Prop. 115 LS. Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Transkript

1 () Prop. 115 LS ( ) Proposisjon til Stortingt (forslag til lovvdtak og stortingsvdtak) Endringar i skatt-, avgifts- og tollovgivinga

2

3 () Finansdpartmntt Prop. 115 LS ( ) Proposisjon til Stortingt (forslag til lovvdtak og stortingsvdtak) Endringar i skatt-, avgifts- og tollovgivinga Sid 1 av 59

4 Innhald 1 Innliing Mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift og bøkr Innliing og samandrag Gjldand rtt Tidsskrift Bøkr Elktronisk tidsskrift og bøkr Utviklinga i EU Høyringa Vurdringar og framlgg Innslag av lyd, rørlg bilt og anna funksjonalitt...13 v å g ut Høvt til andr typar av ytingar som vrt tilbydd saman md llr i tillgg til dn lktronisk publikasjonn Særskild om mirvrdiavgiftsfritakt for lktronisk tidsskrift Særskild om mirvrdiavgiftsfritakt for lktronisk bøkr Framstillingskostnadr Høvt til EØS-avtaln og rglan om statsstøtt...16 s l b r ø F 2.5 Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing...18 Eingongsavgift Ovrgang til ny mtod for måling av avgassar (WLTP) Fjrn ingongsavgift for køyrtøy ovr 20 år Lågar ingongsavgift for motorsyklar Rntkompnsasjon vd rfusjon av ingongsavgift vd ksport Rdusrt alkoholavgift for små bryggjri Elavgift for lktrisk kraft til utvinning av kryptovaluta Justringar i rglan for skattlgging som ktfllar Innliing og samandrag Vurdringar og framlgg Opphving av rgl om skattlgging av alminnlg inntkt undr itt for ktfllar...24 Sid 2 av 59

5 6.2.2 Endra tidspunkt for når skattlgging som ktfllar tk til å gjld Endra tidspunkt for å faststj skattstad for prsonlg skattytar Opphving av særlg unntak for nygift som har stifta flls him Endring som gjld ktfll md bustad på institusjon Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing Endring av skattlovn Innliing og samandrag Gjldand rtt Vurdringar og framlgg Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing Endringar i rglan om rntr på rstskatt Innliing og samandrag Bakgrunn og gjldand rtt Høyringa Vurdringar og framlgg Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing Endring av tidspunktt in rknar rntr frå i sakr om rfusjon av utbytskatt til utanlandsk aksjonærar Innliing og samandrag Gjldand rtt Høyringa Vurdringar og framlgg Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing Endring av skattfaststtinga til di skattpliktig som følgj av søksmål frå styrsmaktn mot i klagnmnd Innliing og samandrag Gjldand rtt Høyringa Sid 3 av 59

6 Bakgrunn for høyringa Høyringa Vurdringar og framlgg Administrativ og økonomisk følgjr Ivrkstjing Frkvnsavgiftr Endring av produktavgifta i fiskrinæringa Opprttingar i lovtkst Skattlovn Skattlovn Skattlovn Skattlovn Skattlovn Skattlovn Skattlovn Tollovn Mrvrdiavgiftslovn 21-1 a A-opplysningslovn 6 a Endringar som følgj av ny lov om opphavsrtt til åndsvrk mv s l b r ø F v å g ut A Forslag til lovvdtak...50 B Forslag til stortingsvdtak...56 Sid 4 av 59

7 () Finansdpartmntt Prop. 115 LS ( ) Proposisjon til Stortingt (forslag til lovvdtak og stortingsvdtak) Endringar i skatt-, avgifts- og tollovgivinga Tilråding frå Finansdpartmntt 14. mai 2019, godkjnd i statsråd sam dagn. (Rgjringa Solbrg) s l b r ø F Sid 5 av 59 v å g ut

8 1 Innliing I Rvidrt nasjonalbudsjtt 2019 forslår rgjringa følgjand ndringar i skatt - og avgiftsrglan som har vrknad for provnyt for 2019: Mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift og bøkr. Siktmålt r lik avgiftsbhandling av trykt og lktronisk tidsskrift og bøkr. Rgjringa forslår ivrkstjing frå 1. juli Tapt av provny av å frita lktronisk tidsskrift og bøkr r anslått til 27,5 mill. kronr påløpt og 18 mill. kronr bokført i Fjrn ingongsavgift for køyrtøy ovr 20 år. Førstt at ndringa vrt ivrkstt 1. juli 2019, r tapt av provny anslått til 5 mill. kronr påløpt og 4 mill. kronr bokført i Å rdusr ingongsavgifta for motorsyklar md 10 pst. Førstt at ndringa vrt ivrkstt 1. juli 2019, r tapt av provny anslått til 12 mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført i Å rdusr alkoholavgifta for sidr og liknand md ovr 3,7 til og md 4,7 volumprosnt alkohol frå små bryggjri. Førstt at ndringa vrt ivrkstt 1. juli 2019, r tapt av provny på svært usikkrt grunnlag anslått til 0,5 mill. kronr påløpt og bokført i Avgiftsvdtakt for frkvnsavgiftr ndras vd at dt òg omfattar 700 MHz-bandt. Dtt innbr in samla auk i provnyt på om lag 18 mill. kronr påløpt i 2019 og 47 mill. kronr påløpt i Inntktn vrt bokført i priodn 2020 til v å g ut Stortingt vdtok i statsbudsjttt for 2019 at lktrisk kraft som lvrast til utvinning av kryptovaluta i it datasntr, ikkj skal omfattast av rdusrt lavgift. Saka r klar for høyring om kort tid. I høyringa vil dt vrt førstt at ndringar må avklarast md EFTA sitt ovrvakingsorgan (ESA) før ivrkstjing, jf. rglvrkt om offntlg støtt. Drsom godkjnning frå ESA ikkj ligg før i 2019 vil dt innbr it tap av provny på 13. mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført i 2019 samanlikna md saldrt budsjtt. s l b r ø F Framlgga om ndringar i skatt- og avgiftsopplggt innbr in samla rduksjon i skatt- og avgiftsinntktn på om lag 40 mill. kronr påløpt og 42 mill. kronr bokført samanlikna md saldrt budsjtt for Ettr at budsjttt for 2019 vart vdtk av Stortingt i dsmbr 2018, la rgjringa 8. mars 2019 fram Prop. 51 S Endringr i statsbudsjttt 2019 undr Finansdpartmntt (ndringr i rgln om skattfri prsonalrabattr mv.). Stortingt vdtok ndringan instmmig 2. april 2019, jf. Innst. 225 S ( ). Tapt av provny vart brkna til 250 mill. kronr påløpt og 200 mill. kronr bokført i Di vdtkn ndringan og di ny framlgga i dtt rvidrt budsjttt vil samla rdusr skatt- og avgiftsinntktn md om lag 0,3 mrd. kronr påløpt og 0,2 mrd. kronr bokført i 2019 samanlikna md saldrt budsjtt for Rgjringa forslår òg nklt andr ndringar på skatt- og avgiftsområdt: Enklt justringar og oppdatringar av rglan om skattlgging av ktfllar. Endringan gjr rglan nklar å forstå for skattytaran og btr tilpassa automatisk bhandling i Skatttatn. Endring av ordlydn i skattlovn 2-40 for å gjr dt klårt at dt avgrnsa skattfritakt for aksjslskap som r igd fullt ut av Norgs Bank ikkj brr gjld Sid 6 av 59

9 aksjslskap skipa ttr norsk aksjlovgiving, mn òg omfattar slskap skipa i utlandt når di høyrr him i Norg. Endring av rgln om rntr på rstskatt slik at skattytarn framlis kan slpp rnttillgg om han llr ho btalr rstskatt innan 31. mai i skattfaststjingsårt. Tidspunktt in rknar rntr frå i sakr om rfusjon av utbytskatt til utanlandsk aksjonærar vrt ndra, slik at rntn vrt rkna frå 1. juli i dt årt utbytt vrt utdlt. I dag vrt rntn rkna frå dt tidspunktt skattn vart btala til statn. Endring av skattforvaltningslovn vd at dt vrt prsisrt at omgjringstilgangn til skattstyrsmaktn som følgj av dom òg gjld for søksmål mot n skattklagnmnd. Produktavgifta i fiskrinæringa vrt rdusrt frå 2,4 pst. til 2,2 pst. for 2. halvår av Rntkompnsasjon vd rfusjon av ingongsavgift vd ksport. I tillgg r følgjand sak omtala: Eingongsavgift ovrgang til ny mtod for måling av avgassar (WLTP). I dnn proposisjonn gjr dpartmntt framlgg om: lov om ndringar i skattlovn lov om ndring i inndlingslova lov om ndringar i skattbtalingslovn lov om ndringar i mrvrdiavgiftslovn lov om ndringar i skattforvaltningslovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr tollovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr a-opplysningslovn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangsnæringn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på alkohol (kap post 70) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på motorvognr mv. A. Engangsavgift (kap post 71) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 25. april 2019 nr. 482 om avgift på frkvnsr mv. (kap post 70) Sid 7 av 59

10 2 Mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift og bøkr 2.1 Innliing og samandrag I bhandlinga av Prop. 1 S ( ) Statsbudsjttt 2018 og tilhøyrand Innst. 2 S ( ) fatta Stortingt 4. dsmbr 2017 følgjand oppmodingsvdtak nr. 37 ( ): «Stortingt br rgjringn utrd utvidls av mrvrdiavgiftsfritakt for mdir til å gjld all digital journalistikk, hrundr btydningn for uavhngig journalistr, og lgg dtt frm i forbindls md rvidrt nasjonalbudsjtt 2018.» I Prop. 86 LS ( ) Endringar i skatt-, avgifts- og tollovgivinga forslo rgjringa å innfør it fritak for mirvrdiavgift slik at trykt tidsskrift som r fritkn for mirvrdiavgift òg kan gjvast ut lktronisk md mirvrdiavgiftsfritak. Dt vart samstunds forslått å ikkj innfør fritak for mirvrdiavgift for nkltartiklar, idt i slik utviding av fritakt risr flir administrativ og avgiftstknisk problm, samstunds som farn for prss for yttrlgar fritak aukar. I Prop. 1 LS ( ) Skattr, avgiftr og toll 2019 vart dt varsla at rgjringa vill innfør it fritak for mirvrdiavgift for lktronisk utgåvr av trykt tidsskrift, som ikkj trng å vr idntisk md dt tryk t tidsskriftt. Vidar vart dt varsla at rgjringa vill innfør it fritak for mirvrdiavgift for lktronisk bøkr. Rgjringa varsla at in vill kom attnd md ndlg framlgg og provnyanslag i Rvidrt nasjonalbudsjtt s l v å g ut Dagns fritak for mirvrdiavgift på trykt tidsskrift og bøkr innbr ulik avgiftsbhandling av trykt og lktronisk tidsskrift og bøkr. Dt r uhldig md ulik avgiftsbhandling av varr og tnstr md sam innhald og bruksområd. For å oppnå lik bhandling av trykt og lktronisk tidsskrift og bøkr, og for å lggj til rtt for at tilbydaran av tidsskrift og bøkr skal kunn følgj md i dn digital utviklinga og nyttiggjr sg moglghitn som ligg i digital publisring, forslår rgjringa å innfør fritak for mirvrdiavgift for lktronisk tidsskrift og bøkr. Framlggt tk sikt på å gjr dt nøytralt for in ksistrand tilbydar å gå ovr til (hil)digital publisring, og at valt av publisringsform skal vr nøytralt for ny tilbydarar. b r ø F Skattdirktoratt har hatt framlgg til lov- og forskriftsndringar på høyring. Framlgga innbr i avvging mllom omsynt til lik avgiftsbhandling av trykt og lktronisk tidsskrift og bøkr, og omsynt til å avgrns fritaka slik at di ikkj vil omfatt flir typar av publikasjonar nn di som r fritkn i dag. Framlgga i dnn proposisjonn følgjr opp framlgga i høyringsnotatt, mn md nklt ndringar. Rgjringa forslår å opn for modrat innslag av lyd og rørlg bilt i di lktronisk publikasjonan, som ikkj må ndr llr utvid bruksområdt for publikasjonn. Vidar forslår rgjringa å fjrn kravt om at dt må liggj før i trykt utgåv av dt lktronisk tidsskriftt. Rgjringa forslår òg å omfatt strøyming og ndlasting av lydbøkr av fritakt, på lik lin md någjldand fritak for tradisjonll lydbøkr. For å bidra til at fritaka for lktronisk tidsskrift og bøkr ikkj vil omfatt flir typar av publikasjonar nn di som r fritkn i dag, vrt dt lagt opp til at førsgna i mrvrdiavgiftsforskriftn kapittl 6, som innhld dfinisjonar av tidsskrift og bøkr og di nærar vilkåra for fritak, så langt Sid 8 av 59

11 di høvr skal gjld tilsvarand for lktronisk tidsskrift og bøkr. Rgjringa vil hr gjr gri for hovudinnhaldt i forskriftsførsgna som in tk sikt på å innfør. Dn ndlg utforminga og vdtakinga av forskrift vrt gjort av dpartmntt. Tapt av provny av å frita lktronisk tidsskrift og bøkr r anslått til 27,5 mill. kronr påløpt og 18 mill. kronr bokført i Tap av provny r forvnta å auk ovr tid i takt md aukand handl md lktronisk tidsskrift og bøkr. Endringan skal ta til å gjld 1. juli Gjldand rtt Tidsskrift Omstjing av trykt tidsskrift r fritkn for mirvrdiavgift, jf. mrvrdiavgiftslovn 6-3. I mrvrdiavgiftsforskriftn r tidsskrift dfinrt som all andr publikasjonar nn avisr såframt (1) publikasjonn kjm ut priodisk md minst to nummr i årt ttr in fast utgjvingsplan, (2) publikasjonn r nummrrt og r ldd i i ikkj tidsavgrnsa rkkj, (3) publikasjonn vrt omstt til in førhandsbstmt pris llr vrt dlt ut til foriningsmdlmmr og (4) all numra har sam tittl. Ei rkkj publikasjonar r uttrykklg haldn utanfor dfinisjonn av tidsskrift og drmd utanfor mirvrdiavgiftsfritakt, sjølv om di nmnd krava i utgangspunktt skull vr oppfylt. Dt gjld mllom anna almanakkar, notblad og hft, trykksakr for utfylling mv., trafikkrutr og i rkkj nærar spsifisrt rgistr mv. Publikasjonar som ttr dtt utgjr tidsskrift, r for dt fyrst fritkn drsom di hovudsaklg vrt omstt til fast abonnntar llr hovudsaklg vrt dlt ut til foriningsmdlmmr (som btalr kontingnt). Hovudsaklgkritrit r dfinrt som at minst 80 pst. av ntto opplag av tidsskriftt i i samanhngand priod på tolv månadr har vor llr vil vrt omstt til btaland abonnntar llr dlt ut til foriningsmdlmmr. For dt andr gjld fritakt omstjing av tidsskrift md for dt mst politisk, littrært llr rligiøst innhald, uavhngig av om tidsskriftt hovudsaklg vrt omstt til fast abonnntar llr vrt dlt ut til foriningsmdlmmr. Dt r brr omstjinga av tidsskriftt som r fritkn for mirvrdiavgift. Vd omstjing av tnstr som gjld annonsar, må dt brknast mirvrdiavgift. Trykking av tidsskrift for in oppdragsgivar som omst i så litn skala at han ikkj r rgistrringspliktig ttr mrvrdiavgiftslovn 2-1 for omstjing av tidsskrift, r i viss tilfll fritkn frå mirvrdiavgift. Dt r brr trykkritnstr i snvr forstand som r omfatta av fritakt. Omstjing av utanlandsk abonnmnts- og foriningstidsskrift r fritkn for mirvrdiavgift drsom minst 80 pst. av di ksmplara av tidsskriftt som vrt omstt i mirvrdiavgiftsområdt i in samanhngand priod på tolv månadr vrt omstt til btaland abonnntar llr vrt dlt ut til foriningsmdlmmr. Sid 9 av 59

12 2.2.2 Bøkr Omstjing av trykt bøkr r fritkn for mirvrdiavgift, jf. mrvrdiavgiftslovn 6-4. Fritakt gjld òg for parallllutgåvr av bøkr utgitt som lydbøkr. Bøkr r i forskrifta dfinrt som publikasjonar som ikkj r avisr llr tidsskrift. Som for tidsskrift r i rkkj publikasjonar uttrykklg haldn utanfor dfinisjonn bøkr og drmd utanfor mirvrdiavgiftsfritakt, mllom anna trykksakr, småtrykk, rglmnt og instruksr mv., skol- og studiplanr, trafikkrutr, notblad og hft, samlingar og trykk av bilt og i rkkj nærar spsifisrt rgistr mv. Utanlandsk bøkr r omfatta av fritakt. Fritakt gjld ikkj publikasjonar som vrt sld saman md i var av anna slag og som inngår som in dl av i sams varining, md mindr dn andr vara utgjr brr in ubtydlg dl av totalvrdt til varininga. Dt r ttr praksis talfsta til undr 5 pst. Som for trykking av tidsskrift, r trykking av bøkr for in oppdragsgivar som omst i så litn skala at han ikkj r rgistrringspliktig ttr mrvrdiavgiftslovn 2-1, fritkn for mirvrdiavgift Elktronisk tidsskrift og bøkr Elktronisk tidsskrift og bøkr r ikkj omfatta av avgiftsfritaka for trykt tidsskrift og bøkr. Vd omstjing av lktronisk tidsskrift og bøkr skal dt følgjlg brknast mirvrdiavgift md 25 pst. sats. Elktronisk publikasjonar r i mirvrdiavgiftsrttslg forstand lktronisk tnstr, jf. mrvrdiavgiftslovn 1-3 fyrst ldd bokstav j og Prop. 1 LS ( ). Vd innførsl av lktronisk tnstr gjld dt særlg rglar for avgiftsbhandlinga. Vd lvring frå utanlandsk tilbydar til næringsdrivand og offntlg vrksmd i mirvrdiavgiftsområdt, r dt dn næringsdrivand llr dn offntlg vrksmda som r ansvarlg for å brkn og btal inn mirvrdiavgifta ttr rglan om snudd avrkning («rvrs charg»). Vd lvring frå in utanlandsk tilbydar til andr mottakarar i mirvrdiavgiftsområdt, typisk privatprsonr, r dt drimot tilbydarn av dn lktronisk tnsta som r ansvarlg for å brkn og btal inn mirvrdiavgifta. Slik tilbydarar kan nytt i fornkla rgistrrings- og rapportringsordning (VOES) Utviklinga i EU EU-landa r forplikta til å ha it mirvrdiavgiftssystm, og systma r i stor grad harmonisrt gjnnom Rådts dirktiv 2006/112/EF (mirvrdiavgiftsdirktivt). Dirktivt st krav til, og rammr for, mdlmslanda sin rglvrk. Dirktivt rgulrr mllom anna mdlmslanda sin moglghitr til å nytt rdusrt satsar og fritak for mirvrdiavgift. Dirktivt listar opp di var- og tnsttypan som kan ha rdusrt sats llr fritak. Ei rkkj trykt publikasjonar r omfatta av opplistinga, mllom anna avisr, tidsskrift og bøkr. Elktronisk publikasjonar har drimot ikkj vor omfatta. Dn 18. novmbr 2018 vart dirktivt ndra slik at dt r opna for at mdlmslanda kan innfør rdusrt sats, og i viss tilfll fritak, for lktronisk publikasjonar av sam slag som di trykt. Endringa av dirktivt innbr at EU-landa kan innfør rdusrt sats, og i nklt tilfll fritak, for mllom anna lktronisk tidsskrift og bøkr. Publikasjonar som hilt Sid 10 av 59

