vassområde, lokal tiltaksanalyse jan.2014 Voss- Osterfjorden vassområde Lokal tiltaksanalyse, endeleg versjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "vassområde, lokal tiltaksanalyse jan.2014 Voss- Osterfjorden vassområde Lokal tiltaksanalyse, endeleg versjon 10.4.2014 www.vannportalen."

Transkript

1 Voss-Ostrfjordn Vassrgion Hordaland vassområd, lokal tiltaksanalys jan.2014 Voss- Ostrfjordn vassområd Lokal tiltaksanalys, ndlg vrsjon

2 Forord I Voss-Ostrfjordn vassområd har m in varirt vassdragsnatur md båd fjordar, innsjøar og lvr. Vatn r livt til alt, og godt vassmiljø r viktig for å ivarta naturn sitt mangfald. Gjnnom Vannforskrifta har m di sist 2-3 åra kartlagt statusn på alt vatn i hil Norg. Landt r dlt inn i 16 vassrgionar. Vassområdt Voss- Ostrfjordn r it av fm vassområd i Hordaland vassrgion. I 2012 hadd m dokumntt «Vsntlg vassforvaltingsspørsmål på høyring. I dnn tiltaksanalysn har m forslag på tiltak i di vassforkomstar som r i risiko for ikkj å ha god miljøtilstand i Mang stadr vit vi for lit om tilstandn, og dr arbidr m md å få på plass vidar kartlgging og ovrvaking. All data r lagt inn i databasn vann-ntt, som r tilgjnglig for all på Tiltaksanalysn for Voss- Ostrfjordn r basrt på innspl frå kommunan, intrss-organisasjonar og di ansvarlg sktormynda. Takk til all som har bidrg i dtt arbidt. Dnn går no på høyring frå som in dl av forvaltningsplann for Hordaland. På møt i vassområdutvalt for Voss-Ostrfjordn vart dnn rapportn gjnnomgått og utvalt slutta sg til han. Dt kom inn it par mrknadar som r rtta opp i dtt dokumntt. Dal, 10.april 2014 Svinung Klyv, prosjktliar for vassområd Voss- Ostrfjordn Eli Hol, politisk liar i vassområdutvalt for Voss-Ostrfjordn All foto: Svinung klyv 2

3 Innhaldslist Forord... 2 Samandrag Innliing Om vassområdt Miljøutfordringar Samla ovrsikt Brukrintrssr Vannforkomstr i risiko og miljømål for diss Forslag til tiltak Tiltak stt i gang av Oppsummring av tiltak tiltakstablln Strkt modifisrt vannforkomstr (SMVF) Jordbruk Avløp Industri x Pågånd tiltak - ovrsikt x Forbyggnd tiltak Evntull usmj Virkmidlr for å utløs tiltak i vannområdt Ordforklaringr Rfransr Vdlgg tiltakstabll for vassområdt

4 Samandrag Risiko: Nær 66 % (453 stk ) av vassforkomstan i Voss Ostrfjordn r i risiko for å ikkj nå målt om god tilstand i Ca 30 % av dss (140 stk) r på grunn av forsuring. Vaksdal, Modaln; Ostrøy og indr dlr av Lindås r påvrka av forsuring i høgfjllt. Forsuringa r langtransportrt md ndbør frå Europa. Dt har vor kalking av mang vatn i vassområdt i priodn frå 1990 og fram til og md Tilhøva r kraftig btra grunna intrnasjonal avtalar om utslppskutt og ingn vatn vrt no kalka. Lakslva Ekso har vor kalka sidan 1997 og dtt har gjv god vasskvalitt og mdvrka til oppgang i laksbstandn. Tiltaka: Dt r i vassområdt forslått totalt 117 tiltak (forsuring r ikkj md), dr 61 tiltak r i vatn, 56 i lv og 6 tiltak i kyst (fjord).problmstillinga md fiskoppdrtt r udfinrt og tiltaka r ikkj ndlg. Di flst tiltak ligg innn vasskraftsktorn md NVE som mynd. Ein dl ligg også inn på landbruk, kloakk og gaml avfalsdponi md kommunn som mynd. Dt r forslått mir strng miljømål md badvasskvalitt i : Dyrvo. Bordalslva, Myrkdalslva og Oplandstjørna, all på Voss. Dss r påvrka av priodvis høg vrdiar av tarmbaktriar. Når m miljømåla? Dn størst utfordringa i vassområdt, r stor kraftrgulringar md tørrlagd lvar og rgulrt vatn som gjr at mang vassforkomstar kjm i risiko på grunn av ndringar i vassføring, vasstmpratur, istilhøv og vasskvalitt. Mang av vassdraga var bygd ut i 1970-åra då in hadd litn kunnskap om dn ngativ ffktn på vassmiljøt. Dt r i vassområdt 119 kandidatar til strkt modifisrt vassforkomstar (SMVF), dr r all r i vasskraftrgulrt vassdrag. I slik vassførkomstar r ikkj miljømålt å oppnå god økologisk tilstand (GØT). Hr vg samfunnsintrssn av inngrpt mir nn naturn. Likvl bør in gjr tiltak for å btr tilstandn mst moglg. Miljømål vrt då å oppnå it godt økologisk potnsial (GØP). For å få dtt til må dt oft gjrast tiltak. Drsom in ikkj skal utføra tiltak kjm vassforkomstn i mindr strng miljømål (MSM). 51 av vassforkomstan r kom i katgorin MSM utan tiltak. Dtt r tørrlagd lvar (takrnnprosjkt) md bortføring av vatn til kraftførmål. Di allr flst ligg i Vaksdal og Modaln. Vilkårsrvisjon r av NVE førslått som juridisk virkmidd for nokr av dss. Ells r dt forslått fisktiltak og andr biotoptiltak som kan btr forholda for fisk i vassdraga. For di laksførand lvan r miljømålt at gytbstandsmålt r nådd md sportfisk i lva. Ein dl tiltak r alt utført av kraftrgulantn for å få btr tilhøva for fisk og natur. Ny tiltak md bygging av fisktrappar, trsklar, minstvassføring lokkflaumar m.m. har og kan kompnsr for ngativ vrknadr av vassdragsrgulringar. Fram mot år 2021 kjm mang av konssjonan innanfor tidsgrnsa dr in kan krvja rvisjon. Bhov for avbøtand tiltak må vil då vrta vurdrt av NVE i samband md rvisjonsprosssn. Nokr få kraftanlgg r så gaml at di ikkj har konssjon, mn in kan krvja dss tk opp til konssjonsvurdring. 4

5 Di stor vassdraga r i varirand grad påvrka av diffus utslpp og avrnning frå landbruk og kloakk. Nokr vassforkomstar r difor i risiko på grunn av dtt. Avrnning frå landbruksaral og tilførslar frå avløp frå spridd bustnad innhld organisk stoff, næringsstoff og tarmbaktriar. Næringsstoffa kan før til auka vkst og gro i vassdraga, mdan tarmbaktriar kan gjr vasskvalittn uigna for andr førmål. Små vassdrag og ndr dlar av kraftutbygd vassdrag kan ha tilførslar frå jordbruksavrnning og spridd kloakk som påvrkar vassdragt kraftig på grunn av rdusrt vassføring. Dt r kommunan som styrr løyv for utslpp og tiltak mot slik urining. Voss har di sist åra gjort i omfattand ovrvaking av vassforkomstan og kartlgging av urining til hil Vossovassdragt. Kommunn byggjr 5 små ny/oppgradrr rnsanlgg til ca 22 mill. kr i Vossovassdragt i Di andr kommunan i vassområdt har ikkj på samm måtn i slik ovrsikt. Btr ovrvåking må difor stjast i gang i mang områd i åra framovr. For landbrukssktorn r dt bhov for ny vrkmiddl md auka tilskot til ny tiltak. Ostrfjordn trur m utfrå kunnskapn m har i dag, god økologisk tilstand i di flst områda. Dt r mang vågar som går inn til små tttstadr i fjordsystmt. Ein dl av dss r tydlg mnnsklg påvrka av industri, kloakk, landbruk, fiskoppdrtt m.m. og kan ha dårlg tilstand. Mang av laks- og sjøaurbstandan i Ostrfjordsystmt har hatt i ngativ utvikling di sinar åra. Dtt gjld særlg kraftig rduksjon av Vossolaksn og Eksolaksn. Dtt skuldast i hovudsak tilhøv som næringstilgang i havt og priodvis stor grad av infksjon md lakslus og mykj rømt oppdrttslaks. M har 5 viktig lakslvar i områdt; Vosso, Ekso, Lonlva, Dallva,Arnalva. Brukarintrsr: Når dt gjld brukarintrssn r dt konfliktar når dt gjld fisk ttr laks og sjøaur på grunn av rdusrt bstandar og bruk av vatn og vassdrag til rkrasjon på grunn av ndra vassføring og vasskvalitt. Figurn undr visr kva påvrknad som r mst gjldand i innsjøar i vassområdt, utan forsuring 5

6 1. Innldning Tiltaksanalysn r it faglg innspl til forvaltningsplan og dt rgional tiltaksprogrammt for Vassrgion Hordaland ttr vassforskrifta. Prioritringar av tiltak skjr båd i vassområdt og i dt rgional tiltaksprogrammt som handsamast i Vassrgionutvalt og fylksutvalt ttr høyringa 1. juli 31.dsmbr Tiltaka i tiltaksprogrammt skal start innan utgangn av 2018 og miljømålt for vassførkomstn skal vr nådd innan 2021 md unntak av områd som får utstt frist. Tiltaksanalysn har framlgg for btr miljø og førbyggand tiltak for vassførkomstar som r i risiko for ikkj å nå, llr å få dårlgar miljøtilstand innan Tiltaksanalysn for Voss-Ostrfjordn r basrt på innspl frå kommunan, di ansvarlg sktormyndn og mdvrknad frå allmnn intrssr og rttightshavarar. Utgangspunktt for arbidt r uthnting av data frå vann-ntt md ovrsikt ovr vassførkomstar i risiko for ikkj å oppnå god økologisk tilstand innan Kommunan og andr ansvarlg sktormynd fkk frist til 1.juli md å forslå tiltak for å btr tilstandn i dss vassførkomstan. Dtt har vor krvjand for all, og arbidt har gått før sg hil haustn Prosjktliar har har hatt jamnlg dialog md kommunan, sktormynd og rfransgruppr i vassområdt. Mang stadr vit vi for lit om tilstandn, og då har vi arbidd md å få på plass kartlgging og ovrvaking. Vassområda i Hordaland fkk i 2013 skjønnsmidlar frå fylksmannn i Hordaland i til å få undrsøkt vassførkomstar dr in har for dårlg kunnskap. Undrsøkingan vrt utførd i 2014 og vidar framovr. Tiltaksanalysn har ikkj vor til lokal høyring llr politisk handsaming. Tabll md ovrsikt ovr møt i Vassområdt i arbidt md tiltaksanalysn: Grupp Møtdtaljr (hovdsakr) Møtdato Vassområdutvalt md di fast sktormynda Gjnnomgang, diskusjon tiltak Dal , Kraftrgulantn Gjnnomgang, diskusjon tiltak Dal Novmbr 2013 Fb-mars 2014 NVE + lokal styringsgrupp for lvforbygginga i Dallva ttr flaumn i Gjnnomgang av biotoptiltak i Dallva for anadrom fisk. Dal, nov,ds 2013 Landbruksavd hjå fylksmannn, kommunan + bondlagt Tiltak i landbrukt Dal Nov Kurs i rgi av vassområda Voss-Ost. Og Nordhordland. 35 dltakarar frå kommunar i Hordaland Tlfonmøt md NVE, fylksmann,,kommunan, fylkskommunn Tiltak md spridd avløp i kommuan Gjnnomgang, diskusjon tiltak Brgn-fylksbyggt, 30.Oktobr 2013 Haustn 2013, jan-mars

