Overgangsalternativer og vurderinger

Transkript

1 Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013

2 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen for alle Fra lukket ytelsesordning til innskudd Frivillig(?)/tvungen for noen/tvungen for alle Fra åpen ytelsesordning til hybrid Frivillig/tvungen for noen/tvungen for alle Fra lukket ytelsesordning til hybrid Frivillig(?)/tvungen for noen/tvungen for alle Fra åpen innskuddsordning til hybrid Fra lukket innskuddsordning til hybrid 2

3 Vurderinger hos arbeidsgivere

4 Vurderinger hos arbeidsgivere De fleste arbeidsgivere ønsker å ha; En ordning som er enkel å administrere En forutsigbar og kostnadseffektiv ordning Standardisert/likt mellom alle ansatte En ordning uten forpliktelser vil ikke binde egenkapital En ordning de ansatte verdsetter En ordning som er mulig å kommunisere til ansatte 4

5 Ikke alltid mulig å få det som man vil Usikkerhet rundt alternative løsninger «venter på banklovkommisjonen» Usikkerhet rundt overgangsregler Tariffavtaler/andre avtaler med ansatte Interne flaskehalser Lukkede ordninger som følge av løfter/avtaler ved oppkjøp/fusjoner Eiendelsposter i balansen på grunn av estimatavvik 5

6 Man kan skille bedriftene/virksomhetene i tre De som har hatt ytelsesordning og allerede har tatt et aktivt valg og endret pensjonsordning for deler eller alle ansatte til innskuddsordning De som har ytelsesordning og som ennå ikke har gjort noen endringer Mange har hatt flere interne runder men ikke tatt noe valg ennå De som aldri har hatt ytelsesordning men innførte innskuddsordning da lov om OTP kom 6

7 De som allerede har tatt et aktivt valg De som allerede har gjennomført overgang til innskuddsordning for deler av/alle ansatte har ofte tatt et prinsipielt valg Innskuddsordning er den foretrukne løsningen for fremtiden Å endre fra innskudd til hybrid er i utgangspunktet ikke noe alternativ Vil kunne vurdere å endre innskuddssatser over tid Spørsmålet her er først og fremst hvordan en eventuell lukket ytelsesordning skal håndteres La den fortsette inntil videre Overføre disse ansatte til eksisterende innskuddsordning Med kompensasjoner (hva med de som evt. valgte frivillig) Fra lukket ytelsesordning til lukket hybrid Men dette er kanskje likevel ikke mulig uten «overgangsreglene» 7

8 De som har åpen ytelsesordning De bedriftene som fortsatt har en åpen ytelsesordning vil nok i større grad vurdere hybridløsninger som alternativ ordning De vil også være mer tilbøyelig til å beholde dagens ytelsesordning så lenge som mulig Eventuelt erstatte denne med en fremtidig ny ytelsesordning Men vil også vurdere innskuddsordninger med høyere innskuddsgrenser på lik linje som hybrid 8

9 De som aldri har hatt ytelsesordning Vi tror svært få av disse bedriftene vil vurdere hybrid som alternativ løsning Dersom hybridproduktet blir valgt av mange andre vil kanskje enkelte bedrifter vurdere dette dersom de ansatte ønsker det 9

10 «Personavhengige» prosesser? Vår erfaring er at valgene som gjøres i stor grad er «personavhengige» Beslutningstakeres preferanser Tillitsvalgtes preferanser Administrasjonens preferanser En viktig observasjon i mange bedrifter som tidligere har hatt delvis overgang til innskudd; Eierskapet til den lukkede ordningen forvitrer Når verken beslutningstakere eller tillitsvalgte selv er omfattet av ordningen (nyansatte senere år) er viljen til å bevare denne ordningen langt svakere «Hvorfor skal de få kompensasjon.» 10

