjld krav til univrsll utforming og nrgiøkonomisring oppfattast å vr av gnrll karaktr. Dt r vansklg å sjå at kravt til univrsll utforming har aktualitt i dtt planområdt då dt innom friluftsområda ikkj r plantiltak av noko slag. Når dt gjld nrgiøkonomisring vil utbygginga hr skj ttr di ny og strngar nrgikrava i byggforskrifta. Oppvarming vil skj vd vdfyring og lktrisitt. Dt r vansklg å sjå korlis kommunn vntult skull kunn rgulr dn innbyrds andln mllom dss. Så lng dt ikkj r vilj til å stj nasjonal grnsr, r dt nær ansvarsfråskriving å oppmod dn nklt kommun til å krvj andr nrgiøkonomisringstiltak som vil ha praktisk btydning i flt av dnn karaktr, t.d. rdusrt hyttstorlikar. Fltt skal byggast ut md høg sanitærtknisk standard. Dt blir i førsgnn stilt krav om vass- og avlaupsplanar for områdt. Dt blir lagt til grunn at vassforsyninga kan løysast innom planområdt, mn dtt kan dt ikkj takast ndlg stilling til før i ign godkjnningsprosss for it slikt anlgg. Avlaupsnttt må planlggast md tilkopling til kommunal hovudlidning vd Langmyr. Hllr ikkj dtt kan dt takast ndlg stilling til før i ign godkjnningsprosss for anlggt. Rgulringsførsgnn synst å vr godt gjnnomarbidd. I samband md rnovasjonsløysinga r dt likvl i problmstilling som ikkj r klarlagt, og som burd ha vor påpika alt vd høyringsutsndinga; Krav i førsgn 1.5 i kommundlplann for Kyrkjbygdhia til flls rnovasjonsløysing innbr også i flls lokalisring av sortringsbu(r) for hil planområdt. Dt r kjnt at ksistrand sortringsbu for hushaldningsavfall vd Sindrhaugan har kapasittsproblm. Dt bør difor inn i rkkfylgjførsgnn at dt må dokumntrast høg nok kapasitt hr før dt kan bli gitt igangstjingsløyv for fritidsbustadr i planområdt. Rådmannn si tilråding: I mdhald av plan- og bygningslova (gml dl) 27-2, jf 30, igngodkjnnr kommunstyrt rgulringsplann Huvtjønnskarin, dl av g/bnr 12/5 på vilkår av at fylgjand stning blir tatt inn i rgulringsførsgnn, ny sist stning pkt 2.2: Før igangsttingstillatls skal dt også dokumntrs tilstrkklig kapasitt i flls avfallsbu(r) vd Sindrhaugan. Rtta planførsgnr og plankart md tkstboks påtikna bhandlingsprosssn, skal lvrast Nissdal kommun i SOSI-standard før plann blir annonsrt vdtatt.

12

13 Eivind Baas Nst Åsvin HIS Tlf Hisøy 28. ds 2009 Nissdal kommun Intrkommunalt plankontor 3855 TREUNGEN N - 12/5 - REGULERINGSPLAN FOR HUVTJØNNSKARINE GODKJENNING - SÆRUTSKRIFT. KLAGE PÅ PLASSERING AV NYE HYTTER. Vi visr til brv av 10/12 09 vdlagt særutskrift av kommunstyrsak 085/09 vdrørnd rgulringsplan for f-luvtjønnskarin, samt vdlgg. Vi visr og til vårt brv av 6. ok]: 09 vdrørnd klag på plassring av ny hyttr. Av kommunstyrvdtakt frmgår at vår klag på plassring av ny hyttr i dt gaml hyttområdt og vårt forslag til ndring ikk r tatt til følg. Dt opplyss at vdtakt kan påklags innn 3 ukr. D argumntn som trkks fram mot dn forslått ndring av plann r følgnd: a) dt kan bty økt trrnginngrp pga araldisponring og infrastruktur for vg, vann og avløp. b) n utvikling dr ldr hyttr får ny hyttr som naboskap må pårgns. c) at n avstand på 25 mtr mllom hyttvggn ikk rgns som spsilt ttt. d) og at dtt kan finns mllom hyttr i ldr flt. ) skiløyp. Kommntarr: Til pkt a: Dt r vansklig å forstå at ndringn vdrørnd hytt Si S2 og S3 kan før til Økt trrnginngrp. Snarr vil vi mn dt motsatt da hyttn som skal ha vann og strømforsyning kommr mr på linj og Si vil få kortr vgtras. Mn hvorfor i all vrdn skal dt byggs vg til hvr- hytt? Båd md hnsyn til trrnginngrp, aralbruk og ikk minst miljø må dt bli my bdr og mr miljøvnnlig md n flls parkringsplass omtrnt midt i fltt båd for anlgg og drift. Forts baksidn :^->- ^^^

14 Nissdal kommun Arkiv: Saksmapp: Sakshandsamar: Dato: /791-9 Jarl Bruun Olsn Saksframlgg Utval Utvalssak Møtdato Formannskapt 26/ Kommunstyrt 18/ IKA Kongsbrg - Framtidig lokalisring og tablring av Arkivsntr Østafjlls. Vdlgg: 1 Sakspapirr - Arkivsntr Østafjlls - forslag til budsjtt og irtilskudd Fakta i saka: I k-sak 15/06 vdtok Nissdal å mld sg inn i (bli mdigar av) IKA Kongsbrg (Intrkommunalt arkiv for Buskrud, Vstfold og Tlmark). IKA Kongsbrg r organisrt som it IKS og har i dag 48 igarar. (46 kommunar og 2 fylkskommunar). Bakgrunnn for at in valt å gå inn i IKA Kongsbrg var at in såg dt som utfordrand å klar oppfyll di ulik pålgg og krav som vrt stilt til in kommun jfr. arkivlova på in tilfrdstilland måt i ign rgi. Båd omsyn i høv til komptans og økonomisk forhold gjord til at in valt å løys dlar av arkivoppgåvn vd it mdlmskap i IKA Kongsbrg. IKA har i hovudsak vor nytta til dponi av historisk matrial, rådgjving og komptansoppbygging. I høv til dponi av historisk matrial har in lagt opp til priodisring av dt kommunal arkivt kvart 4. år. (Fylgjr val-priodan). Dt blir drfor fortløpand ovrført matrial til dt intrkommunal arkivt, som skal vr tilgjnglg for publikum, på lin md dt som vrt oppbvart lokalt. Nissdal har i dag in igardl på 1,17% i slskapt. For 2010 var årlg ovrføring til IKA kr ,-. (I tillgg kjm btaling pr. bruk av hyllmtr. Utgjr f.t. om lag kr 3.000,- i årt). I 2001 vdtok igaran at dt skull utgrias in flls arkivdpotløysing. IKA Kongsbrg har vurdrt ulik altrnativ og styrt lgg fram i tilråding for rprsntantskapt (dn ) md it forslag om å tablr it nytt arkivbygg, plassrt vd sida av Statsarkivt i Kongsbrg. Prosjktt har fått namnt Arkivsntr Østafjlls. Forslagt innbr at årlg ovrføring frå igarkommunan aukar. For Nissdal innbr forslagt at årlg ovrføring frå 2013 aukar til kr ,- (Då r lig pr. hyllmtr lagt inn i summn). Dt vrt lagt opp til at all igarkommunan handsamar dnn saka før rprsntantskapsmøtt, slik at møtand rprsntant har it grunnlag for å røyst i dnn saka. Frank Lin r kommunn sitt mdlm i rprsntantskapt. Vurdring: IKA Kongsbrg ligr i dag mllombls lokalar til bruk som magasin. Magasinkapasittn vil i løpt av 2010 vr ovrfylt. Novrand lokal oppfyllr hllr ikkj krava som vrt stilt i