7 2. Om vassområdt Vassområdt Voss-Ostrfjordn bstår av kommunan: Kommun km2 land km2 vatn folktal, % av kommunn i vassområdt - Voss , 100 % - Vaksdal , 100 % - Modaln , 100 % - Ostrøy , 100 % - Lindås , ca 25 % - Brgn , ca 27 % - Kvam , mindr nn 10 %, høgfjll - Aurland mindr nn 5 %, høgfjll - Høyangr mindr nn 5 %, høgfjll I tillgg omfattar Voss kommun små dlr av vassområdt Hardangr i grnsa mot Granvin og Indr Sogn i grnsa mot Aurland. 7

8 Stor vassdrag i vassområdt Vossovassdragt (Voss). Vrna. Brgsdalsvassdragt (Vaksdal)(kraftrgulrt)I risiko Eksingdalsvassdragt (Vaksdal) (kraftrgulrt) I risiko Modalsvassdragt (Modaln) (kraftrgulrt) Lonvassdragt (Ostrøy) Vrna. I risiko Storavatnvassdragt (Ostrøy) (kraftrgulrt) Eikangrvassdragt (Lindås) I risiko Romarhimsvassdragt (Lindås) Eikftvassdragt (Lindås) Vrna. Arnavassdragt (Brgn). I risiko Ostrfjordsystmt (fjordområdt rundt Ostrøy) Bolstadfjordn, Vafjordn, Sørfjordn. Ostrfjordn Romarhimsfjordn, Mofjordn, Indr Ostrfjordn, Eidsfjordn. I risiko. Lokal vågar: Lonvågn, Hllsvågn, Eikangrvågn og Arnavågn Hovudutfordringar i vassområdt: Vasskraftrgulringar og fysisk inngrp i vassdrag Utslpp frå landbruk og bustnad Utslpp frå industri og dponi Tilbakgang av anadrom fisk (villaks og sjøaur) og lvmusling Forsuring av vatn og vassdrag Bildt til v. Visr Askjlldalsvatnt i Eksingdaln som r kraftrgulrt md 55 m og ovrført md tunnl til Vossavassdragt. Di flst av di stor vassdraga i vassområdt r kraftrgulrt. Dtt gjv oft kraftig ndra vassføring og tørrlgging, noko som mllom gjv anna problm for fiskn si gyting og vandring. 8

9 Bildt ovr: Kalking har vor gjnnomført md hlikoptr i områdt sidan ca Hr frå Tuftavatnt i Eksingdaln. Fram til og md 2013 vart dt kalka innsjøar i vassområdt. Frå 2014 r dt kun lakslva Ekso som vrt kalka, for å ta var på laksn. Opp til vnstr.gaml dponi ligg i Lonvågn på Ostrøy av industriavfall md krom frå garving av skinn. Dt har sidan 1890-åra vor omfattand industri på Dal, Ostrøy og Arna, dr utslppa gjkk urinsa rtt ut i lvar og fjord. Ting har hldigvis btra sg mykj. Til høgr. Ukontrollrt utslpp av husdyrgjødsl som nda i vassdrag og privat brønn. Slik spridd utslpp frå landbruk og privat kloakkar gjv problm i in dl vassdrag. Opp til vnstr. Spridd avløp frå hus og hyttr kan gj lokal uriningsproblm. Til høgr:bstandn av vill-laks og sjøaur i områdt har gått kraftig attnd av ulik årsakr, mn lakslus og rømming av oppdrtsfisk r viktig faktorar. 9

10 3.1. Miljøtilstand og miljøutfordringr Miljøtilstand vrt bstmt på bakgrunn av ovrvakingsdata. Dt skal brukast bstmt paramtr for å bstmm miljøtilstand. Dr in ikkj har tilstrkklig datagrunnlag r dt gjort i faglg vurdring av tilstand, basrt på informasjon om påvrknadr llr utilstrkklg ovrvakingsdata. Ein snakkar hr om mnnskskapt påvrknadr på vatnt i høv til naturtilstandn. Ein vassførkomst kan og vra dårlg/sårbar frå naturn si sid. I Voss-Ostrfjordn r ca 32 % av vassførkomstan i antatt god tilstand, ca 44 % i antatt modrat tilstand, og ca 21% i antatt dårlg tilstand. 2 % av vassførkomstan r ikkj klassifisrt. Fjordsystma har stort stt god tilhøv. Di r djup md god gjnnomstrøyming. Nokr mindr tsklfjordar har problm. Bolstadfjordn r naturgitt in trsklfjord md oksygnfritt botnvatn. Elvforkomstan kjm dårlgast ut på grunn av vasskraftutbyggingar og påvrknad frå spridd avløp frå landbruk og kloakk. Figurn undr visr samla økologisk tilstand og kjmisk tilstand r data frå Vann-ntt (pr ). Sist oppdatrt tal ligg hil tida på www. vann-ntt.no 10

11 3.2 Samla ovrsikt ovr påvrknadan Påvrknad Årsak Omfang Effkt av påvrknadn Fysisk inngrp - Vasskraft Omfangt av fysisk inngrp r størst i Vaksdal og Modaln dr stor dlr av vassførkomstan r rgulrt til vasskraft - Låg vassføring i lvr - Vandringshindr - Øydlgging av gytplassr Fysisk inngrp - Infrastruktur - vgbygging/ urbanisring - Industri Omfangt av fysisk inngrp r størst i Brgn i områda Arna og Haukås -Problm for lvmuslingn og anadrom fisk Forurining frå diffus kjldr Avrnning fra: - Landbruk - Hushaldningar/ spridd avlaup Dt r spridd bustnad og landbruk i hil områdt. Grunn innsjøar ogtrsklfjordar r særlg utsatt. - Forringls av plant og dyrliv i og rundt vassførkomstn - Næringstilførsl/ algoppblomstring. Størst problm i Lonlva og Eikangrvassdragt Forurining frå punktutslpp Langtransportrt forurining - Industri - Søpplfyllingar Problmt r størst I Gaupåsvassdragt og på Ostrøy - Sur ndbør Problmt md sur Eikangrvassdragt ndbør har blitt og mindr di sist tiåra - Forringls av plant og dyrliv i og rundt vassførkomstn - Næringstilførsl/ algoppblomstring Forsuring av vassførkomstar md fiskdød, rdusrt gyting. Størst problm I Vaksdal og Masfjordn Vasskraftrgulringar og fysisk inngrp i vassdrag Vasskraft kan påvrk vassdrag på flir måtar. Opphavlg hydrologisk ignskapar i vassdragt vrt oft fysisk ndra gjnnom utbygging og tablring av dammar, trsklar, kanalar, vasstunnlar mm. Rgulringsmagasin kan mdfør snking, og/llr hving i vasstandn utovr naturlg tilstand. I rgulrt lvar vrt vassføringa rdusrt, oft gjnstand for minstvasssføring llr brr rstatta av tilsig frå naturlg rstflt. I Vaksdal og Modaln r mang vassførkomstar påvrka av vasskraft og flir har fått status som strkt modifisrt vassførkomstar (SMVF). Vassførkomstar i dnn katgorin r modifisrt md årsak i samfunnsnyttig formål. I vassforskrifta har in tk høgd for at dt r uralistisk å før rgulrt vatn tilbak til naturtilstandn. Vasskraft dkkr it samfunnsnyttig bhov, og miljømålt for SMVF r drfor stt til godt økologisk potnsial (GØP) llr MSM, mindr strng miljømål. Bild undr til vnstr: Tilgroing i Eksingdalsvassdragt på grunn av mangl på minstvassføring. Til høgr. Fjllangr minikraftvrk i Eksingdaln, dr grunnigaran sjølv får utnytta vasskrafta. 11

12 Forurnsing frå punktutslpp (frå landbruk og bustnad) Ein stor dl av bfolkninga i kommunan i di stør tttstadan r tilknytt kommunal drikkvassforsyning og kloakk. Dt r di mkanisk anlgga som r dominrand på utslppa til fjordn. Dss anlgga r bygd for å fjrn partiklar frå avløpsvatnt, mn har litn rinsffkt md omsyn på oppløyst organisk matrial og næringssalt som fosfor og nitrogn. Kommunal avløp og spridd avløp kan vr i kjld til ovrgjødsling i vassdrag og fjordar. Mang av di kommunal kloakk-rinsanlgga vil vrta oppgradrt di nst åra, Når dt gjld spridd avløp, spsilt til små bkkar og vassdrag, så r dtt framlis it btydlg problm. Årsakn til urining frå landbrukt kan blant anna vr avrnning fråsiloprssaft, gjødslavrnning frå uttt gjødsllagr, gjødsllagr md for litn kapasitt,ovrgjødsling og gjødslspriing på ugunstig stadr og tidspunkt. Einskild små vassdrag og sidbkkr til stor vassdrag kan vr btydlg påvrka av landbruksforurining. Bilda ovr: Frå biologisk rinskummar i Vossvangn kloakkrnsanlgg.til høgr: Voss r i stor jordbruksbygd. Hr in hjort midt på dagn i nga i Skulstadmo. Utslpp frå industri og dponi : Miljøgiftr når miljøt gjnnom utslpp frå punktkjldr på land og frå skipstrafikk. Ettrsom mang miljøgiftr vrt brot langsamt nd, finn vi di i naturn sjølv om utslppa har opphøyrt. Døm på punktkjldr r kommunal avløp, gaml og ny avfallsfyllingar, skipsvrft, notvaskri og gruvr. Miljøgiftr vrt også transportrt til oss via luft og havstraumar frå andr land. Vd tttstadr og hamnr vil dt oft vr mang kjldr som kan forurin sjøbotnn. I andr tilfll r dt brr in llr nokr få kjldr. Sjøbotnn kan også vr forurina i områd dr dt i dag ikkj finst foruriningskjldr, mn kor dt tidlgar har vor industri, avfallsfylling llr dumpplass. Utslpp og bruk av miljøgiftr kan før til høg vrdiar av miljøgiftr i fisk, skaldyr og sjøbotnn i mang sjøområd. Voss-Ostrfjordn har flir industristadr frå 1900-talt. Dn størst var Dal fabrikkr i Vaksdal og Arna fabrikkar i Brgn. Di produsrt kld, sngtøy m.m. frå ull og bomull. Opp gjnnom åra brukt di stor mngdr md fargstoff og kjmikaliar som var slppt rtt ut i lvar og fjord. Dt mst av produksjonn vrt i dag gjort i utlandt og utslppa r no difor små og går i kommunal kloakk. På Ostrøy har in lang tradisjon for småindustri og mllom anna garving av lr og dyrhudar. Dtt gav stor utslpp av giftig krom til fjordbotnn særlg i Lonvågn. 12