13 llr hovudsaklg bstår av rklam llr hilt llr hovudsaklg bstår av vido llr høyrlg musikk, kan ikkj ha rdusrt sats llr fritak. Ei rkkj EU-land r i frd md å innfør rdusrt sats llr fritak for lktronisk publikasjonar. Dt gjld mllom anna Svrig, Danmark og Finland. Svrig har i dag rdusrt sats md 6 pst. for i rkkj trykt publikasjonar, og har forslått å innfør rdusrt sats md 6 pst. for motsvarand lktronisk publikasjonar. Danmark har fritak for mirvrdiavgift for avisr, mn lls 25 pst. sats for all andr publikasjonar. Dt r no forslått å utvid fritakt til òg å gjld lktronisk avisr. Danmark forslår drimot ikkj rdusrt sats for andr typar publikasjonar, vrkn trykt llr lktronisk. Finland har vdtk rdusrt sats på omstjing av lktronisk bøkr, avisr og tidsskrift. Dn rdusrt satsn r på 10 pst. 2.3 Høyringa Skattdirktoratt snd på høyring framlgg om mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk publikasjonar dn 19. dsmbr 2018 md høyringsfrist 15. fbruar Høyringa gjaldt òg framlgg om fornkla avgiftsbhandling av samlabonnmnt som innhld dls avgiftsfritkn og dls avgiftspliktig publikasjonar mv. På bakgrunn av innspla i høyringa finn rgjringa ikkj grunn til å gå vidar md framlggt om fornkla avgiftsbhandling av samlabonnmnt. Skattdirktoratt forslo å avgrns fritakt for båd lktronisk tidsskrift og bøkr til å gjld «dokumntfilr md tkst og stillbild». Dt innbr at lktronisk tidsskrift og bøkr som innhld noko lyd og rørlg bilt fll utanfor fritakt. Grunnn r at fritakt i størst moglg grad skal samsvar md fritakt for motsvarand trykt publikasjonar. I tråd md omtaln i Prop. 1 LS ( ) Skattr, avgiftr og toll 2019 kapittl 35 forslo Skattdirktoratt at dt vrt stt som vilkår for fritak for lktronisk tidsskrift at dt førligg it fritk trykt tidsskrift. Dt lktronisk tidsskriftt trng ikkj å vr idntisk md dt trykt, så lng dt kan siast å vr sam tidsskrift. For å sikr at dt lktronisk tidsskriftt r dt sam tidsskriftt som dn trykt utgåva, st framlggt som vilkår at dn lktronisk utgåva nyttar sam varmrk og har sam utgjvar og ansvarlg rdaktør som dt trykt tidsskriftt. Vidar forslo Skattdirktoratt å stj som vilkår at dn lktronisk utgåva har sam utgjvingsplan som dt trykt tidsskriftt, og at dn lktronisk utgåva må oppfyll di tradisjonll kjnntikna på it tidsskrift, som mllom anna priodisk utgjving ttr in fast plan i i ikkj tidsavgrnsa rkkj. For bøkr forslo Skattdirktoratt at dt ikkj vrt stt vilkår om trykt (parallll)utgåv. Dirktoratt synr til at dt ikkj r uvanlg å gj ut lktronisk bøkr utan at dt vrt gjv ut in trykt vrsjon. Vidar forslår dirktoratt å avgrns it fritak for lktronisk bøkr på sam måt som trykt bøkr vd at dt vrt tk inn i avgrnsing mot tnstr md it innhald som nmnt i gjldand mrvrdiavgiftsforskrift 6-4-2, mllom anna trykksakr, småtrykk, rglmnt og instruksr mv., skol- og studiplanr, trafikkrutr, notblad og hft og i rkkj nærar spsifisrt rgistr mv. Dirktoratt forslår òg at dt vrt gjort fritak for framstillingskostnadr for lktronisk bøkr som skal publisrast Sid 11 av 59

14 gratis llr dr vidarsalt r så lit at omstjinga ikkj vil ovrstig bløpsgrnsa for rgistrring. Høyringsframlgga vart snd til 119 instansar. 48 har gjv ralittsmrknadr. Ei rkkj aktørar r positiv til innføring av fritak for mirvrdiavgift for lktronisk publikasjonar. Sjølv om mang r positiv til innføring av mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift og bøkr, har di òg i stor grad hatt innvndingar til dn konkrt utforminga av rglan slik di vart snd på høyring. Gjnnomgåand tilbakmldingar, og særlg dn dln som gjld lktronisk tidsskrift, r at framlggt vil hindr bransjn i tknologisk utvikling og innovasjon. Enklt høyringsinstansar har tk til ord for i altrnativ avgrnsing av it mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk publikasjonar. Norsk Rdaktørforning, Mdibdriftn, Amdia og Norsk Journalistlag minr at it fritak for mirvrdiavgift må omfatt all journalistisk mdium, slik di r dfinrt i mdifridomslova 2, som omfattar all publikasjonar "som driv journalistisk produksjon og formidling av nyhnd, aktualittsstoff og samfunns-dbatt". Fagprssn forslår å utvid mirvrdiavgiftsfritakt for lktronisk nyhitstnstr i mrvrdiavgiftslovn 6-2 til òg å omfatt nisjmdia og djupnjournalistikk. Tkna og NITO forslår in dfinisjon av lktronisk tidsskrift som omfattar "funksjonn som nyhtstjnst md dybdinnhold av allmnn intrss". Ei vsntlg innvnding mot framlggt r avgrnsinga av fritakt til å gjld dokumntfilr md tkst og stillbilt. Eit flirtal av høyringsinstansan finn dt lit hldig at framlggt om fritak for båd lktronisk tidsskrift og bøkr r avgrnsa på dnn måtn. Dt vrt som nmnd uttala at i slik avgrnsing gjr at utgjvaran ikkj kan gjr sg nytt av dn tknologisk utviklinga og di moglghitr som ligg i lktronisk publisring. Dt vrt synt til at modrn publikasjonar i størr utstrkning innhld flir lmnt ut ovr trykt skrift og stillbilt. Mllom anna vrt dt framhva at stadig flir lktronisk fagbøkr innhld lyd og film som intgrrt lmnt. Dt vrt òg påpika at lnkfunksjonalitt i di lktronisk publikasjonan vil kunn kom i strid md nmnd avgrnsing. Høyringsinstansar som har kom md kritisk mrknadar til avgrnsinga av fritakt til å gjld lktronisk publikasjonar bståand av dokumntfilr md tkst og stillbilt, r VID, Rvisorforningn, Norsk Bibliotkforning, Fagprssn, UiT, Egmont Publishing, Mdibdriftn, Allr Mdia, Norsk journalistlag, Konkurranstilsynt, UNIT, NHO, Mditilsynt, Univrsitts- og høgskolrådt, Virk, Schibstd, UiB, Rgnskap Norg, EBOK.NO, Bokhandlrforningn, NFFO, Dn norsk Forfattrforning og Dn norsk Forlggrforning. Ei rkkj aktørar ttrlysr prsisring av kva som ligg i omgrpt «dokumntfilr». Flir aktørar finn dt lit ynskjlg å stj som vilkår for mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift at dt må liggj før i papirutgåv av tidsskriftt. Utviklinga i bransjn går mot aukand digitalisring. For tablrt trykt tidsskrift vil vilkårt vr til hindr for ovrgang til rin lktronisk publisringsform. Vidar vil vilkårt gjr nytablring av tidsskrift vansklgar, då dt r krvjand å skaff abonnntar til papirtidsskrift i dagns mdikvardag. For tidsskrift som r tablrt md brr lktronisk publisring, vil vilkårt om i trykt utgåv stå fram som konkurransvridand og uhldig. Sid 12 av 59

15 Ablia, VID, Rvisorforningn, Norsk Bibliotkforning, Fagprssn, Egmont Publishing, Mdibdriftn, Norsk journalistlag, Konkurranstilsynt, Skattbtalrforningn, NHO, Univrsitts- og høgskolrådt, Tlnor, Virk, Schibstd, UiB, Polaris mdia og Rgnskap Norg har gjv uttrykk for slik synspunkt. UIT har påpikt at kjøparar (næringsdrivand og offntlg vrksmdr) av lktronisk tidsskrift vil få utfordringar md kravt om trykt utgåv og kravt til sam utgjvingsplan for dt lktronisk tidsskriftt som for dt trykt. Dt vrt uttala at UIT i dag ikkj har rutinar for å fastslå om vilkårt om sam utgjvingsplan r oppfylt, og at tablring av slik rutinar vil gj administrativ kostnadar. UNIT påpikr dt sam. UiB ynskjr ikkj krav om trykt utgåv, og minr som i følgj av dtt at vilkårt om sam utgjvingsplan må gå ut. Rvisorforningn synr til at dt for lktronisk publisring ikkj r lik naturlg å følgj i fast utgjvingsplan og nummrring som for trykt tidsskrift, og at kravt til "sam varmrk" vil ivarta di sam omsyna. Schibstd lgg til grunn at dt r lit hnsiktsmssig å krvj i fast utgjvingsplan for lktronisk publikasjonar, då dt vil hindr kstrapublisring vd bhov. Konkurranstilsynt finn dt uhldig å bind lktronisk publikasjonar til priodisk og fast utgjvingsplanr då dtt hindrar nyttn av lktronisk publisring. Fagprssn finn kravt til fast utgjvingsplan uproblmatisk, mn finn dt uhldig md it krav om sam utgjvingsplan som papirtidsskriftt. Produksjons- og distribusjonstknologin for trykt tidsskrift r trg og omstndlg, og lktronisk publisring gjv moglghitr for hyppig oppdatringar som framlggt vil vr til hindr for at bransjn kan nyttiggjr sg. Tilsvarand synspunkt r framstt av Egmont Publishing, Allr Mdia, UNIT og Virk. Tkna og NITO finn dt upraktisk md krav til nummrring. Fagprssn og Virk ynskjr at fritakt for lktronisk tidsskrift skal gjld i all omstjingsldd. Storytl finn dt uhldig at strøyming av lydbøkr ikkj r omfatta av framlggt til fritak for bøkr. Konkurranstilsynt ttrlysr fritak for strøyming og ndlasting av lydbøkr. 2.4 Vurdringar og framlgg Innslag av lyd, rørlg bilt og anna funksjonalitt Vd innføring av mirvrdiavgift i 1970 vart dt vdtk at omstjing av avisr, tidsskrift og bøkr skull vr fritkn for mirvrdiavgift. Grunngjvinga for fritaka var at dt «i t lit språksamfunn som dt norsk r strk grunnr for at dt trykt ord skal vær fritatt for dn omkostningsblastning som n avgift vil bty for dn trykt publikasjon», jf. Ot.prp. nr. 17 ( ). Dt vart òg syna til at vntull avgiftsplikt kan vrk hmmand for i fri opinionsdanning og at kulturll omsyn vil vrt skadlidand. Fritaka for trykt tidsskrift og bøkr r følgjlg som dt klår utgangspunkt mynta på dt trykt ord. Fritaka stillr ikkj krav til kvalittn av dt trykt ordt, mn fritaka r uttrykklg avgrnsa mot i rkkj publikasjonar dr dt trykt ordt i publikasjonn kjm i bakgrunnn, til døms almanakkar, kalndrar, programmar, trafikkrutar, rgistr, nothftr mv. Fritakt for bøkr r òg avgrnsa mot samlingar av bilt drsom sidn r Sid 13 av 59

16 utan tkst llr brr angir namn på stadar, prsonar llr btkningar, kort instruksjonar llr liknand. I høyringa framhva mang av høyringsinstansan at avgrnsinga av fritakt til å gjld «dokumntfilr md tkst og stillbilt» innbr at utgjvaran ikkj kan gjr sg nytt av dn tknologisk utviklinga og di moglghitr som ligg i lktronisk publisring. D p a r t m n t t r samd i at dn digital utviklinga i samfunnt gjv utgjvaran av tidsskrift og bøkr moglghitr in ikkj har vd trykt publisring, særlg vd at in kan kombinr flir lmnt i sam publikasjon, til døms trykt skrift og innslag av rørlg bilt. Dpartmntt synr òg til at brukaran av tidsskrift og bøkr i dag i aukand grad konsumrr innhaldt i dss digitalt. For at bransjn btr skal kunn utnytt potnsialt som ligg i dn digital utviklinga, forslår dpartmntt at dt vrt opna for modrat innslag av rørlg bilt, lyd llr anna funksjonalitt i di lktronisk publikasjonan. Dt vil vr i takt md dn digital utviklinga. Dt vil òg bring di norsk rglan noko mir i samsvar md EUs mirvrdiavgiftsdirktiv. Fritak for mirvrdiavgift for lktronisk tidsskrift og bøkr r mint å likstill tidsskrift og bøkr publisrt digitalt md trykt tidsskrift og bøkr. Formålt r drimot ikkj å gj fritak for publikasjonar som i innhald og bruksområd skil sg frå in trykt publikasjon. Fritaka skal ikkj opn for at in briar krts av tilbydarar og publikasjonar nn i dag vrt fritkn. Som nmnd r fritaka for trykt publikasjonar særlg grunngitt md omsynt til dt trykt ord. Sjølv om dt vrt opna for viss innslag av rørlg bilt, lyd llr anna funksjonalitt, må dt trykt ord vr dt framståand innhaldt i publikasjonn. Dr innslagt av til døms rørlg bilt ndrar llr utvidr bruksområdt for dt lktronisk tidsskriftt llr dn lktronisk boka, slik at publikasjonn i ralittn ndrar karaktr vd at dt trykt ord ikkj lngr r dt sntral, gjld ikkj fritakt. Dt innbr for dt fyrst at dt r in førstnad for fritak at vntull innslag av anna innhald nn trykt skrift og stillbilt brr undrstøttr llr undrbyggjr dt trykt innhaldt i dn lktronisk boka llr tidsskriftt. Innslaga av rørlg bilt llr lyd kan ikkj i sg sjølv utgjr målt md kjøpt av dn lktronisk publikasjonn. Vurdringstma vil vr om innslaga av rørlg bilt, lyd, lnkr o.a. i in lktronisk publikasjon tk hand om di sam bhova for illustrasjon som stillbilt, tilvisingar og fotnotar gjr i trykt publikasjonar. For dt andr må innslaga av lyd og rørlg bilt mv. vr avgrnsa i omfang. Dpartmntt forslår å avgrns fritakt til lktronisk tidsskrift og lktronisk bøkr som hovudsaklg innhld tkst og stillbilt. Hovudsaklg skal, på sam måt som vd brkning av om it tidsskrift hovudsaklg vrt omstt til fast abonnntar llr vrt dlt ut til foriningsmdlmmr, forståast som 80 pst. For dn nærar vurdringa av omfangt av vntull innslag av anna innhald nn trykt ord, til døms rørlg bilt, r dt ttr dpartmntt si oppfatning ikkj moglg å still opp prsis rtningslinr. Vurdringa vil mått vrt prga av skjønn, og di nærar grnsn vil mått vrt utvikla og fastlagt gjnnom praksis. Di bskrivn avgrnsingan vil vrt tkn inn i forskrifta samn md di andr vilkåra for å kvalifisr som lktronisk bok llr tidsskrift. Sid 14 av 59

17 2.4.2 Høvt til andr typar av ytingar som vrt tilbydd saman md llr i tillgg til dn lktronisk publikasjonn Fritak for lktronisk tidsskrift og bøkr risr spørsmål om avgiftsbhandlinga av ytingar som vrt omstt i tilknyting til llr saman md dt lktronisk tidsskriftt llr dn lktronisk boka. For trykt publikasjonar har dtt spørsmålt kom opp særlg vd at tilbydaran har lagt i anna var vd publikasjonn, til døms in CD-rom, figurar og liknand. Fritakt for lktronisk tidsskrift og bøkr vil ikkj omfatt ytingar som vrt omstt sparat via di lktronisk publikasjonan, til døms annonsar, rklam, film, musikk, tilgang til vin- og matklubbar mv. I tilfll dr kundn som in dl av in lktronisk publikasjon òg tk imot ytingar som isolrt stt r mirvrdiavgiftspliktig, må dt vurdrast konkrt om lvransn i sin hilskap skal sjåast som in fritkn publikasjon llr om tillggsytingan utgjr mirvrdiavgiftspliktig omstjing. Dt klår utgangspunktt r ttr dpartmntt si oppfatning at kvart lmnt av tnsta må vurdrast for sg. Dtt kan likvl still sg annlis drsom dt in lmntt klårt r dt prinsipal og andr lmnt brr undrstøttar dn prinsipal ytinga llr r av undrordna btyding for kjøpar. I dnn vurdringa r dt òg it momnt kor distinkt og sparat ytinga r. Dpartmntt lgg til grunn at sal av annonsar og rklam skal avgiftsbrknast md 25 pst. Dn konkrt vurdringa av om dt r omstt i llr flir ytingar kan før md sg at tnstr som skal avgiftsbrknast md 25 pst. drsom di vrt omstt sparat, kan avgiftsbrknast md nullsats drsom di vrt omstt som dl av in fritkn publikasjon. Dtt kan før md sg i konkurransulmp for aktørar som omstt tnstn sparat og må brkn mirvrdiavgift md 25 pst., og r i sg sjølv it argumnt for at kvart lmnt av tnsta må vurdrast for sg Særskild om mirvrdiavgiftsfritakt for lktronisk tidsskrift Dpartmntt forslår å fjrn vilkårt om at dt må liggj før i trykt utgåv av dt lktronisk tidsskriftt. Dpartmntt synr særlg til at vrkn ksistrand fritak for lktronisk nyhndtnstr llr framlggt til fritak for lktronisk bøkr stillr krav til trykt utgåv. Ein synr òg til at dt ikkj vrt stilt krav til trykt utgåv i EU-rttn. Eit krav om trykt utgåv vil vra i ulmp for aktørar md rin digital publisring. Når fritakt for lktronisk tidsskrift ikkj vrt kopla til it fritk trykt tidsskrift, oppstår spørsmål om korlis dt lktronisk tidsskriftt skal dfinrast og avgrnsast. For å bidra til at fritakt brr omfattar lktronisk tidsskrift som motsvarr fritkn trykt tidsskrift, minr dpartmntt at kritrin for å kvalifisr som fritk trykt tidsskrift så langt di høvr bør gjld tilsvarand for lktronisk tidsskrift. Dt innbr for dt fyrst at fritakt for lktronisk tidsskrift brr skal gjld omstjing av tidsskrift som hovudsaklg vrt omstt til fast abonnntar llr som hovudsaklg vrt gjort tilgjnglg for foriningsmdlmmr, og omstjing av tidsskrift md for dt mst politisk, littrært llr rligiøst innhald. Vidar vrt dt lagt opp til å gjr bruk av førsgna i mrvrdiavgiftsforskriftn som gjld trykt tidsskrift, så langt di høvr. Sid 15 av 59

