PENSJONS- ABC FOR SMÅBEDRIFTEN

Transkript

1

2 Otto Risanger PENSJONS- ABC FOR SMÅBEDRIFTEN Risangers ebok nr 016 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: E-post: Otto Risanger 2016 ISBN Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

3 INNHOLD DEL 1 TJENESTEPENSJON, FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) Frivillig innskuddspensjon for innehaver - en oversikt Frivillig innskuddspensjon i enkeltpersonforetak Frivillig innskuddspensjon for frilansere Frivillig innskuddspensjon i AS, NUF, SA (samvirke) Frivillig innskuddspensjon i ANS, DA, KS Innskuddsfritaksforsikring obligatorisk DEL 2 FOLKETRYGDPENSJON Begrep og ordforklaringer Opplegget for pensjonsreformen Pensjonsopptjening fra 13 til 75 år Hva vil jeg få i folketrygdpensjon? Også privat pensjon kan tas ut fra 62 år Hvordan virker pensjonsreformen? Eget skattefradrag for pensjonister DEL 3 TIDLIGERE FOLKETRYGDPENSJON Folketrygdens pensjonssystem ut 2010 DEL 4 FORSKJELLIG OM PENSJON Pensjon ved jobbskifte Individuell pensjonssparing (IPS) Avtalefestet pensjon (AFP) Pensjon betalt over driften Kollektiv livrenteforsikring IPA og livrenter Kan jeg drive eget firma som pensjonist? Gratis pensjonsrådgivning på telefon og nett

4 DEL 1 TJENESTEPENSJON, FRIVILLIG PENSJON

5 OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON (OTP) Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) medfører at så godt som alle arbeidstakere får et tillegg til folketrygdens pensjonsytelser. Alle foretak med et visst minimum av ansatte skal ha en pensjonsordning og sette av minst to prosent av lønn over 1G til ansattes pensjonssparing. MERK! Det er også under OTP-paraplyen opprettet en frivillig pensjonsordning (innskuddspensjon) med rett til fradrag i inntekten for frilansere, selvstendig næringsdrivende og ansatte innehavere av eget selskap uten andre ansatte eller med svært få ansatte. Det ser vi på i kapitler lenger bak. OBLIGATORISK TJENESTEPENSJON (OTP) Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) har arbeidsgivere plikt til å ha pensjonsordning for sine arbeidstakere. Det finnes to hovedformer: foretakspensjon (vanligvis ytelsespensjon, se nedenfor) innskuddspensjon Disse ordningene skal sikre arbeidstakerne alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales etter folketrygdloven. I er varianten hybridpensjon kommet sterkere i fokus. Det ser vi på litt senere i dette kapitlet. YTELSESPENSJON Den vanligste varianten av foretakspensjon er en ytelsesbasert alderspensjon. Ytelsespensjonen kjennetegnes ved at pensjonen er definert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen og er uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiebeløpene. Ytelsespensjon kan også organiseres som engangsbetalt alderspensjon. Premie til ytelsespensjon som er betalt av arbeidsgiveren beskattes ikke hos arbeidstakerne. INNSKUDDSPENSJON Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiveren) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Disse innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på de innbetalte innskuddene, arbeidstakernes pensjonskapital. Pensjonskapitalen kan ved oppnådd pensjonsalder benyttes til kjøp av pensjonsforsikring eller

6 annen årlig utbetaling av ytelser MERK! Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder, da arbeidstakeren i en innskuddspensjonsordning ikke sikres en fastsatt ytelse, i motsetning til i en ytelsespensjon. Innskudd betalt av arbeidsgiveren til innskuddspensjonsordning beskattes ikke hos arbeidstakerne. ANTALL ANSATTE OG ÅRSVERK AVGJØR OTP-PLIKT Plikten til å opprette tjenestepensjonsordning gjelder foretak, både skattepliktige og skattefrie, som har årsverk - det vil si ansatte - utover visse minstekrav. Foretak etter loven er AS, ASA, ANS, DA, KS, SA, NUF, ENK "og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste". Plikten til å opprette pensjonsordning gjelder for foretak som har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. MERK! Det er altså antallet ansatte og ikke bedriftens selskapsform som avgjør om bedriften er pliktig til å opprette OTP for de ansatte. Foretaket må betale minimum to prosent av hver ansatts lønn mellom 1G og 12G i pensjonspremie. Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år. TILBYR BEDRE ORDNING I hver enkelt bedrift kan det i tillegg forhandles om å gjøre premieinnskuddene større. Mange bedrifter velger å tilby en bedre pensjonsordning med høyere innskudd enn minstekravet på to prosent av lønn mellom 1G og 6G. Mange knytter også både uførepensjon og etterlattepensjon til tjenestepensjonsordningen, slik at de ansatte i enda sterkere grad føler at arbeidsgiver virkelig gir dem god økonomisk trygghet: "Ansatte opplever tilleggsytelsene som svært verdifulle og ser langt på vei disse som en reell lønnsøkning." (Sparebank 1) NYE MAKSIMALSATSER Ut inntektsåret 2013 var maksimalsatsene for innskuddspensjon 5 prosent av lønn mellom 1G og 6G og 8 prosent av lønn fra 6-12 G.