15 arkivforskrifta som trr i kraft frå IKA vurdrr dt som ulønsamt å utvikl/tilpass novrand lokal. Nybygg blir vurdrt til å vr mindr kostnadskrvjand. I høv til vurdring av framtidig bhov r dt tk omsyn til at kommunan i all hovudsak går ovr til lktronisk arkiv. Dtt gjr til at dt ikkj r plassbhovt som r utfordringa framovr. Mn drift og invstring av/i lktronisk arkiv ovr tid, md skiftand tknologi og systm gjr til at kostnadn hr r btydlg. Dt krvjas og in hilt spsill komptans for å utvikl, drift og gjr tilgjnglig lktronisk arkiv. Kommunal arkiv skal vr tilgjnglig for all. For å oppfyll dtt kravt r tilgang på lssal, nttsidr, og svar på spurnadr viktig hjlpmiddl. I dagns lokal r dt avgrnsa høv til kspdring av dss punkta nmnd ovr for å sttt krava om tilgang til arkiva for publikum. Di vil og stt i gang arbid md å digitalisr arkivmatrialt som r i papirformat. Faststjing av igartilskot r i dag slik: Grunnbløp kr ,- For d først 5000 innbyggjaran kr 13,- For d nst 5000 innbyggjaran kr 9,- For d nst innbyggjaran kr 3,- For all innbyggjaran ovr kr 1,5 Minimumsprisn uanstt kommunstørrls r kr ,- I tillgg btalr in kr 170,- pr. hyllmtr i dponit for faktisk bruk. Dtt r forslått ndra slik: Grunnbløp for kommunar md færr nn innbyggjarar kr ,- Øvrig kommunar og fylkskommunar kr ,- Pr. innbyggjar kommunar kr 26,- Pr. innbyggjar fylkskommunar kr 3,- (Dt vrt ikkj brkna kostnad for faktisk bruk av hyllmtr) Dtt gir in årlg avgift for Nissdal kommun på kr ,- for Vkstn i årlg bløp aukar då md 385% frå 2010 til (Dt r då ikkj tk omsyn til kostnad knytt til lig av hyllmtr. Rl vkst i % r drfor noko lågar. Dt sam gjld i brkningan undr). Vd i så stor auk av grunnbløpt, kan dt synast som om dt vrt lagt opp til i utflating av årlg tilskot frå små og stor kommunar. Mn dt r faktisk dt motstt som skjr. For Askr kommun (som dn størst i samarbidt) aukar årlg bløp md 661%. For Porsgrunn kommun aukar årlg bløp md kr 531%. For Fyrsdal aukar årlg bløp md kr 386%. For Tlmark fylkskommun aukar årlg bløp md 353%. Så på bakgrunn av at innbyggjartilskott aukar mir nn grunnbløpt, så tilgodsr omlgginga små kommunar. Fylkskommunan blir og tilgodstt md in noko mindr vkst nn kommunan. Vd sist omlgging av prisstjing, i 2005, bli dt pika at fylkskommunan hadd mista flir av sin tnstområd og at dtt lia til mindr produksjon av arkivmatrill og drfor gjord til at di fkk in lågar årlg avgift. Dtt r trulg også argumntt nå på kvifor di kjm noko btr ut vd dnn ndringa som r forslått. (Tala r som sagt noko usikr då in ikkj har tilgang til lig for hyllmtr for kvar kommun). Då Nissdal ikkj har vor mdlm lngr nn sidan 2006 har gjr dtt til at dponrt matrialt ikkj r så omfattand. Dtt gjr til at hyllliga ttr kvart vil auk og dtt vil påvrk forholdt mllom novrand og tilrådd nytt prisrgim. Arkivlova skil ikkj mllom stor og små kommunar når dt gjld krav til arkivlokal og komptans knytt til drift av arkivdpot. Dtt gjr til at dt trulg ndå mir aktult å nytt sg av intrkommunal ordningar for småkommunar. IKA Kongsbrg vurdrr dt slik at uanstt innbyggartal vil in kommun bruk minst it årsvrk drsom in vl å ha dpotfunksjonn i

16 ign rgi. Viktig å framhv at dtt ikkj må forvkslast md ordinær/daglg funksjonar innan post/arkiv. Bvar, sikr og gjr tilgjnglg arkivmatrial som fortløpand blir historisk r i iga oppgåv. I tillgg til arbidsinnsatsn knytt til dponivrksmd kjm og invstringsutgiftr og årlg driftsutgiftr. Drift av dponi r svært utfordrand båd i høv til økonomi, komptans (båd IKT og arkivfaglg), og tknologisk. IKA Kongsbrg har gjort i vurdring av kva drift av ig dponi vil kost for in kommun md innbyggarar. Dtt vrt stipulrt til 1,7 mill. Sum for mdlmskap i IKA Kongsbrg for dnn kommunn vil vr kr ,-. Di ønskjr md dtt å illustrr at mdlmskap i IKA kostr 30% av kva dt vil kost å drift it dponi i ign rgi. Kor ralistisk dss tala r og om vi i Nissdal vrklg mått ha it hilt årsvrk for å kunn yt dnn tnsta r vansklg å vurdr. Mn å kunn drift it dponi i ign rgi rimlgar nn å kjøp dnn tnsta av IKA r å sjå på som uralistisk. Ein sr dt og som uralistisk å kunn byggj opp komptansn lokalt, slik at in kunn handtr dtt lokalt. Følgja av dtt r at altrnativt md å drift dponi i ign rgi r å sjå på som uralistisk. Dt står då i ralittn att 3 altrnativ: 1. Aksptr planan slik dt ligg før. Di omtala planan md tablring av it nytt arkivsntr står fram som svært god stt ifrå in faglg ståstad. Erfaringan i dn tida vi har mdlmr i IKA Kongsbrg r svært god. Høgt faglg nivå og god srvic r nokr stikkord. Problmt md dtt altrnativt r sjølvsagt økonomi. Å aksptr in auk i driftsutgiftr på mir nn kr ,- frå 2013, r sjølvsagt problmatisk utifrå dn total økonomisk situasjonn i kommunn. 2. B om i rvurdring av planan. Vidarføring av dagns drift r trulg ikkj noko altrnativ. Båd på bakgrunn av lit tnlg lokal og skjrping av krav gjnnom lov/forskrift. At dtt så rsultrr i auk av driftsutgiftr må in vl aksptr. Mn dt synas likvl noko ambisiøst å 3-4 dobl budsjttt. Ei slik auk i dirftsbudsjttt bør grunngjvast btr nn kva som går fram av vdlagt dokumntasjon. Dt vrt lagt opp til minimumsløysingar på mang områd innan kommunal tnstutøving. Dt bør drfor gjrast btr gri for at valt løysing r i kostnadsffktiv løysing innafor di krav som lov/forskrift stt. 3. Vurdr andr tilbydarar av sam tnst. Har undrsøkt litt på dtt og svart synas å vr at dtt r dlt inn rgionsvis blant di ulik IKA-n. Dt kan drfor synas som dt ikkj r aktult å kjøp sg inn i it anna IKA. Har så langt brr gjort in spurnad, mn svart gav inntrykk av at dtt var politikkn blant IKA-n. Dt vil vr vansklg å finn andr aktørar, privat/offntlg som tilbyr dnn tnsta. Ein kunn og tnk sg it samarbid md 1 llr flir andr kommunar. Mn utifrå komptanskravt og får å få økonomisk lønsmd må in trulg opp på it nivå som gjord til at in bygd opp in ny organisasjon. Og då nærmar in sg trulg oppbygging av in organisasjon tilsvarand IKA. Altrnativ i dnn katgorin må og vr gjnnomtnkt og langsiktig, då dt r in omfattand prosss å bytt lvrandør av dnn tnsta. Av di 3-4 altrnativa som fins står in att md altrnativ 2 som dt mst ønskjlg og drsom dtt ikkj r moglg tvingar altrnativ 1 sg fram. Altrnativ 3 llr driv dponi i ign rgi vrt vurdrt som uralistisk. Nissdal kommun sitt syn i saka vrt tilrådd å vr å søk å utgri rimlgar altrnativ. Rådmannn si tilråding: Nissdal kommun ønskjr utgria altrnativ utbyggingsaltrnativ for Arkivsntr Østafjlls, md siktmål å rdusr framtidig driftskostnadr. Drsom tilrådd utbygging av Arkivsntr Østafjlls vrt dokumntrt å vr kostnadsffktivt llr dt ikkj r vilj i rprsntantskapt

17 til å avvnt vidar utgriingar får møtand rprsntant fullmakt til å vntult stmm for utbygging av arkivsntr slik dt ligg før. Saksprotokoll i Formannskapt Votring: samrøysts for tilråding. Tilråding til kommunstyrt Nissdal kommun ønskjr utgria altrnativ utbyggingsaltrnativ for Arkivsntr Østafjlls, md siktmål å rdusr framtidig driftskostnadr. Drsom tilrådd utbygging av Arkivsntr Østafjlls vrt dokumntrt å vr kostnadsffktivt llr dt ikkj r vilj i rprsntantskapt til å avvnt vidar utgriingar får møtand rprsntant fullmakt til å vntult stmm for utbygging av arkivsntr slik dt ligg før.

