Evaluering av den valgte organiseringen av arbeidsgiversiden innenfor spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten AGENDA Utrening & Utvikling AS Mlmskrivervn 35 Postoks Snvik Tlf Fx Ref: 523

2 AGENDA Utrening & Utvikling AS Postoks Snvik Tlf Fx Opprgsgiver: Helse- og omsorgseprtementet Rpportnr.: 523 Rpportens tittel: Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten Spesifiksjon: Tisfrist: Ansvrlig: Alf Mørkri Kvlitetssikring: Verifisert: (to) (sign)

3 Foror AGENDA Utrening & Utvikling le engsjert v Helse- og omsorgseprtementet til å gjennomføre en evluering v orgniseringen v reisgiversien innen spesilisthelsetjenesten. Evlueringen er gjennomført i perioen oktoer 25 mrs 26. Vi tkker e helseforetk som hr stilt seg til råighet for intervjuer, lle som hr svrt på spørreunersøkelse, goe innspill fr eprtementets reisgruppe og fktopplysninger fr NAVO unerveis i reiet. Anlyse og konklusjoner i rpporten står helt og holent for konsulentens regning. Snvik, 12. pril 26 AGENDA Utrening & Utvikling AS 523

4

5 Innhol 1 SAMMENDRAG Rpportens viktigste konklusjoner Besvrelse v mntet 8 2 MANDAT OG METODISK TILNÆRMING Bkgrunn Mnt Hovektiviteter Cse for yeunersøkelser Spørreunersøkelsen Disponering v rpporten 14 3 PREMISSER FOR VURDERING AV ARBEIDS- GIVERORGANISERINGEN Hensikten me foretksmoellen på reisgiverområet Elementer i reisgiverpolitikken Noen forutsetninger for en lokl reisgiverpolitikk 21 4 SENTRALE FUNN OG ANALYSE Innlening Vurering v ktørenes rolle og irg Strtegi og eierskp Overornet styring Enringer i e sentrle vtler Avtlemessige enringer loklt Implementering v overenskomster Styring v personlruk og kostner Lønns-, kostns- og prouksjonsutvikling Legeoppgjøret

6 6 Agen 5 KONKLUSJONER Mål og strtegier Forhnlingssystemet Orgnisering, fullmktstruktur og leelse Utvikling v reisgiverholninger Lønn og personlruk som integrert virkemiel Rekruttering og utvikling Ressursstyring og effektivitet Dilogen og smreiet me reistkerorgnissjonene Lønns- og prouksjonsutviklingen 46 VEDLEGG: Velegg 1: Resultter fr spørreunersøkelse Velegg 2: Nott om legeoppgjøret 22-23

7 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 7 1 Smmenrg 1.1 Rpportens viktigste konklusjoner Utreningen viser t strtegien for reisgiverpolitikk og for gjennomføring v lønnsforhnlinger hr gjennomgåene ksept og fornkring på toppnivå i foretkene og lnt personl- og orgnissjonssjefene i spesilisthelsetjenesten. Utforringen er å få enne ksepten på toppnivå omstt i prktisk hnling, slik t e muligheter som ligger i systemet til å utforme en lokl og ifferensiert reisgiverpolitikk lir ttt i ruk. Funment for en ny reisgiverpolitikk er i hovesk på plss ve t et er etlert et nytt vtleverk, nsvrlinjer internt i helseforetkene og omforente smreis- og forhnlingsinstrumenter. I prksis hr unersøkelsen imilerti vekket t et i prktiseringen v forhnlingssystemet fremeles står mye igjen, nemlig t et er store vrisjoner i hvilken gr et enkelte helseforetk hr klrt å utnytte e muligheter forhnlingssystemet gir. Gjennomgåene er ikke intensjonene og forståelsen got nok fornkret uner toppnivået i virksomhetene. Det rpporteres viere om tenenser til rollelning mellom reisgiverrollen og rollen som representnt for sin fggruppe. Det er lngt igjen før foretkene hr utnyttet tilgjengelige virkemiler for ressursstyring, men noen foretk synes å h kommet et got stykke. Helseforetkene synes også å h kommet kortere enn ønskelig når et gjeler prouktivitetstiltk og iniviuell elønning. Mer grunnleggene og omfttene nlyser v smmenhengen mellom ressursinnsts og prouksjon synes i liten gr å være ttt i ruk. Det er utviklet og elvis ttt i ruk hensiktsmessige verktøy for ere å kunne innrette personlruken etter ehov og når et gjeler å ruke personlet rettet inn mot prioriterte mål. Det gjeler eksempelvis ruken v iniviuelle tjenesteplner. Bevisstheten knyttet til isse virkemilene er til stee i vrierene gr, og et oppleves å være vnskelig å få ksept for ruken v virkemiler som i stører gr ygger på iniviuelle tillegg. Me kgrunn i isse funnene, og me erfring fr nre omstillingsprosesser innen offentlig sektor, må mn regne me t holnings- og kulturenringen på reisgiverfeltet fremeles vil t ti Hoveprolemet hr vært en mnglene forståelse neover i orgnissjonen v hv e nye målene og strtegiene reelt sett inneærer for utøvelsen v reisgiverpolitikken på foretksnivå. Det synes også å h vært mnglene kompetnse og vilje til å sette strtegiene for lokl reisgiverorgnisering ut i livet. Mnge v e som 523

8 8 hr uttlt seg mener t et kreves en holningsenring på reisgiversien ersom mn skl få full effekt v e muligheter som ligger i nytt vtlesystem. AGENDA vurerer her t prtene knskje hr unervurert kompleksiteten i enne enringsprosessen. Det er også vekket ehov for mer opplæring i ruken v systemet. Legeoppgjøret meførte en lønnsvekst lngt utover gjennomsnittet for nre grupper innenfor foretkene og iro nesten lene til t lønnsveksten for perioen lå over gjennomsnittet i smfunnet. For høy sislønn for turnusleger og leger uner spesilisering er en grunnleggene årsk til t nivået på legeoppgjøret le for høyt. Lønnsutviklingen for nre grupper innen spesilisthelsetjenesten totlt hr i ligget omtrent på nivå me stten, kommunesektoren og smfunnet for øvrig. Effekter v foreret styringsrett skulle ts ut loklt i form v ere turnusplnlegging, minre uforutstte vkter, effektivisering v reistien i forhol til tjenesteplner og forypningsti og generelle effektiviseringer. Bsert på våre t ser et ut som re et fåtll helseforetk hr lykkes me å oppfylle isse misjonene. AGENDA vurerer erfor t foreret styringsrett gjennom vtler er en viktig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for ere styring. Viljen og evnen til å styre er etter vårt syn imilerti en vesentligste fktoren som skl på plss for å sikre en go styring me legenes reisti. Dette etyr t viere stsing på styrking v reisgiverrollen i lle leernivå for å forere viljen og evnen til å styre vil være vgjørene for å få forere styringen v ressursene frmover. Sentrlisering v lønnsnnelse og forhnlinger kn imilerti unerminere reformens legitimitet på ette punkt. På grunn v t så mye v lønnsmssen foreles sentrlt, mener mnge foretk t e ikke gis muligheter til å utnytte lønn som virkemiel i en integrert og loklt tilpsset reisgiverpolitikk. 1.2 Besvrelse v mntet I mntet fr Helse- og omsorgseprtementet er et formulert fem prolemstillinger som ønskes esvrt. Vi vil erfor innleningsvis kort gjengi konklusjonene i forhol til isse prolemstillingene og ngi hvor i rpporten temene er ehnlet.