7 Dette er fra 1. januar 2014 økt til nye innskuddsgrenser, som er som følger etter justering av G med virkning fra mai 2015: Opp til 7 % av lønn opp til 7,1 G ( kr). Opp til 25,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G ( kr). Dette betyr at knekkpunktet endres fra 6 G til 7,1 G og det blir innbetaling fra første lønnskrone. Bedrifter som har innskuddsordning får tre år på seg til å endre knekkpunktet fra 6 G til 7,1 G. Det betyr at alle innskuddsavtaler må følge det nye regelverket fra 1. januar Minstekravet til obligatorisk tjenestepensjon holdes på samme nivå som før (2 prosent av lønn fra 1-12 G). ANSATTE KAN SPARE De ansatte kan også spare. De kan inviteres til selv å betale til egen pensjon gjennom bedriftens OTP-avtale på samme betingelser som bedriften har - eventuelt gjennom trekk i lønn. En slik ordning kalles medlemsinnskudd og er en ansattsparing i samme avtale. Forutsetningen er at alle ansatte i bedriften må være med i en slik ordning. MERK! De ansatte kan imidlertid ikke spare mer enn det bedriften gjør, og heller ikke mer enn at summen av bedriftens innbetaling og de ansattes medlemsinnskudd maksimalt utgjør satsene fra NY PENSJONSORDNING: HYBRIDPENSJON I tillegg til økte maksimalsatser fra 2014, åpnet lov om tjenestepensjon for en tredje type pensjonsordning for privat sektor: Hybridpensjon. Den blander egenskaper fra innskuddspensjon og ytelsesbaserte pensjoner (foretakspensjon). Denne pensjonen ligner mest på innskuddspensjon i innbetalingsperioden og mest på foretakspensjon i uttaksperioden. I utgangspunktet gir den nye ordningen mer forutsigbare utgifter for arbeidsgiveren enn foretakspensjonen, samtidig som arbeidstakeren som hovedregel får pensjonsutbetaling fra ordningen livet ut. Ifølge Gjensidige Forsikring kan en økning i sparesatsen på 1 prosent medføre at forventet pensjon øker med prosent, avhengig av gjeldende innskuddsnivå. Bunnfradrag er frivillig: Bedriften kan spare fra første lønnskrone eller fra 1 G. Leverandører av hybridpensjon var høsten 2015 Storebrand og Sparebank 1 Liv. FRADRAG FOR ARBEIDSTAKEREN Arbeidstakeren (medlemmet) gis fradrag i inntekten for sitt innskudd til innskuddspensjonsordning. Fradraget går ikke inn i minstefradraget eller eventuelt 10 prosent standardfradrag. Det gis altså reelt fradrag for innbetalingen.

8 Innskuddet er fradragsberettiget dersom det er betalt innen 31. mars i året etter inntektsåret. OPPHØR AV ARBEIDSFORHOLD En arbeidstaker som slutter i et arbeidsforhold uten å ha rett rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen. Men han/hun beholder sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen. Betingelsen er at arbeidsforholdet har vart i minst 12 måneder. MERK! Har den nye arbeidsgiveren innskuddspensjonsordning, har arbeidstakeren rett til å få sin pensjonskapital - dokumentert ved pensjonskapitalbevis - overført til denne ordningen. FORTSATT PENSJONSSPARING ETTER OPPHØR Så lenge den (tidligere) arbeidstakeren ikke er medlem av en annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har han/hun rett til å innbetale årlige innskudd til pensjonsordningen på egen hånd (fortsatt pensjonssparing). MERK! Innskudd til slik fortsatt pensjonssparing gir ikke rett til fradrag i selvangivelsen for arbeidstakeren. Dekker en eventuell ny arbeidsgiver innskudd til en slik fortsettelsesforsikring, skattlegges beløpet som lønn. INNSKUDDSFRITAK VED UFØRHET ETTER OPPHØR Lov om innskuddspensjon inneholder ikke bestemmelser som direkte regulerer innskuddsfritak ved uførhet hos arbeidstaker. Arbeidsgiveren må tegne en egen forsikring for innskuddsfritak hvis arbeidsgiveren ønsker en slik dekning. Vilkårene i bestemmelsene om premiefritak under uførhet i lov om foretakspensjon må oppfylles hvis det skal gis inntektsfradrag for premie til forsikringen. MERK! Har arbeidsgiveren tegnet en egen forsikring for innskuddsfritak ved uførhet i overensstemmelse med lov om foretakspensjon, kan forsikringen videreføres hos arbeidstakeren på individuelt grunnlag som en fortsettelsesforsikring - men uten rett til fradrag for premien. Premiefritak under uførhet i tilknytning til fortsettelsesforsikring er ikke skattepliktig inntekt. FORMUESSKATT Rettigheter etter en innskuddspensjonsordning er ikke skattepliktig formue for rettighetshaveren.

9 MERK! En forfalt og ikke utbetalt pensjonstermin er derimot skattepliktig formue for den som har krav på den. Arbeidsgiveren formuesbeskattes ikke for innbetalte innskudd og/eller tilskudd til innskuddsfond. ERSTATNING FRA EGEN KASSE Den største risiko en bedrift løper hvis tjenestepensjon og uføreforsikring mangler, er at den må betale erstatning fra egen kasse hvis ansatte blir uføre. Da kan det i verste fall bli snakk om store beløp. TIPS! OTP kan i utgangspunktet ordnes på kort tid. Bedriften oversender påkrevde opplysninger om bedriftens ansatte, deres arbeidstid og lønn, og pensjonstilbyderen (bank, forsikring, fondsselskap) utformer et tilbud. Så blir det opp til bedriften å velge pensjonstilbyder og signere avtalen. REVISOR MÅ RAPPORTERE Årsregnskapet skal vise om OTP er etablert i bedriften. Det skal opplyses om bedriften har plikt til å etablere tjenestepensjon, og det skal rapporteres om det i tilfelle er gjort etter lovens krav. MERK! Disse minstekravene gjelder foretakets bidrag til den obligatoriske tjenestepensjonsordningen. I tillegg kan det altså avtales at også arbeidstakerne skal betale innskudd til ordningen. KOSTNADENE Kostnadene ved administrasjon av pensjonsordningen skal dekkes av foretaket. Dette kommer i tillegg til minimumsnivået for innskuddet/premien. Obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Arbeidstakere som blir uføre, sikres pensjonsopptjening i uføreperioden. Foretaket må tegne innskuddsfritak eller premiefritak for innskudd/premie lik minstekravene. Kostnadene ved innskuddsfritak eller premiefritak må dekkes i tillegg til minstekrav til innskudd/premie. FRIST 31. MARS - ÅRET ETTER Innskuddet, tilskuddet og kostnaden er fradragsberettiget når de er endelig betalt senest 31. mars i året etter inntektsåret. TIPS! Det kan inngås avtale om innskuddspensjon med tilbakevirkende kraft og med skattemessig fradragsrett dersom avtalen inngås og midlene innbetales innen 31. mars året etter inntektsåret. Innskudd dekket av innskuddsfond er ikke fradragsberettiget. Der er fradraget gitt ved innbetalingen til fondet.

10 FRADRAG FOR ADMINISTRASJONSKOSTNADER Kostnader til administrasjon av pensjonsordninger og forvaltning av pensjonskapitalen skal ikke regnes som pensjonsinnskudd. Foretaket kan innbetale maksimale innskudd til pensjonsordningen og i tillegg kreve fradrag for kostnadene til administrasjon av pensjonsordningen og for forvaltning av pensjonskapitalen. IKKE LØNNS- OG TREKKOPPGAVE Premie til pensjonsordning skal ikke lønnsinnberettes på den ansatte. MERK! Den ansatte blir ikke beskattet av fordelen ved at arbeidsgiveren betaler inn penger til framtidig pensjon. Innberetning skjer i stedet fra forsikringsselskapet når utbetaling av pensjon finner sted. MERK! Det er altså først etterhvert som pensjonen utbetales at det blir skatteplikt for mottakeren. UTBETALING AV PENSJON Ved oppnådd pensjonsalder skal midlene utbetales som pensjon. MERK! Dør et medlem av en innskuddspensjonsordning, skal gjenværende pensjonskapital benyttes til utbetaling av barnepensjon, etterlattepensjon og/eller engangsbeløp til etterlatte. Oppspart OTP-pensjon er altså pensjonistens egne midler. Det som eventuelt ikke er utbetalt når pensjonisten dør, går videre til arvingene. PENSJON OG SKATT Enhver utbetaling av innskuddspensjon er i sin helhet skattepliktig for mottakeren. Dette gjelder enten denne er tidligere ansatt eller innehaver (eier). Engangsbeløp utbetalt til fysisk person er personinntekt. Utbetaling av engangsbeløp til dødsbo skattlegges med en skattesats som Stortinget fastsetter. TIDFESTING AV INNTEKT Innskuddspensjon skattlegges i det året utbetalingen finner sted (kontantprinsippet). Engangsbeløp og andre kapitalytelser skattlegges det året det oppstår en ubetinget rett til ytelsen (realisasjonsprinsippet). ARBEIDSGIVERAVGIFT Det er en omfattende plikt for arbeidsgivere til å betale arbeidsgiveravgift av tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Dette gjelder også obligatorisk tjenestepensjon.

11 Dessuten skal arbeidsgiverens innbetalinger til premiefond (ytelsespensjon) eller innskuddsfond (innskuddspensjon) regnes som tilskudd til pensjonsordning og tas med i beregningsgrunnlaget for arbeidsgiveravgift. Avgiftsplikten knytter seg til den faktiske innbetalingen, også til administrasjonskostnader. MERK! På den ene sida skal altså ikke arbeidsgiveren innberette eller trekke skatt av innbetalinger til pensjonsordning for ansatte mv. Men på den andre sida påløper arbeidsgiveravgift etter vanlige satser på alle innbetalinger til pensjonsordning. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen. VELGE RISIKO ELLER TRYGGHET? Et viktig spørsmål i forbindelse med tjenestepensjon: Skal du velge risiko når pensjonspremien din plasseres, eller skal du velge det sikre, som iallfall gir litt? I utgangspunktet er det arbeidsgiveren som har fastsatt hvor stor pensjonskapital du kan ha. Hva du gjør innenfor disse grensene, blir ditt valg. Hvilken risikoprofil bør så du velge, hvis du er en av de hundretusener som får tilbud om en innskuddspensjon? Her er et forslag: Velg høy risikoprofil som ung. Velg lavere risikoprofil jo nærmere du kommer pensjonsalderen. FORSLAG OM ENDRINGER I PRIVAT TJENESTEPENSJON Banklovkommisjonen la i januar 2013 fram forslag til reformer av tjenestepensjoner i privat sektor. Hensikten er å tilpasse disse pensjonene til ny folketrygd. Forslaget går ut på at den gamle ytelsespensjonen skal fases ut over tre år for ansatte som er født etter Ytelsesmodellen - der arbeidstakerne er garantert en viss andel av tidligere lønn i pensjon som utbetales av arbeidsgiveren - skal erstattes med to hybridmodeller med elementer både fra innskuddsordninger og ytelsesordninger. De to hybridmodellene er ifølge forslaget bygd opp slik: I opptjeningsfasen ligner de mest på innskuddspensjon: Jo flere år i jobb, desto høyere pensjonsbeløp. I pensjonsfasen ligner de mest på ytelsespensjon: Utbetaling så lenge man lever. I "standardmodellen" oppreguleres pensjonsbeholdningen i takt med lønnsveksten, mens i "grunnmodellen" avgjør avkastningen hvor raskt pensjonsbeholdningen vokser. NY YTELSESPENSJON I PRIVAT SEKTOR? Banklovkommisjonen overleverte utredning om ny ytelsespensjon i privat sektor 28. april 2015.

12 Forslaget innebærer at de ansatte kan loves en levealdersjustert ytelse som kan forutberegnes ved uttak, slik det i dag er i AFP-ordningen. En ytelsesordning framstår som et kvalitetsprodukt. Det gir større forutsigbarhet for pensjonens størrelse, og arbeidstaker avlastes risikoen for svingninger i avkastningen av pensjonsmidlene, ifølge nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad. Arbeidstakerne kan også avlastes risikoen for endringer i levealder i opptjeningstiden. Hovedregelen er at det skal være en livsvarig pensjonsutbetaling. Det var stor uenighet innad i Banklovkommisjonen, noe som resulterte i mange særmerknader i utredningen. NHO har blant annet vært negative til utredning av et nytt ytelsesprodukt, og viser til at produktet er overflødig og at det er heller ikke ønskelig å etablere et slikt produkt. Banklovkommisjonens leder har påpekt at det har vært svært stor uenighet i kommisjonen, og han har anbefalt at det videre lovarbeid stilles i bero til etter en bred høringsrunde. Skyvulstad: - Skulle det ende med at forslaget til nytt ytelsesprodukt ikke fører til et lovforslag, og at ytelsespensjonene blir avviklet, vil det kun være to alternative modeller innenfor privat sektor: Innskuddspensjon og hybridpensjon. Her er det altså mye som ikke er avklart.