18 IKA Kongsbrg Intrkommunalt arkiv for Buskrud, Vstfold og Tlmark IKS Sakspapir Arkivsntr Østafjlls - forslag til budsjtt og irtilskudd Arkivkod: FE-612 Arkivsak: 08/110 Saksbhandlr: Wnch Risdal Lund Bhandls i Motdato Saksnummr Saksbhandlr Rprsntantskap for IKA Kongsbrg /10 WEOS Vdlgg Anbfalt modll for irtilskudd og budsjtt fra 2013 Styrts forslag til vdtak: Følgnd modll for irtilskudd anbfals: 1. Eirn blasts grunnbløp som følgr a. Kommunr md færr nn innbyggr - kr pr år b. Øvrig kommunr og fylkskommunr - kr pr år 2. I tillgg til grunnbløpt btals årlig pr innbyggr a. Kommunr - kr 26,- b. Fylkskommunr -- kr 3,- 3. Eirtilskuddt indksrgullrs årlig jamfør vdtak i rprsntantskapt SAKSOPPLYSNINGER Bakgrunn Rprsntantskapt gjord følgnd vdtak på rprsntantskapsmøtt 2. mai 2001: "IKA Kongsbrg opprttr tt flls kommunalt arkivdpot for kommunr og fylkskommunr i Buskrud, Vstfold og Tlmark på Kongsbrg. Styrt gis fullmakt til å utrd prosjktt md kostnads- og finansiringsplanr ovr invstring/drift til rprsntantskapsmøtt vårn 2002." Og vidr i 2003: "Styrt får n fullmakt fra Rprsntantskapt til å bruk inntil kr ,- fra fondt til å utrd ny lokalr for IKA. Prosjktt skal omfatt båd lokalr i gn i llr i lid lokalr. " 1

19 Styrts utrdning av prosjktt r frdig, og Arkivsntr Østafjlls r lagt fram til bhandling. Md bakgrunn i d krav som stills til kommunal forvaltning i arkivlovn md forskrift om offntlig arkiv, ninr styrt at dn løsningn som r valgt r dn økonomisk rimligst måtn irn av IKA Kongsbrg kan tilfrdsstill d ny bstmmlsn. Faktisk forhold Ettr vdtakt om å bli t dpot for vår ir, har IKA Kongsbrg lid midlrtidig lokalr til bruk som magasin. Lokaln tilfrdsstillr ikk arkivforskriftns krav som trr i kraft i Magasinkapasittn vd IKA Kongsbrg r i dag på ca 5000 hyllmtr, og i løpt av 2010 vil magasinn vær ovrfylt. Md dt bhovt som r stimrt for papirarkiv hos vår ir, vil dt ikk svar sg økonomisk å utvikl og tilpass d midlrtidig lokaln. Dt vil si at å bygg om ksistrnd lokalr til spsialrom for arkiv, r mr kostnadskrvnd nn å bygg nytt. I dag btalr irn hyllmtrli ttr bruk, ikk ttr faktisk og framtidig bhov. Eirkommunn har stor mngdr papirarkiv som i utgangspunktt bør dponrs. I d utrdningr som har blitt gjnnomført om arkivproduksjon i kommunal forvaltning, har vi kommt fram til at dt produsrs i snitt 0,07 hyllmtr papirarkiv pr innbyggr. Dtt mdførr at irn vil ha t samlt bhov for magasinkapasitt på ca hyllmtr for å dkk dt frmtidig bhovt, forutsatt n ovrgang til lktronisk bvaring av arkiv. For lktronisk arkiv r dt ikk plassbhovt som r utfordringn. Kostnadr knyttt til invstringr og drift r hr btydlig, samt at dt krvs n hlt spsill komptans innn dtt fagfltt for å utvikl, drift og tilgjngliggjør lktronisk arkivr. IKA Kongsbrg r irns dpot for lktronisk arkivr. I samarbid md andr fagmiljør arbidr vi for å få n sikkr og økonomisk lønnsom løsning for bvaring og formidling av dn lktronisk dokumntasjonn. Arkivn skal i utgangspunktt vær tilgjnglig for all, no som søks ivartatt på n rkk ulik måtr. Gjnnom lssal, nttsidr, saksbhandld hnvndlsr, skolprosjktr og andr formidlingstiltak, gjørs arkivn tilgjnglig for allmnnhtn. I dagns lokalr r dt bgrnsd mulightr for btjning. I Arkivsntr Østafjlls, r spsilt plann om flls lssal md Statsarkivt i Kongsbrg t viktig momnt. Samarbidt vil gi brukrn bdr og lttr tilgang til all arkivr. Samtidig gir dtt n økonomisk gvinst til irn. Bhovt for tilgang til arkivmatrial via intrntt r øknd. I dag digitalisrr IKA Kongsbrg kun arkivdokumntr vd hnvndls fra brukr llr til formidlingsformål. Vd å lgg inn digitalisring som n dl av ordnings- og katalogisringsarbidt, vil arkivn fortløpnd gjørs digitalt tilgjnglig på n økonomisk og rssursffktiv måt. Lovr og forskriftr Kommunns ansvar for arkiv r hjmlt i kommunlovns 39 andr ldd: "Dpartmntt kan gi forskriftr om bhandling, bvaring, ordning av og tilsyn md kommunns og fylkskommunns arkivr. " 2

20 I arkivforskriftns kapittl IV og \f r dt stilt n rkk krav til spsialrom for kommunal arkiv. IHr kan nvns 5-1 som slår fast at kommunr og fylkskommunr skal opprtt gn ordningr for arkivdpot. Dt løpnd ansvart for ldr og avsluttd arkivr skal formlt plassrs tt std. Arkivlokaln skal følg d tknisk kravn stilt i arkivforskriftns kapittl V. Dt skal tablrs nødvndig rutinr for å kunn ivarta forskriftns spsifisrt krav til arkivdpot, hrundr tilgjnglight for publikum. Vurdringr IKA Kongsbrgs tilbud til irn skal tilfrdsstill all kravn stilt i gjldnd lovvrk, og samtidig d intnsjonr som lovvrkt r basrt på. Økonomin i Arkivsntr Østafjlls r knyttt til følgnd tjnstr: 1. IKA Kongsbrg forvaltr all ldr og avsluttd arkiv, uanstt lagringsmdium, for irn. I dtt inngår: a. Grovordning, rgistrring og katalogisring b. Digitailisringsprosjkt ttr avtal md hvr nklt ir c. Tilbaklån d. Saksbhandling. Lssal og btjning f. Btjning av rttightsdokumntasjon g. Tilgang til katalogr og digital arkivr via intrntt h. Formidling og utstilllingr i. Skolprosjktr knyttt til opplæringslovn 2. Oppfølging av og ksprtis på rlvant lovvrk 3. Utarbidls av flls rtningslinjr, malr og standardr 4. Flls utrdningr og høringr 5. Rådgivning a. Arkivdanning, arkivplanarbid og bruk av lktronisk systmr b. Organisring, sikring og bvaring av prsonsnsitiv arkivr c. Organisring av arkivr for avlvring til dpot 6. Prosjktbistand 7. Nttvrksbygging 8. Talrør mot sntral aktørr i sakr vdrørnd kommunal arkivfaglig spørsmål 9. Kurs- og sminartilbud 10. Tilgang til spsialkomptans og prsonal i t nasjonalt fagmiljø Økonomisk konskvnsr Forslag til anbfalt modll for irtilskudd og budsjtt liggr vdlagt. Eirtilskuddt skal dkk all tjnstn. Dt skal samtidig vær mulig å bstill utvidd prosjktr, hrundr ordning av "kaosarkivr". Forslagt til budsjtt r i utgangspunktt basrt på stimrt utgiftr fordlt på dagns ir. Fordlingsnøkkln i anbfalt modll for irtilskudd r brgnt ut fra antall innbyggr, md ulikt grunnbløp og innbyggrpris. I motstning til dagns modll, r altså hyllmtrli for bnyttt og framtidig bruk tatt inn i irtilskuddt. Dt vil si at hvr ir btalr for dt rll frmtidig bhovt og kan dponr fortløpnd utn kstra kostnadr. 3