11 Internasjonale vs norske virksomheter Generelt har virksomheter med utenlandske eiere vært mye raskere ute med å lukke/opphøre ytelsesordninger Press utenifra har gjort at prosessene er kommet raskere i gang Mange internasjonale bedrifter har «interne delegasjoner» som reiser fra land til land og endrer pensjonsløsningene i tråd med «company policy» 11

12 Det viktigste valget fremover Det viktigste valget for mange fremover er valget mellom innskuddsordning og hybrid Det er spesielt fire faktorer som vil avgjøre dette valget Like eller ulike innskuddsrammer Differensiering mellom kjønn Hvordan er egentlig effektene av dødelighetsarv Hva foretrekker (flertallet) av de ansatte Hvor absolutte er føringene for bedriften om kontroll/forutsigbarhet 12

13 Eksempel

14 Sammenligning Ytelsesordning, Innskuddsordning og Hybrid Med eventuell kompensasjon og AFP AGTP 4.5 Medlemsinfo Født år 1986 Beregningsår 2013 Innmeldt år 2012 Grunnbeløp Alder ved innmelding 26 Økonomiske forutsetninger 30-deler 30 Lønnsvekst til 27 år 7,00 % Valgt pensjonsalder 67 Lønnsvekst år 6,00 % Alder i dag 27 Lønnsvekst år 5,00 % Dagens lønn (akkurat oppjustert) ,9 G Lønnsvekst år 3,50 % Kjønn m Lønnsvekst år 3,00 % Alder start folketrygdopptjening 24 G-vekst 3,50 % Startlønn antall G 5,0 Avkastning ved investeringsvalg (innskudd/hybrid) Tilsvarer et lønnsnivå i dag på kr Før 57 år 6,00 % Ytelsesplan Fra 57 år til pensjonsalder 5,00 % Pensjonsnivå 66 % I utbetalingsperiode 4,00 % Grunnpensjon 75 % Egenandel ytelsesordning % 0,0 % Avkastning ytelsesordning Bokført avkastning e. avsetninger 4,00 % Utbetalingsperiode ytelse og hybrid A6799 Årlig regulering fripolise 0,80 % Innskuddsordning utbetales til 90,32 Avkastning hybrid Standardmodell Innskuddsplan Bokført avkastning e. avsetninger 4,50 % Innkuddsgrenser (gamle eller nye) Nye grenser NB! Forutsetter at overskuddet tilfaller bedriften Innskudd nivå 1 6,0 % Prisvekst (må settes i forhold til G) Innskudd nivå 2 16,0 % Prisvekst - KPI 2,00 % Hybridplan Dødelighetsarv som varierer med alder Innskudd 0-7,1G 6,0 % Dødelighetsarv til 27 år 0,00 % Innskudd 7,1-12G 16,0 % Dødelighetsarv år 0,00 % Modell Grunnmodell Dødelighetsarv år 0,05 % Dødelighetsarv Varierer med alder Dødelighetsarv år 0,10 % Dødelighetsarv år 0,30 % Dødelighetsarv lik uavhengig av alder Privat AFP? Nei Anslag årlig dødelighetsarv 0,20 % Årlig premie AFP i % (1-7,1G) 2,00 % Tariffsett: k_2013 Faktisk sivil status (for folketrygd) Gift Tarifforden: 1 (0=uten sikkerhetstillegg, 1=med sikkerhetstillegg) Fremtidig beregningsrente 2,5 Vis kompensasjon? Ingen Dynamisk: 1 (0=Statisk, 1= Dynamisk) Kompensasjon innskuddsordning kr - 0,00 % 14

15 Eksempel kortversjon forutsetninger Mann 27 år Lønn Karriere lønnsvekst ut over snittet (G 3,5 % - KPI 2,0 % ) Avkastning 6,0 % til 57 år, 5,0 % år, 4,0 % i utbetalingsperiode Avkastning ytelsesordning: 5,0 % Sammenligne ytelsesordning med Hybrid «Grunnmodell» og Innskudd med like innskuddssatser Ytelse: 66 % med ¾ G Innskudd: % Hybrid: % Tariffer: K2013 med sikkerhetsmargin 15

16 Lønnsvekst - karriere 9,00 Historisk og fremtidig utvikling av lønn målt i antall G 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Alder 16

17 Kostnad % av pensjonsgrunnlag Kostnadsprognose sammenligning (eks. omkost.) 14,0 % Utvikling årlig innskudd/netto premie inkl. evt AFP og evt kompensasjon Målt i % av pensjonsgrunnlag (kun kostnader alderspensjon) 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Årets nto premie ytelse Kostnad innskuddsordning uten kompensasjon Kostnad hybrid uten kompensasjon 17

18 Prognose kapitaloppsparing alderspensjon Utvikling kapitalverdi (eks. evt AFP og kompensasjon) Kapitalverdi ytelse Kapitalverdi overgang innskudd Kapitalverdi overgang hybrid Lønn 18

19 Pensjon i % av sluttlønn Prognose første års pensjon (Pensjonsalder 67) 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% Skatteeffekt og ulik periodisering 26,9 % 17,5 % 18,1 % 0,1 % 0,1 % 36,4 % 36,4 % 36,4 % Kompensasjon hybrid Kompensasjon innskudd Innskudd Hybrid Ytelse Fripolise AFP kronetillegg før 67 AFP livsvarig Folketrygd 10% 0% Ytelsesordning Innskuddsordning Hybrid 19

20 Prognose pensjonsutbetaling Utvikling pensjonsutbetaling etter pensjonsalder Skatteeffekt og ulik periodisering Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning Sluttlønn 20

21 Prognose pensjonsutbetaling i antall G 6,0 Utvikling pensjonsutbetaling etter pensjonsalder Pensjonsutbetalinger vist i antall G Skatteeffekt og ulik periodisering 5,0 4,0 3,0 2,0 1, Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning 21

22 Prognose pensjonsutbetaling justert KPI Utvikling pensjonsutbetaling etter pensjonsalder Pensjonsutbetalinger justert for prisvekst KPI Skatteeffekt og ulik periodisering Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning 22

23 Innskudd eller hybrid

24 Innskudd eller hybrid Skille mellom innskuddsordning og en hybrid grunnmodell er dødelighetsarv Vår oppfatning er at det er en del misforståelse knyttet til hvordan denne dødelighetsarven virker Spesielt blant bedrifter og ansatte Men også blant bransjefolk 24

25 Dødelighetsarv er ingen ekstra finansieringskilde Mange mener at dødelighetsarv er en tredje finansieringskilde I tillegg til innskudd og avkastning Det er det ikke etter vår oppfatning det er kun en omfordeling av kapitalen mellom medlemmene i forsikringskollektivet De som dør mister sin kapital de som overlever arver denne kapitalen Dødelighetsarven = andre medlemmers innskudd + avkastning 25

26 Dødelighetsarv i oppsparingsperioden I oppsparingsperioden i en hybrid vil dødelighetsarv tilføres den enkeltes konto i tillegg til innskudd og avkastning De medlemmene som dør mister sin kapital utbetales ikke til etterlatte, men fordeles på de øvrige medlemmene i kollektivet Det er faktisk dødelighetsarv som tilføres Dersom ingen dør er det heller ingen arv 26

27 Forventet dødelighetsarv i oppsparingsperioden Forventningene til dødelighetsarv kan leses ut av de nye dødelighetstabellene i K2013 Forventningene vil avhenge av hvilket år du er født Forventningene vil avhenge av hvordan arven fordeles mellom medlemmene Generelt er det lave forventninger til arv i oppsparingsperioden siden få ansatte forventes å dø Arven øker mot pensjonsalder Naturlig nok siden eldre har større sannsynlighet for å dø enn yngre 27

28 Dødelighetsarv - forventet 0,70 % Dødelighetsarv - % av sparekapital K2013 0,60 % 0,50 % 0,40 % Mann 1990 Kvinne ,30 % Mann 1960 Kvinne ,20 % 0,10 % 0,00 % Alder 28

29 Dødelighetsarv i oppsparingsperioden Vi tror også det er en «risiko» for at hybridproduktet velges av bedrifter med ansatte som generelt har (realistiske) høye forventninger til egen levealder Vi tror også at relativt få bedrifter vil velge hybrid Det er dermed også en mulighet for at hybridfellesskapet kan ha en lavere dødelighet enn snittet på grunn av dette Man skal kanskje ikke ha høye forventninger til ekstra avkastning i oppsparingsperioden? 29

30 Dødelighetsarv i utbetalingsperioden Mange tror at man arver kapital i utbetalingsperioden slik at den årlige pensjonen reguleres opp som følge av dette Det er ikke tilfelle pensjonen fastsettes ved pensjonsalder basert på forventet levealder og justeres deretter basert på den avkastningen som tilføres (evt. regulering om arbeidsgiver finansierer dette). Slik vi tolker det vil saldo ved pensjonsalder gjøres om til årlig pensjon basert på tariffer p.t. K2013 og beregningsrente 0 % 30

31 Dødelighetsarv i utbetalingsperioden Siden det benyttes beregningsrente 0 % i stedet for 2,5 % som i ytelsesordningene, blir første års pensjon fra hybridordningen mye lavere enn fra ytelsesordningen, selv med lik kapital I eksempelet vil tariff for ytelsesordningen være 17,3 Men delingstallet for hybrid vil være 23,3 Lik kapital gir kun 75 % hybridpensjon sammenlignet med ytelsepensjon første året Men hybridpensjonen får bedre regulering 31

32 Innskudd versus hybrid Kroner Antall G Saldo hybrid ,7 Saldo innskudd ,6 Differanse 3,5 % Livsvarig hybrid Opphørende hybrid 80 år Tariff 23,32 Tariff 12,45 Kroner Antall G Kroner Antall G Årlig pensjon ,4 Årlig pensjon ,7 Antall år med innskudd 22,5 Antall år med innskudd 12,0 Dødelighetsarven kommer om ansatte Dødelighetsarven kommer i ett år lever lenger enn 89,5 år fra 79 år til 80 år 32

33 Er «oppsiden» stor nok til å ønske hybrid? Vår erfaring fra diskusjoner med ansatte og bedrifter så langt er at mange vurderer at oppsiden har mindre verdi en nedsiden Siden den «faktiske dødelighetsarven» kommer så sent i livet i livsvarig hybrid Siden den «faktiske dødelighetsarven» er relativt begrenset i antall år ved opphørende hybrid Siden det er en risiko for antiseleksjon de som velger hybrid lever lenge 33

34 Hva ville gjort hybrid mer attraktivt? Sammenligner man hybrid med ytelsesordningene slik de har vært er det egentlig ikke dødelighetsarven som er utfordringen Det er fraværet av beregningsrente > 0 % Med en beregningsrente kunne man brukt mer av midlene tidligere i livet Kanskje mer fleksibel utbetaling med «knekkpunkt» kan være et alternativ? 34

35 Fripoliser uansett? Slik det ser ut nå vil det uansett utstedes fripoliser uavhengig om man går over til innskuddsordning eller til hybrid «Ingen» var enige om overgangsreglene som ble foreslått Banklovkommisjonen «pensjonskapital 1 og pensjonskapital 2» Dette er isolert sett en fordel for hybridordninger fremfor alternativet, sett fra bedriftenes side Gitt en fornuftig administrasjonsreservepremie 35

36 Våre spådommer Få vil velge hybrid! Vi trodde heller ikke på hybrid på NHO konferansen januar 2010 Veldig usikkert hvilken hybrid de eventuelt vil velge Er det slik at de som velger hybrid da også velger med lønnsjustering og pensjonsregulering? Hva er egentlig løftet om pensjonsregulering egentlig verdt for en ansatt i dag? Eller velger de «grunnmodellen» siden det da ikke blir pensjonsforpliktelser? 36