VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T)"

Transkript

1 kre ltl*,,r,,,',':, VEST-FINNI\,[{RK REGIONRÄ,T) Forrbeid til ny Strtegipln Vest-Finnmrk Regionråd 20 I Rpport Kretiv Indust f mrs 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Bokgrunn Avgrensing Metode..., VEST.FINNMARK REGIONRÅD... Generelt..., Bokgrunn I 20 3 ERFARINGER OG NASITUASJON 22 Sommensetning ov kommunene Felles ploner. Vest-Finnmork Regionrôd som møtep oss.,...,,,,,.. Tienestesomorbeid,.,,..., REFERATER FRA MøTER I KOMMUNESTYRENE 2OI4 3ó Øst-Finnmork Regionrôd... Typiske somorbeidsomrôder for regionrôd ó OPPSUMMERING 46 7 V DERE ARBEID MOT NY STRATEGIPIAN... Avgiørende spørsmôl i strotegiorbeidet for Vest-Finnmork Regionrðd.,.,. Andre spørsmðl som er relevont i strotegiorbeidet... Foreløpige onbefolinger K IDER 52 2

3 l INNLEDNING Bkgrunn Kretiv Industri AS er engsjert v Vest-Finnmrk Regionräd (VFR)' til ä foret en situsjonsbeskrivelse og strte innledende rbeid til en ny strtegisk pln for Vest-Finnmrk Regionräd. Regionrådet er et smrbeidsorgn for kommunene Lopp, Hsvik, Alt, Kvlsund, Hmmerfest, Mäsøy og Nordkpp. Regionrådet legger opp sitt rbeid på bkgrunn v flerårige strtegiplner, som iverksettes gjennom ärlige strtegiske plttformer. Gjeldende strtegipln hr sin virkeperiode fr 2OL2-20I5. Som følge v t denne utløper i 2015, hr regionrådet strtet forberedelsene til ny strtegipln for perioden Krtleggingen er forettt v Kretiv Industri AS ved Lone Hegg (prosjektleder), Tommy Srill og Hns Fredrik Hg. Prosjektnsvrlig hos Vest-Finnmrk Regionräd hr vært dglig leder Rymond Robertsen. :,,,:... ';. '','',,1.::lr,.l::,',,:t't,:,. ::,t1,,,t\,\:\^..:. L'1,.,1,,,,;., 11t,...,:.],1,, NIål for krtleggingen Mälet med denne rpporten er ä foret en krtlegging v synspunkter og erfringer fr rbeidet i Vest-Finnmrk Regionräd i denne perioden, og smle innspill til ny strtegipln og videre rbeid i regionrådet. Avgrensing Rpporten vil gi en situsjonsnlyse v Vest-Finnmrk Regionråd, fr 2007 og frem til i dg. Hovedfokus vil være på de seneste årene. Rpporten er ment å gi leseren en oversikt over hvordn regionrädet hr fungert til nä, og innsikt i lignende regionråds rbeidsform og orgnisering. Rpporten vil ikke inneholde konkrete forslg til ny strtegipln. Dette vil gjøres i neste del v prosjektet, pä bkgrunn v situsjonsnlysen som nä er gjort. Det vil likevel gis noen betrktninger om hvilke fktorer som bør vurderes i veien videre for Vest- Finnmrk Regionräd. ' Forkortelsen VFR vil brukes noen steder i rpporten. 3

4 Dglig leder i Vest-Finnmrk regionräd gjennomførte rbeidsmøter på värprten i 2OI4, med lle de deltkende kommunene i kommunestyret. Hensikten med disse rbeidsmøtene vr å fä belyst de ulike kommunenes synspunkter på den smfunns-og næringsutvikling som hr vært i kommunene de siste ti årene. Refert fr disse rbeidsmøtene gjengis i rpporten under kpittel 4. Dtinnsmling og informsjonsinnhenting hr blitt gjort giennom flere intervjuer i lle kommunene, intervjuer med eksterne, intervjuer med ktører i Vest-Finnmrk Regionråd, smt gjennom dokument- og kildenlyse. Kretiv Industri hr fätt tilgng til dokumenter fr oppdrgsgiver og gjennom offentlige kilder. Det er blitt gjennomført 26 intervjuer med 27 informnter. Det er gjennomført intervjuer med ordførere, rådmenn, næringssjefer og opposisjonspolitikere fr deltkende kommuner. Det er ogsä gjeruromført intervjuer med KS, Finnmrk fylkeskommune, dglig leder Vest-Finnmrk Regionräd og tidligere dglig leder Vest-Finnmrk Regionråd. I kommunene ble det gjennomført intervjuer med politikere og dministrsjon seprt. Intervjuene ble gjennomført i perioden 23.februr til S.mrs Det ble utrbeidet to intervjuguider, en for eksterne og en for kommunene, som intervjuobjektene fikk tilsendt før intervjuet. Det store ntllet intervjuer hr vært tidkrevende, men hr etter vårt syn vært vgjørende for ä øke kvliteten på dtgrunnlget og sørge for et godt grunnlg for videre strtegirbeid. 2 VEST.FINNMARK REGIONRÄD Generelt Fr vedtektene v 5.I2.20L2 "$2 Visjon og overordnet mål Vest-Finnmrk regionråd skl være en orgnissjon som dynmisk og proktivt rbeider for å uwikle medlemskommunenes evne til å tilpsse seg skiftende utfordringer, gjennom smrbeid, llinser og nettverk, horisontlt så vel som vertiklt. Overordnet måi er å utvikle Vest-Finnmrk som en flerkjernet tettstedsregion med urbne så vel som lndlige særtrekk, og med omdømme som nsjonlt ledende innenfor minst et næringsfelt. $3 Politisk orgnisering Regiontinget 4

5 Regiontinget er øverste orgn i i Vest-Finnmrk regionråd, smmenstt v ordfører og fire folkevlgte fr kommunestyret i hver deltkerkommune, vlgt etter forholdstllsprinsippet. Regiontingsleder og nestleder er også leder og nestleder v regionstyret. Disse velges hvert ndre år v regiontinget. Regiontinget møtes hvert år i november eller desember måned for å behndle årsmelding, regnskp, budsjett, strtegiske plner, eventuelt ndre sker fremmet v regionstyret. Ekstrordinært regionting skl innklles når regiontingets leder, regionstyret eller minst 5 v deltkerkommunene krever det. Regionrådet består v ordførerne og rådmenn i deltkerkommunene, pluss en folkevlgt representnt fr kommunene Alt og Hmmerfest. Ordførerne hr tle-, forslgs- og stemmerett, mens øvrige folkevlgte representnter og rådmenn hr tle- og forslgsrett. Det føres protokoll over lle sker og vedtk som behndles v regionstyret. Gyldig vedtk kn fttes når minst 5 v medlemmer med tle, forslgs- og stemmerett er til stede." Vest-Finnmrk Regionråd ble opprettet med nåværende medlemmer l.jnur 2OO4.l2OO7 ble det nstt dglig leder på full tid. I perioden ble Regiontinget og Næringsnettverket etblert. Ifølge Wikipedi kn regionråd beskrives slik: "Benermelsen regionråd brukes i Norge om interkommunle politiske smrbeidsorgner mellom nbokommuner i et distrikt eller vgrenset geogrfisk omräde, som er formlisert og i opertiv funksjon, med egne vedtekter eller smrbeidsvtler om et bredt rbeidsfelt. Mnge v regionrådene hr vært et smrbeidsområde lenge, Vesterålen hdde eksempelvis smrbeidsorgner etblert llerede i De fleste regionrädene hr kommunelovens $27 som lovgrunnlg for smrbeidet."2 Vest-Finnmrk Regionråd er orgnisert som et hierrki, der Regiontinget er øverste be slutningsor gn. Re giontinget er repre senttivt smmens tt v loklpolitikere. Dglig leder rpporterer til Regionstyret, som videre presenterer og fremlegger forslg til Regiontinget. Det fremlegges også årrlige strtegiske plttformer v Regionstyret og Regiontinget. Dglig leder er nsvrlig for kontkt og orgniseringsrbeid knyttet til de ulike kommunelederne i medlemskommunene, smt Vest-Finnmrks Næringsnettverk. Regionrädet skl medvirke til t regionen er ttrktiv og kompetent, skper positive holdninger, medvirker til bærekrftig vekst og utvikling, og utvikler nettverk og smrbeid mellom offentlige ktører og næringsliv over kommunegrensene. I strtegisk pln for 2OL ble det uttrykt t mälet vr å "styrke det regionle smrbeidet i Vest-Finnmrk ved å klrgjøre og prioritere oppgver, og synliggjøre for omgivelsene hvilke områder regionrådet ønsker å rbeide med i denne perioden. " ' http :,//no.wikip edi. org,/wiki/interkommunl e_regionråd 5

6 'wvv it77l EIZ tii Bkgrunn Vest-Finnmrk Regionråd ble opprettet som et orgn, en dministrtiv enhet, som skl jobbe for et best mulig smrbeid mellom medlemskommunene og for tilrettelegging for regionen som helhet. Rådet hr som visjon å være en spydspiss i rbeidet for utvikling v medlemskommunene. Etbleringen bygger på en erkjennelse v t kommunene i større grd må søke løsninger, som forutsetter smrbeid med tilgrensende kommuner. Det er syv kommuner som i dg er medlemmer v Vest-Finnmrk Regionråd. Lopp - Hsvik - Alt - Nordkpp - Hmmerfest - Måsøy - Kvlsund I denne medlemsmssen skjer det en urbnisering v de to største kommunene, mens de ndre fem hr utfordringer knyttet til frflytting. I veien videre vil det være et viktig rbeid à sikre befolknings-og næringsutviklingen i Alt og Hmmerfest, smt sette i gng prosesser som kn snu utviklingen i de mindre kommunene.3 I dglig leders presentsjon til medlemskommunene i desember 2014 ble det presentert tre hovedmål bk opprettelsen v regionrådet: Potitisk smrbeid Være pådriver og oppfølger overfor overordnede styremkter, stå på for bedre rmmeb etingelser, god infrstruktur o g riktig ressursforvltning. Smrbeidet skl være lønnsomt for deltkerne, det skl gi større påvirkningskrft og det skl profilere regionen som en livskrftig region.,* --js,v \ Fglig smrbeid Styrke identiteten i Vest-Finnmrk, og bygge opp forpliktende smrbeid som bidrr til å videreutvikle kompetnsen og tjenestetilbudene i regionen. 3 Strtegipln , side 3 6

7 ,#' rû ^;ãei \"*,,# tü Næringspolitikken hr fokus pä regionl næringsutvikling. Det hr vært et mål å styrke næringsgrunnlget i regionen, og øke muligheten for flere og trygge rbeidspls ser, bsert på bærekrftig uwikling. I Strtegisk Pln ble det uttlt tre overordnede mäl for smrbeidet i Vest-Finnmrk: Overordnede mål overordnel pln for det regionle smrbeidet Vesl-Fiflnrûrk kn opprummerer med lølgende I Ve t-finnm* skl være ledende i Nsrd-N0rge flår det gjelder regionlt rmrbeid Vest-finflmrk regiûnrâd sk l væle et eftektivt redrkâp for kommunenes behov for regionl helhetrtekning Regioflslfôteg ene er et urrykk for kommunene felles mbisjoner, og tkl màles på 0m det rôm bedüttes blir gjorl Som en del v disse målsetningene hr regionen fokusert på rekruttering v kompetent rbeidskrft, regionlt nærings smrbeid, effektive trnsportsystemer, smt bolyst og tilflytting. Dette hr gitt positive resultter i form v befolkningsvekst. En slik vekst gir igjen ytterligere utfordringer for ä händtere veksten, urbniseringen og etterspørsel etter tjenester og rbeidsplsser. Strtegisk pln oppsummerer noen v utfordringene i denne plnsjen:. Reg on n vil lå et betyd lig behov for flere innbyggere og úeid*rft ' Oet er en økende mobilitel i rbeidsmrkedet. I prforhold er begge oppttt v krriere. YngfÊ mennesker sliller krv om uûne bo- og óeidsforhld. fultrr- og frilidrtilbudet h clor betydning for folks bostdrprefernser ' ßegionen må styrke sin ttrktivitel og konkurnseevne råmmenholdt med ndre regioner 7

8 For ä imøtekomme disse, og tidligere utfordringer, hr Vest-Finnmrk Regionråd igngstt ulike prosjekter og virkemidler for å skpe robusthet og vekstkrft i lle deler v regionen.r Disse er presentert i strtegidokumenter - henholdsvis oppsummere hovedpunktene fr disse strtegidokumentene. Tidligere strtegidokumenter Vest-Finnmrk Regionräd hr utrbeidet strtegiplttformer/ tiltksplner for hvert är. Det er i tillegg blitt utrbeidet en mer lngsiktig "Strtegipln for " og den siste plnen er "Hndlingspln Næring 2015". Vi vil nedenfor trekke frem noen hovedpunkter og overordnete mål fr tilgjengelige strtegiplttformer og plner for rene fr og med 2007 til F elles Tiltkspln 2 OO9 Viktige elementer i rbeidet videre: Relistisk mbisjonsnivå - bedre med fä tiltk som blir relisert, enn mnge som ldri blir gjennomført. (SSS = Små Sikre Suksesser). Bygge pä og t vre på prosjekter og tiltk som er under plnlegging og iverksetting, i stedet for å finne på nye og "konkurrerende" tiltk.. Dokumentet skl være et uttrykk for deltkernes innspill og prioriteringer.. Dokumentet skl være enkelt i form og godt lesbrt. Stsningsomräder: Næringsutvikling Tiltk 1: Videreutvikle næringsnettverkt Kompetnseutvikling. Tiltk 1: Entreprenørskp. Tiltk 2: Bred krtlegging v kompetnsebehovet innen petroleum. Tiltk 3: Arbeide for å videreutvikle fgopplæring etter LOSA modell 4 Strtegisk Pln , siden 6. 8

9 d% Identitet og bolyst Tiltk 1: Flytt hit Infrstruktur: Tiltk 1: Utrbeide regionl smferdselspln Tjenesteproduksjon o Tiltk 1: Utrede etblering v felles plnkontorer. Utrede felles bruk v ressurser på tvers v kommunegrensen Str tegiplttform 20 1 O Formål strtegisk plttform: "Utvikle et proktivt smrbeid mellom kommunene i Vest-Finnmrk. Plnen skl dessuten være førende for det dglige rbeidet i regionrädet". Behov for sterkere smhndling. flere innbyggere og tilgng på rbeidskrft. sikre t veksten i Alt og Hmmerfest stimulerer til positiv utvikling i hele regionen. etblering v prtnerskpsordninger. behov for en finnsiell strtegi Et dynmisk Ve st -Finnmrk Smrbeidsprosjekt mellom VFR og Høgskolen i Finnmrk. Hovedmålet er å øke verdiskpningen i region Vest- Finnmrk. Prioriterte tiltk i Strtegisk plttform Kretive loklsmfunn (dglig leder VFR). Fersk sjømtregion (Lopp). Næringspolitikk og fisketurisme (Nordkpp). GPS-guiding(Nordkpp). Ungt Entreprenørskp. Kompetnsebehov i petroleumsnæringen (Hmmerfest) 9

10 "Flytt hit" (Nordkpp) Effektiv regionl båt og busstrnsport (Hmmerfest) Strtegiplttþrm 2O11 Overordnet mål for perioden : "Vest-Finnmrk Regionråd skl i perioden 2OlO-2012 rbeide for utvikling v Vest-Finnmrk mot en felles rbeids- og bostedsregion." Næringsutvikling Fr vind til verdiskpning: Utvikling v kompetnsesenteret Ringvirkning v vindkrft. Lokle ringvirkninger v turisme: Utvikling v prosjekter som styrker lokle ringvirkninger v turisme. Kompetnseutvikling Utvikling v kommunle studiesentr: Utvikle lokle studiesentr som sted for lokle utdnningstilbud pä videregäende og høgere nivä. Kommunle lærlingeplsser: Styrke tilbudet om lærlingeplsser i kommunene. Entreprenørskp som kompetnse: Styrke kompetnsetilbudet rundt lokle entreprenører. Bolyst og identitet Lokl smfunnsutvikling i Vest-Finnmrk: Søknd til et progrm som kn øke ttrktiviteten til kommunene i Vest-Finnmrk. Infrstruktur O Regionl smferdselspln: Utrbeide et rutetilbud for smferdsel i Vest- Finnmrk. 10

11 Æ% Strtegiplttþrm 2012 Hovedstsninger Næringsutvikling. KretÍve loklsmfunn - skpe en felles bo-og rbeidsregion i Vest- Finnmrk Fr vind til verdiskping - utvikling v knutepunkter for ringvirkning v vindkrft. Søke smrbeid med Finnmrk Krft AS. Lokle ringvirkninger v turisme - styrke lokle ringvirkninger gjennom koordinert innsts og felles prosjekter innenfor næring. Ringyirkningsprosjekt for Nussir - bidr til mest mulig ringvirkninger i Kvlsund og regionen for øwig, som direkte følge v etblering v gruvevirksomhet i Nussir. Sjømtnæring i Vest-Finnmrk - etblere prosjekt med innleid profesjonell bistnd til ä lge en egen melding for sjømtnæring i Vest- Finnmrk, som kn spilles inn til deprtementet og vise den utviklingen vi ønsker i vårt område Kompetnseutvikling. Utvikling v kommunle studiesentr Bolyst og identitet Fremme søknd srnmen med Finnmrk fylkeskommune, om et tre-ärig progrm som skl øke ttrktiviteten til kommunene i Vest-Finnmrk og h som hovedmål å bosette utenlndske rbeidstkere Infrstruktur Plnsmrbeid - etblere et regionlt plnnettverk som smmensettes v plnlederne i medlemskommunene Smrbeid om offentlige tjenestetilbud 2012 VFR hr forsøkt ä føige opp rpporten fr Bedriftskompetnse AS, om "Smrbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmrk", men hr ikke lykkes med dette 11

12 Str tegíplttform 20 I 3 Hovedstsninger RegÍonrådet vil rbeide for rskere nsjonl sksgng i sker som berører bruk v sjø-og lndreler Bolyst og progrm for befolkningstilflytting Bolyst i Nord - integrering og bosetting v utenlndsk rbeidskrft i kystkommunene i Vest-Finnmrk - bidr til å relisere prosjektmåll som prosjektstyret fstsetter Videreutvikling v regionlt næringssmrbeid o rrngere en studietur til Cnd/Alsk med formåll å øke kunnskpen i regionstyret om hvordn loklsmfunn i mrkedsorienterte omgivelser gjennomfører regionle nyskpingsprosesser. være en ktiv prtner for prosjektet om lokle ringvirkninger v minerluwinning i Kvlsund kommune (LUK) drive påvirkning for å sikre t det blir en positív beslutning om ilndføring v olje til Veidnes i Nordkpp kommune. drive påvirkning for å sikre t det blir en positiv beslutning om ilndføring v olje til Veidnes i Nordkpp kommune bidr til et ringvirkningsstudie v fremtidig vindkrftindustri i Vest- Finnmrk som spesielt drøfter strtegier for ä sikre regionle og lokløkonomiske ringvirkninger stimulere til en videre oppfølging v dilogkonfernsen og utvikle en felles regionl profilering v Vest-Finnmrk ønsker å delt i prosjekter som tr sikte pä å krtlegge regionle kulturressurser for fremtidig økonomisk verdiskpning utvikle en strtegi for ä stimulere regionlt entreprenørskp Utvikling v effektive interne smferdselssystemer i regionen få kunnskp og kunne gi innspill pä de prosesser som kjøres i forhold til de nbud som skl ut på smferdselssektoren og som hr betydning for Vest-Finnmrk Kompetnse og rekruttering v kompetent rbeidskrft stimulere til t Hsvik og Mäsøy kommuner kommer i gng med sine studiesentr slik t de kn høste erfringer delt og profilere rbeidsmrkedsmulighetene pä universitetene og høgskoler på Nordklotten I2

13 videreutvikle egen bruk v sosile medi Regionlt kultursmrbeid rrngere en dilogkonfernse for å drøfte mulighetene for å styrke regionlt kultursmrbeid bidr til utvikling v en regionl kulturklender for Vest-Finnmrk Orgnissjon og styring. evluere prtnerskpsvtlen med Høgskolen i Finnmrk med sikte pä et eventuelt n),tt prtnerskp. vklre hvilken rolle VFR skl spille i forholdet mellom fylkeskommunen og llinsekommunene. videreutvikle orgnissjon og prosjektportefølje Str te gíp lttfor m 2 O 1 4 Hovedstsninger Bolyst og progrm for befolkningsutvikling. mäl og delmål for "bolystprosjektet" og ringvirkningsprosjektet" Iegges inn som prosjekter i Strtegisk plttform Regionrädet vil delt pä egnet mäte med deres fremdrift og målrelisering Videreutvikling v r egionlt nærings smrbeid. følge opp sttusrpport for fiskerinæringen i Vest- Finnmrk. rbeide for t ilndføring og drift v "John Cstberg-feltet" legges til Vest-Finnmrk. rbeide med relisering v ny 420kV linje fr Blsfjord til Hmmerfest. bistå driftsselskpene på en egnet måte i deres rbeid med ä smordne mrkeds- og slgsktiviteter i forhold til reiselivsnæringen i vest- Finnmrk. bidr til en dilogkonfernse med sentrle ktører knyttet til det som er v filmindustri i Vest- Finnmrk, med formål ä drøfte strtegier for en fremtidig videre utvikling v denne næringen Utvikling v effektive interne smferdselssystemer i regionen bidr til utredning v fremtidig infrstruktw og trnsporttienester til regionen og internt mellom regionsentrene i Vest-Finnmrk 13

14 Kompetnse og rekruttering v kompetent rbeidskrft o delt på Arbeidslivsdgene ijromsø. utrbeide et forprosjekt for hvordn registrerte e-postdresse fr tidligere deltkelse pä Arbeidslivsdgene skl nyttiggjøres Andre regionle utviklingsprogrmmer bidr til etblering v et interkommunlt smrbeid om bruk v ntur og utmrk i Vest-Finnmrk, der turlg- og idrettsforeninger i kommunene er prosjekteiere initiere en prosess med forml å vklre hvordn kultur kn bidr til ä styrke Vest-Finnmrk sin regionle ttrktivitet Orgnissjon og styring. innklle Næringsnettverket til 3-4 møter. bidr til økt kompetnse i kommunenes næringspprt. rbeide for en prtnerskpsvtle med UiT Norges Arktiske Universitet Hndlingspln for Næ,ring 2015 Den siste vedttte plnen i regionrädet er Hndlingspln Næring 2015, v Denne plnen vslutter perioden for Strtegisk PIn og inneholder blnt nnet tiltk for å videreføre det rbeidet som ble igngstt i den utgående strtegiplnen. Følgende omräder blir trukket frem som fokusområder i den siste vedttte hndlingspln for Næring 2015': r Aren for kommunes behov for å finne gode interkommunle løsninger for sin ljenesteproduksjon. Bidr til økt fokus på miljøspørsmål, universell utforming innenfor srnferdsel, offentlie plnlegging, og utbygging/drift v kommunle nlegg. r. Drive ktivt påvirkningsrbeid for å sikre regionens og den enkelte kommunes interesser nsjonlt og i lndsdelssmrnenheng. r Etblere see som et åpent og tillitsfullt sâmârbeidsoreån for kommunene i Vest- Finnmrk, og som inviterer til smrbeid og gode komprornisser. ' Hndlingspln Næring 2015, side 10. t4

15 Hovedstsninger: Ul: Bolyst og progrm for befolkningsutvikling.. styrke, utvikle og bygge opp tjenester slik t prosjektkommunene blir et foretrukket rbeids-og bosted for både utenlndske og norske rbeidstkere.. Ønsker et særskilt fokus på kystkommunenes utfordringer knyttet opp mot rbeidsinnvndrere, med et uttlt mål; Hvordn fä de rbeidsinnvndrerne som llerede jobber i kommunen til ä bosette seg smt få fmilier etblert.. Norskopplæring vil være en prioritert oppgve Krtlegging og informsjon. Systemutvikling. Implementering o Opertivt mäl 2015: Bolystprosjektet skl evlueres og vsluttes i løpet v U2 : Videreutvikling v regionl nærings s mrbeid. En hovedutfordring ä skpe lokle og regionle ringvirkninger v de rike ressursene som finnes i området innen fisk, minerler, olje/gss og vind.. Regionrådet ønsker ä stimulere til smrbeid og nettverksrbeid mellom næringer og bedrifter - innen så vel som utenfor regionen.. Effektivisering og bruk v ny teknologi. Regionrädet er positiv til bruk v vindkrft både som energikilde for oppvrming og bruk v i industriell produksjon, og vil vurdere dette i smmenheng med utforming v Strtegisk PIn Opertive mål 2015: o Regionrådet vil strte opp implementeringen v "Strtegipln for økt verdiskpning i sjømtnæringen i Vest-Finnmrk." o Regionrädet vil utforme ny politikk rettet mot utvikling v en regionl vindkrftnæring i Strtegisk Pln o I smrbeid med relevnte ktører og smrbeidsprtnere vil det bli rbeidet for for ä skpe rmmevilkär som gir grunnlg for verdiskpning knyttet til oljeressursene i nord. o Regionrådet vil utforme ny politikk rettet mot utvikling v en regionl minerlnæring i Strtegisk pln U3: Utvikling v effektive interne smferdselssystemer i regionen. Det må fokuseres på regionforstørring med fokus pä utvikling v effektive kommuniksjonssystemer mellom hovedstedene i regionen, i kombinsjon med utbygging v bredbåndsnettet og god kommuniksjon til ndre regioner nsjonlt og internsjonlt. o Opertivt mäl: Regionrådet vil ferdigstille og følge opp utredningen om infrstruktur og trnsporttjenester i Vest-Finnmrk i det videre 15

16 rbeidet med neste NTP periode. U4: Kompetnse og rekruttering v kompetent rbeidskrft o Potensilet for regionløkonomisk utvikling kommer ikke til sin fulle rett, på grunn v underskudd v entreprenører så vel som rbeidstkere til flere industriomräder.. Ønsker å fokusere på befolkningstilflytting, smmen med kompetnseheving hos rbeidstkerne. o Opertive mål 2015: o Regionrädet deltr på Arbeidslivsdgene i Tromsø. o Regionrådet vil utrbeide et forprosjekt for hvordn registrerte e- post dresser fr tidligere deltkelse på rbeidslivsdgene skl nyttiggjøres. Dette rbeidet smkjøres med rbeidet med kommuniksj onsstrtegi for regionrådet. U5: Utvikling v byregionen Vest-Finnmrk. Slik utviklingen er nå, vil Vest-Finnmrk fremstå som en monosentrisk region, hvor bre Alt og Hmmerfest er befolket. o De mindre stedene vil bli større preget v pendling i tilknytning til de industristedene som finnes.. En større stsning mot et polysentrisk region - hvor veksten i senterkommunene er mer dempet, smtidig som omlndskommunen gir mulighet til forsterket vekst.. En slik endring vil kreve stsning pä regionforstørring som reduserer reisetiden mellom sentrlstedene i regionen. o Regionrädet vil rbeide for ä knytte seg opp mot KMDs by- og regionprogrm. Ärsrpporter Regionrådets ärsrpporter ligger tilgjengelig pä deres nettside. Disse gir en oversiktlig gjennomgng over de prosjektene som rådet hr behndlet i løpet v de ulike årene. De gir også en innsikt i hvilke prosjekter mn ønsker å fortsette og rbeide med. Nedenfor vil vi t for oss årsrpportene fr 2OO

17 .Ãrsrpport 2OO7 Sker som hr vært behndlet. Nordomrädestsing (møte med sttssekretær hvor nødvendigheten v t regjeringen stser pä smferdsel/kommuniksjoner og kompetnse ble vektlgt). Evluering/videreføring v Kompetnseforum Vest-Finnmrk i ytterligere tre är. Innspill til FEFOs strtegiske pln for 2OO7-2OIO. Utredning om eiendomssktt - et solidrisk oljefond i Finnmrk. Skl foreligge vären E-serviceprosjektet - prosjektvslutning. Frosjektet vr vellykket og VFR vedtr å videreføre dette som ordinær drift for den enkelte kommune. Smrbeid om tjenester i Vest-Finnmrk. Det innhentes tilbud fr tre konsulentselskp på et forprosjekt, og sken følges opp i Spørsmäl om opprettelse v et trerig forsøksprosjekt med et friluftsräd for kommunene i VFR. Det vedts å gi mndt for utrbeidelse v en prosjektbeskrivelse, og sken følges opp i Det distriktspolitiske grunnlget for Nord-Norge-tilskuddet, regionltilskuddet og skjønnstilskuddet i inntektssystemet for kommunene (Sørheimutvlgets innstilling): Forsker ved Norut Alt ble engsjert for ä forestå en utredning med sikte på t kommunene i Finnmrk og fylkesmnnen kunne gi en smstemt og entydig uttlelse til forslget, og innen høringsfristen ble dette gjort. Sken følges opp i 2008 Arsrpport 2OO8 Sker som hr vært behndlet:. Utredningen om et solidrisk nturressursfond ble sendt til kommunene for prinsipiell behndling og følges videre opp i Høringsuttlelse til utbygging og drift v Golit. Ny smepolitikk. Kommuneøkonomieni vnskeligstilte distriktskommuner - Sørheimutvlgets innstilling. FEFO - strtegier og forvltning/utfordringer. Tjenestesmrbeid - VFR fikk finnsiert en forstudie/forprosjekt for å drøfte mulige tjenesteomräder som det kn smrbeides om. Bedriftskompetnse AS vleverte ferdig rpport i september.. Forsøksprosjektet med Friluftsråd for kommunene i VFR lyktes ikke med å fä finnsiering og er foreløpig lgt pä is. Perspektivskissen - felles strtegisk plttform. VFR vedtok å rullere plnen, og det resulterte i en ny "Felles tiltkspln for 2009" som ble sluttbehndlet i desember "Et dynmisk Vest-Finnmrk" - prosjektet ble vedttt oppstrtet, og følges opp videre i 2009 I7

18 o Høringsuttlelse til deprtementet ifm Kystfiskeutvlgets utredning om Retten til fiske i hvet utenfor Finnmrk. Kritisk uttlelse til prosessen Finnmrk Fylkeskommune kjørte i mledningnbutlp-äfl yruremørsferêti-nord:trõmt- =Finññlrk-,4rsmelding 2OO9 Sker som hr vært behndlet:. Høringsuttlelse til Smerettsutvlgets utredning om retten til lnd og vnn. Reindriftsnæring - mulige relkonflikter. Nærings-og befolkningsutvikling - hvordn kn nordområdestsingen styrke loklt utviklingsrbeid i kommunene?. Smrbeid om lt-tjenester mellom kommunene o Hurtigrut - fremtidig seilingsmønster. Eiendomssktt for sjøområder. Felles tiltkspln 2009: o Videreutvikle næringsnettverket (kontinuerlig) o Entreprenørskp (ble ikke igngstt 2009, videreføres i 2010) o Krtlegging v kompetnsebehovet innen petroleum (igngstt 2009, videreføres i 2010) o Arbeide for å videreutvikle fgopplæring etter LOsA-modell (igngstt 2009) o "Flytt hit" (igngstt 2009) o Utrbeide regionl smferdselspln (igngstt 2009) o Utrede etblering v felles plnkontor (gjennomførti 2009) o Utrede felles bruk v ressurser pä tvers v kommunegrensene (ikke igngstt).ãrsmeldíng 2O7O Sker som hr vært behndlet o Prtnerskpsvtle med Høgskolen i Finnmrk inngätt for tre är. IKT-smrbeid mellom kommunene videreføres. Utredningen om felles plnkontor for medlemskommunene ble vurdert ä ikke gjennomføres. Frmtids fiskerinæring. Politiutfordringer i Vest-Finnmrk. Kompetnsekrtleg$ng for høyere utdnning i Vest-Finnmrk. Smrbeid om sktteoppkreverfunksjonen. Kunnskpsfngst i Europ - 15 nøkkelpersonell og ledere fr medlemskommunene er plukket ut til en lærings-og inspirsjonsreise i Europ. Trinee Finnmrk. Evluering v tiltk i Strtegisk Plttform 2010: 18

19 o Kretive Loklsmfunn - foreløpig mäl er nådd o Fersk Sjømtregion - seminret er utstt til 2011 o Næringspolitikk og fisketurisme - seminret er ikke rrngert, videreføres til 2011 o GPS-guiding - gjennomført pilotprosjekt, prosjektet videreføres i o Ungt entreprenørskp - tiltk gjennomført o Kompetnsebehov i petroleumsnæringen - rpporten er utrbeidet o "Flytt hit" - tiltket gjennomført o Effektiv regionl båt-og busstrnsport - tiltket gjennomført,4rsmelding 2O17 Sker som hr vært behndlet:. "Vilje i Vest" - veien videre 2Ol2-2O15. Drøfting v prosessen videre for Strtegisk Pln for VFR. Bolyst for utenlndsk rbeidskrft. Bedriftskompetnse AS l frem rpport fr forprosjektet, og det vil bli fremmet en egen bolystsøknd i 2OI2 fr VFR pä vegne v medlemskommuner. Ny Giv i Finnmrk - fylkeskommunen ønsker ä etblere en " dministrtivsmrbeid/prtner skp svtle " med lle kommuner i Finnmrk o Kompetnseforum Vest-Finnmrk - VFR støtter det strtegirbeidet som er igngstt og de retninger som er presentert. Friluftsräd i Vest-Finnmrk - VFR greide ikke ä få finnsiert dette prosjektet. LUK-stsing i Vest-Finnmrk - VFR fremmet søknd om midler med bkgrunn i Strtegisk Pln 2011, men fylkeskommunen fnt ikke å prioritere søknden. Næringsutvikling i Vest-Finnmrk - VFR engsjerte SINTEF teknologi og smfunn til en mulighetsstudie for ä koble næringsliv i Vest-Finnmrk tettere til FoU-miljøer loklt/regionlt og nsjonlt, med spesiell fokus på teknologimilj øet i Trondheim. Følgeforskning regionle ringvirkninger v utbygging og drift v Golitfeltet. Vest-Finnmrk politidistrikt, utfordringer fremover og hvordn kn kommunene bidr i forebyggende rbeid?. Aktive Ungdomsråd i Finnmrk. Smrbeidsvtle med UiT. Smrbeidsvtle mellom FFK og VFR - styrke næringslivsrbeidet i regionen. Nedlegging v skttekontor - konsekvenser. Reiseliv i Finnmrk - ny destinsjonsstruktur. IKT-smrbeid i Vest-Finnmrk - det hr ikke lyktes å få til et smrbeid, til tross for betydelig ressursbruk på prosjektet. Det mn sitter igjen med, er en mulig felles vtle om innkjøp og teknisk drift 19

20 ,Ãrsmelding 2O13 Sker som hr vært behndlet. 1l0-sentrlen - omorgnisering og sentrlisering. Anbud hurtigbätruter Finnmrk. Bolyst i Nord - fremdrift - søknd om skjønnsmidler. Elektroniskmeldingsutveksling vhelseopplysning. Fergesmbndet Økstjord-Hsvik - ønsker ikke t den nye fergen blir mindre enn dgens ferge. Fiskeristrtegier for Vest-Finnmrk - forslg til strtegi Infrstrukturutredning Vest-Finnmrk. Krftlinjen Ofoten-Hmmerfest. Mulighetsstudie vedrørende ilndføring v olje til Veidnes i Nordkpp kommune. NRK Finnmrk - tilfreds med styrking v bemnningen i Vest-Finrrmrk. NTP hndlingsprogrm riksveier. Prtnerskpsvtle med Høgskolen i Finnmrk. Politinlysen Ett politi - rustet til ä møte fremtidens utfordringer. Regionl Trnsportpln - høring plnprogrm. Regionl utviklingsprogrm 2OI4-2O23. Regionlt smrbeid i Vest-Finnmrk. Ring irkningsprosjekt Nussir. TnnhelseplnFinnmrk. TrnsÞort og kommuniksjoner i Vest-Finnmrk Strtegipln Denne plnen ble delt inn i tre utviklingsomräder, og følgende skulle prioriteres:. rekruttering v rbeidskrft. utvikling v regionlt næringssmrbeid r stedligttrktivitet o oppnä et effektivt internt smferdselssystem I strtegiplnen ble følgende hovedoppgver gitt høy prioritet: Bolyst og progrm for befolkningstilflytting (nsjonlt og internsjonlt) o Et flerårig profil-og rekrutteringsprogrm for regionen o Lngsiktig rbeid med profilbygging o Iverksette opertive tiltk for økt rekruttering og bosetting v innvndrere. Videreutvikling v regionlt næringssmrbeid o Nærings-og plnvirksomhet utgjør en kritisk suksessfktor for ä nå mål definert i regionle, sä vel som kommunle plnregimer. 20

