Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking

Transkript

1 Vassførekomstar i Sogn og Fjordane kunnskap og overvaking Foto: John A. Gladsø fylkesmiljøvernsjef Nils Erling Yndesdal Vassregionutvalet 4. oktober 2017

2 Har vi godt vatn? Overflatevatn Grunnvatn Sjøvatn

3 Inndeling i vassførekomstar Alle vassdraga og sjøområde er delt opp i vassførekomstar

4 God tilstand Alle vassførekomstane skal ha god økologisk tilstand Sterkt modifiserte vassførekomstar (SMVF) får unntak, men også her skal det gjerast tiltak Alle nasjonale laksevassdrag skal ha svært god økologisk tilstand

5 Grunnlaget for arbeid med vassforskrifta Grovkarakterisering av heile landet Karakterisering av vassdrag, sjø og grunnvatn på bakgrunn av biologi, vasskjemi, forbygging, regulering og andre inngrep + lokalkunnskap Innhenting av data frå kommunar og sektormyndigheiter Innlegging av data i Vannmiljø og overføring til Vann-Nett

6 Tiltak Dersom det er risiko for ikkje å nå målet om god økologisk tilstand, må det setjast i verk tiltak Tiltak skal kost-nytte-vurderast

7 Ureining spreidde avløp og landbruksureining

8 Hamner/Verft Foto: John A. Gladsø Foto: John A. Gladsø

9 Vandringshinder Demninger Vassinntak Kulverter Foto: John A. Gladsø

10 Kanalisering/bekkelukking Foto: John A. Gladsø

11 Forsuring (kalking som verkemiddel)

12 Oppdrett

13 Regulerte vassdrag - SMVF Foto: John A. Gladsø Foto: John A. Gladsø

14 Hjelpemiddel (1) Vannportalen Informasjon Nasjonale og regionale sider Rettleiing

15 Hjelpemiddel (2) Vannmiljø Alle overvakingsdata som miljøforvaltninga har tilgang til, er samla i Vannmiljøsystemet som er ein GIS-basert database. Relevante data vert overført til Vann-Nett. Vasslaboratorium som Fylkesmannen har avtale med legg inn data i Vannmiljø etter kvart, i tillegg til forskingsinstitusjonar og konsulentar

16 Hjelpemiddel (3) Vann-Nett Karakterisering, data om påverknader og risikovurdering av vatn i Noreg vert samla i Vann-Nett. Her kan alle få innsyn i data om vassmiljø, inndeling i vassførekomstar, vurderingar av påverknader, effektar og risiko Fylkesmannen er ansvarleg for innlegging av data frå Vannmiljø i Vann-Nett Viss informasjonen i Vann-Nett ikkje er i samsvar med faktisk tilstand, må vi bli orientert av kommunane Viktig med nær kontakt mellom kommunane, fylkeskommunen, Fylkesmannen og andre sektormyndigheiter

17 Kaupangselvi. Foto Eli Mundhjeld Overvaking Foto: Bård Ottesen Foto: John A. Gladsø Foto: Eli Mundhjeld Foto: Bård Ottesen Foto: Bård Ottesen

18 Overvakingsprogram

19 Status 2017 og planar Problemkartlegging Vasskjemi (4 prøver/år), begroing, botndyr fylkeskommunen Lærdal og Aurlandsvassdraget eige prosjekt vasskjemi, begroing og botndyr Eutrofiovervaking (1 vassprøve/år i utvalde vassdrag (ca. 60) i året) Fylkesmannen

20 Elvemusling 4 vassdrag i Sogn og Fjordane Flytta og samla inn til kultivering 2016 Genetikkprøver 2017 Kartlegging og overvaking vil halde fram

21 Sjøaurevassdrag Mange påverknadsfaktorar Fylkesmannen ønskjer å undersøke dei 50 viktigaste sjøaurevassdraga I 2017 vert 17 vassdrag i Gulen og Hyllestad undersøkte Prosjekt «Vassvegar og vasskvalitet i landbruket» (landbruket si samle avrenning til vassdrag) I 2018 er målet at kommunane får kartlagt spreidd avløp og vurderer faren for avrenning frå desse

22 Drikkevassverk Vi manglar kunnskap om små vassverk har godt nok vern mot helsefarleg påverknad Mange vassverk har ikkje vassdragskonsesjon, og kunnskapen om påverknad er låg Tidvis lite vatn, og fellingskjemikal (t.d. jernklorid) kan vere problem Døme: Eit privat vassverk som Gulen kommune skal ta over, har hatt problem med fellingskjemikal I 2018 bør kommunane starte kartlegging av små drikkevassverk

23 Kystvassdrag Sur nedbør har vore eit problem, og er det framleis i nokre vassdrag Også andre påverknader som veg, forbygging og vasskraftregulering Vassprøver, begroingsprøver og botndyrprøver er teke i utvalde område på kysten Overvaking og prøvetaking må halde fram

24 Kyst og fjord I Sognefjorden gjentatt overvaking av miljøtilstand i djupet (2017) Sjøauren si vandring i Nordfjord og Sognefjorden er kartlagt med lyttebøyer i 2017 I 2018 halde fram kartlegging av miljøtilstand og sjøaure i Sognefjorden Bør undersøke om det er skilnader i miljøtilstand mellom fjordarmar med og utan kraftmagasin i nedbørfeltet Andre tema: spreidd avløp til fjordane, botntilstand i terskelfjordar, avrenning frå flyplassar og industri, påverknad frå oppdrettsanlegg

25 Framover Oppdatering av Vann-Nett når det er klart - Fylkesmannen Ønskjer innspel på ting som må undersøkjast (ureining, vandringshinder osv.) Kommunane og sektorstyremakter må følgje opp eige ansvarsområde

26 Felles løft - saman for vatnet! Foto: John A. Gladsø