Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Transkript

1 Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet?

2 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2

3 2.1 Ytelsespensjon % Lønn i G Folketrygd Tjenestepensjon NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 3

4 3 Hybridpensjon NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 4

5 Innskuddspensjon er i prinsippet godt tilpasset alleårsreglene og arbeidslinja i ny folketrygd. Hvor nye du får i pensjon har ingenting med folketrygden å gjøre, pensjon vil være et påslag som kommer på toppen av andre pensjonsutbetalinger. Problemet at det er svært usikkert hva en får utbetalt i pensjon. All risiko veltet over på hver enkelt pensjonist. Verken bedriften eller forsikringsselskap har noen forpliktelser i forhold til pensjonsnivået. Hvis avkastning på pensjonskapitalen er dårlig, kanskje til og med negativ, dvs. at kroneverdien går ned, fører det til mindre alderspensjon. Et av de store problemene for bedriftene med dagens ytelsespensjon er at bedriftene må regnskapsføre framtidige pensjonsforpliktelser. Dette skyldes at de må betale mer til forsikringsselskapet for å dekke opp framtidig pensjon hvis avkastning på tidligere innbetaling er dårlig. Konsekvensen er at pensjonsforpliktelser binder opp egenkapital og kan svekke bedriftens mulighet for finansiering (eller for eksempel å ta ut utbytte). I tillegg må de betale inn ekstraordinært mye når det gis lønnstillegg for å dekke opp at dette øker pensjonsforpliktelsene. Det nå betales inn som om ny lønn også var den de ansatte hadde tidligere. NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 5

6 30 % Inntil 7 % mellom 0 og 7,1 G Folketrygd, 18,1 % Tjenestepensjon, inntil 25,1 % mellom 7,1 G og 12 G Lønn i G Folketrygd Tjenestepensjon 3.1 To modeller for hybridpensjon Fellestrekk ved hybrid 1. Hvert år avsettes det midler til pensjon beregnet på grunnlag av pensjonsgivende lønn i selskapet. Grensene er 7 % av lønn under 7,1 G. Av NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 6

7 lønn mellom 7,1 G og 12 G kan det avsattes inntil 25,1 %. Velges grunnmodellen kan 7 % økes til 8 %. 2. Det skal avsettes midler fra første krone i inntekt. 3. Pensjon skal normalt være livsvarig, men selskapet kan velge at utbetaling stoper ved en gitt alder, men ikke under 80 år. 4. Dødelighetsarv tilfaller pensjonsfellesskapet. Dvs. at de midlene som er satt av til pensjon for de som dør tidlig brukes for å sikre pensjon for de gjenlevende pensjonister. Etterlatte arver ikke. Dette gir i praksis noe over 20 % høyere utbetalt pensjon til alle, enn hvis det hadde vært arverett til oppsparte pensjonsmidler, slik det er i innskuddspensjon. 5. Pensjon regnes ut etter samme prinsipp som ny folketrygd, med delingstall. Delingstall skal være kjønnsnøytrale, og levealdersjusteres. 6. Levealder for de som er i jobb er høyere enn for befolkningen som helhet. I gjennomsnitt regnes det med at delingstallene vil bli prosent høyere enn tilsvarende delingstall i folketrygden. Pensjonisten vil med andre ord få rundt % mindre i pensjon enn hvis en hadde brukt delingstallene i folketrygden. 7. Delingstallene skal tilpasses antatt dødelighet i den bransjen pensjonsavtalen gjelder for. Dette vil gi mer pensjon for pengene i yrker med høy dødelighet, for eksempel mange typiske arbeideryrker. Samme pensjonsavsetning vil gi mindre pensjon i bransjer med høy levealder. Men det er uklart hva som skal defineres som bransje. 8. Forvaltningskostnader dekkes av bedriften. 9. Det kan betales egenandel fra de ansatte, begrenset til halvparten av pensjonsinnskuddet. 10. Pensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år. Avkorting ved uttak fra 62 år sammenliknet med 67 år vil være i overkant av 30 %, dvs. noe over 30 % lavere pensjon hvert år, resten av livet. 11. Uførepensjon og etterlattepensjon er ikke en del av pensjonsmodellen. Uførepensjon må komme i tillegg, slik det er med dagens innskudds- og ytelsespensjon. Standardmodellen 1. Pensjonsbeholdningen skal oppreguleres med G, dvs. lønnsvekst i Norge. Alternativt kan en oppregulere pensjon med lønnsvekst i bedriften. 2. Hvis avkastning ikke sikrer tilstrekkelig oppregulering må bedriften betale inn nødvendig mellomlegg. Dette gjør at bedriften må balanseføre fremtidige pensjonsforpliktelser, pensjon vil følgelig være en belastning i bedriftens regnskap, slik en må med ytelsespensjon. NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 7

8 3. Under nærmere gitte forutsetning kan det velges sluttlønnsregulering, og det er også åpnet for at bedriftene kan oppregulere pensjonsbeholdning for enkeltansatte ved høye lønnstillegg. En kan tenke seg at dette er aktuelt hvis en ansatt går til en bedre betalt stilling. En del av lønnspakka kan være at tidligere innbetalte pensjonsmidler oppreguleres som om vedkommende hadde den nye lønna alle år han/hun var ansatt i selskapet. 4. Bedriften kan velge hvordan midlene skal investeres. I standardmodellen skal likevel den ansatte garanteres at midlene oppreguleres med lønnsvekst. 5. Løpende pensjon, dvs. pensjon under utbetaling kan reguleres som løpende pensjon i ny folketrygd, dvs. G-regulering minus 0,75 %. Men bedriften kan også velge at løpende pensjon skal reguleres opp med avkastning på pensjonsmidlene. Grunnmodellen 1. Pensjonsmidler skal oppreguleres med avkastning. Det skal gis en garanti mot at nominelt kronebeløp går ned. 2. Det kan åpnes for at den ansatte selv kan velge hvordan midlene skal investeres. Da gis det ingen garanti mot at kroneverdi også kan bli lavere hvis midlene er investert slik at verdien synker. 3. Sparesatsen kan settes opp til maksimalt 8 %, et prosentpoeng mer enn i standardmodellen. Dette for å kompensere for at risiko legges på de ansatte, ikke selskapet. 4. All risiko legges på de ansatte. En antar at ingen garanti for verdien av pensjonsmidlene bortsett fra at kroneverdien ikke skal gå ned, er så liten risiko at arbeidsgiver ikke trenger å bokføre noen framtidig forpliktelse. Det er likevel verdt å merke seg at dette er ikke Banklovkommisjonen selv sikker på. NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 8

9 4 Sammenlikning av tjenestepensjonsordningene NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 9

10 NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 10

11 5 Pensjonsnivå med hybrid NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 11

12 6 Alleårsregelen hvordan beregne pensjon? NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 12

13 NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 13

14 Hvem arbeider deltid? Heltid Deltid NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 14

15 7 Levealder NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 15

16 8 Hybridpensjon - et framskritt? NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 16

17 Referanser NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 17