21 o Regionrädet mä styrke den regionle økonomien. o Næringsnettverket mä utvikles videre mot ä gjøre det til en mer generell dilogre s sur s for p olitisk sekretrit. o Vurdere etblering v nye regionle nettverk, for eksempel innenfor omräder som plnlegging, utdnning, kultur, eller helse og sosil. Utvikling v effektive interne smferdselssystemer i regionen o Viktig ä forsterke smferdselsløsninger innd i regionen. o Må trekke noen politiske konklusjoner og komme i gng med konkret utforming v et trnsportsystem som tr henslrr til regionens flerkjernehet, og positivt bidr til å styrke den regionle økonomien. Kompetnse og rekruttering v kompetent rbeidskrft o Utvikling v regionle humnressurser o Høgskolen i Finnmrk mä stimuleres til ä videreutvikle bäde sitt desentrle studietilbud, sä vel som sine fleksible studier. o Finnmrk Fylkeskommune mä kunne tilby minst første år v videregående skole slik t unge kunne t første skoleår uten å f orlte hj emstedskommunen. o Kommunene må legge til rette for t skolene fär et end større fokus pä kompetnse til lokle rbeidsmuligheter. o Utvikles et felles progrm for økt bruk v lærlinger og trineer i regionen. I plnen blir det videre presentert noen ndre regionle utviklingsoppgver som Vest-Finnmrk Regionräd vil jobbe etter:. Et ktivt folkehelserbeid o Vest-Finnmrk hr gode forutsetninger til ä lykkes med et målrettet folkehelserbeid. o Det politiske miljøet ser utfordringen, og levevilkårene i regionen forutsetter fysisk ktivitet. o Utjevne forskjellene i helsesttistikken knyttet til ulike sosile lg, etniske grupper og kjønn. o Et godt titbud innenfor forebyggende helserbeid og friluftsliv kn gi en positiv profilering v livet i Vest-Finnmrk. Re gionlt kultur smrbeid o Gode kulturtilbud skper bolyst og stimulerer tilflytting. o Vest-Finnmrk som en smlet kulturregion der trdisjon, opplevelse og tilhørighet er bærende elementer for økt tilflytting. o Sterkere smrbeid mellom kultursektoren i de enkelte kommunene. o Vest-Finnmrk Regionräd vil rbeide for å få utviklet en egen hndlingspln for kultursmrbeid mellom kommunene i regionen. 2T

22 3 ERFARINGER OG NÄSITUASJON Med utgngspunkt i intervjuer med informnter fr kommunene og ndre ktører med interesse for regionrädets rbeid, vil nåsitusjonen og rbeidsform i Vest-Finnmrk Regionråd beskrives. Orgnisering v VFR Vest-Finnmrk Regionräd er etblert som en strtegisk llinse mellom kommunene i Vest-Finnmrk.I siste vedttte Næringspln 2015, fremgr det t måloppnåelse for dette smrbeidet, vhenger v engsjement fr deltkerkommunene og kvliteten til nettverket rundt regionrädet. I VFR sitt opertive mål for 2015 når det gjelder orgnissjon, styring og kommuniksjon fremgår det t:. Regionrådet vil innklle Næringsnettverket til tre til fire møter i året. Vil bidr til økt kompetnse i kommunenes næringspprt. Følge opp prtnerskpsvtlen med UiT (Norges Arktiske Universitet).. Utrbeide en kommuniksjonsstrtegi som utgngspunkt for endring v regionrådets nettside. I vedtektene släs det fst t Vest-Finnmrk skl være orgnisert som et interkommunlt smrbeidsorgn, etter Kommunelovens S27, og t rädet ikke skl h rbeidsgivernsvr. Dette innebærer t eventuelle personellressurser skl knyttes til vertskommunen for sekretritet eller ktuelle prosjekteiere. NrcþNsTYTE l t 9irk 5trðteqkk P0Ur5t( SEKIEÍARIAI Vtn P[A 'l Ârsrulding Y'N NÃRII,IGS Arsmelding Ârsmlding (O MUI{ lr 22

23 Som nevnt innledningsvis er Regiontinget Øverste orgn. Regionrådet drives til dglig v Regionstyret og politisk sekretrit. Rådmnnsgruppen skl tilse t beslutninger i regionstyret blir relisert. Strtegirbeidet blir først presentert som målsetninger i fireårige strtegiske plner, for så ä bli iverkstt gjennom årlige strtegiske plttformer. Det er det politiske sekretritet som hr det overordnete nsvr for utforming v disse plndokumentene.6 I intervjuene ble det ttt opp hvilke synspunkter informntene hdde på dgens orgnisering v VFR, og hvilke utfordringer og fordeler orgniseringen hr. Det trekkes frem v flere informnter t m m i orgniseringen v VFR, mä t hensyn til rbeidsmengden til den/de som jobber med det. Det er llerede en stor rbeidsmengde for en heltidsnstt, og det blir d en utfordring ä få gjennomrbeidet lle de skene som de ulike ktørene i rådet ønsker å dr frem. Det er derfor svært viktig t rbeidet som skl gjøres blir tydelig konkretisert, og t de enkelte kommunene sørger for nødvendig fornkring. Meningene om mn skl øke bemnningen i VFR eller ikke, er delte. Her trekkes det frem t dette må sees i smmenheng med innbyggertll, størrelse på regionen, fylkeskommunen i sin helhet og ønsket ressursbruk. Meningene spenner fr å nsette end flere gjennom orgnisert tjenestesmrbeid, til å fortsette slik det er i dg og supplementere med innkjøpte konsulenttjenester. Det er ulike synspunkter pä hvordn smmensetningen v regionrädet burde være. Dette gjelder bäde smmensetningen med større og de litt mindre kommunene, og hvilke kompetnse som deltr i regionrådet. Det blir ftukket frem t regionrädet bør se pä om det er den beste løsningen t ledelsen består v ordførerne, som er politikere på heltid. Den politiske fornkringen mä være der, men rädet kunne sett nærmere på smmensetningen v politisk vlgte og politisk uvhengige. Noen trekker ogsä frem nødvendigheten v t de mindre kommunene mä være smstemt, for ä fä gjennomslg for sine v sker. Som ne', nt tidligere, trekkes det frem v flere prter i informsjonsinnhentingen t medlemskommunene bør jobbe med å sikre en end bedre fornkring i sine rekker, før skene ts opp og diskuteres i regionrädet. Her kn regionrådet smmen foreslä konkrete tiltk for å bedre fornkringen ut i de ulike kommunene. Dette er mn vhengig v, for å sikre en end bedre og mer effektiv bruk v ressurser, smt korte ned sksbehndlingstid og heve gjennomslgskrften v de skene som blir ttt opp i regionrådet. Det trekkes ogsä frem et ønske om end mer engsjement fr de ulike kommunene, blnt nnet gjennom bedre oppmøte pä regionrädsmøter og forberedelser. Det blir ogsä trukket frem t regionrädet bør se nærmere på orgnissjonsformen. Dette gjelder bäde om det skl orgniseres som en orgnissjon, med eller uten rbeidsgivernsvr og hvilke rolle Regiontinget skl h i tiden fremover. Noen v respondentene peker på t Regiontinget ikke hr så stor oppslutning som mn hdde håpet, og t det gär utover beslutningsprose ssen. u Strtegisk Pln , side l0 23

24 Regionrådet er bygget opp slik t skene stort sett er vhengig v enighet for å få gjennomslg. Dette betegnes som bäde en styrke og svkhet. Det medfører en begrensning i hvilke sker mn kn trekke frem i rådet. Intervjuene viser t regionrädet hr kommet til et stdium der det bør innt en end mer tydelig posisjon for hvilke type sker regionrädet er ment for å behndle. Dette vil bedre forutsigbrheten og ressursbruken for den enkelte kommune. Jo flere medlemskommuner, jo vnskeligere blir det ä få konsensus, men jo sterkere slgkrft kn mn få i de skene mn eniges om. Noen respondenter trekker frem t det d vil være positivt å inngå en tettere dilog, eventuelt et formlisert smrbeid, med ndre nærliggende regionråd, for ä styrke gjennomslgskrften fr Finnmrk og nord. Det trekkes videre frem et forslg om tettere smrbeid mellom politisk ledelse og dministrtiv ledelse i sksbehndlingen v de skene som skl ts opp i regionrådet. Dette for ä sikre fornkring v sker. Det päpekes t det brukes mye tid og ressurser pä reising til regionräds- og Regiontingsmøtene v enkelte kommuner. Det prktiseres i dg rullering pä vertskpskommune til møtene, og det påpekes t det i dg er best kommuniksjon fr lle kommuner til og fr Hmmerfest og Alt. "Nà heter det ogsò. Regionting. Vi hr et Storting, Smeting, Fylkesting, treng vi et til ting?" Gj ennomf Ørte Prosj ekter Vest-Finnmrk Regionråd er direkte eller indirekte involvert i ulike prosjekter for over 6 millioner kroner í 2OI4.' Prosjektene må videreføres, og det krever tett oppfølging fr regionrådets side. Det største prosjektet som regionrädet er involvert i er Bolystprosjektet. Nedenfor følger en kort introduksjon til noen v prosjektene Regionrädet hr jobbet med. Disse er ogsä omtlt i kpittel 3, under felles plner.. Felles hndlingsplner for næring (strtegisk plttform). Smrbeid innkjøp IKT. Mulighetsstudie petroleum, Veidnes o Prtnerskpsvtle Høgskolen i Finnmrk Formålet er ä utvikle Vest-Finnmrk tiì en sterk bo-, rbeids- og serviceregion. Bkgrunn for vtlen ligger i betydningen v ä finne frem i Strtegisk Plttform 2014, Vest-Finnmrk Regionråd, s.1. 24

25 til og t tk i viktige utviklingsomräder slik t Vest- Finnmrk fremstår offensivt, ressurssterkt og ttrktivt med store muligheter'. Ringyrrkning Nussir LUK prosjekt Gjennom den nsjonle stsing Lokl Smfunnsutvikling i kommunene (LUK), hr Kvlsund kommune og VFR fätt over to millloner kroner til ä skpe ringvirkninger v gruvestsingen Nussir. Nussir er et llmennksjeselskp med formål å strte opp gruvedrift på kobberforekomstene i Repprfjord i Kvlsund kommune n. Bolyst - utenlndsk rbeidskrft (5 kommuner) Tilrettelegging for integrering v rbeidsinnvndrere i de fem minste kommunene i regionen. De siste ärene er det sett en økning v utenlndsk rbeidskrft i kystkommunene, og det er ønskelig t disse rbeiderne skl t med hele fmilien og bosette seg permnent i Finnmrk. Prosjektet skl utvikle gode systemer for rekruttering og integrering v rbeidskrft 'o. MfkedSføfingfegiOnen (:';:,r:: t','..',:::,:trl::',.,',:t.,, fcebook, Arbeidslivsdgene). Infrstruktur- trnsporttj eneste utredning Vest-Finnmrk. Uttlelser og mindre utredninger i politisk ktuelle sker (sj ømtmeldingen, tiltkssonen, NTP, hurtigbäter, reindriftsnæringen, nordområdepolitikk, kystfiskeutvlget, petroleum, m.m) I intervjuene ble det også diskutert hvilke prosjekter mn nså som vellykkede, og hvorfor disse skiller seg fr ndre prosjekter. Respondentene kom også med innspill pä hvordn regionrådet bør tenke när det gjelder prioriteringen v nye prosjekter. När det gjelder smrbeid innen teknisk, IKT og vedlikehold, er det igngstt prosjekter mellom noen v medlemskommunene på eget inititiv. Det vr igngstt et felles prosjekt for lkt-smrbeid v regionrådet, men dette prosjektet resulterte i en innkjøpsvtle for 15 kommuner i fylket, og ikke smrbeid om tjenester. Generelt blir tiltkene innen kompetnseheving beskrevet som positive v informntene. Dette gjelder kurs og Vest-Finnmrk Kompetnseforums videreog etterutdnning v kommunlt nstte. Prosjektet om Nussir, LUK, blir ogsä trukket frem som et godt inititiv v regionrädet. Resultter v dette er imidlertid vnskelig å si noe om. Det prosjektet som det virker som flest hr gode erfringer med, er Bolystprosjektet. Noen v suksessfktorene som trekkes frem, er t det er gjennomført helt konkrete tiltk som møterener og spräkopplæring. Prosjektet får skryt for å h blitt løftet ut v kommunenes egne perspektiv, og I " 'o tilflyttingsprosj ekt I html 25

26 inn i et helhetlig system for regionen. Det er blitt sett på infrstruktur og tilgng på nødvendige rbeidsplsser, for ä øke bolysten i hele regionen. Tydelige oppgver og tett oppfølging fr dglig leder, trekkes frem som viktig for den suksessen som dette prosjektet hr htt. Alt og Hmmerfest er ikke ktive prtnere i dette prosjektet. Vedrørende "Flytt Hit / Flytt Nordover" er det delte meninger om effekt pä kommunenivä. For noen v kommunene hr det resultert i et smrbeid om for eks empel gj eruromgngsboliger. VFR hr ogsä ttt inititiv til ndre smrbeid, som f.eks Ungt Entreprenørskp, som vil kunne ggne flere kommuner i regionen. Flere v de minste kommunene gir uttrykk for et behov for et velfungerende næringsnettverk i regionen. Det trekkes frem t næringssjefene i hver kommune mä delt for å sikre nødvendig tilhørighet og godt smrbeidsklim. De større kommunene er mer usikre på effekten v dette, og rädmenn og ordførere synes ikke å h et ktivt forhold til næringsnettverket. Koblingen mellom regionrädet og næringsnettverket er noe utydelig. Næringsnettverket skulle fungere som fglig bistnd for dglig leder i rbeidet med ärlige plner, men det er forskjellige meninger om hvordn dette fungerer i prksis. Noen mener t næringsnettverket i prksis hr liten innflytelse pä rlige plner, og t resulttet v rbeidet i nettverket er utydelig. Det trekkes også frem t de skene som ts opp i et næringsnettverk, må være sker som lle kommunene ser nytten v. Fiskeri- og hvbrukskonfernsen, regi v Finnmrk fylkeskommune og Vest-Finnmrk Regionråd, trekkes frem som et godt inititiv for år sette fokus pä sjøen som en egen næringsren, noe lle kommunene i regionen hr nytte v, både de som er store på oppdrett og de som er store på fiskeri. Det blir sgt v informnter t det ligger en felles forstäelse i bunn, hos både politikere og næringslivet, om t dette er en v hovednæringene i fylket, og t det er her viktig verdiskpning vil skje. Flere informnter trekker frem et behov for et smrbeid innen brnevern og PPT i regionen. Her hr også KS ttt inititiv til informsjonsmøter, for ä diskutere mulighetene og behovene for et slikt smrbeid på tvers v kommunegrensene. Tidligere utredning om tj enestesmrbeid, gj ort v Bedriftskompetnse for VFR i 2008, løftet også brnevern som et v områdene det burde vurderes smrbeid innen. Regionlt Smrbeidskontor i Vest-Finnmrk (RSK) er et nnet prosjekt som trekkes frem som et godt prosjekt. Siden dette prosjektet er knyttet opp mot både skole og brnehge, medfører det en stor innspring v ressurser og økt effektivitet hos medlemskommunene. Respondentene sier t dette er et prosjekt som "lle hr htt nytte v". Den viktigste suksessfktoren vr nok t lle kommunene så behovet for et slikt smrbeid før det strtet og t motivsjonen vr stor. Det er imidlertid ikke et tydelig bånd mellom RSK og Vest-Finnmrk Regionråd, när vi ser på formliteter, drift og oppstrt. Smferdsel er et prosjektområde som respondentene hr mnge sterke meninger om. Dette er ogsä et v de temene som skper mest uenigheter mellom kommunene. Store prosjekter, som stsning på E6, er kommunene stort sett enige om, men det oppstär uenigheter rundt spørsml om hvor nye 26

27 trnsportmuligheter skl legges, eller hvor eksisterende skl opprustes. For t de mindre kommunene skl få gjennomslg hos fylkeskommunerì., er de vhengig v t de store kommunene støtter dem. Spekteret går fr de større kommunene, som hr et ønske om å beholde direkteruter på fly og være stmruteflyplss, mens veiløse småsmfunn kjemper for å beholde et godt rutebättilbud. Det er også en drkmp mellom kommuner om å uftuste flyplsser, eller sikre seg nløp fr Hurtigruten. Regionrådet hr ogsä diskutert om det skl opprettes et felles plnkontor. Vi hr fått flere tilbkemeldinger pä t et godt smrbeid innen plnrbeid ville "være en genistrek", både fr interne og eksterne informnter. De mindre kommune hr et stort behov for smrbeid, og det ville vært kostndsbesprende. Slik det er i dg vil kommunene innhente kostbr ekstern kompetnse i utrbeidelsen v reguleringsplner. På den ndre siden, trekkes det frem v noen t dette kn medføre t noen v kommunene mister verdifull kompetnse innd i kommunen. Det er uenighet om dette er det mest nødvendige smrbeidstiltket, og bäde opp- og nedsider belyses rundt smrbeid ved plnrbeid. Flere trekker ogsä frem utfordringen med å klre å bygge opp et kompetent miljø, og sikre seg t nstte blir værende i stillingene over tid. D mä mn tenke pä loklisering v kontoret, og lokliseringsdebtt blir forklrt ä være årsken til t mn ikke fikk videre sken om felles plnkontor. Smmensetning v kommunene I dg bestr regionrådet v syv kommer: Måsøy, Nordkpp, Alt, Kvlsund, Hmmerfest, Lopp og Hsvik. I følge SSB er det innbyggere i hele Finnmrk per Alt kommune hr Lg 822 innbyggere, Hmmerfest kommune IO 417 innbyggere, Nordkpp 3278 innbyggere, Måsøy 1241 innbyggere, Kvlsund 1049 innbyggere, Hsvik 1041 innbyggere og Lopp hr 989 innbyggere. Dette vil si t det er to kommuner som er betydelig større enn de ndre. I forholdet mellom Alt og Hmmerfest, er ogsä Alt større enn Hmmerfest i ntll innbyggere, men det hr vært vekst i begge kommuner de siste årene. Næringsktiviteten og oppmerksomheten rundt petroleum i Hmmerfestomrädet hr også vært stor. Vi hr dermed to større kommuner, som begge er sentrle byer innen nærings- og befolkningsvekst i Finnmrk, og fem mindre kommuner, der Nordkpp skiller seg ut med ä være større enn de ndre fire. Situsjonen, behovet for smrbeid og sårbrheten innen lovpålgte oppgver, er dermed forskjellig i kommunene, mens behovet for koordinering, drhjelp og smkjøring innen politiske sker, i utgngspunktet er til stede hos lle. 27

28 Hmmerfest og Alt vil være de som hr størst og mest stbil kommunedministrsjon, og dermed hr mest å bidr med v fglig dministrsjonskompetnse til de ndre kommunene. Selv om de mindre kommunene også hr nærings- og fgfelter de er sterke på. Flere v de mindre kommunene gir uttrykk for t de setter pris pä kompetnsen og nettverket de fär gjennom Vest-Finnmrk Regionråd, og de største ser også verdien i å kunne bidr. Smtidig stilles det spørsml ved den reelle verdien v Vest-Finnmrk Regionråd v informnter fr bäde store og smä kommuner. Forholdet mellom Alt og Hmmerfest, trekkes frem v flere, som et til tider utfordrende element i Vest-Finnmrk Regionråd, som kn pävirke regionrädet i negtiv retning. Noen beskriver det slik t mn går stille i dørene, og t dette er årsken til t viktige sker ikke løftes inn i regionrådet, og t det til tider forringer rbeidsmilj Øet i regionrådet. Både Alt og Hmmerfest selger tjenester til mindre kommuner innen driftsomräder. Dette er vtler som er gjort utenfor Vest-Finnmrk Regionråd, selv om noe v smrbeidet kn h strtet i regionrädet. De store kommunene kn gjennom slg v tjenester øke stb og kompetnse, og dermed bygge opp et sterkere fgmiljø. Flere v de minste kommunene trekker frem t de hr store utfordringer innen flere tjenesteomräder. Smä kommuner må ofte kutte stillinger innen utvikling, og gjennom Vest- Finnmrk Regionråd er flere utviklingsprosjekter igngstt. Noen prosjekter ts etter hvert ut v regionrädet, men er utviklet gjennom ressurser i regionrådet, og hdde ikke vært iverkstt uten Vest-Finnmrk Regionråd. Det er kun en v informntene som synes det er problemtisk å blnde store og små kommuner. De fleste synes det er br, og en forutsetning, t store og små er smlet. Flere peker pä t det er en større utfordring ä h vekstkommunene Hmmerfest og Alt i smme regionråd. Smtidig päpeker mnge t det er verdi i t de to største kommunene kn stä smlet i enkelte politiske sker, t de er i smme regionråd og t mn mä jobbe for t dette skl fungere bedre. Bäde noen store og små kommuner setter spørsmälstegn ved resulttene for deres kommune v deltkelse i Vest-Finnmrk Regionråd. Noen i sä stor grd t de vurderer utmeldelse, mens for noen er Vest-Finnmrk Regionråds eksistens og medlemskp der en selvfølge, med noen innspill til justeringer som kn føre til forbedring. Noen enkeltinformnter sier t de ikke kn se noen resultter v Ve st-finnmrk Re gionråd. "Det er som fmilie. Mn velger ikke hvem de er, men må bre leve med dem." "Ä være storebror er ikke å klipe lillebror, men heller løfte frm de små rundt sep'tt "Rushet mngler litt hos lle kommunene. Det gjelder oss lle." 28

29 "Vi fär mer kunnskp om hverndre og forstäelse for hverndre gjennom regionrådet." "De smä er skeptiske til om de store fktisk ivretr de smås interesser." "Alt og Hmmerfest tilfører regionrådet viktig og nyttig informsjon og kompetnse. De klrer seg lene, men begge er vhengig v et omlnd." Felies høringer I følge smtler med politikere i kommunene utuykker mnge nytte v høringsuttlelsene som regionrädet giør. Kilder oppgir t spesielt de mindre kommunene ikke hr ressurser, eller mulighet til ä giennomføre lle høringsuttlelser på egenhånd. Det gir, etter tilbkemeldinger fr politisk ledelse, en styrke med felles høringsuttlelse fr flere kommuner smmen, som de lene ikke kunne htt. De felles høringene i regionrädet tr tk i sentrle politiske sker, der medlemskommunene hr behov for å komme med uttlelser. Eksempler er høringsuttlelse til deprtementet i forbindelse med Kystfiskeutvlgets utredning om Retten til fiske i hvet utenfor Finnmrk, Høringsuttlelse til Smerettsutvlgets utredning om retten til lnd og vnn og uttlelser til sjømtindustriutvlget og felles uttlelse om etbleringen v oljeterminl på Veidnes. Det päpekes også t det må være et forutsigbrt system med god tid for ä komme med innspill vedrørende sker, for t det skl fungere godt for lle. Kommunene gir i dg innspill til dglig leder i regionrädet, med tidsfrister, og det politiske rbeidet som gjøres mot Vest-Finnmrk Regionräd (\TR), kommer i tillegg til loklpolitiske pålgte oppgver og sker. I de mindre kommunene er det færre heltidspolitikere, og større bredde i oppgvene. h:rnspillene til regionrådet krever derfor oftere lengre responstid fr disse. Regionrådet blir, i følge informnter, også brukt til enkeltsker, som blir meldt inn i fr medlemmer. Dette er sker der mn ønsker å fä støtte fr de ndre medlemmer i rädet, i sker som loklstyrene ønsker løftet opp regionlt. Det kn også være loklpolitiske prioriterte sker, der mälet er t øvrige medlemskommuner blir informert og/eller inkludert. I følge informnter, synes de mindre kommunene t det er br ä bli hørt i sine enkeltsker, og bli støttet v de store kommunene. 29

30 Felles plner Regionrådet hr htt et smrbeid med UIT Norges Arktiske Universitet, tidligere Høgskolen i Finnmrk, i næringsnettverket. Gjennom dette smrbeidet ble forskning pä regionlt smrbeid ttt inn i drøftingen og plnrbeidet. Blnt nnet ble det sett pä regioner med flere vekstsenter. Forskningen viste t det gikk n ä bygge en region som besto v flere sentre. Noen ktører fr næringsnettverket, trekker frem t de stt pris på dette smrbeidet. Det kommer frem v intervjuer t gjeldende strtegiplnen ikke brukes ktivt, og flere innspill beskriver t tiltk og stsingsomräder som er gjeldende for denne strtegiperioden, hr vært viktigere for de minste kommunene, enn for de største. Flere informnter beskriver gjeldende strtegipln som for lite konkret. Det blir päpekt t kommunereformen kn h konsekvens for orgnisering v regionrådet. Kommunereformen omtles v informnter som en sk mn er usikker om regionrädet skl t tk i. Det er forskjellige meninger om dette. Noen regionräd i Norge rbeider ktivt med kommunereformen som en sk i rädet, mens ndre gjør ikke det. Flere päpeker t det er vnskelig ä forutsi hv som vil skje, t det vil t tid og t oppgvene og utfordringene innen drift og utvikling vi fortsette å være der, uvhengig v kommunegrenser. Vest-Finnmrk Regionråd som møteplss Det kommer frem v intervjuer med eksterne t Vest-Finnmrk Regionråd nsees som det rådet som fungerer best, er mest ktiv, og hr bredest smrbeid, ogsä på tjenestenivä mellom kommunene, v regionrådene i Finnmrk. De eksterne beskriver Vest-Finnmrk Regionräd som godt fungerende. Informnter sier t det er lenge med ett år mellom hver gng mn møtes i Regiontinget, og t det er vnskelig opprettholde en følelse v fremgng og deltkelse. Politikerne som deltr fr kommunene er i begrenset grd involvert i Vest-Finnmrk Regionräd ellers i året, og noen beskriver engsjementet som lvt for deltkelse på Regiontinget. Det er vribelt oppmøte. Smtidig er det for flere politikere den eneste renen for ä treffe politikere fr de ndre kommunene i vest, og det trekkes v noen frem som verdifullt. Ä møtes i Vest-Finnmrk Regionräd hr stor verdi for nye næringssjefer, rådmenn og ordførere, grunnet erfringsutveksling og kunnskp, i følge informnter. Det kommer smtidig frem t en møteplss for ordførere uten en ytterligere funksjon eller rolle, ikke nses som nødvendig, d generell erfringsutveksling i dg også foregår pä konfernser og ndre eksisterende rener. Politikere og mstte fr de største kommunene, gir uttrykk for t de gir bort mer erfring og kunnskp, enn de fär, på disse møteplssene. Dette er 30

31 trolig ogsä fordi det hr vært en lv turnover blnt næringssjefer og rådmenn i de største kommunene. Tienestesmrbeid Kilder forteller t dgens tjenestesmrbeid ikke nsees som en suksess tkket være regionrådet. Flere kommuner forteller de i dg hr smrbeid med nbokommuner, og t det blir kjøpt tjenester fr større fgmiljø og større kommuner, der det mngler i egen kommune. Det er derimot ikke på grunn v regionrädet t smrbeid om tjenester oppstår. Det hr i flere omgnger blitt krtlgt et behov for smrbeid innen tienester og drift. Bedriftskompetnse utførte en skriftlig spørreundersøkelse pä kommune smrbeid blnt me dlemskommunene i Ve st-finnmrk Re gionräd. Rpporten er dtert oktober Den konkluderte med t 10 spurte vr for ä utvikle ytterligere smrbeid, fem mente det vr psse som det vr på spørretidspunktet, og tre vr usikre. 49 deltkere ble inviterte til å delt, og målgruppen vr ordførere, rådmenn, økonomisjefer, ettsledere og/eller virksomhetsledere. Undersøkelsen hdde en svrndel pä 37 % blnt de spurte. Rpporten fr 2008 nbefler styringsgrupp ä legge til rette for smrbeid pä to v følgende foreslätte omräder: IKT,Iønn, sktt og rbeidsgiverkontroll, relplnlegging og brnevern. Flertllet v de spurte nsä kompetnsegevinster knyttet til bedre fgmiljø, som den største fordelen ved interkommunlt smrbeid. Dernest økonomisk innspring, og bedre kvlitet pä tjenester. Styringsgruppen i Vest-Finrrmrk Regionråd hr ttt for seg felles relplnkontor og IKT. Smrbeid om felles relplnkontor strndet, etter uenighet om loklisering v fgmiljøet. Styringsgruppen hr ogsä ttt for seg et IKT smrbeid. Det resulterte i en felles innkjøpsvtle. Alt og Hmmerfest tilbyr i dg tjenester til nbokommuner i større grd. Det hr, i følge gjeldende dtgrunnlg, ikke vært iobbet ytterligere konkret gjennom regionrådet om smrbeid pä brnevern og lønn, sktt og rbeidsgiverkontroll. Det stär i strtegiplttform 2012, under smrbeid om offentlige tjenestetilbud 2012, t regionrådet hr forsøkt å følge opp denne rpporten, men ikke hr lykkes med dette. Det trekkes også frem i intervjuene i kommunene, t regionen kn bli bedre pä næringssmrbeid, og t kompetnse og erfring kn brukes pä tvers v regionen. Brnevern er et nnet tem som trekkes frem v flere som et nødvendig smrbeidsområde. En v grunnene til t et smrbeid er etterspurt innen brnevern, er de små miljøene, som både går utover fgmiljøene og ikke minst hbilitetsspørsmäl knyttet til brnevernsrbeid. KS Finnmrk hr ttt inititiv til et smrbeid, og invitert brnevernsledere fr Finrrmrk. Det trekkes frem t det gjerne sitter en person i hver kommune, med stort nsvr, i stedet for t det bygges opp et sentrlt fgmiljø. Dette gjelder ikke kun brnevern, men ogsä innen ndre kommunle tjenester. 31

32 Plnrbeid er et fgomräde som flere v intervjuobjektene trekker frem som et områdefelt hvor det trengs en smkjøring på tvers v regionene og kommunene. Også her sliter flere kommuner med å bygge opp fgmiljøer og beholde kompetnsen som jobber med disse skene. Det trekkes frem t kommunle og regionle plnstrtegier ligger i bunn for mye nnet plnrbeid, og t disse derfor mä gi en helhetlig strtegi som kommunene og regionene kn forholde seg til. Uten god plnstrtegi, stopper nnet utviklingsrbeid. Det er smtidig noen medlemskommuner som hr fgkompetnse på relplnlegging, som ikke ser behov for smrbeid eller hr ønske om smmenslåing v dette. Et behov og ønske om smrbeid innen tjenesteyting og lovpålgte oppgver, tekkes frem v de fleste informntene, bäde fr kommunene og eksterne. Smrb eicl utenfor regionråclet Medlemskommunene i regionrådet deltr også i ndre smrbeidsprosjekter, inkludert kjøp og slg v tjenester utenfor regionrådet. Det er nturlig t det er noen prosjekter som ikke er like ktuelle for hver enkelt kommune, noe som gjør t kommunene selv må delt i ndre smrbeidsordninger og prosjekter. To v kommunene i smrbeidet, Mäsøy og Nordkpp, er omstillingskommuner De hr smrbeid med både Finnmrk Fylkeskommune og Innovsjon Norge. Det trekkes frem t det ville være en styrke dersom disse kommunene hr en fellesren for utviklingsrbeid, der også Vest-Finnmrk Regionråd kunne h vært en smrbeidsprtner. Vest-Finnmrk regionräd hr stt som et opertivt mål for 2015 t regionrådet, smmen med Mäsøy og Nordkpp, tr inititiv til ä opprette et omstillingsforum. Alt kommune er med i smrbeidet 06, smmen med de største kommunene i Nord-Norge, og synes de får mye ut v smrbeidet. Gjennom kommunereformen hr nå flere kommuner gått i diìog med hverndre, også pä tvers v fylkesgrenser, om smrbeid og smmenslåing. Noen mener kommunereformen må ts hensyn til i videre strtegier for regionrådet, og vil h store konsekvenser for smrbeidet i rene fremover mens ndre mener t det ikke behøver å være et tem ennä. Sker med og uten konsensus Flere intervjuobjekter trekker frm t det er viktig ä vise til frmgng og måloppnäelse i rbeidet. Det er utfordringer med omdømmet til regionrådet i de forskjellige kommunestyrene, og utfordringer med t rbeidet som utføres oppfttes som viktig og v betydning. 32

33 Gjennom intervjuene vi hr utført, påpeker flere t när mn ikke hr fätt til å gjennomføre de omtlt største og viktigste fellesskene for vekstsentrene, forringer det verdien v rådet som et fungerende smrbeidsorgn. "D.Iter vi som t vi ønsker optimle løsninger, men vil egentlig ikke noe. De beste løsningene finner mn ikke dersom mn ikke tør à løfte problemstillingene." Vi mottok også innspill på t det ikke nødvendigvis er til rädets beste å være et räd som løser uenighetssker, men t mn skl t for seg de skene mn ser t lle hr et behov og kn enes om, slik det prktiseres i dg. Det blir ogsä trukket frem t sker som hr endt opp som en debtt om loklisering mellom deltkende kommuner, hr endt i uenighet om plssering og hr hindret løsninger og resultter. Når Hmmerfest og Alt tr opp sker, hr det konsekvens for rädets gend, og de ndre kommunene i smrbeidet mä forholde seg til dette, i følge informnt. Alle politiske prter som deltr i rådet, jobber i utgngspunktet for sin egen kommune, og det uttrykkes t mn tilnærmer seg rädet med forbehold om t mn ikke ønsker å svekkes med fortjeneste til en nnen kommune. "Tror smrbeidet i dg er veldig personvhengig: t mn klrer à smsnkke, o g s mhndle. P ers onki emi. " Det hr vært en del utskifting v møtende i regionrådet, men å møtes jevnlig blir omtlt som stdig styrkende for rbeidet. Kilder opplyser å h mer tillit til hverndre over tid, etter å h blitt mer kjent med hverndre i regionrådet, og skpt en sterkere "vi-følelse". En debtt om sykehusstruktur i regionen nevnes ofte i intervjuene som et betent tem, som omtles som en lokliseringsdebtt, og der snnslmligheten for enighet i regionrådet betegnes som lv. Debtter, der lle kommuner i regionen fär tilført en ny tjeneste eller en ressurs de hr behov fr, uten t det gr på bekostning v noen, ser ut til å i større grd lykkes med gjennomføring. Eksempel som nevnes er felles prosjekt for rekruttering og bolyst. Dette hr spesielt tilført noe til de mindre kommunene. Det hr med ndre ord vært rom i regionrädet å t opp sker som ikke lle medlemmene vr tjent med, men som flere hdde nytte v. Eksempler som ble nevnt er fergetider, John Cstberg og Nussir ringvirkningsprosjekt. Nedsiden v er t engsjementet for regionrädet i de største kommunene vtr, dersom relevnsen for disse er lv pä lle 33

34 prosjekter. Ordfører og rädmerur mä forsvre penge- og ressrüsbruk for politikere i sin hjemkommune. "Konstruksjonen er problemtisk - ordfører er kun folkevlgt til kommunen, og ikke til et regionlt ràd. Enhver ordfører stàr til.nsvr for sine velgere i sine kommuner." Vest-Finnmrk Regionråds rolle Det fremkommer v flere v intervjueneobjektene t mlt mngler en mer strtegisk tydelig retning på rbeidet i regionen. Det påpekes t strtegiplnen for regionrådet hr for liten føring for hv regionen skl t for seg. Det påpekes ogsä fr enkelte intervjuobjekter, fr næringsnettverket, t mn mngler prmetre å jobbe etter. Det etterlyses flere regionle utredninger på potensilet i næringer, og t bäde det politiske og næringsnetwerket jobbet mer etter dette. Kommunene kn jobbe med egne utredninger, og d er det fre for t nlysene stopper ved kommunegrens, mens næringslivet innen fiskeri, oppdrett, petroleum og reiseliv i prksis opererer uten kommunegrenser i regionen. Alle kommunene presenterte i väre smtler gode fortrinn innen sine gitte næringsområder, der de kunne spille en rolle for regionen, men det synes ikke å finnes mye plnlegging om regionl tilrettelegging for vekst innen næring i en helhet. Blnsen og synergier mellom kommunle plner, regionle plner fr Finnmrk fylkeskommune (RUP) og plner fr Vest-Finnmrk Regionråd er ikke tydelig. "Vi burde tørre å se vår region ovenfr: hvordn kn vi bli en sterkere region, spesielt innen infrstruktur. Vi sitter bre og sliter.i hverndre nà., og hele regionen lider under dette." Det påpekes t rådets rbeid må være dynmisk nok til t mn kn t for seg, og prioritere, ktuelle sker som kommer utenfr, i tillegg til en tydelig pln med måi, og områder for hv mn skl jobbe med lngsiktig. Eksterne päpeker t Vest-Finnmrk regionråds rolle bør bli tydeligere. 34

35 '.; Økonomi og finnsiering Kommunene i Vest-Finnmrk finnsierer regionrådets sekretrit gjennom en vedttt fordelingsnøkkel. I tillegg til dette delfinnsierer kommunene prosjektporteføljen i Strtegisk Plttform, smt t det er en forventning om ekstern finnsiering v prosjekter i regionrådets regi." For 2015 er det budsjettert med t VFR bidrr til prosjekter i medlemskommunene for i overknt v I,4 millioner kroner. Dette er færre prosjekter enn i 2014, og VFR er ikke prosjekteier v lle prosjektene." Noen v prosjektene forskyves fr 2014 og over i 2015, og vil finnsieres v 2014-midler Prosjektene finnsieres blnt nnet ved t medlemskommunene bidrr med kr I32 857,- (som er ,- kr lvere enn i 2014). Bkgrunnen for dette er blnt nnet spissing v prosjekter og rbeidet med ny strtegipln for ny periode. Revidert Prosjektpln Juni 2014 ser slik ut: snp T snp 2 snp 3 5NP 4 snp 5 snp 6 SNP 7 sñp SNP 9 SNP IO snp 1I SNP 12 snp 13 SNP 14 s lp 15 SNP 16 SUM 8llle ing vstrrtegisk pln Solyst Nord Vldereltv llc règionlt æiqe$mt bctd lmdererter ng rtrâteg sþmãtf, æringe Energ Blstå,(ommunet destinsjonsutvillingsse slðp Utvill n8 õv 6ffeklivÊ mfofllliystmrl Vest*F mo rl Opprølg ng ínf r struktur o g trânsporlljeñestet Ko trf tåee og êkrutteirg v komp ie t râêid5k,åft Deltgelse àrbeidsl vsdgen i f romsø Forstudie og oppføtg ng ttude ter fr ðrbe dslivsdgene AndÞ.egionle utyilli g pþg ñmt Sók delt gelse KMOs by. og reg onrsprgrb Aktivt fôlkehelseðrbeid Midlef til u derstds ng v 5 mrbe dstiitk i tidligfse Opprettelæ Omstillingsforum 5mãrbeid næringsliv Alt oê llãñmerfest NærinEsættve.k/oppf ÉlBing åv pãrtñersk p6âvtâ!e UIT OE î Fsjm og rtyr ng KommúnlksþnsstÊtegi Re5 ryet Diver5je oppfôlg nt lr k kt lr kr *r l. kr lr lr lr lr l. kr l. kr k 250 TO 50O0O k kr kr kr -kr l<r k kr kr kr k ço mo k &r -*r 200mû k. 75 0o0 k qlo mo lr 7000O k I,J kr 0kr 0kr k' kr -kr 35û tlo000 kt Õ om o0O kr 30Oo00 'kt 5L0ooo k.? I smtlene med intervjuobjektene ble det ikke diskutert inngående hvordn VFR burde finnsieres eller hvordn den hr blitt finnsiert. Likevel er spørsmälene knyttet til økonomi og finnsiering en vgjørende fktor när re gionrådet o g medlemskommunene diskuterer smrbeidspro sj ekter, Iokliseringsspørsmål og gend for regionrädet. Flere v informntene " Strtegisk Pln, , side. 11. '' Hndlingspln Næring 2015, side

36 poengterer t mn i disse spørsmälene mä forholde seg til de reelle fkt om geogrfiske utfordringer, økonomi og innbyggertll. Det er stor forskjell pä medlemskommunene innd i regionrådet, som nturlig nok også innebærer store økonomiske forskjeller. 4 REFERATER FRA MØTER I KOMMUNESTYRENE 2OL4 Alle de deltkende kommunene gjennomførte rbeidsmøter pä värprten i Hensikten med disse rbeidsmøtene vr å få belyst de ulike kommunenes synspunkter på den smfunns-og næringsutvikling som hr vært i kommunene de siste ti årene. Alle kommunene ble utfordret på gruppeoppgver. Gruppeoppgvene vr som følger: ) Beskriv kort ønsket utvikling i kommunen de neste 10 årene, innenfor følgende omräder: o Kommunle tjenester o Befolkning o Næringsliv og ktivitet o Offentlige og privte investeringer o Omdømme og ttrktivitet b) Vit kommunens evne og mulighet til ä oppnå ønsket utvikling reduseres eller økes ved å være del v et regionlt smrbeid? Utdyp svret. c) Hv mener dere et regionlt smrbeid bør inneholde, og h fokus pä for t det skl støtte opp under ønsket utvikling i deres kommune? Nedenfor presenteres et smmendrg v resulttet fr møtene i kommunestyrene. Oppsummering fr rbeidsmøtene Vi vil t utgngspunkt i de ulike områdene som er nevnt ovenfor og oppsummere for hvert enkelt omräde. Kornmunle tjenester På overordnet nivå kn det legges til grunn t kommunenes synspunkter pä mälsetningen for kommunle tjenester spenner fr å h et ønske om å opprettholde dgens nivå, til å være på topp i lndet. Det trekkes frem t kommunene mä h fokus på videreutvikling og ny teknologi, gjerne gjennom regionlt smrbeid og i tett dilog med innbyggere og brukere. 36

37 Kommunene hr en økonomisk utfordring med ä bruke ressurser til utvikling, uten t det gr på bekostning v gjennomføring og forbedring v lovpälgte tj enester. For ä sikre en utvikling v tjenestene mä kommunene ogsä fokusere pä ä rekruttere riktig og kompetent personell. Snittlderen pä nøkkelpersonell bør være lvere. Større grd v interksjon mellom etter og sektorer kn bidr til positiv utvikling og økt effektivitet. Helse og omsorg trekkes frem som et v områdene som vil kreve ytterligere ressurser i tiden som kommer. Befolkning o Pä overordnet nivå kn det legges til grunn t kommunene hr forskjellige utfordringer, frmtidsutsikter og historikk når det gjelder b ef olkning sutvikling. Kommunene er oppttt v ä forsøke å rekruttere tilbke ungdommene fr regionen, og legge til rette for t unge fmilier kn slå seg ned. Det er viktig ä legge til rette for en end mer lik kjønnsfordeling, og det er mngel på unge kvinner i flere v kommunene. For å bli ttrktiv for bosetting må kommunene ogsä fokusere på botigbygging og tilrettelegging v dette. Et felles ml er å sikre vekst/stbilisering. Det er et ønske om gode progrmmer for integrering og tilrettelegging for tilflyttere. Næringsliv Kommunene hr nturlig nok ulike primærnæringer og ulike stsningsområder, ut fr geogrfi og tilgjengelige ressurser. Kommunene hr likevel noen felles stsningsområder for næringslivet (tllene viser til ntll kommuner som hr trukket frem de ulike næringene): Reiseliv, turisme og opplevelser: Fiskeri: 5 Petroleum og energi: Hvbruk: 2 Utdnning/Kompetnse: 2 Gruvevirksomhet: I Vindkrft:

38 Energi: Hndel I I Offentlige og privte investeringer o o På smme måte som for stsninger i næringslivet, er det ulike prioriteringer og ønsker for nye investeringer i kommunene. Kommunene trekker frem ulike lokle utbyggingstiltk som vil h betydning for loklsmfunnet. Flere kommuner trekker frem ønske om loklt sykehus, men det er forskjellige meninger om loklisering og prioritering blnt kommunene. En mulighet for ä bedre infrstruktu.ren, holde kostndene nede og få jevnere ktivitet i utbygging, vil være å jobbe for et tettere smrbeid mellom næringer og offentlig- og privt sektor. Flere kommuner ønsker investeringer i flyplss, men det er forskjellige meninger blnt kommunene om prioriteringer. Fergeleier, ki, ilndføring Veidnes, vei trekkes frem v enkeltkommuner. Omdømme og ttrktivitet Det er viktig t lle kommunene i regionen fremsnkker hverndre. Kommunene må bli flinkere til å formidle hvilke muligheter mn hr ved ä leve i småsmfunn. Kultur, fritid og idrettsstsinger må fremheves end mer for å skpe bolyst. Gode tilbud innen skolegng, utdnning og konkurrnsedyktige rbeidsplsser. Mn må vise til dugndsänd og mobiliseringen v frivillighet som et viktig resultt v trivsel. Bruk v sosile medier og ndre informsjonsknler må økes, for å skryte v det mn hr. Smrbeid Kommunene hr ulike behov for smrbeid på tvers v kommunegrensene. De små kommunene hr et større behov enn de store (de smä trenger stordriftsfordeler). Det trekkes frem som en mulighet t smäkommunene kn smrbeide på noen områder, mens Alt og Hmmerfest rbeider på egen hånd. Alt og Hmmerfest må rbeide bedre smmen. 38

39 . Flere v kommunene peker på nytteverdien v en felles mrkedsf ørings strtegi.. Behov for et smrbeid for videreutvikling og vedlikehold innen IKTtjenester, kommunle tjenester og sktt. o Vest-Finnmrk Regionräd trekkes frem som et viktig orgn for å bedre smrbeidsvilj en p ä tver s v kommrme grensene.. Felles mål om t regionlt smrbeid vil styrke regionen som helhet.. Jobbe for en positiv næringsutvikling i regionen gjennom dilog og utvikling. Ønskede strtegiomräder/smrbeidsomräder: o relplnlegging o infrstruktur/ kommuniksjon/smferdsel o rekruttering o næringsutvikling o utdnning o helse og omsorg o kunnskp o teknologi o IKT o bolyst o lovpålgte tjenesteomräder o stillinger o mrkedsføring o identitetsbygging o relsjonen til FEFO o vnskelig sker for regionen o plnlegging o sktt o beredskpsrbeid 5 ANDRE REGIONRÄD Slten Regionräd Slten Regionrädr3 er et smrbeidsorgn for ni kommuner i Slten. Det består v ordførere og en fr opposisjonen fr hver kommune, og i tillegg møter rädmennene med tle/forslgsrett, men uten stemmerett. Slten Regionräds hovedoppgve er ä sette i gng viktige regionle utviklingsoppgver, smt å forene de ni kommunene i en felles regionlpolitikk. Regionrådets dglige drift håndteres v tre nstte. Utviklingsoppgvene orgniseres i egne prosjekter. I tillegg til de oppgvene som sekretritet händterer, er det oppnevnt særegne dministrsjoner for '' slten.no/om-slten-regionrd.html 39

40 noen spesielle stsningsområder. Disse er per i dg inndelt" i Slten Friluftsràd, FeIIes nsyr i Slten, Slten Kultursmrbeid og Slten Invest. Administrsjonene til disse enhetene er underlgt regionrådet. Regionrädets virksomhet er finnsiert v de ni kommunene, etter folketll. Utviklingsoppgvene hr i tillegg betydelig ekstern finnsiering fr fylke og stt. I regionrådets orgnissjon er de nstte fordelt pä Sekretritet, Slten Friluftsråd, Felles Ansvr i Slten, Regionlt næringsfond, og Slten Kultursmrbeid. Sekretritet består v en leder og tre konsulenter/prosjektledere. Slten friluftsråd hr en leder og to prosjektledere. Felles nsvr i Slten hr en prosjektleder og en koordintor. Slten kultursmrbeid hr en prosj ektleder.. Felles Ansvr Slten: Dette er et kriminlforebyggende tiltk, som skl koordinere tverrfglig ettssmrbeid rundt ungdommer som hr begått lovbrudd eller som hr en tferd som nsees som bekymringsverdig. Tiltket skl være nytenkende, og forhåpentligvis utvikle gode kriminlforebyggende tiltk i Slten. Koordintoren v Felles Ansvr er nstt i Slten Regionråd, med kontor pä Bodø Politihus. Felles Ansvr bidrr med sitt rbeid i lle kommunene i Slten Politidistrikt. Slten Kultursmrbeid: Dette begynte som et fireärig prøveprosjekt, men ble etblert som et fst tiltk under Slten Regionräd fr l jnur i2ol2. Medlemmene er kommunene i Slten, og ärsmøtet holdes v Slten Regionräd. Hver kommune hr en representnt som smmen utgjør et kulturutvlg. Utvlget er nsvrlig for driften. Formålet med utvlget er t Slten skl fremstå som en smlet kulturregion der trdisjon, opplevelse og tilhørighet er bærende elementer. Slten Friluftsråd: Også dette ble opprettet som et prøveprosjekt, men etblert som et permnent underutvlg v Slten Regionräd i Formålet er å øke forståelsen for friluftslivets betydning, rbeide for bedre friluftskultw og utbredelse v friluftslivet. Rådet skl også rbeide for å sikre regionens friluftsmuligheter. Slten Invest: Et heleid ksjeselskp v Slten Regionråd. Ble stiftet i 2005, og formålet med selskpet er å foret kommersielt motiverte investeringer i en tidlig fse i nyskpende bedrifter i Slten. Selskpet ønsker å bidr ktivt til bedriftsutvikling i regionen, gjennom å investere i bedrifter, som kn gi økt verdiskpning, sysselsetting og lønnsomhet i regionen. Sunnmøre Regionråcl Sunnmøre Regionråd''' (SR) er orgnisert som et interkommunlt selskp (IKS), med Representntskpet som høyeste orgn. Representntskpet består v ordførerne i deltkerkommunene. SR er et smrbeidsorgn for 19 kommuner '^ hllp'./ / 40

41 på Sunnmøre og i Romsdl, og er, etter ntll medlemmer, det største regionrådet i Norge. SRs viktigste oppgver er å skpe rener for smhndling i regionen, initiere og drive regionle utviklingsprosjekter, og rbeide for regionl utvikling og regionle rmmebetingelser. Selskpet finnsieres gjennom et ärlig driftstilskudd fr medlemskommunene, bsert på folketllet i den enkelte kommune, og lle kommunene hr lik eierndel i selskpet. SR skl h en dglig leder som hr nsvret for selskpets dglige drift, og styret kn i tillegg vedt å tilsette flere personer i selskpet og /eller leie inn konsulenter/prosjektledere i forbindelse med bestemte prosjekt som selskpet vedtr å engsjere seg i. Per i dg hr selskpet nstt to rädgivere, to prosjektledere og en pedgogisk koordintor, i tillegg til dglig leder. SR hr smrbeidsprosjekter innen følgende områder: energi og klim, helse, brnevern, forvltning, oppvekst og smfunnsutvikling (LUK). Formålet for Sunnmøre Regionräd fremgär v Strtegipln for 2OI2-2OL5:. Sunnmøre Regiorxåd er et felles orgn for deltkerkommunene.. Selskpet hr som mlsetting ä bidr til ei positiv utvikling i regionen og i deltkerkommunene.. Selskpet skl vere ein ktiv regionl pädrivr med vekt pä regionl smfunnsutvikling og næringsutvikling og interkommunlt smrbeid.. Selskpet skl drive med regionl strtegiutvikling, vere ein regionl utviklingsktør og fremje sker som utviklr regionen.. Sunnmøre Regionräd skl vektlegge offentleg prtnrskp og prtnrskp mellom kommunr og næringslivet, vere ein ren for smhndling pä Sunnmøre med vekt på regionl utvikling, nærings- og kompetnseutvikling, regionle rmmevilkår og smferdsel og vere eit bindeledd mellom politikk, næringsliv, utdnning, helse og ndre regionle og sttlege styringsorgn. Stsningsområdene for perioden Ol 5 1. Effektiv smhndling kommunle tjenester MäI: Vidreutvikle dei gode smrbeidsprosjekt som Sunnmøre Regionräd llereie hr etblert knytt til kommunl tenesteyting. Fnge opp nye behov og moglegheiter for smrbeid mellom kommunne knytt til kommunl tenesteyting. Tiltk: Administrsjonen i Sunnmøre Regionräd vil i løpet v perioden gjennomføre besøk i lle deltkrkommunne for å krtleggje nye behov og moglegheiter for interkommunlt smrbeid. 2. Regionl næringsutvikling 4T

42 MäI: o Auke Sunnmøre si konkurrnsekrft i konkurrnsen om innbyggjrr og rbeidsplssr. Sikre godt smrbeid i regionen knytt til næringsutvikling. Tiltk:. Utrbeide regionl næringspln.. Huste erfringr fr nokre v dei beste smrbeidsregionne i inn- og utlnd. Utrbeide rpport om kv vi bør t med oss vidre i umkìing v Sunnmøre.. Gå i dilog med Sunnmøre i frmtid om vidreføring v ktuelle prosjekt etter deir prosjektperiode gär ut, til dømes Trinee Sunnmøre.. Vitje verksemder, utviklingsselskp og næringslivets orgnissjonr for å få innspel om behov og kv næringslivet kn bidr med i den regionle næringsutvikling. 3. Fremme felles interesser overfor stt og fylke MäI:. Smle Sunnmøre i sker med stor innverknd pffregionen.. Bidr til t felles interesser for Sunnmøre får ønsk utfll i hndsming hos stt og fylke. TiItk:. Aren Sunnmøre (Smferdsel, Utdnning og Nye Behov). Arleg felles kommunestyremøte for deltkrkommunne.. Rullernde tem: Smferdsel og nye behov tem nnkvrt år Romsdl Regionråd Romsdl Regionråd (ROR) er en interesseorgnissjon for de ätte deltkende kommunene og regionen på lle områder og lle pln, og er et orgn for løsning v felles spørsml og oppgver. Regioffådet består v ordfører- og rådmnnskollegiet i de åtte kommunene, og medlemsmøtet er regioffådets øverste orgn. Hovedoppgvene er å fremme medlemskommunenes interesser i fylkes- og rikssmmenheng, følge opp fylkesplnrbeidet, fremme og smordne regionlt tiltksrbeid i medlemsregionen, rbeide for ä fremme den sosile og kulturelle utviklingen i medlemsregionen, og t opp ndre sker v felles interesse hos medlemskommunene. Regionrådet finnsieres gjennom t utgiftene deles pä medlemskommunene med 50% i fst sum pä hver kommune, og 50% etter folketll. På prosjektbsis kn det søkes om finnsiering utenfor medlemskommunene. Regionrådet skl h en lønnet sekretærhjelp. I følge strtegisk utviklingspln som er utrbeidet for regioffådet, er fokus stt på følgende områder: Bolyst, verdiskping - herunder kompetnse, kommuniksjoner, energi, og reiseliv, Molde som motor, og smrbeid. 42

43 Regionrådet hr igngstt flere smrbeidsprosjekter. De pägående prosjektene blir omtlt på deres nettside's og er som følger: Smfunnsutvikling og kommunestruktur i ROR o Romsdlskommunene vedtok ä gjennomføre et forprosjekt og hovedprosjekt i som skulle foreslå områder hvor mn kunne smrbeide tettere og mer formlisert. o Forslg til vedtk inneholdt videreutvikling v smrbeid innenfor plnrbeid, kommune struktur, smfunnspln og tj ene ste rbeid. o Som følge v Ekspertutvlgets vurderinger og kommunedelen til kom.prop. i mi 2014, vlgte ROR ä tone ned plnsmrbeidspro se s s en. o ROR ønsket heller ä fokusere pä utredninger om kommunestruktur og lterntiver for dette. o Effektmilet med utredningen skl være å gi et tilstrekkelig fktgrunnlg for t hver v ROR-kommunene kn gjøre sine vlg om frmtidig kommunestruktur i løpet v perioden mi Dette skl näs gjennom 4 målomräder:. Helhetlig og smordnet smfunnsutvikling. Gode og likeverdige tjenester. Bærekrftige og økonomisk robuste kommuner. Styrketlokldemokrti Smmen for lindring o Smrbeidsprosjekt mellom kommunene i ROR og Helse og Møre Romsdl og Molde sykehus.'o o Skl heve den generelle kompetnsen innen pllision. o Sikre tilgjengelighet v spesilkompetnse på kveld, ntt og helg. o Styrke smhndling gjennom gode prktiske løsninger som skl h overføringsverdi til lle kommunene i helseforetket. o Alle kommunene i Romsdl Regionräd hr bekreftet t de deltr i prosjektet, og hr stt v ressurspersoner for prktisk rbeid i gruppene. Disse vil, smmen med prosjektledelsen, være nsvrlig for implementeringen v de ulike tiltk i sine kommuner og for videreføring etter endt prosjektperiode. Omdømmebygging i Molderegionen o ROR og MNF strtet i 2Ol2 et forprosjekt for ä finne ut hvordn Molderegionen skille posisjonere seg fremover. o Gjennomført workshops med smtlige kommuner og opprettet et næringsforum. o Scoret høyt pä kultur og opplevelser, men lvt pä sentrle områder som næring, jobb, forskning og utdnning. " ekt-nettverk '"

44 o Mälet med omdømmestrtegien er ä posisjonere seg for ønsket umkling o Ble gjennomført undersøkelse hos 150 bedrifter, som dnnet grunnlg for vurderingene v hvordn regionen bør posisjonere seg. o ROR hr ønsket å fortsette med dette rbeidet, men hr ikke midler til det per i dg. Det er søkt om tilskudd til prosj ektfinnsiering. Forpr osj ekt interkommunlt smrbeid i Romsdl'? o Forprosjektet ble strtet i slutten v ugust og ble fullført i løpet v høsten Hovedprosjektet ble strtet opp høsten 2O14, og pågr. o Alle kommunene i ROR er engsjert, både politisk og dministrtivt. o Det er igngstt egne prosjekt for psykisk helserbeid og brnevernsrbeid. ROR-smhndling o Et prosjekt som ble strtet i 20fl for ä forberede S mhndlingsreformen. o Prosjektperioden endte i oktober 2013, men hr blitt videreført som et eget nettverk i ROR. o Smhndlingsnettverket i ROR bestär v representnter fr lle kommunene, smt KS og Helse Møre og Romsdl. Styringsgruppen er rädmennene i ROR.'8 o Også opprettet et Kunnskpsnett Romsdl - for smrbeid på brnehge- og grunnskoleområdet. Mälet er å styrke kvlitet og kompetnse hos lle nstte i oppvekstsektorene i medlemskonununene. Blir gj ennomført kurs, søkndsrbeid og delt kompetnse.'e Ø st-finnmrk Regionråd Øst-Finnmrk Regionråd (ØFR) er et fellesorg ìn for koordinering v enkeltsker og smrbeidsforhold, herunder også interkommunle løsninger. Regionrådet bestär v ni kommuner, og det er ordfører, en fr kommunestyrets mindretll, smt rädmnn fr hver kommune som er medlemmer i rädet. Hovedoppgven er å forestå utviklingsrbeid som direkte og indirekte bidrr til ä styrke eksisterende næringsliv og/eller utvikle ny virksomhet og nye rbeidsplsser. ' tt"h fp: / / wvrw.rom s dlregionrd.no/index.php? p ee -id= vd5 '" 44

45 Driftsutgiftene for regionrädet blir fordelt pä medlemskommunene, som betler en fst kontingent pä kr ,-. Resterende beløp fordeles prosentvis etter kommunenes folketll. Større prosjekter og utredningsoppgver søkes primært finnsiert gjennom nvendelse v distriktspolitiske virkemidler, ogleller fylkes/sttlige tilskuddsordninger. Den dglige driften skl ledes v en dglig leder. Styret kn ogsä eventuelt tilsette nnet personle innenfor retningslinjer og budsjett som rådet hr vedttt. Av protokoll fr siste regionsrådmøte v fremgår det t disse skene ble drøftet:. Skoletilbud, utdnning og kompetnseutvikling i Øst-Finnmrk. Kommunereformen - sttus for kommunene. Smfunnsutvikling i Øst-Finnmrk Typiske smrbeidsområder for regionråd Bsert pä oversikter og gjennomgng v ndre regionråd i Norge, hr vi funnet t dette er de mest typiske smrbeidsomrädene.. Smhndling kommunle tjenester. Brnevern. Psykisk helsevern. IKT smrbeid. Regionlnæringsutvikling. Fremme felles interesser ovenfor stt og kommune. Konfernser og møterener. Kvlitet i skolen. Omdømme - prosjekt 45

46 6 OPPSUMMERING Det påpekes i intervjuene t rbeidet mn skl gjøre i regionrädet må være konkret og mälbrt for å forsvre ressursbruken. Flere informnter uttler t nsvret for å heve Vest-Finnmrk Regionråd som viktig og relevnt, ligger hos de deltkende politikere. Noen sier t regionrådet føles stdig mer prioritert hos deltkere, mens ndre synes effekten er svært lv og stiller spørsmäl ved resulttene v rbeidet som gjøres. Mnge v ordførerne vi hr snkket med påpeker t en større ren, med mulighet til ä smle flere kommuner om felles ståsted på uttlelser til fylke og stt, hr stor verdi, og er viktig. Det päpekes også t mn mà h felles sker ä fronte, og t medlemmene ikke lltid lykkes med å bli enige om hvilke interesser kommunene hr til felles. Noen uttler t det t mn unngår å løfte vnskelige sker, og ikke kn enes i disse, forringer slgkrften til rädet. De mener t en større enighet om ståsted på de største skene som ngr regionen og medlemskommunene, kn øke relevnsen v rådet. Andre mener t sker uten mulighet for konsensus, ikke bør frontes i regionrådet, og kn være ødeleggende. Det er flere informnter, bäde fr kommunene og eksterne, som mener t mn ikke bør løfte inn sker der det vil bli vnskelig å oppnå enighet og konsensus, enn det er informnter som mener t mn bør Løfte inn de vnskelige skene. Smtidig päpekes det t mn mä ivret t det blir reell viktighet og resultter v jobben som gjøres. De skene som fokuseres på i regionrådet, hr ikke lltid like god fornkring i kommunestyrene i de deltkende kommuner. Det hr ikke stor verdi t ordførere blir enige i regionrädet, dersom konklusjonen blir en nnen når sken behndles loklt i kommunestyrene. Enhver ordfører stär til nsvr for sine velgere i sine kommuner, og dette viser seg i skene som blir ttt opp i Regiontinget. Mn er vhengig v enighet, og det kn begrense hvilke sker mn kn t inn i regionrädet. Det blir sett på som klokt t opposisjon er representert i rådet fr Alt og Hmmerfest. Mnge v respondentene trekker frem behovet for å igngsette smrbeid innen tjenester og lovpälgte oppgver. Det hr i flere omgnger, ogsä gjennom utredning, blitt vdekket behov innen tjenestesmrbeid, men mn hr ikke lyktes med å relisere dette gjennom regionrädet til nä. Smrbeid på tvers v regionene, og pä tvers v kommunene, utenfor regionrådets regi, vil mest snnsynlig likevel fortstt være nødvendig for noen v kommunene. Mnge v kommunene er for små til å kunne klre å bygge opp gode fgmiljø, og behovet for interkommunle smrbeid gjør seg gjeldende på flere omräder. Alterntivet for mnge kn være å leie inn rbeidskrft og tjenester, eller i verste fll, ikke klre ä utføre oppgvene. 46

47 Det påpekes t dersom mn sentrliserer fgmiljøene pä lovpålgte kommunle tjenester, som i dg opprettholdes i lle kommunene, vil mn både effektivisere drift sko stnder, styrke kompetnsemilj øet og r ekrutteringsevnen til dis se stillingene. Slik det er i dg må lle kommuner g øre seg ttrktive og rekruttere på egenhånd. Kommunereformen er på trppene, og det blir oppfordret til krtlegging og sonderinger om smmensling fr sentrlt hold. Så lngt hr det ikke vært et tem i Vest-Finnmrk regionråd. Det er forskjellige meninger om viktigheten v å drøfte dette i regionrådet. Flere trekker frem t regionrådets nye strtegipln må sees i smmenheng med de føringer som kommer v en mulig ny kommunereform. Det påpekes imidlertid v flere t oppgver innen tjenester og utvikling, ikke vil opphøre eller endre seg som følge v en reform og eventuelle smmenslinger, og t regionrådet derfor mä fortsette rbeidet uvhengig v kommunereformen. Flere v informntene fr de små kommunene opplever t de får et viktig tlerør mot fylke og stt gjennom regionrådet. De større kommunene ser det politiske potensilet i regionrådet og en verdi i smrbeid, og føier et nsvr for omlndet, men det er forskjellige meninger om hvor mye v potensilet som blir utnyttet og om Vest-Finnmrk Regionräd er en god ren for dette i dgens form. De eksterne informntene, som ikke representerer kommunene, betrkter Vest- Finnmrk regionråd som godt fungerende, velstyrt og opertivt. Eksterne er generelt mer positive i sin beskrivelse v regionrådet og resultter, enn mnge v informntene fr kommunene. Smrbeidet med fylkeskommunen kn bli tettere og bedre. Prosjekter må være fornkret i kommuner, og gi resultter for kommunene. Det blir sett på som positivt å skpe møteplsser mellom politikk og næringsliv, som for eksempel fiskeri- og hvbruksseminret, som ble gj ennomført i 201,4. Felles prosjekt for rekruttering og bolyst, trekkes frem v informnter som ikke representerer kommunene og v enkelte kommuner, som en god cse og et godt prosjekt. Det trekkes frem v informnter t fornkring v loklpolitiske sker i kommunestyrene i medlemskommunene, ikke lltid smsvrer med vedtk og sksliste i regionrädet. Regiontinget skulle bidr til ä fornkre regionrädets sker bredere, men med en smling i äret og med en stor ndel deltidspolitikere som deltkere, hr ikke tinget lyktes med dette. Etter smtler vi hr htt, sies det t det mngler et tydelig grunnlg for hv mn skl jobbe med i et regionlt smrbeid. Det ønskes en ytterligere konkretisering v oppgver rådet skl jobbe med i kommende strtegipln. I næringsnettverket svnes det også et dtgrunnlg å jobbe ut i fr. Det oppleves som tilfeldig hvilke vekstfktorer hver kommune prioriterer Øverst, og hvilke prosjekter de løfter deretter. Dette gjelder både utvikling v tettsteder, næring og infrstruktur. For t næringsnettverket og politikere skl kunne jobbe etter en regionl tenkning og plnlegging, trenger de kunnskp om egen region, om næringer og om fgfelt. 47

48 Av flere politikere og dministrtivt nstte fr kommunene blir regionrädet beskrevet som et råd med mnglende mndt og hndling. Noen representnter fr kommunene, som ikke selv er represent mter i regionrådet, oppftter det slik t deltkerne utsendt fr medlemskommunene til regionrädet og næringsnettverket, er reiseglde deltkere som møtes for å h det hyggelig. Dette kn illustrere en mngel pä frmsnkk v regionrådet, og en omdømmeutfordring. Av noen informnter blir regionrådets rbeid beskrevet som systemtisk, godt og opertivt. Arbeidet blir v ndre beskrevet som lite målbrt, resulttløst og med svk informsjonsflyt. fusken til t det spriker sä mye i omtlen, kn være t mn mngler kjennskp til rbeidet som gjøres og hr blitt gjort, det kn være t resulttene kunne vært mer konkrete og det kn være t medlemskommunene, deltkere og opposisj onsmedlemmer hr forskj ellige forventninger til hv et regionräd i Vest-Finnmrk skl oppnä. Det eksisterer en usikkerhet blnt flere v informntene på om Vest-Finnmrk regionräd er ønsket v kommunene. Det er enighet om t det er potensil og viktighet i en ren der politiske krefter i Vest-Finnmrk møtes, men t den kn fungere bedre ogbør vise til flere konkrete resultter. 7 VIDERE ARBEID MOT NY STRATEGIPLAN Avgiørende spørsmål i strtegirbeidet for Vest-Finnmrk Regionråd Ønsker kommunene å forplikte seg til å være med i Vest-Finnmrk regionråd? Hvis j: hv kn de bidr med og hv ønsker de t regionrädet skl jobbe med? Skl regionrädet kun behndle konsensussker eller t opp sker der mn vet ulike kommunestyrer i utgngspunktet vil være uenige? Hvilke type sker vil det være uten hensikt, og til dels ødeleggende, å Iøfte inn i regionrådet? Skl det smrbeides om tjenester og lovpälgte oppgver gjennom regionrådet? Hvis det skl smrbeides om tjenester, hvilket fgområde bør det først ts tk i? Dersom det skl smrbeides om tjenester: Hvilken form kn et slikt smrbeid h, og hvordn unngår mn lokliseringsdebtter? Hvordn unngär mn t slikt smrbeid oppleves negtivt v noen kommuner? Er Næringsnettverket og Regiontinget effektive måter ä orgnisere rbeidet på, for å utvikle Vest-Finnmrk som region og nä målene som er stt? 48

49 . Hvilken rolle skl rådmenn h i Vest-Finnmrk Regionråd?. Hvilken rolle skl Vest-Finnmrk Regionräd h?. Skl kommunereformen være en tem fremover, jmfør mulig tjenestesmrbeid? Andre spørsmål som er relevnt i sütegirbeidet. Skl regionrädet primært behndle og jobbe for de store politiske skene for regionen?. Skl regionrädet fokusere mer på konkrete tiltk bsert på kommunle behov?. Vil store prosjekter og stsninger være vnskelig å behndle i et sä stort og diversifisert forum?. Hvilke strtegiske områder vil regionen som helhet h mest nytte v?. Hvordn skl regionrädet orgniseres for mest mulig effektiv sksbehndling?. På hvilke mäter kn regionrårdet bygge nettverk, ogbør det smrbeides mer med nærliggende regionräd og med Finnmrk fylkeskommune?. Hvilke vekstmotorer skl det stses pä i regionen - og hvilke rgumenter hr mn for vlget v det ene fremfor det ndre?. Hvordn kn regionen bygge opp sin kompetnse innen utdnning, kompetnse og innovsjon?. Hvilke rolle skl regionrådet h når det gjelder regionlt pln- og smferdselsrbeid?. Hvordn kn Vest-Finnmrk bli en portåpner for nye bedriftsetbleringer, og legge til rette for næringstsninger i regionen? Foreløpige nbef linger Regionrådet bør i tiden fremover være end tydeligere på å legge opp til konkrete tiltk og prosjekter, der mn kn vise til konkrete resultter. Tiltkene må ogsä være godt fornkret i kommunestyrene. Antll sker regionrådet jobber med må mest snnsynlig bli færre, og områdene mä spisses. En viktig del v fornkringsrbeidet er t lle får tid og mulighet til å g øre loklpolitiske vedtk. Regionrådet bør fä bredere fornkring i sker loklpolitisk. Dersom skene som behndles og jobbes med i Vest-Finnmrk regionräd behndles først i kommunene, vil behovene være reelle. Rollen regionrådet skl h, mä være nyttig for deltkerkommunene, ellers nsees hele rådets funksjon som irrelevnt og kostbrt for de kommunene som ikke ser resulttene v smrbeidet. 49

50 Den politiske rollen er tydelig, men kn bli end tydeligere. Rollen innen tjenestesmrbeid og dministrsjon er utydelig og ikke definert. Behovet for smrbeid innen tjenester er til stede og uttlt i de fem minste kommunene. De store kommunene ser en gevinst i å bygge opp et fgmiljø og bistå mindre kommuner, men ønsker ikke å miste noen funksjoner eller stillinger som følge v dette og mn mä unngå lokliseringsdebtter. Etter innspill fr informnter om behov for smrbeid pä tjenester, hr disse omrädene blitt ner nt særskilt: Brnevern PPT og psykitri Merkntile, lønn, regnskp, offentlige innkjøp IT Teknisk, brnnforebyggende Plnrbeid Juridisk kompetnse, forvltningsrett, jus Det største potensilet i regionl utvikling ligger i t mn klrer å etblere en felles helhetstenking om t Vest-Finnmrk er én bo og næringsregion, der kommunene gjør hverndre gode. Regionrådet bør gjøre en gjennomgng v orgniseringen v rädet, smt legge tydeligere føringer for hvilke roller medlemmene skl h i smrbeidet. [rnen intern orgnisering,bør Regiontinget og Næringsnettverket vurderes. Mnge er kritiske til effekten v denne orgniseringen. I henhold til den situsjonsnlysen som nå er blitt gjort, kn det legges til gmnn t flere v medlemskommunene mener t regionrädet må finne sin plss, før den neste strtegiplnen legges. Før regionrådet eventuelt velger ä bygge opp dministrtive ressurser i regionrådet, mä de nødvendige vklringene rundt viljen til videre smrbeid hos de enkelte medlemskommunene være vklrt, og vlgte smrbeidsområder og strtegiomräder vklres. Eventuelle økte ressurser vil mest snnsynlig henge smmen med økt stsing på smrbeid innen lovpälgte oppgver o g/eller utviklingsoppgver. 50

51 Plnrbeid, brnevern og smferdsel/infrstruktur blir trukket frem v mnge kommuner som områder der de hr store behov. Næringsområder som blir nevnt som viktige for flere kommuner på tvers v grenser, er fiskeri, hvbruk og reiseliv. Pendling blir trukket frem som et viktig tem. Kommunereformen er et sentrlt tem for kommunene, og det bør drøftes om dette skl være et tem i regionrädet. Svært mnge nevner kunnskp og kompetnse som viktige områder for regionen. Det kn være nødvendig å kjøre en prosess med de mest vgjørende spørsmälene vi hr skissert ovenfor i kommunestyrene. Det bør jobbes ytterligere med kommuniksjon og informsjon om konkrete tiltk og prosesser som regionrådet jobber med, for ä legge til rette for positivitet og relevns. Arbeidsmetoden og orgniseringen i regionrådet bør drøftes. Mn må t tk i de skene som er viktige for kommunene, og dbør muligens sksgngen, orgniseringen og rbeidsmetoden endres. Politikere og rådmenn og medlemmer v regionrädet bør være seg bevisst hvilket nsvr de hr ovenfor ndre kommuner og regionen, när de hr forpliktet seg til ä inngå i smrbeidet Vest-Finnmrk Regionräd. Ideelt sett bør kommunene yte mer og fä mer ut v smrbeidet, og relevnsen må oppleves som høyere bäde i store og små kommuner- 51

52 8 KILDER Hndlingspln for Næring Vest-Finnmrk Regionräd 2015 "Smrbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmrk", forprosjektrpport, Bedriftskompetnse, 2008 Strtegipln Vest-Finnmrk Regionräd 2 0 I Strtegiplttformer Vest-Finnmrk Re gionråd Fresentsjon holdt i Lopp Kommunestyre, Dglig leder, l T.desember 2014 Årsrpp orter Ve st-finnmrk Re gionräd 2OO7-2 Ol 3 Tltlll./lrì.), lik perrli.trii /r rikr/llir,:rkr..rnlnrlnrlt: r::itionrárj I I l 11 : :r r v.lf k. r Lr 1.5-9,,-{ll.ittttl l-ilflylllu si t iì-lühï lr.tl_rilì ç-tin*_.1];.ti:ì_qljllr"r-:l l-l$i1./lljt!þ".1 Li! ì!l!l<r,1p tit lç lfr'rrt'r sli ;rl. r-r lltjp. ' -'': ir,t,tr-r.t ìììr,lì4!.iiìq"líì,llr-i.ti,1..1çtilt!l-pit,.[.]ð?pi,!jtì-,l.tt:i.l,{.1- llllp-. itutli.ijy]:-$iiti ;itioiti,i'l!]. t!ìluiiii, uiìt-,] -{ijl- rql*.-rf. 52

53 t\ m #È ffi i"i!tp,lll:r::.g.tlltr.þ-il.]lq,iii i i np iç's1eki:i (:iqd! {&, Q&Lr ljx-lllrvcli " f uç. l/lv-uvt i-:eíg, l o lg :::sitl-lçit:tgslenril,.iir-l lrllrr.l/ riies/sir ie:;ldoktîlretltefls!le*qli 29L2::,2!}}il;,4i 26 intervjuer med 27 informnter. Det er gjennomført intervjuer med ordførere, rådmenn, næringssj efer og opposisj onspolitikere i kommunene. Det er ogsä giennomført intervjuer med KS, dglig leder Vest-Finnmrk Regionräd, tidligere dglig leder Vest-Finnmrk Regionråd og to representnter for Finnmrk fylkeskommune. 53

54

55 HOVEDM o AL ( Økt tienestekvl tet og næri ngsvekst kommunene Vest-Finnmrk HOVEDSTRATEGI KOMMUNALE TJENESTER I{YTEHKIIIB I KOHIIUTTE}IE Drive frm resuttter gjennom konkrete smrbeidsprosiektet og ved å fokusåre.p'å etbtert nænngsuv. NÆRINGSVEKST 25Yo POLITISKE SAMARBEID 25o/" ô STRATEGISK MAL CIptimt ressursbruk og tienester med høy kvlitet. t strategisx ttåt- Nærinosveksten r Vest- Finnmrk ski váre på nsjonit nivå elter høyere innen utgngen v plnperioden. 50o/o STRATEGISK MAL Styrke regionen ved å smte kunnskp, og være en feltes stemme.

56 25Yo Styrke regionen ved å sml'e kunnskp, og være en fettes stemme. * 0ptimt ressursbruk og tjenester med høy kviitet. 50% Nærinqsveksten r Vest- Finnmrk skt våre på nsjontt nivå elter høyere innen utgngen v ptnperioden. STRATEGI ER - Ved å øke kompetnsen gjennom fgtige smrbeid. - Ved å øke kvtiteten på kommunte tienester g;ennom gode utvrklingsprosjekter. - Ved å etblere fste møterener for fgledere på tvers v kommunegrensene. - Ved å styrke kunnskpsgrunnlget det poirtrske rberdet bygger på. Ved å styrke snrrbeic med fytkeskommuner og ndre regronråd - Ved å smle uttteiser Irl hørrnger. - Ved å bidr lrl. opptæring v polrtrkere. - Ved å utrede hindere for vekst i etblerte næringer. - Ved å etbtere en fetles pln og strtegi for næring sve kst - Ved å legge trl rette for møte- og rbeidsrener for kommuner og næringstrv. - Ved å styrke smrbeid og kompetnse innen ptntegging og nerrngsrberd. ORGANISERING Arberdsgruppe Dgtrg Leder Eksterne Arberdsg ruppe Fgtedere Dgtrg leder F+ Behndtes v Styringsg ru p reg ion rådet. Rädmenn Arber d sg rup pe Dg hg leder næringssjef er, ptnsleier og (Jvnesief er Styrrngsgruppe Rådmenn

57 KOMMUNALE TJENESTER Gode kommunle tjenester er en grunnpitr for kritiske fktorer som befolkningsvekst, botyst og næringsutvikling. Nsjonle og internsjonle trender som tekno[ogiutvikting, urbnisering og gtoblisering v rbeidsmrkedene setter norske kommuner under press. Det sti[[es høye krv til utvikting og fgkompetnse kommuneorgnissjonene, noe som er utfordrende-for både store og små kommuner i Norge. i POLITISKE SAMARBEID Små orgnissjoner og fgmitjø fører tii t kommunenes rolle som utvíklingsktører ikke er så sterk som ønsket. En viktig del v dette rbeidet er å sette lokte oq regionte sker på deñ nsjonlpolitiske genden, og denne oppgven er utfordrende for kommuner med få og pressede ressurser. For å møte disse utfordringene, bør kommunene i Vest-Finnmrk fortsette å være en sterk, fetles stemme som blir tyttet tit. NÆRINGSVEKST Kommunene hr ingen tovpåtgte oppgver innen næringsutvikting. Næringsutvikting er imidlertid en forutsetning for rbeidsplsser, utviktingsmutigheter og til.flytting tii kommunene. Ëffektivt næringsrbeid gir en rekke positive ringvirkninger for loktsmfunnene og kommuneøkonomien, og vil gi bedre økonomi og økte muligheter for kommunene også innen lovpålgte oppgver. Derfor er nærinqsvekst et prioritert område "for Vest- Finnmrk Regionråd i inneværende plnperiode. Kommunle tienester skl forbedres ved - å sørge for smrbeid mellom kommunene, og ved å bidr til t kommunene kn optimtisere sin ressursbruk. De som er neermest rbeidsprosessene er ofte de som hr best kjennskp tit mutige fo rbed ringso mråde r. Det vil derfor være vgjørende t fgtedere og medi6eidere i kommunene er bevisste på sine ro[[er som utviklingsktører. Det vit være behov for å stimutere fgtedere og medrbeidere i kommunene til å komme med forstg til. endringer på sin rbeidsptss. Stik kn det smles ínnspitt!il. prosjekter som kn bidr til å forbedre effektivitet og tjenestekv Iitet. For perioden skl det igngsettes prosjekter innen utvlgte tjehesteområder, fortrinnsvis et prosjekt v gngen. S-tyringsgrupp ski bestå v kommunene. Reqionrådet bestemmer hvitke tjeñesteområder- og prosjekter det ski stses på. rådmen nene i Vest-Finnmrk Regionråd skt smte og formidle fktgrunntg og nlyser som kn fungere som et felles kunnskpsgrunntg for tokt, regioni og nsjonl potitikkutforming. Etbtering v fgligpotitiske nettverk, særtig innen tjenesteproduksjon og næringsutvikting, vit være -viktig for ä lykkes innen dette området. Potitiske vktringer er en sentri dei v dette, oq innebærer t regionrådet sk-[ bidr tit t kommunene lettere kn f inne enighet og trekke i smme retn i ng. Dette skl gjøres ved å Legge til" rette for fetles fgl.ige møteplsser for politíkere og næringsliv, innkjøp v utredninger og krtlegginger om sentrle tem, og bidr tit t medlemskommunene blir hørt i nsjonte og regionte høringer og prosesser. ' ', :,,, ':,' : '.:.:.ì. '^. t j:'.1. i., ':' '::. '',,:t:, :. ) ;:... : For perioden ski Vest- Finnmrk Regionråd smle kommunene tit et tøft for næringsvekst i regionen. Arbeidet ski forberede og posisjonere regionen for fortstt vekst innen sjø- og kystretterte næringer, industri, minert og energr. Det ski vekitegges rbeid som vit iøre det lettere for ñ-æringsktører å tegge-ptner og utvikte seg i tråd med mrkedsutvikling og smfunnsinteresser. Dette skl gjøres ved å sørge for gode ptnverk i kommunene, titrettetegging for etblert neeringsliv og gründere smt nettverksbygging meltom potitikere og næringsliv. Det kn være nødvendig å utrede næringstivets utlordringer og behov før ktuel.te pr osjekter igngsettes. Slik kn mn sikre t prosjekter og ktiviteter btir måtrettet og kn bedre vilkårene for vekst i regionen. å

Kommunal Planstrategi

Kommunal Planstrategi 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi 2012-2015 Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret 06.09.2012 - sk 61/12. 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens

Detaljer

+ :,,ØØ...l_...,... Edll...

+ :,,ØØ...l_...,... Edll... Kultur- og Kirkedeprtementet Postbok 83 Dep., + :,,ØØ...l_...,...... dll... røy Kommune 885 Herøy 3 SL Vr ref. 6/678-5/LH Arkivkode D13 Deres ref Dto. 5.12.26 U 26:2 STAT G D RSK KIRK - HØRIG Det vises

Detaljer

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering

SERVICEERKLÆRING 1. Innledning 2. Demokrati, samarbeid og medvirkning 3. Generell informasjon 4. Internasjonalisering SERVICEERKLÆRING 1. Innledningg 2. Demokrti, smrbeid og medvirkning i 3. Generell informsjon b 4. Internsjonlisering e 5. Studiestrt r 6. Studiegjennomføringen 7. Bibliotek f 8. IT l 9. Studentvelferd

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN SAK 79/08 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL, ENDELEG FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Sksopplysning Med bkgrunn i Hllingtinget si sk 07-08 hndlingsprogrm Strtegisk pln, hr Regionrådet i sk 58/08, 65/08 og 7/08 drøft

Detaljer

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I AUST.AGDER Sosil- og helsevdelingen Grimstd kommune Postboks 123 4891 Grimstd Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svr) Sk nr. 201 1/5968 / AST Dto 28.02.2012 OVERSENDELSE AV ENDELIG RAPPORT

Detaljer

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5

vsßhs Møtebok Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyresalen Mandag 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 vsßhs Møtebok Utvlg: Møtested: Dto: Tidspunkt Kommunestyret Grue rådhus, kommunestyreslen Mndg 02.02.2015 Kl. 18.00-20.t5 Følgende medlemmer møtte: Niels F. Rolsdorph Äse B. Lilleåsen Kjersti Rinde Omsted

Detaljer

Nasjonalt fond for lokale klimatiltak

Nasjonalt fond for lokale klimatiltak Nsjonlt fond for lokle klimtiltk Skisse til modell Juni 2009 Innhold: Smmendrg...2 1 Innledning...3 1.1 Klimgssutslippene må reduseres... 3 1.2 Mye gjøres, men ikke nok... 3 1.3 Kommunene kn gjøre en ekstrinnsts...

Detaljer

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016

Årsberetning for Fagopplæring Sør år 2016 Hollendergt 1 N-4514 Mndl Tlf: 41 61 25 65 post@fgoppsor.no www.fgoppsor.no Org. No: 971333650 Årsberetning for Fgopplæring Sør år 2016 1. Fgopplæring Sør`s styre og dministrsjon Styret og dministrsjonen

Detaljer

)e, l ta-l l. H DfãI{N A KOt\íMU NE. Arbeidstilsynet. Tilsyn - DøN N A KOM M U N E BRAN N- OG FEI ERVESENET. Beh.: mftîi.

)e, l ta-l l. H DfãI{N A KOt\íMU NE. Arbeidstilsynet. Tilsyn - DøN N A KOM M U N E BRAN N- OG FEI ERVESENET. Beh.: mftîi. DøNNA KOMMUNE Att.: Rådmnnen Krunhugen L s820 DøNNA VAR DATo 05.72.2077 VÅR saksbehandler Ror Wulff Førde, tlf Dokid: 1 7008863 (17t417-40) TILSYN - DØNNA KOMMUNE BRANN- OG FEIEVESENET VÅR REFERANSE 2Or7

Detaljer

Sak Forslag til endringer av NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb

Sak Forslag til endringer av NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb Sk Forslg til endringer v NBFs vedtekter og Vedtektsnorm klubb VEDLEGG 5 NBF hr motttt forslg fr NBF Midt Trøndelg, Disiplinærkomitéen smt t Styret også fremmer et eget forslg til endringer v forbundets

Detaljer

Det er i møte med andre at du lærer deg selv å kjenne.

Det er i møte med andre at du lærer deg selv å kjenne. TYRILISTIFTELSEN Tyrilistiftelsen er en ideell stiftelse og en v lndets største ktører innen rusbehndling. Tyrili er mulighetenes sted, og vi lever v å skpe endring. Her får mennesker med rusvhengighet

Detaljer

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig

Oppdatere malene for driftavtalene for alle ledernivåer med tanke på Ferdig 5/2016 srbeid etter revisjoner utført v konsernrevisjonen Ansvrlig /t nr Problemstilling Sttus Ansvrlig Tidsfrist Inngår oppfølging v revisjoner og tilsyn i HF-ets etblerte system for intern styring Problemstilling

Detaljer

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD

INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD INNKJØPSFUNKSJONEN I HELSE NORD Foto: Mistfjorden og Steigtind, 5.pril 2010, Tor-Arne Hug Vurdering og nbefling til fornyelse v innkjøpsfunksjonen i Helse Nord. Rpport fr prosjektgruppen Postdresse: Helse

Detaljer

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling

Detaljer

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene

ß/Ls. L5/74 rs/513 SKOLEKRETSER I }TASøY KOMMUNE. 15/16 r5/s]2. 12.70.2015 Tid: 10:00. snarest til tlf. 7B 42 40 02. Vararepresentantene VMÄSøYKOMMUNE I0føTEINNKAJ,LING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekst komiteen Møterom heìse/oppvekst 12.70.2015 Tid: 10:00 Representntene innklles herved. Eventuelle forfl-i snrest til tlf. 7B 42 40 02.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget

MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvalget Hemnes kommune MØTEPROTOKOLL Oppvekst- og kulturufvlget Møtested: Møtedto: Møterom 2 etg, Rådhuset 29.08.2013 Tid: 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfll: Vrmedlemmer: Fr dm. (evt. ndre): nnklling:

Detaljer

Handlingsprogram for 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder

Handlingsprogram for 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Hndlingsprogrm for 2016 Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 2.5 2015 Foto: Kristin Uleberg, 2014 Beskrivelse v plnen Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021

Detaljer

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt.

Detaljer

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING

V MASøYKOMMUNE. Utvalg : 12.05.20]-6 Tid: 10:00. snarestt og senest innen onsdag 11. mai til tlf 41 60 19 75. IUøTEINNKATLING V MASøYKOMMUNE IUøTEINNKATLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Omsorgskomiteen Møterom helse/oppvekst 12.05.20]-6 Tid: 10:00 Representntene innkll-es herved. Eventuelle forfll bes meldt snrestt og senest innen

Detaljer

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24.

a) Protokoll fra LMU-møte 30. april 2013 (se hil.no) b) Referat fra studienemndsmøte 26. april 2013 c) Referat fra studienemndsmøte 24. Møteprotokoll Tid: 14:00-15:5 tirsdg 19.9.01 Sted: Ø-01, HiL Læringsmiljøutvlget HiL Utskriftdto: 0. september 01 Side 1 Fste medlemmer som møtte: Jens Uwe Korten FA Ingrid Tvete Leder FA (forlot møtet

Detaljer

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010

Flekkefjord kommune Teknisk forvaltning og Plan 2011 Vedtatt av Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Flekkefjord kommune Teknisk forvltning og Pln 2011 Vedttt v Flekkefjord bystyre den 16.12.2010 Gebyr for rbeid etter pln- og bygningsloven Betlingsregultiv for byggesker og privte regulerings- og bebyggelsesplner

Detaljer

Kontaktperson for gjennomføring er May-Rita Karlsen assisterende enhetsleder Enhet for Pleie og omsorg

Kontaktperson for gjennomføring er May-Rita Karlsen assisterende enhetsleder Enhet for Pleie og omsorg Avdelinger for funksjonshemmede, Enhet for Pleie og omsorg, Midtre Guldl kommune Fremdriftspln knyttet til rpport fr tilsyn med kommunle helse og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming Kontktperson

Detaljer

Saknsnr Utvalg 23114 3M14

Saknsnr Utvalg 23114 3M14 LOPPA KOMMUNE Sentrldministrsj onen Sksfrmlegg Dto: Arkivref: 22.08.2014 20141419-01 Solbjørg Irene Jensen solbj org j ensen@lopp.kommune.no Sknsnr Utvlg 23114 3M14 Levekårsutvlget Kommunestyre Søknd om

Detaljer

Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015

Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015 Interkommunalt samarbeid som «modell» v/daglig leder Vest-Finnmark regionråd Raymond Robertsen Vadsø 9.april 2015 Hva er et regionråd «Benevnelsen regionråd brukes i Norge om interkommunale politiske samarbeidsorganer

Detaljer

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n

P e r s o n a l ressurser og org a n i s a s j o n P e r s o n l ressurser og org n i s s j o n O p p b y g g i n g v o r g n i s s j o n e n H i s t o r i k k Lillehmmer ble tildelt De XVII olympiske vinterleker i september 1988. Umiddelbrt etter ble

Detaljer

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport

Implementering av miljøinformasjon i en BIM modell Forprosjektrapport Implementering v miljøinformsjon i en BIM modell Forprosjektrpport 02.04.2009 Høgskolen i Østfold H09B12 Chrlotte Dngstorp Ove-Eirik Krogstd Ain Josefine Stene Lrs-Christin Thowsen HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Detaljer

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG F"TLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG

NIØTEINIIKALLING SAKSLISTE. 14ls88 KOMMUNESTYREVALGET OG FTLKESTINGSVALGET 2015. FASTSETTING AV VALGDAG STEIGEI{ KOMMUNE NIØTEINIIKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Steigen kommunestyre Rådhuset, Leinesfjord 06.11.2014 Tid: Kl.09:00 Eventuelle forfll, smt forfllsgrunn bes meldt snrest til sentrlbordet, tlf.75

Detaljer

Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014

Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014 Vest-Finnmark regionråd «Hvor er vi på vei?» Loppa kommunestyre Øksfjord 17.desember 2014 Hvem er jeg Har hatt en rekke politiske verv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt Vært gründer og daglig leder

Detaljer

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning

Synspunkter på arbeidsforhold før og etter innføring av fastlønn med per capita avlønning V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid. 2012; 122: 866 71 Dorthe Holst, Jostein Grytten, Irene Sku, Knut Berge Synspunkter på rbeidsforhold før og etter innføring v fstlønn med per cpit vlønning

Detaljer

2. Planbeskrivelsen skal utdype tema hvordan reguleringsplanen skal virke inn på

2. Planbeskrivelsen skal utdype tema hvordan reguleringsplanen skal virke inn på LEI RFJORD KOM M U N E SAM L E T SAKSF RAM STI L LI N G U TARBEI D ELSE AV PLAN OVER FRI LU F TSOM RÅD E I H ELLESVI KA Sksbehndler: Mrtyn Ann Trot Sksnr.:53/16 UtvlgPNU Arkivsk: lll855-41 Arkivkode: RN

Detaljer

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13

Un o I. Unio kommunes krav 1. Hovedta riffoppgiøret 2At6. Tirsdag 12. april20l6 kl. 13 Un o I Unio kommunes krv 1 Hovedt riffoppgiøret 2At6 Tirsdg 12. pril20l6 kl. 13 L Hovedtriffoppgiøret 2016 Den største utfordringen for kommunesektoren fremover er å møte den demogrfiske utviklíngen og

Detaljer

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00

VIØTE,INNKALLING. - Bemanningsnormbarnehager - SFO-priser og tilbudsstruktur. 03.10.2013 Tid: 09:00 Hemnes kommune VIØTE,INNKALLING Utvlg: Møtested: Møtedto: Oppvekst- og kulturutvlget 2. etg. Rådhuset 03.10.2013 Tid: 09:00 Eventuelt forfll meldes til tlf. 751 97000 Vrmedlemmer møter etter nærmere vtle.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG

MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG FAUSKE KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR PARTSSAMMENSATT UTVALG Tid: 30.09.2013 kl.: 10:00-18:00 Sted: Administrsjonsbygget, kntin Til behndling: Sksnr. 007/13-010/13 Eventuelle forfll meldes på telefon 75 60

Detaljer

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1

Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal - Skjema 1 70778 EPJ Kvlitetssikring Skjem v. Hllvrd Lærum (tlf. 79886) Kvlitetssikring v elektronisk psientjournl - Skjem I dette spørreskjemet ønsker vi å få vite noe om din prktiske ruk v og ditt syn på elektronisk

Detaljer

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn

Kriterium for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn AG Pln og Arkitektur AS Oppdrgsgiverr: EWOS AS Side 1 v 6 Kriterium for vurdering v vesentlige virkninger for miljø og smfunn Skjemet nedenfor er reltert til Forskrift om konsekvensutgrdninger etter pln-

Detaljer

Fra fotball til business. Historien om Newbody

Fra fotball til business. Historien om Newbody Fr fotbll til business Historien om Newbody Vi hjelper skoler og foreninger med å tjene penger til cuper, treningsleirer og skoleturer. Ved å selge populære sokker og undertøy v høy kvlitet kn de enkelt

Detaljer

Kontrolluwalget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt. Leder Edvin Ræstad, medlem Lise Løvdokken Moen, varamedlem Kåre Gåsbakk. o1-o4/20l7

Kontrolluwalget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt. Leder Edvin Ræstad, medlem Lise Løvdokken Moen, varamedlem Kåre Gåsbakk. o1-o4/20l7 Kontrolluwlget i Ål kommune MøTEPROTOKOtt tvtøte dto/tid Møtested Medlemmerfvrmedlemmer tilstede i møtet Forfll Andre til stede i møtet Sekretrit Behndlet sker Tirsdg 14. februr 2AL7, kl.9.00-12.00 Møterom

Detaljer

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014

GOODTIMES. i teknologisk forkant. Prisbelønnet samarbeidsprosjekt ONE.2014 Side 4 Avbruddsfritt for SVT Side 6-7 Full kontroll i Side 8 Hydro stser på bedre styring GOODTIMES ONE.2014 Prisbelønnet smrbeidsprosjekt i teknologisk forknt Verdens mest moderne forskningslbortorium

Detaljer

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992

Den europeiske konvensjon om samproduksjon av film Strasbourg, 2.X.1992 Den europeiske konvensjon om smproduksjon v film Strsbourg, 2.X.1992 Europen Trety Series/147 Prembel Europrådets medlemsstter og de ndre sttene som er prter til Den europeiske kulturkonvensjon, som hr

Detaljer

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! AVFALLSHÅNDTERING Moderne løsninger for håndtering v lle typer vfll fr husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det! 1 Alle typer vfll fr lle typer virksomheter vi ordner det! Fotogrf

Detaljer

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte naturområder. Hallermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Her får du i pose og sekk, med nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen Bk 9, 10 og 11 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger

Detaljer

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1

Kont. Rapport 2008. RU eigen tid 1 SAMHANDLING Frmdrift Ansvr Kostnd Pri. Mål : Kommunne i Hllingdl skl gjer kvrndre gode! Gjer Hllingdl sterkre og gje etre tenester til innyggrne. 3 4 Tettre smreid mellom kommunne, vidreutvikling v det

Detaljer

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET''

V IvrASøYKOMMUNE. L6/r1 1 6/285. 26.05.20]-6 Tid: 10: 00. til tlf. 41 60 80 11. Vararepresentantene L6/73 16/501 NA\NEENDRING IIFOREBYGGEIIDE ENHET'' V IvrASøYKOMMUNE D{øTETNNKALLING Utvlg : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Måsøy Folkebibl-iotek 26.05.20]-6 Tid: 10: 00 Representntene innkl-1es herved. Eventuell-e forfllsnrest til tlf. 41 60 80 11.

Detaljer

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG

o o STATSBUDSJETTET 2016 - INNSPILL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Kirke-, utdnnings- g frskníngskmiteen Strtinget 0026 Osl Vår sk nr: Arkivnr.: 110 Deres ref Dt:30.10.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - NNSPLL OG KOMMENTARER FRA NORSK TJENESTEMANNSLAG Nrsk Tjenestemnnslg (NTL)

Detaljer

Handlingsprogram for 2016

Handlingsprogram for 2016 Høringsutkst: Hndlingsprogrm for 2016 Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 23.1.2015 Beskrivelse v plnen Regionl pln for vnnforvltning for vnnregion Agder 2016-2021 skl vedts v fylkestingene

Detaljer

Kystverket Troms og Finnmark Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord

Kystverket Troms og Finnmark Adm.enhet: Kyst og havbruksseksjonen i region Nord Kystverket Troms og Finnmrk Adm.enhet: Kyst og hvbruksseksjonen i region Nord Postboks 1502 Sksbehndler: Tom Hnsen Telefon: 97589511 6025 ÅLESUND Vår refernse: 16/3205 Deres 2016/5938-2 refernse: Dto:

Detaljer

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009

Protokoll. Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Protokoll Vest-Finnmark Regionråds møte 2. desember 2009 Møtet fant sted på Rica Hotel, Hammerfest kl. 13.00 og ut dagen. Til stede: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører Geir Ove Bakken Alta: rådmann

Detaljer

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Havøysund, 16. og 17. april 2013 1 / Havøysund Hotell & Rorbuer Møtet fant sted på Havøysund Hotell & Rorbuer Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: ordfører

Detaljer

Spørsmål nr til skriftlig besvarelse til næringsministeren fra stortingsrepresentant Trond Giske

Spørsmål nr til skriftlig besvarelse til næringsministeren fra stortingsrepresentant Trond Giske Spørsmål nr. 1030 til skriftlig besvrelse til næringsministeren fr stortingsrepresentnt Trond Giske Jeg viser til brev fr Stortingets president dtert 27. pril 2017 med spørsmål til skriftlig besvrelse

Detaljer

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB

ommune som gir lyst Arsmelding 20fB ommune som gir lyst Arsmelding 20fB Årsmeldi for Steigen kommune INNHOLD 1. Rådmnnens generelle regnskpskommentrer 3 3 3 j 2.2 Regnskpsmessig resu tot... 2.3 ljtvikling ov driftsinntekter og driftsutgifter

Detaljer

2í 0Es 20ltt /? 12.2014 1. HOVEDMÅL FOR BIOTBKNOI,OGIRÅDET HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGETIGE

2í 0Es 20ltt /? 12.2014 1. HOVEDMÅL FOR BIOTBKNOI,OGIRÅDET HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGETIGE 2í 0Es 20ltt DET KONGETIGE HEISE. OG OMSORGSDEPARTEMENT Bioteknologirådet Stortingsgt 10 0161 OSLO Deres ref Vår rcf Dto t4/4821 /? 12.2014 Sttsbudsiettet 2O15 - kp. 712 Bioteknolo$rådet - tildeling v

Detaljer

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring

Søknad om Møåa, Lødølja, Lauva, Styttåa, Råna og Mølnåa kraftverk i Tydal og Selbu kommuner i Sør-Trøndelag - høring Dlsli hytteforening Vår dto: 30.04.2015 Vår ref.: 201102887-14 Arkiv: 312 Deres dto: Deres ref.: Sksbehndler: Ellen Lin Hlten Søknd om Møå, Lødølj, Luv, Styttå, Rån og Mølnå krftverk i Tydl og Selbu kommuner

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016

SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 SAKSPROTOKOLL - ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID - 2016 Hovedutvlg teknisk og miljø ehndlet sken den 12.11.20, sksnr. 131/ Behndling: Innstillingen enstemmig vedttt. Vedtk: Kommunestyret vedtr vedlgte

Detaljer

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse

Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunene Evenes, Lødingen og Tjeldsund Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse Brnnsmrbeid - Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner (ELT brnnvesen) 2013-05-03 Oppdrgsnr.: 5130584 Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyse

Detaljer

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011) Sensorveiledning Oppgveverksted 4, høst 203 (bsert på eksmen vår 20) Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,2, oppgve 2 vekt 0,4, og oppgve 3 vekt 0,4. For å bestå eksmen, må besvrelsen i hvert fll: gi minst

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD. Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd

VEST-FINNMARK REGIONRÅD. Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd VEST-FINNMARK REGIONRÅD Forarbeid til ny strategiplan Vest-Finnmark Regionråd 2015-2019 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 Bakgrunn... 3 Mål for kartleggingen... 3 Avgrensing... 3 Metode... 4 2 VEST-FINNMARK

Detaljer

FBT REVISJONSTILSYN <tilsyns ID> Møteplan og spørsmålsliste for tilsyn: Fokus på <XXX funksjoner>.

FBT REVISJONSTILSYN <tilsyns ID> Møteplan og spørsmålsliste for tilsyn: Fokus på <XXX funksjoner>. Møtepln og spørsmålsliste for tilsyn: Arkivsk: Tiltk: Tiltksklsse: Tiltksdresse:. Bermming v tilsynet: Tid: Sted: Kl 12.30 Felles åpningsmøte Vrselbrev om tilsyn Innklling til tilsyn i brev. Presentsjon.

Detaljer

NITO. Oslo 25. mai Energiavtale ll KS Bedrift. NITOs krav rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6

NITO. Oslo 25. mai Energiavtale ll KS Bedrift. NITOs krav rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6 NITO NITOs krv rlr. 1 vedr. Hovedoppgj ørel 201 6 Energivtle ll KS Bedrift Oslo 25. mi 201 6 NITOs krv vedr. hovedoppgjøret 2016 Norges lngeniør og Teknologorgnissjon - NITO er vtleområdets nest største

Detaljer

t I I I a o o I elelol llr repðl!ð^ re6ullpueqrolsuu øl ìsron 6elsu u euolsaue[-

t I I I a o o I elelol llr repðl!ð^ re6ullpueqrolsuu øl ìsron 6elsu u euolsaue[- 6elsu u euolsue[- ìsron 1 I N re6ullpueqrolsuu øl elelol llr repðl!ð^ o o I o I I I I? t I I I I { 4 o ù lltls veileder til lokle lønnsforhndlinger Innhold 1 Kort om forhndlingssystemet i stten 2 Hovedtriffvtlens

Detaljer

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015

Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet. Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Bolyst-Nord - Erfaringer fra prosjektet Bolystkonferansen Honningsvåg 10.november 2015 Vest-Finnmark (VFR) Vest-Finnmark regionråd Består av 7 kommuner Regionrådet (ordførere og rådmenn) møtes fire ganger

Detaljer

Nøtterøy videregående skole

Nøtterøy videregående skole Til elever og forestte Borgheim, 1. ugust 2018 Viktig info om vlg v mtemtikkfg for elever på vg1 studiespesilisering I vg1 får elevene vlget mellom to ulike mtemtikkfg. Mtemtikk 1T (teoretisk) og Mtemtikk

Detaljer

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen

Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for byggenæringen Areidsinnvndring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for yggenæringen Norsk Ståldg 4 Advokt Kirsti Stoklnd 1 Tem BNL undersøkelse om ruk v utenlndsk reidskrft Kort om regelverket Den seriøse yggenæringen

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Hammerfest 18. og 19. februar 2013 1 / Rica Hotell, Hammerfest Møtet fant sted på Rica Hotell,Hammerfest Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører

Detaljer

Saksbehandler: Audun Matre Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 14/3557. Hovedutvalg teknisk 23.10.2014 Formannskapet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12.

Saksbehandler: Audun Matre Arkiv: M70 Arkivsaksnr.: 14/3557. Hovedutvalg teknisk 23.10.2014 Formannskapet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12. SAKSFRAMLEGG Sksehndler: Audun Mtre Arkiv: M70 Arkivsksnr.: 14/3557 Sign: Dto: Utvlg: Hovedutvlg teknisk 23.10.2014 Formnnskpet 10.11.2014 Kommunestyret 11.12.2014 ÅRSPLAN FOR BRANNFOREBYGGENDE ARBEID

Detaljer

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst

SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE. Oslo bvfoedembete Debitor v/stvrets leder Samtlise kreditorer Skatt Øst Oslo byfogdembete Postboks 8003 Dep 0030 Oslo CRETTE Oslo, 17. pril2016 SLUTTINNBERETNING TIL OSLO BYFOGDEMBETE SAK NR. 15-00145SKON-OBYF: TEATER GATA 1 AS, DETS TVANGSOPPLøSNINGSBO L. ADRESSATER FOR INNBERETNINGEN

Detaljer

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt "tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1

V MASøYKOIIIMUNE. lj Lt tø- Utval-g : 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00. 8 42 40 02. Vararepresentantene skal- bare. snarest til t1f1 V MASøYKOIIIMUNE ITøTEINNKALLING Utvl-g : Møtested: Møtedto: Oppvekstkomiteen Møterommet ved oppvekstkontoret 06.05.20]-3 Tid: K]. 10.00 Representnten CI nnklles herved. Eventuelle forfl-l- bes meldt snrest

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer

HØRINGSNOTAT. Forskrift om særskilte delingstall i pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer HØRINGSNOTAT Forskrift om særskilte delingstll i pensjonsordning for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer Innledning Pensjonsordningen for stortingsrepresentnter og regjeringsmedlemmer frmgår

Detaljer

Rådmannens. kommentarer

Rådmannens. kommentarer Rådmnnens kommentrer 2.3 UsrrcsnrrrsMoMENTER...'...4 2.5 STATIIGE STYRINGSSIGNALER FOR KOMMT,NEøKONOMIBN.,...,......'... 5 Rmmetilskudd. I 2.10 PERSoNArsrruAsJoN - KosrNADER...'...'..'...I2 2.L2 ÃR 2oo4-

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON1310 Våren 2009

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON1310 Våren 2009 Sensorveiledning UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Ved sensuren tillegges oppgve vekt 0,, oppgve 2 vekt 0,5, og oppgve 3 vekt 0,4. Obligtorisk øvelsesoppgve ECON30 Våren 2009 Oppgve (i) (ii) Beskriv

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN. Forvaltningsrevisjon - mai 2014

TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN. Forvaltningsrevisjon - mai 2014 TILSKUDDSMIDLER I FOLKEHELSE-, KULTUR- OG MILJØAVDELINGEN Forvltningsrevisjon - mi 2014 Tidligere undersøkelser fr fylkesrevisjonen i Nordlnd F yl ke s ko m m u n e n s ku n sts m I i n g (2013) R m me

Detaljer

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: 210 7 Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor

Detaljer

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning. DT KGIG KUSKAPSDPARTMT MMMner- Adresster i hht. liste Deres ref Vår ref Dt 285673-/KB 2.3.29 Fstsettelse v nsjnlt kvlifiksjnsrmmeverk fr høyere utdnning Vedlgt følger nsjnlt rmmeverk fr kvlifiksjner fr

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD ALTA, 26. OG 27. MAI 2011 RICA HOTELL, ALTA 1/ Møtet fant sted på Rica Hotell, Alta Til stede: Fra Vest-Finnmark regionråd: Alta: ordfører Geir Ove Bakken Alta:

Detaljer

Oslo,30. mai /1927-

Oslo,30. mai /1927- ARBEIDSGIVERFORENINGEN Kunnskpsdep rtementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo,30. mi2016 Vår ref. 66369/HS04 Deres ref. 16/1927- lnnspilltil stortingsmeld ngen om kvlitet i høyere utdnning Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta har rullert Perspektivskissen for Vest-Finnmark Regionråd.

Saksfremlegg. Formannskapet i Alta har rullert Perspektivskissen for Vest-Finnmark Regionråd. Saksfremlegg Saksnr.: 08/4485-2 Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: FELLES STRATEGISK PLAN - RULLERING OG VIDEREUTVIKLING Planlagt behandling: Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

UTENRIKSDEPARTEMENTET

UTENRIKSDEPARTEMENTET UTNRIKSDPARTMNTT UTsmmmm m Øst og vest s H3 B Den norsk-russiske grensen på Nordklotten (etblert i 1826) vr i tsrtiden det eneste sted der Russlnd grenset direkte til en vest europeisk stt, uten noen "buffersone"

Detaljer

Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD

Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Foto: Bjarne Riesto FELLES TILTAKSPLAN 2009 VEST-FINNMARK REGIONRÅD Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Hovedmål:...2 2.0 FORANKRING OG ORGANISERING... 3 3.0 DRIVKREFTER... 4 3.0 STRATEGIER...

Detaljer

2. lnnledende informasjon om planforslaget 3. Planforutsetninger

2. lnnledende informasjon om planforslaget 3. Planforutsetninger Til: SiriSolem postmottk@mek.no dto 26.11.18 ANMODNING OM OPPSTARTSMø"TE lgngsetting v reguleringsplnrbeid: Reguleringspln for miljøgte Soknedl sentrum Det nmodes herved om oppstrtsmøte i forbindelse med

Detaljer

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen

Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen Utvlg for tekniske sker 29.04.09 sk 21/09 velegg 1 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen Vettt v bystyret i NN kommune en NN.NN.2008 me hjemmel i Forskrift om enring

Detaljer

INNHOLD. Sterke krefter

INNHOLD. Sterke krefter 2 3 INNHOLD Sterke krefter 4 7 9 12 16 20 22 28 31 34 38 En rel utfordring Tkk, begge deler Spisser kompetnsen Teknologisprnget Lokker jenter til ingeniørfg Stille etter stormen Fr hvets sølv til sort

Detaljer

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet

Nærhet til sentrum og flotte. naturområder. Hallermoen C1 ENEBOLIGER. med attraktiv og solrik beliggenhet Nærhet til sentrum og flotte nturområder Hllermoen C1 ENEBOLIGER med ttrktiv og solrik beliggenhet Drmmen Hllermoen C1 Konnerud Bo godt i vkre omgivelser Dette populære boligområdet ligger c. 5 minutters

Detaljer

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot. 24.09.2015 i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder: OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: 24.09.2015 i Oslo tingrett, 14-182338TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter.

Detaljer

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Mer øving til kpittel 4 STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET Oppgve 1 Under ser du resulttet v ntll kinoesøk for en klsse de siste to måneder: 1, 3, 5, 4, 2, 7, 1, 1, 4, 5, 3, 3, 4, 0, 1, 3, 6, 5,

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE.

FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING FOR KVERNESMOA SERVERPARK I RENDALEN KOMMUNE. I Hovedformålet med områdereguleringsplnen er å legge til rette for næringsutbygging på Kvernesmo. Smtidig

Detaljer

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser

BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i attraktive omgivelser Nøtterøy - Bergn BERGAN B6 Nye, energivennlige eneboliger i ttrktive omgivelser NÅ HAR DU MULIGHETEN TIL Å SIKRE DEG EN TIDSRIKTIG BOLIG I DETTE FLOTTE OMRÅDET Illustrsjonsfoto - Kundetilpsset hustype

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL

MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL RAPPORT MA 15-15 Bjørn Tore Nystrnd, Lovise Kvlsund Otterlei og Liv Guri Velle* MARKEDET FOR MAT MED SPESIELLE EGENSKAPER I MØRE OG ROMSDAL - En studie v utfordringer og muligheter i slgsleddet. 2 TITTEL

Detaljer

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten

klimakur 2020: Utslippene skal kuttes drastisk nye tordis-svar - skremmeeffekten den vnskelige blnsegngen klimkur 2020: Utslippene skl kuttes drstisk nye tordis-svr - skremmeeffekten tidsskrift fr oljedirektortet Nr 2-2009 2 3 I rmpelyset 4 7 11 14 16 20 28 29 30 32 34 37 38 INNHOLD

Detaljer

koñmu ne R nqso ker t. Opplysninger om barnet/barna 2. Opplysninger om foresatte

koñmu ne R nqso ker t. Opplysninger om barnet/barna 2. Opplysninger om foresatte R nqso ker koñmu ne Unnttt offentlighet Offentleglov I 13 jfr. Fvl. S 13 første ledd nr 1 Søknd om redusert foreldrebetl,ing fle b,rn øglefrer Ø r,llld onr frit;k for foreldrebetli:ng i 20 tirner pr uke

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005 SENSORVEILEDNING ECON 40; VÅREN 2005 Oppgve er midt i pensum, og urde kunne esvres v dem som hr lest og fulgt seminrer. Her kommer en fyldig gjennomgng v det jeg hr ttt opp. ) Her ør kndidten gjøre rede

Detaljer