9 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 9 1. Hvilke mål og prinsipper le lgt til grunn for lønnsoppgjørene i 22 og 24? Utreningen viser t mål og prinsipper for lønnsoppgjørene i hovesk le lgt i forknt v oppgjøret i 22 i form v et strtegiokument og t smme strtegi også vr gjelene for oppgjøret i 24. Viere omtle v ette er gitt i punkt 4.3 i rpporten og i Velegg Hvilke enringer le gjort i systemene i 22 og i 24 for å ivret isse målene og prinsippene, når et gjeler lenge og plssering v reisti, og gotgjøring for enne, smmenlignet me e tiligere særvtlene for leger og sykepleiere (før 22) i stten, KS-sektoren og Oslo kommune? Dette spørsmålet er esvrt els gjennom spørreunersøkelsen gjengitt i kp. 4 og velegg 1, og for legenes el også omtlt i kp. 6. Vår overornee konklusjon er t en viktigste enringen er t vtleverket i større gr enn tiligere styrker reisgivers styringsrett når et gjeler innretting og lenge på tjenesteplner, og styring v reiskrftressursene mer generelt. 3. Hvorn hr implementeringen v nytt vtlesystem foregått, og er en gjennomført? Er e tiligere vtlesystemene fullstenig ortflt og vløst ve innføringen v nytt system? Det viktigste funn i enne utreningen knytter seg til implementering v nytt vtlesystem, og åe spørreunersøkelsen og yenlysene viser t implementeringen re elvis er gjennomført. Funmentet i form v vtleverket foreligger, men implementeringen er svært vrierene. Årskene til ette er mnge og smmenstte og illustrerer t reformen på ette punkt representerer en kulturenring. Dt på ette punkt finnes åe i spørreunersøkelsen og yeintervjuene. Årskssmmenhengene er røftet særlig i kp.4.6 og kp Hvilken effekt hr isse enringene htt for foretkenes prouksjon og ressursutnyttelsen i psientehnlingen (forholet mellom kostner, særlig til lønn, og levert prouksjon)? Hvorn hr effekten vært når et gjeler e målene som er stt for foretkene? Disse spørsmålene er stilt til responentene i spørreunersøkelsen. Her er svrene lngt fr entyige. Enret vtleverk oppfttes v om lg 5 som et virkemiel som hr irtt til å styre ktiviteter og ressursruk. Usikkerheten knyttes el til t et synes å være store vrisjoner mellom foretkene og t et flertll v klinikksjefer ikke oppftter t vtleverket hr htt slike effekter. Når et gjeler fktiske t om forholet mellom lønnskostner og prouksjon, er ette erørt i 4.9 og for legeressursene i kp

10 1 5. Hvilken effekt hr enringene som hr skje i lønnsoppgjørene i 22 og 24 htt når et gjeler rekruttering til foretkene? Hr enringene ført til en konkurrnsevrining mellom spesilisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og/eller mellom offentlig og privt spesilisthelsetjeneste, og hv hr i så fll enne vriningen meført? Det hr vist seg svært vnskelig å få tilstrekkelig me t til å elyse enne prolemstillingen. De funn vi hr tyer på t helseforetkene er elt i sitt syn på om enringene hr htt noen positiv effekt for mulighetene til å rekruttere. Viere hr mngel på enkelte typer kompetnse ført til t lønningene er hevet utover et som vr intensjonen, noe som kn føre til uhelig konkurrnse mellom helseforetk.

11 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 11 2 Mnt og metoisk tilnærming 2.1 Bkgrunn Helse- og omsorgseprtementet (HOD) hr nestt en reisgruppe for å evluere erfringen me reisgivertilknytningen for spesilisthelsetjenesten. I et nott om ette sies et lnt nnet: Helseforetkslovens 1 nnet le fstslår t lle foretkene skl h en og smme reisgivertilknytning (reisgiverorgnisering), og t Kongen i sttsrå estemmer hvilken tilknytning foretkene skl h. I Kgl. res. v 6. juli 21 le et esluttet t NAVO skulle være en slik felles reisgiverorgnissjon for foretkene. Den vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten hr nå fungert i litt over tre år. Det hr litt gjennomført to lønnsoppgjør, og et foreligger triffvtler me virkningsti got inn i 26. Det hr erfor gått så vit lng ti t et er nturlig å evluere orningen. Helse- og omsorgseprtementet ser et nturlig t mn i en evluering ser på smreiet runt reisgiverfunksjonen. Det er også nturlig t en gjennomfører en reere vurering v hvorn foretkene enytter e sentrle innstsfktorene personell og lønn. AGENDA hr htt fem møter me enne reisgruppen unerveis. Hensikten me isse møtene vr gjensiig informsjon, og vi unerstreker t enne rpporten helt og holent står for konsulentens regning. 2.2 Mnt Som et irg i ette reiet le AGENDA engsjert for å gjøre en unersøkelse i forhol til eler v ette temet. AGENDAs oppgve le i tiluet efinert til å evluere hvorvit reisgiversien i spesilisthelsetjenesten hr fått vettt triffvtler og gjennomført lønnsoppgjør som irr til t innstsfktorene lønn og personell rukes så effektivt som mulig for å relisere foretkenes mål (økt prouksjon, ere ressursutnyttelse) Opprget le ytterligere konkretisert gjennom følgene spørsmål: (1) Hvilke mål og prinsipper le lgt til grunn for lønnsoppgjørene i 22 og 24? (2) Hvilke enringer le gjort i systemene i 22 og i 24 for å ivret isse målene og prinsippene, når et gjeler lenge og plssering v reisti, og gotgjøring for enne, smmenlignet 523

12 12 me e tiligere særvtlene for leger og sykepleiere (før 22) i stten, KS-sektoren og Oslo kommune? (3) Hvorn hr implementeringen v nytt vtlesystem foregått, og er en gjennomført? Er e tiligere vtlesystemene fullstenig ortflt og vløst ve innføringen v nytt system? (4) Hvilken effekt hr isse enringene htt for foretkenes prouksjon og ressursutnyttelsen i psientehnlingen (forholet mellom kostner, særlig til lønn, og levert prouksjon)? Hvorn hr effekten vært når et gjeler e målene som er stt for foretkene? (5) Hvilken effekt hr enringene som hr skje i lønnsoppgjørene i 22 og 24 htt når et gjeler rekruttering til foretkene? Hr enringene ført til en konkurrnsevrining mellom spesilisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og/eller mellom offentlig og privt spesilisthelsetjeneste, og hv hr i så fll enne vriningen meført? I ilogen me opprgsgiver er mntet ytterligere utypet, lnt nnet gjennom opprgsgivers presisering v t konsulenten ikke skl gjennomføre noen evluering v NAVO som orgnissjon, men her egrense seg til å gjengi synspunkter fr helseforetkene. AGENDA mener å h svrt fylestgjørene på e fleste spørsmål i eprtementets estilling. På noen punkter hr et vist seg vnskelig å få goe nok t fr helseforetkene. I e tilfellene er et ttt forehol uner et ktuelle punkt i rpporten. 2.3 Hovektiviteter For å utføre opprget hr AGENDA gjennomført følgene ktiviteter: Innleene intervjuer me sentrle nøkkelpersoner, inklusive leelsen i NAVO Møter me eprtementets reisgruppe Deskstuie v foreliggene t Spørreunersøkelse til smtlige helseforetk og RHF Dyeunersøkelse på 5 helseforetk Oppfølgene intervjuer me sentrle ktører

13 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten Cse for yeunersøkelser AGENDA hr vlgt følgene se for yeunersøkelser: Sykehuset Asker og Bærum HF Ortopei Helse Sunnmøre HF (Vol sjukehus) Kirurgi, nestesi og meisin ve minre sykehus Helse Bergen HF (Hukeln Universitetssjukehus) Ptologi Norlnssykehuset HF (Norlnssykehuset Boø) Voksenpsykitrien Sykehuset Telemrk HF Meisin Vi unerstreker t sene ikke er ment å være smmenlignre, men representerer stikkprøver på hvorn mn i ulike typer virksomhet hr lykkes me å t ut effekter v enret reisgiverorgnisering. 2.5 Spørreunersøkelsen Det er gjennomført en internettsert spørreunersøkelse til smtlige helseforetk. Unersøkelsen omfttet 113 responenter fr gruppene foretksleere, personlirektører/-sjefer og klinikksjefer. I forhol til en siste gruppen le foretkene et om å plukke ut to klinikksjefer fr sitt foretk. Svrprosenten på enne unersøkelsen hr vært noe vrierene. Totlt er et innkommet 66 svr, vs en svrnel på. 56. Det er særlig en stor vrisjon i oppslutningen lnt foretksleere, me særlig lv oppslutning fr Region Mit og Region Nor. Det gjør t vi må være forsiktige me å nlysere forskjeller mellom regionene. For øvrig mener vi oppslutningen er rimelig r. Totlt er svrforelingen følgene: Foretksleere: 15 Personlirektører/- sjefer: 29 Klinikksjefer: 22 Resulttene fr enne unersøkelsen er i hovesk gjengitt i kp. 4 og i sin helhet i Velegg

14 Disponering v rpporten Rpporten er isponert slik t vi i kp. 3 gjennomgår og røfter en el premisser vi mener er sentrle for å kunne nlysere hvor lngt helseforetkene er kommet. I ette inngår også et forsøk på å presisere hvilke mål som hr ligget til grunn for enne el v helsereformen. I kpittel 4 gjennomgår rpporten els resulttene v en el v spørreunersøkelsen til helseforetkene som omftter enringsprosessen og vurering v hv som er oppnå. Deretter okumenteres en fktiske utviklingen på helseforetkene i forhol til orgnisering og roller og hvilke vtlemessige enringer som er forettt sentrlt og loklt. Den siste el v ette kpitlet tr for seg lønnsutviklingen og forholet mellom lønns- og kostnsutviklingen og prouksjonen. Oppsummeringen v legeoppgjøret 22 23, åe når et gjeler fktiske vtleenringer, lokle prosesser og fktiske enringer i lønnsnivå er kort omtlt i kp 4 og mer utfyllene i Velegg 2. Til slutt hr AGENDA i kpittel 5 konkluert i forhol til hv vi mener er oppnå me enret reisgiverorgnisering og hvilke utforringer som gjenstår.

15 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 15 3 Premisser for vurering v reisgiverorgniseringen En vurering v reisgiverorgniseringen forutsetter, etter vår vurering, en reltivt re tilnærming til temet. Ikke minst er et nøvenig å gå reltivt konkret inn i hvorn reisgiverfunksjonen er orgnisert og fornkret i linjeleelsen på et enkelte foretk. Det er på ette nivå reisgiverfunksjonen hånteres i prksis uvhengig v hvilken formell reiseling som måtte være etlert. Etter vår oppftning er et også nøvenig å gjøre ree for hv som vr intensjonen me foretksmoellen på reisgiverområet, ikke minst for å kunne spore årskssmmenhenger i forhol til våre funn i evlueringen. Dette kpitlet er sert på yeintervjuene, vårt rei me evluering v helseforetksmoellens funksjonlitet 1, OT.prp. 66 (21) og vår generelle erfring fr rei i en rekke helseforetk etter reformen. 3.1 Hensikten me foretksmoellen på reisgiverområet I et fylkeskommunle styringssystemet vr sykehusene en integrert el v en fylkeskommunle forvltningen. Det vr en reltivt utret oppftning i hvert fll lnt tilhengerne v sykehusreformen t ette i for liten gr l til rette for effektiv utnyttelse v ressursene i helsesektoren, og t innføring v visse styringselementer fr privt sektor vr en riktig vei å gå. En konsekvens v t sykehusene vr en el v en fylkeskommunle forvltningen vr for eksempel t mn ikke oppleve å h tilstrekkelig frihet til å gjennomføre en egen lønns- og personlpolitikk, opprette og innr stillinger, utvikle tilpssee orgnissjons- og leelsessystemer m.v. I Ot.prp. nr. 25: 2 foreslo sentrumsregjeringen å l fylkeskommunene selv fritt få estemme hvilken tilknytningsform sykehusene skulle h til fylkeskommunene. Forsøk me foretksorgnisering le etter et prøv ut i flere fylkeskommuner. Hoveilet på reformtispunktet vr likevel t sykehusene fortstt le sett på og ehnlet som en el v en fylkeskommunle forvltningen me e nturlige ininger også innenfor reisgiverområet som lå i et. 1 AGENDA-rpport Belyse helseforetksmoellens funksjonlitet - Novemer

16 16 Som el v en offentlige forvltningen vr sykehusene før reformen sålees integrert i sttlige og fylkeskommunle triffområer. Dette g sektoren og leelsen ve et enkelte sykehus minre styring og kontroll me egen reiskrft og me utvikling v en tilpsset reisgiverpolitikk enn mnge oppfttet som ønskelig. På sykehusene oppleve mnge t et vr lng vei til eslutningstkerne i reisgiverpolitikken, og t reltivt små sker innen for eksempel personlområet måtte helt opp til en fylkeskommunle ministrsjon, eller enog opp på politisk nivå, for å li vklrt. Det kunne reie seg om lt fr lønnsplssering v nytilstte til omgjøring og enring v stillinger. Det le oppfttet som et proks t sykehusene he stor frihet til å styre seg selv innenfor e økonomiske rmmer e fikk tilelt (re rmmene le holt) på en ene sien, smtilig som e le styrt gnske hrt når et gjlt innstsfktorer på en nre (eksempelvis lønn og stillinger). Når en skl reegjøre for utgngspunktet en nye moellen le innført, må et likevel presiseres t et i e siste årene før stten overtok vr i fer me å li gjennomført en el viktige enringer når et gjlt reiet me lønn og lønnsrelterte spørsmål. For et første vr et i enkelte tilfeller forsøk på gng hvor mer v lønnsnnelsen le overført fr sentrle til lokle forhnlinger. For et nre vr et i fer me å skje en grvis utvikling i retning v iniviuelle tillegg. Legitimiteten for å ruke eler v en lokle rmmen som elønning for økt kompetnse, goe resultter, elønningsverig tfer m.v. vr økene. Sykehusreformen he ltså som et v sine viktige siktemål å gi sykehusene mer moerne rmmeetingelser for å yte helsetjenester og for å kunne rive effektiv styring og omstilling. Me moerne rmmeetingelser le et siktet til flere forhol; lnt nnet isse: Leelsen ve foretkene måtte få styringsmuligheter og nsvr i forhol til lle innstsfktorene, heruner kpitl, reiskrft, lønns- og personlpolitikk Leelsen måtte få mynighet til å velge en orgnistoriske struktur som en mente est tjente virksomhetens formål Leelsen måtte få et helhetlig nsvr for riften, uten innlning i riftsspørsmål fr nre nivåer En konsekvens v ønsket om mer moerne rmmeetingelser vr t en nye moellen le orgnisert i form v fem regionle helseforetk og hvert enkelt sykehus som eget foretk. De regionle helseforetkene skulle eie helseforetkene i sin region. Båe e regionle helseforetkene og foretkene le egne rettssujekter. Det inner t e le fullt ut nsvrlige for sin egen riftsmessige virksomhet, åe rettslig og økonomisk og me et unntk t e ikke kunne gå konkurs. Styrets og ministrerene irektørs fullmkter le fststt i loven. Begrunnelsen for å velge enne orgnistoriske løsningen vr t styret og leelsen på enne måten måtte

17 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 17 t et reelt nsvr for en smlee rift og utvikling ve foretket, inkluert nsvret for å håntere eventuell økonomisk ulnse. Skulle helseforetkene være effektive og h evne til nøvenig omstilling og enring, måtte e rives ut fr moerne leelses-, orgnissjons- og styringsprinsipper me etyelig intern hnlefrihet for loklt styre og lokl leelse. Reformen inner erfor t et le lgt omfttene fullmkter åe til RHF- og HF-nivå. Siktemålet vr t ette skulle gjele åe på reisgiverområet generelt og i lønns- og triffspørsmål mer spesielt. Som en nturlig konsekvens v omnningen til foretk skjee et også en profesjonlisering v styrene åe på RHF- og HF-nivå, ve t et i styrene også le rekruttert inn personer me nnen type kompetnse. Et vesentlig siktemål me reformen vr ltså t et åe skulle utformes en mer moerne reisgiverpolitikk og t enne i større gr enn tiligere skulle utformes, fornkres og gjennomføres ute i orgnissjonen. Me reisgiverpolitikk menes hele et rmmeverk som regulerer forholet mellom reisgiver og nstte. Det gjeler åe lovog vtleverk og et løpene smspill og smrei som finner ste i forholet mellom reisgiver på en ene sien og reistkerorgnissjonene og e nstte på en nnen. Det er to hovepremisser i et som her er skrevet. For et første t reisgiverpolitikken skl være et instrument for å nå helseforetkenes målsettinger, og t et erfor må legges en re forståelse v egrepet til grunn. For et nre t reisgiverpolitikken må fornkres og hånteres ute i orgnissjonen. I Ot. prp. 66 (21) om sykehusreformen står et lnt nnet følgene om ette: Målet me reformen er å gjøre helsetjenesten ere sett fr psientens ståste. I ette ligger et en målsetting om t åe helsetjenestens innhol og tilgjengelighet skl li ere. Skl helsepolitikken lykkes, må sykehusene settes i stn til å gjøre joen som e pålegges. Når et foreslås t sykehusene skl orgniseres som helseforetk, er et et vesentlig poeng t e gis klrere roller og nsvr og på enne måten lir myniggjort. Det reier seg om å presisere og målrette nsvret og å kople mynighet og hnlefrihet til nsvret. I så måte kn ette sies å være vel så meget en nsvrs- og leerskpsreform som en eierskpsreform. Vi vil i punktet neenfor eskrive punktvis noen v e elementer reisgiverpolitikken estår v. 523

18 Elementer i reisgiverpolitikken Begrepet reisgiverpolitikk rukes i mnge smmenhenger synonymt me egrepet lønns- og triffpolitikk. Gitt en ree målsettingen for reisgiverpolitikken som vi hr eskrevet ovenfor, lir en slik tilnærming for snever. De ller fleste v e reisgiverpolitiske virkemilene lir utøvet - og må me nøvenighet utøves reltivt esentrlisert. Det vil si på foretksnivå. NAVO vil h sin hoverolle knyttet til å etlere selve forhnlingssystemet, til lønns- og triffspørsmål og til overornet vtleverk. NAVO er vtleprt på helseforetkenes vegne i e sentrle forhnlinger og vtlespørsmål. Når vi senere i rpporten omtler NAVO, menes NAVO som melemsorgnissjon. Areisgiverpolitikken på helseforetksnivå estår v i hvert fll følgene elementer: Mål og strtegi Av målene og strtegiene for reisgiverpolitikken må et frmgå hv foretkene ønsker å oppnå ve hjelp v e virkemiler som står til råighet. Eksempler på slike mål og strtegier kn være: Fremme effektivitet og prouktivitet Stimulere til fleksiel utnyttelse v personlressursene Bere utnyttelsen v foretkenes infrstruktur Fremme moilitet mellom virksomheter i foretket Bruke lønn som initment for å oppnå helsepolitiske mål Sikre t så stor el v lønnsnnelsen som mulig skjer loklt Skpe konkurrnseyktige reisplsser M.v. Det er også vesentlig å h en evisst strtegi me hensyn til hvorn prosessen me å utvikle målene og strtegiene skl være Orgnisering, fullmktstruktur og leelse Sykehusreformen forutsetter t leere me resulttnsvr også skl h en mynighet og e fullmkter til å iverksette e tiltk som er nøvenige for å oppnå målene. Det setter krv til tyelig orgnisering, klre fullmkter og nøvenig opplæring v e leerne som skl utøve isse fullmktene. En viktig el v reisgiverpolitikken er sålees å være tyelig på hvor i orgnissjonen e ulike reisgiverfullmktene er plssert og fornkret, og hvorn isse er forutstt håntert.

19 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten Overornet personlpoliy Me personlpoliy tenker vi her i hovesk på e reglementer og retningslinjer som regulerer forholet mellom reisgiver og reistker og eskriver nsttes rettigheter og plikter. Eksempler på slike retningslinjer og reglementer kn være: Personlreglement Ansettelsesreglement Permisjonsreglement Etiske retningslinjer Reglement for telefongotgjøring Reglement for tileling v ulike personlsosile goer: Personloliger Brnehgeplss Reglement for gotgjøring på reiser M.v. En viktig prolemstilling i forhol til spørsmålet om reisgiverpolitikken er i hvilken gr isse reglementene/retningslinjene gir etljerte nvisninger på hvorn ulike spørsmål skl hånteres. Er e klrt rettighetsorienterte og efinerer hvorn sker skl hånteres, eller gir e en enkelte leer stor gr v frihet og mulighet til å utøve skjønn? Avtleverk og smreisorninger Hovevtlen regulerer hvorn smreiet mellom tillitsvlgte og reisgiver skl være. I tillegg til slike sentrlt inngåtte vtler, er et inngått vtler mellom reistkerorgnissjonene og reisgiver åe på RHF- og på HF-nivå. En vesentlig prolemstilling ve slike lokle vtler er å få vklrt hvorn tillitsvlgte skl involveres i ulike typer sker på foretkene (prinsippsker versus enkeltsker), og på hvilket nivå fgforeningene skl trekkes inn (enkeltforeninger versus hovesmmenslutninger). I tillegg til vtler som regulerer smreisforhol og mevirkning er et nlening til, innen rmmen v overenskomstene, å inngå ulike typer særvtler. Slike vtler kn for eksempel reie seg om rett til fglig forypning, rekrutteringstillegg for vnskelig rekrutterre stillinger, omstillingsvtler m.v Lønn og elønningssystemer Lønn og nre elønningssystemer er nturligvis en viktig el v reisgiverpolitikken, og e virkemiler reisgiver hr til isposisjon for å oppnå helsepolitiske mål. 523

20 2 Spørsmålet om lønn i et reisgiverpolitisk perspektiv reiser flere prolemstillinger: Hvor stor el v lønnsnnelsen skl skje henholsvis loklt og sentrlt? Hvorn skl en lokle rmmen foreles: Mellom grupper Mellom grupper og inivier Kriterier for iniviuelle tillegg Hvem skl h hvilke roller og hvilke fullmkter på reisgiversien når et gjeler en lokle lønnspolitikken? Belønning er me nre or noe mer lngt mer omfttene enn lønn. Belønning er lle e virkemiler reisgiver råer over for å stimulere til og støtte opp uner en innsts som irr til t foretket når sine mål. Det er erfor viktig t et er smmenheng og konsistens i reisgivers ruk v e ulike virkemilene, slik t et lir forutsigrt hvilken type tfer, kompetnse, resultter m.v. som lir elønnet. Det er også viktig t fullmktene på e ulike reisgiverområene i størst mulig gr smles hos e smme leerne, slik t e hr forutsetninger for å rive en helhetlig reisgiverpolitikk Ressursstyring En vnlig efinisjon v egrepet leelse er t et går ut på å ruke mereiernes og nre typer ressurser for å oppnå virksomhetens mål. En viktig el v reisgiverpolitikken går sålees ut på å ruke ressursene effektivt. Effektiv ressursstyring inneærer lnt nnet å t stnpunkt til følgene spørsmål: Hvilken kompetnse er nøvenig for å utføre ulike oppgver? Hvilke reistkere ør settes til ulike typer oppgver? Hvor mye ressurser (ntll personer og timeverk) er nøvenig for å skpe en og en ktivitet/prouksjon? Hvilken prouksjons-/ktivitetsøkning er nøvenig for å kunne forsvre en gitt økning i ressursinnsts? M.v. Ovennevnte prolemstillinger er relevnte i mnge situsjoner hvor spørsmålet om isponering v personlet og ruk v ressurser står på gsoren. Oppsett v vktorninger, oppsett v turnus- og tjenesteplner, etlering v ekstrorinære poliklinikker og prouktivitetsvtler, ruk v overti og ekstrvkter m.v.

21 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten Rekruttering Spesilisthelsetjenesten er en svært reiskrftintensiv rnsje. Selv om et svinger over ti, er et perioevis og i visse eler v lnet mngel på kvlifisert personell i flere viktige yrkesgrupper som spesilisthelsetjenesten er vhengig v. Det gjør t ehovet for en gjennomtenkt rekrutteringspoliy og -strtegi lir en viktig el v reisgiverpolitikken. En gjennomtenkt rekrutteringspoliy estår åe v prktiske rutiner og retningslinjer knyttet til nnonsering, intervju, introuksjon o.s.v., men ikke minst til mer poliyprege spørsmål som: Bruk v ifferensiert lønn som virkemiel for å rekruttere og ehole nøkkelpersonell Bruk v nre inentiver enn lønn for å rekruttere og ehole nøkkelreiskrft (kompetnseutvikling, sosile tilu, fglig og nnen type veilening) Forholet mellom intern og ekstern rekruttering Etlering v orninger og inentiver for å yrke frm goe interne kniter åe til leerstillinger og fgstillinger M.v. Men også prolemstillinger knyttet til meisinsk reis- og funksjonsforeling og gr v spesilisering/suspesilisering må vureres i et rekrutteringsperspektiv. 3.3 Noen forutsetninger for en lokl reisgiverpolitikk Vi vil i ette punktet eskrive e viktigste forutsetninger som må være på plss ersom et skl være mulig å gjennomføre en målrettet reisgiverpolitikk me et utgngspunkt og perspektiv som er eskrevet ovenfor Et hensiktsmessig forhnlingssystem Som nevnt ovenfor vr sykehusreformen åe en nsvrs- og en leelsesreform. Den skulle sette helseforetkene i stn til å ruke innstsfktorene heruner lønn og personell på en måte som i størst mulig gr iro til å støtte opp uner viktige helsepolitiske mål og prioriteringer. Et viktig forutsetning for å relisere en slik målsetting er t et etleres et hensiktsmessig forhnlingssystem. NAVO formulerte gjennom sine styringsorgner følgene mål for et forhnlingssystemet som skulle etleres etter sykehusreformen: 2 2 Sitt fr NAVOs egenevluering 523

22 22 Det skulle etleres et forhnlingssystem som unerstøttet forutsetningen om t helseforetkene hr nsvr for egen økonomi Det skulle etleres et forhnlingssystem som så smmenhengen mellom innsttsfktorene personell og lønn Det skulle etleres et forhnlingssystem som i større gr yge opp om leelsens legitimitet i eslutningsprosessene Klre mål og strtegier Dersom foretkene skl lykkes me en lokl reisgiverpolitikk, må en seres på klre mål og strtegier. I et ligger flere forhol: Foretkene må h en klr oppftning v hv e ønsker å oppnå me reisgiverpolitikken. Dette er noen eksempler/illustrsjoner: Generelt å øke ktivitet og prouksjon Stimulere visse typer ktivitet og prouksjon Belønne visse typer innsts og/eller fer Rekruttere og/eller ehole spesielle yrkesgrupper Foretkene må h en klr strtegi for hvorn strtegien skl kommuniseres og fornkres, og hvem som skl h ulike roller i å utøve strtegien Foretkene må h en systemtisk oppfølging og evluering v målene og strtegiene, slik t e jevnlig kn justeres og korrigeres Orgnistorisk klrhet, en hensiktsmessig fullmktstruktur og tyelige roller En målrettet reisgiverpolitikk forutsetter orgnistorisk klrhet og ryighet på reisgiversien. Det må frmgå hvilken rolle NAVO hr, hvilken rolle e regionle helseforetkene hr og hvilken rolle helseforetkene hr. Internt på et enkelte helseforetk må selve orgnissjonsstrukturen være klr og tyelig. I et ligger lnt nnet t et må være klrt og tyelig hvilken leer som hr nsvr for hvilken el v orgnissjonen og hvilke resulttforventninger hver enkelt leer stilles til nsvr for. Dette er en grunnleggene forutsetning for å kunne gjennomføre en målrettet reisgiverpolitikk. Innenfor rmmene v en tyelig orgnissjon må fullmktstruktur og roller efineres på en måte som klrt efinerer hvem som hr mynighet til hv, og hvorn prosesser og systemer er forutstt å fungere. Me prosesser og systemer tenker vi lnt nnet på hvorn prosessene runt lokle lønnsforhnlinger er forutstt lgt opp på et enkelte foretk, men også på smhnlingen mellom NAVO som sentrl prt og et enkelte melem, vs. helseforetk, i e forhnlinger som gjennomføres sentrlt.

23 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 23 En viktig prolemstilling internt på et enkelte foretk er smhnling og rolleforeling mellom styre, ministrerene irektør, øvrig linjeleelse og st/støtte. Hvem hr hvilke fullmkter og hvilken støtte, servie og oppfølging får linjeleelsen fr stsfunksjoner som orgnissjon/ personl og økonomi? Tilstrekkelig kompetnse i reisgiverspørsmål Det er et til els komplisert vtlesystem som ligger til grunn for forhnlingene og nre reisgiverspørsmål i spesilisthelsetjenesten. For å kunne utøve reisgiverpolitikken i trå me forutsetningene må leere på lle nivåer åe kjenne et fktiske innholet i systemet, men også være fortrolige me e mål, intensjoner og forutsetninger som ligger til grunn for systemet. Det krever kompetnse, opplæring og trening Holninger som fremmer målene me reisgiverpolitikken I tillegg til nøvenig fullmkter og kompetnse må leerne også h e holninger og et mot som er nøvenig for å gjennomføre reisgiverpolitikken i prksis. Det vil si t e må være villige til å t fullmktene i ruk åe i forhol til å styre ressursruk, til å orgnisere virksomheten på en effektiv måte og til å ruke lønn som virkemiel for å nå målene for virksomheten. Det krever mot, vilje og esluttsomhet også når trisjoner og innreiee holninger utforres. 523

24 24 4 Sentrle funn og nlyse 4.1 Innlening Et mål me enne evlueringen hr vært å nlysere og evluere hvorvit reisgiversien i spesilisthelsetjenesten hr fått vettt triffvtler og gjennomført lønnsoppgjør som irr til t innstsfktorene lønn og personell rukes så effektivt som mulig for å relisere foretkenes mål 3 Oppsummert viser funn i evlueringen følgene: Helseforetkene hr i stor gr orgnisert reisgiverfunksjonene i smsvr me intensjonene i reformen. Det er stort smsvr når et gjeler hvorn foretksleere og PO-sjefer er involvert i lønns- og reisgiverspørsmål. Det er erimot ulikt i hvilken gr RHF og styrene på foretkene involveres i en overornee styringen v lønnsutviklingen. Når et gjeler styrenes involvering, ser et ut til å være større ulikheter inn i regionene enn mellom regioner. Fornkring v strtegien, vs kjennskp, eierskp og ksept vrierer sterkt og tenensen er t en er sterkest fornkret hos foretksleere og PO-sjefer og minst fornkret lnt klinikksjefer. Dette er et funn som representerer en rø trå i unersøkelsen, nemlig t kjennskp, eierskp og ksept til sentrle strtegier og føringer i minre gr hr nå frm til e leere som settes til å implementere nye overenskomster og verktøy, og som styrer reiskrftressursene i et glige. Implementeringen v systemenringer er vrierene i en forstn t et åe vrierer i hvilken gr foretkene hr ttt i ruk lle tilgjengelige virkemiler og i hvilken gr foretkene hr enret vtleprksis. AGENDA mener t foretksleelsens og NAVOs vektlegging v lokl lønnsnnelse er i smsvr me reformens intensjoner. Mn kn imilerti spørre om ktørene hr unervurert ehovet for opplæring og nsvrliggjøring. Evlueringen gir ikke noe entyig svr på i hvilken gr enret reisgiverorgnisering hr påvirket helseforetkenes prouksjon. Det er 3 AGENDAs tilu oktoer 25

25 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 25 eksempler på foretk som hr klrt å hole lønnskostnene uner kontroll smtiig som prouksjonen hr økt. På en nre sien synes et å vær elegg for å si t lønnsveksten, særlig for legene, hr irtt til e unersku som er registrert på enkelte foretk. 4.2 Vurering v ktørenes rolle og irg I ette punktet vil vi kort eskrive og vurere hvorn oppgver og roller e ulike ktørene hr fått på reisgiverområet etter helsereformen. Våre vureringer på ette punktet er følgene: De regionle helseforetkene De regionle helseforetkene er eiere v helseforetkene, men er selv ikke prt i lønnsforhnlingene. Også e regionle helseforetkene kn sies å h to hovefunksjoner: At e som eiere hr en ilog me foretksgruppen om innretning og rmmer for lønnsoppgjørene. At e utvikler en felles reisgiverpoliy på tvers v foretkene. Unersøkelsen AGENDA hr gjort viser ikke noen klr tenens når et gjeler involveringen til et regionle helseforetk i lønnsoppgjør og reisgiverpolitikk. Noen helseforetk opplever å li sterkere styrt v RHF enn nre, og et ser ut til å være større forskjeller på ette punkt inn i hver region enn mellom regioner Styrene på helseforetkene De fleste fylkeskommunene he vviklet orningen me styrer for sykehusene sykehusreformen le vettt. De nye styrene som le etlert i 22, vr en viktig el v sykehusreformen. Deres rolle i reisgiverpolitikken ligger på et overornee og strtegiske nivå: Drøfte rmmer og hoveinnretning for lønnsoppgjør Vet overornee og prinsipielle retningslinjer for personlpolitikk og HR-områet De funn vi hr knyttet til styrenes involvering i personl- og lønnspolitikken er meget sprikene. For eksempel sier om lg 4 v POsjefene t styrene ikke hr vært involvert. En el v e som hr svrt hr også kommentert t et ikke hr vært intensjonen t styret skulle involveres. Me en ulike prksis som tyeligvis eksisterer på ette punkt nefler AGENDA t styrenes rolle i større gr vklres v RHFene, evt t et også er ehov for vklring fr HOD som eiereprtement. 523

26 Aministrerene irektører på helseforetk De ministrerene irektørene på helseforetkene hr et overornee nsvret for utformingen og gjennomføringen v reisgiverpolitikken i helseforetket. Det synes ikke å være noen uenighet om enne forutsetningen. Våre funn er t lle foretksleere også røfter forutsetninger for og konsekvenser v lønnsoppgjør i sin leergruppe. De ulikheter vi ser, knytter seg hoveskelig til to forhol, nemlig forholet til styret, jfr. vsnittet forn og i hvilken gr foretksleere hr lgt forhnlingsfullmktene ut på klinikker og velinger PO velingene Personl- og orgnissjonsvelingene hr i hovesk fire funksjoner når et gjeler reisgiverpolitikken: De hr et hovensvr for å utforme systemer, poliy og retningslinjer De er i en el smmenhenger selv utøvene, ve f.eks å lee lønnsforhnlingene, og forhnlingene knyttet til inngåelse v lokle særvtler De skl gi rå, støtte, opplæring og support til linjeleelsen i eres utøvelse v reisgivernsvret. De skl enten selv eller vi ministrerene irektør formile synspunkter og holninger til et regionle helseforetket og NAVO. Vår spørreunersøkelse viser t PO-sjefene er en gruppe som i stor gr føler seg involvert og t e føler eierskp til enne elen v helsereformen. Det eksisterer et tett nettverk mellom enne gruppen og NAVOs sekretrit. Deres rolle i forhol til å istå i og/eller lee lokle lønnsforhnlinger er også gjennomgåene likt prktisert. Vår hypotese sert på åe yeintervjuer og spørreunersøkelsen er t er vrisjonene er størst er i hvilken gr PO-sjefene hr prioritert og lykkes i å informere og lære opp linjeleelsen/klinikksjefene Linjeleelsen Som nevnt vr sykehusreformen ikke minst en leelsesreform. I et lå t linjeleelsen vr forutstt å h en sentrl rolle i utøvelsen v reisgiverfunksjonen. Etter vår mening ser vi her mnge tegn til t reformen ikke er kommet lngt nok. Vår vurering er t åe foretksleelsen, RHFene og NAVO kn h unervurert kompleksiteten i enne el v reformen. De hinringer som hr ført til t et er svært vrierene i hvilken gr

27 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 27 linjeleere hr ttt utforringene som reisgivere knytter seg til flere forhol: At et er trisjoner og kulturer som er formet gjennom lng ti At ehovene for opplæring ikke hr vært tilstrekkelig oppfylt At et ikke hr skje tilstrekkelig rollevklring, særlig mellom rollen som representnt for en yrkesgruppe og reisgiverrollen At et til els er kompliserte systemer å forhole seg til 4.3 Strtegi og eierskp Innholet i strtegien Utgngspunktet for lønnsoppgjøret 22 for reisgiver vr en strtegi som le lgt v e eieroppnevnte styremelemmene i e regionle helseforetkene i novemer 21. Strtegien for lønnsoppgjørene i en perioen vi snkker om må også koles til et opprg helseforetkene oppftter å h fått fr Stortinget gjennom Ot. Prp 66 og Helseforetksloven. Dette opprget hr NAVO gjengitt i form v følgene punkter 4) : Det skulle etleres et forhnlingssystem som unerstøttet forutsetningen om t helseforetkene hr nsvr for egen økonomi Det skulle etleres et forhnlingssystem som så smmenhengen mellom innsttsfktorene personell og lønn Det skulle etleres et forhnlingssystem som i større gr yge opp om leelsens legitimitet i eslutningsprosessene Følgene suksesskriterier le efinert i forhol til lønnsoppgjøret: lønnsoppgjøret skulle primært ligge innenfor rmmen v 4-4, 25, jf sttsusjettets forutsetninger, sekunært følge oppgjørene i offentlig sektor. Frontfget skulle gi normen og le eregnet til i unerknt v 5 5) vtleløsningene skulle ygges opp neenfr og opp (minst mulig regulert på nsjonlt nivå II) minst mulig generelle tillegg færrest mulig stillingseskrivelser ingen lønnsteller i e overgripene vtlen vtlene skulle utforre felleseiekulturen vtlene skulle h e åpninger som er nøvenige for å få enringer over ti 4 Sittet er hentet fr evlueringsrpport utreiet v NAVO. 5 Me Frontfget menes her offentlig sektor 523

28 28 vtlene skulle ir til å elønne kompetnse, prouktivitetsfremmene reisprosesser, prouktivitetsutvikling og ønsket tfer For oppgjøret i 24 eholt mn smme strtegiske utgngspunkt som for oppgjøret i 22: Hovegrunnlg for lønnsoppgjøret i 24 vr fortstt et strtegiokumentet som le utreiet og vettt v e eieroppnevnte styremelemmene i RHF-ene høsten 21, hvor hoveutforringene le efinert til å være mer esentrlisert lønnsnnelse på kgrunn v ehovet for å unerstøtte nsvret for egen økonomi, og leernsvr for styring og utvikling v personlressursene. Strtegien le ekreftet v RHF-irektørene vinteren 24, og i gjenttte møter i Fglig rå helse Hvorn vurerer helseforetkene strtegien? Spørreunersøkelsen viser t et flertll mener t strtegien for lønnsoppgjørene hr vært nokså klr og t enne tenensen er mest tyelig i gruppen personl- og orgnissjonssjefer (PO-sjefer). Vi hr på ette punktet trukket frm noen synspunkter som går igjen i esvrelsene, så som: At et hr vært en læreprosess for lle prter, og t enne prosessen vil fortsette At strtegien knskje overvurerte kompetnsen på helseforetkene At visjonen om t en stor nel v lønnsmssen skulle foreles loklt ikke lot seg relisere Strtegiene hr vært klr, men fornkringen og prosessen v strtegien le lgt v et utvlg v styreleere i 21 RHF ene vr for lite offensive ve utreielse v strtegien. I forhol til punkt 1 i mntet om hvilke mål og prinsipper le lgt til grunn for lønnsoppgjørene i 22 og 24, hr vi lgt følgene til grunn: rmmer ift sttsusjettets forutsetninger vtleløsningene skulle ygges opp neenfr og opp minst mulig generelle tillegg færrest mulig stillingseskrivelser ingen lønnsteller i e overgripene vtlene vtlene skulle utforre felleseiekulturen vtlene skulle h e åpninger som er nøvenige for å få enringer over ti

29 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten 29 vtlene skulle ir til å elønne kompetnse, prouktivitetsfremmene reisprosesser, prouktivitetsutvikling og ønsket tfer AGENDA er v en oppftning t e vlgte strtegiene er i smsvr me helsereformens intensjoner, jfr. kp 3. Vi mener t foretksleelsens og NAVOs vektlegging v lokl lønnsnnelse er i smsvr me e politiske mål som lå til grunn. Mn kn imilerti spørre om ktørene hr unervurert ehovet for opplæring og nsvrliggjøring. På en nre sien er et heller ikke grunnlg for å si t mer sentrlisert styring ville gitt ere økonomiske resultter. Bsert på våre funn eksisterer et nå en viss uro på foretkene over t lønnsnnelsen er litt for sentrlisert. 4.4 Overornet styring Me overornet styring mener vi her på hvilken måte RHF-nivået, styrer i foretkene og ministrerene irektør hr vært involvert i utøvelse v reisgiverrollen og styring v lønnspolitikk og lønnsoppgjør. Kilen er her hoveskelig spørreunersøkelsen smt yeintervjuer me nøkkelpersoner. Våre t tyer på t e formelle strukturene i hovesk er på plss, vs t foretksleelsen åe hr et formelle nsvret og t e ser ut til å prktisere ette nsvret på omtrent smme måte. De ulikheter vi hr sett i måten foretksleelsen involverer styrene kn gjøre et nøvenig me presiseringer fr HOD som eiereprtement. Bsert på våre opplysninger synes et å være en viss uenighet og uklrhet i forhol til om og hvorn styret skl involveres i reisgiverspørsmål. Det gjeler åe strtegier og plner i forknt v lønnsoppgjør og rei me konsekvenser i etterknt. 4.5 Enringer i e sentrle vtler Følgene forhnlingsktiviteter og prosesser er gjennomført i perioen 21 jn 25: Forhnlinger me NSF Etlering v milertiige hovevtler Hoveoppgjøret 22 Forhnlinger om prouktivitetsvtlen me NSF Etlering v hovevtler Forhnlinger om ny legevtle Mellomoppgjøret 23 Hoveoppgjøret 24 Lønnsoppgjøret for leger og Akemikere i

30 3 4.6 Avtlemessige enringer loklt Svrene viser her t 79,6 sier et er gjort enringer i lønnssystemene loklt mens 67,3 nevner enringer i reistisorninger. På spørsmål om hvilke vtlemessige enringer som er gjort loklt nevnes ellers følgene typer enringer: Avtler ifm vktorninger/tjenesteplner Prouktivitetsvtler me enkelte grupper Avtler i forhol til å rekruttere og ehole personell Avtler ift iniviuell vlønning Etlering v lønnskriterier for B-els overenskomstene Etlering v reistisorninger Etlering v felles sosile estemmelser Avtler ift leere, l.. t e ts ut v overenskomstene Reuksjon v stillingskoer og lønnsktegorier Systemer for kompetnsesert opprykk Utvikling v verktøy for lønnssmtler I hvilken gr er tiligere lokle overenskomster/ særvtler ortflt? Svrene på ette spørsmålet viser t 4,7 v responentene sier t lle tiligere lokle overenskomster/særvtler er ortflt mens 59,3 meler t et kun er noen tiligere overenskomster/særvtler som er ortflt. I forhol til en siste gruppen synes et å være to ulike forhol. Det ene knytter seg til hvorvit reisgiver hr rett til å frvike særvtler som er inngått uner et tiligere regime før vtlen utløper. Det nre forholet er t noen foretk er kommet kortere enn nre i enringsprosessen. Noen sitter fr spørreunersøkelsen elyser ette: Spesielle lønnsvilkår som går på rekruttering og stilisering i einskile grupper smt vktorningr. Gmle særvtler vvikles fortløpene - også etter 24. Vi joer ktivt hele veien for å vvikle særvtler som skriver seg fr før 22. Sikringsestemmelse m.h.t. Oslo kommunes gmle system

31 Evluering v en vlgte orgniseringen v reisgiversien innenfor spesilisthelsetjenesten Biehol v tiligere vtleprksis På ette spørsmålet foreler svrene seg slik t 41 sier t tiligere vtleprksis enyttes i noen gr mens en like stor nel sier i liten gr. Hv som ligger i ette får vi svr på gjennom klrtekstkommentrene. Her peker mnge på t et er et mentlt etterslep hos leere og motstn fr enkelte yrkesgrupper Flere peker også på t mnglene kompetnse hos reisgiver irr til t gmmel tenkning og kultur viereføres. Foretk som mener e hr lykkes me å etlere en ny vtleprksis trekker frm t leere som er reisgivere hr rukt ti på å lære seg moellen åe i forhol til nsvr og mynighet. 4.7 Implementering v overenskomster Spørsmålet om prosessen runt implementering v nye overenskomster 6 viser smme tren som for strtegien, nemlig t PO-sjefene er e mest positive og klinikksjefene e mest negtive. For foretksleerne er synspunktene på prosessen nokså elt. Mnge peker her på t informsjon til leere og nstte kunne h vært ere og for årlig inkluering v leere i forknt v prosessen. Det pekes også på t PO-velinger fikk nye store oppgver e ikke hr vært foreret på. For årlig strtegisk fornkring på klinikk- og velingsnivåene nevnes også som en mngel i prosessen. Når et eretter stilles spørsmål om hvor got mn vurerer resulttet v implementeringen v nye overenskomster, er trenen en smme som i et som er ttt nevnt forn, nemlig t klinikksjefene er mer reserverte til resulttene. Bsert på gjennomgng v skriftlig mteriell, spørreunersøkelsen og yeintervjuene hr AGENDA vurert implementering v nye overenskomster i forhol til e mål som le stt, jfr. også mntets pkt 2 og 3. På en positive sien mener vi å kunne konsttere t et er skpt et funment for å kunne nå målene om t vtlene skulle utforre felleseiekulturen 7 og til å gi tiltrekkelig fleksiilitet. Det er også skpt et grunnlg for å kunne elønne kompetnse, prouktivitetsfremmene reisprosesser, prouktivitetsutvikling og ønsket tfer. Selv om mn kn stille spørsmål om leere i helseforetk og NAVO hr overvurert kompetnse og nøvenig moenhet for enne elen v reformen, viser eksempler t mnge helseforetk er kommet lng på å legge ette funmentet. At et også er store vrisjoner, viser t et kunne vært lgt 6 Triffvtler som kn gjøres til gjenstn for reiskmp. 7 At hovetriffvtlen oppfttes å være et felleseie mellom orgnissjonene. 523

32 32 mer vekt på opplæring, erfringsutveksling og holningsskpene rei fr RHF-nivå overfor e enkelte helseforetk. Helseforetkene er i særlig gr kommet kortere enn et strtegien l opp til når et gjeler elønning v prouktivitetsfremmene tiltk og ønsket tfer, i særlig gr når ette krever tiltk ne på inivinivå. Årskene til ette synes også rimelig klre, jfr. funn åe i spørreunersøkelsen og yeintervjuene om t leere på klinikknivå og tilsvrene i for liten gr hr kseptert og tilegnet seg e holninger som reisgivere som er en forutsetning for slike enringer. Et spørsmål som le stilt i tilknytningen til implementering v nye overenskomster vr I hvilken gr er et oppstått uhelige økonomiske konsekvenser v implementeringen v nye overenskomster? Svrene her viser en liten overvekt v positive vureringer og personlsjefene er e mest positive, vs t et i liten gr hr oppstått uhelige økonomiske konsekvenser som kn tilskrives overenskomstene. AGENDA vurerer t ette er en oppftning som ikke fullt ut hr støtte i en fktiske utvikling. Blnt nnet hr vi i nre eler v rpporten påpekt t legeoppgjøret he en kostn som vr høyere enn forventet og forutstt. De v responentene som hr en nnen oppftning enn flertllet peker også på et smme. Noen peker også på t et ligger frer i hvorn et enkelte helseforetk tilpsser seg e sentrle overenskomstene. 4.8 Styring v personlruk og kostner Spørreunersøkelsen viser om lg hlvprten v responentene mener t implementering v nye overenskomster i noen gr hr irtt til å styre ktiviteten i ønsket retning. Gruppen klinikksjefer er mer reserverte til ette, ve t 57,1 mener t ette i liten gr er tilfelle. Unersøkelsen stiller også spørsmål om nye overenskomster hr irtt til å styre ressursruken på en kostnseffektiv måte. Her er responentenes svr elt på miten mellom i noen gr og i liten gr. Her svrer opp mot 6 v klinikksjefene i liten gr. AGENDA ser her en ekreftelse på tenensen i mterilet når et gjeler å se på e muligheter som ligger i nytt vtleverk og overenskomster som styringsverktøy, nemlig t toppleelsen og PO-sjefene er etyelig mer positiv til e effekter slike verktøy hr htt. Vi ser her klre smmenhenger me spørsmålet om enret vtleprksis, vs. t flere helseforetk ikke klrer å utnytte e muligheter som hr åpnet seg for å styre personlruken ere, og t et kn skyles mnglene evissthet om reisgiverrollen på nivå leernivå 2 og lvere i foretkene.