13 Bilda ovr: Død laks i Lonlva haustn 2011, punktutslpp frå industri i Dallva og Bjørkmon bosplass på Voss. All slik avrnning påvrkar miljøtilstandn i vatnt. Tilbakgang av anadrom fisk (villaks og sjøaur) og lvmusling Hordaland har 18 stammr av villaks, Vassområdt har 10 sjøaur- og laks-lvar. Dt r lvan; Arna,Lon,Dal,Ekso,Voss, Eikangr, Eikft og Romarhim. I Tigdalslva i Vossovassdragt har sjøaurn problm md rkruttring grunna mangl på minstvassføring. I Modalslva r laksn å rkna som utdøydd. Tidlgar var dt forsuring og vasskraftrgulringar som truga laksn i Hordaland. Forsuringa har minka sidan startn av nittitalt, og dt r kalka i Ekso sidan 1997 md positiv ffkt. I flir av vår rgulrt vassdrag r dt stt inn tiltak for å rstaurr tilhøva for fiskn. Bstandn har vor særlg kritisk for laksn i Vosso og Ekso dr dt har vor stogg i fiskt sidan Laksparasittn Gyrodactylus salaris r til no ikkj rgistrrt i vår lvar. Av kjnd årsakr sr dt auka talt på lakslus og rømt oppdrtslaks frå oppdrtsnæringa til å ha hatt i viktig ngativ btydning. Også sjøaurstammn r rdusrt i Hordaland. Sjøaurn hld sg i fjordan hil sommarn, og kan vrta påvrka av lakslus så lng dn r i sjøn. Dt r ca 15 oppdrtslokalittar av rgnbogaur i Ostrfjordbassngt. Utslpp av næringssalt frå opn mrdanlgg kan vr in kjld til ovrgjødsling. Dtt sr ikkj ut til å vra it stort problm i Ostrfjordn, mn i trsklfjordar og pollar kan dt gj problm. Dt vrt stilt krav frå Fiskridirktoratt om jamnlg miljøovrvåkingar vd anlgga. Rtt undr oppdrttsanlgg kan vi på nokr lokalittar ha lågar biologisk mangfald av artr. Bildt til høgr: rømt rgbogaur fanga vd Vaksdal i Opp: Sjøaur på 200 gram full av lakslus vd Vaksdal

14 Forsuring av vatn og vassdrag: Kalkinga i Norg vrt styrt av Miljødirktoratt gjnnom nasjonal kalkingsplanar. I 2014 r dt plann å nytt 78 millionar kronr til kalkinga i Norg. Dt r Fylksmannn i Hordaland som forvaltar midlan til kalking i vassrgion Hordaland. Fiskarlag, grunnigarlag, og kommunar kan søkj om midlar til kalking. I 2014 r dt kun lakslva Ekso i vassområdt som vrt kalka. Ettr EU sitt vassdirktiv r dt ikkj krav om å gjør tiltak i vassforkomstar som ikkj har god økologisk status grunna langtransportrt forurining. Til vnstr. Ekso har vor kalka sidan oktobr 1997 for ca 1 mill kr pr år på grunn av forsuring av vasskraftrgulring. Til høgr: Forsuringskart ovr Hordaland visr kraftig rduksjon av sur ndbør frå 1972 til i dag. Ovrgang frå raud til gul og blå farg. Dt vrt ingn innsjøkalking i Hordaland i Andr miljøutfordringar Naturmangfald Dn trua lvmuslingn har i vassområdt Voss- Ostrfjordn in litn sårbar bstand i Håukåsvassdragt (Brgn) og Lonvassdragt (Ostrøy). Elvmuslingn r in nøkklart vd at dn filtrrar og «rinsar» vatnt og på dn måtn btrar lvkåra for fisk og anna liv i vassdragt. Elvmuslingn r in raudlista art i Norg som trivst dårlg i områd md høgt innhald av humus; partiklar og næringssalt. Muslingn trivst bst i næringsfattig områd md sand og grusbotn. Dt r i 2012 starta it prosjkt i Hordaland for å brga di mst truga førkomstan av lvmusling, dr mllom anna landbruksmynd r dlaktig. I Austvoll r dt it stjfiskanlgg for muslinglarvr som vrt stt ut att i vassdraga dr di høyrr him rundt omkring i landt ttr dn mst kritisk fasa. Muslingar frå lvan på Haukås og Lon ligg i dtt anlggt. I tillgg r dt avgjrand å forbtra lvkåra til lvmuslingn i lva. Eit arbid r i gang md dtt i Haukåsvassdragt. Bilda undr visr stor og små lvmuslingar frå anlggt på Austvoll. 14

15 Bilda ovr til vnstr: Otrn r komm attnd til mang av fjordvassdraga vår di sist 10 åra. Til høgr: Havørna r også vort in fast fugl som r å sjå i fjordlandskapt vårt. Dt hkkar ca 6 par i vassområdt. 3.4 Brukrintrssr og konfliktar Vsntlig brukarintrssr i fjordvatnt i vassområdt r: - Friluftsliv langs sjøn - Fritidsfisk - Friluftsbad og rkrasjon - Fiskoppdrtt - Yrksfisk - Utslpp av kommunal kloakk - Utslpp frå industri - Utslpp frå vasskraftanlgg - Båt - transport til industrivrksmdr Flir av dss brukarintrssn står i motstning til kvarandr, som t.d. fritidsfisk av laks/ sjøaur og fiskoppdrtt, dr lakslus og rømd oppdrttsfisk kan tru villfiskn. Dtt gjld flir av lvn i Ostrfjordn. Dt r fiskforbud ttr laks og sjøaur i Ekso og Modalslva og Vossovassdragt på grunn av rdusrt bstand av laks og sjøaur. Bolstadlva og Vosso fkk opna for rdusrt forskingsfisk i 2013 og trulg også i Stnging i lvfiskt har mdført at in på Straum i Bolstadfjordn har frda i son på ca 300 m mot fisk frå land og båt for å ta var på laksn som r på vg opp i Vossovassdragt. Dt r forslått mir strng miljømål md badvasskvalitt i : Dyrvo. Bordalslva, Myrkdalslva og Oplandstjørna, all på Voss. Dss r påvrka av priodvis høg vrdiar av tarmbaktriar. Dt r nok også andr lvar og vatn i vassområdt som har liknand tilhøv, og som in bør få innspl på undr høyringa av forvaltningsplann. 15

16 I Arnavassdragt har dt vor litt konfliktar mllom kommunn og Arna sportsfiskarlag om minstvassføring, dumping av stin- og jordmassar m.m. I Gaupåsvassdragt har vlforninga tk opp problmstillingar md NVE når dt gjld tappinga av Gaupåsvatnt og sikring av passasjar i områdt. Dt r gjdd i vassdragt. Vgvsnt har også planar om utfylling av dlr av vatnt til vg/rundkøyring. Di har også tk opp md Brgn kommun spsm om urning frå gaml avfallsplasar, skytbann m.m og lurr på om di kan bada i vatnt og ta fiskn drifrå. Fysisk inngrp, som t.d litn llr ingn minstvassføring i lvr og stor rgulringshøgdr i innsjøar som følgj av vasskraft, r oft ngativt for fritidsfisk og rkrasjon i turområd llr dr folk har hyttr. Dtt gjld t.d. i Hamlagrøvatnt dr kraftig ndtapping gjv problm md båtbruk, dr båtan vrt liggjand langt oppå land. Tilgroing i Brgsdalsvassdragt, Tigdalsvassdragt og Eksingdalsvassdragt gjv problm for fiskt. På di stor kraftmagasina llr i lvar kan ndtappinga oft gj utrygg is på vintrstid. På Bolstadfjrodn ovr til dn vglaus gardn Furns r dt vort it problm at isn ikkj lngr r farbar på grunn av tappinga frå Evangr kraftvrk. Bildtkst:Opp frå v. Fin garnfangst av aur. Gaupåsvassdragt har problm md avrnning frå gaml avfallsplassar og frå Åsan skytban.kva btyr dt for bruk av fiskn til mat og bading? 10 kg vill laks i Bolstadlva tk på forskingsfisk aug-2013 og stt ut att. Arnalva har problm md avrnning frå masslagring. I Ostrfjordn r dt ikkj kosthaldsråd på mat frå sjøn. 16

17 Figurn visr at dt r pr april godkjnd lokalittar for oppdrtt av rgnbogaur og dt r 9 laks-og sjøaur lvar i Ostrfjordn. 2 oppdrtsanlgg ligg i Lindås, 1 i Vaksdal og rstn i Ostrøy kommun. Bildt undr visr anlggt på Sandvik i Vaksdal. Fiskoppdrtt Matfiskanlgg lgg bslag på in dl av sjøaralt og r avhngig av god vassgjnnomstrømming og at andr brukarar av sjøn må ta omsyn til slik anlgg vd frdsl og fisk i områdt. Fiskridirktoratt har ansvar i høv til bærkraftstratgin når dt gjld rømming frå akvakulturanlgg og gntisk påvrknad av villfisk. Nasjonal mål: Akvakultur skal ikkj bidra til varig ndringar i di gntisk ignskapan til villfiskbstandan. Fiskridirktoratt har tilsynsansvar for urining og utslipp frå akvakulturanlgg i høv til bærkraftstratgin. Jfr. Forskrift om drift av akvakulturanlgg 35 og 36. Fylksmannn har tilsynsansvar for akvakulturanlgg ttr foruriningslova og intrnkontrollforskrifta. Nasjonal mål: All akvakulturlokalittar som r i bruk skal hald sg innanfor in aksptabl miljøtilstand, og skal ikkj ha størr utslipp av næringssalt og organisk matrial nn dt rsipintn tålr. 17

18 4.Vannforkomstr i risiko og miljømål for diss Dt r satt it nasjonalt miljømål som sir at all vassførkomstar skal ha god økologisk tilstand innan år Ikkj all vassførkomstar har god tilstand pr i dag. Dr in r usikkr, llr vit at tilstandn r dårlg, så vrt vassførkomstn satt i risiko for ikkj å oppnå god økologisk tilstand innan Nær 66 % av (292 av 453 stk ) av vassforkomstan i Voss Ostrfjordn r i risiko for å ikkj nå målt om god tilstand i Ca 30 % av dss (140 stk) r i risiko på grunn av forsuring Vatnt i Voss-Ostrfjordn vassområd r dlt inn i 453 vassførkomstar (lv 312,innsjø 118 og 12) kyst). 4.1 Risiko for ikk å nå miljømålt innn 2021 Figurn ndanfor visr risiko for all vassforkomstar md forsuring, som utgjr ca 30 %, og som dt ikkj skal gjrast tiltak for. 18

19 19

20 Figurn øvrst visr risiko for lv md forsuring, som utgjr ca 26 %, og som dt ikkj skal gjrast tiltak for. Kartt visr risiko utan forsuring. 20

21 Figurn øvrst visr risiko for innsjø md forsuring, som utgjr ca 5 %, og som dt ikkj skal gjrast tiltak for. Kartt visr risiko utan forsuring. 21

