l<sbedrift Kommunal og moderniseringsdepartementet Postboks 8L12 Høringssvar - forslag til endringer i lov om interkommunale selskaper

Transkript

1 l<sbedrift Kommunl og moderniseringsdeprtementet Postboks 8L Oslo Høringssvr - forslg til endringer i lov om interkommunle selskper KS Bedrift er fornøyd med t IKS fortstt vurderes som en god selskpsform for kommuner som ønsker å smrbeide, hvor ríunene for eierstyring er bygget inn i selve loven KS Bedrift mener det er unødvendig med så omfttende endringer. Særlig fordi svært mnge v de berørte selskpene iklæ drier økonomisk ktiitet (eks interkommunle krisesentre, rkiv, brnnvesen). KS Bedrift ser t det kn være nødvendig med enkelte tilpsninger i IKSlovery men mener t den vlgte løsningen ikke er den beste KS Bedrift ber om en løsning hvor IKS loven reserveres for selskper som ikke driver økonomisk ktivitet, slik t den delen som driver økonomisk ktivitet må skilles ut i et AS. Alterntivt ber vi om t det vurderes äiruúøre et skille i IKS loven for selskper med økonomisk ktivitet og selskper som ikke driver økonomisk ktivitet. KS Bedrift ber deprtementet se ndre pågående prosesser i smmenheng i det videre rbeidet med IKS loven, særlig rbeidet med kommunereform og revideringen v kommuneloven (Kommunelovutvlget). KS Bedrift ber om t overgngsordningen utvides. Den foreslåtte ordning synes å være vesentlige strengere enn nødvendig. KS Bedrift ber deprtementet gøre en grundig konsekvensutredning v forslget, slik det er pliktig til i henhold til Utredningsinstruksen. KS Bed ift Hkon VIIs Gte Oslo KS Bedrift ber deprtementet utrede nærmere hvordn IKSene skl løse de pensjonsforpliktelser de er nsvrlig for Postboks 1378 Vik 0114 Oslo Telefon: Fks: ks-bedrift@ks.no

2 lísbedrift 7. Innledning Vi viser til deprtementets høringsbrev v 05.1'J,.201,4 med forslg til endringer i lov om interkommunle selskper (IKSJoven). Deprtementet foreslår nye regler om begrenset deltkernsvr i interkommunle selskp og t interkommunle selskp (IKS) skl kunne gå konkurs. Deprtementet mener t dette vil gi likere konkurrnsevilkår mellom interkommunle selskp og ndre ktører som opptrer i det smme mrkedet. KS Bedrift er den sentrle orgnissjonen for bedrifter i kommunl sektor. Vi er rbeidsgiver og interesseorgnissjon for mer enn 500 kommunlt eide bedrifter, i ulike brnsjer. De største brnsjene leverer tjenester innenfor vfll, energi, hvn og brnn og redning. I tillegg hr vi interkommunle krisesentre, rkiv, konserthus, museum og idrettshller som medlemmer. Felles for lle disse er t de leverer grunnleggende tjenester til sine loklsmfunn. KS Bedrift hr pr. i dg194 v totlt 250 interkommunle selskper (IKS) som medlemmer. Det innebærer t de ller fleste norske IKS (som hr nstte) er orgnisert i KS Bedrift. Det er innenfor brnsjene vfii, brnn og redning, kompetnse og vnrrf vløp vi finner flest IKS (se vedlegg). De endringene som deprtementet nå foreslår vil få store konsekvenser for disse bedriftene. KS Bedrift ser t svært mnge v de berøfte selskpene ikke drioer økonomisk øktiitet. Dette gjelder for eksempel krisesentre, rkiv og brnnvesen. De driver kun lovpålgte oppgver, og opererer ikke i et mrked i konkurrnse med ndre. For disse selskpene er det vnskelig å se behovet for så omfttende endringer. Den eneste prktiske konsekvensen for disse, er økte lånekostnder. 2. Bkgrunn KS Bedrift ser t mye kn tyde på t nsvrsordningen i dgens IKSJov ikke er i smsvr med EØS-vtlens regler om offentligstøtte, herunder støtteforbudet i rtikkel 61. Det ubegrensede nsvret, og t verken deltkerne selv eller de interkommunle selskpene kn gå konkurs, kn sette disse selskpene i en særstilling smmenlignet med konkurrerende øktører på mrkedet. Meru etter vår mening er det EØS-rettslige sttsstøtteforbudet utelukkende problemtisk for interkommunle selskper som driver økonomisk ktivitet. Det vil si selskper som tilbyr en vre eller tjeneste i et mrked, og som følgelig nses som 2