18 Mllom anna skal dt stillast krav om at dt lktronisk tidsskriftt har i fast utgjvingsplan og nummrring. For nærar omtal av vilkåra for trykt tidsskrift, sjå omtala i punkt 2.2 om gjldand rtt. Førsgna i forskrifta r utforma md sikt på trykt publikasjonar. Enklt av førsgnn i forskrifta høvr difor ikkj godt for lktronisk tidsskrift og må tilpassast dt særskilt vd dt lktronisk formatt. Dpartmntt tk sikt på å utform og vdta forskriftsførsgnr innan ivrkstjing av rglan 1. juli Elktronisk publisring gjr dt moglg å ndr llr oppdatr innhaldt i dt lktronisk tidsskriftt ttr publisring. Fritakt for lktronisk tidsskrift skal likstill lktronisk publisring md trykt tidsskrift. Fritakt skal drimot ikkj omfatt dynamisk lktronisk publikasjonar som vrt ndra fortløpand. Endringar llr oppdatringar utovr rttingar av filskrift og liknand vil innbr at dt lktronisk tidsskriftt ndrar llr utvidr bruksområdt samanlikna md it trykt tidsskrift, og vil innbr at fritakt ikkj kjm til bruk Særskild om mirvrdiavgiftsfritakt for lktronisk bøkr Dpartmntt forslår å gjr nklt ndringar i høyringsframlggt. For dt fyrst vrt dt som nmnd opna for viss innslag av lyd, rørlg bilt og anna funksjonalitt. For dt andr vrt dt prsisrt at òg parallllutgåvr av lktronisk bøkr r omfatta av fritakt. Fritakt vil drmd omfatt strøyming og ndlasting av lydbøkr. På sam måt som for tidsskrift tk dpartmntt sikt på å utform og vdta forskriftsførsgnr innan ivrkstjing av rglan 1. juli Framstillingskostnadr I høyringsframlggt r dt forslått at dt vrt gjort fritak for framstillingskostnadr for lktronisk bøkr som skal publisrast gratis llr dr vidarsalt r så lit at omstjinga ikkj vil ovrstig bløpsgrnsa for rgistrring. Dt r ikkj forslått tilsvarand fritak for framstillingskostnadr for lktronisk tidsskrift. D p a r t m n t t vil vurdr nærar bhovt for it fritak for framstillingskostnadr for båd lktronisk tidsskrift og bøkr, irkna kva tnstr it vntult fritak skal omfatt. Dt vrt difor forslått at dt i fyrst omgang vrt gjv himl til å gj forskrift om at framstilling av lktronisk tidsskrift og bøkr skal vr fritkn for mirvrdiavgift Høvt til EØS-avtaln og rglan om statsstøtt I Prop. 1 LS ( ) Skattr, avgiftr og toll 2019 vart dt lagt til grunn at fritak for mirvrdiavgift for lktronisk tidsskrift og bøkr innbr statsstøtt som må notifisrast og godkjnnast av EFTAs ovrvakingsorgan (ESA) før di kan ta til å gjld. Ettr ndringa av EUs mirvrdiavgiftsdirktiv dn 18. novmbr 2018 kan EU-landa innfør rdusrt sats, og i viss tilfll fritak, utan notifikasjon til EU-kommisjonn. EØS-avtala byggjr på in grunnlggjand førstnad om it sams rglvrk som vrt praktisrt likt av mdlmslanda i hil EØS. Dpartmntt antk at Norg på sam måt som EU-landa Sid 16 av 59

19 kan innfør fritak for mirvrdiavgift for lktronisk tidsskrift og bøkr utan notifikasjon, og in lgg ikkj opp til å notifisr fritaka til ESA. Dpartmntt synr til framlgg om ndringar i mrvrdiavgiftslovn 6-3 og Administrativ og økonomisk følgjr Å innfør mirvrdiavgiftsfritak for lktronisk tidsskrift frå 1. juli r anslått å gj it tap av provny på om lag 12,5 mill. kronr påløpt og 8 mill. kronr bokført i Tapt av provny vd å innfør fritak for lktronisk bøkr r anslått å gj it tap av provny på om lag 15 mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført i Tap av provny r forvnta å auk ovr tid i takt md aukand handl md lktronisk tidsskrift og bøkr. Fritak for mirvrdiavgift for i lktronisk tnst, innbr at dnn tnsta må avgrnsast mot andr lktronisk tnstr som skal avgiftsbrknast md 25 pst. sats. Dtt vil før md sg auka administrativ kostnadar for di næringsdrivand. På dn andr sida vil dt innbr i fornkling for utgjvarar at di ikkj lngr trng å skilj mllom mirvrdiavgiftsfritkn trykt publikasjonar og mirvrdiavgiftspliktig lktronisk publikasjonar. Di næringsdrivand må dokumntr korrkt avgiftsbrkning i rknskapn. Drsom krav til dokumntasjon gjr dt naudsynt md ndringar i di næringsdrivands rknskapssystm.l., kan di administrativ kostnadan auk. Fritaka vil òg før md sg auka kostnadar for avgiftsstyrsmaktn, spsilt i samband md rttliing av norsk og utanlandsk næringsdrivand, kontroll mv. Avklaring av avgiftsplikta kan dssutan før md sg tidkrvjand saks- og klagbhandling. Dn vansklgast vurdringa båd for Skatttatn og vrksmdn vrt slik dpartmntt sr dt å vurdr artn og omfangt av vntull innslag av lyd, rørlg bilt og anna funksjonalitt. Ei avgrnsing av fritaka til å gjld tkst og stillbilt hadd gjv it vsntlg nklar rglvrk å praktisr, mn omsynt til at tilbydaran btr skal kunn utnytt potnsialt som ligg i lktronisk publisring har fått gjnnomslag framfor i nklar rgltknisk løysing. I innførslstilflla vil framlggt om fritak skapa nokr særskild administrativ utfordringar. Dt gjld særlg for næringsdrivand kjøparar og offntlg vrksmd, som r ansvarlg for å brkn og innbtal utgåand mirvrdiavgift vd innførsl av lktronisk tidsskrift og bøkr. Dt innbr at in norsk næringsdrivand llr offntlg kjøpar må ta stilling til om publikasjonar kjøpt utanfor mirvrdiavgiftsområdt oppfyllr vilkåra for fritak, til døms om vilkårt om abonnntsandl r oppfylt for it lktronisk tidsskrift. Dpartmntt lgg til grunn at sljar llr utgjvar av tidsskrift som r omfatta av fritakt har ignintrss i å gjr kjøpar mrksam på dtt og gj kjøpar naudsynt dokumntasjon. Kjøpar kan lls mått brkn mirvrdiavgift på slik kjøp, jf. mrvrdiavgiftslovn andr ldd. Vd lvrans av lktronisk bøkr llr tidsskrift til privatprsonar, r dt drimot dn utanlandsk tilbydarn som r ansvarlg for avgiftshandtringa og som følgjlg må ta stilling til om ign publikasjon kvalifisrr for fritak. Dss må gjr dn sam vurdringa som norsk tilbydarar. Sid 17 av 59

20 2.6 Ivrkstjing Dpartmntt forslår at lovndringan tk til å gjld frå 1. juli Eingongsavgift 3.1 Ovrgang til ny mtod for måling av avgassar (WLTP) For prson- og varbilar vrt ingongsavgifta brkna ut frå vkt og utslpp av CO2 og NOX. EU har ovr i tid fasa inn ny rglar for måling av avgassar som skal lggast til grunn vd typgodkjnning av ny motorvognr. Di ny rglan innbr mllom anna at dt skal nyttast in ny køyrsyklus (Worldwid harmonizd Light vhicls Tst Procdur (WLTP)) vd målinga. Målinga gjv mir ralistisk utslppsvrdiar nn dn gaml Nw Europan Driving Cycl (NEDC), som no vrt fasa ut. Dtt får mllom anna konskvnsar for ingongsavgifta. Di ny rglan har vort fasa inn gradvis. Frå 1. sptmbr 2017 har WLTP vort nytta for ny typgodkjnningar av prsonbilar, og frå 1. sptmbr 2018 skal all ny prsonbilar vr målt ttr WLTP. For varbilar gjld fristan it år sinar. Fram til 2021 vil dt òg vrt faststt CO2-utslpp rkna ttr NEDC for all ny prson- og varbilar. Rgjringa varsla haustn 2018 at NEDC-vrdiar skal nyttast vd brkninga av CO2-komponntn i ingongsavgifta for prsonbilar ut 2019, og at WLTP vil gjld frå 1. januar Dt vrt ikkj faststt NOX-utslpp ttr NEDC for prsonbilar som r typgodkjnd ttr 1. sptmbr For dnn komponntn nyttar in difor dn vrdin som r tilgjnglg når in brknar ingongsavgifta. Dtt innbr at NO X-utslpp målt ttr ny køyrsyklus vrt lagt til grunn for all prsonbilar som r typgodkjnd ttr 1. sptmbr 2017, sjå omtal i Prop. 130 LS ( ). Tilsvarand vil gjld for varbilar som r typgodkjnt ttr 1. sptmbr Måling ttr WLTP gjv gjnnomgåand høgar CO2-vrdiar nn NEDC, og aukn r i gjnnomsnitt høgar for varbilar nn for prsonbilar. I JRC-rapportn «From NEDC to WLTP: ffct on th typ-approval CO2 missions of light-duty vhicls» utarbida for EU-kommisjonn r anslaga på 21 pst. for prsonbilar og 30 pst. for varbilar. Skilnadn skal mllom anna kom av at WLTP i størr grad tk omsyn til potnsill last. Dt sam gjld for campingbilar, sidan dss køyrtøya normalt r bygd på varbilar llr ltt lastbilar. I Granavoldn-plattforma hitr dt at «Ny utslippsvrdir (WLTP) innførs provnynøytralt slik at dn grønn omlggingn av ngangsavgiftn forstrks.» Rgjringa vil gjnnomfør omlgginga til WLTP innanfor i provnynøytral ramm. Då må satsan og innslagspunkta i ingongsavgifta justrast. Endringan vil i hovudsak gjrast innanfor CO2-komponntn. Rgjringa vil kom attnd til dn konkrt gjnnomføringa i budsjttt for Sid 18 av 59

21 Bruktimportn utgjr in stor dl av di køyrtøya som vrt rgistrrt i Norg kvart år. Køyrtøy som r godkjnd før 1. sptmbr 2017 vil normalt brr vrt tsta ttr NEDC og difor mangl WLTP-basrt CO2-vrdiar. For ikkj å favorisr di bruktimportrt køyrtøya må dt takast omsyn til dtt i ingongsavgifta. Rgjringa vil kom attnd til dtt. For varbilan vrt måling ttr WLTP obligatorisk frå 1. sptmbr I 2019 vil dt difor vr lit grunnlagsdata for å brkn korlis ovrgangn til WLTP vil slå ut i ingongsavgifta for varbilan. Dtt gjr følgjn av ovrgangn til WLTP usikkr, og md stor far for uynskt utslag i avgiftslgginga av di nklt køyrtya. Rgjringa lgg difor opp til å innfør WLTP-basrt CO2-vrdiar for varbilan i Dtt innbr at NEDC-vrdian vil vrt nytta til å faststj CO2-komponntn i ingongsavgifta for varbilar og campingbilar ut Dt vil ikkj vrt faststt NOX-utslpp ttr NEDC for varbilar og campingbilar som r typgodkjnd ttr 1. sptmbr Vd brkninga av ingongsavgifta vil difor NO X- utslpp målt ttr ny køyrsyklus vrt lagd til grunn. NOX-komponntn utgjr in litn dl av avgifta, og skilnadn i avgift grunna måling ttr ulik køyrsyklus vil vr tilsvarand små. 3.2 Fjrn ingongsavgift for køyrtøy ovr 20 år I Granavoldn-plattforma står dt at rgjringa vil «fjrn ngangsavgift for bilr ovr 20 år». Dpartmntt gjr no framlgg om å fjrn ingongsavgift for køyrtøy md aldr ovr 20 år. Eingongsavgift btalr in fyrst gong it køyrtøy vrt rgistrrt i motorvognrgistrt. Avgifta omfattar di flst typar motorvognr, md unntak av tung lastbilar og bussar. For brukt motorvognr som vrt importrt, vrt dt gjv it prosntvis frådrag i avgifta basrt på aldrn til køyrtøyt (bruksfrådrag). Motorvognr som r 30 år llr ldr, btalr ikkj ingongsavgift ut ovr vrakpantavgifta. Bruksfrådragt skal spgl dt forvnta fallt i vrdin som r att i køyrtøyt. Dt skal mllom anna bidra til at ingongsavgifta ikkj vrkr inn på valt mllom å kjøp it brukt køyrtøy innanlands llr importr frå utlandt. CO2- og NOX-komponntan gjv insntiv til å importr brukt køyrtøy md låg utslpp. Framlggt vil innbr at insntivt til å importr køyrtøy md låg utslpp fll bort for køyrtøy mllom 20 og 30 år. For køyrtøy som r ldr nn 20 år, r bruksfrådragt særs høgt, frå 91 pst. til 95 pst., og attvrand ingongsavgift for dss køyrtøya r difor tilsvarand låg. Rglan om bruksfrådrag og fritakt for motorvognr som r 30 år llr ldr, gjld all køyrtøy som r omfatta av ingongsavgifta. Framlggt om å fjrn ingongsavgifta for motorvognr ovr 20 år gjld båd bilar og andr køyrtøygruppr, til døms motorsyklar. Framlggt innbr at trinna i bruksfrådragstablln for køyrtøy ovr 20 år fll bort. Trinna for køyrtøy opp til 20 år vrt ikkj ndra. Endringa innbr i viss fornkling sidan dt gjv færr køyrtøy som må btal låg ingongsavgift og mindr administrasjon. Sid 19 av 59

22 I 2018 vart dt ifølgj tal dpartmntt har mottk frå Opplysningsrådt for Vitrafikkn AS importrt brukt køyrtøy, i hovudsak bilar og motorsyklar, md fyrst rgistrringsår i priodn Fjrninga av ingongsavgift vil gjr dt gunstigar å importr køyrtøy mllom 20 og 30 år. Dt r å vnt at dt vil før til nokr tilpassingar. Mllom anna vil trulg in dl køyrtøy som md dagns rglar fyrst vrt importrt ttr at di vrt 30 år, no vrt importrt tidlgar. Endringan r anslått å gj it årlg tap av provny på om lag 10 mill. kronr. Tapt av provny i 2019 r anslått til 5 mill. kronr påløpt og 4 mill. kronr bokført. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i Stortingts vdtak om avgift på motorvognr mv. A Engangsavgift for budsjttrminn Endringan vil tr i kraft 1. juli 2019 og gjld køyrtøy som oppnår 20 års rgistrringstid i Lågar ingongsavgift for motorsyklar Dpartmntt gjr framlgg om å rdusr ingongsavgifta for motorsyklar md om lag 10 pst. For motorsyklar r ingongsavgifta basrt på CO2-utslpp og slagvolum. Framlggt innbr å rdusr ingongsavgifta for motorsyklar gjnnom in kombinasjon av auka innslagspunkt i slagvolumavgifta og rdusrt satsar. Slagvolumavgifta gjld for motorsyklar md slagvolum ovr 125 cm 3. Framlggt innbr in auk av dtt innslagspunktt til 225 cm 3. Innslagspunktt for dn høgar satsn for di md slagvolum ovr 900 cm 3 vrt ikkj ndra. Vidar innbr framlggt i ltt i all satsan, båd i slagvolumavgifta og CO2-avgifta, på 4 pst. Framlggt innbr i ltt i ingongsavgifta for motorsyklar på om lag 10 pst. i gjnnomsnitt. Endringan for dn inskild motorsykkl avhng av kor stort slagvolum og CO2-utslpp sykkln har. Motorsyklar md låg avgift i dag får størst ltt i prosnt. For motorsyklar utan rgistrrt utslppsinformasjon, i hovudsak bruktimportrt motorsyklar, r ingongsavgifta basrt på slagvolum og motorffkt i tillgg til i stykkavgift. Dt vrt gjort om lag tilsvarand ndringar i avgifta for dss syklan som for motorsyklar md utslppsinformasjon. Endringan r anslått å gj it årlg tap av provny på om lag 25 mill. kronr. Tapt av provny i 2019 r anslått til 12 mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i Stortingts vdtak om avgift på motorvognr mv. A Engangsavgift for budsjttrminn Endringan vil gjld for motorsyklar som vrt rgistrrt frå og md 1. juli Rntkompnsasjon vd rfusjon av ingongsavgift vd ksport EFTA sitt ovrvakingsorgan (ESA) har i i grunngjvn fråsgn frå 3. oktobr 2018 konkludrt md at di norsk rglan om rfusjon av ingongsavgift vd ksport av Sid 20 av 59

23 køyrtøy r i strid md forbodt i artikkl 36 i EØS-avtala om rstriksjonar i dn fri rørsla av tnstr, og forbodt i artikkl 40 om rstriksjonar i dn fri rørsla av kapital. Vd ksport av motorvognr som r llr har vort rgistrrt i Norg, vrt dlr av ingongsavgifta btalt tilbak. Rfusjonn vrt brkna ttr di satsan som gjld når køyrtøyt vrt ksportrt, md it prosntfrådrag basrt på tida som har gått mllom rgistrring og utførsl. Bløpt vil vr lik avgifta som må btalast drsom i tilsvarand motorvogn vrt rgistrrrt i Norg for fyrst gong. For li- og lasingkøyrtøy r dt opna for dlvis innbtaling av ingongsavgift for dn tida køyrtøyt skal nyttast i Norg. Drsom kontraktn vrt avbrotn og køyrtøyt vrt ksportrt før tida, vrt avgift for tida som står igjn på kontraktn rfundrt. Rglan om dtt følgjr av forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om ngangsavgift på motorvognr kapittl VII. I dn grunngjvn fråsgna pikar ESA på at dt ikkj vrt rkna rntr på ingongsavgifta som btalast tilbak når lasa, ligd og lånt motorvognr vrt ksportrt frå Norg. Ettr ESA si mining innbr dtt at dn som har stilt køyrtøyt til disposisjon for bruk i Norg, ikkj vrt kompnsrt for likvidittsulmpa vd å btal inn hil avgifta vd rgistrring. ESA byggjr sitt syn på flir dommar frå EU-domstoln om tilsvarand høv frå andr EU-land. Finansdpartmntt har mldt til ESA at di norsk rgln vil vrt lagt om i tråd md dn grunngjvn fråsgna. Dtt vil vrt gjort vd å gj rgln i skattbtalingslovn om godtgjrsl av rnt vd utbtaling ttr vdtak om ndring og vd iga rtting, vrknad òg vd tilbakbtaling av ingongsavgift vd ksport. Grunnlagt for brkninga vil vr rfusjonsbløpt slik dt vrt faststt i dag, og rntr vil vrt gjvn for tida frå avgifta vart btalt og fram til forfall for utbtalinga. Rntsatsn vil følgj dn pngpolitisk styringsrnta. Dtt r i tråd md dt gnrll systmt i skattbtalingslovn. Endringan vrt avgrnsa til å gjld for ligd, lasa og lånt motorvognr. Dt vil òg vrt gjv rnt i høv dr dt r btalt ingongsavgift for in faststt priod, og avgift vrt rfundrt av di motorvogna vrt utført før dn faststt tida r ovr. Endringan vil vrt gjnnomført i forskrift. Endringan r anslått å gj særs avgrnsa tap av provny som ikkj ndrar anslagt på inntktn frå ingongsavgifta for Rdusrt alkoholavgift for små bryggjri Rgjringa gjr framlgg om å utvid gjldand ordning om avgiftsltt for øl frå små bryggjri til òg å omfatt liknand alkoholhaldig drikk som til døms sidr og mjød. For øl produsrt av bryggjrir btalast i dag rdusrt alkoholavgift. Dtt gjld øl ovr 3,7 til og md 4,7 volumprosnt alkohol. Formålt md ordninga r: «å btr rammvilkåra for næringa, ikkj å rdusr prisn. Lågar avgift kan støtt i utvikling mot mir dsntralisrt produksjon og it briar produktspktr.», jf. Prop. 86 LS ( ) Endringar i skatt-, avgifts- og tollovgivinga. Dn rdusrt avgifta omfattar produksjon i Norg og innførsl frå små bryggjri i utlandt. Årlg tap av provny som følgj av ordninga vart i Rvidrt nasjonalbudsjtt 2018 anslått til om lag 15 mill. kronr. Sid 21 av 59