22 4.3 Brukrmål I tillgg til standard miljømål kan in frivillig stj brukarmål for vassførkomstn: Drikkvasskvalitt Eigna for sjømatnæring At in kan t fiskn Eigna for rkrasjon Badvasskvalitt Brukarmål kjm i tillgg til standard miljømål som alltid gjld. Vassforskrifta st ikkj krav om brukarmål for in vassførkomst, mn in kan stj brukarmål som in frivillig dl av planarbidt dr dt r ønskjlg. Dt kan bli gjort framlgg om å stj brukarmål i arbidt md tiltaksprogrammt og tiltaksanalysn. Dt r høv til å kom md framlgg til brukarmål for vassførkomstar i dnn høyringa, mn di vil ikkj bli tkn stilling til før sinar i planprosssn. 4.4 Utviklingstrkk i vassområdt I samanhng md vassforskriftarbidt vart dt i 2012 utvikla i analys av utviklingstrndr i Hordaland; Analys av trndar samfunnsutvikling og påvrknadr av vassmiljø mot Noko av dt viktigast som går fram av dtt dokumntt r at in kan vnt i strk vkst i bfolkninga i Hordaland, som trulig vil passr 560 innbyggarar i Vkstn blir størst i ytr strøk og i Brgnsrgionn, mdan dt i indr strøk vil forvntast at folktalt vil hald sg stabilt, llr bli rdusrt. Ein vkst i innbyggartal, lgg yttrligar trykk på aralbrukn og gjør framtidsrtta aralplanlgging svært viktig for å sikr at ovrvatn, kloakk og avfall vrt handtrt på in god måt. Framtidig klimandringar dn størst ukjnt faktorn. Forsking pikr mot at Norg gnrlt, og Vstlandt spsilt, kan vnt i auk i ndbør, særlg vintrstid. I tillgg vil tmpraturn stig og man kan vnt mir kstrmvær. Korlis klimandringan vil utart sg i dt kort løp r likvl vldig usikkrt. Mst sannsynlg vil d før md sg positiv ringvrknadr for nokon, og ngativ ringvrknadr for andr. For vasskraft kan mir vatn vr god nyhitr fordi dt btyr mir vatn i magasina til utvinning av strøm. For jordbrukt kan dt bty in btr og utvida vkstssong. I motsatt rtning kan dt også bty størr far for ras og flom og problm md avløp og ovrvasshandtring, i tillgg vil in kunn sjå it skift i artr, kor artn trkkr lngr nord på grunn av høgar tmpratur i havt. 22

23 Framskriv innbyggartal i vassområdt Kjld: SSB Drivkraft påvrknad for vassmiljøt Ansvarlg sktormyndighit Bfolkningsutvikling Urining, Kommun Aralbruk Fysisk inngrp, urining Kommun,statlgrgional mynd Næringsutvikling Fysisk inngrp, utslpp, biologisk påvrknad Kommun, statlg vrkmiddl Avløp Forurining, utrofiring Kommun, fylksmann Klimandring Biologisk påvrknad Miljødirktoratt Enrgiproduksjon Fysisk inngrp, påvrknad på biomangfold, Norgs vassdrags- og nrgidirktorat Figurn visr påvrknadr og drivkrftr i vassområda. 5. Uriningsrknskap Eit uriningsrgnskap r i tortisk brkning av fosfor og nitrogn frå naturlg og mnnskskapt kjldr. Dt gjv i ovrsikt ovr kor stor dl av forurininga som r mnnskskapt (avrnning fra jordbruk llr bfolkning) og kor stor dl som r naturlig. Avlastningsbhov i in rsipint r diffransn/gapt mllom dagns tilførslar av nitrogn og fosfor, og framtidig ønska tilførslar. Eik slik vurdring r ikkj gjort for vassområdt 23

24 6. Framlgg til tiltak 6.1. Oppsummring av tiltak tiltakstablln Kommunan og ansvarlg sktormynd har hatt i oppgåv å førslå tiltak på sin ansvarsområdr. Dt har og vor moglg for andr å forslå tiltak, som vassområdutvalt, og rfransgruppa. Når dt gjld nokr påvrknadr har in for lit kunnskap, då har in oft forslått it mir gnrlt tiltak, gjrn «problmkartlgging». For andr påvrknadr har in god dokumntasjon, og då r dt lttar å vr spsifikk når in førslår tiltak. Dt r i vassområdt forslått totalt 99 tiltak (forsuring r ikkj md), dr 62 tiltak r i vatn, 30 i lv og 7 tiltak i kyst (fjord). Problmstillinga md fiskoppdrtt r uavklart og tiltaka r ikkj ndlg. Di flst tiltak ligg innn vasskraftsktorn md NVE som mynd. Ein dl ligg også inn på landbruk, kloakk og gaml avfalsdponi som r i kommunal sktor. 6.2 Strkt modifisrt vannforkomstr (SMVF) Når dt gjld SMVF-vassførkomstar så r ikkj miljømålt å oppnå god økologisk tilstand (GØT). Hr vg samfunnsintrssn av inngrpt mir nn naturn. Likvl bør in gjr tiltak for å btr tilstandn drsom moglg. Miljømål vrt då å oppnå it godt økologisk potnsial (GØP). For å få dtt til må dt oft gjrast tiltak. Drsom in ikkj skal utføra tiltak kjm vassforkomstn i mindr strng miljømål (MSM). I vassområdt r all SMVF-vassførkomstan i rgulrt vassdrag. Di allr flst ligg i Vaksdal og Modaln i Eksingdalsvassdragt, Brgsdalsvassdragt og Modalsvassdragt. Vilkårsrvisjon r av NVE førslått som juridisk virkmiddl. Ells r dt forslått fisktiltak og andr biotoptiltak som kan btr forholda for fisk i vassdraga. Dt r 119 kandidatar til strkt modifisrt vassforkomstar (SMVF) i vassområdt. 45 av dss r kom i katgorin MSM. Dtt r tørrlagd lvar (takrnnprosjkt) md bortføring av vatn til kraftførmål. For di laksførand lvan r miljømålt at gytbstandsmålt r nådd md sportfisk i lva. Ein dl tiltak r alt utført av rgulantn for å få btr tilhøva for fisk og natur. Dtt r ting som; bygging av fisktrappar, trsklar, minstvassføring, lokkflaumar m.m. som kan kompnsr for ngativ vrknadr av vassdragsrgulringan. Fram mot år 2021 kjm mang av konssjonan innanfor tidsgrnsa dr in kan krvja rvisjon. Bhov for avbøtand tiltak må vil då vrta vurdrt av NVE i samband md rvisjonsprosssn. Nokr få kraftanlgg r så gaml at di ikkj har konssjon. Moglg avbøtand tiltak: Biotoptiltak (trskl, gytgrus, vgtasjon) Fiskpassasj (fisktrapp, omløpskanal) Fisktiltak (utfisking, utstting, rtablring) Vassføring (lokkflommar, minstvassføring) Gassovrmtning (tilpass inntak og utløp) Tmpraturrgulring (altrnativ magasinr) Bgrnsning på vasshøgda (snkingshastight) Bilda undr: Kartlgging av vannkvalitt og fisk i Skarvavatnt i Brgsdaln Vatnt var tidlgar kalka 24

25 Igangstt stor miljøtiltak frå kraftrgulantn : Tiltak Vassførkomst namn/ ID Ansvarlig for tiltakt Tiltak gjnnomført Sktormyndighit/ lovhiml Manøvrring Minstvassføring frå Nsdammn Ekso/Mystr kraftvrk Ekso/Mystr kraftvrk 2005 NVE 2005 NVE Lakstrapp Ekso 2011 Miljødirktoratt Høsfossn,sprnging av oppgang for laks Ekso 2014 NVE Utbtring av trsklar Ekso NVE Elvforbygging Ekso,Mystrlvi /grunnig 2010 NVE Kutting av vannvgtasjon Ekso, Tidalslva NVE Lakstrappr, 3 stk Modalslva Ca 1985 og mang utbtr Miljødirktoratt Trsklar,lvforbygg. ttr flaumn i 2005 Dallva NVE,,Vaksdal kommun NVE LIV prosjktt, miljøovrvåking Vosso, Ekso, Modalslva, Dallva, Tigdalslva utført av UNI-miljø Frivillig tiltak 25

26 Bild forrig sid: Lakstrapp bygd av i Ekso i Pris ca kr 10 mill kr. Fiskn vrt filma md kamra. Dt gjkk 104 laks og in sjøaur opp trappa haustn Bild dnn sid ovanfor: Lakstrappa som bygd i Hllandsfossn i 1984 har vor mykj omdiskutrt båd på grunn av utsjånad, naturinngrp og at få laks har vandra opp i ho. Trappa r 487 m lang md 91 kummar som stig 35 høgdmtr. Ny tiltak md sprning for at laksn kjm sg opp Høsfossn, ca 500 m ovanfor Raudfossn. Arbidt utført av i fbruar Elvforbygging og opprydding i Dallva ttr flaumn i 2005,har kosta ca 22 mill kr. I har kutta vassvgtasjon i Ekso og Mæstadvatnt i Tigdaln (foto:.) I LIV-prosjktt r forskarar i UNI-miljø i lva og tl fisk, fjrnar oppdrtslaks og forslår biotop-tiltak for fiskn. Rvisjonn av Mystr kraftvrk 2005 har gjv auka minstvassføring i Ekso ndanfor Nsdammn og btr manøvrring av Mystr kraftvrk. Bildt visr NVE,rgulantn, forsking, kommun, grunnigarar på Mystr bru i Ekso i Dtt bildt visr startn på in pok md samarbid som har gjv god rsultat. 26

27 6.3 Rvisjon av konssjonsvilkår NVE og Miljødirktoratt prioritrr i framtida rvisjon av ldr vasskraftkonssjonar. 430 ldr vasskraftkonssjonar i 187 norsk vassdrag kan takast opp til rvisjon innan Vd rvisjonn kan dt stillast ny krav slik at miljøvrdian i di rgulrt vassdraga vrt btr ivartk. I vassområdt r dss prioritrt i katgori 1.2 : Brgsdalsvassdragt (manglar minstrvassføring i øvr dl. Tilgroing i in dl trsklområd.eksingdalsvassdragt manglar minstvassføring i øvr dl. Tilgroing i in dl trsklområd. Tigdalslva manglar minstvassføring.priodvis for lit vatn for sjøaurn. Tilgroing i områdt vd Mæstadvatnt. Stinslands-/ Modalsvassdragt (lit problm i dag, mn in bør vurdra vassføringa i samband md vntull kalking av lva. M minr at in må utføra problmkartlgging i all dss vassdraga snarast for å avklara tiltak som kan btra skissrt problm, alt før in rvisjon kjm i gang. 6.4 Jordbruk Landbrukt i vassområdt r dominrt av bit- og grasproduksjon til kjøt og mjølkproduksjon. Voss r størst landbrukskommunn i Hordaland. For å btr tilstandn i vassdraga som grnsr mot landbruksområd, må vi minsk avrnning av natur- og minralgjødsl som vrt spridd på ng vart dt arrangrt møt om landbruk i Voss- Ostrfjordn vassområd dr kommunan, fylksmannn sin landbruksavdling og Hordaland Bondlag var tilstads. Konklusjonar frå møtt: Husdyrgjødsl r in vrdfull rssurs som må brukast på rtt måt. Hr trngs dt informasjon og dt r bhov for in kampanj om «Gjødslvtt». Dt r styrsmaktn som gjnnom tilskot styrr bondn sin aktivitt. God tilskotsordningar r RMP og SMIL. Bondn trng hjlp til å planlggja ny god anlgg md nok gjødslkapasitt og hjlp for å utbtra ksistrand. Ein bør kartlggja og ta i bruk ldig gjødsl-lagr drsom slik finst. Flls utfordringar r problm md for små gjødsllagr, spritidspunkt, mngd gjødsl og spristad i vårt våt klima md kort vkstssong. For tilskot ttr rgionalt miljøprogram (RMP) blir tiltak langs Lonvassdragt og Haukåsvassdragt spsilt prioritrt grunna bstandn av lvmusling. Eikangrvassdragt på Lindås r strkt påvrka av landbruk og utslpp frå bustnad. Moglg avbøtand tiltak: Gjødsling (mngd, mtod, stad, tid). Døm: Nytt av årt r støtt til ndlgging av gjødsl md tilførslslang (Rgionalt miljøprogram, RMP), ugjødsla randsonr, tidlgar sist frist for ovrflatspriing Ovrflatvatn og rosjon. Hydrotknikk, td avskjringsgrøftr for ovrflatvatn Rinstiltak. Fangdammar som fangar opp jordpartiklar, fosfor og plantvrnmiddl Tilsyn md dyrking, planring og dponring av massar. Gjødsllagr. Tilstrkklg lagrkapasitt for gjødsl slik at in klarr spri gjødsla i dn tillt priodn. Kommunn skal vurdr plassring av ny anlgg ut i frå foruriningsfar. Siloprssaft. Kommunn kan kontrollr avrnning av siloprssaft i ssongn. Rundballar gjv mindr problm, mn vær obs på plassring. Miljøavtal md bondn (kompnsrt md tilskot): Ugjødsla randsonr Rdusrt fosforgjødsling Andr tidr for gjødslspriing Bild undr: Padling i dt strkt urina Eikangrvassdragt. Til h.pløying på Mo i Modaln. 27