3 l(1bedrift "foretk". Dette er ett v seks kumultive vilkår i rtikkel 6L som må være oppfylt for t det skl foreligge ulovlig sttsstøtte. IKS-loven er etter vår mening ikke i strid med EØS-vtlens regler om offentlig støtte når det gjelder interkommunle selskper v ikke-økonomisk krkter som ikke nses som "foretk" ibøs-vtlens forstnd. Slik vi forstår høringsnottet er d også deprtementet enige i denne vurderingen. Svært mnge interkommunle selskper driver ikke økonomisk ktivitet. Selskpene, eierne og ikke minst innbyggerne i kommunene vil bli unødig hrdt rmmet v forslget til nytt regelverk i form v økte kostnder (f eks i form v økte renovsjonsog VA gebyr) - uten t behovet for en slik omfttende endring synes tilstrekkelig dokumentert. KS Bedrift mener det er unødvendig med så omfttende endringer i lowerket som foreslås. 3. Smmenheng med ndre pågående prosesser KS Bedrift ser det som positivt t deprtementet fortstt ønsker t IKS skl være en nbeflt selskpsform for kommuner som ønsker å smrbeide om oppgver, og t IKS er en hensiktsmessig selskpsform, hvot kommunenes behov for eierstyring er bygget inn i selve loven. Svært mnge v de selskper som eí orgnisert som IKS er selskper som løser (kommunle) oppgver for flere kommuner. I stedet for t hver kommune løser oppgvene hver for seg, oppnår mn besprelser som kommer innbyggerne til gode ved å smrbeide om äløse oppgvene. Formålet med slike smrbeid er å oppnå kvntittive og kvlittive stordriftsfordeler slik t tjenestene til innbyggerne i eierkommunene blir bedre og billigere. Dette finnes det en rekke gode eksempler på innenfor ulike sektorer. Smtidig pàgär det for tiden flere ndre prosesser som berører kommunlt smrbeid, som både de kommunlt eide bedriftene og kommunene må forholde seg til. Arbeidet med kommunereformen er en v de viktigste prosessene i så måte. I tillegg rbeider Kommunelovutvlget for å lge forslg til ny kommunelov. Utvlget skl være ferdig med sitt rbeid ved utgngen v De såklte S 27 selskper/smrbeid er en nturlig del v kommunelovutvlgets mndt. Vi er bekymret Íor t mn nå vil se en "oppblomstring> v 527- selskper som følge v de foreslåtte endringene. Dette er etter vår vurdering ikke en ønsket utvikling. IKS- 3

4 lllbedrift loven ble i sin tid blnt nnet irnlørt for å gi kommunene en lterntiv selskpsform til S 27-selskpene. Til slutt nevner vi t Justisdeprtementet for et drøyt år siden fikk overlevert rpporten <Brnnstudieno. Rpporten nbeflte t kommunenes brnntjenester bør smles i større og robuste enheter. KS Bedrift mener t IKS loven, med sine etblerte rmmer og eierstyringsmuligheter, vil være svært godt egnet til å ivret de nbeflinger rpporten kom med. KS Bedrift ber deprtementet se ndre pågående prosesser i smmenheng i det videre rbeidet med endringer v IKS loven. 4. Konsekvenser En oppheving v IKS-lovens konkursforbud og innføring v begrenset deltkernsvr vil medføre t det blir mer risikbelt for kreditor å yte lån og kreditt til interkommunle selskper. Vi er enige i t dette, dersom endringene gjennomføres som foreslåtç må kompenseres ved t det innføres nye regler som blnt nnet styrker kreditorvernet, herunder krv om forsvrlig egenkpitl og formelle prosedyrer for forhøyelse/nedsetting v innskuddskpitlen, slik mn i dg finner i ndre lover blnt nnet ksjelovene. l)ette fremstår imicllertid ikke som en icleell løsning. For det første vil slike regler, fr kreditors ståsted, unsett ikke kunne ersttte dgens ordning med ubegrenset nsvr. Det er dermed ikke til å komme utenom t finnsieringen blir dyrere. Når eierne smtidig ikke kn gi grntier eller kusjonere, vil interkommunle selskper i enkelte tilfeller h behov for eksterne grntier eller kusjoner. Dette i motsetning til næringslivet for øvrig, som i stor grd oppnår lån ved hjelp v grntier eller kusjoner fr sine eiere. Interkommunle selskper vil dermed kunne stilles i en dårligere posisjon enn eventuelle konkurrerende ktører. For det ndre vil slike regler også gi økte kostnder. Krv om forsvrlig egenkpitl og formelle prosedyrer for forhøyelse/nedsetting v innskuddskpitlen vil bidr til å skpe en mindre fleksibel og mer formlistisk rmme rundt interkommunle selskper, med tilhørende økt behov for tidsbruk og kompetnse og kostnder til dette. Mer "byråkrtisering> er i seg selv ikke ønskelig, og heller ikke i tråd med regjeringens forenklingsrbeid. Forenklingsrbeidet hr som mål å redusere de dministrtive byrdene med L5 millirder kroner innen 2017, og vi kn ikke se nnet enn t konsekvensene v dette forslget vil være uforenelig med denne målsettingen. 4

5 lísbedrift For IKS som driver økonomisk ktivitet vil dette kunne være en nødvendigfølge, men det er etter vår oppftning ingen grunn til å l endringene rekke lengre enn nødvendig. KS Bedrift bidrr gjerne med det vi hr v informsjon og kompetnse om IKS, og ndre kommunlt eide selskper, i en konsekvensutredning. KS Bedrift ber deprtementet gjøre en grundig konsekvensutredning v forslget, slik det er pliktig til i henhold til Utredningsinstruksen. 5. Alterntiveløsninger Som deprtementet er inne på i punkt 4.5 ihøringsnottet er det flere måter lovgiver kn sikre t regelverket blir i smsvr med EØS-vtlens regler om offentlig støtte. Deprtementet hr vlgt en løsning som innebærer t det gjøres endringer i IKSloven slik t interkommunle selskp kn være gjenstnd for utlegg, t slike selskper kn gå konkurs, og t eiernes nsvr begrenses. På denne måten oppnår mn t IKS-selskpsformen kn benyttes til kommersielle ktiviteter uten t dette medfører ulovlig sttsstøtte iht. EØS-vtlens regler. Dette er en løsning som ikke skiller ikke mellom selskper som driver økonomisk ktivitet og selskper som driver ikke-økonomisk ktivitet. Det innebærer t IKS som driver ikke-økonomisk ktivitet også rmmes v konsekvensene som beskrevet ovenfor. Deprtementet viser i sin begrunnelse blnt nnet til t dette er en tydelig og rettsteknisk enkel løsning. KS Bedrift er nturligvis ikke uenig i t det er en tydelig og rettsteknisk enkel løsning, men vi er v den klre oppftning t fordelene ved dette ikke veier opp for ulempene ved løsningen. Vi viser til t det er en rekke IKS som utelukkende driver ktivitet v ikkeøkonomisk krkter. For disse selskpene vil de foreslåtte endringene medføre store ulemper. For oss fremstår det som unødvendigàirnløre regelendringer som får negtive virkninger som er mye mer vidtrekkende enn det som er påkrevd. KS Bedrift nbefler t mn heller går for ett v de to nedenfor beskrevne lterntivene. Begge disse lterntivene vil sikre t regelverket blir i smsvr med EØS-vtlens regler om sttsstøtte: 6.1, 6.2 Begrense lks-loven for selskper som driver ikke-økonomisk ktivitet Innføre et skille i IKSloven for selskper som driver økonomisk ktivitet og selskper som ikke driver økonomisk ktivitet (Når det gjelder lterntivet i høringsnottet punkt om å begrense lovens virkeområde til selskper som yter tjenester v llmenn økonomisk betydning, er vi 5

6 lllbedrift for så vidt enig i t dette vil være en mer komplisert og krevende løsning enn en vgrensning mot foretk. Videre mener vi heller ikke t ordningen med innføring v mrkedspris for grntiene som fremgår v høringsnottet punkt er en god løsning). 6.1 Reservere IKS loven for selskper som driver ikke-økonomisk virksomhet Dette vil innebære t selskper som driver økonomisk ktivitet må endre selskpsform for hele eller deler v ktiviteten - i prksis skille ut den delen som driver økonomisk virksomhet i et ksjeselskp. På den ndre siden sikrer mn t endringene ikke medfører ulempe for de interkommunle selskpene som ikke driver økonomisk ktivitet. KS Bedrift mener t deprtementets vurderinger og begrunnelse for t mn lr være ä gà for denne løsningen ikke er treffende. Mnge v våre medlemmer er llerede orgnisert på en slik måte t kommersiell virksomhet er orgnisert i selskper med begrenset nsvr (ksjeselskp), og selskper v ikke-økonomisk krkter er orgnisert i selskpsformer med ubegrenset nsvr som ikke kn gå konkurs (IKS).En slik omorgnisering vil nturligvis medføre kostnder i forbindelse med prosessen, men på sikt fremstår dette som en smfunnsøkonomisk bedre løsning enn deprtementets forslg. Det t vgrensningen i enkelte tilfeller vil kunne medførc bchov for dcling v selskper og opprettelse v nye, slik deprtementet peker på i høringsuttlelserç er etter vår mening en overkommelig utfordring. Et renere skille mellom kommersiell og ikke-kommersiell ktivitet vil også kunne føretii en mer tydelig og effektiv orgnissjonsoppbygging, og fstere rnuner rundt formål og virksomhetsområde til det enkelte selskp. Når det gjelder risikoen for feil vlg v selskpsform så nser vi denne som lv så lenge mn innhenter juridisk bistnd ifm. vurderingen. Dessuten viser vi til t selskpene unsett vil være nødt til å foret de smme vurderingene dersom det skl være ktuelt med grnti fr kommunene, slik høringsnottet legger opp til, ref. side 48. I tillegg vil KS Bedrift, og ndre medlemsorgnissjoner, kunne bistå selskpene med juridiske råd og bistnd i forbindelse med slike prosesser. Det kn også være ktuelt å utrbeide veiledninger og nnet mteriell som kn bidr til å gjøre slike vurderinger enklere for selskpene. 6.2lnnfwe et skille i IKS loven 6