24 Avgiftsrglvrkt for små bryggjri var på høyring haustn I høyringa tok mllom anna Vin- og brnnvinslvrandørns forning (VBF) og BROD til ord for at rglan innbr ulik bhandling av lik typar alkoholvarr. VBF mint difor at avgiftsrduksjonn òg bør omfatt småskalaproduksjon av anna drikk nn øl, til døms vin, sidr og brnnvin. BROD tok til ord for at ndringa òg bør omfatt sidr og mjød. Ifølgj BROD gjld dtt mikroskopisk volum og få produsntar, mn ut i frå omsynt til lik bhandling r dt rimlg at òg slik drikk vrt omfatta av dn rdusrt avgifta. For Skatttatn kan rdusrt avgift på øl frå små bryggjri i utlandt før til utfordringar i samband md kontroll, noko som òg r it argumnt for ikkj å utvid ordninga til andr aktørar. Når dt r tablrt i ordning md rdusrt alkoholavgift på øl produsrt av små bryggjri, r dt krvjand å forsvar at ordninga r avgrnsa til øl og ikkj omfattar andr liknand alkoholholdig drikkvarr utan tilstt alkohol, slik som til døms sidr og mjød i intrvallt ovr 3,7 til og md 4,7 volumprosnt alkohol. Rdusrt avgift på øl produsrt av små bryggjri r vurdrt som forinlg støtt ttr EØSavtaln, jf. Rådsdirktiv 92/83/EF. Dirktivt som opnar for liknand avgiftsrduksjon i EU, r i dag avgrnsa til øl, mn r forslått utvida til å omfatt sidr. EØS-rttslg r dt vntult ikkj noko i vgn for å gjr liknand utviding for sam alkoholvarr som i EU no. Dt r grunn til å tru at volumt for småskalaproduksjon av sidr og mjød llr liknand r rlativt lit, og at provnyvrknadan difor r tilsvarand små. Årlg tap av provny som følgj av framlggt r på svært usikkrt grunnlag anslått til om lag 1 mill. kronr. Drsom ndringa trr i kraft 1. juli, kan in på svært usikkrt grunnlag anslå tapt av provny til om lag 0,5 mill. kronr påløpt og bokført i Dpartmntt synr til framlgg om ndring i Stortingts vdtak om avgift på alkohol frå 1. juli Gjldand ordlyd om at avgiftsltta gjld for små bryggjri md årlg produksjon undr litr r forslått fjrna i vdtakt og vil i stadn vrt faststt i forskrift. Dnn ndringa har difor inga ralittstyding. 5 Elavgift for lktrisk kraft til utvinning av kryptovaluta Stortingt vdtok i statsbudsjttt for 2019 at lktrisk kraft som vrt lvrt til utvinning av kryptovaluta i it datasntr, ikkj skal omfattast av rdusrt lavgift, jf. Innst. 3 S ( ) kap Rdusrt lavgift til datasntr skal lls vidarførast undra slik som i dag. Stortingt førstt at Finansdpartmntt utarbidd framlgg til avgrnsingar og gjnnomføring, og at framlgg vart sndt på høyring md sikt på ivrkstjing 1. mars Dpartmntt vart gjv fullmakt til å faststj ndlg tid for ivrkstjing. Finansdpartmntt og Skattdirktoratt har mottk flir innspl til ndringa frå næringa. Dt r viktig å få innspl slik at framlgg vrt utforma bst moglg i høyringa. Omsyna til båd ttrlving og kontroll bør skj på bst moglg vis. Dt har difor vor naudsynt å bruk noko mir tid på framlggt i høyringa nn dt Stortingt førstt i Sid 22 av 59

25 budsjttinnstillinga. Finansministrn opplyst om dtt i Dokumnt nr. 15:924 ( ) md svar på skriftlg spørsmål frå stortingsrprsntant Åsunn Lyngdal. Saka r klar for høyring om kort tid. I høyringa vil dt vrt førstt at ndringar må avklarast md EFTA sitt ovrvakingsorgan (ESA) før ivrkstjing, jf. rglvrkt om offntlg støtt. I saldrt statsbudsjtt for 2019 r dt lagt til grunn at ordinær sats for lavgift for kraft til utvinning av kryptovaluta frå 1. mars 2019 vil auk avgiftsinntkta md om lag 13 mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført i Drsom godkjnning frå ESA ikkj ligg før i 2019 vil dt innbr it tap av provny på 13. mill. kronr påløpt og 10 mill. kronr bokført i 2019 samanlikna md saldrt budsjtt. 6 Justringar i rglan for skattlgging som ktfllar 6.1 Innliing og samandrag Som ldd i rgjringas arbid md fornklingar i skatt- og avgiftsrglvrkt har dpartmntt vurdrt moglg fornklingar i rglan om skattlgging av ktfllar. Flir av rglan om skattlgging av ktfllar r vansklg å forstå for skattytarar og r samstunds administrativt krvjand for Skatttatn. Ei utfordring ligg i at formun og inntktn til ktfllan hilt llr dlvis skal lggjast saman før ndlg skatt vrt faststt, og at in i nokr tilfll må vurdr gunstigast skattmåt manult. Ein har òg særlg unntak og andr fristar nn i skattlovn lls. Dt gjr at manull bhandling oft r naudsynt. Vidar skapar rglan i mang høv uviss og bhov for rttliing til skattytaran. Ettr opphvinga av skattklass 2 frå og md inntktsårt 2018, btyr nokr rglar for skattlgging som ktfllar ikkj lngr noko i praksis. Samstunds har in di sinar åra innført flir skattrglar som byggjr på individull faststting. Dt gjr i vurdring av gunstigast skattmåt for ktfllar mindr aktull. Auka digitalisring innbr òg at in i nokr av rglan kan lggj btr til rtt for automatisk bhandling i Skatttatn sin systm. På dnn bakgrunnn gjr dpartmntt framlgg om nklt justringar og oppdatringar av rglan om skattlgging av ktfllar. Endringan gjr rglan nklar å forstå for skattytaran og btr tilpassa automatisk bhandling i Skatttatn. Dpartmntt gjr framlgg om å opphv hovudrgln om at ktfllar skal vrt skattlagd undr itt for alminnlg inntkt, sidan dnn ikkj lngr har nokon praktisk vrknad. Ettr opphvinga av skattklass 2 vrt ktfllar alltid skattlagd særskild for alminnlg inntkt fordi dtt no alltid lønr sg. Dpartmntt gjr vidar framlgg om å ndr tidspunktt for når skattlgging som ktfllar tk til å gjld til utgangn av 31. dsmbr årt før inntktsårt. Fristn vrt då vd årsskiftt som i skattlovn lls. Ettr gjldand rglar vrt brr di som har inngått ktskap innan utgangn av 31. oktobr skattlagd som ktfllar frå dt ttrfølgjand inntktsårt. Mir ffktiv handtring av informasjon gjr at Skatttatn ikkj lngr Sid 23 av 59

26 trng tida fram til årsskiftt for utskriving av skattkort og faststjing av skattmanntal. Ein frist vd årsskiftt kan bhandlast automatisk, og r nklar å forstå for skattytaran. Dpartmntt gjr i tillgg framlgg om å ndr tidspunktt for faststjing av skattstad frå 1. novmbr årt før inntktsårt til utgangn av 1. januar i inntktsårt. Md dt vidarførr in dagns samordning md rglan for skattlgging av ktfllr, og rglan vrt samstunds btr tilpassa automatisk bhandling og dn faktisk bustadn til kvar tid. Dpartmntt vil òg gjr framlgg om å opphv unntakt som gjr dt moglg å krvj skattlgging som ktfllar allri itt år tidlgar nn hovudrgln. Unntakt gjld drsom ktfllan har stifta flls him innan utgangn av inntktsårt di giftar sg. Unntakt r lit nytta, og in antar at dt vrt nda mindr brukt ttr at skattklass 2 vart opphva. Då dt i dag r vanlg at ktfllar allri bur saman når di giftar sg, fjrnar in òg i førsgn som vill vor svært administrativt krvjand for Skatttatn å praktisr. Vidar gjr dpartmntt framlgg om at ktfllar ikkj lngr skal rknast å lv «varig adskilt» sjølv om in av ktfllan har langvarig opphald llr r bustadsrgistrrt på institusjon i folkrgistrt. Ettr framlggt skal dss ktfllan no alltid vrt skattlagd som ktfllar, og ikkj individult. Gjnnom skattlovn 2-16 får dss ndringan i rglan for skattlgging av ktfllar tilsvarand vrknad for mldpliktig sambuarar. Framlgga til ndringar som r nmnd ovanfor, vil gj klårar rglar og før til fornklingar båd for skattytaran og for Skatttatn. Endringan skal gjld frå 2020, mn vrt frmja allri i rvidrt Nasjonalbudsjtt, slik at Skatttatn skal få høv til å gjr di naudsynt ndringan i sin systm fram til årsskiftt. Dpartmntt lgg til grunn at ndringan ikkj vil ha nmnvrdig vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn 2-10, 2-11, 2-12, 3-1 og 3-4, og i inndlingslova 12. Ein lgg opp til at ndringan tk til å gjld straks md vrknad frå og md inntktsårt Vurdringar og framlgg Opphving av rgl om skattlgging av alminnlg inntkt undr itt for ktfllar Av skattlovn 2-10 går dt fram at ktfllar alltid vrt skattlagd undr itt for formu. Skattlgging undr itt r òg hovudrgln for alminnlg inntkt. Ettr skattlovn 2-11 andr ldd vrt alminnlg inntkt likvl skattlagt særskild drsom dt gjv sam llr lågar samla skatt for ktfllan. Ettr at skattklass 2 vart opphva i 2018, r dt ingn tilfll dr skattlgging av alminnlg inntkt undr itt lønr sg. Dtt innbr at in i praksis alltid skattlgg ktfllar særskild for alminnlg inntkt. Hovudrgln om samskattlgging av alminnlg inntkt har difor ikkj lngr praktisk vrknad og in bør ndr dtt for å få Sid 24 av 59

27 btr samsvar mllom lovtkst og faktisk rgl. Dpartmntt lgg til grunn at dtt vil vr md å gjr rglan mir forstålg. Dpartmntt gjr difor framlgg om at rgln om skattlgging av alminnlg inntkt undr itt vrt opphva, slik at dt går fram av lova at ktfllar alltid vrt skattlagd særskild for alminnlg inntkt. Dtt skal ikkj mdfør nokon ndringar i rglan om skattlgging av ktfllar sin inntkt lls. Undrskot som in ktfll har, skal framlis kom til frådrag i dn andr ktflln sin inntkt sam år. Vidar skal ktfllar framlis ha rtt til å fordl viss inntktr, kostnadr og gjld sg i mllom. Ein ndrar hllr ikkj på rglan om skattlgging av formu undr itt. Endringa vil ikkj ha vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn 2-10 og Endra tidspunkt for når skattlgging som ktfllar tk til å gjld Ettr skattlovn 2-12 fyrst ldd bokstav a tk skattlgging som ktfllar til å gjld frå inntktsårt ttr dt årt in har inngått ktskap. Dtt gjld likvl brr for di som har inngått ktskap innan utgangn av 31. oktobr. Di som har inngått ktskap ttr 31. oktobr og fram til 31. dsmbr, vrt fyrst skattlagd som ktfllar dt andr inntktsårt ttr dt årt ktskap vrt inngått. Grunnn til at fristn for skattlgging som ktfllar har vor 31. oktobr, r for å gj Skatttatn høvlg tid til forskotsutskrivinga og for å gj samordning md tidspunktt for faststjing av skattstad ttr skattlovn 3-1 og 3-4. Md dagns ffktiv systm for forskotsutskriving r dt ikkj lngr naudsynt md in romslg frist før årsskiftt. Dpartmntt forslår difor at tidspunktt vrt stt til utgangn av 31. dsmbr, slik at all som inngår ktskap innanfor it inntktsår, vrt skattlagd som ktfllar allri dt ttrfølgjand inntktsårt. Ein frist vd årsskiftt gjr dt moglg å ta omsyn til all hndingar innanfor it inntktsår og høvr òg btr md fristan i skattlovn lls. Vidar r in slik frist btr igna for automatisk bhandling av skattfaststjinga, i motstnad til gjldand frist, som må bhandlast manult. Ein frist vd årsskiftt vil òg vr forstålg og nklar å hald sg til for skattytarar. Ei ndring av tidspunkt for skattlgging som ktfllar frå 31. oktobr til 31. dsmbr vil ikkj ha vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn Endra tidspunkt for å faststj skattstad for prsonlg skattytar Skattlovn 3-1 fyrst og andr ldd slår fast at prsonlg skattytar skal btal skatt til bustadskommunn, dt vil si dn kommunn dr skattytar har sin bustad vd utgangn av 1. novmbr i årt før inntktsårt. Tilsvarand tidspunkt gjld for utanlandsk skattytar md avgrnsa skattplikt, jf. skattlovn 3-4 andr ldd. Dpartmntt forslår at tidspunktt vrt stt til utgangn av 1. januar i inntktsårt. Dtt innbr at faststjing av skattstad kan skj fram til inntktsårt startar, og vil pass Sid 25 av 59

28 btr md di rll forholda og systmt i skattlovn. Dt gjv òg btr samordning md dn forslått ndringa av tidspunktt for skattlgging som ktfllar. Md dtt framlggt vil all som flyttar, få dn ny bustadn lagt til grunn frå årt ttr. Ei ndring til utgangn av 1. januar i inntktsårt vidarførr skilnadn på itt døgn mllom tidspunktt for skattlgging som ktfllar og tidspunktt for skattstad som følgjr skattlovn i dag. Dnn skilnadn har ikkj gjv praktisk utfordringar. I tillgg vil i ndring til utgangn av 1. januar samsvar md tidspunktt for faststjing av skattkommun vd samanslåing llr dling av kommunar ttr inndlingslova 12. Dn forslått ndringa har konskvnsar for kvn som vrt rkna som bustt i dn såkalla tiltakssona i Finnmark og Nord-Troms. Dss har rtt på lågar skattsats og særskilt frådrag i alminnlg inntkt, jf. Stortingts skattvdtak 3-1 og 3-2 og skattlovn Ettr gjldand tidspunkt for skattstad, bhld prsonar som flyttar ut av tiltakssona mllom 2. novmbr og 31. dsmbr skattfordlan dt kommand inntktsårt, mdan di som flyttar inn i tiltakssona i sam tidsrom fyrst har krav på fordlan dt andr årt ttr innflyttinga. Ei ndring av tidspunktt for skattstad til 1. januar innbr at slik prsonar vrt rkna som flytta inn og ut av tiltakssona allri årt ttr flyttårt. Ettr dpartmntt si vurdring r ikkj dss konskvnsan for bustt i tiltakssona i ulmp. Dtt framlggt innbr at prsonan vrt skattlagd ttr di skattrglan som følgjr dn faktisk bustadn til kvar tid. Tal frå 2018 visr at talt på prsonar som mld flytting til og frå tiltakssona i dnn priodn var tilnærma likt. Dtt tilsir at ndringa til 1. januar i inntktsårt, vil vrk om lag provnynøytralt. Dn forslått ndringa gjv kortar tid til faststjing av skattmanntal. Kommunal- og modrnisringsdpartmntt, Skattdirktoratt og Statistisk sntralbyrå, som r brukarar av skattmanntal, har opplyst at dtt ikkj skapar nokon problm. Ei ndring av tidspunkt for skattstad til utgangn av 1. januar i inntktsårt innbr at in kan opphv inndlingslova 12 fjrd ldd. Dnn førsgna r in konskvns av at gjldand tidsfrist i skattlovn r 1. novmbr. Dpartmntt lgg til grunn at talt på prsonar som flyttar til og frå ulik kommunar i tidsrommt mllom 2. novmbr før inntktsårt og 1. januar i inntktsårt, r tilnærma lik. Endra tidspunkt for skattstad vil difor ikkj vrk nmnvrdig inn på kommunans skattrknskap. Vidar lgg dpartmntt til grunn at ndringan vil vr provnynøytral. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn 3-1 og 3-4, og inndlingslova Opphving av særlg unntak for nygift som har stifta flls him I skattlovn 2-12 bokstav a andr punktum finst dt it særlg unntak frå hovudrgln om når skattlgging som ktfllar tk til å gjld. Ettr dnn førsgna kan dn ktflln md lågast alminnlg inntkt, krvj at skattlgging som ktfllar skal skj allri i ktskapsårt drsom ktfllan «har stiftt flls hjm før utløpt av inntktsårt». Dt r in førstnad at ktflln aktivt krv tidlgar skattlgging som Sid 26 av 59

29 ktfllar nn ttr hovudrgln. Unntakt komplisrr rglan om når skattlgging som ktfllar tk til å gjld. Då førsgna vart innført i 1955, var dn opphavlg mint å gj ktfllar nytt av flls klassfrådrag i di tilflla dr in ktfll hadd for låg llr ingn inntkt til sjølv å utnytt frådrag i ktskapsårt. Md opphvinga av skattklass 2 har grunngjvinga for unntakt fall bort. Etablring av «flls hjm» innan utgangn av inntktsårt r hllr ikkj it faktisk unntak i dag. No r dt mir vanlg at ktfllar flyttar samn før llr rtt ttr at di har gifta sg. Drsom all md flls him i årt di giftr sg skull nytta sg av unntakt, vill skattlgging som ktfllar i ktskapsårt vr hovudrgln framfor unntakt. For 2017 visr anslag at om lag 700 prsonar nytta sg av unntakt for å få faststt skatt i skattklass 2. Dpartmntt lgg til grunn at brukn av unntaksførsgna vil vrt rdusrt monalg ttr opphvinga av skattklass 2 i Dpartmntt forslår på dnn bakgrunnn å opphv unntaksførsgna i skattlovn 2-12 bokstav a andr punktum. Ei opphving vrkar framovr i tid, og innbr at di som inngår ktskap frå 2020, ikkj lngr kan krvj skattlgging som ktfllar itt år tidlgar nn hovudrgln. Dss får fyrst vntull fordlar av undrskotsamordning og skattlgging undr itt av formu frå inntktsårt ttr ktskapsårt, slik dt r for dt stor flirtalt av ktfllar i dag. Opphvinga gjr at in får it klårt tidspunkt for når skattlgging som ktfllar tk til å gjld for all ktfllar. Dt innbr i fornkling og klårgjring av rglvrkt. Opphvinga fjrnar òg i potnsilt stor administrativ blasting for Skatttatn, fordi skattlgging ttr unntaksførsgna vrt bhandla manult. Ei opphving av skattlovn 2-12 bokstav a andr punktum innbr at in òg må opphv skattlovn 3-1 trdj ldd. Dnn førsgna r i særrgulring av skattstad for ktfllar som vrt skattlagd i tråd md unntakt i skattlovn 2-12 bokstav a andr punktum. Dpartmntt lgg til grunn at dt r rlativt få ktfllar som har nytta unntakt. Ei opphving vil difor ha ubtydlg vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn 2-12 og Endring som gjld ktfll md bustad på institusjon Ettr skattlovn 2-12 fyrst ldd bokstav b vrt ktfllar som vd utgangn av inntktsårt var «sparrt llr lvd varig adskilt», ikkj lngr skattlagd som ktfllar. Ektfllan vrt i utgangspunktt rkna å «lv varig adskilt» viss in av ktfllan har langvarig opphald llr r bustadsrgistrrt på in institusjon ttr folkrgistrforskriftn For dss tilflla har dt utvikla sg in praksis for at di likvl vrt skattlagd som ktfllar, drsom dt gjv lågar samla skatt. Endringar i forskrift til folkrgistrlovn mdførr at in ktfll som flyttar på institusjon, normalt skal vr bustadsrgistrrt i tidlgar flls bustad md ktflln. Dss ktfllan vil sålis brr i unntakshøv oppfyll vilkårt om å «lv varig adskilt». I tillgg innbr opphvinga av skattklass 2 for inslg forsørgjar, og innføringa av individull faststting av skattavgrnsing vd låg alminnlg inntkt for Sid 27 av 59