28 6.4 Spridd avløp Påvrknad frå spridd avlaup r i utfordring i Voss-Ostrfjordn md bustnad spridd ovr hil" "områdt. Eit viktig tiltak hr vil vr kartlgging og lokalisring av vntull utslpp frå kloakk. Dt bør tas hyppigar prøvr frå flir lokalittr i di aktull bkkan, mulig og jordprøvr for å få in så god oppløysing som mulig. Sminart «Rint vatn!»,som vart arrangrt av vassområd Nordhordland og vassområd Voss-Ostrfjordn haustn 2013, synt at dt r it stort bhov for btr samhandling omkring saksbhandling når dt gjld spridd avlaup. Eit forslag om at kommunan går saman om å utarbid lokal forskriftr for avlaup vart godt mottk. Dtt vart dt jobba md å få til i it prosjkt md DIHVA i Døm på tiltak hr r: Flls forskrift for sparat avløp Kartlgging og rgistrring av avløp i spridd bustnad Tilsyn og kontroll md små avløpsanlgg Oppgradring av avløp frå sprtt bustadr og hyttr Minirinsanlgg Forlnging av lidningsntt Sanring av ldr avløpsntt 6.5 Infrastruktur Avrnning frå vganlgg og anna infrastruktur r it aukand problm. Vganlggt vd Haukåsvassdragt har gjv stor utfordringar som mllom anna Statns Vgvsn har måtta ta omsyn til når dt gjld lvmuslingn. Statns vgvsn har t ovrordna ansvar for å unngå miljøskadr frå ign vrksmd. "Etatsprogrammt Nordic Road Watr, NORWAT, r t firårig forsknings- og utviklingsprogram (FoU) i Statns vgvsn, som starta januar NORWAT skal bring fram ny kunnskap og ny mtodar slik at Statns vgvsn planlgg, byggjr og driftar vgnttt utan å gj uaksptabl skad på vassmiljøt. Hovudmålt md programmt r å lag in vrktøykass(mtod) som in kan bruk undr anlgg og drift for å avgjør når og korlis in skal rins forurina vgvatn. Md omsyn til""vintrdrift, skal målt om lågar saltforbruk bli oppnådd md policyrtta tiltak, ny krav til driftsopplgg hos ntrprnøran, 6.5 Industri Dt r in dl industrivrksmdr i Arna og Haukåsvassdragt og på Ostrøy som kan gj akutt utslpp til sårbar vassdrag. Døm på tiltak: Ovrvaking og ttrkontroll Rgulr påslpp av industrilt avløpsvatn Rinsing av forurina muddrmassar Ells r dt oft trong for mir miljøkartlgging for å tydlggjra årsak til forurining og btr grunnlagt for å frmm di bst tiltaka md tank på kost/nytt. 28

29 6.6 Biologisk påvrknad Når in først har fått dn framand artn gjdd og andr østfiskar i it vassdrag, r dt nstn umoglg å bli kvitt dn. Dt r fylksmannn som r ansvarlg mynd, og dt r frå dira hald ikkj ønsklg md rotnonbhandling i vassdrag md gjdd. Eit viktig tiltak blir då å sørgj for at ikkj gjdda vrt spridd til flir vassdrag. I mang innsjøar i Brgn r dt gjdd. I vassområdt Voss-Ostrfjordn gjld dt i Gaupåsvassdragt og moglg også øvrst i Arnavassdragt. Dt skjr stadig spriing av gjdd til ny vatn av fiskarar. Rømd fisk og lakslus/intrsskonfliktar: Fiskridirktoratt har ansvar i høv til bærkraftstratgin når dt gjld rømming frå akvakulturanlgg og gntisk påvrknad av villfisk. Mattilsynt har ansvar knytt til lakslus. Tilstand knytt til biologisk påvrknad frå akvakultur r forløpig uavklart, og dt r difor ikkj komm innspl til tiltak hr. Akvakultur skal ikkj bidra til varig ndringar i di gntisk ignskapan til villfiskbstandan. Fiskridirktoratt har tilsynsansvar for urining og utslipp frå akvakulturanlgg i høv til bærkraftstratgin. Jfr. Forskrift om drift av akvakulturanlgg 35 og 36. All akvakulturlokalittar som r i bruk skal hald sg innanfor in aksptabl miljøtilstand, og skal ikkj ha størr utslipp av næringssalt og organisk matrial nn dt rsipintn tålr. Miljøvrndpartmntt jobbr md in kvalittsrform for villaks. Fiskri og havbruksnæringa jobbr md utvikling av målmtodr og grnsvrdiar for bærkraftig miljøpåvirkning mtp. gntisk intgritt/rømming og lakslus (brv MDP ) Forløpig: ukjnt påvirkningsgrad og udfinrt risikotilstand drsom dt ikkj r smj om påvirkningn ingn spsifikk tiltak på vassførkomst, mn gnrll tiltak r aktull." "6.8 Sur ndbør" Sur ndbør r langtransportrt forurining, og dt skal ikkj utarbidast tiltak for dnn påvrknadn. Ndr dl av Eksingdalsvassdragt r kalka sidan 1997 vassdrag for å btr tilhøva for laks og sjøaur. Modalsvassdragt står på fylksmannn og miljødirktoratt si list ovr ny lvar som bør kalkast. Foto undr: Dyrkollbotnvassdragt har tidlgar vor kalka mot forsuring. Til høgr: Modalslva r livsnrva gjnnom Modaln. Kalking frå 2017 vil kunna gj i god laksstamm som kan vandra langt opp i vassdragt, som har i anadrom strkning på 8,4 km. 29

30 6.1 Pågåand tiltak og vdtkn tiltak - ovrsikt I rgi av DIHVA vrt dt jobba md flls prosjkt for problmkartlgging av ulik fjordområd og vassforkomstar i Hordaland i Voss har di sist åra gjort i omfattand ovrvaking av vassforkomstan og kartlgging av urining til hil Vossovassdragt. Kommunn har vdtk at di byggjr 5 små ny/oppgradrr rnsanlgg til ca 22 mill. kr i Vossovassdragt i Stadan r Haugsvik, Vinj, Sundv (Krokn), Evangr og Bolstad. Di andr kommunan i vassområdt har ikkj på samm måtn i slik ovrsikt. Btr ovrvåking må difor stjast i gang i mang områd i åra framovr. Ostrøy kommun: Dt r planlagt å gjra rsipintundrsøkjing i Lonvassdragt i 2014 i samarbid md vassområdt. Brgn kommun har in dl tiltak på trappn når dt gjld opprydding/rnsing av sigvatn frå gaml avfallsplassar og sanring av kloakk. Dt r bhov for problmkartlgging i Arnavassdragt. Brgn kommun har stt nd i faggrupp for å fylgja opp lvmuslingn i Haukåsvassdragt. Vaksdal kommun ryddar opp i gaml kloakkutslpp som går til Dallva. Bild ovr: Lonvassdragt r påvrka av landbruk og avløp frå spridd bustnad. Til vnstr: Sørfjordn mllom Ostrøy og tttstadn Vaksdal vil få vurdrt miljøtilstandn. Undr: Mofjordn r in naturlg trsklfjord md Mostrumn som it grunt og smalt lvløp inn. Miljøtilstandn r god i fjordn. 30

31 6.2 Førbyggand tiltak Gnrlt vil in hr trkkj fram drikkvatnt i hil vassområdt. Hr r dt svært viktig at in r før var og r budd på ny tiltak som kan forringa kvalittn. Elvmusling r in svært truga art i vassrgionn i Haukåsvassdragt og Lonvassdragt. Ein må ha strng rglar for ny tiltak som kan påvrka dss. Bildtkst: Opp frå vnstr. Langs Haukåsvassdragt r dt stor aktivitt md vgbygging. Dtt gjv problm md slam til lvmuslingn. Figurn visr NVE sin turbidittsmålingar i Haukåslva frå 1. oktobr 2013 til 1. april Målingan visr at tidvis r konsntrasjonn av partiklar i vatnt rundt 100 gongr høgar nn dt som r rkna som lvlg for lvmuslingn på lang sikt. Utan friskt vatn frå nokr sidbkkar hadd trulg populasjonn vor utrydda for lng sidan. Arnalva rnn ut gjnnom kulvrt på Arna jrnbanstasjon. Dnn skal fornyast av Jrnbanvrkt i ca 2015 og in må då ta omsyn til laksn som går forbi hr.garnfisk vrt nytta for å finna fiskstatus i it av mang vatn. 31

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid.

Detaljregulering for Greåkerveien 27-29 i Sarpsborg kommune, planid 010522066. Varsel om oppstart av planarbeid. Brørt myndightr ihht. adrsslist Drs rf Vår rf. 10.11.2014 Dtaljrgulring for Gråkrvin 27-29 i Sarpsborg kommun, planid 010522066. Varsl om oppstart av planarbid. I mdhold av plan- og bygningslovn (pbl)

Detaljer

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden

Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Tiltak i vassområdet Voss-Osterfjorden Sveinung Klyve, miljøvernrådgjevar i Vaksdal Sveinung Klyve, prosjektleiar prosjektleiar Voss-Osterfjorden vassområde Vatn livet til alt Formålet med direktivet (som

Detaljer

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole

Søknad om Grønt Flagg på Østbyen skole Søknad om på Østbyn skol Østbyn skol startt opp md i 2007, og har sidn da vært n Grønt Flagg-skol som r opptatt av miljø Skoln hatt n dl utfordringr dt sist årt, som har gjort dt vansklig å følg opp intnsjonn

Detaljer

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk

Tillatt utvendig overtrykk/innvendig undertrykk Tillatt utvndig ovrtrykk/innvndig undrtrykk For t uffrør vil ttningsringns vn til å tål undrtrykk oft vær dinsjonrnd. I t rør so blasts d t jvnt utvndig trykk llr innvndig undrtrykk vil dt oppstå spnningr,

Detaljer

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell

Høring - regional vannforvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram og tiltakstabell HOVEDKONTORET S list ovr mottakr Drs rf.: Vår rf.: 2014/2096-4 Arkiv nr.: 413.1 Saksbhandlr: Elisabth Voldsund Andrassn Dato: 19.12.2014 Høring - rgional vannforvaltningsplan md tilhørnd tiltaksprogram

Detaljer

VG2 Naturbruk Hest Stalldrift

VG2 Naturbruk Hest Stalldrift VG2 Naturbruk Hst Stalldrift Årsplan i Vg2 Hst- og hovslagrfag vd Stnd vidargåand skul for skolårt 2010-2011. Innhold: Prsntasjon av tilbudt. Fag og timfordling. Plan for når vi skal jobb md d ulik tman

Detaljer

Nye renovatørar overtek innsamling av avfall frå 1. juni 2016

Nye renovatørar overtek innsamling av avfall frå 1. juni 2016 fjllvarsl rin vkst fjllvarsl Ny rnovatørar ovrtk innsaling av avfall frå 1. juni 2016 Inforasjon frå vatn, avløp rnovasjon as AS Novbr 2013 Nr. INFORMASJON FR ÅFjll FJELL VATN, AVL og ØP OG RENOVASJON

Detaljer

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans Dans Dans. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans Dans Dans Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans for voksn Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan

Detaljer

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen

Dans i Midsund. Danseprosjektet i. Midsund kommune. Våren 2007. Dans i skolene Dans i klubbene Dans i fritida Dans i hverdagen Dans i Midsund Dansprosjktt i Midsund kommun Vårn 2007 Dans i skoln Dans i klubbn Dans i fritida Dans i hvrdagn Dans for barn Dans for ungdom Dans dg glad Dans dg i form Jan Risbakkn Jan Risbakkn Parkvin

Detaljer

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn

Generell info vedr. avfallshåndtering ved skipsanløp til Alta Havn Gnrll info vdr. avfallshåndtring vd skipsanløp til Alta Havn Vdlgg 0 Forskrift om lvring og mottak av avfall og lastrstr fra skip trådt i kraft 12.10.03. Formålt r å vrn dt ytr miljø vd å sikr tablring

Detaljer

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no

Postboks 133 Sentrum 7901 RØRVIK KOM 1750 V I K N A. vikna@vikna.kommune.no. www.vikna.kommune.no S k j mr ua t f ya lv t Fornavn Ettrnavn Fødslsdato Informasjon om søkr N N E - U T H J N G D - En søknad må altid ha én søkr som har ansvart, slv om flr samarbidr om prosjktt. - Tilskudd som Hlsditoratt

Detaljer

ISE matavfallskverner

ISE matavfallskverner ISE matavfallskvrnr ... dn nklst vin til t praktisk og hyginisk kjøkkn l t h y h i l n k l h t h y g i n m i l j ø h y g i n m n k l h t i l j ø n k l h y g i n h t h y g m i l j i n ø k m n k i n l j

Detaljer

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005

Notater. Anne Sofie Abrahamsen. Analyse av revisjon Feilkoder og endringer i utenrikshandelsstatistikken. 2005/10 Notater 2005 2005/10 Notatr 2005 Ann Sofi Abrahamsn Notatr Analys av rvisjon Filkodr og ndringr i utnrikshandlsstatistikkn Sksjon for utnrikshandl Innhold 1. Innldning... 2 2. Filkodr... 2 3. Analys av filkodr - original

Detaljer

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert

Detaljer

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT!

ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! Utli av fritidsindom: ENKELT, TRYGT OG LØNNSOMT! NYTT GRAM O R P S L E D FOR E R E: FOR UTLEI ort r på ssongk s ri p d o g Svært gsstdr n ri rv s å p t Rabat ulightr m s g in n j t n God in g rkdsavdlin

Detaljer

Sak Mål 2013 Kommentar

Sak Mål 2013 Kommentar Matris for trtialvis rapportring til Hls Vst RHF på utvalt mål i styringsdokumntt 2013 Rfrans 3.2.1 Tilgjnglghit og brukarorintring Sak Mål 2013 Kommntar Gjnnomsnittlg vnttid i spsialisthlstnsta r undr

Detaljer

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden

Plan og journal over informasjons og høringstiltak. for vannregion Vannregion Nordland. Gjelder for Vannområde Ranfjorden Plan og journal ovr informasjons og høringstiltak for vannrgion Vannrgion Nordland Gjldr for Vannområd Ranfjordn Dnn journaln gir n ovrsikt ovr prosssn for offntlig høring, informasjon og dltakls som r

Detaljer

ARSPLAN. Stavsberg barnehage

ARSPLAN. Stavsberg barnehage ARSPLAN Stavsbrg barnhag 2015 2016 ! a urr H Vi blir 20 år i dtt barnhagårt! Stavsbrg barnhag Vi r n hldagsbarnhag, som bl byggt høstn/vintrn 1995! Barnhagn åpnt 28.12.95. Fra august 2015 r dt 51 barn(andlr)

Detaljer

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med

med en mengde korrelasjoner mellom delmengdene. Det er her viktig a fa med Lsningsantydning til kontinuasjonsksamn i 45060 Systmring Tirsdag 23. august 994 Kl. 0900 { 300 3. august 994 Oppgav, 5% S sidn 346 og 349: Dlsystmstruktur En oppdling av systmt i n mngd dlsystmr, sammn

Detaljer

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold.

«Elgnytt» - informasjonsblad til personer som er interessert i elg og hjort i Oslo, Akershus og Østfold. «Elgnytt» - informasjonsblad til prsonr som r intrssrt i lg og hjort i Oslo, Akrshus og Østfold. Utmarksavdlingn vil lansr t nklt tidsskrift for lgvald, lglag, utmarkslag, grunnir og prsonr som r intrssrt

Detaljer

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski

Nytt Dobbeltspor Oslo Ski Nytt Dobbltspor Oslo Sk Fagrapport støy 01B Rttls a tkstfl 25.04.2013 Adsul IVr HJ 00B Først utga; for rgulrngsplan 17.04.2013 AdSul IVr HJ Rsjon Rsjonn gjldr Dato Utarb. a Kontr. a Godkj. a ttl: Antall

Detaljer

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016.

Langnes barnehage 2a rsavdelinga. Ma nedsbrev & plan for april 2016. Langns barnhag 2a rsavdlinga. Ma ndsbrv & plan for april 206. Barngruppa i måndn som har gått. Vi har hatt n jmpfin månd md my godt vær ndlig har vi bgynt å s t hint av vår, no som har gjort dt mulig for

Detaljer

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen

Retningslinjer for klart og tydelig språk i Statens vegvesen Rtningslinjr for klart og tydlig språk i Statns vgvsn vgvsn.no EN KLAR TEKST Slik skrivr vi klar og tydlig tkstr: 1. Vi sørgr for at lsrn får dn informasjonn d trngr ikk mr, ikk mindr. 2. Vi startr tkstn

Detaljer

Varmare Våtare Villare. Kinooppleving i baksetet 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Kva gjer du? Kva har du krav på?

Varmare Våtare Villare. Kinooppleving i baksetet 16. Konkurranse 14 Premiekryss 15. Kva gjer du? Kva har du krav på? Konkurrans 14 Prmikryss 15 Vinn in ipad! NR 2. OKTOBER 2011 29. årgang Kinoopplving i bakstt 16 05 Når straumn blir bort: Kva gjr du? Kva har du krav på? Varmar Våtar Villar Klimandring md mir rgn og flir

Detaljer

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons

LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. FEBRUAR 2015. ============================= ------------------------------------------------- Respons LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE 22. JANUAR - 6. Frkvnstabll for spørsmål 1 Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr bst? D trykt mdin Etrmdin Nttmdin Andr mdir 18% 29% 49% 1% 3% Hvilkt mdium r dt som dk din intrssr

Detaljer

samband ved eventuell

samband ved eventuell Prioriteringar i arbeidet Arbeidet med vassforvaltinga skal vere basert på kunnskap. Miljøtilstand i vassførekomstane er vurdert på bakgrunn av konkret målingar der det finns. I dei fleste tilfella manglar

Detaljer

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1

Mundell-Fleming modellen ved perfekt kapitalmobilitet 1 Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt 1 Stinar Holdn, 4. august 03 Kommntarr r vlkomn stinar.holdn@con.uio.no Mundll-Flming modlln vd prfkt kapitalmobilitt... 1 Kapitalmobilitt og rntparitt...

Detaljer

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen

Generelt format på fil ved innsending av eksamensresultater og emner til Eksamensdatabasen Gnrlt format på fil vd innsnding av ksamnsrsultatr og mnr til Eksamnsdatabasn Til: Lærstdr som skal rapportr ksamnsrsultatr på fil 1 Bakgrunn Gjnnom Stortingsvdtak r samtlig norsk lærstdr pålagt å rapportr

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Miljøvernavdelingen Statens Hus 7468 Trondheim Tlf. 73 19 90 00 Telefaks 73 19 91 01. Rapport. Nr. Fylksmannn i Sør-Trøndlag Miljøvrnavdlingn Statns Hus 7468 Trondhim Tlf. 73 19 90 00 Tlfaks 73 19 91 01 Rapport Nr. 4-2009 Tittl: Forvaltningsplan for Lira og Lauglolia naturrsrvatr 2010-2020 Forfattr/saksbhandlr:

Detaljer

Optimal pengepolitikk hva er det?

Optimal pengepolitikk hva er det? Faglig-pdagogisk dag 2009, 5 januar 2009 Optimal pngpolitikk hva r dt? Av Pr Halvor Val* * Førstamanunsis vd Institutt for økonomi og rssursforvaltning (IØR), UMB, 1. Norsk pngpolitikk - t lit tilbakblikk

Detaljer

Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF

Olje- og energidepartementet Vurdering av forslag til utvidelse av foretakskapital og låne- og garantirammer for Statkraft SF Olj- og nrgidpartmntt Vurdring av forslag til utvidls av fortakskapital og lån- og garantirammr for Statkraft SF Vurdringn r bygd på slskapts søknad om utvidls av gnkapital og lån- og garantirammr og offntlig

Detaljer

Noregs vassdrags- og energidirektorat

Noregs vassdrags- og energidirektorat Noregs vassdrags- og energidirektorat Vassdragskonsesjonar Verkemiddel - miljøtiltak Siss-May Edvardsen NVE Region Vest NVE sine ansvarsområde - vassmiljø Ivareta miljøomsyn gjennom konsesjons- og revisjonshandsaming

Detaljer

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS

3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Prosjkt: Wbr-produktr Sid: 3-1 Kapittl: 09 Murrarbid Bygningsdl: 29 Rhab av fasadr Typ: 3 Rigg og Drift Murrarbid Rhab av fasadr 3 Rigg og Drift 3.1 RIGG OG DRIFT AV BYGGEPLASS Gnrlt I ttrfølgnd rigg-postr

Detaljer

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata

Produktspesifikasjon J100 Kartdata, versjon desember 2013. Produktspesifikasjon: J100 Kartdata Produktspsifikasjon: J100 Kartdata Norsk Polarinstitutt Vrsjon dsmbr 2013 Norsk Polarinstitutt Sid 1 1 Innldning, historikk og ndringslogg... 3 1.1 Historikk og status... 3 2 Ovrsikt ovr produktspsifikasjonn...

Detaljer

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller

Vi feirer med 20-års jubileumspakker på flere av våre mest populære modeller r d i v r Vi klatr Vi firr md 20-års jubilumspakkr på flr av vår mst populær modllr Hyundai i40 stolt vinnr av EuroCarBody 2011 Fra 113g/km 0,43 l/mil Utdrag av utstyrsnivå i40 Prmium: Hyundai i40 I dn

Detaljer

mot mobbing 2011 2014 Manifest

mot mobbing 2011 2014 Manifest g t n s b f b n o a M ot m 014 m 11 2 20 dt mljø o g t rngs r o d f g læ rb st- o a sam pvk nd op t lk rnd p r o Et f nklud Manfst Et forplktnd samarbd for t godt nkludrnd oppvkst- lærngsmljø Forord All

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010

ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 ÅRSRAPPORT FOR HOME-START FAMILIEKONTAKTEN TRONDHEIM 2010 Dn først Hom- Start avdlingn i Norg bl startt opp i Trondhim i 1995, og vi har firt 15 års jubilum dtt årt. Avdlingn bl startt som t bydlstiltak,

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 98.02. = 0.9802 R = ln 0.9802. R = 0.020, dvs. spotrenten for 1 år er 2,0 % 100 e = 95.89. e e Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 98, B 1 % 95,89 C 1 3 5 % 17,99 D 1 4 6 % 113,93 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 98. R 1 = 95.89 =.98 R = ln.98

Detaljer

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog

Å rspla n.. fo r. Aursmoen Barnehage Rugdeveien 8 1930 Aurskog O A Å rspla n.. fo r 4 1 0 2 Aursmon Barnhag Rugdvin 8 1930 Aurskog kontor: 67 20 59 20 Faks: 67 20 59 77 rvgjng: 67 20 59 23 Askladdn: 67 20 59 21 Bukkn Brus: 67 20 59 22 Vslfrikk: 67 20 59 24 Vl ko m

Detaljer

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema

122-13 Vedlegg 3 Rapportskjema Spsifikasjon 122-13 Vdlgg 3 Rapportskjma Dok. ansvarlig: Jan-Erik Dlbck Dok. godkjnnr: Asgir Mjlv Gyldig fra: 2013-01-22 Distribusjon: Åpn Sid 1 av 6 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Gnrlt... 1 2 Tittlflt...

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser

Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser Vdlgg 1 sid 1 av 5 Hådbok Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vdlgg 1 Jordartsklassifisrig Vrsjo mars 2005 rstattr vrsjo juli 1997 Omfag Jord ka bstå av t miralsk matrial, orgaisk matrial llr bladig av diss.

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdling for hls og omsorg Inrn korrspondans Saksnr.: 22858-9 Saksbhandlr: GHAL Emnkod: ESARK-44 Til: Fra: Hls og omsorg flls v/ Finn Srand Sksjon for hls og omsorg Dao: 15. mai 2013

Detaljer

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel

hele egg, verken med reduserte fysiske, sensoriske eller mentale evner, eller mangel VIKTIGE SIKKERHETSANVISNINGER LESES NØYE OG OPPBEVARES FOR FREMTIDIG REFERANSE IKKE VARM OPP ELLER BRUK BRANNFAR- EGG LIGE MATERIALER i llr nær ovnn. IKKE BRUK MIKROBØLGE- Dampn kan forårsak brann llr

Detaljer

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO

PEDAL. Trykksaker. Nr. 4/2011. Organ for NORSK T-FORD KLUBB NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO PEDAL Nr. 4/2011 Organ for NORSK T-FORD KLUBB Trykksakr A NORSK T-FORD KLUBB BOKS 91 LILLEAKER, N-0216 OSLO FORMANNENS ORD: Årts løpsssong r på hll. Vi har omtalt non vtranbilarrangmntr i Pdal Ford n,

Detaljer

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år.

Konkurransen starter i august og avsluttes i månedsskiftet mai/juni hvert år. Lærrvildning: Aksjon boligbrann Konkurrans for all skolklassr på llotrinnt: Saarbidsgruppa for brannvrn i skoln invitrr d dtt all skolklassr på llotrinnt til å bli d på konkurransn "Aksjon boligbrann".

Detaljer

e s n e r e r s Astrid Witsø BjørnHosen JanRobertHumstad SveinOleDaltveit SukhiKarlsen ThomasFlower-Ellis

e s n e r e r s Astrid Witsø BjørnHosen JanRobertHumstad SveinOleDaltveit SukhiKarlsen ThomasFlower-Ellis P r o s j k ts ty r in g s k u r s v d A r n a U tv ik lin g, H is, Ø H 2 0 1 0 B jø r k M iljø s n t r : t a n n r l d s m iljø tilta k Astrid Witsø BjørnHosn JanobrtHumstad SvinlDaltvit SukhiKarlsn homasflowr-llis

Detaljer

Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak

Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv egging skal fange opp. Miljøtilstand er avhengig av pågående tiltak Vassføreko mst ID Vassførekomst namn Påverknadstype (påverknad som tiltaket er retta mot) Grad av påverknad anteke oppnådd GØP Type påverknad Gjennomførte problemkartl tiltak, beskriv eggi skal fae opp

Detaljer

VT 261 www.whirlpool.com

VT 261 www.whirlpool.com VT 261.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING SJEKK AT SPENNINGEN på typplatn korrspondrr md spnningn dr du bor. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE FOR MIK- ROBØLGEOVNENS luftinntak som r plassrt

Detaljer

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100)

Hans Holmengen Merverdiavgift i reiselivsbedrifter (Arbeidsnotat 2000:100) Han Holmngn Mrvrdiavgift i rilivbdriftr (Arbidnotat 2000:100) Forord Dagn mrvrdiavgiftytm har kitrt idn 1. januar 1970. I hl dnn tidn har ovrnatting og tranport vært holdt utnfor lovn rammr. Hvorvidt di

Detaljer

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT

UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT - Sid 1 / 12 MR01 UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Bskrivls sist rvidrt: År: 2007. Månd: 08. Dag: 28. UTPLUKK/UTSKRIFT AV SELVAVLESNINGSKORT Hnsikt Formålt

Detaljer

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø Mye dokumentasjon om lus og rømt fisk Pilotprosjektet i Hardanger - Undersøkelser og tiltak i forhold til lakselus og rømt

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54

Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015. Arkiv: K1-033, K2 - K54 Årdal kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 021/15 Formannskapet 19.03.2015 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K1-033, K2 - K54 Arkivsaksnr. 12/815-15/690 Høyringsinnspel - Framlegg til

Detaljer

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS

Årsrapport 2014. N.K.S.Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Årsrapport 2014 N.K.S.Vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS vildigsstr.o parordnn facbook.com/vildigsstr 03 Ihold Ihold Ildig... sid 04 Asvarlig for N.K.S. vildigsstr for pårørd i Nord Norg AS...sid 06

Detaljer

Nynorsk. Innhaldsforteikning

Nynorsk. Innhaldsforteikning Nynorsk Rettleiar for utfylling av særskilt søknadsskjema om dispensasjon etter forskrift om drift av akvakulturanlegg 55, 2.ledd (auka individvekt for settefisk av laks, aure og regnbogeaure) Innhaldsforteikning

Detaljer

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989

Denne rapporten er erstattet av en nyere versjon. FFI-rapport 2006/02989 FFI RAPPORT RISIKOVURDERING AV FORSVARETS BRUK AV HVITT FOSFOR I TROMS md tillggsnotat FFI/NOTAT-2006/00512: Analystknisk problmr vd bstmmls av konsntrasjonn til hvitt fosfor i vann STRØMSENG Arnljot Enrid,

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R124 KRAVFIL TIL KREDITORFORENINGEN [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2008. Månd: 10. Dag: 01. KRAVFIL

Detaljer

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport]

KRAVFIL TIL KREDINOR [Spesialrapport] KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] - Sid 1 / 5 IS Doc. Sit Bildr Rapportr Ordlist R104 KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport] Bskrivls sist rvidrt: År: 2009. Månd: 10. Dag: 05. KRAVFIL TIL KREDINOR [Spsialrapport]

Detaljer

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom.

Shonglap er en ettårig utdanning for jenter mellom 11 og 19 år som har gått glipp av skolen på grunn av fattigdom. Shonglap Kavlifondts jubilumsprosjkt Rapport mars 2013 Shonglap r n ttårig utdanning for jntr mllom 11 og 19 år som har gått glipp av skoln på grunn av fattigdom. Målt r å gjør jntn stolt og slvstndig,

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

QUADRO. ProfiScale QUADRO Avstandsmåler. www.burg-waechter.de. no Bruksveiledning. ft 2 /ft 3 QUADRO PS 7350

QUADRO. ProfiScale QUADRO Avstandsmåler. www.burg-waechter.de. no Bruksveiledning. ft 2 /ft 3 QUADRO PS 7350 QUADRO PS 7350 QUADRO 0,5 32 m 0,5 32 m m 2 /m 3 t 2 /t 3 prcson +1% ProScal QUADRO Avstandsmålr no Brusvldnng www.burg-wactr.d BURG-WÄCHTER KG Altnor Wg 15 58300 Wttr Grmany Extra + + 9V Innldnng Tn dg

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74

Oppgave 1 (25 %) 100 e = 97.53. = 0.9753 R = ln 0.9753. R = 0.025, dvs. spotrenten for 1 år er 2,5 % e e. 100 e = 94.74 Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Obligasjon Pålydnd Tid til forfall Kupong Kurs A 1 1 % 97,53 B 1 % 94,74 C 1 3 3 % 1,19 D 1 4 4 % 13,3 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 1 = 97.53 R 1 = 94.74 =.9753 R =

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

JT 366 www.whirlpool.com

JT 366 www.whirlpool.com JT 366.hirlpool.com NO 1 INSTALLASJON FØR TILKOPLING KONTROLLER AT SPENNINGEN på typplatn stmmr md spnningn i strømnttt ditt hjmm. DU MÅ IKKE FJERNE BESKYTTELSESDEKSLENE for mikrobølgovnns luftinntak som

Detaljer

Intervjuet. Bergen kino. Svømmetilbud

Intervjuet. Bergen kino. Svømmetilbud Nr. 2 Fbruar 2016 21. årgag Itrvjut Brg kio Svømmtilbud I o h ld Kjær lsr! Vil du vær md å das? Ellr dra på diskotk? Ellr kaskj du vil svømm? io k Brg Daskamp Faa og Ytrbygda Dt r litt av hvrt å dlta på,

Detaljer

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG

FORELESNINGSNOTATER I INFORMASJONSØKONOMI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert 2001.03.27). 3. UGUNSTIG UTVALG OREENINGNOAER I INORMAJONØKONOMI Gir B. Ashim, vårn 2001 (oppdatrt 2001.03.27. 3. UGUNIG UVAG Agntn har privat informasjon om rlvant forhold før kontrakt inngås. Undr symmtrisk informasjon vill kontraktn

Detaljer

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 11/387 12/1494 033 MAC 09.02.2012. Innkalling til møte i vassområdeutvalet Ytre Sogn 01.03.

Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 11/387 12/1494 033 MAC 09.02.2012. Innkalling til møte i vassområdeutvalet Ytre Sogn 01.03. Høyanger kommune Miljø og næring Mottakarar jfr. vedlagde liste Saksnr. Dok-ID Arkivkode Sakshandsamar Dato: 11/387 12/19 033 MAC 09.02.2012 Innkalling til møte i vassområdeutvalet Ytre Sogn 01.03.2012

Detaljer

I farne tider var landskapet vårt salsvare

I farne tider var landskapet vårt salsvare I farne tider var landskapet vårt salsvare Organisering av opprydding i spreidde bustadområde - Utfordringar og avgrensingar i varmare og våtare klima - Av Asbjørn Nagell Toft, Austrheim kommune Korleis

Detaljer

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket

AVSNITT 1: Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Sikkrhtsdatablad Opphavsrtt, 2016, 3M Company. All rttightr rsrvrt. Kopiring og/ llr ndlasting av dnn informasjonn md dn hnsikt å sørg for riktig bruk av 3M produktr r tillatt forutsatt at: (1) informasjonn

Detaljer

NVE sin uttale til Regional plan for vassregion Sogn og Fjordane 2016-2021

NVE sin uttale til Regional plan for vassregion Sogn og Fjordane 2016-2021 Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Vår dato: 25.02.2015 Vår ref.: 201006396-64 Arkiv: 322 Dykkar dato: 25.09.2014 Dykkar ref.: 14/5815-5 Sakshandsamar: Siss-May Edvardsen 1 NVE sin

Detaljer

Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling. Bakgrunn

Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling. Bakgrunn Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Bakgrunn Gjeldande prosjektplan for Nordfjord vassområde skildrar bakgrunn for prosjektet, mål, organisering, arbeidsoppgåver,

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

REFERAT. Heidi Klokkervold, leder, ønsket velkommen på møtet. Ingen merknader til møteinnkalling og saksliste enstemmig godkjent.

REFERAT. Heidi Klokkervold, leder, ønsket velkommen på møtet. Ingen merknader til møteinnkalling og saksliste enstemmig godkjent. REFERAT fra møt nr. 03/07 Trafikksikkrhtsutvalgt i Sør-Trøndlag, torsdag 3. mai 2007 kl 10.00 på distriktskontort, Statns hus, Prinsns gt. 1 i møtrom 4.135, 1. tasj. Til std: Mldt forfall: Ikk mldt forfall:

Detaljer

MDG Bergen - alternativt bybudsjett 2015 Revisjon av budsjettforlik mellom Høyre, Frp og støttepartiene

MDG Bergen - alternativt bybudsjett 2015 Revisjon av budsjettforlik mellom Høyre, Frp og støttepartiene MDG Brg - altrativt bybudsjtt 2015 Rvisjo av budsjttforlik mllom Høyr, Frp og støttparti Økt itktr og midrutgiftr Eidomsskatt Rdusr kosultbruk Møthoorar Kutt i studiturr for politikr Rdusr politikrlø Bruk

Detaljer

Tidstypiske bygninger og bygningsdetaljer i Norge

Tidstypiske bygninger og bygningsdetaljer i Norge DEN SIST DTALjn DEKOR REKKVERK & Stolpr, DEKOR, Imprgnrt Tistypisk ygningr og ygningstaljr i Norg M Olavsrosa og portaln til Storgarn Bjørnsta på Maihaugn ønskr vi vlkommn til Söra sin Dkorkatalog. 1800

Detaljer

Del 1 GENERELT... 2 1.1 Om planen... 2 1.2 Hva er beredskap?... 2 1.3 Organisering av beredskapen ved AHO... 2 1.4 Krisecenarier...

Del 1 GENERELT... 2 1.1 Om planen... 2 1.2 Hva er beredskap?... 2 1.3 Organisering av beredskapen ved AHO... 2 1.4 Krisecenarier... BEREDSKAPSPLAN Arkitktur- og dsignhøgskoln i Oslo Dl 1 GENERELT... 2 1.1 Om plann... 2 1.2 Hva r brdskap?... 2 1.3 Organisring av brdskapn vd AHO... 2 1.4 Kriscnarir... 3 Dl 2 ORGANISERING OG INSTRUKSER...

Detaljer

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10

Korrosjon. Innledning. Korrosjonens kjemi. HIN Allmenn Maskin RA 09.01.03 Side 1 av 10 Sid 1 av 10 Korrosjon Innldning Rnt språklig btyr korrosjon å gnag bort. Gnrlt bruks ordt om uønskd raksjonr mllom matrialr og drs bruksmiljø. I dn vitnskaplig dfinisjonn bruks ordt korrosjon om all matrialr,

Detaljer

NVE sin uttale til Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021

NVE sin uttale til Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Vår dato: 22.12.2014 Vår ref.: 201001354-49 Arkiv: 322 Dykkar dato: 30.06.2014 Dykkar ref.: 2014/16490-5 Sakshandsamar: Siss-May Edvardsen 1 NVE sin uttale

Detaljer

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER

KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Indre Sogn Vassområde Gaupne 31.01.2014 Aurland kommune v/ Bjørn Sture Rosenvold 5745 Aurland KARTLEGGING AV MILJØPROBLEM I REGULERTE ELVAR I LUSTER Me har fått opplyst at miljøproblem knytt til vassdragsutbygging

Detaljer

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6

Rapport 2007:02. Fiskeundersøking i Årsetelva, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser Rapport 2007:02, Ørsta kommune Miljøanalyser, rapport 2007:02 ISBN 978-82-92907-01-6 miljøanalyser R a p p o r t 2 0 0 7 : 0 2 Utførande institusjon: Miljøanalyser Leira 6590 Tustna Kontaktpersonar:

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Vernerunde sjekkliste og oppfølging

Vernerunde sjekkliste og oppfølging Si 1 av 6 Vrnrun sjlist g ppfølging Ml virgån sl Gjnt av: AMU Dat: Vrnmrå:Ml vg sl Dltar : Hvvrnmbu Arn Brvi, vatmstr Olav Mrstøl, Pr Arnt Harns ATV Elvråslr Juli Riis g Fungrn HMS-ansvarlig: Kirsti M

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Klart vi skal debattere om skum!!

Klart vi skal debattere om skum!! Klart vi skal dbattr om skum Mn basrt på fakta og ikk fantasi. Danil Apland, daglig ldr/vd Nordic Fir & Rscu Srvic, AS Bo Andrsson og Ptr Brgh har fått boltr sg fritt i Swdish Firfightr Magasin ovr hl

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF

Miljøpåvirkning av akvakulturanlegg Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Alv Arne Lyse, prosjektleder Villaks NJFF Ansatt NJFF siden mars 1997 Laksefisker siden 1977 Fiskeribiolog, can.scient, hovedfag sjøaure fra Aurland Eks. miljøvernleder Hyllestad og Samnanger kommuner

Detaljer

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 20.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylksmannen.no.

Detaljer

Evaluering av NGU-dagen

Evaluering av NGU-dagen .. :: QustBk xport - Evlurin v NGU-n Evlurin v NGU-n Pulis rom.. to.. rsponss ( uniqu). Forrn på NGU-n vr li rlvnt 9 9,9 %, %,8 %,8 %, %, % Avr,9,,. Tmn or rupprit vr o, % %, % 8, %, %, %, % Avr, 9,8,

Detaljer

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no

BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1.280.000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 e: Stian@aeiendom.no BUGØYFJORD PRISANTYDNING: KR 1280000,- Stian Wikstrøm m: 99 54 23 98 : Stian@aindomno Bugøyfjord garasj Kort sagt - Garasj ogsandlagr - Ca 65 km fra Kirkns - Romslig tomt på ca 10 mål - God liinntktr

Detaljer

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3.

110 e = 106.75. = 0.9705 R = ln 0.9705. R = 0.03, dvs. spotrenten for 1 år er 3 % = 0.9324 R = 0.035 dvs. spotrenten for 2 år er 3. Oppgav 1 (5 %) Vi har følgnd: Pålydnd Gjnværnd løptid (år) Kupong Kurs 1 1 1 16,75 1 1 11,7 1 8 111,1 1 4 6 15,8 a) Vi finnr nullkupongrntn slik: R 11 = 16.75 R. 1 + 11 = 11.7 =.975 R = ln.975 R =. R =.,

Detaljer

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet Forvaltning på vannets premisser, tåleevnen for dyr- og plantesamfunn bestemmer hvor mye påvirkning

Detaljer

Kino. KulTur. Nattevandring Akvariet

Kino. KulTur. Nattevandring Akvariet Nr. 4 April 2013 18. årgang Kino KulTur Nattvandring Akvarit In o nh ld sn l t y ø Kino md h Risbrv Kjær lsr! ing Pitch Prfct Hr r aprilutgavn av Infopostn! Dt r my å gjør i april! KulTur, kino og konsrt

Detaljer

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene

NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene NVEs arbeid med revisjoner og vanndirektivet NVEs oppfølging av vannforvaltningsplanene Hvordan balansere miljøforbedringer og kraftproduksjon? Rune Flatby NVE Gardermoen 11.09.2014 Vannkraft i Norge litt

Detaljer

Tjen penger til klubbkassen.

Tjen penger til klubbkassen. DEL UT TIL LAGLEDEREN Tjn pngr til klubbkassn Slg kakr, llr, kjkssjokolad og knkkbrød! Total fortjnst: 35000 kr Vårn 2015 God og lttsolgt! Vi tjnt 32000,- Ls mr! En nkl måt å tjn 1000-vis av kronr Hvrt

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge

Detaljer

SDS SAFETY DATA SHEET HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD

SDS SAFETY DATA SHEET HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD ifølg Forordning CE nr. 1907/2006 (REACH) SDS SAFETY DATA SHEET HELSE-, MILJØ- OG SIKKERHETSDATABLAD SSS 100 Finixa sprøytbar karossri ttting - 290ml Hvit SSS 200 Finixa sprøytbar karossri ttting - 290ml

Detaljer

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune.

Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift for bruk av mindre avløpsanlegg i Fjell kommune. Lokal forskrift er gjeve i medhald av 12-6 i forureiningsforskrifta, fastsett av Miljøverndepartementet 15.12.05. 1 Verkeområde og føremål.

Detaljer

Skulestarsgudsteneste Anita Instefjord: - Det må vera rom for leiken, klappsalvane og smilet. Monica er ny trusopplærar Konfirmantane fortel

Skulestarsgudsteneste Anita Instefjord: - Det må vera rom for leiken, klappsalvane og smilet. Monica er ny trusopplærar Konfirmantane fortel Skulstrsgudstnst Anit Instfjord: - Dt må vr rom for likn, klppslvn og smilt. Monic r ny trusopplærr Konfirmntn fortl Ovrsikt ovr tilstt, kontktdrssr og tlfonr: Administrsjon Likngr OG Sogndl kyrkjkontor

Detaljer