13 FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON FOR INNEHAVER - EN OVERSIKT Innehaver (eier) av foretak uten ansatte kan kreve fradrag for innbetalinger til innskuddspensjonsordning samt premie til risikoytelser. Som innehaver i denne sammenheng regnes: eier av enkeltpersonforetak personlig deltaker i deltakerlignet selskap ansatt eier av aksjeselskap MERK! Har foretaket ansatte, gjelder fradragsretten for innehavers pensjonsinnskudd i samme utstrekning som for de ansattes innskudd. Fradraget gis på samme vilkår som for arbeidsgivere ellers. STØRRELSEN PÅ PENSJONSINNSKUDD For innehaver av enkeltpersonforetak og personlig deltaker i deltakerlignet selskap begrenses årlig innskudd til fire prosent av beregnet personinntekt mellom 1 og 12 G, og for ansatt eier av aksjeselskap til fire prosent av lønn mellom 1G og 12G. FORUTSETNINGER FOR PENSJONSINNSKUDD For å kunne benytte ordningen med frivillig sparing av tjenestepensjon er det en forutsetning at innehaveren enten: er eier av enkeltpersonforetak med positiv beregnet personinntekt, eller er personlig deltaker i deltakerlignet selskap og tar ut arbeidsgodtgjørelse, eller er ansatt eier (aksjonær) og tar ut lønn fra aksjeselskap. BEREGNINGSGRUNNLAGET FOR PENSJONSINNSKUDD Beregningsgrunnlaget for maksimalt fradragsberettiget innskudd er inntektsårets personinntekt før fradrag for årets innskudd. For innehaver av enkeltpersonforetak vil fradraget i alminnelig inntekt redusere beregnet personinntekt tilsvarende. For deltaker (med mottatt arbeidsgodtgjørelse) og ansatt eier i aksjeselskap (med mottatt lønn) vil fradrag kun gis i alminnelig inntekt. Også frilansere kan på frivillig basis opprette en pensjonsordning med rett til fradrag i inntekten for pensjonsinnskudd. Maksimalt årlig innskudd til ordningen kan ikke overstige fire prosent av samlet personinntekt fra frilansoppdrag mellom 1 og 12 G. Eventuell personinntekt fra ansettelsesforhold skal ikke inngå i grunnlaget. ANBEFALES

14 Pensjonseksperten Harald Engelstad er meget klar i sine råd om innskuddspensjon for små foretak. Han skriver i Pensjonsboka: Ordningen anbefales næringsdrivende og frilansere. Dette er en disiplinert måte å spare opp egen pensjon som nødvendig tillegg til den meget lave alderspensjonen du kommer til å få fra folketrygden. Du kan ha den på toppen av din egen IPA/IPS. Spesielt næringsdrivende som skatter mye og som har overskudd bør benytte ordningen. Du bør ikke ha høyere uttaksalder enn 67 år. SAMME PERSON, FLERE PENSJONSORDNINGER SAMTIDIG Det er i utgangspunktet ingen problemer med å ha forskjellige innskuddspensjonsordninger samtidig hvis du har flere typer inntekt samme år: a) Som ansatt (eventuelt i eget selskap) kommer du under arbeidsgiverens pensjonsordning. b) Som selvstendig næringsdrivende kan du ha egen frivillig innskuddspensjonsordning. c) Som frilanser kan du ha egen frivillig innskuddspensjonsordning. Det er heller ikke noen problemer forbundet med at det kan variere fra år til år hvilke typer inntekter du har. Du velger selv hvilke av pensjonsordningene du kan eller vil sette midler inn i. Både i punkt b) og c) ovenfor står du hvert år fritt til å bestemme om du skal sette inn pensjonsinnskudd - og i tilfelle hvor mye. MERK! Utenom de pensjonsmulighetene nevnt ovenfor som måtte være aktuelle i forbindelse med arbeid eller virksomhet, kommer ytelsene fra folketrygden og eventuelt AFP. Mer om det andre steder i denne eboka. EGEN PENSJONSORDNING FOR ALLE Dessuten finnes en egen pensjonsordning for alle norske statsborgere over 18 år - Individuell pensjonssparing (IPS) - der man kan sette av kroner i året og få redusert skatten med opptil 4050 kroner (27% av sparebeløpet). Denne ordningen virker helt uavhengig av de andre som er nevnt her og føres direkte i selvangivelsen. Les mer i et eget kapittel.

15 FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I ENKELTPERSONFORETAK Som selvstendig næringsdrivende har du adgang - men ingen plikt - til å sette av penger til din egen pensjon. Pensjonsinnskuddet går til fradrag direkte i din skattepliktige næringsinntekt, tilsvarende andre kostnader i næring. HVOR MYE KAN PENSJONSSPARES? Opptil fire prosent av beregnet personinntekt mellom 1G og 12G (G= folketrygdens grunnbeløp) innebærer at en selvstendig næringsdrivende maksimalt kan sette av rundt kroner (inntektsåret 2015) til egen alderspensjon og få fradrag direkte i næringsinntekten, dvs før skatt beregnes. G fra 1. mai 2015 er på kroner. Det betyr at du må regne dine maksimale fire prosent avsetning av personinntekt mellom og kroner. Er beregnet personinntekt på kroner, kan du spare 4397 kroner, og videre: gir 8397kroner, gir kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Flere næringer slås sammen til maksimalt sparebeløp. HVA ER FRADRAGET VERDT? Hva er så fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre? Her er svaret for næringsinntekt at så lenge du i samlet personinntekt ligger mellom og kroner i inntektsåret og altså betaler ordinær sats toppskatt - har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47,4 prosent. For hver tusenlapp du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 474 kroner. Med en samlet personinntekt under kroner reduseres skatten med opptil 384 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. Over kroner reduseres skatten med opptil 504 kroner for hver tusenlapp spart til pensjon. HVORDAN SKJER INNBETALINGEN? En næringsdrivende vil ikke alltid vite ved årsskiftet hva årets resultat i næring vil bli og beregnet personinntekt ut fra dette. Det er bl a på denne bakgrunn du har tre måneders frist ut i det nye året med innbetalingen. SLIK BEREGNER DU PENSJONSINNSKUDDET Det er kun din personinntekt i næring - før fradrag for årets innskudd - som teller som grunnlag for maksimal størrelse på årets pensjonsinnskudd. For en innehaver av et enkeltpersonforetak vil pensjonsfradraget i alminnelig inntekt redusere beregnet personinntekt tilsvarende. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING

16 Når pensjonsinnskuddet ditt reduserer din pensjonsgivende inntekt, betyr det at du tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden. På den andre sida har du disse fordelene: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til deg selv å bestemme om du vil spare til egen pensjon med fradrag i næringsinntekten det enkelte år eller om du eventuelt vil vente til et senere år. Vil du undersøke økonomien og investeringsmulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan du ta kontakt med din egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner og høre hva de kan tilby deg. Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme i kommende år. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan du ha et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet. ENK MED ANSATTE - INNENFOR OTP Enkeltpersonforetak med ansatte vil - uavhengig av det overstående om pensjonsmulighetene for den selvstendig næringsdrivende innehaveren - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte, på lik linje med alle andre arbeidsgivere. Foretaket må opprette OTP-ordning hvis det har: minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Pålegget om OTP omfatter kun ENK'ets ansatte og ikke innehaveren. TIPS! Innehaveren har en rett til å bli omfattet av foretakets eventuelle OTP-ordning, men ingen plikt. Innehaverens ordning innenfor OTP skal uansett ikke være bedre enn det som gjelder for foretakets ansatte. ENK MED ANSATTE - UTENFOR OTP Innehavere av ENK som setter av fradragsberettiget pensjonsinnskudd for seg selv, må gi eventuelle ansatte i enkeltpersonforetaket nøyaktig samme ordning (også om foretaket i seg selv ligger under OTP-grensen).