30 ktfllar, at dt no vil løn sg for dt stor flirtalt av slik ktfllar å vrt skattlagd som ktfllar, og ikkj individult. Dpartmntt forslår difor at ktfllar ikkj lngr skal rknast å lv «varig adskilt» sjølv om in av ktfllan har langvarig opphald llr r bustadsrgistrrt på institusjon ttr folkrgistrforskriftn Ettr framlggt skal dss ktfllan no alltid vrt skattlagd som ktfllar, og ikkj individult. Endringa gjr at Skatttatn ikkj lngr skal vurdr kva slags skattform som lønr sg for dss ktfllan. Dpartmntt r klar ovr at individull skattlgging framlis kan vr tnlg for in ktfll som krv skjønsmssig skattavgrnsing vd lita skattvn, jf. skattlovn 17-4, jf andr ldd. Skjønsmssig skattavgrnsing vart lukka for ny søkarar frå og md inntktsårt 2018, og dtt vil difor brr vr it spørsmål for di som allri har rtt på slik skattavgrnsing. For å unngå at dss kjm dårlgar ut som følgj av ndringa knytt til bustad på institusjon, må in i bhandlinga av dss søknadn framlis vurdr kva skattform som lønr sg, drsom in av di r bustadsrgistrrt på institusjon. Dpartmntt lgg til grunn at dtt kan skj som ldd i skjønt som Skatttatn skal gjr ttr skattlovn 17-4, jf andr ldd, utan at dt vrt ndflt i lovn. Individull skattlgging kan òg vr tnlg for in ktfll som krv særfrådrag for lttar ndstt rvrvsvn, jf. skattlovn Drsom in av ktfllan r bustadsrgistrrt på institusjon, minr dpartmntt at in i hilskapsvurdringa i høv til dtt frådragt, må ta omsyn til korlis dn økonomisk situasjonn vill vor vd skattlgging av ktfllan kvar for sg. Dpartmntt lgg til grunn at Skatttatn kan ta omsyn til dtt i hilskapsvurdringa ttr 6-82 utan lovndring. Dpartmntt lgg til grunn at di forslått ndringan ikkj vil ha vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattlovn Administrativ og økonomisk følgjr Framlgga om justringar i skattlgging av ktfllar vil gj klårar rglar og før til fornklingar båd for skattytaran og for Skatttatn. For skattytaran vil dt vr klårgjrand at skattlovn gjv uttrykk for dn faktisk hovudrgln om særskild skattlgging av alminnlig inntkt for ktfllr. Dt vil òg vr in fornkling at fristn for skattlgging som ktfllar i all tilfll vrt stt vd årsskiftt. Klårar og nklar rglr lttr òg Skatttatn sitt arbid md informasjon om rglvrkt. Vidar vil ndra frist for når skattlgging som ktfllar tk til å gjld, spar rssursar i Skatttatn. Dn forslått fristn vd årsskiftt r btr igna for automatisk bhandling. Samstunds fjrnar opphvinga av in ign frist for nygift som har stifta flls him it unntak som r rssurskrvjand for tatn, fordi dt først manull bhandling. Endringan krv tilpassingar i Skatttatn sin systm. Dpartmntt lgg til grunn at di forslått ndringan ikkj vil ha nmnvrdig vrknadr for provnyt. Sid 28 av 59

31 6.4 Ivrkstjing Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld straks md vrknad frå og md inntktsårt Endring av skattlovn Innliing og samandrag Ettr skattlovn 2-30 r Norgs Bank fritkn for skatt. Dottrslskap av Norgs Bank som høyrr him i Norg, r i utgangspunktt skattpliktig hit. Frå 2017 vart dt innført fritak for skatt for norsk aksjslskap som dirkt llr indirkt, r igd fullt ut av Norgs Bank. Fritakt gjld skatt på passiv inntktr frå invstringar ttr lov om Statns pnsjonsfond utland (SPU), jf. skattlovn Slik førsgna lyd gjld fritakt «aksjslskapr». Dpartmntt ynskjr å gjr dt klårt at fritakt ikkj brr gjld aksjslskap skipa ttr norsk aksjlovgiving, mn òg omfattar slskap skipa i utlandt når di høyrr him i Norg. Dt r in førstnad at slik slskap svarr til norsk aksjslskap. Dpartmntt lgg òg fram forslag om å føy til i ovrskrift til skattlovn 2-40 dr dt kjm fram at førsgna gjld avgrnsing av skattplikt for viss slskap igd av Norgs Bank. Framlgga vil ikkj ha administrativ følgjr llr vrknadr for provnyt. Dpartmntt synr til framlgg til ndring av skattlovn 2-40 og ny ovrskrift til førsgna. Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld straks. 7.2 Gjldand rtt Aksjslskap og andr sjølvstndig innrtningar som høyrr him i Norg r skattpliktig hit, jf. skattlovn 2-2 fyrst ldd. Norgs Bank r it ig rttssubjkt, som r igd av statn, jf. 2 i lov om Norgs Bank og pngvsnt mv. Ettr skattlovn 2-30 fyrst ldd bokstav nr. 1 r Norgs Bank fritkn for skatt. Andr statsigd slskap r skattpliktig drsom dt ikkj r gitt førsgnr om noko anna. Ei særskilt førsgn om fritak for statsigd slskap r gitt i skattlovn Ettr førsgna r aksjslskap som dirkt llr indirkt r igd fullt ut av Norgs Bank, fritkn for skatt på inntkt frå kapital som vrt forvalta i SPU, jf. lov om Statns pnsjonsfond utland 2, andr ldd andr punktum. Fritakt gjld skatt på passiv inntktr frå slik invstringar. 7.3 Vurdringar og framlgg Slik skattlovn 2-40 lyd gjld fritakt «aksjslskapr». Ordlydn kan ttrlat sg in viss tvil om fritakt brr gjld for aksjslskap skipa ttr norsk aksjlovgiving llr om Sid 29 av 59

32 fritakt òg omfattar slskap skipa i utlandt som svarr til aksjslskap skipa ttr norsk rtt som høyrr him i Norg. Av forarbida til skattlovn 2-40 går dt fram at in ynskja å oppnå at «( ) norsk slskap som r dirkt llr indirkt igd fullt ut av Norgs Bank, skal vr fritkn for skatt frå invstringar ttr lov om Statns pnsjonsfond.», jf. Prop. 130 LS ( ) kapittl 6. Dtt tilsir at òg slskap skipa i utlandt som r skattpliktig til Norg, bør vr omfatta av fritakt når di lls oppfyllr vilkåra i førsgna. For å gjr dt klårt at førsgna òg r mint å omfatt slik slskap gjr dpartmntt framlgg å ndr ordlydn i skattlovn Dpartmntt synr til framlgg om ndring av ordlydn i Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks. Ettr systmatikkn i skattlovn har kvar inskild førsgn i ovrskrift som skal angj hovudinnhaldt i førsgna. Skattlovn 2-40 vart vdtkn utan ovrskrift. Dpartmntt lgg fram forslag om å føy til i ovrskrift dr dt kjm fram at førsgna gjld avgrnsing av skattplikta for viss slskap igd av Norgs Bank. Dpartmntt synr til framlgg om ny ovrskrift til skattlovn Administrativ og økonomisk følgjr Endringan vil ikkj ha administrativ følgjr llr vrknadr for provnyt. 7.5 Ivrkstjing Dpartmntt gjr framlgg om at ndringan tk til å gjld straks. 8 Endringar i rglan om rntr på rstskatt 8.1 Innliing og samandrag Skattbtalingslovn har i fråsgn om at skattytarn kan unngå rstskatt md rnttillgg om han llr ho btalr inn tillggsforskot innan 31. mai i skattfaststjingsårt. Fråsgna byggjr på in førstnad om at skattoppgjrt r frdigstilt ttr dnn daton, sidan dt ikkj r moglg å btal forskot på skatt ttr at skattoppgjrt ligg før. Frå og md vårn 2020 vil di flst skattytaran få skattoppgjrt før 31. mai. Fristn for å btal tillggsforskot vrt då kortar nn i dag. Ettr Finansdpartmntt sitt syn bør dt likvl framlis vr slik at skattytarn kan slpp rnttillgg om han llr ho btalr skattn innan 31. mai. Dpartmntt forslår difor at dt ikkj vrt brkna rnttillgg når skattytarn btalr innan 31. mai i skattfaststjingsårt. Framlggt har ikkj vrknadr for provnyt, og høyringsinstansan har gjnnomgåand vor positiv til ndringan. Dpartmntt synr til framlgg om ndringar i skattbtalingslovn 4-7 og Sid 30 av 59

33 Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld frå 1. januar 2020 md vrknad for skattoppgjrt for inntktsårt Bakgrunn og gjldand rtt Prsonlg skattytarar får i dag dn førhandsutfylt skattmldinga for formus- og inntktsskatt i april i skattfaststjingsårt, altså i årt ttr inntktsårt. Skattmldinga gjv skattytaran in forbls ovrsikt ovr inntktr, frådrag, formu og gjld. Dt følgjr òg md i førbls brkning av skatt som visr om skattytaran vil få skatt til god llr om dt vrt faststt rstskatt. Fristn for å lvr skattmldinga r innan utgangn av april for lønstakar mv., og innan utgangn av mai for sjølvstndig næringsdrivand. Når skattytaran lvrr skattmldinga, fastst di òg grunnlagt for brkning av formus- og inntktsskatt. Di flst skattytaran får skattoppgjrt i juni. Skattoppgjrt gjv skattytarn it ndlg ovrsikt ovr om han llr ho får til god skatt llr rstskatt. Forut for skattoppgjrt har skattstyrsmaktn gjnnomført i avrkning dr dt bløp skattytarn har btalt i forskot på skatt, har kom til frådrag i skattn som r faststt. Drsom avrkninga visr at forskott ovrstig dn faststj skattn, får skattytarn utbtalt dt ovrskytand bløpt (til god skatt). Bløpt vrt utbtalt it par vkr sinar. Drsom forskott r lavr nn dn faststj skattn, får skattytarn rstskatt. s l v å g ut Eit rnttillgg vrt lagt til rstskattn, jf. skattbtalingslovn For prsonlg skattytar vrt rnttillggt brkna frå 1. juli i inntktsårt og fram til forfallsfristn for fyrst trmin av rstskattn. Rnttillggt vrt lagt til fordi skattytarn har hatt in økonomisk fordl vd å disponr ovr bløpt i tida fram til btalinga. Rnttillggt vrt brkna md in rntsats tilsvarand Norgs Banks pngpolitisk styringsrnt pr 1. januar dt aktull årt, rdusrt md 22 pst. b r ø F Som nmnt skal bløpt som r btalt som forskot på skatt, inngå i avrkninga som vrt gjnnomført før skattoppgjrt. Forskott bstår av flir dlar. For dt fyrst bstår forskott av forskotstrkk og forskotsskatt som skattytaran har plikt til å btal. Arbidsgjvaran skal utfør forskotstrkk i lønsutbtalingar mv. til skattytaran. Skattytaran skal sjølv btal inn forskot av ytingar som dt ikkj vrt utført forskotstrkk i. Rglan om forskotstrkk og forskotsskatt r basrt på it p rinsipp om at forskott skal btalast fortlaupand utovr i inntktsårt, og at forskott skal svar til dn skattn som vrt faststt. For dt andr bstår forskott av tillggsforskot. Md tillggsforskot minr in forskot på skatt som skattytarn btalr inn frivillig drsom dt ordinær forskott ikkj r tilstrkkjlg til å dkkj skattn som vrt faststt. Høvt til å btal tillggsforskot r rgulrt i skattbtalingslovn 4-7 som lydr: «Forskudd på skatt kan innbtals md høyr bløp nn dt som r utskrvt når dt utskrvn forskudd må antas å bli utilstrkklig til dkning av dn skatt som vil bli fastsatt. Slik innbtaling kan fortas også ttr utløpt av inntktsårt, mn ikk snr nn 31. mai i skattfaststtingsårt.» Sid 31 av 59

34 Tillggsforskotsordninga nytts typisk av skattytarar som får skattmlding md in førbls brkning som visr at di vil få rstskatt. Dss skattytaran kan unngå at dt vrt brkna rnt om di btalr bløpt som tillggsforskot innan 31. mai i stadn for som rstskatt ttr at skattoppgjrt r frdig. For skattstyrsmaktn r tillggsforskotsordninga it viktig og ffktivt innkrvjingstiltak. Dt r btr at skattytaran btalr skattn frivillg nn at skattstyrsmaktn må bruk rssursar på å krvj dn inn. Statistikk for årn 2010 til 2017 visr at dt kvart år vrt btalt inn it rlativt stort bløp via tillggsforskotsordninga, og at ordninga nytts av mang skattytar: Inntktsår Bløp (i mill. kronr) Antall innbtalingar Høyringa s l b r ø F v å g ut Eit framlgg om at dt ikkj skal rknast rntr på rstskatt som skattytarn btalr innan 31. mai i skattfaststjingsårt, vart sndt på høyring 10. dsmbr Frist for å kom md innspl vart stt til 10. mars Høyringsframlgga vart snd til 41 instansar. 13 høyringsinstansar har gitt tilbakmlding. Høyringsinstansan r gjnnomgåand positiv til framlggjt. 8.4 Vurdringar og framlgg Finansdpartmntt har som mål at skattytaran skal få skattoppgjrt sitt så tidlg som moglg. Dt vil mllom anna før til at skattytar som har skatt til god, vil få dtt bløpt utbtalt tidlgar nn i dag. Skatttatn arbidr for tida md it IT-prosjkt (SIRIUS-prosjktt). Prosjktt vil før til at dn førhandsutfylt skattmldinga vrt tilgjnglg for skattytaran på it tidlgar tidspunkt nn i dag. Ettr at skattmldinga r tilgjnglg, vil skattytaran fortlaupand ha høv til å lvr skattmldinga, og skattoppgjrt vil som hovudrgl vr frdig rtt ttr lvringa. I praksis tydr dtt at mang skattytar i framtida vil få skattoppgjrt Sid 32 av 59

35 langt tidlgar nn i dag. Som i dag vil tilgodbløpt vrt utbtalt it par vkr ttr at skattoppgjrt r frdigstilt. SIRIUS-prosjktt skal ttr plann gjnnomførast i priodn Skatttatn vil likvl vr i stand til å gi skattytaran it tidlgar skattoppgjr allri før SIRIUSprosjktt r fullført. Frå og md vårn 2020 vil di flst skattytaran få skattoppgjrt før 31. mai i skattfaststjingsårt. Dagns rgl om at skattytaran kan btal tillggsforskot frm til 31. mai tk ikkj høgd for at skattoppgjrt r frdigstilt før dtt tidspunktt. Skatt som i framtida vrt btalt inn i priodn frå skattoppgjrt r frdigstilt og fram til 31. mai, vil ikkj vr tillggsforskot i lovns forstand, mn btaling av rstskatt. Btaling av rstskatt gjv ikkj skattytaran dn positiv rntvrknadn som di får vd å btal tillggsforskot. I praksis tydr dtt at skattytar som får skattoppgjrt før 31. mai, vil få innskrnka tilgjngt til å btal tillggsforskot samanlikna md dt som gjld i dag. Dtt r in utilsikta vrknad av ordninga md tidlg skattoppgjr. Dt kan òg før til at skattytaran ikkj nyttr sg av tilgjngt til å lvr skattmldinga tidlg i så stor grad som ynskjlg. Omsynt til skattytaran tilsir ttr dpartmntt si vurdring at di bør slpp rnttillgg drsom di btalr skattn innan 31. mai, sjølv om skattoppgjrt r frdigstilt før dnn daton. Som nmnt i punkt 8.2 r dt òg in fordl for skattstyrsmaktn at skattn vrt btalt frivillg i stadn for at di må krvj dn inn vd tvang. Dpartmntt forslår difor i fråsgn i skattbtalingslovn 11-5 fyrst ldd nytt fjrd punktum, om at dt ikkj skal brkns rnttillgg av rstskatt som vrt btalt innan 31. mai i skattfaststjingsårt. Fråsgna i skattbtalingslovn 11-5 fyrst ldd nytt fjrd punktum må sjåast i samanhng md fråsgna om tillggsforskot i skattbtalingslovn 4-7. Til saman innbr di to fråsgna at all btaling av skatt før 31. mai i skattfaststjingsårt, førr til at skattytarn slppr rnttillgg. Drsom btalinga skjr før skattoppgjrt r frdig, r btalinga it tillggsforskot ttr 4-7. Drsom btalinga skjr ttr at skattoppgjrt r frdig, r btalinga btaling av rstskatt ttr 11-5 fyrst ldd nytt fjrd punktum. Dpartmntt forslår i tillgg in ndring i ordlydn i 4-7 andr punktum fordi skattoppgjrt i frmtida kan vr frdig før 31. mai. Endringa går ut på å prsisr at tillggsforskot brr kan vrt btalt før skattoppgjrt r frdigstilt. Dt vil drmd vr dn hndinga som finn stad fyrst, ntn at skattoppgjrt r frdigstilt, llr at dn ndlg fristn 31. mai utløpar, som stjr grns for kor lng skattytarn kan btal tillggsforskot. Dpartmntt vil prsisr at rglan om tillggsforskot og rntfri btaling av rstskatt ikkj fritk dn skattpliktig og andr frå å følgj di ordinær rglan om forskot på skatt. Båd skattytaran og arbidsgjvarar har plikt til fortlaupand å btal forskotsskatt og gjnnomfør forskotstrkk. Rgln om rntfri btaling av rstskatt og tillggsforskot får fyrst tyding om dt visr sg at dt ordinær forskott ikkj r tilstrkkjlg til å dkkj skattn som r llr vrt faststt. Sid 33 av 59

36 Dpartmntt synr til framlgg til ndringar i skattbtalingslovn 4-7 annt punktum og 11-5 fyrst ldd nytt fjrd punktum. 8.5 Administrativ og økonomisk følgjr Framlggt har ttr dpartmntt si vurdring ingn vrknadr for provnyt. Vurdringa r basrt på in førstnad om at skattytaran i frmtida vil btal tillggsforskot og rstskatt som r fritkn frå rntplikt i sam omfang som di vill btalt tillggsforskot ttr dagns ordning. Skatttatn må stj i vrk nokr systmtknisk ndringar for å gjnnomfør framlggt. Når skattytaran tk imot skattoppgjrt, r rnttillggt på rstskatt spsifisrt. I frmtida må dt gå fram at skattytar ikkj skal btal rnttillggt drsom rstskattn vrt btalt innan 31. mai. Drsom skattytar btalr før fristn, må rnttillggt annullrs. Dpartmntt lgg til grunn at dt ikkj vil mdfør stor kostnadr å gjnnomfør dss ndringan. Framlggt gjv difor ingn ndringar i løyvingan til Skatttatn. Framlggt har ingn administrativ llr økonomisk følgjr for skattytaran. 8.6 Ivrkstjing Dpartmntt forslår at lovndringan tk til å gjld frå 1. januar 2020 md vrknad for skattoppgjrt for inntktsårt Endring av tidspunktt in rknar rntr frå i sakr om rfusjon av utbytskatt til utanlandsk aksjonærar 9.1 Innliing og samandrag Når Skatttatn skal rkn ut rntr på rfusjonskrav av kjldskatt på utbyt, må di hnt inn dato på utbtaling frå skattoppkrvjarn og rkn ut rntn manult for kvar nklt rfusjonssøknad, òg når dt r utbyt til flir aksjonærar frå sam slskap. Saksbhandlinga r svært rssurskrvjand for Skatttatn. Av dn grunn forslår dpartmntt å ndr tidspunktt in rknar rntr frå i sakr om rfusjon av utbytskatt til utanlandsk aksjonærar, og i stadn rkn rntn frå 1. juli i dt årt utbytt vrt utdlt. I dag vrt rntn rkna frå dt tidspunktt skattn vart btala til statn. Endringa vil gjr saksbhandlinga mykj nklar og di utanlandsk aksjonæran vil få rfusjonn raskar nn i dag. Dpartmntt antk at framlggt ikkj vil virk inn på dt samla provnyt, og at framlggt vil ha litn økonomisk vrknad for aksjonæran. Dpartmntt synr til framlgg om ndringar i skattbtalingslovn 11-4 Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld frå 1. juli 2019 md vrknad for vdtak om rfusjon som vrt fatta frå og md dnn daton. Sid 34 av 59

37 9.2 Gjldand rtt Utanlandsk aksjonærar som får utbyt frå norsk aksjslskap og likstilt slskap skal btal kjldskatt til Norg, jf. skattlovn Skattn vrt faststt vd at slskapt som dlr ut utbyt, lvrr mlding om trkk av skattn, jf. skattforvaltningslovn 9-1 trdj ldd. Skattn som dt trkkpliktig slskapt opplysr om i mldinga, utgjr dn faststt skattn. Trkkplikta innbr at slskapt fyrst skal hold att skattn når utbytt vrt utbtala, og drttr mld og btal inn bløpt til skattstyrsmaktn, jf. skattbtalingslovn 5-4a, 5-10a og og skattforvaltningslovn 8-8 trdj ldd. Dn utanlandsk aksjonærn skal ikkj lvr skattmlding. Skattn vrt ikkj faststt individult for kvar skattpliktig, mn samla for all di utanlandsk aksjonæran i slskapt. Kjldskattsatsn r 25 pst., mn aksjonærn kan ha krav på lågar sats llr skattfritak ttr i skattavtal llr skattlovn I høv dr satsn skal vr lågar llr utbyt r skattfritt, kan dt utdland slskapt ha trkt for mykj skatt. Då kan dn utanlandsk aksjonærn krvj rfusjon for dn dln av trkkt som ikkj r skattpliktig. Aksjonærn må krvj rfusjon sinast fm år ttr utgangn av dt årt slskapt hadd frist til å lvr dn ordinær mldinga om skatttrkk, jf. skattforvaltningslovn 9-6. I Skatttatn vrt søknadar om rfusjon av kjldskatt bhandla av divisjonn Brukardialog - utland, tidlgar Sntralskattkontort for utnlandssakr (SFU). I 2017 tok SFU imot omtrnt 5300 rfusjonssøknadar frå prsonlg aksjonærar og omtrnt 3500 frå slskapsaksjonærar. Frå 2012 til 2017 har aksjonæran vort rfundrt mllom ca millionar kronr årlg. I 2015 bhandla SFU gaml rfusjonssakr frå slskapsaksjonærar md høg bløp, noko som ført til at samla utbtalingar vart 1,5 milliardar kronr. Frå 1. januar 2019 vart dokumntasjonskrava for lågar skatttrkk skjrpa, jf. skattbtalingsforskriftn 5-10a-1 til 5-10a-3. Mllom anna må dn utanlandsk aksjonærn lggj fram dokumntasjon på kravt før skatttrkkt vrt gjnnomført. Tidlgar hadd aksjonærn brr plikt til å lggj fram dokumntasjonn drsom styrsmaktn bad om dt. Dt r trulg at talt på rfusjonssøknadar vil auk som følgj av di ny dokumntasjonskrava. Dn utanlandsk aksjonærn har krav på rntr viss søknadn om rfusjon vrt innvilga, jf. skattbtalingslovn Rnta skal godtgjr at dn skattpliktig i in priod har btala for mykj skatt. Rntsatsn svarr til Norgs Bank si styringsrnt dt aktull årt, jf. skattbtalingslovn 11-6 anna ldd anna punktum. Rntn vrt rkna frå tidspunktt då btalinga fann std frm til forfallstidspunktt ttr skattbtalingslovn 10-60, jf fyrst ldd. Btalinga skal rknast for å ha finn std når dt utdland slskapt btala inn skatttrkkt. Ettr skattbtalingslovn skal slskapt btal skatttrkkt på sam dag som dt skal lvr mlding om trkk ttr skattforvaltningslovn 8-8 trdj ldd, jf. skattforvaltningsforskriftn For slskap som ikkj r rgistrrt i VPS-rgistrt, r fristn syv dagar ttr at trkkt r Sid 35 av 59

38 gjort. For slskap som r rgistrrt i VPS-rgistrt, r fristn in månad ttr trkkt. Trkkt skal gjrast når utbytt vrt utbtala llr når dn skattpliktig får åtgang til utbtalinga av utbytt llr utbytkompnsasjonn, jf. skattbtalingslovn 5-10a. Normalt vrt kjldskatttrkkt btala innan sju dagar llr in månad ttr at utbytt vrt utbtalt. Norsk slskap avgjr sjølv når di skal dl ut utbyt. Dt innbr at starttidspunktt for rntbrkninga i sakar dr utanlandsk aksjonærar søkjr om rfusjon, vil varir for kvar nklt utbytutdling. Dn gjldand rgln om tidspunktt in rknar rntr frå i kjldskattsakr, vart innført md dn ny skattforvaltningslovn 1. januar Tidlgar skull rnta rknast frå tidspunktt då dt frdig skattoppgjrt ttr ordinær avrkning vrt sndt til slskapt som dlr ut utbyt, jf. skattbtalingslovn 11-4 anna ldd anna punktum slik rgln var forma før. Skatttatn plidd å stj sam dato for skattoppgjrt til all di utdland slskapa. Dimd vart tidspunktt di rkna rntar frå dt sam for mottk utbyt i all slskap innanfor sam inntktsår. Bakgrunnn for ndringa var at skattforvaltningslovn ga i ny løysing for faststjing av kjldskattn. Kjldskattn vrt i dag fastst samstunds md at slskapt oppgir og btalar inn skatttrkkt, i stadn for at skattstyrsmaktn gjr i ny avrkning vd rfusjonn. Sakr om tilbakbtaling av kjldskatt kan dimd følgj hovudrgln om rntbrkning i skattbtalingslovn 11-4 fyrst ldd, og 11-4 anna ldd anna punktum vart opphva, jf. Prop. 1 LS ( ) punkt Høyringa Dn 30. oktobr 2018 sndt Finansdpartmntt på høyring it framlgg om å ndr tidspunktt in rknar rntr frå i sakr om rfusjon av utbytskatt til utanlandsk aksjonærar. Dpartmntt forslo at rntr skal rknast frå 1. juli i dt årt utbytt vrt utdlt. Formålt md framlggt r å gjr utrkninga av rntr i sakr om rfusjon av skatt på utbyt nklar. Høyringsnotatt vart sndt til 36 høyringsinstansar og lagt ut på Finansdpartmntts himsid. Høyringsfristn vart stt til 1. fbruar Til saman 10 instansar har svart. Hls- og omsorgsdpartmntt, Justis- og brdskapsdpartmntt, Klima- og miljødpartmntt, Kunnskapsdpartmntt, Utnriksdpartmntt, Norsk Kapitalforvaltrforning, Næringslivts Hovdorganisasjon og Økonomiforbundt har svart utan mrknadar. Nærings- og fiskridpartmntt og Skattdirktoratt har kom md mrknadar til framlggt. Nærings- og fiskridpartmntt sitt syn r at tidspunktt in rknar rntr frå i dss sakn bør vr dt rll vrknadstidspunktt. Di br om at dpartmntt brknar di samfunnsøkonomisk konskvnsan av framlggt, og særskilt vurdrr di positiv og ngativ vrknadn for næringslivt, di utanlandsk aksjonæran og Skatttatn. Om ndringa visr sg å vr gunstigar for Skatttatn nn for di næringsdrivand, bør di sistnmnd vrt kompnsrt for tapt. Sid 36 av 59

39 Skattdirktoratt r positiv til framlggt og inig i argumnta til dpartmntt. Dirktoratt framhvar særskilt kor krvjand systmt r for Skatttatn i dag når di må rkn ut rnta manult. Dn forslått ndringa vil gjr arbidt nklar for saksbhandlaran, og gj in rgl som liknar han som gjaldt før dn ny skattforvaltningslovn. For di flst aksjonæran vil ndringa ha svært låg økonomisk btyding. 9.4 Vurdringar og framlgg Systmt for utrkning av rnt i in rfusjonssøknad som Skatttatn brukr i dag, r rssurskrvjand. For å rkn ut rtt rnt må saksbhandlarn vit når slskapt btala kvart nklt kjldskatttrkk. Slskapa rapportrr ikkj dnn informasjonn til skattstyrsmaktn, så saksbhandlarn må kontakt skattoppkrvjarn for å få rtt dato for utbytutdlinga. Når saksbhandlarn har fått di naudsynt opplysingan må han rkn ut rntn manult, ttrsom Skatttatn pr i dag ikkj har it ig bhandlingssystm for rfusjonssakr. Rknoprasjonn må gjrast for kvar nklt rfusjonssøknad, òg når dt r utbyt til flir aksjonærar frå sam slskap. Dnn omfattand prosssn førr til lang saksbhandlingstid og sin rfusjon til aksjonæran. Når prosssn r manull aukar farn for fil i brkningan. Dss forholda talr for at ordninga vrt ndra. I høyringsnotatt gridd dpartmntt ut om to moglg løysingar. Dt fyrst altrnativt r å utvikl it IT-systm som automatisk ovrførr opplysingar om btaling frå skattoppkrvjarn til Skatttatn. Etatn trng òg it systm som brknar rnta automatisk ut frå data di har mottk frå skattoppkrvjarn. D part m nt t finn at utgiftn for dtt altrnativt trulg vil vr stor. Ingn av høyringsinstansan har tk til ordt for dnn løysinga. Dpartmntt tilrår ikkj dnn løysinga. Dt andr altrnativt dpartmntt la fram r at i flls dato vrt stt for rntbrkninga, uavhngig av når slskapt btala inn kjldskattn. I notatt forslo dpartmntt 1. juli fordi framlggt samla stt vil vrk provnynøytralt. Framlggt fråvik prinsippt om at rnta vd rfusjon av for mykj innbtala skatt og avgift skal dkkj likvidittstapt til dn skattpliktig. N æ ri n gs - og fi skridpart m n t t minr utgangspunktt for utrkning av rntr på rfusjon av kjldskatt bør vr dt rll vrknadstidspunktt. D part m nt t finn at grunnan som talr for ndringa vg opp for ulmpa vd at in hr bryt md hovudrgln for rntbrkning. Sjølv om ndringa vil ha som følgj at kildskatttrkk som vrt btalt før 1. juli vil gj lågar rntkompnsasjon nn i dag, og høgar om trkkt vrt btalt ttr 1. juli, r fordlan vd i slik ndring mang. Dpartmntt synr til høyringssvart frå Skattdi r kt o r at t. Som nmnt ovr vil in flls dato for all rfusjonan spar saksbhandlaran for mykj arbid. Di trng ikkj Sid 37 av 59

40 bruk tid på å finn tidspunktt for btalinga av kjldskattn. Vidar kan di rkn ut rnta for all utbytutdlingan i dt nklt inntktsårt samstunds. Di kan òg rkn ut rnta for dn total rfusjonssummn i stadn for å skilj mllom all utdlingan. D part m nt t pikar på at dt brr r naudsynt å søkj om rfusjon viss kjldskatttrkkt r fil. Om aksjonærn lgg fram dokumntasjon som oppfyllr krava i skattbtalingsforskriftn 5-10a-1 til 5-10a-3 før slskapt trkkjr for skattn, kan di få rtt trkk og slpp å søkj om rfusjon. Dpartmntt hld fast vd framlggt i høyringsnotatt om 1. juli som fast dato for rntutrkning. For dt fyrst r 1. juli gna for å gjr ndringa så provnynøytral som moglg. For dt andr vil dn økonomisk vrknadn for aksjonæran i di flst høv vr lit, og 1. juli som fast dato r gna til å gjr avvikt så lit som moglg. Dtt skuldast at utbytutdlingar som oftast vrt vdtkn på ordinær gnralforsamling i mai llr juni. Dn forslått daton vil md dt vrt på om lag sam tid som kjldskattn vrt btala, og skilnadn i rntgodtgjringa vrt litn. Dt sam gjld for aksjonærar i slskap som dlr ut utbyt flir gongar i årt. Rntulmpa vd utdling tidlg på årt vrt vg opp av i rntfordl vd i sinar utbtaling. Dpartmntt vil òg lggj til at di gjldand rglan for utrkning av rntr brr har vor i kraft sidan 1. januar Tidlgar låg tidspunktt for ordinær avrkning av skattoppgjrt til slskapa til grunn for rntbrkninga. I praksis var dt in og sam dato på haustn. Sålis r ndringa til gunst for aksjonæran, om man jamførr md rttstilstandn før 1. januar Administrativ og økonomisk følgjr N æ ri n gs - og fi skridpart m n t t minr dpartmntt bør rkn på di samfunnsøkonomisk konskvnsan av framlggt. D part m nt t synr til rknksmpla i høyringsnotatt, som visr tydlg at framlggt i di flst tilflla vil ha litn økonomisk vrknad for dn nklt aksjonærn. Framlggt vil gjr saksbhandlinga av søknadar om rfusjon av kjldskatt nklar og mindr tidkrvjand for Skatttatn, og rdusr utgiftn tatn har i samband md dss sakn. For di utanlandsk aksjonæran kan saksbhandlingstida gå nd når brkningan vrt mir automatisrt. Dpartmntt antk at framlggt ikkj vil virk inn på dt samla provnyt. 9.6 Ivrkstjing Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld frå 1. juli 2019 md vrknad for vdtak om rfusjon som vrt fatta frå og md dnn daton. Sid 38 av 59

41 10 Endring av skattfaststtinga til di skattpliktig som følgj av søksmål frå styrsmaktn mot i klagnmnd 10.1 Innliing og samandrag Skattforvaltningslovn 15-2 fyrst ldd slår fast at Finansdpartmntt kan gå til søksmål for å få prøvd om it vdtak frå in skattklagnmnd byggjr på filaktig faktisk grunnlag llr urtt oppfatning av it rttslg spørsmål. Drsom dpartmntt går til søksmål mot nmnda og vinn fram, følgjr dt ikkj klårt av lova kva konskvnsan for dn skattpliktig som vdtakt gjld, r. Dpartmntt sndt på høyring it framlgg om å prsisr i skattforvaltningslovn at omgjringstilgangn til skattstyrsmaktn som følgj av dom òg gjld for søksmål ttr skfvl Nokr høyringsinstansar var ikkj inig md dpartmntt i at framlggt var i prsisring av gjldand rtt, mn fann at framlggt ndrar rttsstilling til di skattpliktig. Dpartmntt hld fast vd sitt syn om at framlggt innbr i prsisring og ikkj ndrar rttstilstandn. Prsisringa vil òg gjld for sakr dr kommunn går til søksmål ttr skfvl anna og trdj ldd. Dpartmntt lgg til grunn at prsisringa ikkj vil ha administrativ llr økonomisk konskvnsar for dpartmntt, Skatttatn llr di skattpliktig Gjldand rtt Tr uavhngig nmndr bhandlar klagr på vdtak om skattfaststting på sin rspktiv områd: Skattklagnmnda, Skattklagnmnda for Svalbard og Klagnmnda for ptrolumsskatt, jf. skattforvaltningslovn (skfvl.) 13-3 anna til fjrd ldd. Nmndsbhandlinga avsluttar dt administrativ løpt til i skattsak i dn forstand at nmndsvdtakt ikkj kan påklagast av dn skattpliktig llr omgjrast av skattstyrsmaktn llr dpartmntt. Skattforvaltningslovn 15-1 gjv dn skattpliktig høv til å angrip it vdtak vd søksmål. Ettr 15-2 fyrst ldd kan dpartmntt òg gå til søksmål mot it nmndsvdtak: «Dpartmntt kan vd søksmål få prøvd om nmndsvdtak i sak om faststting av skatt skal opphvs hlt llr dlvis fordi dt byggr på filaktig faktisk grunnlag llr uriktig oppfatning av t rttsspørsmål.» Ettr forarbida, Prop. 38 L ( ), r søksmålstilgangn mint å vr snvr, og avgrnsa til sakr som r prinsipill llr har stor provnymssig vrd. Søksmål ttr skattforvaltningslovn 15-2 fyrst ldd skal rttast mot nmnda vd liarn, jf trdj ldd. Dn skattpliktig vrt ikkj part i saka, mn skattstyrsmaktn skal varsl dn skattpliktig om søksmålt, jf fjrd ldd. Sid 39 av 59

42 Dn skattpliktig kan tr inn som partshjlpar ttr di allmnn prosssrglan, jf. forarbida punkt Dpartmntt må gå til søksmål innan sks månadr ttr at vdtakt vrt sndt til dn skattpliktig, jf. skfvl fyrst ldd. Skattforvaltningslovn rgulrr ikkj uttrykklg vrknadn for dn skattpliktig som vdtakt gjld, drsom dpartmntt får mdhald i søksmål som r anlagt ttr skattforvaltningslovn 15-2 fyrst ldd. Spørsmålt har hllr ikkj kom på spissn i rttspraksis Høyringa Bakgrunn for høyringa Før skattforvaltningslovn 15-2 fyrst ldd trdd i kraft, himla ligningslovn 11-2 og mrvrdiavgiftslovn 20-2 tilgangn for dpartmntt til å få it vdtak prøva rttslg. Mrvrdiavgiftslovn 20-2 rstatta i si tid in rgl om at dpartmntt kunn omgjr vdtak trft av Klagnmnda for mirvrdiavgift, jf. Ot. prp. nr. 76 ( ) kapittl 9. I forarbida til skattforvaltningslovn r di tidlgar himlan i ligningslovn 11-2 og mrvrdiavgiftslovn 20-2 skildra som «sikkrhtsvntilr for d tilfllr hvor skattmyndightn, først og frmst d uavhngig nmndn, trffr avgjørlsr statn og kommunn ikk ønskr skal bli stånd», jf. Prop. 38 L ( ) punkt Pr 1. mai 2019 har dpartmntt nytta søksmålstilgangn vd to høv. Bå gongan såg dpartmntt it bhov for å avklår om mrvrdiavgiftslovn 8-1 gjv in avgiftspliktig rtt til frådrag for inngåand avgift på anskaffingar knytt til omstnad som r unnatkn frå avgiftsplikta. I august 2018 tok dpartmntt ut søksmål mot nmnda i fm sakr som all gjld frådragsrtt for anskaffingar tilknytt sal av fast igdom. Sakn vil vrt bhandla av Oslo tingrtt i mai Dt har vor stilt spørsmål om utfallt av it søksmål skal kunn gjrast gjldand ovrfor dn skattpliktig som vdtakt gjld. Drsom dpartmntt får mdhald i søksmålt og dommn kan gjrast gjldand ovrfor di skattpliktig, skal skattstyrsmaktn ndr faststtinga dira i tråd md dommn, uavhngig av di allmnn fristan for omgjring i skattforvaltningslovn. Om 12-1 ikkj kan nyttast i dss høva, og ndringsfristan har laupt ut, vil dommn brr klårlggj korlis rttsrglan skal tydast og vr in rttskjld i sinar sakr Høyringa Dn 7. dsmbr 2018 sndt Finansdpartmntt på høyring it framlgg om å prsisr i skattforvaltningslovn 12-1 trdj ldd bokstav a at tilgangn for skattstyrsmaktn Sid 40 av 59

43 til å ndr i faststting drsom dt «følgr av llr forutstts i dom» òg inkludrr søksmål ttr skattforvaltningslovn Høyringsnotatt vart sndt til 37 høyringsinstansar og lagt ut på Finansdpartmntts himsid. Høyringsfristn vart stt til 1. mars I alt 16 instansar har svart. Forsvarsdpartmntt, Hls- og omsorgsdpartmntt, Justis- og brdskapsdpartmntt, Klima- og miljødpartmntt, Landbruks- og matdpartmntt, Statistisk sntralbyrå, Utnriksdpartmntt og Økonomiforbundt har svart utan mrknadar. Domstolsadministrasjonn har valt å ikkj uttal sg i saka. Finans Norg, Norsk Øko-Forum (NØF) og Skattdirktoratt støttr framlggt. Dloitt Advokatfirma AS, Næringslivts Hovdorganisasjon (NHO), Rgnskap Norg og Rvisorforningn minr framlggt ndrar rttsstillinga til di skattpliktig og svkkr rttstrygglikn dira, og støttr ikkj framlggt. Dpartmntt vil drøft di konkrt mrknadan laupand i vurdringa undr Vurdringar og framlgg v å g t u I høyringsnotatt gria dpartmntt ut om forarbida og historikkn til himln, og fann at dss forholda talt for at faststtinga kan ndrast i mdhald av lovn, utan omsyn til ndringsfristan. s l b r ø F D l o i t t, R v i s o r f o r n i n g n, R g n s k a p N o r g og N H O r uinig, og minr at framlggt r i ndring av gjldand rtt, som brr bør få vrknad framovr i tid. D p a r t m n t t fasthld at førarbida og historikkn til skfvl fyrst ldd gjv klår haldpunkt for at søksmål mot i klagnmnd var mint å ha konskvnsar for faststtinga til dn skattpliktig. Som nmnt r skfvl fyrst ldd i vidarføring av ligningslovn 11-2 og mrvrdiavgiftslovn I førarbida til mrvrdiavgiftslovn 20-2, Ot.prp. nr. 76 ( ) punkt 9.4.2, la lovgjvar til grunn at dt skal fattast nytt vdtak i saka drsom dpartmntt får mdhald i søksmål mot nmnda: «Drsom dpartmntt når fram md t søksmål ttr forslagts 20-2, vil rttn avsi dom for at Klagnmnda for mrvrdiavgifts vdtak opphvs. Sakn går så tilbak til klagnmnda, som bhandlr sakn på ny og trffr nytt vdtak. Undr dnn ny klagbhandlingn har avgiftssubjktt full forvaltningsrttslig partsrttightr. Vidr kan subjktt bring dt ny klagvdtakt inn for domstoln om dt skull vær ønsklig.» Vidar r dt klårt frå spsialmrknadan til 20-2 (sid 82) at søksmålstilgangn rstatta høvt dpartmntt hadd til å gjr om vdtak frå Klagnmnda for mirvrdiavgift. Dt r ikkj tvilsamt t i slik omgjring hadd skattmssig vrknad for dn avgiftspliktig. Når søksmålstilgangn rstatta ndringstilgangn var formålt å flytt søksmålsbøra frå dn avgiftspliktig til dpartmntt, og ikkj å ta frå dpartmntt moglghita til å f å ndra i avgiftsfaststting di fann urtt. Sid 41 av 59

44 Ligningslovn hadd in fristrgl som opphva di ordinær fristan for ndring av ligninga drsom it spørsmål om ndring følgd av i domstolsavgjrd. Då var fristn itt år ttr avgjrda var rttskraftig, jf. lignl. 9-6 fmt ldd bokstav c. Samanholdt md omtala av fristar i førarbida til ligningslovn, Ot.prp. nr. 29 ( ), finn dpartmntt at moglghita til å få rtta faststtinga var it viktig formål md søksmålstilgangn ttr ligningslovn. Dtt r særskilt tydlg md søksmåltilgangn for kommunan, dr formålt r å fordl skattinntkta mllom di. I forarbida til skattforvaltningslovn r fristrglan for ndring som følgj av søksmål utforma ttr mønstr av ligningslovn, og dt går ikkj fram at dt var tilsikta å ndr konskvnsan av i slik omgjringstilgang. Forarbida til skattforvaltningslovn skildrar sakr av «svært stor provnymssig btydning» som gna for bruk av 15-2 fyrst ldd, jf, punkt Dtt talr òg for at skattfaststtinga til dn skattpliktig kan ndrast som følgj av at dpartmntt får mdhald i søksmål mot nmnda. Dpartmntt finn at forarbida intydig talr for in ndringstilgang for skattstyrsmaktn. Plikta dpartmntt har til å varsl dn skattpliktig ttr skfvl fjrd ldd, r òg it momnt som trkk i rtning av at søksmålt mot nmnda kan få vrknad for dn skattpliktig. NHO hvdar framlggt rprsntrr it unntak frå di ordinær ndringsfristan. D part m nt t minr dt ikkj r di ordinær ndringsfristan i skfvl som skal nyttast i dtt høvt. Dn vanlg ndringskomptansn til skattstyrsmaktn følgjr av skfvl fyrst ldd. Då gjld di vanlg fristan i Komptansn som følgj av søksmål, r himla i skfvl trdj ldd boksta a, og 12-8 gjr unntak for ndringsfristan i 12-6 for dtt tilhøvt. Dt r altså ikkj it brot md fristrglan, mn it anna stt md fristar som skal nyttast når i sak skiftar frå dt allmnn forvaltningsrttslig laupt til it rttsprossslaup. Båd 12-1 trdj ldd bokstav a og 12-8 bokstav a r gnrll på dn måtn at di ikkj skil mllom søksmål ttr 15-2 fyrst ldd og søksmål dr dn skattpliktig r part. Dpartmntt finn at dt ikkj kan slutt frå ordlydn it krav om at dn skattpliktig r part i saka for at skattstyrsmaktn kan ndr skattfaststtinga drsom dommn gjv grunnlag for dt. R visorforni n gn, Rgnskap Norg, NHO og D loi tt framhvar rttstrygglikn til dn skattpliktig. Av dn grunn r flir positiv til i klårgjring av rttsstillinga til dn skattpliktig. Likvl minr di at dn forslått løysinga til dpartmntt ikkj tk tilstrkklg omhug til dn skattpliktig. Instansan synr til omsynt til kontradiksjon og førsilg prosssar. I tillgg har flir av instansan pikt på bhovt for dn skattpliktig til å kunn tr inn som part, ikkj brr som partshjlpar, om dpartmntt hld fast vd løysingsframlggt i høyringsnotatt. D part m nt t finn at rglan om partshjlp i tvistlovn 15-7 r tilstrkklg for at dn skattpliktig kan vrn om sin intrssr. Ettr skfvl fjrd ldd skal dpartmntt varsl dn skattpliktig om søksmålt, og han llr ho får tid til å vurdr Sid 42 av 59

45 nytta av å tr inn som partshjlpar. Han llr ho har drmd moglghit til å frmj synspunkta sin frå startn av rttsprosssn. Dpartmntt forslår ttr dtt i prsisring i skattforvaltningslovn 12-1 trdj ldd bokstav a som gjr dt klårt at skattstyrsmaktn si plikt til å ndr skattfaststtinga som følgj av søksmål, òg gjld for søksmål ttr Prsisringa innbr it nytt anna punktum i paragrafn, som lyd: «Dtt gjldr også søksmål ttr 15-2.» Ettr skattforvaltningslovn 15-2 anna og trdj ldd kan kommunn gå til søksmål mot nmnda for å avgjr kv som r rtt skattstd for dn skattpliktig. Dpartmntt lgg til grunn at ndringstilgangn ovrfor dn skattpliktig r dn sam i slik tilfll som når dpartmntt går til sak mot nmnda. Framlggt om prsisring i 12-1 trdj ldd bokstav a gjld òg søksmål ttr 15-2 anna og trdj ldd. Ingn av høyringsinstansan har kommntrt på dtt punktt. Dpartmntt vil undrstrk at lovndringa ikkj r mint å før til i auk i søksmål anlagt ttr skfvl Søksmålstilgangn skal framlis vr i «sikkrhtsvntil» for sakr som r prinsipill llr har stor provnymssig vrd. Dpartmntt synr til framlgg om ndringar i skattforvaltningslovn 12-1 trdj ldd bokstav a. Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld straks Administrativ og økonomisk følgjr Dpartmntt finn at dn forslått ndringa r i prsisring av dn gjldand rttstilstandn. Endringa vil av dn grunn ikkj innbr økonomisk llr administrativ konskvnsar vrkn for Finansdpartmntt, Skatttatn llr di skattpliktig Ivrkstjing Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks. 11 Frkvnsavgiftr Kommunal- og modrnisringsdpartmntt krv inn årlg frkvnsavgiftr frå aktørar som disponrr frkvnsar til drift av systm for mobilkommunikasjon. Frkvnsavgifta vrt rkna ut frå tildlt frkvnsmngd. Avgifta utgjr mllom 1,3 og 1,5 mill. kronr pr disponrt MHz (frkvnsduplks). Gjldand avgiftsvdtak gjld for frkvnsbanda 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz. Dt skal tildlast ldig frkvnsar i 700 MHz- og MHz-banda vd auksjon sommarn Ifølgj auksjonsrglvrkt for dn kommand auksjonn skal aktørar som vrt tildlt frkvnsar i 700 MHz-banda svar frkvnsavgift. Dtt frkvnsbandt r ikkj nmnd i dt gjldand avgiftsvdtakt. Dpartmntt forslår på dnn bakgrunn å ndr avgiftsvdtakt slik at dt òg omfattar 700 MHz-bandt. Sid 43 av 59

46 For frkvnsar i 700 MHz og 2,1 GHz-banda som skal tildlast vd auksjon i 2019, har Kommunal- og modrnisringsdpartmntt opna for at aktøran kan utstj btaling av 90 pst. av årlg frkvnsavgiftr md inntil 24 månadr frå 1. novmbr 2019 mot btaling av rntr. Dt r in førstnad at frkvnsan i så fall brr vrt nytta til pilotbruk. Drsom in llr flir aktørar vl å bruk dnn moglghita, vil tidspunktt for når frkvnsavgiftn vrt inntktsført kunn vrt utsatt md inntil 24 månadr. Frkvnsavgiftn frå dn kommand auksjonn r brkna til om lag 17,6 mill. kronr påløpt i 2019 og 47,3 mill. kronr påløpt i Inntktn vrt bokført i priodn 2020 til 2022, avhngig av om aktøran brukr moglghita til å utstj btalinga. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i Stortingts vdtak om avgift på frkvnsr frå 1. juli Endring av produktavgifta i fiskrinæringa Fiskaran btalar i trygdavgift på 8,2 pst. Produktavgifta i fiskrinæringa skal forutan å dkkj mllomlggt mllom 8,2 pst. og 11,4 pst. i trygdavgifta på næringsinntkt òg dkkj kollktiv mdlmsprmi til yrksskadtrygd, kollktiv forsikring for tillggssjukpngar for manntallsført fiskarar og utgiftr i samband md stønad til arbidslaus i næringa. Satsn r 2,4 pst. for Produktavgifta r brkna på bakgrunn av innhnta prognosar for komand års førsthandsvrdi av fiskt og prognosar for utgiftn som produktavgifta r mint å dkkj. Usikkrhit i prognosan gjr dt vansklg å faststt riktig sats for komand år. Nærings- og fiskridpartmntt har innhnta rvidrt prognosar på mllom anna førsthandsvrdin av fiskt i Di lgg til grunn at dnn vrt høgar nn dt in tidlgar rkna md. Nærings- og fiskridpartmntt tilrår difor at satsn for andr halvår 2019 stjast til 2,2 pst. Dpartmntt gjr difor framlgg om å rdusr produktavgifta til 2,2 pst. frå 1. juli 2019, i tråd md tilrådinga frå Nærings- og fiskridpartmntt. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i Stortingts vdtak om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangstnæringn for Opprttingar i lovtkst 13.1 Skattlovn 3-3 Skattlovn 3-3 niand ldd brukr nmninga «dltakrlignt slskap». Dt rtt skal vr «slskap md dltakrfaststting». Dpartmntt forslår at dtt vrt rtta. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i skattlovn 3-3 niand ldd. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks. Sid 44 av 59

47 13.2 Skattlovn 6-53 Skattlovn 6-53 innhld rglar om akjinnskot i oppstartsslskap. Førsgna vart innført vd lov 21. juni 2017 nr. 78. Vd in fil vart dt i andr ldd bokstav b trdj strkpunkt nytta forkortinga pst. i stadn for prosnt. Dpartmntt forslår at dt vrt rtta opp i dtt og synr til framlgg om ndring i skattlovn 6-53 andr ldd. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Skattlovn 8-3 Skattlovn 8-3 innhld rglar om avvikling og omstillingsfond for rinigarar. Førsgna vart ndra vd lov 17. juni 2005 nr. 74. Vd in fil vart dt i andr ldd nytta forkortinga pst. i stadn for prosnt. Dpartmntt forslår at dt vrt rtta opp i dtt og synr til framlgg om ndring i skattlovn 8-3 andr ldd. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Skattlovn Tidlgar innhldt skattlovn flg. rglar om aksjonærbidrag. Vd lov 10. dsmbr 2004 nr. 77 vart skattlovn til opphva. Vd lov av 18. dsmbr 2015 nr. 115 vart dt vdtk ny om skattlgging av vrdipapirfond og andlsigar, og vd lov 20. dsmbr 2016 nr. 111 vart dt vdtk ny om skattlgging av aksjsparkonto og kontohavar. Samstunds vart dt vdtk ny dlovrskrift før skattlovn som no lyd «Vrdipapir og aksjsparkonto». Dlovrskrifta til di opphva rglan om aksjonærbidrag som lydr «Aksjonærbidrag», vart vd in fil ikkj opphva. Dpartmntt forslår at dlovrskrifta «Aksjonærbidrag» før dlovrskrifta «Vrdipapir og aksjsparkonto» vrt fjrna. Dpartmntt synr til framlgg om fjrning av dlovrskrift før dlovrskrift til skattlovn Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Skattlovn 12-1 Skattlovn 12-1 slår fast kva områd kapittl 12 i skattlovn gjld. Vd lov om ndring i skattlovn 18. dsmbr 2015 nr. 115 vart ordlydn i førsgna ndra frå «utligning av toppskatt» til «utligning av trinnskatt». I tilknyting til innføring av ny skattforvaltningslov vart førsgna vd in inkuri ndra frå «utligning av trinnskatt» til «faststting av toppskatt» jf. lov 27. mai 2016 nr. 14. Riktig ordlyd skal vr «faststting av trinnskatt». Dpartmntt forslår at dt vrt rtta opp i dtt og synr til framlgg om ndring i skattlovn Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Skattlovn 12-2 Dt har i tilknyting til lovrvisjon kom inn fil i tiknsttinga i skattlovn 12-2 bokstav b, c, d,, g og j. Bokstavan r mrkt md in halv parnts noko som ikkj r i Sid 45 av 59

48 tråd md systmatikkn i førsgna dr kvar bokstav r ttrfølgd av it punktum. Dpartmntt forslår at dt vrt rtta opp i dtt og synr til framlgg om ndring i skattlovn 12-2 bokstavan b, c, d,, g og j. Dpartmntt forslår at ndringan tk til å gjld straks Skattlovn 17-2 Skattlovn 17-2 gjld avgrnsing av skatt vd låg alminnlg inntkt for ktfllar. Vd lov 21. juni 2017 nr. 78 vart fyrst og andr ldd i førsgna ndra for å tilpass ordlydn til skattforvaltningslovn. Endringan var ikkj mint å innbr ralittsndringar, jf. Prop. 130 LS ( ) punkt Vd in fil vart 17-2 fyrst ldd andr punktum om fordling av formu, inntkt og frådrag, opphva. Dpartmntt forslår å rtt opp dtt vd at fyrst ldd andr punktum vrt tk inn igjn, og synr til framlgg om ndring i skattlovn 17-2 fyrst ldd. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Tollovn 12-1 I samband md statsbudsjttt 2019 vart dt i tollovn 12-1 andr ldd ny bokstav j vdtk i førsgn om utlvring av opplysningar frå Tolltatn til Nasjonalt tvrrtatlig analys- og ttrrtningssntr. Endringa tk til å gjld 1. juli Førsgna gjld brr for utlvring til dtt sntrt, jf. Prop. 1 LS ( ) punkt Vd in fil nyttar tollovn 12-1 andr ldd ny bokstav j nmninga Nasjonalt tvrrtatlig analys- og ttrrtningssamarbid i stadn for ttrrtningssntr. Dpartmntt forslår at dtt vrt rtta opp, og synr til framlgg om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr i tollovn. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Mrvrdiavgiftslovn 21-1 a Lov 19. juni 2015 nr. 58 om krav til kassasystm (kassasystmlova) tok til å gjld 1. januar Samstunds md at kassasystmlova vart vdtatt, vart dt i ligningslovn og mrvrdiavgiftslovn 21-1 a vdtatt førsgnr om brotsgbyr for bokføringspliktig vd brot på pliktn til å rgistrr og dokumntr kontantsal, jf. lov 19. juni 2015 nr. 49 og lov 19. juni 2015 nr. 56. Førsgnn skull ta til å gjld 1. januar Då skattforvaltningslovn tok til å gjld 1. januar 2017, vart hil ligningslovn opphva. Kapittl 21 i mrvrdiavgiftslovn vart òg opphva. Rglar om brotsgbyr for bokføringspliktig vd brot på pliktn til å rgistrr og dokumntr kontantsal følgjr no av skattforvaltningslovn 14-7 fyrst ldd bokstav d, jf. lov 20. dsmbr 2016 nr. 120 og Prop. 1 LS ( ) punkt Mrvrdiavgiftslovn 21-1 a r difor ovrflødig, og dpartmntt forslår at førsgna vrt opphva. Dpartmntt synr til framlgg om å opphv mrvrdiavgiftslovn 21-1 a. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks. Sid 46 av 59

49 13.10 A-opplysningslovn 6 a I samband md statsbudsjttt 2019 vart dt vdtk førsgnr om bruk av prsonopplysningar vd utvikling og tsting av IT-systm i Skatttatn og Tolltatn, jf. Prop. 1 LS ( ) kapittl 18. Dt vart vdtk ny førsgnr i bidragsinnkrvingslovn, skattbtalingslovn, tollovn, a-opplysningslovn, SI-lovn, skattforvaltningslovn og folkrgistrlovn. Endringan tk til å gjld 1. juli Førsgnn var mint å ha lik ordlyd i all lovn. Vd in fil vart ordlydn i a- opplysningslovn ny 6 a ulik di andr førsgnn, sjølv om dt matrill innhaldt r dt sam. Dpartmntt forslår å rtt opp i ordlydn i ny 6 a i a-opplysningslovn, slik at dn vrt lik førsgnn i di andr lovn. Dpartmntt synr til framlgg om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr i a-opplysningslovn. Dpartmntt forslår at ndringa tk til å gjld straks Endringar som følgj av ny lov om opphavsrtt til åndsvrk mv. Ny lov om opphavsrtt til åndsvrk mv. tok til å gjld frå 1. juli Som følgj av dn ny lova r dt bhov for å oppdatr omgrpsbruk i skattlovn, skattforvaltningslovn og mrvrdiavgiftslovn. Dtt gjld nærar bstmt omgrpt «opphavsmann», som vrt nytta i åndsvrklovn frå I dn ny lova vrt omgrpt «opphavr» nytta om in som skapar it åndsvrk, jf. åndsvrklovn 2 fyrst ldd. Dpartmntt forslår at omgrpsbrukn vrt ndra tilsvarand i skattlovn, skattforvaltningslovn og mrvrdiavgiftslovn, og visr til framlgg om ndring i skattlovn 4-2 fyrst ldd bokstav, skattforvaltningslovn 7-10 fyrst ldd bokstav g og mrvrdiavgiftslovn 3-7 fjrd og fmt ldd. Sid 47 av 59

50 Finansdpartmntt t ilrår : At Dykkar Majstt godkjnnr og skriv undr it framlagt forslag til proposisjon til Stortingt om og lov om ndringar i skattlovn lov om ndring i inndlingslova lov om ndringar i skattbtalingslovn lov om ndringar i mrvrdiavgiftslovn lov om ndringar i skattforvaltningslovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr i tollovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr i a-opplysningslovn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangstnæringn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på alkohol (kap post 70) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på motorvognr mv. A. Engangsavgift (kap post 71) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 25. april 2019 nr. 482 om avgift på frkvnsr mv. (kap post 70) Sid 48 av 59

51 Vi HARALD, Norgs Kong, Stortingt vrt bdt om å gjr vdtak til s t ad f s t r: og lov om ndringar i skattlovn lov om ndring i inndlingslova lov om ndringar i skattbtalingslovn lov om ndringar i mrvrdiavgiftslovn lov om ndringar i skattforvaltningslovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr i tollovn lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr i a-opplysningslovn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangstnæringn vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på alkohol (kap post 70) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på motorvognr mv. A. Engangsavgift (kap 5536 post 71) vdtak om ndring i Stortingts vdtak 25. april 2019 nr. 482 om avgift på frkvnsr mv. (kap post 70) i samsvar md it vdlagt forslag. Sid 49 av 59

52 A Forslag til lovvdtak Forslag til lov om ndringar i skattlovn I I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formu og inntkt gjr in følgjand ndringar: 2-40 skal lyd: 2-40 Bgrnsning av skattplikt for viss slskap id av Norgs Bank Aksjslskap som r dirkt llr indirkt hlid av Norgs Bank og tilsvarnd slskap stiftt i utlandt som r hjmmhørnd i Norg, skal ikk svar skatt på inntkt fra kapital som forvalts i Statns pnsjonsfond utland, jf. lov 21. dsmbr 2005 nr. 123 om Statns pnsjonsfond 2 annt ldd annt punktum, hrundr avkastning i form av gvinst, utbytt, rntr og valutagvinst. v å g t u 3-3 niand ldd skal lyd: (9) Dnn paragraf gjldr ikk for inntkt fra slskap md dltakrfaststting og formu i slikt slskap, jf til s l b r ø F 4-2 fyrst ldd bokstav skal lyd:. rtt til åndsvrk llr patnt, så lng rttn ikk r gått ut av opphavrns llr oppfinnrns i, 6-53 andr ldd bokstav b trdj strkpunkt skal lyd: - tt llr flr offntlig organr kan ikk aln llr til sammn kontrollr mr nn 24 prosnt av kapital- llr stmmrttsandln i slskapt. 8-3 andr ldd skal lyd: (2) Avstningsbløpt kan for dt nklt år sammn md andr fradragsbrttigd fondsavstningr utgjør høyst 80 prosnt av dt bløp inntktn av rindrift vntult vd gjnnomsnittsfaststting ttr faststts til. Avstningsbløpt kan ikk vær mindr nn kronr. Dlovrskrifta «Aksjonærbidrag» før dlovrskrifta til skattlovn og «Vrdipapir og aksjsparkonto» vrt fjrna skal lyd: 12-1 Anvndlssområd Dtt kapittl gjldr faststtls av prsoninntkt. Prsoninntkt r grunnlag for faststting av trinnskatt til statn og trygdavgift til folktrygdn. Sid 50 av 59

53 12-2 bokstav b fyrst punktum skal lyd: b. pnsjon i og utnfor arbidsforhold, fødråd, livrnt som r ldd i pnsjonsordning i arbidsforhold og ngangs- og avløsningsbløp for slik ytlsr bokstav c skal lyd: c. arbidsavklaringspngr ttr folktrygdlovn kapittl 11 og ovrgangsstønad ttr folktrygdlovn 15-7, 16-7 og bokstav d skal lyd: d. ngangsutbtaling fra individull pnsjonsavtal som r i samsvar md rglr gitt av dpartmntt og ngangsutbtaling fra pnsjonsavtal ttr lov om individull pnsjonsordning bokstav skal lyd:. ngangsutbtaling fra pnsjonsordning ttr innskuddspnsjonslovn bokstav g skal lyd: g. brgnt prsoninntkt ttr til bokstav j skal lyd: j. uførtrygd ttr folktrygdlovn kapittl 12 og uførytlsr fra andr ordningr fyrst ldd skal lyd: (1) Vd skattbgrnsning ttr 17-1 skal ktfllrs inntkt faststts hvr for sg uanstt om ktflln skattlggs undr tt llr særskilt. Vd dnn brgningn fordls formu og inntktr og fradrag som kan fordls fritt mllom ktfllr, md n halvpart på hvr av ktflln. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formu og på inntkt gjr in følgjand ndringar: 2-10 skal lyd: 2-10 Skattlgging av ktfllrs formu undr tt Ektfllr skattlggs undr tt for bggs formu når ikk annt r bstmt i dnn lov fyrst og andr ldd vrt opphva fyrst ldd skal lyd: (1) Ektfllr skattlggs særskilt for inntkt når ikk annt r bstmt i dnn lov. Novrand trdj ldd vrt andr ldd skal lyd: 2-12 Skattlgging av ktfllr hvr for sg Ektflln skattlggs hvr for sg II Sid 51 av 59

54 a. dt inntktsårt ktskapt inngås. b. når d vd utløpt av inntktsårt var sparrt llr lvd varig adskilt. Ektflln skal ikk anss å lv varig adskilt dr dn n ktflln bor på institusjon. 3-1 andr ldd skal lyd: (2) Bostdskommunn r dn kommunn hvor skattytrn r bosatt vd utløpt av 1. januar i inntktsårt. Skattytr som r flyttt fra sitt tidligr bostd, anss fortsatt som bosatt i sin tidligr bostdskommun drsom skattytrn ikk r kommt til sitt ny bostd på dtt tidspunktt. Skattytr som ikk har vært bosatt i non kommun hr i landt 1. januar i inntktsårt, skal svar skatt av formu og inntkt til dn kommunn hvor vdkommnd først bosatt sg llr tok opphold. 3-1 trdj ldd vrt opphva. Novrand fjrd ldd til niand ldd vrt trdj ldd til åttand ldd. 3-4 andr ldd skal lyd: (2) Skattytr som r skattpliktig ttr 2-3 først ldd d og annt ldd, svarr skatt til dn kommunn hvor vdkommnd oppholdt sg 1. januar i inntktsårt. Har slik skattytr ikk oppholdt sg i non kommun hr i landt på dtt tidspunktt, svars skattn til dn kommunn hvor vdkommnd oppholdt sg da skattpliktn ttr 2-3 først ldd d og annt ldd oppstod. s l b r ø F III Endringan undr I tk til å gjld straks. v å g t u Endringan undr II tk til å gjld straks md vrknad frå og md inntktsårt Forslag til lov om ndring i inndlingslova I I lov 15. juni 2001 nr. 70 om om faststjing og ndring av kommun- og fylksgrnsr gjr in følgjand ndring: 12 fjrd ldd vrt opphva. II Endringa undr I tk til å gjld frå og md 1. januar Sid 52 av 59

55 Forslag til lov om ndringar i skattbtalingslovn I I lov 17. juni 2005 nr. 67 om btaling og innkrving av skatt- og avgiftskrav gjr in følgjand ndringar: 4-7 andr punktum skal lyd: Slik innbtaling kan fortas før skattoppgjørt forliggr, mn ikk snr nn 31. mai i skattfaststtingsårt fyrst ldd nytt fjrd punktum skal lyd: Dt skal ikk brgns rnttillgg av rstskatt som btals innn 31. mai i skattfaststtingsårt. II v å I lov 17. juni 2005 nr. 67 om btaling og innkrving av skatt- og avgiftskrav gjr in følgjand ndring: g t u 11-4 nytt sjtt ldd skal lyd: (6) Vd rfusjon av for my btalt kildskatt på utbytt til utnlandsk aksjonær, jf. skattforvaltningslovn 9-6, skal dt brgns rntr fra 1. juli i inntktsårt og frm til forfallstidspunktt i ø F s l b r III Endringan undr I tk til å gjld frå 1. januar 2020 md vrknad for skattoppgjrt for inntktsårt Endringa undr II tk til å gjld frå 1. juli 2019 md vrknad for vdtak om rfusjon som vrt fatta frå og md dnn daton. Forslag til lov om ndringar i mrvrdiavgiftslovn I I lov 19. juni 2009 nr. 58 om mrvrdiavgift gjr in følgjand ndringar: 3-7 fjrd og fmt ldd skal lyd: (4) Opphavrns omstning av gn kunstvrk og opphavsrtt til gn littrær og kunstnrisk vrk r unntatt fra lovn. Dt samm gjldr slik omstning vd mllommann i opphavrns navn. (5) Formidling av kunstvrk for opphavrn r unntatt fra lovn. Sid 53 av 59

56 21-1 a vrt opphva. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om mrvrdiavgift gjr in følgjand ndringar: 6-3 skal lyd: II 6-3 Tidsskrift (1) Omstning av tidsskrift, hrundr lktronisk tidsskrift, som hovdsaklig omstts til fast abonnntr llr som hovdsaklig dls ut til llr på annn måt gjørs tilgjnglig for forningsmdlmmr, r fritatt for mrvrdiavgift i sist omstningsldd. (2) Omstning av tidsskrift, hrundr lktronisk tidsskrift, md ovrvind politisk, littrært llr rligiøst innhold r fritatt for mrvrdiavgift i sist omstningsldd. (3) Dpartmntt kan gi forskrift om utfylling og gjnnomføring av dnn paragrafn, hrundr om hva som mns md tidsskrift og lktronisk tidsskrift og om vilkår for fritak. Dpartmntt kan også gi forskrift om at trykking av tidsskrift og framstilling av lktronisk tidsskrift, skal vær fritatt for mrvrdiavgift. 6-4 skal lyd: 6-4 Bøkr (1) Omstning av bøkr, hrundr lktronisk bøkr, r fritatt for mrvrdiavgift i sist omstningsldd. Fritakt gjldr tilsvarnd for lydbøkr som r parallllutgavr av bøkr og lktronisk bøkr. (2) Fritakt gjldr ikk publikasjonr som slgs sammn md n var av annt slag og som inngår som n dl av n flls varnht. (3) Trykking av bøkr r fritatt for mrvrdiavgift drsom oppdragsgivrn skal dl ut hl opplagt gratis llr oppdragsgivrns vidrsalg r av så lit omfang at oppdragsgivrn ikk blir rgistrringspliktig ttr 2-1 først ldd. Fritakt gjldr tilsvarnd for framstilling av lydbøkr som r parallllutgavr av bøkr og lktronisk bøkr. (4) Dpartmntt kan gi forskrift om hva som mns md bøkr og lktronisk bøkr, og om vilkår for fritak. Dpartmntt kan også gi forskrift om at framstilling av lktronisk bøkr, skal vær fritatt for mrvrdiavgift. Endringan undr I tk til å gjld straks. Endringan undr II tk til å gjld frå 1. juli III Sid 54 av 59

57 Forslag til lov om ndringar i skattforvaltningslovn I I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skattforvaltning gjr in følgjand ndringar: 7-10 fyrst ldd bokstav g skal lyd: g) dn som slv llr gjnnom andr har utbtalt honorar llr annn godtgjøring til opphavr til åndsvrk trdj ldd bokstav a skal lyd: a) ndringn følgr av, llr forutstts i, utfallt av t søksmål. Dtt gjldr også søksmål ttr II Endringan undr I tk til å gjld straks. Forslag v å g t u til lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr i tollovn s l b r ø F I I lov 20. dsmbr 2018 nr. 107 om ndringr i tollovn gjr in følgjand ndring: 12-1 andr ldd ny bokstav j skal lyd: j) til offntlig myndight til bruk for mdarbidr som dltar i tvrrtatlig samarbid vd Nasjonalt tvrrtatlig analys- og ttrrtningssntr for å forbygg, avdkk, forhindr llr sanksjonr arbidslivskriminalitt, II Endringa undr I tk til å gjld straks. Forslag til lov om ndring i lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr i aopplysningslovn I Sid 55 av 59

58 I lov 20. dsmbr 2018 nr. 108 om ndringr i a-opplysningslovn gjr in følgjand ndring: Ny 6 a skal lyd: 6 a Bruk av prsonopplysningr vd utvikling og tsting av IT-systmr Skattmyndightn kan bhandl innhntd prsonopplysningr for å utvikl og tst IT-systmr drsom dt vil vær umulig llr uforholdsmssig vansklig å oppnå formålt vd å bruk anonym llr fiktiv opplysningr. Dpartmntt kan i forskrift gi nærmr rglr om bhandling ttr først ldd. II Endringa undr I tk til å gjld straks. B Forslag til stortingsvdtak Forslag v å g t u til vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangstnæringn s l b r ø F Frå 1. juli 2019 gjr in følgjand ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om produktavgift til folktrygdn for fiskri-, hval- og slfangstnæringn for 2019: II skal lyd: Produktavgiftn skal vær 2,2 pst. fra og md 1. juli Forslag til vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på alkohol (kap post 70) Frå 1. juli 2019 gjr in følgjand ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på alkohol for budsjttårt 2019: 1 fyrst ldd skal lyd: Fra 1. juli 2019 skal dt i hnhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgiftr btals avgift til statskassn vd innførsl og innnlandsk produksjon av følgnd varr md følgnd bløp: Sid 56 av 59

59 Alkoholholdig drikk Volumprosnt alkohol Kr t.o.m. 0,7 avgiftslggs ttr rgln for alkoholfri drikkvarr Brnnvinsbasrt ovr 0,7 7,69 pr volumprosnt og litr Annn ovr 0,7 t.o.m. 2,7 3,44 pr litr ovr 2,7 t.o.m. 3,7 12,93 pr litr ovr 3,7 t.o.m. 4,7 22,40 pr litr ovr 4,7 t.o.m. 22 5,01 pr volumprosnt og litr ovr 3,7 t.o.m 4,7 17,92 pr litr for volum t.o.m litr årlig Gjært fra små bryggrir 19,04 pr litr for volum ovr litr og t.o.m litr årlig Etanol til tknisk bruk ø F s l b r ovr 0,7 v å g t u 20,16 pr litr for volum ovr litr t.o.m litr årlig 21,28 pr litr for volum ovr t.o.m litr sats som for alkoholholdig drikk Forslag til vdtak om ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på motorvognr mv. A. Engangsavgift (kap post 71) Frå 1. juli 2019 gjr in følgjand ndring i Stortingts vdtak 12. dsmbr 2018 nr om avgift på motorvognr mv. A. Engangsavgift for budsjttårt 2019: 2 fyrst ldd avgiftsgruppn F og I skal lyd: Egnvkt (kg) Motorffkt (kw) NOxutslipp (mg/km) Avgiftsgrupp F Motorsykkl md plikt til å Sid 57 av 59 CO2-utslipp (g/km) Slagvolum (cm3) Sats pr nht (kr)

60 dokumntr drivstofforbruk og CO2-utslipp, og md ovr ,59 910, ,27 70, ovr 900 Motorsykkl utn plikt til å dokumntr drivstofforbruk og CO2-utslipp, og md 0 11 ovr , ,26 72, ovr 900 Egnvkt (kg) Motorffkt (kw) NOxutslipp (mg/km) Avgiftsgrupp I Avgiftspliktig motorvognr som r 20 år llr ldr s l b r ø F CO2-utslipp (g/km) g t u v å Slagvolum (cm3) Sats pr nht (kr) 0 Forslag til vdtak om ndring i Stortingts vdtak 25. april 2019 nr. 482 om avgift på frkvnsr mv. (kap post 70) Frå 1. juli 2019 gjr in følgjand ndring i Stortingts vdtak 25. april 2019 nr. 482 om avgift på frkvnsr mv. for budsjttårt 2019: 1 fyrst ldd skal lyd: Fra 1. juli 2019 skal dt btals avgift til statskassn for bruk av frkvnsr til drift av systm for mobilkommunikasjon md følgnd bløp pr MHz (frkvnsduplks) disponrt båndbrdd: 450 MHz-båndt kr Sid 58 av 59

61 700 MHz-båndt kr MHz-båndt kr MHz-båndt kr MHz-båndt kr ,1 GHz-båndt kr Sid 59 av 59

62 Bstilling av publikasjonar Tryggings- og srvicorganisasjonn til dpartmnta Tlfon: Publikasjonan r også tilgjnglg på Trykk: Tryggings- og srvicorganisasjonn til dpartmnta 05/2019