7 lísbedrift Videre ønsker KS Bedrift å foreslå et nnet lterntiv som deprtementet ikke hr drøftet. Det innebærer å itnføre et skille i IKSJoven for selskper med økonomisk ktivitet kontr selskper uten økonomisk ktivitet. For de selskpene som driver ikke-økonomisk ktivitet blir lovverket i ll hovedsk det síune, mens det for de selskpene som driver økonomisk ktivitet blir egne kpitler i IKSJoven som svrer til de foreslåtte endringene v IKS-loven i høringsnottet. På denne måten unngår mn ulempene ved deprtementets forslg, smtidig som mn slipper t interkommunle selskper som driver kommersiell ktivitet blir tvunget til å endre selskpsform, ref. lterntivet. Alterntivet er like fullt som det ndre lterntivet i smsvr med EØS-vtlens regler om sttsstøtte. Dette lterntivet fordrer t selskpene foretr en ktiv vurdering v hvilken type virksomhet som er i hvert enkelt selskp, på smme måte som lterntiv. Vi viser for så vidt til vår drøítingovenfor om dette. Løsningen med et skille i lksloven er etter vår vurdering fullt ut gjennomf ørbft, og vi viser blnt nnet til t stiftelsesloven opererer med et tilsvrende skille mellom lminnelige stiftelser og næringsdrivende stiftelser. Vi ser for oss en løsning der det enkelte interkommunle selskpet må ngi i vedtektene om det er et selskp som driver økonomisk ktivitet eller ikke. Og t dette eventuelt også gjenspeiles i nvnet etc. Vi ber om t deprtementet utreder nærmere en slik løsning. KS Bedrift ber om t IKS loven begrenses for selskper som ikke driver økonomisk ktivitet, slik t den delen som skl drive økonomisk ktivitet kn skilles ut i et ksjeselskp. Alterntivt ber vi om t deprtementet vurderer et skille i IKS loven for selskper med økonomisk ktivitet og selskper som ikke driver økonomisk ktivitet. 7. Overgngsordning For lån gitt i tillit til någjeldende regime, foreslår deprtementet t det innføres en overgngsordning, slik t den enkelte eier vil fortsette å hefte ubegrenset for en brøkeller prosentndel i inntil ett år etter lovendringens ikrfttredelse. Det vil si t selskpene hr ett fu pä seg til å fremforhndle nye lånevtler, inngå nye vtler, ogf.ä disse vedttt i selskpsorgner (styre og representntskp) og eierkommuner (kommunestyrer), endre selskpsvtler osv. Dette er svært knpt med tid. 7

8 lllberirift Erfring fr våre selskper tilsier t det i prksis kn t mer enn ett år fr forslg til endringer i selskpsvtle er utrbeidet v selskpets dministrsjon, behndlet i styret og representntskp - for deretter å bli lgt frm for vedtk i lle kommunestyrene (for enkelte selskper så mye som 40 eierkommuner), godkjent v fylkesmnn og registrert i Brønnøysundregistrene. I tillegg kommer nturligvis den tiden det tr å forhndle frem og inngå nye lånevtler. I tillegg er det vår oppftning t overgngsordningen, som i reliteten innebærer t den implisitte grntien bortfller på en på forhånd ngitt cut-off dto, er strengere enn hv som følger v prksis fr EU-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgn (ESA) når det gjelder krv som stilles til overgngsordninger. Prksis viser t det ikke er nødvendig å kreve t grntien skl bortflle for grntiforpliktelser som llerede er inngått. Tvert i mot er det vnlig å gi en såklt "grndfthering> bestemmelse, som innebærer t eldre grntier fortsetter å være effektive frem til lånene utløper. Overgngsordningen synes dermed å stå i et spenningsforhold til stndpunktene det ble gitt uttrykk for i forbindelse med endringene v grntibestemmelsene i sttsforetksloven i lys v den pågående prosessen med ESA. Vi viser til den vedlgte vurdering vi hr innhentet fr ALT Advoktfirm vedrørende dette spørsmål. KS Bedrift ber om t det innføres en mer fleksibel overgntsordning, slik t grnti for gjeldende lån opprettholdes til lånet er utløpt. I tillegg må selve overgngsperioden være betydelig lenger enn ett år. 8. Pensjonsforpliktelser De fleste v IKS'ene hr store fremtidige pensjonsforpliktelser for sine nstte. Dette innebærer i prksis t selskpene hr en betydelig negtiv egenkpitl, som kommunene hefter for. En blnse som viser lv eller negtiv egenkpitl på grunn v beregnede pensjonsforpliktelser kn være et problem ved låneopptk. Dette kn gi dårligere lånebetingelser smmenlignet med en konkurrerende bedrift som hr en innskuddsbsert pensjonsordning og derved ingen beregnet pensjonsforpliktelse i blnsen. I de tilfeller der selskpene konkurrerer i et mrked vil dette være en konkurrnseulempe som de privte ikke hr, og ikke i tråd med prinsippet om konkurrnse på like vilkår. Hvordn dette skl løses, herunder hvordn dette blir dersom IKS skulle gå konkurs, er ikke berørt i høringsforslget. Vi ber om t dette utredes og vurderes 1ør det gjøres endringer i loven. I

9 1(1Beclrift KS Bedrift ber om t deprtementet utreder nærmere hvordn nsvret for IKS sine pensjonsforpliktelser skl løses. 9. Avsluttende merknder Selsknper som drier selkstirksomhet, særlig om øføilsbrnsjen Innenfor flere v de berørte brnsjene, og særlig for vfll og vrìn ogvløp, driver de ller fleste selskpene sin virksomhet innenfor selvkostområdet. Det er en selvfølge t den økonomiske forvltningen v selvkostmidler er trnsprent og t kryssubsidiering ikke finner sted. De ller fleste selskper som driver innenfor selvkost hr llerede innrettet seg etter gjeldende regelverk og retningslinjer. For vfllsbrnsjen er det et helt nytt selvkostregelverk, som trådte i krft Svært mnge selskper innenfor vfllsbrnsjen hr llerede skilt ut den konkurrnseutstte næringsvirksomheten i egne selskper (ksjeselskper). Behovet for endringer i IKS-loven som foreslås, synes derfor ikke reelt. For vfllsbrnsjen hr mn også ndre problemstillinger som også må vurderes, for eksempel knyttet til deponier, hvor husholdnings- (selvkost/ikke-økonomisk virksomhet) og næringsvfll (konkurrnseutsttf økonomisk virksomhet) ligger blndet i selve deponiet. Her hr mn funnet hensiktsmessige måter å fordele dette på, i tråd med det nye regelverket for vfllsbrnsjen. Men det reiser seg nå nye problemstillinger, blnt nnet hvordn økte rentekostnder skl fordeles. Særlig omhner En god del kommunlt eide hvner er orgnisert som IKS. Forslget vil også få negtive konsekvenser for hvnenes bidrg til finnsiering v offentlig infrstruktur. Flvnene driver utbygging v offentlige hvne.lugg og nnen mritim infrstruktur - Í.or à legge til rette for regjeringens målsetning om t mer gods skl over fr veg til <kjøi>. Dette vil nå bli dyrere og vnskeligere som følge v forslget. For hvnene vil også forholdet til hvnekpitlen måtte vurderes opp mot de foreslåtte endringene i IKS loven (jf. hvne- og frvnnsloven $ 7 flg.) Andre endringer i IKS louen Avslutningsvis viser vi til våre tidligere innspill gitt i møter mv. til deprtementet knyttet til enkelte ndre utfordringer ved i IKS loven, og nmoder om t også disse ts hensyn til i denne prosessen. I

10 l(1bedrift Aslutning Vedlgt egne uttlelser fr noen v våre medlemsbedrifter. Enkelte v disse hr også sendt egen høringsuttlelse direkte til deprtementet. I tillegg er det vedlgt en oversikt over våre IKS-medlemmer er fordelt på brnsjer, smt en utredning fr ALT dvoktfirm om overgngsordning. Med hilsen Tone Molvær Berset dvokt Vedlegg 10