Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Transkript

1 NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag Forutsetninger Beregningsforutsetninger Eksempelpersoner Antatte lønnskarrierer Beregningsresultater Generelt om resultatene Fulle karrierer i ytelses- og innskuddspensjonsordning Overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning Vedlegg 1: Ytelsespensjonsordningen i tariffavtalen til PBL Vedlegg 2: Kjennetegn ved innskuddspensjonsordninger Side 1

2 1. Sammendrag Actecan har på oppdrag fra Utdanningsforbundet beregnet effekter ved en eventuell overgang fra ytelsespensjonsordningen som er beskrevet i tariffavtalen mellom Private Barnehagers Landsforening (PBL) og Utdanningsforbundet m.fl. til en innskuddspensjonsordning. Bakgrunnen er at PBL ønsker en overgang til innskuddspensjon. Det er gjort beregninger både for fulle karrierer i henholdsvis ytelsesordningen og en innskuddsordning, og for overgang fra ytelsesordningen til en innskuddsordning for de som er ansatt når overgangen skjer. Den sistnevnte gruppen vil ved en omlegging av pensjonsordningen få tjenestepensjon både fra ytelsesordningen og fra den nye innskuddsordningen. Beregningene viser at med fulle karrierer i de to ordningene, vil en innskuddsordning gi lavere pensjon enn dagens ytelsespensjonsordning med mindre det legges til grunn kun 1 års utbetaling i innskuddsordningen, eller dersom det oppnås hele 8 prosent årlig avkastning i innskuddspensjonsordningen. Beregningene viser videre at samlet tjenestepensjon blir vesentlig lavere ved overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning både der overgangen skjer ved 3, 4 og 55 år. Beregningene er basert på «typiske» karriereutviklinger for ansatte i sektoren. Det er foretatt beregninger både på eksempelpersoner definert av Utdanningsforbundet og på eksempelpersoner som er omtalt i en artikkel om pensjon på PBLs hjemmesider. Beregningene tar utgangspunkt i dagens regelverk for henholdsvis ytelses- og innskuddsordninger i privat sektor. Side 2

3 2. Forutsetninger 2.1. Beregningsforutsetninger Ved beregninger mulige pensjoner fra ytelses- og innskuddsordninger må det gjøres en rekke forutsetninger. Disse vil for eksempel være: Startalder i ordningene Lønn og lønnsutvikling gjennom karrieren Fødselsår (for beregning av folketrygd ved ytelsesordninger) Grunnbeløpet ved starten av opptjeningen (heretter kalt G) Vekst i grunnbeløpet Vekst i lønn Avkastning Innskuddssatser og ytelsesnivå Antall år med utbetaling Hvordan disse faktorene fastsettes er av betydning for beregningene. For eksempel vil beregnet folketrygd som benyttes ved beregningen av ytelsespensjon bli forskjellig for en person født etter 1967 og tidligere, på grunn av endringene i folketrygd i I tillegg er det en rekke praktiske forutsetninger som ligger til grunn for beregningene. Dette er for eksempel: at all avkastning tilføres i slutten av året at all lønnsregulering skjer ved starten av året at hele årets innbetaling skjer ved starten av året I Tabell 1 er forutsetningene som er lagt til grunn i beregningene oppgitt. Som det går frem av tabellen er det tatt utgangspunkt et gitt sett av beregningsforutsetninger, for deretter å endre på enkelte forutsetninger. Forutsetningene om årlig avkastning vil i stor grad påvirke beregningene av fremtidig pensjon fra en innskuddsordning. Innskuddsordningene vil normalt ha såkalt individuelt investeringsvalg, det vil si at hvert medlem av ordningen må velge investeringsprofil på pensjonskapitalen. Ordninger med individuelt investeringsvalg vil kunne ha en annen forventet avkastning enn i ordninger med felles forvaltning. Ordninger med individuelt investeringsvalg kan ha høyere risikoprofil på investeringene, og dermed høyere forventet avkastning, enn det som er typisk for fellesforvaltning. Slike ordninger vil imidlertid ofte ha en avtrappende risikoprofil på investeringene og dermed avtrappende forventet avkastning frem mot pensjonsalder. Innskuddspensjon med investeringsvalg vil kunne variere mye i avkastning fra år til år. På samme måte vil årlig beregnet forventet pensjon kunne variere fra år til år. Disse variasjonene er ikke vurdert i dette notatet. Side 3

4 For ikke å legge opp til diskusjoner om fastsettelse av størrelsen på den årlige avkastningen, er det i beregningene i dette notatet tatt utgangspunkt i en årlig avkastning lik gjennomsnittlig bokført avkastning i tre livsforsikringsselskaper som er oppgitt i NOU 213: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II, det vil si en årlig avkastning på 5,3 prosent. Det er imidlertid også gjort beregninger med en antatt årlig avkastning på henholdsvis 3 prosent og 8 prosent. Pensjonene beregnes for tjenestepensjon alene. Folketrygden kommer i tillegg og inngår ikke i pensjonsnivåene som presenteres senere i notatet. Tabell 1 Forutsetninger for beregningene Parameter Utgangspunkt Alternativer som også er beregnet Startalder i ordningen 25 år 3 år Fødselsår Varierer - Grunnbeløpet ved start Varierer Vekst i G 4, % Lønnsvekst Se punkt 2.3 Årlig avkastning 5,3 % 3, % og 8, % Innskuddssatser 5 % av lønn mellom 1 og 12 G 7 % av lønn mellom 1 og 12 G Ytelsesordning 66 % av lønn fratrukket beregnet folketrygd, Beregnet etter FNOs beregningsmodell (gammel folketrygd), faktor for beregning av grunnpensjon,75 Regulering av fripolise Ingen regulering etter utstedelse Antall år med utbetaling Innskuddsordning: 2 år Ytelsesordning: Livsvarig Innskuddsordning: 1 år 2.2. Eksempelpersoner I henhold til bestillingen fra Utdanningsforbundet er det tatt utgangspunkt i opplysninger om lønn og alder for to eksempelpersoner som er omtalt i en artikkel om pensjon på PBLs hjemmesider ( jf. Tabell 2. Tabell 2 Eksempelpersoner benyttet av PBL Fødselsår Alder i 213 Lønn i 213 Lønn i antall G Pedagogen «Marita» år 444,- 5,21 Daglig leder «Eirin» år 483 2,- 5,67 Side 4

5 Pedagogen «Marita» har full ansiennitet i lønnsstige i PBLs tariffavtale, mens den daglige lederen «Eirin» er i lønnstige 3.2.7, i en barnehage med 7, til 9,9 årsverk. For disse to eksempelpersonene er det gjort sammenlikninger av fulle karrierer i henholdsvis dagens ytelsesordning og en innskuddspensjonsordning, dvs. at de har samme pensjonsordning hele karrieren. For den daglige lederen er det gjort beregninger både for et tilfelle der hun er antatt å være daglig leder hele karrieren, og et tilfelle der hun starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. I tillegg er gjort beregninger for overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. I disse beregningene er det i henhold til oppdraget lagt til grunn lønnsnivåer som følger minstelønnssatsene i lønnsstigen i tariffavtalen i PBL-området. Med dette utgangspunktet er det så laget antatte lønnskarrierer. Disse er nærmere beskrevet i punkt Antatte lønnskarrierer I sammenlikningene av hvilken pensjon fulle karrierer i en ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjonsordning vil kunne gi, er det lagt til grunn at den pedagogiske lederen og den daglige lederen har en lønnsutvikling som angitt i tabell 3. Den antatte lønnsutviklingen er fastsatt av Utdanningsforbundet. Tabell 3 Antatt lønnsutvikling Pedagogisk Daglig leder leder Årlig lønnsvekst til og med fylte 4 år 5,9 % 5,6 % Årlig lønnsvekst 41-5 år 3,8 % 3,9 % Årlig lønnsvekst 51-6 år 3,6 % 3,7 % Årlig lønnsvekst år 3,2 % 3,3 % Forutsetninger: Antatt årlig G-vekst 4, % Kilde: Utdanningsforbundet Figur 1 viser hvilke lønnskarrierer en slik profil gir når lønnen måles i antall G, gitt lønnsnivåene for pedagogen og den daglige lederen som er omtalt i artikkelen på PBLs hjemmesider, jf. Tabell 2. For den daglige lederen er det som omtalt gjort beregninger både for et tilfelle der vedkommende er antatt å være daglig leder hele karrieren og et tilfelle der vedkommende starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. Side 5

6 Lønn i antall G Lønn i antall G Figur 1 Antatte lønnskarrierer for pedagog og daglig leder PBL-eksempler Alder Ped. Leder Daglig leder Daglig leder II Forutsetninger: Pedagogisk leder har lønn ved 43 år lik 5,21 G, Daglig leder og Daglig leder II har lønn ved 41 år lik 5,67 G, lønnsutvikling i resten av karrieren som beskrevet i tabell 3, årlig G-vekst lik 4 % Figur 2 viser lønnskarrierene når lønnen måles i antall G for henholdsvis en person som er barnehagelærer hele karrieren, og en person som først er barnehagelærer i 15 år og deretter er styrer resten av karrieren. Begge eksempelpersonene har lønn lik minstelønnssatsene i PBL-avtalen i hele karrieren. Figur 2 Lønnskarrierer for barnehagelærer og styrer ihht. minstelønnssatser i tariffavtalen Alder Barnehagelærer (tabell) Styrer (tabell) Forutsetninger: Barnehagelærer følger minstelønnssatser for kode i PBL-avtalen, Styrer følger minstelønnssatser for kode de første 15 årene og kode for 21 årsverk resten av karrieren 3. Beregningsresultater 3.1. Generelt om resultatene Beregningene viser at med fulle karrierer i de to ordningene, vil en innskuddsordning med årlige innskudd på 5 eller 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 G gi lavere pensjon enn dagens ytelsespensjonsordning med mindre det legges til grunn en utbetalingstid på 1 år i Side 6

7 Pensjon i prosent av sluttlønn innskuddspensjonsordningen, eller dersom den årlige avkastningen antas å være 8 prosent. Beregningsresultatene er gitt i punkt 3.2. I punkt 3.3 er det gjort beregninger som viser at samlet tjenestepensjon blir vesentlig lavere ved overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning. Dette gjelder for alle overgangsaldre. Årsaken til dette er både at den nye innskuddsordningen gir mindre pensjon per opptjeningsår og at den opptjente pensjonen i ytelsesordningen (fripolisen) antas å ikke bli oppregulert etter overgangen til innskuddsordning. Dette antas å være en rimelig forutsetning i overskuelig fremtid Fulle karrierer i ytelses- og innskuddspensjonsordning Her presenteres beregningsresultatene for pedagogen og den daglige lederen som er omtalt på PBLs hjemmesider, jf. punkt 2.2. For den daglige lederen er det gjort beregninger både for et tilfelle der hun er antatt å være daglig leder hele karrieren, og et tilfelle der hun starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. Sistnevnte eksempel kalles «Daglig leder II» i figurer og tabeller under. Figur 3 5 % innskuddsordning: «standard» forutsetninger , 17,7 17,7 11,6 11,8 11,2 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 7

8 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur % innskuddsordning: 1 års utbetalingstid 23,2 23,6 22, , 17,7 17,7 11,6 11,8 11,2 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (2 år) Innskudd (1 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 1 og 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur % innskuddsordning: Startalder 3 år 17,7 17,7 17, 11,6 11,8 11,2 1,2 1,3 1, Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (start 25 år) Innskudd (start 3 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 og 3 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 8

9 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 6 5 % innskuddsordning: Årlig avkastning 3 og 8 prosent , 21,4 21,8 17,7 17,7 2, ,6 11,8 11,2 7,3 7,4 7,1 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (avk. 5,3 %) Innskudd (avk. 3 %) Innskudd (avk. 8 %) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 3 %, 5,3 % og 8 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur 7 7 % innskuddsordning: «standard» forutsetninger , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 9

10 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur % innskuddsordning: 1 års utbetalingstid 32,5 33, 31, , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (2 år) Innskudd (1 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 1 og 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur % innskuddsordning: Startalder 3 år 17, 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 14,3 14,5 14, Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (start 25 år) Innskudd (start 3 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 og 3 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 1

11 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 1 7 % innskuddsordning: Årlig avkastning 3 og 8 prosent , 3,6 28, , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 1,2 1,4 1, 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (avk. 5,3 %) Innskudd (avk. 3 %) Innskudd (avk. 8 %) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 3 %, 5,3 % og 8 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell Overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning Her presenteres beregningsresultatene for overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning i ulike aldere for en barnehagelærer og en styrer. Figur 11 Barnehagelærer overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning ,2 17,2 17,2 1,4 2,2 8, 5 9,5 6,6 2,7 Overgang 3 år Overgang 4 år Overgang 55 år Innskudd Ytelse (fripolise) Ytelse hele karrieren Beregningsforutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, lønnskarriere som beskrevet i punkt 2.3, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 11

12 Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 12 Styrer overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning ,8 21, ,2 8, 5 7, Overgang 4 år 2,8 Overgang 55 år Innskudd Ytelse (fripolise) Ytelse hele karrieren Beregningsforutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, lønnskarriere som beskrevet i punkt 2.3, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 12

13 Teksten i dette vedlegget er i all hovedsak hentet fra rapporten «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Delrapport 1 Konsekvenser for de ansattes pensjonsordninger», Oslo Economics Rapport nummer 213-3, som er en delrapport i et oppdrag som var et samarbeid mellom Oslo Economics, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Actecan. Actecan hadde hovedansvaret for denne rapporten. Vedlegg 1: Ytelsespensjonsordningen i tariffavtalen til PBL Det går frem av hovedtariffavtalen mellom PBL-A og Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta at barnehagene skal ha tjenestepensjonsordning og førtidspensjonsordning. Det heter følgende om denne avtalen i tariffavtalen: «Med tjenestepensjonsordning menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale og tilsvarende den til enhver tid gjeldende avtale med Storebrand. Vedlegg 3. Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med organisasjonene. Før overføring til annet selskap/pensjonskasse finner sted, skal det nye selskapet bekrefte at pensjonsordningen tilfredsstiller de krav som er fastsatt i denne hovedtariffavtale. Partene er enige om å arbeide for at de tariffavtaler de er parter i som hovedregel skal inneholde fulle ytelsesbaserte pensjonsordninger.» Tjenestepensjonsordningen det vises til er en ytelsespensjonsordning som er utformet i tråd med lov om foretakspensjon. Ytelsesnivåer, dekninger, mv. i ordningen er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4 Tjenestepensjonsordning for medlemsvirksomheter i PBL Element i ordningen Alderspensjon Uførepensjon Kjennetegn 66 % av pensjonsgrunnlaget fratrukket en beregnet alderspensjon fra folketrygden. Beregnet alderspensjon beregnes i samsvar med FNOs beregningsmodell for folketrygd, med grunnpensjon på 75 % av G. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Uførepensjonen beregnes som alderspensjon. Det gis uførepensjon ved arbeidsudyktighet på minst 2 %. Ved mindre enn full uførhet utbetales samme andel av full uførepensjon som uføregraden. Det kompenseres ikke for at folketrygden ikke gir uførepensjon for uføregrader Side 13

14 lavere enn 5 %. Det gis barnetillegg til uførepensjonen på 1 % av uførepensjonen for hvert barn. Barnetillegget utbetales til det yngste barnet fyller 21 år. Uførepensjonen utbetales til opptjeningsalderen (67 år). Ektefelle-/samboerpensjon Barnepensjon Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon omfatter ordningen også premiefritak. Gjenlevende ektefelle, partner eller samboer har rett på årlig pensjon fra ordningen tilsvarende 6 % av alderspensjonen den avdøde ville ha fått. Ektefelle-/samboerpensjon utbetales livsvarig. Gjenlevende barn under 21 år har rett på barnepensjon. Pensjonen utgjør: 5 % av alderspensjon for yngste barn 25 % av alderspensjon for hvert øvrige barn For hvert barn mellom 18 og 21 år utbetales i tillegg 25 % av alderspensjon. Tillegget dobles for yngste barn om det ikke samtidig er barn under 18 år. Pensjonsgrunnlag Medlemsinnskudd Krav til opptjening for full pensjon Opptjeningsalder Barnepensjonen deles likt mellom barna som har rett på pensjon. Tillegget deles likt mellom barna som er mellom 18 og 21 år. Lønn inntil 12 G som arbeidstakeren mottar fra foretaket. Med lønn menes skattepliktig lønnsinntekt mv. Det skal sees bort fra følgende: Overtidsgodtgjørelse Skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Andre varierende eller midlertidige tillegg Arbeidstakerne betaler medlemsinnskudd til pensjonsordningen på 2 prosent av bruttolønn, maksimalt 5 % av egen premie. 3 års tjenestetid. Ved mindre enn 3 år avkortes pensjonene forholdsmessig. 67 år Side 14

15 Medregning av tidligere rettigheter Regulering av pensjon under utbetaling Det tas ikke hensyn til ev. opptjening i andre pensjonsordninger i privat eller offentlig sektor. Reguleres ut fra overskudd på pensjonistenes overskuddsfond, likevel maksimalt lik veksten i G. PBL har videre opprettet egen AFP/førtidspensjonsordning for ansatte i medlems virksomhetene. I tariffavtalen omtales denne ordningen som «avtalefestet førtidspensjon»: «PBL-A forplikter seg til å skaffe og administrere en utjevningsordning for førtidspensjon (AFP). Ansatte i PBL-A-barnehager som fyller de kollektive og individuelle vilkår for førtidspensjon i LO/NHO-ordningen så langt disse passer, har fra tidligst 62 år rett til en AFP som tilsvarer det vedkommende ville ha fått i førtidspensjon som medlem av Statens Pensjonskasse. AFP-tillegget i denne ordning utgjør brutto kr 1 7,- pr måned. I tillegg skal AFP-ordningen kompensere for manglende opptjening av pensjonspoeng i folketrygden p.g.a. førtidspensjonsordningen. Eventuelt tap i folketrygden beregnes og fastsettes på det tidspunkt den førtidspensjonerte har rett til pensjon fra folketrygden. For fremtidig årlig tap i pensjon fra folketrygden beregnes en engangspremie som belastes AFP. Dersom en PBL-A barnehage trer ut av AFP ordningen som følge av opphørt medlemskap i PBL-A, refunderes ingen andel av de innbetalte midler.» I offentlige AFP-ordninger kan AFP i alderen 65 år til 67 år bli beregnet etter reglene for offentlig tjenestepensjon dersom dette gir en høyere ytelse enn etter reglene for beregning av AFP fra 62 år. Tilsvarende regler gjelder ikke for PBLs AFP-ordning. Side 15

16 Teksten i dette vedlegget er i all hovedsak hentet fra rapporten «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Delrapport 1 Konsekvenser for de ansattes pensjonsordninger», Oslo Economics Rapport nummer 213-3, som er en delrapport i et oppdrag som var et samarbeid mellom Oslo Economics, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Actecan. Actecan hadde hovedansvaret for denne rapporten. Vedlegg 2: Kjennetegn ved innskuddspensjonsordninger Innskuddsordninger må følge regelverket i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold for at arbeidsgiver skal få skattefradrag for pensjonskostnadene. Loven må følges også for at de ansatte skal slippe inntekts- og formuesskatt på innbetalingene fra arbeidsgiver. For at en innskuddsordning skal tilfredsstille kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon må avtalen inneholde både alderspensjon og innskuddsfritak. De fleste innskuddsordninger har ikke tilknyttet uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Det er tillatt med samboerpensjon i innskuddsordninger. Det kreves at det opprettes en styringsgruppe når det er mer enn 15 ansatte i foretaket. Utbetalinger fra innskuddspensjonsordninger samordnes ikke med utbetaling fra folketrygden. Alle arbeidstakere som har mer enn en femdel av full stilling i foretaket, dvs. mer enn 2 prosent i stillingsbrøk, være med i pensjonsordningen. Personer med lavere stillingsandel kan være med dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Størrelsen på alderspensjonen blir fastsatt ved uttak ut fra størrelsen på pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonskapitalen vil avhenge av innbetalte premier, avkastning og verdiutviklingen på pensjonskapitalen underveis. Det er i utgangspunktet ingen garanti for at pensjonskapitalen må være minst like stor som innbetalte premier ved utbetaling, men det er etter loven mulig å velge en ordning med en viss avkastningsgaranti. Grensene for maksimale innskudd er gitt i forskrift. Grensene ble hevet pr , og er nå: For lønn mellom og 12 G: 7 prosent Tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G: 18,1 prosent av lønn Det er mulig å ta inn i regelverket at det ikke skal betales innskudd for lønn mellom og 1 G, noe som også er det vanligste. Side 16

17 I tillegg til premien for alderspensjon kommer premie for innskuddsfritak og uføre- og etterlattepensjon dersom disse ytelsene også er med, samt administrasjons- og forvaltningskostnader. Det er ikke satt noe tak på hvor store disse premiene kan være. For å beregne pensjonen divideres kapitalen med utbetalingstiden som den enkelte velger. Antall utbetalingsår må være minst 1 år, i tillegg til at utbetalingen ikke kan stoppe før 77 år. I tilfeller med svært lav opptjent kapital kan dette kravet til utbetalingstid fravikes slik at utbetalingstiden blir kortere. Det er mulig å avtale livsvarig utbetaling, men dette skjer i praksis sjelden. Dette må i så fall ligge i pensjonsplanen til ordningen, og det må betales inn høyere innskudd for kvinner enn for menn. Side 17