17 FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON FOR FRILANSERE Lønnsfrilansere (oppdragstakere) uten ansettelsesforhold har også adgang til å opprette skattefavorisert tjenestepensjon etter innskuddspensjonsloven, med andre ord samme rettigheter som selvstendig næringsdrivende og innehavere av selskaper har når det gjelder skattefradrag for pensjonssparing. ARBEID ELLER OPPDRAG UTENFOR TJENESTE Folketrygdloven opererer med tre kategorier av yrkesaktive: arbeidstakere frilansere selvstendig næringsdrivende MERK! Frilanser er definert som "enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende". Frilansere er selvstendige oppdragstakere/yrkesutøvere med ulik grad av tilknytning til den enkelte oppdragsgiver, og det vil kunne være mer naturlig å sammenlikne denne gruppen av yrkesaktive med selvstendig næringsdrivende. Etter Finansdepartementets oppfatning er frilansere uten ansettelsesforhold ikke "arbeidstaker" i pensjonslovenes forstand selv om det er lønnshonorarer de mottar. Ut fra dette har også frilansere fått adgang til å opprette innskuddspensjon med skattefradrag for innskudd. Frilansere kan i tillegg også ha et ansettelsesforhold. De vil da være berettiget til eventuell OTP-tjenestepensjon i den sammenheng. Frilanseres innskudd til pensjonssparing skal kun beregnes av personinntekt fra oppdragsvirksomhet. Tilsvarende begrensning gjelder for selvstendig næringsdrivende, som kun kan legge personinntekt i næringsinntekt til grunn for beregning av årets innskudd til sin pensjonsordning. FIRE PROSENT Det er opptil fire prosent av samlet beregnet personinntekt fra oppdragsvirksomhet mellom 1G og 12G (mellom og kroner i 2015) som frilanseren kan sette av. Innskuddene settes inn på egen pensjonskonto sammen med den avkastningen som oppnås. Ved oppnådd pensjonsalder står så innbetalt pensjonsbeløp pluss avkastning til frilanserens disposisjon. Beløpet utbetales som alderspensjon. Frilanseren kan selv velge utbetalingstid, men den må være på minimum ti år. Ved død blir innestående på pensjonskontoen utbetalt som pensjon til barn og

18 eventuell ektefelle/samboer. Frilansere har altså fått en adgang, men ingen plikt, til å opprette en innskuddspensjonsordning for seg selv. HVOR MYE KAN PENSJONSSPARES? Hvor mye penger kan så en frilanser sette av til pensjon med fradragsrett? G fra 1. mai 2015 er på kroner. Det betyr (inntektsåret 2015) at du må regne dine maksimale fire prosent avsetning av personinntekt mellom og kroner. Er beregnet personinntekt på kroner, kan du spare 4397 kroner, og videre: gir 8397kroner, gir kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Med så høy inntekt som kroner kan du pensjonsspare maksimale kroner i HVORDAN SKJER INNBETALINGENE? Du har altså tre måneders frist ut i det nye året med innbetalingen. Da vil de fleste som regel ha grei oversikt over hvor mye pensjonsinnskudd de kan kreve fradrag for. Pensjonsinnskudd for 2015 må altså være endelig innbetalt senest 31. mars Samme dato er frist for selve avtalen om og opprettelsen av pensjonskonto - hvis du vil ha fradrag i inntektsåret Dessuten kan du ha et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet. HVA ER FRADRAGET VERDT? Hva er fradraget for pensjonssparing verdt i kroner og øre for frilanseren? Eller med andre ord: Hvor stor reduksjon i skatten medfører pensjonsinnskuddet? Effekten for en frilanser vil i inntektsåret 2015 være opptil 27 prosent spart skatt (som for alle fradrag som føres direkte i selvangivelsen og som dermed kun reduserer alminnelig inntekt) kroner i pensjonsinnskudd medfører altså opptil 2700 kroner redusert skatt. MERK! Ved svært lav inntekt kan fradragseffekten bli lavere enn 27 prosent. Dette er i de tilfellene hvor alminnelig inntekt i 2015 blir lavere enn personfradraget på eller kroner i skatteklasse 1 eller 2. For næringsinntekt derimot er det slik at så lenge du i samlet personinntekt ligger mellom og kroner i og altså betaler ordinær sats toppskatt - har pensjonsinnskuddet en fradragsverdi på 47,2 prosent. For hver kroner du setter inn til egen pensjon basert på næringsinntekt, reduseres skatten med opptil 4720 kroner. Med en samlet personinntekt i næring under kroner reduseres skatten med opptil 3840 kroner for hver spart til pensjon. Over kroner reduseres skatten i 2015 med opptil 5040 kroner for hver kroner spart til pensjon.

