l<çtsedrift NOU Ny kommunelov -høringssvar fra KS Bedrift Kommunal og moderniseringsdepartementet

Transkript

1 l<çtsedrift Kommunl og moderniseringsdeprtementet [leveres elektronisk] NOU Ny kommunelov -høringssvr fr KS Bedrift KS Bedrift hr følgende hovedsynspunkter KS Bedrift er lotnøyd med t kommuneloven nå revideres og t den fortstt skl være en tmmelov for kommunene. Det er positivt t hensynet til det kommunle selvstyre hr stått sentrlt for utvlgets rbeid og t nsjonle regler ogføringer skl t hensyn til kommunene som selvstendige rettssubjekter og eget folkevlgt nivå. KS Bedrift mener prinsippet om kommunens orgnissionsfrihet bør tydeliggjøres i en egen lovbestemmelse i kommuneloven. Friheten til å orgnisere egen virksomhet er elementært for et reelt kommunlt selvstyre. KS Bedrift mener det er br t det lovfestes et krv om å utrbeide eierskpsmelding for kommunle selskper. Dette kn bidr til økt bevisstgjøring om eierstyring v kommunle virksomheter, smt gir en smlet oversikt over oppgver kommunene er engsiert i utenfor de vnlige ettene. KS Bedrift er positive til t det fstsettes en generell bestemmelse i kommuneloven om t kommuner kn inngå interkommunlt smrbeid smt t det gis en oversikt over hvilke smrbeids- og selskpsmodeller som kn brukes. Reglene bidrr til oversikt og klrhet. KS Bedrift noterer seg t dgens $ 27-modell videreføres som kommunlt oppgvefellesskp, og t det etbleres egne regler for regionråd. Dette vil i større grd reflektete hv $ 27-smrbeid i dg fktisk brukes til. Det et imidlertid viktig å vklre forholdet mellom slike oppgvefellesskp og IKS loven, for å sikre t IKS fortstt vil være en god selskpsform for kommunlt eide bedrifter. O KS Bedrift er positive til t det fstsettes en tegnskpsplikt for kommunle oppgvef ellesskp og regionråd. KS Bedrift støtter en overordnet regel om beregning v selvkost for kommunle tjenester. KS Bedrift Hkon VIIs Gte 9 Postboks 1378 Vik Telefon: ks-bedrift@ks.no Sksbehndler: Elen S. Gimæs 0161 Oslo 0114 Oslo Fks:

2 lílbedrift KS Bedrift mener t det må innføres smme kompetnsekrv for kommunle revisorer som for en privt revisor etter revisorloven. Dette kn bidr til å sikre bedre rekruttering til kommunle revisj onsmiljøer. Særlig omkf: Etter vår mening bør kompetnse være det viktigste vlgkriterium for utnevnelse v styremedlemmer, også for et KF. I tillegg mener vi t det bør være et krv om bruk v vlgkomite for utnevnelse v styremedlemmer, også for KF. For øvrig ser KS Bedrift t det kn være hensyn som tler for t forslget om t medlemmer og vrmedlemmer til kommunestyret ikke skl kunne velges til styret i et kommunlt foretk kn være hensiktsmessig. KS Bedrift er skeptisk til forslget om t kommunle foretk som i dgf.øtet regnskp etter regnskpsloven, må bytte til kommunle regnskpsprinsipper Innledning KS Bedrift er den sentrle orgnissjonen for bedrifter i kommunl sektor. Vi er rbeidsgiver og næringsorgnissjon for c. 500 kommunlt eide bedrifter i ulike brnsjer. De største brnsjene leverer tjenester innenfor vfll, energi, hvn og brnn og redning. Felles for virksomhetene er t de leverer grunnleggende tjenester til sine loklsmfunn. Orgniseringen v virksomhetene er også ulik. Det er primært IKS, ksjeselskp, S 27- virksomheter og kommunle foretk. Kommuneloven retter seg mot kommuneorgnissjonen og kommunens folkevlgte. Mnge v kommunelovens bestemmelser hr imidlertid betydning for våre medlemsbedrifter. Flere v de lovforslgene som fremmes i høringen er derfor v stor relevns for bedriftene. Generelle merknder Koittel4 - Kommunlt selvstvre forhold et til nsionle mvndisheter Orgnisøsjonsfrihet Den kommunle orgnissjonsfriheten er en viktig del v det kommunle selvstyret. KS Bedrift mener t prinsippet om den kommunle orgnissjonsfrfüetenbør være lovfestet og gå mer tydelig frem v kommuneloven erìn etter forslget i NOU 2016:4, der prinsippet fremkommer mer indirekte. På en rekke tjenesteområder er det relevnt for kommunene å kunne velge en nnen orgnisering effi trdisjonell ettsorgnisering, herunder flytte oppgver til egne rettssubjekter/selskper underlgt kommunl styring. Detbør gå klrt frem v loven t det skl være nledning til dette. KS Bedrift foreslår t det ts inn et nytt fjerde ledd i S 2-L som slår fst den kommunle orgnissjonsfrfüeten som et eget og selvstendig prinsipp. Bestemmelsen kn utformes på ulike måter og et lterntiv kn være: <<Kommunen og fylkeskommunen fstætter sel innenfor rmmen ø nøsjonøl lougining hordnn kommunens eller fylkeskommunens tjenester (eller: 2

3 lllbedrift uirksomhet) skøl orgøniseres.>>1en generell lovtekst vil etter vår vurdering t høyde for eventuelle regler om orgnisering i særlovgirmingen og også en eventuell fremtidig plikt til å skille ut bestemte oppgver fr det kommunle rettssubjektet (se merknder til kpittel 22 nedenfor). Kpittel 6 - Kommuners informsjonsplikt KS Bedrift ser behovet for forslget om en informsjonsplikt for kommunene som også omftter virksomhet i ndre rettssubjekter som uúører oppgver på vegne v kommunen (selskper). Dette kn bidr til styrket bevisstgjøriog og kunnskp om de oppgver og tjenester som utføres i kommunlt eide selskper/eksterne virksomheter. KS Bedrift forutsetter t forslget ikke innebærer nye rpporteringsoppgver for kommunle selskper, men t plikten kn oppfylles ved bruk v llerede tilgjengelig informsjon i f.eks. årsmøtedokumenter, eierskpsmeldinger, vedtekter mv. Kpittel L1- Kommunle foretk Generelt KS Bedrift støtter forslget om å videreføre dgrtgen til å orgnisere deler v kommunl virksomhet i kommunle foretk (KF) som en del v det kommunle rettssubjektet. KF er en hensiktsmessig modell for orgnisering v deler v den kommunle virksomheten som hr behov for noe større selvstendighet enn trdisjonelle etter. V øi gb rhe t til KF - sty re t KS Bedrift mener kompetønsebør være vgjørende for vlg v styremedlemmer, og ikke politisk ståsted og tilhørighef jf. også våre Anbeflinger om eierstyring, selskpsledelse og kontroll. I tillegg foreslår vi å lovfeste et krv om bruk v vlgkomite for selskper som kommunen eier, og t dette også skl gjelde for vlg v styremedlemmer til et KF. Vi ser t det kn være gode grunner til å lovfeste t medlemmer og vrmedlemmer v kommunestyret ikke kn velges til styret i et KF. Forslget innebærer likevel strengere regler enn det som gjelder for ksjeselskp og interkommunle selskper, der også eiere kn sitte i styret. Det kn være grunn til å spørre om ntllet sker der det kn oppstå spørsmål om hbilitet er så mnge t det forsvrer en lovbestemmelse om å utestenge kommunestyremedlemmer fr styredeltkelse i KF. Spørsmål om hbilitet for styremedlenunene i KF-et kn også, som i dg, håndteres fr sk til sk og etter de vnlige hbilitetsreglene. Eierstyring i KF Kommunenes (eier-)s$ring v kommunle foretk kn vriere. Det er etter forslget lgt forholdsvis fàføtinger i loven. KS Bedrift ser t dette bidrr til fleksibilitet og hndlefrihet slik t den enkelte kommunen kn innrette sin styring v foretkets virksomhet i smsvr med det som kommunen selv finner nødvendig og hensiktsmessig. Smtidig peker vi på t det også for KF er nødvendig t eierkonununen hr en klr og uthykt strtegi for foretkeç slik t det vet hvilke rírner det hr for drift og utvikling, jf. krvet til krv om kommunl eierskpsmelding. Økonomii KF 1 Se ellers S 24-1, der lterntive orgniseringsmåter for kommunl revisjon er listet opp i lovteksten 3

4 lllbedrift Forslget innebærer t kommunle foretk som i dgfører regnskp etter regnskpsloven vil måtte benytte kommunle regnskpsregler. Dette kn bidr til t eier får mer smmenlignbr informsjon om foretket vs. den øvrige kommunle virksomheten, hvilket for så vidt er positivt i styringssmmenheng. På den ndre siden mener vi t de foretkene som i dg vlegger regnskp etter regnskpsloven kn miste en del v sitt smmenligningsgrunnlg mot mrkedet. Dette gjelder for eksempel der foretkets hovedvirksomhet er drift og forvltrring v eiendom eller (deler v) hvnevirksomheten. Kpittel 18 - Interkommunlt smrbeid Enklcre og tydeligere regelerk Regelverket bør være innrettet slik t det er mest mulig klrt hvilket hndlingsrom kommunenhr til å orgnisere egne oppgver, herunder i*gå smrbeid med ndre kommuner og ktører. KS Bedrift ser t forslget om å dele dgens S 27-modell opp i kommunlt oppgvefellesskp og regionråd kn bidr til en mer tydelig regulering v de enklere formene for interkommunlt smrbeid. Det er også positivt t det innføres krv om å t stilling til om den interkommunle virksomheten er et eget rettssubjekt. Avklrt rettslig sttus hr stor betydning for en rekke forhold, ikke minst bidrr det til å klrgjøre roller, nsvr og styring både for kommunen som eier og for virksomheten selv. Oppgøefellessknp - et ølterntirs til IKS? KS Bedrift mener t IKS er en god selskpsmodell som er tilpsset kommunlt eide bedrifter, og mn bør sørge for t IKS fortsetter å være en ttrktiv selskpsform for smrbeid mellom kommuner. Vi stiller dermed spørsmål ved om de nye reglene om kommunlt oppgvefellesskp kn medføre t oppgver som ellers nturlig ville blitt lgt til et IKS, eller som llerede ligger til IKS, kn bli overført til oppgvefellesskp. Det kn være t kommunene oppftter kommunlt oppgvefellesskp som en enklere utgve v eller en lterntiv modell til IKS. KS Bedrift mener deprtementet må vurdere nærmere hvilke konsekvenser reglene om kommunlt oppgvefellesskp kn få mht. orgnisering i IKS. Som utgngspunkt mener KS Bedrift t krvet om representntskp i oppgvefellesskpeç med plikt til deltkelse fr lle eierne, er noe strengt. Det er ikke sikkert det er nødvendig for løsningen v oppgvene t smtlige eiere er representert. KS Bedrift forstår det likevel slik t krvet om eierrepresentsjon kn bidr til å sikre sn$vr med nskffelsesreglene slik t eierkommunene kn legge oppgver direkte til oppgvefellesskpet uten t det nses som et ordinært kjøp. Dersom reglene om kommunlt oppgvefellesskp skl lovfestes, bør dette omtles nærmere i lovproposisjonen. Kpittel 19 - Økonomiforvltnine Generelt KS Bedrift oppftter t forslget legger opp til strmmere lovregulering v kommunenes økonomiforvltring enn tidligere. Det er spørsmål om dette er i smsvr med utvlgets mndt om å styrke det kommunle selvstyret. Muligheten til styring v egen økonomi uten for mnge lovkrv er v vesentlig betydning for hndlefrfüeten loklt. Krvet om minste lånevdrg kn være uffordrende for enkelte kommunle selskper hvor inntekter og utgifter kn vriere fu ån til år, og kn dermed bidr til mindre hndlefrfüet. 4

5 lllbedrift Det åpnes i forslget 914-1,4 for t kommunen på visse vilkår kn t opp lån til kjøp v lle ksjene i eiendomsselskp. KS Bedrift mener deprtementet bør vurdere om denne dgngen også bør gjelde lån til ksjer i egne selskper der de underliggende forhold er rene eiendommer. KS Bedrift støtter forslget om en selvstendig regnskpsphkt mv. for regionråd og kommunle oppgvefellesskp. Særlig viktig er dette der de nevnte virksomhetene er egne rettssubjekter. Videre støttes forslget om smlet regnskp for kommunen som juridisk enhet. Begge de nermte forslgene gir kommunen som eier viktig styringsinformsjon og bedre nledning til å vurdere økonomien i den kommunle virksomheten smlet under ett. Konsernregnskøp KS Bedrift støtter utvlgets vurdering omikl<e å lovfeste krv om konsemregnskp som omftter kommunen som rettssubjekt og ndre rettssubjekter som kommunen er hel- eller deleier v. Et slikt krv vil trolig medføre merrbeid for bedriftene, og det usikkert om et slikt regnskp kn generere informsjon og opplysninger som gir kommunestyret bedre oversikt over smlet virksomhet enn den llerede hr i dg. Kpittel2l - Selvkost KS Bedrift støtter forslget om å innføre regler i kommuneloven om beregning v selvkost. Dette tydeliggsør og vgrenser hvordn fstsettelsen v kommunle gebyrer og egenbetling skl skje. Detbør i denne forbindelse igngsettes et rbeid med å wikle særlovenes bestemmelser om beregning selvkost. Det vil være uheldig dersom lowerket inneholder regler som gir til dels ulik oppskrift på hvilke elementer som skl medregnes ved selvkost. Utvlgets forslg legger opp til et todelt rettsgrunnlgpä selvkostområdet, der hjemmelen for selvkost fremgår v særlov, mens beregningen skl skje etter kommunelovens regler. Dette virker som en hensiktsmessig og ryddig innretning v selvkostreglene for kommunene. KS Bedrift viser til regjeringens rbeid med å utrede løsninger for å sikre t norsk lovgivning er i smsvr med EØLvtlens regler om offentligstøtte. KS Bedrift er oppttt v t kommunene skl h mest mulig frfüet knyttet til hvordn oppgvene skl orgniseres. Utgngspunktet er t kommunen må kunne bestemme selv om den skl tføre oppgven i egen orgnissjon, overlte dem til et kommunlt eller interkommunlt selskp eller smrbeid, eller sette dem ut på nbud. KS Bedrift ser t det er behov for å utrede en generell utskillingsplikt for økonomisk ktivitet som utøves v kommunen i mrkedet. Plikt til å skille ut økonomisk ktivitet fr det kommunle rettssubjektet kn bidr til klre og ryddige skiller mellom den lovpålgte forvltrringsvirksomheten og den mer kommersielt rettede ktiviteten kommunene driver. Vi peker likevel på t det for vfllsbrnsjen for nylig hr blitt innført et krv om regnsknpsmessrg skille. Et regnskpsmessig skille ble d vurdert som tilstrekkelig til å skille mellom husholdningsvfll (lovpålgt) og næringsvfll (konkurrnseutstt) og dermed egnet til å hindre kryssubsidiering mellom disse to ktivitetene. 5

6 lllbedrifr KS Bedrift mener derfor t regjeringen også bør vurdere lterntive modeller for orgnisering v økonomisk ktivitet og eventuelt unntk fr utskillingsplikten. Dette kn være ktuelt for tilfeller der næringsktiviteten er v så lite v omfng t utskilling i eget rettssubjekt ikke er ktuelt, vil bli for kosbrdskrevende, eller t den henger så nært síunen med den lovpålgte oppgven t utskilling vil rmme kvliteten og ufførelsen v denne. KS Bedrift mener regjeringen må benytte detbøfuettslige hndlingsrommet når det gjelder vgrensning v hvilke kommunle/offentlige tjenester som kn flle inn under foretksbegrepet og eventuelt være gjenstnd for utskillingsptkt. Det t en tjeneste køn produseres og tilbys v privte ktører, bør etter vår vurdering ikke være ensbetydende med t tjenesten er mrkedsrettet økonomisk ktivitet ibøheltslig forstnd. Det må også være klrt t en eventuell fremtidig utskillingsplikt heller ikke skl medføre krv om privtisering v tjenester, dvs. kommunene må fortstt kunne legge sine oppgver til egne, kommunlt eide selskper. Kpittel26 - Revisjon KS Bedrift mener det er viktig t det finnes solide mlljøer for revisjon v den kommunle virksomheten og v kommunlt eide bedrifter. Det er derfor viktig t kommunerevisorer hr sûune kompetnsekrv og like muligheter til kompetnsegodkjenning som revisorer i privt sektor. Dette vil bidr til å sikre god rekruttering v revisorer til kommunle revisjonsmiljøer. Med nsvret for kommunelovens økonomiregler,bør KMD kunne t inititiv til å sette i gng et rbeid for slik lovendring. KS Bedrift er positive til t eierskpskontroll skl være en revisjonsoppgve som utføres i tråd med god kommunl revisjonsskikk. Eierskpskontroll etter kommuneloven må ikke bre innebære kontroll v økonomiske forhold, men være en gjennomgng v også ndre forhold ved virksomhetens resultter, herunder om eierinteressene er tilstrekkelig ivrettt i driften. Vi ber deprtementet vurdere om det i merknden til kommuneloven $ 24-4krt presiseres nærmere hv som konkret ligger i selskpskontrollen, slik t det tydeliggsøres både for kommunen og virksomheten hvilke forhold og resultter som skl kontrolleres. Kpittel2T - Kommunenes slvring og kontroll med ekstern virksomhet Eierstyring v kommunle virksomheter og selskper kn utøves på ulike måter. KS Bedrift støtter forslget om lovbestemt krv om kommunl eierskpsmelding. Dette kn bidr til mer ktiv og bevisst eierskp, og dermed til mer målrettet og effektiv eierstyring. Forslget snìsvrer med nbeflinger KS og KS Bedrift hr gitt. Øwige forslg fr KS Bedrift Avsluûringsvis hr vi tre ndre forslg som gjelder styring og kontroll v kommunlt eide selskp. Vi ber deprtementet vurdere disse. Utbytte og uttøk ø midler frø kommunle selsknper KS Bedrift ber deprtementet vurdere âirnløre krv om t utbytte og uttk v midler fr kommunle selskper og kommunle foretk skl stå i et forsvrlig forhold til virksomhetens drift og økonomiske stilling lor øvrig. Eiere/kommunene hr i dg stor frfüet i sin utbyttepolitikk og dette er en del v det kommunle selvstyret. Det er imidlertid viktig t kommunle bedrifter som leverer sentrle velferdstjenester til innbyggerne hr forutsigbre 6

7 lllbedrift rmrner, og t offensive uttk fr selskpet ikke skjer på bekostring v drift og utviklingsmuligheter. I øvrigselskpsloigivning er dét f.eks. stt skrnker foiutdeling v midler ved krv om forsvrlig egenkpitl. Det er mulig å tenke seg et tilsvrende krv for kommunle foretk, selv om dette er en del v kommunen. Lo fe s tin g l gkomit e KS Bedrift erfrer t det er stort behov for opplæring knyttet til det å inneh et styreverv og bevissthet rundt det t styremedlenuner og eier hr ulike roller. Styrerbeid i kommunlt eide selskper irurebærer betydelig nsvr, og kommunle selskper forvlter til smmen mnge millirder kroner årlig. For t ikke fordeling v st zreverv primært skl bli en del v en prtipolitisk kbl, og t det skl være forsvrlige og gjennomtenkte prosesser rundt vlg v kndidter i styrene - med fokus på kompetnse, foreslår KS Bedrift t deprtementet vurderer å lovfeste vlgkomite for oppnevnelse v styremedleíuner i kommunlt eide bedrifter og virksomheter. Hndleplikt Det kn også vurderes å lovfeste v en "hndleplikb for styret i komrnunlt foretk, på linje med det som gjelder for AS og IKS. Dette vil innebære en tydeliggjøfingv s$zrensvret. Enkelte problemstillinger vil måtte utredes nærmere, for eksempel når innslgspunktet for hndleplikten evt. skl være - siden det ikke er krv om f.eks. egenkpitl i et foretþ og det heller ikke (skl) drives økonomisk virksomhet der. Med hilsen Adm. dir R (* J Tone Molvær Juridisk dir. 7

8