21 Konklusjon Dt årlig irtilskuddt for n kommun på innbyggr, vil ttr dnn modlln vær kr Er kommunn på innbyggr, vil irtilskuddt bli kr Ut fra vår stimatr vil sistnvnt kommun produsr 1400 mtr papirarkiv. I tillgg kommr lktronisk arkivr fra sak-/arkivsystm og ulik fagsystmr. Som vist i forrig sak, saksnummr 007/10, vil nhvr kommun, uanstt størrls, mått budsjttr md langt høyr bløp nn ovnstånd for å dkk lønn og driftskostnadr i forbindls md gt arkivdpot. Gjnnom Arkivsntr Østafjlls kan IKA Kongsbrg tilby dn rimligst løsningn for irkommunn. Etablringn av dt ny arkivsntrt vil også gi stor forutsigbarht i forhold til kostnadn til frmtidig arkivforvaltning. Modlln som hr anbfals, forutsttr samm antall ir i slskapt og n normal prisvkst. 4

22 KONGSBERG WFERKOM EJNALT ARKIV FOR BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK IKS Vår dato Vår rfrans 08/110 Notat om: Anbfalt modll for irtilskudd og budsjtt 2013 Anbfalt modll for irtilskudd 1. Eirn blasts grunnbløp som følgr a. Kommunr md færr nn innbyggr - kr pr år b. Øvrig kommunr og fylkskommunr - kr pr år 2. I tillgg til grunnbløpt btals årlig pr innbyggr a. Kommunr - kr 26,- b. Fylkskommunr -- kr 3,- Budsjtt Arkivsntr Østafjlls Utgiftr Husli Lønnsutgiftr 20 ansatt * % aga/klp Infrastruktur Data, tlfon, fibr, programvar m.m Strøm Magasin, varm md mr Rnhold Kontor, magasin, formidlingslokalr Andr utgiftr Kontor, komptans, kurs-og møtr, rgnskap m.m Totalt Inntkt Eirtilskudd 48 ir Div inntktr Prosjktr, kurs- og sminar m.m Totalt Budsjttt r basrt på tall innhntt fra tilsvarnd arkivbygg. Budsjttrt husli r rfaringstall gitt av næringsmglr. Adrss Tlfon Bankkonto IKA Kongsbrg

23 Estimrt irtilskudd pr ir li 2013 Innbyggrtall r hntt fra Statistisk Sntralbyrå, og r brgnt innbyggrtall pr Eir Innbyggr pr, Grunnbløp Pr innbyggr Total Andbu kommun Askr kommun Bø kommun Flsbrg kommun Flå kommun Fyrsdal kommun Gol kommun Hmsdal kommun Hjartdal kommun Hof kommun Hol kommun Hol kommun Holmstrand kommun Hortn kommun Hurum kommun Kongsbrg kommun Kvitsid kommun Lardal kommun Larvik kommun Lir kommun Ndr Eikr kommun Ns kommun Nissdal kommun Nom kommun Nor og Uvdal kommun Notoddn kommun Nøttrøy kommun Porsgrunn kommun R kommun Ringrik kommun Rollag kommun Røykn kommun Sand kommun Sauhrad kommun Sljord kommun Sigdal kommun Siljan kommun Stokk kommun Svlvik kommun Tinn kommun Tjøm kommun Tokk kommun Tønsbrg kommun Vinj kommun Øvr Eikr kommun Al kommun Tlmark fylkskommun Buskrud fylkskommun

24 Nissdal kommun Arkiv: Saksmapp: Sakshandsamar: Dato: / Kai Halvor Juva Saksframlgg Utval Utvalssak Møtdato Kommunstyrt 19/ Kommunal bustadr- Rtningslinr for utlig av kommunal bustadr Vdlgg: 1 Rtningslinjr for utlig av kommunal bustadr i Nissdal kommun. Fakta i saka: Dt har i mang samanhngar blitt pika på bhovt for å gjr i vurdring kring kommunal bustadr. I K-sak 25/08 vart Bustadsosial handlingsplan tk til orintring, og dnn skal vra styrand for planlgging av bustadsosial tiltak i kommunn. I K-sak 63/09 Kommunal bustadr vurdring av ordninga vart dt vdtk å ikkj avhnd flir kommunal bustadr. Dt vart også pikt på at n må nytt bustadn mir målrtta for å følgj opp bustadsosial handlingsplan. Som it ldd i dnn målsttinga ynskjr rådmannn å tak opp rtningslinjr for utlig av kommunal bustadr til bhandling i kommunstyrt. Vurdring: Nissdal kommun disponrar i dag følgjand kommunal bustadr: Aldrsbustad md tildling frå tiltakstam: Kyrkjbygda Rohim 8/ lilightr 1983 Kyrkjbygda Frdhim 8/ lilightr 1985 Smitkolln Oddan 1 31/93 2 lilightr 1982 Smitkolln B 14 31/95 4 lilightr 1985 Nissdal omsorgssntr 33/1 4 lilightr 1998 Omsorgsbustadr md tildling frå ining for hls og habilitring Kåsa bu- og avlasting 33/1 4 lilightr 2000 Ordinær utligbustadr Kyrkjbygda Framns 8/ lilightr 1973 Smitkolln Dølali 31/71 4 lilightr 1978 Smitkolln Larstun 31/72 4 lilightr 1978 Tvitsund Tlgrafistb. 33/45 1 lilight 1946

25 Dagn ordning r at dt r 3 ulik iningar som tildlr bustadar, og in har lit samarbid som sikrar at di som får tildl bustad får rtt tilbod. Ein har og i litn grad nytta ovrordna planar llr målsttingar i tildlingar. Rådmannn ynskjr no stt nd it bustadutval som tildlr all kommunal bustadr. Bustadutvalt vil vr stt saman av iningsliaran for Hls og habilitring, Omsorg og Tknisk drift. Dtt utvalt skal sikr at bustadmassa vrt disponra ttr bustadsosial handlingsplan og prioritringar stt i kommunalt rglvrk. Dt vrt innført ny lktronisk søknadsskjma for utligbustadr og omsorgsbustadr. Søknadan vrt bhandla md dlgra vdtak frå dn ininga som søkjarn får tnst frå. Klaginstansn vrt formannskapt, jf forvaltningslova 28. Rådmannn si tilråding: Rtningslinn for utlig av kommunal bustadr i Nissdal kommun vrt vdtkn slik di ligg før. Dt vrt opprtta it bustadutval som skal administrr tildling av all kommunal bustadr, ttr vdtkn rtningslinr. Bustadutvalt r stt saman av iningsliaran for Hls og habilitring, Omsorg og Tknisk drift. Søknadar om kommunal bustad vrt bhandla md dlgra vdtak frå dn ininga som søkjarn får tnst frå. Klaginstansn vrt formannskapt, jf forvaltningslova 28.

26 Nissdal kommun Eining for tknisk drift Intrnt notat Vår rf. Sakshandsamar: Arkivkod: Dato: 2007/ Kai Halvor Juva, Rtningslinjr for utlig av kommunal bustadr i Nissdal kommun. 1. Virkområd Dss rtningslinjn skal lggast til grunn for tildling og søknadsbhandling av kommunal utligbustadr i Nissdal kommun. 2. Formålt md kommunal utligbustadr og målgrupp Kommunal utligbustadr r t vrkmiddl for å rkruttr arbidstakarar til kommunn og hjlp vanskligstilt på bustadmarknadn, og r som hovudrgl å btrakt som i midlrtidig hjlp. Kommunal bustadr kan også tildlast på varig basis, dtt gjldr brr trygd- og omsorgsbustadar, for andr bustadr skal ligforholdt sttast til maks 3 år frå innflyttingsdato. 3. Krav til og rttightar for søkarar. Søkarar må vær ovr 18 år. Drsom søkr r undr 18 år, skal tildling skj i samarbid md vrj og tnstapparat. Søkarar til trygd-/omsorgsbustadr må vær aldrs- llr uførpnsjonist. Søkjarar som får tildla kommunal bustad kan få kommunal bustøtt i hht særskilt rtningslinjr vdtatt av Husbankn. 4. Forhold som tillggast vkt Rkruttring til Nissdal kommun Nissdal kommun har som mang andr utkantkommunar, problm md rkruttring til nklt stillingar. Dt r viktig å kunn tilby kommunal utlibustad til nytilstt, gjrn md famili. Novrand buforhold Søkjar r utan fast bopl llr gna bustad, og r utan mulighit til å skaff sg altrnativ bustad sjølv. Ung barnfamiliar Søkarar som r i tablringsfasn (18-35 år) / ung barnfamiliar kan søk kommunal bustad for inntil 3 års varighit. Andr innbyggarar / tilstt i Nissdal kommun Søkr skal som hovudrgl ha budd i Nissdal kommun di 2 sist årn, llr ha annn nær tilknyting til kommunn. Tidligar mislighald Søkjarar md tidligar husligrstansr frå kommunns liforhold, vil ikkj få tilbod om ny bustad før rstansn r oppgjort.

27 Oppfølgingsbhov Søkarar som vurdrast å ha oppfølgingsbhov i forhold til å fungr i bustadn, tildls bustad forutstt at søkjarn går inn i t forpliktand samarbid md tnstapparatt. 5. Bhandling Bhandling av søknad om kommunal utlibustad skjr ut ifrå n skjønnsmssig vurdring og på grunnlag av gjldand kritrium. Vdtak om innvilging llr avslag på søknad mddlast skriftlig md grunngjving og hnvising til gjldn rtningslinjr. Søknad Dt søks om bustad på søknadsskjma Søknad om li av kommunal bustad som fås i rspsjonn i Nissdal kommun llr på kommunns himsid: 6. Tildling av kommunal bustad Tildling skjr på grunnlag av søkjarns bhov. Blant likstilt søkjarar skjr tildling på grunnlag av ansinnitt frå søknadsdato. Dt r bustadutvalt i kommunn som tildlr bustadan. Drsom dt vrt aktult md vntlistr på bustadr, må søknad fornyast innan itt år. Bytt Søknad om bytt av tildlt kommunal bustad vurdrast på grunnlag av gjldand rtningslinjr. Fornying Søknad md fornying av likontrakt vurdrast ttr gjldand rtningslinjr, dt må søkast om fornying innan 3-tr-måndr før kontraktns utløp. Råd og rttliing Søkjarar til kommunal bustad skal få tilbod om råd og rttliing frå kommunn og/llr NAV, om altrnativ løysingar for sitt bustadbhov. Bustøtt Drsom kommunn har gjv støtt til bustadutgiftr ( Huslig llr ana.), vil kommunn krvj at bustøtta skal utbtalast til kommunn, jf. 11 i husbanklova. 7. Avgjrslmyndighit Bustadutvalt llr dn di bmyndar har avgjrslmyndighit i sakr ttr diss rtningslinjr. 8. Avslag og klagadgang Avslag på søknad om li av kommunal utlibustad og avslag på fornying av likontrakt skal vær skiftlig grunna md opplysning om klagadgang, klagfrist, samt adrssat for klag. Avslag kan påklagast til formannskapt, jf forvaltningslovn 28. Drsom søkjar avslår tilbod om rlvant bustad, vil søkjar som hovudrgl bli vurdra som uaktull for tiltakt. Avslag på søknad om bytt av kommunal utlibustad kan ikkj påklagast. Nissdal kommun Sid 2 av 2

28 Nissdal kommun Arkiv: Saksmapp: Sakshandsamar: Dato: / Kai Halvor Juva Saksframlgg Utval Utvalssak Møtdato Formannskapt 24/ Kommunstyrt 20/ Utbygging av intrkommunalt vatn- og avlaupsanlgg for Gautfallhia. Dokumnt i saka: Kommunstyrsak 53/09: Hovudplan for vatn og avløp på Gautfallhia - forprosjkt fas 1. Sluttrapport, Intrkommunal dlplan for vann- og avløp på Gautfallhia, fas 2, Invida 9. fbruar Intrkommunal dlplan vann- og avløp på Gautfallhia, Tknisk plan; SWECO, fbruar Brv frå Drangdal og Nissdal kommunar til KRD om fmårsrgln, 29. januar (Dokumnta ligg tilgjnglg på kommunn si himsid). Fakta i saka: Ein synr til vdlagd rapport frå fas 2 frå prosjktgruppa. Dn 18. juni 2009, sak 53/09 gjord Nissdal kommunstyr slikt vdtak: Nissdal kommunstyr tar dlrapportn Intrkommunal dlplan for vann- og avløp på Gautfallhia, Nissdal og Drangdal kommunr. Fas 1 til orintring. Kommunstyrt sluttar sg til prosjktgruppa for hovudplan VA-Gautfallhia si vdlagd tilråding til prinsipp for dt vidar arbid i forprosjktt; fas 2. Kommunstyrt vil b prosjktgruppa å fullfør forprosjktt (fas 2) i tråd md dtt og lgg fram ndlg tilråding og avgjrdsgrunnlag i sak til i kommunstyrt sinast dsmbr Dn 27.august 2009, sak 67/09 gjord Nissdal kommunstyr slikt vdtak. Kommunstyrt br arbidsgruppa for intrkommunalt vass- og avlaupsanlgg på Gautfallhia, å planlgg flytting av Trungn rinsanlgg saman md tablring av it nytt rinsanlgg sør for Haukrhyl. Rådmannn kjm tilbak md iga sak om konskvnsan dtt vil gj, saman md ndlg prosjktrapport frå arbidsgruppa. Når dt gjldr prosjktgruppa sin tilrådingar om vidar framdrift vil in sitr frå kapittl 6 Vin vidr på kortr og lngr sikt :

29 En tablring av ny og framtidsrttt løsning for vann og avløp for Gautfallhia og Trungn sntrum r n btydlig oppgav, og risikon r i sær knyttt til finansiringn, dvs framtidig tilknytning og framdrift på dtt i hyttområdn. Dt vil krv t målrttt og langsiktig samarbid mllom kommunn, og vil mått involvr båd grunnir, utbyggr, dagns og framtidig hyttir og næringsdrivnd i områdt. Kommunn slv vil ha hovdansvart også i dt vidr arbidt. For å båd unngå tap av tid, og samtidig sikr bst mulig bslutningsgrunnlag og lavst mulig risiko før full utbygging, anbfalr Prosjktgruppa slik framdrift: 1) Prinsippavgjørls fra kommunn på at man ønskr n utbygging av framtidig VAløsning for Gautfallhia og Trungn sntrum i hnhold til tknisk plan fra Swco Norg, datrt 8. fbruar I vdtakt må dt frmgå at dn nklt kommun sluttr sg til d forslått føringr i plann for dimnsjonring og bstilt kapasitt, fordling av forpliktlsr for invstringskostnadr og fordling av kostnadr til vdlikhold og drift. 2) Prinsippavgjørls fra kommunn på organisring i form av 27-samarbid. Forslag til vdtktr og samiavtal utforms og frmlggs for kommunal bhandling i forbindls md ndlig bslutning om oppstart på invstringn. 3) Prinsippavgjørls på at man gjnnomførr n mllomfas, fram mot n ndlig bslutning om oppstart av invstringn. Mllomfasn bør innhold følgnd aktivittr: a. Søk ndlig avklaring fra KRD vdrørnd mulight for å fravik 5-årsrgln for slvkostbrgningn. b. Forbrd utlysning av konkurransn om tablringn av VA-systm trinn 1 jf tknisk plan. c. Informasjonsarbid og dialog md aktull grunnir/utbyggr og hyttigarar vdrørnd utbyggingsavtalr og anlggsbidrag. Tilrttlgg for tidligst mulig utvikling av intrnt fordlingsntt i hyttområdn (ksistrnd lavstandard hyttområdr). d. Vurdr bhovt for rvidring av kommundlplann for Gautfallhia og vt. Rgulringsplan-arbid knyttt til d fysisk VA-anlggn.. Utarbid forslag til ny forskriftr om vann- og avløpsgbyrr i kommunn. f. Planlgg og gjnnomfør midlrtidig fysisk VA-tiltak jf tknisk plan. g. Utarbid forslag til vdtktr og samiavtal for 27-samarbidt. h. Oppstart av prosjktring av byggtrinn 1 md sikt på å få på plass flls vannforsyning i løpt av ) Bslutning om oppstart av byggtrinn 1-3. På bakgrunn av d konkrt avtalforslag om utbygging og drift og nærr økonomisk vurdringr og annn informasjon som forliggr tar n sikt på ndlig bslutning om utbygging av byggtrinn 1-3 i løpt av 2. halvår Dtt må vær tt forpliktnd vdtak i bgg kommunr md hnsyn til utbygging, drift, finansiring og framdrift. Dagns situasjon på vassforsyning og avlaupsrinsing: Nissdal kommun r dlt opp i fm vassforsyningsområd og fm rinsdistrikt. Utviklinga di sist åra visr at Trungn har hatt i stor ndgang i produsra vassmngd og bhandla avlaup, mst grunna færr industrikundar og rprasjon av lkkasjar. Haugsjåsund har vor svært stabilt, mdan Nissdal, Gautfall og Fll har hatt i stor auk i produsra vassmngd og bhandla avlaup. I tillgg r mang av anlgga gaml og spsilt vassvrka r svært ndslitn. All vassvrk i Nissdal kommun har it vdtak om pålgg frå mattilsynt, som har tilsyn md drikkvassforskrifta. Pålgga gjld utskifting av tknisk utrusting på 3 av anlgga, mns Gautfall og Fll vassvrk r undrkjnt grunna kapasitt og mangland bhandling.

30 Bygging av nytt Fll vassvrk vil kom opp til handsaming allri vårn Brkna kostnad vd nytt vassvrk på Fll r brkna til om lag kr 4 mill. Rinsanlgga vd Nissdal, Gautfall og Fll vil bli ovrblasta i nær framtid drsom hyttutbygginga hr fortstt i sam tmpo som tidlgar år. Hr må ny utbyggingsplanar nøy vurdrast opp imot kapasitt på rinsanlgg og rsipint. Gautfallhia rinsanlgg r lagt inn som in dl av dtt prosjktt. Kyrkjbygda rinsanlgg r no svært nær grnsa for kva dt klarar å tak i mot, og vd Fll rinsanlgg r dimnsjonra kapasitt allri utnytta. Vd Fll rinsanlgg r dt og usikkrhit rundt i kor stor grad dt r moglg å utvid dagns rinsanlgg, då in hr har in svært sårbar rsipint. Ny fllsløysing som r anbfala av arbidsgruppa, vil løys problma rundt båd Trungn og Gautfall. Dnn løysinga sikrar og forpliktinga Nissdal kommun i framtida har vd Solhia/Utsjå rinsområd. I tillgg vil dnn løysinga før til ndlgging av dagns Trungn rinsanlgg, som in lng har mint r uhldig plassra. Sjølv om dnn storsatsinga løysr mang utfordringar innan vass- og avlaupssktorn, vil in også ha stor invstringar på rstrand anlgg innan kort tid. Dtt saman md usikkrhita rundt finansiringa, kan skap stor økonomisk utfordringar innan vass- og avlaupssktorn i tida framovr. Vurdring: Arbidsgruppa som nå lgg fram ndlg rapport, har vor samanstt av båd administrasjon og politisk nivå i bgg kommunan. Arbidsgruppa har ngasjra konsulntfirma for å hjlp til md båd tknisk vurdringar og vurdringar kring økonomi og organisring. Dtt arbidt har så langt bokført utgiftr på om lag kr 2 mill. Dt r på førhand avtala fordling av dss utgiftn, dr Nissdal kommun skal dkk 40% av dss. Vd ralisring av prosjktt vil utgiftn til utriing og forprosjktring, kunn gå inn som in dl av prosjktkostnadan. Dimnsjonring: Dt har vor lagt til grunn at i ny løysing skal kunn handtr vatn og avlaup frå all ksistrand hyttr og all hyttr i godkjnt planar for Gautfallhia og avlaup frå all ksistrand hyttr og all hyttr i godkjnt planar i Solhia/Utsjå. I tillgg skal ny løysing kunn handtr dagns vass og avlaup rundt Trungn sntrum. Dtt har ført til følgjand dimnsjonring av nytt fllsanlgg: Områd / anlggsdl Gautfallhia Drangdal sid Gautfallhia Nissdal sid Solhia / Utsjå Trungn sntrum Sum Vannforsyning 1350 nh / 1130 nh / 300 nh / 2780 nh / 28 m3/h 23 m3/h 22 m3/h 73 m3/h Avløpsrnsing 1350 nh / 1130 nh / 398 nh / 300 nh / 3178 nh / 75 m3/h 63 m3/h 22 m3/h 32 m3/h 192 m3/h Transportanlgg 1350 nh 1130 nh 2480 nh Dt r også lagt til grunn at lidningsnttt og tknisk anlgg, nklt skal kunn oppgradrast for å tak imot størr blasting, drsom framtidig utvikling skull krvj dtt. Dnn modlln r også lagt inn som grunnlag for fordling av utgiftr mllom Drangdal og Nissdal kommun.

31 Tknisk løysing: Arbidsgruppa har lagt fram i anbfaling om å gå vidar md i flls løysing som vil sikr drikkvatn og avlaupsrinsing for hil Gautfallhia og Trungn. Dtt r utan tvil dn bst tknisk løysinga, og dn løysinga som vil vr mst framtidsrtta. Arbidsgruppa har i sitt arbid forkasta mang andr løysingar som har vor vurdra. Dt r framhvd at for å kunn ralisr i ny fllsløysing, så må dt vlgast di mst kostnadsffktiv løysingan. Arbidsgruppa har også tk omsyn til Nissdal kommunstyr sitt vdtak om i plassring sør for Haukrhyl. Dt r i prosjktt lagt til grunn it naturbasrt rinsanlgg vd Haukrhylmon. Dtt valt r tk båd ut ifrå omsyn til drift vd varira blasting, og utifrå invstrings- og driftskostnadr. Haukrhylmon utpikar sg som dt inast aralt md tilstrkklg kapasitt for dnn typ rinsløysing. Dt r i arbidt gjort særskilt vurdringar rundt vntull luktplagr it slikt rinsanlgg vil kunn ha. Konklusjonn hr, r at risikon hr r litn og dt finnst in dl kompnsrand tiltak som bør sikr mot luktplagr. Dt r stt som førstnad at dtt vrt tk omsyn til vd tablring av it slikt anlgg. Nytt vassvrk r planlagt i nærlikn av dagns vassvrk vd Jakob Tvit as. Dt har vor vurdra ulik plassringar hr òg, mn arbidsgruppa har valt dnn løysinga av omsyn til mllom ana dagns infrastruktur som i stor grad kan nyttast. Ei plassring hr vir difor før til minst invstringskostnadar. Altrnativ løysingar: I tillgg til fllsløysinga md Drangdal kan in sjå to ulik løysingar som kan løys problma md kapasittn på Nissdal si sid av Gautfallhia. Dss løysingan r ikkj gna som fllsløysingar, då kapasittn ikkj r tifrdstilland ut ifrå innmldt bhov frå kommunan. Drsom dt ikkj vrt fatta prinsippvdtak om fllsløysing i bgg kommunan, vil dt vr aktult å vurdr dss altrnativa på nytt. Dtt vil då vr løysingar som brr tk omsyn til Nissdal kommun. 1. Ny flls løysing saman md Drangdal kommun (Tilrådd løysing): Nytt vassbhandlingsanlgg i Trungn sntrum. Nytt rinsanlgg vd Haukrhyl. Lidningsntt frå Trungn til Bjorvann. Ndlgging av Trungn rinsanlgg. Avlaup frå Solhia / Utsjå vrt ført til Nytt rinsanlgg. Brkna kostnadsramm: Om lag kr. 60 mill. - Vil løys kapasittsproblma for områda Trungn Gautfall, i lang tid framovr. - Vil gj kommunn oppgradra anlgg for Trungn sntrum, vd Haukrhylmon. - Kan gj stor økonomisk risiko for kommunn. 2. Eiga løysing for Gautfalhia på Nissdal sid: Nytt vassbhandlingsanlgg md Øvrlandsvatnt som drikkvasskjld. Høgdbassng i områdt vd Øvrlandshia. Samkjøring av lidningsntt md utbygging av Øvrlandshia 2 Utviding av dagns rinsanlgg vd Fuglli. Bhald dagns VA-anlgg i Trungn sntrum. Avlaup frå Solhia / Utsjå vrt ført til Trungn rinsanlgg.

32 Brkna kostnadsramm: Om lag kr. 30 mill - Avlaupsløysinga avgrnsar talt på hyttr til ca 500 på Gautfallhia. - Oppgradring av Trungn vassvrk r ikkj md i rknstykkt. - Dt r ikkj rom for størr utbyggingsplanar i Trungn. 3. Eiga løysing for Trungn og Gautfalhia på Nissdal sid: Nytt vassbhandlingsanlgg md Øvrlandsvatnt som drikkvasskjld. Høgdbassng i områdt vd Øvrlandshia. Samkjøring av lidningsntt md utbygging av Øvlandshia 2 Utviding av dagns rinsanlgg vd Fuglli. Bygg nytt rinsanlgg for Trungn sntrum vd Haukrhyl. Avlaup frå Solhia / Utsjå vrt ført til nytt rinsanlgg. Brkna kostnadsramm: Om lag kr. 40 mill - Avlaupsløysinga avgrnsar talt på hyttr til ca 500 på Gautfallhia. - Oppgradring av Trungn vassvrk r ikkj md i rknstykkt. Økonomi: Utbygginga vil bli i av di størst invstringan gjnnom tidn, og finansiringsmodll og nivå på risiko r kanskj størr utfordring nn dt rint tknisk. Ein lgg til grunn at prinsippt om 100% inndkning i VA-sktorn, framlis skal gjld. Dt r sålis abonnntan som ovr tid skal dkk dnn invstringa, gjnnom anlggsbidrag, tilkoplingsgbyr og årsgbyr. Prosjktgruppa har synlggjort problmstillingar knytt til finansiringsmodll, båd md omsyn til sjølvkost-rgimt, fordling av kostnadr og til ulik organisringar, og rådmannn stillr sg bak konklusjonan i rapportn. Å skilj ut dnn utbygginga i it ig gbyrområd, r moglg, mn vrt ikkj tilrådd. I in situasjon dr utviklinga går sinar nn førstt, vil in vr avhngig av i størr abonnmntsmass å fordl utgiftn på, spsilt på kort sikt (jfr. 5-års-rgln). Går utviklinga btr nn førstt, vil prosjktt vr sjølvfinansirt, og ovr tid i stadn bidra md ntto finansiring til andr prosjkt, llr hald gbyra på it lågar nivå. Ein slik utjamning har alltid ligg til grunn i faststjinga av gbyr i kommunn. Drsom in no ønskjr å ndr dtt prinsippt, bør dt også praktisrast i samband md andr invstringsprosjkt, og in vil kunn få svært ulik gbyrsatsar i di ulik områda. 5-års-rgln vil også kunn gj størr svingingar frå år til år, så lng in lgg til grunn 100% inndkning. Prosjktgruppa har i sin kalkylr lagt til grunn it gjnnomsnittlg anlggsbidrag på kr og it kstra tilkoplingsgbyr på kr I høv til kva som har vor til no, vil dtt vr ny utgiftr for hyttigaran/utbyggjaran på Gautfallhia, som til no bar har dkka kostnadn til ig sprintt. Dt kan også diskutrast om også abonnntan i Trungn skal btal it slikt kstragbyr. Anlggsbidrag kan bar avtalast frivillig, mn rådmannn sr dt som hilt naudsynt at slik avtalar r på plass før ndlg vdtak om utbygging kan skj. Utbygginga Dølhus-Flsjdaln-Sandns la til grunn minimum 50% finansiring i form av anlggsbidrag, mn hr var kostnadn til ig sprintt rlativt låg. Anlggsbidrag var hr kr pr. hytt. Gbyrsatsan lls må in ta stilling til gjnnom i rvidring av gbyrforskriftn. Hr vil dt vr naturlg å drøft storlikn på kstra tilkoplingsgbyr, høg og låg sats for tilkopling og diffrnsiring mllom bustadr, hyttr og næringskundar. Dt r vansklg å skissr kva fylgjr dtt får for årsgbyra før in har fått it klarar bilt av anlggsbidraga. Lgg in til grunn ca. 50% dkning gjnnom anlggsbidrag, vil i full utbygging gj in årlg auk i kostnadr på ca. 3,5 mill. i høv til dagns driftsnivå. Gbyrinntktn i 2009 var btydlg høgar nn utgiftn, så in dl av kostnadsaukn har

33 in allri inndkning for. I in situasjon dr talt på ny abonnntar vrt svært lågt, mått in auk di årlg gbyrinntktn md anslagsvis 2-2,5 mill. fordlt på i undrkant av abonnntar. Dt r pika på at kommunn også har andr utfordringar innan VA-sktorn. Hr lgg in til grunn at ny invstringar balansrr md ny inntktr, og in hld dss utanom rknstykkt i dnn saka, mn in kjm tilbak md it hilskaplg bilt i ndlg sak om utbygging. Organisring: Prosjktgruppa sin rapport, og spsilt vdlggt frå Ernst & Young, har drøfta dtt utførlg. Konklusjonn om å ikkj tablr it ig IKS, mn organisr dtt som i flls invstring, dr in gjnnom avtal basrt på 27 i kommunlova, dlr på finansiring og risiko, støttr rådmannn fullt ut. Hovudgrunnn til dtt r at dt synast vansklg å skilj ut dtt prosjktt frå kommunn si øvrig drift. Dtt gjld båd finansirings-modll, plassring av risiko og daglg drift. Eit samig i mdhald av 27 i kommunlova og Lov om samig, først at dt vrt tablrt godt gjnnomtnkt avtalar og vdtktr. Byggprosssn må styrast av i llr anna form for intrkommunal byggnmnd/styr, mdan daglg drift sinar bør kunn utførast innanfor di kommunal rssursan in i dag har. Korlis in fordlr driftsansvart mllom kommunan, trng in ikkj ta stilling til no, mn prinsippt om å ikkj bygg opp in ign driftsorganisasjon, bør stadfstast i vdtak no. Når in tilrår å gj rådmannn fullmaktr til å arbid vidar mot i ndlg avgjrd 2.halvår 2010, så først in at samarbidt md Drangdal kommun vrt vidarført. I dn grad dt r bhov for kstrn bistand, så trng rådmannn fullmaktr til å gjr avtal om dtt. Dtt vil spsilt gjld dtaljprosjktring i høv til byggtrinn 1, som in sr før sg må arbidast paralllt md, slik at in ikkj tapr tid. I dn grad i flls utbygging ikkj skull la sg ralisr, vil kostnadn til slik prosjktring vr marginal, og omsynt til framdrift vg strkar nn risikon for at kostnadn r unødvndig. Prosjktgjnnomføring: Dt r vassituasjonn som på kort sikt r mst alvorlg på Gautfallhia, og hr r dt allri no mangl på vatn på bgg sidr av kommungrnsa i priodar md mykj folk. Ein hovudårsak til dtt r at in har basrt vassforsyninga på borhol i fjll som har avgrnsa kapasitt. På kort sikt kan flir brønnar løys nokr av problma, mn dtt synr sg å vær i svært usikkr og upålitlg løysing i dtt områdt. For å kunn løys di viktigast problma fyrst, har arbidsgruppa anbfala å dl prosjktt opp i tr utbyggingstrinn. Byggtrinn 1 r i samankopling av anlgga i Nissdal og Drangdal md itt nytt vasstårn på grnsa som kan fyllast md dt in har av kjldr i dag og som blir vurdrt å kunn gj i vsntlg mir sikkr vassforsyning fram til in har i prmannt løysing frå Nissr på plass. Skal dtt kunn stå frdig før ssongn 2012 må in start prosjktring gansk snart. Dtt vil då innbr in risiko for tap drsom in ikkj vdtk full utbygging, mn då dtt i dnn samanhngn ikkj r btydlg bløp, og at prosjktgruppa sr framdrifta hr som avgjrand, har in tilrådd oppstarting av dtt arbidt så snart som råd r. Byggtrinn 2 vil vr å lgg prmannt vassforsyning frå Nissr, md ovrføringslidningar til Gautfall. Byggtrinn 3 vil vr tablring av nytt avlaupsrinsanlgg, md ndlgging av Trungn og Solhia rinsanlgg.

34 Dt r lagt opp til at all invstringan skal gjnnomførast i løpt av in 5-års priod. Frå Plansituasjon: For å sikr dltaking i flls vass- og avlaupsløysingar, og for å btr kunn vr i stand til å tilby fllsløysingar, har rådmannn tilrådt innføring av utbyggingsavtalr for planar om ny hyttflt. Dtt gjr at in i størr grad kan pålgg utbyggar å ta dl i fllsløysingar, i mot dagns ordning md friviljug anlggsbidragsavtalar. For allri godkjnt planar vil in mått nytt sg av friviljug anlggsbidragsavtalar. Drsom dt vrt gjort vdtak om igangstting av ny flls VA-løysing, vil dt vr naudsynt md omrgulring av aral båd vd Haukrhylmon, Tvitsund og langs dlar av tnkt tras. Oppsummra: Som dt òg r pika på i sluttrapportn frå prosjktgruppa, r dt stor grad av usikkrhit knytt spsilt til kva for utbyggingstakt in vil få på Gautfallhia som sikrar tilstrkklg finansiring via anlggsbidrag og avgiftr til å dkk kostnadan til VA-utbygginga. Dt r difor avgjrand at in i priodn fram til vntult ndlg vdtak sytr å sikr kundgrunnlagt så godt dt lar sg gjr gjnnom avtalar og samarbid md grunnigarar/utbyggarar og hyttigarar. Vidar må in vurdr kva for anna planarbid som r naudsynt/ynskjlg md sikt på å kunn få til i god og kostnadsffktiv utbygging, grunnlag for innkrvjing av anlggsbidrag. Dt r moglg at i slik VA-utbygging vil bidra til it høgar avgiftsnivå gnrlt på kort sikt, mn dt r også mykj som talr for at dt stor talt på kundar in rknar md å få hr kan bidra positivt til fllsskapt for invstring og drift av VA-sktorn også i rstn av kommunn på noko sikt. Ein må lgg stor vkt på å få fram informasjon til kommunstyra som synr økonomisk konskvnsar og risiko/følsomhtsanalysr før ndlg vdtak om utbygging. Drsom in får dtt flls VA-anlggt for Gautfallhia ralisrt vil in i ovrskulg framtid kunn sikr utviklinga på hil Gautfallhia md i god og sikkr VA-løysing. Altrnativ løysingar har klar bgrnsingar og vil gjr at kommunn må avgrns utbygging av høgstandard hyttr/lilightar mv, md di ngativ konskvnsar dt kan ha for områdt. Vd tidlgar utbygging av rinsanlgg på Gautfallhia tok kommunan in btydlg risiko md å bygg ut for langt mir nn dt kortsiktig bhovt. I ttrtid har dtt synt sg å vær framtidsrtta og avgjrand for dn utvikling in har stt på Gautfallhia fram til i dag. Rådmannn si tilråding: Kommunstyrt sluttar sg til prosjktgruppa si tilråding for dt vidar arbid md utbygging av intrkommunalt vatn- og avlaupsanlgg for Gautfallhia slik dn går fram av vdlagd sluttrapport for fas 2 av planarbidt. Kommunstyrt sluttar sg vidar til prinsippt om at dnn flls utbygginga skal skj som intrkommunalt samarbid og samig i mdhald av 27 i kommunlova og samiglova. Rådmannn får som oppdrag å gjnnomfør konkrt planarbid md sikt på ndlg vdtak om utbygging 2. halvår 2010 dr in mllom anna skal: Avklar md grunnigarar, utbyggarar, hyttigarar og andr aktull brukarar om forpliktand samarbid og avtalr som førstnad for ndlg vdtak om utbygging. Utarbid framlgg til vdtktr/avtal for invstring og drift av dt intrkommunal VA-samarbidt.

35 Kvalittssikr kalkylar og analysr av dt økonomisk grunnlagt for utbygging og drift. Utarbid framlgg til naudsynt ndringar av kommunal VA-forskriftr. Vurdr bhov for og stj i gang naudsynt planarbid som sikrar grunnlagt for gjnnomføring og framdrift av VA-utbygging i kommunan. Kommunstyrt gjv rådmannn fullmakt til å få tablrt midlrtidig prosjktliing og start prosjktring av byggtrinn 1 md sikt på å tablr i flls vassforsyning i løpt av Kommunstyrt først nært samarbid mllom kommunan når dt gjld di oppgåvn som skal løysast i fllsskap dr in sikrar full opnhit og gjnsidig informasjonsutvksling mllom kommunan i dnn saka. Saksprotokoll i Formannskapt Votring: samrøysts for tilråding. Tilråding til kommunstyrt Kommunstyrt sluttar sg til prosjktgruppa si tilråding for dt vidar arbid md utbygging av intrkommunalt vatn- og avlaupsanlgg for Gautfallhia slik dn går fram av vdlagd sluttrapport for fas 2 av planarbidt. Kommunstyrt sluttar sg vidar til prinsippt om at dnn flls utbygginga skal skj som intrkommunalt samarbid og samig i mdhald av 27 i kommunlova og samiglova. Rådmannn får som oppdrag å gjnnomfør konkrt planarbid md sikt på ndlg vdtak om utbygging 2. halvår 2010 dr in mllom anna skal: Avklar md grunnigarar, utbyggarar, hyttigarar og andr aktull brukarar om forpliktand samarbid og avtalr som førstnad for ndlg vdtak om utbygging. Utarbid framlgg til vdtktr/avtal for invstring og drift av dt intrkommunal VA-samarbidt. Kvalittssikr kalkylar og analysr av dt økonomisk grunnlagt for utbygging og drift. Utarbid framlgg til naudsynt ndringar av kommunal VA-forskriftr. Vurdr bhov for og stj i gang naudsynt planarbid som sikrar grunnlagt for gjnnomføring og framdrift av VA-utbygging i kommunan. Kommunstyrt gjv rådmannn fullmakt til å få tablrt midlrtidig prosjktliing og start prosjktring av byggtrinn 1 md sikt på å tablr i flls vassforsyning i løpt av Kommunstyrt først nært samarbid mllom kommunan når dt gjld di oppgåvn som skal løysast i fllsskap dr in sikrar full opnhit og gjnsidig informasjonsutvksling mllom kommunan i dnn saka.

36 FELLES VA-UTBYGGING PÅ GAUTEFALLHEIA PROSJEKTGRUPPA SIN RAPPORT - FASE fbruar