ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon"

Transkript

1 LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av pensjon 3. Regulering av pensjon under opptjening 4. Kostnader ved ordningen 5. Ulik premie for kvinner og menn 6. Mulighet for innskudd fra de ansatte 7. Uttak og utbetaling November 2013

2 * * * Pensjonene til norske arbeidstakere kommer fra alderspensjon fra folketrygden, AFP og tjenestepensjon. Sistnevnte er temaet for det forslaget som Finansdepartementet la fram 4. oktober 2013, Prop 199 L ( ). I all hovedsak er det en oppfølging av forslaget fra Banklovkommisjonen som ble lagt fram i NOU 2012:13, Pensjonslovene og folketrygdsreformen II. Forslaget er et skritt på veien mot et tryggere og mer rettferdig tjenestepensjonssystem for arbeidstakerne. Hvordan tjenestepensjonen blir for den enkelte, avhenger av hva arbeidsgiven foretar seg. Nå skjer nesten all endring av tjenestepensjonene på bedriftenes premisser. Trenden har vært at stadig flere bedrifter setter av en viss prosent av de ansattes lønn til framtidig pensjon. LO mener at arbeidstakerne bør få si sitt når det handler om utsatt lønn til pensjon. Målet for LOs pensjonspolitikk er å gi norske arbeidstakere i privat sektor samme innflytelse over pensjonen som man har i offentlig sektor og i andre land. Dette vil man følge opp overfor myndigheter og arbeidsgiverne i forbindelse med lønnsoppgjørene. LO har fått myndighetene til å lage et bedre regelverk, og det er dette regelverket som presenteres i dette samfunnsnotatet. Det nye regelverket beskriver bedriftens muligheter som LO ønsker å påvirke. Bedriftene kan ved overgang til ny tjenestepensjonsordning velge mellom tre alternative løsninger: Avvikling med bruk av fripoliser Videreføring av de gamle for eldre arbeidstakere med lukking Ta med kapitalen fra tidligere oppsparing inn i de nye ordningene, på basis av gjeldene regelverk Den nye tjenestepensjonen skal være forsikringsbasert. Ordningen har dødelighetsarv, og pensjonsinnretningen (livselskapet) skal ha risiko for levealder i utbetalingsperioden. Departementet har lagt vekt på at rammene for en ny ordning skal harmonere med blant annet prinsippene om alleårsopptjening, fleksibelt uttak og levealdersjustering, som vi kjenner fra rammeverket til ny alderspensjon i folketrygden. I dette samfunnsnotatet går vi gjennom de viktigste punktene i forslaget når det gjelder opptjening, regulering, uttak og utbetaling av pensjon. Dersom du ønsker å lese mer om tjenestepensjoner i privat sektor, viser vi til Samfunnsnotat 13, 2012: Usikker framtid med fripoliser. 2

3 1. DEL AV PENSJONSSYSTEMET I PRIVAT SEKTOR Pensjon er en form for utsatt lønn. Pensjonsmidlene kommer fra alderspensjonen i folketrygden, tjenestepensjoner man har hatt gjennom ulike arbeidsgivere og AFP. Alderspensjonen fra folketrygden er uavhengig av om man arbeider i offentlig eller privat sektor. Man kan se for seg de tre elementene som klosser som bygges oppå hverandre: I figuren over er det tatt utgangspunkt i uttak av alderspensjon ved 67 år, full opptjening på 40 år og en årslønn ved pensjonsalder på rundt Alderspensjonen fra folketrygden vil med disse forutsetningene gi om lag 50% av tidligere lønn. Tjenestepensjon i en god ordning og AFP vil dekke om lag 15% hver av tidligere lønn. 1 Med gode pensjonsordninger vil man altså kunne få 80% av tidligere lønn utbetalt som pensjon. Ettersom pensjonsinntekt beskattes lavere enn lønnsinntekt, vil dette bety ca 90-95% av tidligere lønn etter skatt. Alle norske bedrifter skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte, og til nå har dette enten vært en innskuddsordning eller en ytelsesordning. Ved innskuddsbaserte ordninger avtales det hvor mye arbeidsgiveren skal betale inn til ordningen. Pensjonen er ukjent på forhånd, og vil avhenge av kapitalplassering og avkastning på pengene. Her tar arbeidstakeren all risiko. Ved ytelsesbaserte ordninger avtales det hvilken pensjon som skal utbetales. Avtalen er ofte at summen av folketrygd og tjenestepensjon ved full opptjening skal være 66% av lønnen man har når man går av med pensjon. I denne type ordning tar arbeidsgiver risiko for finansieringen så lenge arbeidstakeren er ansatt i foretaket. Ordningen er oftest livsvarig. Det som nå foreslås er en tredje variant, en hybrid som har elementer fra både innskuddsordninger og ytelsesordninger. I dette samfunnsnotatet går vi gjennom de viktigste punktene i forslaget til den nye ordningen. 1 For nærmere forklaring, se vedlegg. 3

4 2. OPPTJENING AV PENSJON Kravene til den nye pensjonen ("produktet") som ble presentert i Prop. 199 L er utformet slik at arbeidsgiver hvert år betaler et innskudd fastsatt i prosent av lønn fra første krone for den enkelte ansatte. Man bygger opp sin pensjonsbeholdning, ved at alle årene i arbeidslivet fra 20 år fram til fylte 75 år teller med i oppbyggingen. Medlemmenes pensjonsbeholdninger skal etter lovforslaget til enhver tid tilsvare summen av de midlene som er tilført ordningen. Disse midlene er innskudd fra arbeidsgiveren, det er avkastningen på midlene (se kapittel 3 om regulering av pensjonen) og det er dødelighetsarven. Den nye hybriden er forsikringsbasert og det er derfor dødelighetsarv i ordningen. Dette innebærer at når man dør, vil de eventuelle resterende midlene tilfalle ordningen og ikke den enkeltes arvinger. Ny folketrygd gir opptjening for all inntekt fram til 7,1 G, der G er grunnbeløpet i folketrygden som etter 1.mai 2013 er på kroner. Departementet legger opp til at det skal være mulig helt opp til 12 G som grunnlag. Dette innebærer at regelverket åpner for et ekstra innskudd for lønn mellom 7,1 G og 12 G. De maksimale prosentsatsene er satt til 7 prosent for all inntekt fram til 12 G, og i tillegg er det muligheter for et ekstra innskudd på 18,1 prosent for inntekten mellom 7,1 G og 12 G. Dette er en vesentlig innstramming i forhold til ytelsesordninger som innen gjeldene rammer tillater opptjening med sikte på å nå 70 prosent av lønn sammen med alderspensjonen fra folketrygden ved en opptjening over 30 år. Deltidsansatte som arbeider 20 prosent eller mer av full stilling skal være med i foretakets pensjonsordning. Innskuddet for medlemmer i deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av hva innskuddet ville ha vært dersom medlemmet hadde arbeidet i fulltidsstilling. Hovedregelen er at all lønn medlemmet mottar i løpet av året skal telle med. Eventuelle endringer i lønnen skal gis virkning i beregningen fra det tidspunktet endringen skjer. Det kan imidlertid sees bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg. Dersom et medlem slutter i foretaket etter å ha vært ansatt i mer enn et år uten samtidig å ta ut pensjonen, vil hun kunne ta med seg sin rett til pensjonsbeholdningen. Tidligere arbeidsgiver vil ikke betale inn mer til ordningen, og tidligere arbeidstaker får et pensjonsbevis av pensjonsinnretningen. Pensjonsbeviset sikrer medlemmet rett til sin opptjente pensjon i ordningen. 4

5 3. REGULERING AV PENSJON UNDER OPPTJENING Arbeidsgiveren kan i følge regelverket velge om de ønsker å garantere for at midlene i pensjonsbeholdningen skal reguleres med lønnsvekst eller om de ikke ønsker å garantere for noe regulering av de oppsparte midlene (pensjonsbeholdningen). Dersom arbeidsgiveren velger å garantere for regulering av midlene i pensjonsbeholdningen, velges det enten regulering med alminnelig lønnsvekst eller med bedriftens lønnsvekst. Uansett hvilken lønnsutvikling som skal følges, bærer arbeidsgiveren risikoen for at midlene betales inn. Det kan opprettes et eget reguleringsfond som benyttes. Har man ikke et slikt fond, eller fondet mangler midler, må arbeidsgiveren betale inn et årlig beløp som sikrer reguleringen. Velger arbeidsgiveren i stedet ikke å garantere for reguleringen, vil kun avkastningen på midlene bli tilført pensjonsbeholdningen hvert år. I dette tilfellet bærer arbeidstakeren all risiko for at pensjonsbeholdningen vokser over tid, utover tilførsel av innskudd og dødelighetsarv. Etter lovforslaget er det alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen som skal være hovedregelen. Livselskapet som forvalter pensjonsbeholdningen, skal garantere for at midlene ikke reduseres i verdi i år der avkastningen er negativ (nullgaranti). Har arbeidsgiveren valgt at pensjonsbeholdningen minst skal reguleres med lønnsutviklingen, kan det være de har ønske om å aktivt delta mer i prosessen rundt forvaltningen av midlene. Arbeidsgiveren og livselskapet kan da inngå avtale om at pensjonsordningens midler forvaltes i en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for foretaket, slik at foretaket får innflytelse over forvaltningen. Livselskapet plikter allikevel å sikre at avkastningen på midlene er minst null og at pensjoner under utbetaling reguleres. I pensjonsordninger hvor regulering ikke er garantert fra arbeidsgiveren, vil i utgangspunktet all avkastning over null tilføres den enkeltes pensjonsbeholdning. Arbeidstakerne kan ha interesse av å påvirke forvaltningen av midlene i disse tilfellene. Arbeidsgiver kan fastsette at det skal opprettes en egen pensjonskonto for hvert enkelt medlem etter mønster fra innskuddspensjonsloven. En konsekvens av dette er at livselskapet ikke lenger plikter å gi nullgaranti, det vil si at pensjonsmidlene kan gå tapt i år med negativ avkastning. 5

6 4. KOSTNADER VED ORDNINGEN Et viktig perspektiv på pensjonsordningen er hva de koster i drift. Dette har stor betydning for hvor mye pensjon man får ut av pensjonskapitalen. I dagens marked ligger forvaltningshonorarene i intervallet fra 0,8% til rundt 2% av kapitalen. Typisk er det slik at det koster mer for de små bedriftene enn for de store med mye kapital. Lavere forvaltningshonorarer kan bety mye for framtidige pensjonsutbetalinger. Dersom et gebyr går ned med ett prosentpoeng av kapitalbeholdningen, kan det bety 20% mer i utbetalt pensjon for den enkelte. I det nye lovforslaget står det at betaling for administrasjon og forvaltning av pensjonsordninger, både under opptjening av pensjonsbeholdninger og under utbetaling av pensjonsytelser, skal betales av foretaket og må dekkes innenfor de maksimale innskuddssatsene. At kostnadene må dekkes innenfor de maksimale innskuddssatsene er i motstrid til Banklovkommisjonens enstemmige forslag, der departementet selv deltar. Det strider mot prinsippene i OTP-loven der det er nedfelt at bedriften, som kjøper av pensjonsproduktene også skal stå for kostnadene. Arbeidsgiver som har en ordning nær maksimalgrensene, og som forhandler avtalen med leverandørene, fratas insentivet om å sørge for at billigste anbud vinner. Dette kan, som beskrevet over, bety mye for den enkeltes pensjon. I realiteten er dette en innstramming i maksimalrammen på minst 1 prosentpoeng. I mindre bedriftsordninger kan de være enda høyere. Innbetaling for avkastningsrisiko, midler til regulering av pensjonsbeholdninger og pensjonsytelser og premier for forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, kommer imidlertid i tillegg til de foreslåtte satsene. 6

7 5. ULIK PREMIE FOR KVINNER OG MENN Kvinner kan forvente å leve lenger enn menn i gjennomsnitt. Skal kvinner og menn få samme utbetalt pensjon i bedriftsvise ordninger, må bedriften betale inn mer til ordningen for kvinner enn for menn. Hvis ikke blir utbetalingene ulike. Det er ulik innbetaling for kvinner og menn som har vært praksis ved livsvarige, ytelsesbaserte ordninger. For å sikre at årlig pensjon blir like god for en kvinnelig ansatt som for en mannlig ansatt, har altså bedriften betalt inn en ekstra premie for kvinnen. Dette er ikke kjønnsnøytralt. I det nye lovforslaget til hybrid tjenestepensjon, viser departementet til at finanstilsynet står på at gjeldende premiefastsetting skal videreføres, der det betales høyere premie for kvinner enn for menn. Rent forsikringsfaglig er dette "gjeldende rett", men Banklovkommisjonen foreslo en kjønnsnøytral premie som kunne ta hensyn til at kvinner lever lengre enn menn og at levealder kan variere etter "bransje", det vil si fra arbeidsplass til arbeidsplass. Banklovkommisjonen foreslo kjønnsnøytrale innskudd, der maksimalsatsene er beregnet som gjennomsnittsinnskudd for menn og kvinner. Hensynet til enkelhet i pensjonssystemet taler imidlertid etter departementets mening for å fastsette satsene for menn slik at merinnskudd for kvinner kan komme i tillegg. Når pensjonsbeholdningen omregnes til årlige pensjonsytelser, skal det nye dødelighetsgrunnlaget (K2013) benyttes. Dødelighetsgrunnlaget skal også benyttes til å fordele faktisk dødelighetsarv mellom medlemmenes pensjonsbeholdninger. Dødelighetsgrunnlaget tar hensyn til at kvinner lever lenger enn menn. Dette innebærer at for ellers lik opptjeningshistorikk, må det altså bygges opp en større pensjonsbeholdning for en kvinne enn for en mann for at kvinner og menn skal få like forventede pensjonsytelser. For å oppnå dette må det fastsettes i pensjonsplanene at innskudd for kvinner skal være høyere enn for menn. Etter dette står LOs syn om at problemet med kjønnsnøytralitet i realiteten ikke lar seg løse uten bredere kollektive ordninger enda sterkere enn før. 7

8 6. MULIGHET FOR INNSKUDD FRA DE ANSATTE Det vil være stor forskjell på pensjonen for arbeidstakerne avhengig av om arbeidsgiveren legger seg nær maksimalsatsene eller minstesatsene. For å jevne ut dette, er det lagt opp til at arbeidstakere i bedrifter med lave innskuddssatser kan betale inn innskudd til ordningen selv, for å sikre seg bedre pensjon. De foreslåtte maksimalgrensene som er på 7 prosent av inntekt fram til 12 G, og mulighet for et ekstra innskudd på 18,1 prosent av inntekt i intervallet 7,1 G til 12 G, gjelder for foretakets innskudd til pensjonsbeholdningen. Dersom ikke arbeidsgiver ønsker å benytte hele maksimalgrensen, kan det altså legges opp til ordninger der arbeidstakerne er med på å betale inn innskudd til ordningen. Kravet er at over to tredjedeler av de ansatte slutter seg til dette og at alle nyansatte må være med. Arbeidstakerne kan ikke betale inn større innskudd enn det som arbeidsgiveren betaler inn. Departementet vil ikke foreslå å gå lenger i frivillig deltagelse i en arbeidstakertilskuddsordning enn det Banklovkommisjonen foreslår. Tjenestepensjonsordninger er kollektive ordninger, og et sentralt hensyn bak skattefavoriseringen av tjenestepensjonsordninger er at de tilfredsstiller krav til likebehandling av arbeidstakerne. Dersom en går for langt i å åpne for individuell sparing i tjenestepensjonsordninger, vil ordningen miste sitt kollektive preg. 8

9 7. UTTAK OG UTBETALING Etter pensjonsreformen er forholdet mellom tidspunktet fra henholdsvis avgang fra arbeidslivet og uttak av pensjon blitt dramatisk endret. Før var pensjonsutbetalinger kun for pensjonister. Nå kan man i kombinere uttak av pensjon og jobb. De nye reglene til uttak av hybrid tjenestepensjon er tilpasset de nye reglene for uttak av alderspensjon fra folketrygden. Uttaket av tjenestepensjonen kan skje tidligst fra 62 år når arbeidstaker krever det, og senest fra 75 år. Det er foreslått at det skal være mulig å ta ut gradert uttak, det vil si at bare deler av pensjonen utbetales. Etter at gradert uttak er startet, kan uttaket når som helst fram til fylte 75 år omgjøres til fullt uttak. Når medlemmet er fylt 75 år, skal uansett utbetalingen omgjøres til fullt uttak. Endringer i uttaksgraden, annet enn til fullt uttak, kan gjøres ved fylte 67 år og ellers på tidspunkt som skal være fastsatt i pensjonsplanen for ordningen. Når en arbeidstaker velger å endre uttaksgraden, må pensjonsytelsen omregnes på nytt. Pensjonsutbetalingen blir beregnet med utgangspunkt i den nye dødelighetstariffen K2013. Denne sikrer at pensjonen blir beregnet på basis av opptjent kapitalbeholdning ved uttak, og forventet levealder ved uttak. Dette reduserer pensjonsinnretningens risiko, men medfører bruk av ulik innbetaling for kvinner og menn som omtalt tidligere. Pensjonen skal i utgangspunktet være en livsvarig pensjon. Allikevel skal det være adgang til å avtale at utbetalingene skal skje tidsavgrenset, det vil si opphøre etter et visst antall år. Det åpnes for at pensjonsytelsene kan være opphørende etter 10 år, men minst fram til medlemmet fyller 80 år. I tilfeller der pensjonsbeholdningen er svært lav på grunn av få opptjeningsår, kan man avtale at pensjonen skal utbetales over en enda kortere periode enn 10 år. For at de årlige ytelsene ikke skal reduseres i reell verdi over tid, er det nødvendig med en form for reguleringsmekanisme. Pensjoner under utbetaling skal enten reguleres med oppnådd avkastning eller G-reguleres med et fratrekk på 0,75 prosentpoeng. I den siste varianten må arbeidsgiverforetaket garantere for en slik regulering. 9

10 Vedlegg 1: Opptjening og utbetaling av pensjon i de ulike ordningene Alderpensjon fra folketrygden De som kan ta ut alderspensjon fra folketrygden nå, har opptjening etter gamle regler. Vi antar at pensjonisten er enslig, hun har hatt jevn inntekt på gjennom hele yrkeskarrieren, startet yrkeskarrieren som 22-åring, og hun tar ut pensjonen i 2015 når hun er 67 år (født 1948). Ved uttak av alderspensjonen fra folketrygden må alderspensjonen levealdersjusteres, etter regler fra Vi levealdersjusterer alderspensjonen ved å dele det på et forholdstall. Forholdstallets størrelse avhenger av når man velger å ta ut pensjonen, og det avhenger av hvilket årskull man er født i. For uttak ved 67 års alder for en person født i 1948 er forholdstallet 1,025. Dette betyr at alderspensjonen blir: Dette utgjør omtrent 53% av tidligere lønn. Endringer i forutsetningene ville ha endret alderspensjonen. Avtalefestet pensjon Retten til AFP avhenger av om man er ansatt i en bedrift med AFP i tariffavtalen. Hva utbetalingen fra AFP blir, avhenger av antall yrkesaktive år fram til 62 år. Beregningen for utbetaling av AFP tar utgangspunkt i en opptjening på 0,314% hvert år. Vi antar at personen vi følger her startet yrkeskarrieren som 22-åring, og hun har dermed arbeidet i 40 år ved beregning av AFP. Også AFP i privat sektor må levealdersjusteres, og vi antar at også AFP tas ut ved pensjonering på 67 år i Å rskullene får i tillegg et kompensasjonstillegg til ny AFP. Dette tillegget skal kompensere for at disse årskullene har begrensede muligheter til å 10

11 motvirke levealdersjusteringen. Kompensasjonstillegget for 1948-årgangen er på kroner i året om hun hadde tatt ut AFP fra 62 år. Ettersom hun venter med uttak til 67 år, blir årlig beløp noe høyere. Total AFP i dette eksemplet er dermed , som utgjør 15% av tidligere lønn. Tjenestepensjon I en ytelsesordning tar man (ofte) sikte på at alderspensjon og tjenestepensjon til sammen skal utgjøre en på forhånd avtalt del av tidligere lønn, vanligvis 66%. Ytelsesordningen i privat sektor er en nettoordning, slik at det er ingen garantier om hva pensjonen faktisk blir. Med full opptjening på 30 år i en 66% ytelsesordning, kan man allikevel gå ut i fra at bidraget fra en tjenestepensjon er om lag 15% av tidligere lønn fordi alderspensjonen fra folketrygden er omtrent 50% av tidligere lønn. For ansatte i bedrifter som først fikk en tjenestepensjonsordning da det ble obligatorisk i 2006, og som har en innskuddsordning på 2% av lønn over 1 G, vil tjenestepensjonen bli langt dårligere. I eksemplet vi følger her, vil pensjonisten kun ha opptjening i tjenestepensjonsordningen i 9 år. Det er også vanligst at innskuddsordninger er tiårige ordninger, det vil si at pensjonisten får tjenestepensjon fram til hun er 77 år. Årlig bidrag fra en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning vil da være kroner i året, noe som utgjør rundt 1,5% av tidligere lønn. 11

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov Prop 199 L (2012-2013) Ny tjenestepensjonslov Pensjonsforum 22. november 2013 Disposisjon Bakgrunn Hovedpunktene i proposisjonen Noen utvalgte problemstillinger Videre prosess Bakgrunn Bredt ønske og behov

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 Vedlegg Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 1. Premiefritak Regelverket knyttet til premiefritak er dårlig beskrevet. Det mangler regler om karenstid før utbetaling

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012 Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II Aktuarforeningen 13. september 2012 1 Oversikt Tilpasning av regelverket for skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Trondheimskonferansen Eystein Garberg

Trondheimskonferansen Eystein Garberg Trondheimskonferansen 2016 Eystein Garberg Hvorfor engasjere oss for pensjon? Gjelder alle Stor mangel på kompetanse Svært alvorlig situasjon for dagens unge Tvers igjennom urettferdighet satt i system

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens private tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO NHOs ståsted - tjenestepensjon Sentrale kriterier Bedriften beslutter Forutsigbarhet Kostnadskontroll

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO

Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO om pensjon Pensjonsreformen kan føre til at ulikhetene i pensjon vil øke framover Ulikhet i mulighetene

Detaljer

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Ny tjänstepension i Norge en djungel? Actuarial and economic analysis Ny tjänstepension i Norge en djungel? Tjänstepensionsdagen 013 Fredrik Haugen, partner Actecan.0.013 1 Pensjonsreformen i Norge Folketrygdens alderspensjon endret fra 011

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Valg av fremtidig pensjonsordning

Valg av fremtidig pensjonsordning Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk

Detaljer

Ny offentlig tjenestepensjon

Ny offentlig tjenestepensjon Ny offentlig tjenestepensjon Pensjonsforum 9. mars 2018 Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO 2 Oppgjøret 2009 Innføring av levealdersjustering og regulering som i Folketrygden Beholdt pensjonsmodell

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport. Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av arbeidsgruppens rapport Pensjonsforum, 28. september 2018 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet Innhold 1. Arbeidsgruppens mandat mv. 2. Markedet for garanterte

Detaljer

Vår ref.:dato: ØK

Vår ref.:dato: ØK YkKESORGAN1 SENTRALFORBUND 5 ASJONENES Finansdepadementet Postboks 8008 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.:dato: ØK28.9.2012 HØRING PENSJONSLOVENE OG FOLKETRYGDREFORMEN II YS har mottatt utredningen om Pensjonslovene

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver

Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver Fleksibel pensjonsalder - uttak av pensjon En guide for arbeidsgiver og Fleksibelt pensjonsuttak Fra 1. januar 2011 fikk ansatte mulighet til fleksibelt pensjons Ansatte kan kombinere arbeid og pensjon

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: NOTAT Til: Akademikerne Dato: 09.04.2013 Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: effekten av Finanstilsynets

Detaljer

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Dato LOV 2013 12 13 106 Departement Finansdepartementet Sist endret Publisert I 2013 hefte 17 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer Kunngjort 13.12.2013 kl. 15.15

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland PENSJON I ET NØTTESKALL Pål Kvernaas og Martin Haukland 1. Oversikt 1. Hovedtrekk - pensjonsordninger 2. Fellesregler 3. Utvalgte problemstillinger 1. Hovedtrekk - Pensjonsordninger 1.1 Kort introduksjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Lovvedtak 23. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L ( ), jf. Prop. 199 L ( )

Lovvedtak 23. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L ( ), jf. Prop. 199 L ( ) Lovvedtak 23 (2013 2014) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 35 L (2013 2014), jf. Prop. 199 L (2012 2013) I Stortingets møte 5. desember 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om tjenestepensjon

Detaljer

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 9. desember 2015 Økt levealder og lave renter har utfordret pensjonssystemet Pensjonsreformen

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017

PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 PENSJON FOR ALLE 4. MAI 2017 Åsne Skjelbred Refsdal, NTL Abelia nettverkssamling NTL HVA FÅR DERE? DERE FÅR IKKE Et kurs som gir svar på absolutt alle spørsmål Et ekspertkurs som tar utgangspunkt i at

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Ragnar Bøe Elgsaas, spesialrådgiver LO Tariffpolitisk vedtak 2016 Styringsutfordringen Det er for mange og for oppstykkede enheter som samler

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

"Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO

Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO "Var det dette vi ønsket oss LO og forslaget til Pensjonskonto" Forsikringsforeningen 24 jan 2018 Eystein Gjelsvik, Samfunnspolitisk avdeling LO LOs strategi for å styrke pensjonene i en tid med levealdersjustert

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer