Løsning til seminar 11

Transkript

1 Løsning til sminar Oppgav ) Strukturlt undrskudd Strukturlt, oljkorrigrt udsjttundrskudd gir t mål for dn undrliggnd utviklingn i dt oljkorrigrt udsjttundrskuddt. Utviklingn i dt oljkorrigrt undrskuddt påvirks av konjunktursituasjonn, andr tilfldig forhold og rgnskapsmssig omlggingr. Vd rgningn av dt strukturll, oljkorrigrt undrskuddt korrigrs dt for slik forhold. Handlingsrgln innærr at rukn av ptrolumsinntktr, målt vd dt strukturll udsjttundrskuddt, ovr tid skal vær lik forvntt ralavkastning av Statns ptrolumsfond. En viktig grunn til å knytt rukn av ptrolumsinntktr til utviklingn i dt strukturll oljkorrigrt udsjttundrskuddt, og ikk til utviklingn i dt faktisk oljkorrigrt undrskuddt, r å unngå at konjunktursvingningn i økonomin forstrks. Drsom n skull ta sikt på å la dt oljkorrigrt udsjttundrskuddt følg utviklingn i forvntt avkastning av trolumsfondt, mått n stramm til politikkn i ndgangstidr llr drsom inntktn av andr grunnr var tilfldig lav, mns n kunn snk skattn llr øk utgiftn kstra i oppgangstidr llr når inntktn var tilfldig høy. En slik politikk vill idra til å forstrk konjunktursvingningn i økonomin. Vd å innrtt udsjttpolitikkn ut fra n målstting for utviklingn i dt strukturll udsjttundrskuddt unngås dtt. Endringn i dt strukturll undrskuddt ruks som n grov indikator på innrtningn av udsjttpolitikkn. En økning/rduksjon i dt strukturll undrskuddt, målt som andl av samlt vrdiskapning, fra tt år til dt nst indikrr at udsjttt idrar til å øk/rdusr aktivittn i norsk økonomi. Dt strukturll, oljkorrigrt udsjttundrskuddt anslås til 65,9 milliardr kronr i 26, dt samm som til Nasjonaludsjttt 26. Målt som andl av vrdiskapingn i fastlandsøkonomin, utgjør dt strukturll undrskuddt 4,6 prosnt, som r undrt fra 25. Dt oljkorrigrt undrskuddt på statsudsjttt for 26 anslås til 7,8 milliardr kronr, vl 6 milliardr kronr lavr nn i Nasjonaludsjttt 26. Hntt fra (min uthvingr). /7

2 Lgg mrk til at lavkonjunktur normalt gir lavr skattinntktr. Når produksjonn r lav, r skattar inntktr lav. Samtidig r dt rimlig at drsom dt lir flr aridsldig, så lir dt også flr stønadsmottakr. Skull myndightn tatt sikt på å stailisr dt faktisk undrskuddt (oljkorrigrt), vill d rdusrt offntlig utgiftr når økonomin gjør dt dårlig. Mn da har vi stt at ttrspørsln i økonomin synkr, og drmd forstrks lavkonjunkturn. Økonomin kommr inn i n ngativ spiral. Drfor r dt mr fornuftig å ruk dt strukturll undrskuddt som mål. Oppgav 2) Jg sr (så vidt) to fornuftig diskusjonr hr: ) udsjttundrskuddt: hva vill vær konskvnsn av t slikt undrskudd drsom oljinntktn falt ort? (S sminar 9.) 2) ffktn av n alansrt udsjttndring: hva r ffktn i økonomin av at skattn økr lik my som offntlig utgiftr? (S sminar 4.) Dn først r syltynn, syns jg, så jg vill gjort n drøfting av 2), og gjør ar dt hr. Jg har lyst til å kunn vudr ffktn på rnta, aridsldightn, prisr og ttrspørsl. Drfor rukr jg AS AD-modlln, som gir mg mulight til å si no om all diss. Vi kunn også ha rukt Mundll Flming, og kunn i så tilfll ha sagt no om hva som vill skj md handlsalansn (som vill svkks gjnnom strkr rll kron (lavr ralvalutakurs)). Mn da mistr vi prisndringn, som vl kan sis å vær mr aktull i Norg om dagn. 2/7

3 AS AD-modlln Forutstningr kort til mllomlang sikt prisr stts av driftn lønningr stts av aridstakrn lukka økonomi ingn utnrikshandl, ingn kapitaltransaksjonr Varialr = BN = risindks G = offntlig utgiftr T = skattinngangn d = skiftparamtr for pngpolitikkn c = minstkonsumt c = konsumtiløylightn = minstinvstringn = invstringns rntfølsomht 2 = invstringsakslratorn µ = lønnspåslagt = prisforvntningn A = produktivittn L = aridsstyrkn z = lønnsprssindikatorn Rlasjonr () = C+ I + G (2) C = c + c( T) c >, < c< (3) I = i + 2 >, < 2 <, c+ 2 < (4) i = d + d + d2 d >, d > = + F A AL (5) ( µ ) Rlasjonsforklaringr F <, F >,z 2 () r økosirkn som gir likvktn i økonomin. Tilgang r lik ruk. (2) gir konsumt som øknd i disponil inntkt md faktor lik konsumtiløylightn. (3) gir invstringn som øknd md inntktn og synknd md rnta (s ovr). (4) gir rntrgln. (5) gir likvktn på tiludssida; AS-sammnhngn. Vi huskr fra sminar 2 at driftn sttr prisn som t påslag på lønna, tatt hnsyn til produktivittn. Aridstakrn sttr på sin sid 3/7

4 lønna på akgrunn av aridsldightn og av sin forvntningr om prisn. Lønnsprssindikatorn z tar inn andr faktorr som økr lønnskravn. Jg tar dt litt nøyr. Lgg mrk til at (2) dfinrr likvktsprisn i n modll av typn W = + ; driftn sttr prisn som påslag på lønna pr produktiv tidsnht. A (a) ( µ ) () W = F( u, z) ; aridstakrn sttr lønna md utgangspunkt i forvnta prisr, aridsldight og andr forhold, som vi tar inn gjnnom lønnsprssindikatorn z. U N (c) u =, L = N L L ; aridsldightn pr dfinisjon (d) = AN ; produktfunksjonn når vi ar tar hnsyn til aridskraft. Sttr vi inn (d) i (c), og vidr i () og (a), finnr vi drmd prisn som gitt i (2). Dtrminring Endogn: CIi,,,, Eksogn: GT,, d, µ,, ALzc,,,, c,,, 2 Modlln har fm ndogn varial i fm likningr, og r dtrminrt ttr tllrgln. Løsning Sttr vi inn (2) (4) i (), kan vi rdusr modlln til n ttrspørslssid (AD) og n tiludssid (AS). c ct + + G ( d + d ) AD : = 2 c + d 2 AS : = ( + µ ) F, z A AL, Drmd sr vi at modlln skissrr to sammnhngr som åpnart gg må gjld i likvkt. I t -diagram vil AD-kurva vær fallnd. AS-kurva må på sin sid vær stignd når produksjonn økr synkr aridsldightn, og lønnssttrn økr sin krav. Drmd stigr prisn. Likvktsløsningn finnr vi som vanlig i skjæringa mllom d to kurvn. Lgg mrk til at AD-funksjonn kan skrivs som (, G, T, d ) slik vi gjord på sminar 5. =, <, 2 >, 3 <, 4 <, 4/7

5 AS * AD * Komparativ statikk Nå kan vi drøft spørsmålt vårt. En alansrt udsjttndring tyr at skattn økr lik my som utgiftn. Matmatisk sr vi ltt at dtt vil før til at ttrspørsln i økonomin økr. * * d d c + = > dg dt c + d 2 Grafisk førr drmd ndringa til t skift utovr i AS-kurva. Da stigr prisn, og rnta går opp. AS AD AD å kort sikt økr altså BN gjnnom AD-sida, og drmd vt vi at u = AL går nd. å kort til mllomlang sikt økr imidlrtid dn lavr aridsldightn lønnsprsst og drmd prisn. I sum får vi altså ny likvkt md høyr produksjon og høyr prisr. å mllomlang sikt r dt (utnfor modlln) rimlig å forvnt at aridstakrn justrr sin prisforvntningr i takt md d faktisk prisn, og likvkt på aridsmarkdt tyr at d faktisk prisn r lik d forvnta. Drsom lønnstakrns forvntningr tilpassr sg gradvis, vil 5/7

6 prisn stig i flr priodr, inntil vi r tilak i likvktsldightn. Vi vil altså midlrtidig komm inn i n lønns-/prisspiral. w p A + µ W A = + µ ( ) u = µ + z α u W = (, ) F u z Når ldightn stigr innærr dt at BN synkr, slik at AS-kurva gradvis skiftr oppovr. Gitt at vi var i likvkt da udsjttndringa l innført, vil vi drmd på lang sikt nærm oss dt samm produksjonsnivåt, mn nå md høyr prisr. 2 AS AS AD AD Mrk at ildt ikk lir hlt riktig, ttrsom prisøkningn på mllomlang sikt også vil skift ADkurva innovr. Dtt pga. sntralankns rntrgl, som tilsir at rnta går opp md prisn. 6/7

7 Oppsummring Vi har stt at dn ny rgjringa, drsom dn gjnnomførr d lovd skattskjrplsn for å finansir offntlig vlfrd, på kort sikt kan gi høyr BN og rntr, md tilhørnd lavr aridsldight, som vil driv prisn no oppovr. å mllomlang sikt kan politikkn før til størr lønnsprss i aridsmarkdt, som på sin sid vil driv prisn yttrligr opp. Sluttrsultatt r at vi kan havn tilak i samm produksjonsnivå som før, mn md høyr prisr (i virklightn har vi altså hatt høyr inflasjon i non priodr). Kommntarr Non kommntarr r på sin plass. ) Drsom sntralankn forutsr d økonomisk mkanismn, og tar innovr sg prisøkningn på forhånd, kan d forhindr llr rdusr dm vd å øk rnta før lønningn og prisn får tid til å ragr. 2) Hvis vi var i åpn økonomi, vill høyr inflasjon innær ) at handlsalansn l svkkt gjnnom importlkkasj og styrka kron (tilsig av midlr md høyr rnt), og 2) at konkurransvnn ovr tid l svkka, slik at vi i n priod kunn vær nødt til å gjnnomfør tiltak som rdusrt inflasjonn yttrligr for å opprtthold vår konkurranskraft. 3) Vi har hr kun fokusrt på d økonomisk mkanismn lavr aridsldight, høyr inflasjon, høyr rntr. Dtt gir oss ikk utn vidr mulight til å si no om hvorvidt dn økonomisk politikkn r god llr dårlig. For å kunn svar på t slikt spørsmål må vi ta stilling til prfransn og hvor opptatt vi r av ulik mål. ass på å ikk slutt fra dskriptiv argumntr til normativ utsagn! 7/7