19 SAMMENLIGNING FRILANSER - NÆRINGSDRIVENDE Mens en frilanser i 2015 sparer opptil 2700 skattekroner per kroner i pensjonsinnskudd, har vi like ovenfor sett at den næringsdrivende sparer opptil 3840, 4740 eller 5040 kroner - alt etter årets inntekt. På dette planet kommer altså den næringsdrivende absolutt best ut. Dette motvirkes på den andre sida av at mens pensjonsgivende inntekt reduseres med innskuddsbeløpet for den næringsdrivende, skjer ikke dette for frilanseren. Frilanseren sanker pensjonspoeng mv av sin brutto omsetning i oppdragsvirksomheten - uavhengig av kostnader til drift mv og egen pensjon - mens den næringsdrivende får sine pensjonspoeng av netto omsetning i næringsvirksomheten, altså omsetning minus kostnader både til drift mv og egen pensjon. Når pensjonsinnskuddet til den næringsdrivende reduserer den pensjonsgivende inntekt, betyr det at den næringsdrivende tjener opp færre pensjonspoeng fra folketrygden. Frilanseren på sin side tjener opp flere pensjonspoeng, mens eventuelle kostnader ved driften gjerne "drukner" i minstefradraget. På den annen side skal vi ikke glemme at frilanserens lønnsutbetalinger automatisk gir 43 prosent (2015) minstefradrag i bruttoen, et fradrag opp til maksimum på kroner, med en mulig skattereduksjon på kroner. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Som frilanser har du også disse fordelene ved retten til pensjonsfradrag: Utenom fradraget som du får, slipper du formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Første steg er å bestemme deg for om du vil spare til egen pensjon fra nå eller om du eventuelt vil vente til et senere år. TIPS! Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme hvert år deretter. Du står fritt det enkelte år. Avtalen med en pensjonstilbyder og innbetalingen av pensjonsinnskudd med virkning for inntektsåret må som nevnt skje senest i løpet av mars året etterpå.

20 FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I AS, NUF, SA (SAMVIRKE) Det kan etableres en frivillig pensjonsordning med fradragsrett i aksjeselskaper eid og drevet av én person - eller av to eller flere - i den grad eieren tar ut lønn på vanlig måte, bl a med arbeidsgiveravgift. Det samme gjelder NUF-eiere av og andelshavere i samvirkeforetak. TIPS! Det å ha eierinteresser kan altså åpne for at man kan spare til pensjon med rett til fradrag i inntekten. OTP FOR ANSATTE I EGET AS Små aksjeselskaper med ansatte vil - uavhengig av det ovenstående om pensjonsmulighetene for eieren/eierne - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenesteforsikring for sine ansatte, på lik linje med alle andre arbeidsgivere. Selskapet må opprette OTP-ordning etter vanlige regler hvis det har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. En eier som ikke er ansatt har en rett til å bli omfattet av selskapets OTP-ordning, men ingen plikt. Ikke-ansatt eiers ordning innenfor OTP skal ikke være bedre enn det som gjelder for selskapets ansatte. EIERENS PENSJONSGRUNNLAG Er eieren ansatt i aksjeselskapet og selskapet kommer inn under OTP-reglene, får bedriften fradrag for tjenestepensjonsinnbetalingen for eieren på nøyaktig samme måte som for andre ansatte som ikke har eierinteresser. MERK! Kommer ikke selskapet inn under OTP-pålegget, kan det etableres en frivillig tjenestepensjonsordning. Den er da begrenset til maksimum fire prosent av lønn mellom 1G og 12G. KUN LØNN FRA SELSKAPET TELLER Også innehavere av små aksjeselskap, NUF-selskap, samvirkeforetak utenfor OTP kan komme inn under denne frivillige ordningen med pensjonsinnskudd med fradrag.

21 MERK! Det er kun den lønn som innehaveren har tatt ut av selskapet - og som er innberettet på vanlig måte, som det er foretatt forskuddstrekk i og som det er betalt arbeidsgiveravgift av - som teller som grunnlag. Det er altså en betingelse at innehaveren har arbeidet i selskapet (men det er ikke noe krav om hvor mye). Og for ordens skyld: Ansatt innehaver som lar selskapet betale inn fradragsberettiget pensjonsinnskudd for seg selv, må ha nøyaktig samme ordning for eventuelle andre ansatte i selskapet (selv om selskapet i seg selv ligger under OTP-grensen). HVOR MYE KAN SETTES AV? Hvor mye kan så settes av til pensjon for ansatt innehaver i et selskap eller NUF med fradragsrett for selskapet? G fra 1. mai 2015 er på kroner. Det betyr (inntektsåret 2015) at de maksimale fire prosent avsetning av personinntekt vil ligge mellom og kroner. Er beregnet personinntekt på kroner, kan det spares 4397 kroner, og videre: gir 8397 kroner, gir kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i inntekt. Med så høy inntekt som kroner kan innehaveren pensjonsspare maksimale kroner i IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Pensjonsinnskuddet som selskapet betaler, går til fradrag i selskapets regnskap. Du som innehaver av selskapet har som privatperson disse fordelene (på samme måte som de ansatte uten eierinteresse har): Du slipper formuesskatt på denne pensjonsoppsparingen. Du skatter heller ikke av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, dvs med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til deg selv å bestemme om du som innehaver vil spare til egen pensjon med fradrag i selskapet fra nå eller om du eventuelt vil vente til et senere år. TIPS! Om du pensjonssparer ett år, betyr ikke det at du er forpliktet til det samme i kommende år. Selskapet/du står fritt det enkelte år. Vil du undersøke økonomien og investeringsmulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan du ta kontakt med din egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og finansinstitusjoner og høre hva de kan tilby deg. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan det settes opp et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet.

22 FRIVILLIG INNSKUDDSPENSJON I ANS, DA, KS Det kan etableres en frivillig pensjonsordning med fradragsrett i deltakerlignede selskaper. Slike selskaper må som kjent være eid av mer enn én deltaker. Eierinteresser i et deltakerlignet selskap kan altså åpne for at man kan spare til tilleggspensjon med rett til fradrag i inntekten. OTP FOR ANSATTE I ANS, DA, KS Et deltakerlignet selskap med ansatte vil - uavhengig av det overstående om pensjonsmuligheter for eieren/eierne - eventuelt måtte ha obligatorisk tjenesteforsikring for sine ansatte på lik linje med andre arbeidsgivere. Selskapet må opprette OTP-ordning etter de vanlige reglene, det vil si hvis det har: minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, minst én arbeidstaker (uten eierinteresse) som har en arbeidstid og lønn i foretaket som minst utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. En personlig deltaker som ikke er ansatt har en rett til å bli omfattet av selskapets OTPordning, men ingen plikt. MERK! Deltakerens vilkår innenfor OTP-ordningen skal ikke være bedre enn det som gjelder for selskapets ansatte. DELTAKERENS PENSJONSGRUNNLAG Kommer ANS-et, DA-et eller KS-et inn under OTP-ordningen, får bedriften fradrag for tjenestepensjonsinnbetalingen for deltakeren på nøyaktig samme måte som for ansatte som ikke har eierinteresser. Kommer ikke selskapet inn under OTP-ordningen, kan det etableres en frivillig tjenestepensjonsordning. Den er da begrenset til maksimum fire prosent av pensjonsgrunnlaget, som regnes på vanlig måte av inntekt mellom 1G og 12G. MERK! Kun arbeidsgodtgjørelse utbetalt fra selskapet til deltakeren er personinntekt og regnes med i pensjonsgrunnlaget. Denne godtgjørelsen er næringsinntekt for deltakeren. MERK! For deltakere i deltakerlignede selskaper (ANS, DA, KS) utenfor OTP er det altså IKKE deltakerens andel av selskapets årsresultat som gir grunnlag for pensjonsavsetning med fradrag. Det som teller i pensjonssammenheng er kun den arbeidsgodtgjørelse som deltakeren har mottatt fra selskapet. Det er altså en betingelse

23 at deltakeren har arbeidet i selskapet (men det er ikke noe krav om hvor mye). HVOR MYE KAN SETTES AV? Hvor mye penger kan så selskapet sette av til pensjon med fradrag for en personlig, arbeidende deltaker? G fra 1. mai 2015 er på kroner. Det betyr at selskapet må regne de maksimale fire prosent avsetning av det av deltakerens arbeidsgodtgjørelse som ligger mellom og kroner. Er arbeidsgodtgjørelsen i ANS'et mv på kroner, kan selskapet spare 4397 kroner, og videre: gir 8397 kroner, gir kroner - stigende med 4000 kroner (fire prosent) for hver hundretusen i arbeidsgodtgjørelse. TIPS! Har den arbeidende deltakeren så høy arbeidsgodtgjørelse som kroner, kan selskapet sette inn maksimale kroner for 2015 på pensjonskontoen til deltakeren. FRADRAG FOR SELSKAPET Innskudd som deltakerlignet selskap betaler til innskuddspensjonsordning som omfatter arbeidende deltaker, gir rett til fradrag også for den delen som gjelder deltakerens pensjonsrettigheter. Fradraget gis i selskapsinntekten før fordeling av nettoresultatet til deltakerne. MERK! Det faktum at selskapet betaler premien, regnes ikke som en utdeling som deltakeren skal skatte av. INNSKUDDSFRITAK VED UFØRHET Lov om innskuddspensjon inneholder ikke bestemmelser som direkte regulerer innskuddsfritak for arbeidsgiveren ved uførhet hos arbeidstakeren. Arbeidsgiveren må tegne en egen forsikring for innskuddsfritak hvis arbeidsgiveren ønsker en slik dekning. IKKE FORMUESSKATT, IKKE SKATT PÅ AVKASTNING Deltakeren har disse fordelene: Ikke formuesskatt på pensjonsoppsparingen. Ingen skatt av den løpende avkastningen. Når pensjonen en gang tas ut, beskattes den som pensjon, det vil si med lavere trygdeavgift. HVA BØR GJØRES? Det er opp til et deltakerlignet selskap (som ikke er pålagt å ha obligatorisk tjenestepensjon) til selv å bestemme om det vil ha en frivillig ordning med oppsparing av tjenestepensjon for arbeidende deltakere. Et selskap som vil undersøke økonomien og mulighetene i en pensjonsavtale nærmere, kan ta kontakt med egen bank og andre banker, forsikringsselskaper og

24 finansinstitusjoner, og høre hva de kan tilby deg. TIPS! I tillegg til årlige pensjonsinnbetalinger, kan det settes opp et innskuddsfond opp til visse maksimumsgrenser. Da kan årets pensjonsinnskudd tas fra dette fondet.

25 INNSKUDDSFRITAKSFORSIKRING OBLIGATORISK Selvstendig næringsdrivende, frilansere og innehavere av småselskaper med frivillig innskuddspensjon må fra 2011 kjøpe bedre forsikringsdekning ved uførhet for å beholde retten til fradrag for sine pensjonsinnskudd. Innskuddsfritaksforsikringen har tidligere vært valgfri for disse gruppene, mens den har vært obligatorisk for OTP-bedrifter. MERK! Denne arbeidsuførhetssikringen er obligatorisk for alle som vil trekke pensjonsinnskuddet fra i inntekten. Forsikringen sikrer at pensjonssparingen kan fortsette selv om du før pensjonsalderen blir ervervsufør og mister inntekter. Forsikringsselskapet trer da inn og dekker sparingen for deg fram til pensjonsalderen. 20 PROSENT ELLER MER Retten til innskuddsfritak inntrer når din arbeidsførhet på grunn av sykdom, skade eller lyte har vært nedsatt med 20 prosent eller mer sammenhengende i 12 måneder etter at din ervervsevne ble redusert. MERK! Forsikringen inntrer kun ved arbeidsuførhet. Forsikringen vil ikke gjelde for arbeidsuførhet som inntreffer innen to år etter at pensjonsleverandørens ansvar begynte å løpe, og som skyldes sykdom, skade eller lyte som du hadde på dette tidspunkt og som det må antas at du kjente til. ALDERSREGULERING Premieandelen av sparebeløpet er aldersregulert slik: Opptil 35 år 1,6% år 2,2% år 3,9% år 5,3% EKSEMPEL: For en 40-åring som sparer kroner i året, vil innskuddsfritaksforsikringen koste 220 kroner årlig. OGSÅ FRADRAG FOR RISIKODEKNING I tillegg til de beløpsgrensene som innehavere og frilansere kan bruke til å kjøpe innskuddspensjon og innskuddsfritak ved uførhet for, kan de også skaffe seg risikodekning med fradragsrett i inntekten for uførepensjon og for ytelser til etterlatte. MERK! Innbetalinger her må skje innen samme frist som for pensjonsinnskudd (senest 31. mars året etter).

26 DEL 2 FOLKETRYGDPENSJON

27 BEGREP OG ORDFORKLARINGER GRUNNBELØPET (G) G er grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet fastsettes årlig av Stortinget. PENSJONSOPPTJENING Hvert år tjener du opp pensjonsrettigheter tilsvarende 1,35 prosent av inntekten mellom 0G og 7,1G. Størrelsen på den pensjonen du får utbetalt vil i tillegg til opptjeningsprosenten også avhenge av når pensjonen tas ut og virkningen av levealdersjusteringen (se nedenfor). ALLEÅRSREGELEN Alle årene du jobber teller med når pensjonen din i ny folketrygd beregnes - og det er ingen øvre grense på yrkesaktive år med pensjonsgivende inntekt. OMSORGSARBEID TELLER MER Pensjonsopptjeningen for omsorgsarbeid er på 4,5G per år. Opptjening for omsorgsarbeid kan gis fram til barnet er fire år. LEVEALDER Levealdersjustering innebærer at du må arbeide lenger når gjenstående levealder til 67- åringer øker. GARANTIPENSJON OG INNTEKTSPENSJON Alderspensjonen i ny folketrygd fra og med 2011 består av to elementer: Garantipensjon og inntektspensjon. Inntektspensjonen er avhengig av tidligere inntekt. Garantipensjonen gis til personer som har opptjent lite eller ingen inntektspensjon. Den avtrappes gradvis mot opptjent inntektspensjon. STØRRELSEN PÅ YTELSENE Den som ikke har hatt pensjonsgivende inntekt skal fortsatt sikres pensjon på nivå med tidligere minstepensjon. Betingelsen for dette er at de har bodd minst 40 år i Norge etter at de fylte 16 år. OPPTJENING FRA FØRSTE KRONE Pensjonsopptjeningen starter med den første krona du tjener. ALDERSPENSJON FRA 62 ÅR Alle arbeidstakere har en mulighet til å gå av med pensjon fra 62 år. Ved tidlig pensjonering blir din opptjente pensjon fordelt over flere gjenstående år. Den årlige pensjonen blir derfor lavere enn hvis du går av senere.

28 STØRRE VALGMULIGHETER I ny pensjonsordning fra folketrygden kan du kombinere pensjon og arbeid - uten å få redusert pensjonen fordi du har arbeidsinntekt. Du kan tjene opp pensjonsrettigheter inntil du fyller 75 år.

29 OPPLEGGET FOR PENSJONSREFORMEN Pensjonsreformen fra 2011 innebar en ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon mv i folketrygden: Valgfritt uttak av alderspensjon fra folketrygden i alderen 62 til 75 år. Jobb så mye du vil ved siden av folketrygdpensjon - uten å miste pensjonen din. (Se kapitlet "Avtalefestet pensjon (AFP)" om flere detaljer.) All inntekt skal gi opptjening av pensjon: Alle år teller likt. NY PENSJONSOPPTJENING Alle årene du arbeider og alle inntektene du har i året - opp til en øvre grense - skal telle med i pensjonsopptjeningen. Alleårsregelen kommer i stedet for den gamle besteårsregelen (hvor du fikk opptjening i maks 40 år og hvor de 20 beste inntektsårene avgjorde hvor mye du ville få i pensjon). FØDSELSÅR AVGJØRENDE Hva overgangen fra gamle til nye regler for opptjening av pensjonspoeng betyr for deg, avhenger av ditt fødselsår: Er du født i 1953 eller tidligere, er det den gamle besteårsregelen for opptjening som gjelder for deg. Pensjonsreformen fra 2011 gjelder altså ikke for deg. Årgangene fra og med 1954 til og med 1962 har litt av begge regler. (Se mer om dette i neste kapittel.) Kun de som er født i 1963 eller senere vil få opptjening av pensjon utelukkende etter det opplegget med alleårsregelen. FØDT 1943 ELLER SENERE: PENSJONSOPPTJENING TIL FYLTE 75 Er du født i 1943 eller senere, får du pensjonsopptjening for pensjonsgivende inntekt fram til fylte 75 år, inkludert dagpenger ved arbeidsledighet og mottak av enkelte andre ytelser fra folketrygden. Du kan også ha tjent opp pensjon for perioder med ulønnet omsorgsarbeid. NY FOLKETRYGD: OPPTJENING STARTER MED FØRSTE KRONE I ny folketrygd fra 2011 starter pensjonsopptjeningen fra den første krona du tjener. TIPS! Pensjonsopptjeningen din vises ved at du har din egen pensjonsbeholdning som reguleres hvert år (alt etter årets opptjening). Hvert år får du en opptjening som tilsvarer 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt (personinntekt) opp til et tak på 7,1G (grunnbeløp i folketrygden).

30 EKSEMPEL: En slik opptjeningsprosent på 18,1 prosent vil innebære at feks kroner i pensjonsgivende inntekt vil gi en økning i pensjonsbeholdningen din på kroner. Per 1. mai 2015 er G på kroner. Det betyr at maksimal pensjonsgivende inntekt som grunnlag for pensjonsopptjening er på kroner. 18,1 prosent av dette igjen betyr en maksimal pensjonsopptjening på kroner. ULØNNET OMSORG, FØRSTEGANGSTJENESTE, ARBEIDSLEDIGHET I tillegg til taket på 7,1G for personinntekt, finnes det disse spesialbestemmelsene for opptjening til pensjonsbeholdningen: Inntekt tilsvarende 4,5G for ulønnet omsorgsarbeid. Inntekt tilsvarende 2,5G for avtjent sivil eller militær førstegangstjeneste på minst seks måneder. Tidligere inntekt inntil 7,1G ved arbeidsledighet med mottak av dagpenger. ENSLIG OG GIFT/SAMBOER Folketrygden skal ikke skille mellom enslige og gifte/samboende i opptjening av pensjon. Garantipensjonen (som skal erstatte minstepensjon) vil imidlertid følge dagens system: Enslige pensjonister får noe høyere pensjon enn samboende/gifte pensjonister fordi kostnadene er høyere ved å leve alene. TIDLIG PENSJON GIR MYE LAVERE PENSJONSUTBETALINGER I ny folketrygd skal alle kunne ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Men tidlig uttak av pensjon vil gi mye lavere årlige utbetalinger: MERK! Eksempler viser at du taper flere titusener - hvert eneste år, så lenge du lever - på å gå av fem år tidligere, for eksempel ved 62 i stedet for 67 år. For hvert år du står lenger i jobb etter 62, øker den årlige pensjonen med mange tusen kroner. KOMBINASJON ARBEID OG PENSJON I ny folketrygd skal du kunne kombinere arbeid og pensjon uten å få avkortet pensjonsutbetalingene. Du kan dermed ta ut pensjon fra 62 år eller senere og samtidig jobbe ved siden av. TIPS! Men når du ikke jobber lenger, må du klare deg med den langt lavere pensjonen som du startet med som tidligpensjonist. Den anerkjente pensjonseksperten Harald Engelstad er meget kritisk til pensjonsreformen. Han skrev i den årlige "Pensjonsboka" at det først og fremst er folk med middels og lave lønninger som jobber fullt i alle år og som ikke greier å jobbe lenge, som vil tape mest: