NITO. Oslo 25. mai Energiavtale ll KS Bedrift. NITOs krav rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6

Transkript

1 NITO NITOs krv rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel Energivtle ll KS Bedrift Oslo 25. mi 201 6

2 NITOs krv vedr. hovedoppgjøret 2016 Norges lngeniør og Teknologorgnissjon - NITO er vtleområdets nest største orgnissjon med om lg 400 medlemmer pr Vi ønsker innledningsvis å påpeke t det må skje en videref øring v grunnprinsippene i Energivtle ll også for den kommende perioden som både er tilpsset ingeniørenes og rbeidsgivers behov ivtleområdet. Erfringene fr de siste oppgjørene, der NITO kun forhndler loklt er udelt positive. Generelt sett er NITO v den oppftning t de lokle prler foftstt på en rekke områder skl gis et nsvr når det gjelder å finne frm til løsninger som er tilpsset de lokle forhold, både når det gjelder muligheter og begrensninger. Avtleverket må utvikles med dette for øye ikke bre når det gjelder forhndlinger om årlig lønnsvekst, men også når det gjelder ndre vtlebestemmelser (jfr. dog vsnitt 4 nedenfor). Disse prinsippene er rotfestet i NITOs overordnede lønnspolitiske mål som skl etterleves i lle vtleområder. NITO hr i krvene som følger vedlgt på vnlig måte lgt vekt på å videreíøre de lokle prters hndlingsrom frmfor å dirigere utviklingen gjennom sentrle løsninger Avtlen må i lys v dette fungere som et rmmeverk som ngir normer eller verdier. Slik det f remgår v vedlegget hr NITO også i 2016 et begrenset ntll krv til ulike bestemmelser i vtleteksten. Selv om ntllet krv er begrenset, er det v stor betydning å få disse innfridd. Dette gjelder bl.. områder der de lokle prter v ulike årsker ikke greier å innfri forventningene om lokl løsninger. Etter NITOs oppftning må et vtleverk utvikles i pkt med smfunnsutviklingen og i en del tilfeller være i forknt. Vi introduserer derfor et pr tem det vil være v felles interesse for de lokle prter å gripe ftt i og dr nytte v. NITO tr forbehold om å komme tilbke med nye, evt. endrede krv under forhndlingenes gng. Dette gjelder bl.. der mn historisk hr htt identiske bestemmelser som i den kommunle Hovedtriffvtlen.

3 Vedlegg Konkrete krv med kommentrer 1. Redksionskomité (ifr. eqen protokolltilførsel) 2. Økonomi Det nedsettes en redksjonskomité som foretr de nødvendige tilpsningene når det gjelder årstll, dtoer, henvisninger til lovverk etc. Teksten fr oppgjøre 2014 gjents med nødvendige endringer iårstll og med smme virkningstidspunkt dtomessig (1. juli) og frist for gjennomføring v forhndlingene (1 5.oktober) 3. $2-3Omplsserinq Ordene (som hovedregel" strykes 4. S 3-1 Lønnsprinsipper 5. s Nytt 2. vsnitt: Pftene er enige om t den enkelte forenings sentrlt utrbeidede lønnssttistikk vil være et v flere relevnte momenter i forhold til gjennomføringen v lokle lønnsforhndlinger. Ny setning tilføyes til slutt: Det skl gjennomføres etter prøvetids slutt en vurdering v lønnsplsseringen. 6. S 3-5 Ueniqhet om loklt oppqiør oq lønnsrequlerinq Nytt 2. vsnitt tilføyes med slik tekst: Frist for å nke uenighet vedr. lokle forhndlinger om årlig lønnsregulering settes til 15. november i det ktuelle år Avlønn lnct v ldersoensionister I Teksten fr mellomårsoppgjøret ts inn med en oppdtering v timestsen. 65-6Be utenfor rbeidsstedet Siste del v 1. vsnitt "(hvor hovedregelen for omregning v rbeidstid for tiden hr fktoren 1/5, som kn frvikes ved lokl vtle) utgår.

4 lsteden settes inn følgende: For beredskpsvkt med koft responstid og/eller mnge eller hyppige oppkllinger settes omregningsfktoren ikke lvere enn 115. L S 5-7 Elektronisk kommuniksion Tilføyelse til eksisterende bestemmelse De sentrle pñer er enige om t tilgjengelighetsteknologi kn påvirke forholdet mellom rbeidstid og fritid. De lokle prter oppfordres derfor til å drøfte rmmene for nvendelse v slik teknologi. 10. S 9-1 oq 9-2 (Arbeidstker med og uten forsørgerbyrde) utgår. lsteden innts 11.S Arbeidstkere med fst nsettelse utbetles full lønn med frdrg v godtgjørelser fr militære myndigheter. Deltidsnstte utbetles forholdsmessig. Nåværende 1. vsnitt utgår, lsteden ts inn følgende tekst: Ved pålgt reisevirksomhet som fller utenfor den ordinære rbeidstiden skl det forhndles loklt om kompenssjon. Fr forhndlingene settes opp protokoll. De sentrle prter understreker viktigheten v å gjennomføre slike forhndlinger. Eventuelle brudd på forhndlingsplikten ts opp med de sentrle pftene. 12. S 13-2 Tienestereiser utenlnds Teksten f r $ vsnitt gjents her. 13.S 13-3 Reiser oq opphold på nleqq innenlnds Evt. endringer i Energivtle I inkorporeres i Energivtle ll 14.S 15 Vriqhet endres til I endres til P rotokolltilfø rsler Fr vtlen for perioden beholdes tilførsel 1,2,3. Når det gjelder tidligere protokolltilførsel 6 vises til krv nedenfor. Når det gjelder

5 protokolltilførsel 4. (Om seniorpolitikk) kreves denne ttt inn i vtlen som en ny S15. (Nåværende S15 bli ny 16). Ordet..kn', endres til "skl" 16.Det ts inn et eget, nytt kpittel i Energivtle ll som klles "Energiverkenes utvikling og smfunnsnsvr>, inneholdende følgende to elementer (A og B): A. Produkivitet Felleserklærinq De sentrle prter registrerer t det rbeidet som hr vært gjennomført v Produktivitetskommisjonen bør h vidtrekkende konsekvenser for norsk rbeidsliv i så vel offentlig som privt sektor. Den fllende produktivitetsveksten - hvis det ikke gjøres noe med utviklingen - vil snnsynligvis sterkt redusere mulighetene for å opprettholde inntektsnivået for både rbeidsgiver og rbeidstkerne smt nivået på velferdsgodene. Norsk rbeidsliv hr trdisjon for t pfiene i fellesskp rbeider for å løse problemer knyttet til rbeidslivet på lle nivåer (den norske modellen). Det bør derfor brukes tid og ressurser i ulike smmenheng for å kunne iverksette tiltk kommisjonen påpeker, evt. beslektede tiltk som støtter opp under målsettingen De sentrle prtene nbefler derfor t de lokle prter i felleskp rbeider for å øke produktivitetsveksten. Noen ktuelle områder det kn fokuseres på (og som kommisjonen helt eller delvis trekker frm): Ledelsen må prioritere å sende nstte på kurs og etterutdnning for å høyne kompetnsen i selskpet Produktivitetstnkegng må være tem på lle møler Produktivitetsspektet må være en fst del v beslutningsgrunnlget for lle sker Små e-verk må iøkt grd smrbeide Det må tilrettelegges for kunnskpsoverføring før pensjonering Det må rbeides for å skpe en proktiv holdning til økt digitlisering og hvilke muligheter dette gir Det må legges til rette for å stå lengre i rbeidslivet Antllet lærlinger kn økes Øke nlllet møter mellom lokl fgforeningsrepresentnter og ledelse Øke fokus på effektivitet og kostnder B. Klimutviklingen - et nsvr også for prtene i rbeidslivet Felleserklærinq Pftene i Energivtlene registrerer t det nå foreligger vitenskpelige bevis for t det er i ferd med å skje en kselererende utvikling når det gjelder

6 endringer i klim. Det er konstteft t endringene skyldes dferd og forbruksmønstre industrielt og privt. Konkret dreier det seg om økningen v en rekke drivhusgsser der CO2 -utslipp er den mest foruroligende. En økende bevisstgjøring i lle smmenhenger vil dempe de negtive skdevirkningene. I det dglige ser mnge for seg t små miljøtiltk ikke monner nok. Holdningen er feil og lite kseptbel. Alle tiltk - små eller enkeltvis ubetydelig - kn i sum gi et vesentlig bidrg. Arbeidslivets pfier er kjent med å bruke forhndlinger og vtleinngåelse som et verkløy til å regulere rbeidsgivers og de nsttes gjensidige rettigheter og plikter på en lng rekke områder. Avtler skper forutsigbrhet og regulerer dferd som understøtter rbeidet med å nå de målene som gjelder for bedriften resulttmessig. Avtler - eksempelvis lokle særvtler - vil kunne være et viktig virkemiddel for å gi et positivt bidrg til en negtiv utvikling på klimområdet. Dette vil dessuten kunne forsterke bedriftens miljøprofil, noe som i økende grd er i fokus hos kunder og smfunnet generelt. En rekke bedrifter hr jobbet en del med klim og miljø og kn h fått en seftifisering i lys v dette, eksempelvis som miljøfyrlàrn. Det er positivt, men hr ikke nødvendigvis den smme fornkring som den som etbleres gjennom, vtler. Hvordn motivere? Ansvret for å gjenn omíøre miljøforbedrende tiltk ligger til lle, både nstte og bedrift. Som en motiverende fktor kn det fremforhndles økonomiske incitmenter spesielt der grupper v rbeidstkere opplever tiltk som belstende sett i forhold til etblerte ordninger og prksis. Bidrg på klimområdet kn også legges inn i vurderinger rundt bonusordninger som er hjemlet i energivtlene. Spørsmålet om eventuelle incitmenter overltes til de lokle prter. Hv kn qiøres? Eksempler på tiltk/rbeidsområder: Mulige tiltk som kn legges tíl grunn O Fremforhndle vtler som motiverer til kollektiv og individuell oppfølging v gitte må. Fremforhndle en strtegisk pln over tiltk Sette fokus på energiforbruk, utvikle tekniske bedrede løsninger for lys, ventilsjon og oppvrming og bruken v disse smt bruk v isolsjon Redusere mengden v lle typer vfll og rbeide for en effektiv resirkulering v vfll (Redusere, gjenbruke og resirkulere)

7 Legge en bevisst miljøprofil på lle nskffelser - stille krv til miljømessig produksjon v vrer som nskffes Trnsportrettede tiltk som bruk v offentlig trnsport der dette er mulig smt regulere bruk v bedriftseide og privle lgøreløyer Vurdere bruk v solpnel som drifter deler v virksomhetens energibehov Bruk v utelys og innelys (lvenergi, sensorer, bruk v timere etc.) Anskffe mer moderne og energibesprende verkløy og utstyr Oppfordre til bruk v sykkel og offentlig trnsport der dette psser værmessig og iforhold til vstnd Rentefrie lån til innkjøp v sykkel Unngå bruk v enkeltmnnstrnsport der dette er mulig Elbilihybrid og lesing (mnge deler på bruken) Bevissthet når det gjelder utslipp ved kjøp v biler og motorgående utstyr Motivere kunder til å gjøre de smme tingene og spre penger/miljø Utvikle et smrbeid med foreninger og orgnissjoner som seriøst rbeider med miljøspørsmål (rløpe " koft reiste) produkter lnformsjon og opplæring i miljøsmmenheng Bruke hjemmekontorløsninger for å redusere trnspoftbehov Lokle tiltk som ikke her er opplistet

8