Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon"

Transkript

1 NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag Forutsetninger Beregningsforutsetninger Eksempelpersoner Antatte lønnskarrierer Beregningsresultater Generelt om resultatene Fulle karrierer i ytelses- og innskuddspensjonsordning Overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning Vedlegg 1: Ytelsespensjonsordningen i tariffavtalen til PBL Vedlegg 2: Kjennetegn ved innskuddspensjonsordninger Side 1

2 1. Sammendrag Actecan har på oppdrag fra Utdanningsforbundet beregnet effekter ved en eventuell overgang fra ytelsespensjonsordningen som er beskrevet i tariffavtalen mellom Private Barnehagers Landsforening (PBL) og Utdanningsforbundet m.fl. til en innskuddspensjonsordning. Bakgrunnen er at PBL ønsker en overgang til innskuddspensjon. Det er gjort beregninger både for fulle karrierer i henholdsvis ytelsesordningen og en innskuddsordning, og for overgang fra ytelsesordningen til en innskuddsordning for de som er ansatt når overgangen skjer. Den sistnevnte gruppen vil ved en omlegging av pensjonsordningen få tjenestepensjon både fra ytelsesordningen og fra den nye innskuddsordningen. Beregningene viser at med fulle karrierer i de to ordningene, vil en innskuddsordning gi lavere pensjon enn dagens ytelsespensjonsordning med mindre det legges til grunn kun 1 års utbetaling i innskuddsordningen, eller dersom det oppnås hele 8 prosent årlig avkastning i innskuddspensjonsordningen. Beregningene viser videre at samlet tjenestepensjon blir vesentlig lavere ved overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning både der overgangen skjer ved 3, 4 og 55 år. Beregningene er basert på «typiske» karriereutviklinger for ansatte i sektoren. Det er foretatt beregninger både på eksempelpersoner definert av Utdanningsforbundet og på eksempelpersoner som er omtalt i en artikkel om pensjon på PBLs hjemmesider. Beregningene tar utgangspunkt i dagens regelverk for henholdsvis ytelses- og innskuddsordninger i privat sektor. Side 2

3 2. Forutsetninger 2.1. Beregningsforutsetninger Ved beregninger mulige pensjoner fra ytelses- og innskuddsordninger må det gjøres en rekke forutsetninger. Disse vil for eksempel være: Startalder i ordningene Lønn og lønnsutvikling gjennom karrieren Fødselsår (for beregning av folketrygd ved ytelsesordninger) Grunnbeløpet ved starten av opptjeningen (heretter kalt G) Vekst i grunnbeløpet Vekst i lønn Avkastning Innskuddssatser og ytelsesnivå Antall år med utbetaling Hvordan disse faktorene fastsettes er av betydning for beregningene. For eksempel vil beregnet folketrygd som benyttes ved beregningen av ytelsespensjon bli forskjellig for en person født etter 1967 og tidligere, på grunn av endringene i folketrygd i I tillegg er det en rekke praktiske forutsetninger som ligger til grunn for beregningene. Dette er for eksempel: at all avkastning tilføres i slutten av året at all lønnsregulering skjer ved starten av året at hele årets innbetaling skjer ved starten av året I Tabell 1 er forutsetningene som er lagt til grunn i beregningene oppgitt. Som det går frem av tabellen er det tatt utgangspunkt et gitt sett av beregningsforutsetninger, for deretter å endre på enkelte forutsetninger. Forutsetningene om årlig avkastning vil i stor grad påvirke beregningene av fremtidig pensjon fra en innskuddsordning. Innskuddsordningene vil normalt ha såkalt individuelt investeringsvalg, det vil si at hvert medlem av ordningen må velge investeringsprofil på pensjonskapitalen. Ordninger med individuelt investeringsvalg vil kunne ha en annen forventet avkastning enn i ordninger med felles forvaltning. Ordninger med individuelt investeringsvalg kan ha høyere risikoprofil på investeringene, og dermed høyere forventet avkastning, enn det som er typisk for fellesforvaltning. Slike ordninger vil imidlertid ofte ha en avtrappende risikoprofil på investeringene og dermed avtrappende forventet avkastning frem mot pensjonsalder. Innskuddspensjon med investeringsvalg vil kunne variere mye i avkastning fra år til år. På samme måte vil årlig beregnet forventet pensjon kunne variere fra år til år. Disse variasjonene er ikke vurdert i dette notatet. Side 3

4 For ikke å legge opp til diskusjoner om fastsettelse av størrelsen på den årlige avkastningen, er det i beregningene i dette notatet tatt utgangspunkt i en årlig avkastning lik gjennomsnittlig bokført avkastning i tre livsforsikringsselskaper som er oppgitt i NOU 213: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II, det vil si en årlig avkastning på 5,3 prosent. Det er imidlertid også gjort beregninger med en antatt årlig avkastning på henholdsvis 3 prosent og 8 prosent. Pensjonene beregnes for tjenestepensjon alene. Folketrygden kommer i tillegg og inngår ikke i pensjonsnivåene som presenteres senere i notatet. Tabell 1 Forutsetninger for beregningene Parameter Utgangspunkt Alternativer som også er beregnet Startalder i ordningen 25 år 3 år Fødselsår Varierer - Grunnbeløpet ved start Varierer Vekst i G 4, % Lønnsvekst Se punkt 2.3 Årlig avkastning 5,3 % 3, % og 8, % Innskuddssatser 5 % av lønn mellom 1 og 12 G 7 % av lønn mellom 1 og 12 G Ytelsesordning 66 % av lønn fratrukket beregnet folketrygd, Beregnet etter FNOs beregningsmodell (gammel folketrygd), faktor for beregning av grunnpensjon,75 Regulering av fripolise Ingen regulering etter utstedelse Antall år med utbetaling Innskuddsordning: 2 år Ytelsesordning: Livsvarig Innskuddsordning: 1 år 2.2. Eksempelpersoner I henhold til bestillingen fra Utdanningsforbundet er det tatt utgangspunkt i opplysninger om lønn og alder for to eksempelpersoner som er omtalt i en artikkel om pensjon på PBLs hjemmesider (http://www.barnehage.no/no/nyheter/213/desember/slik-blir-dinpensjon/), jf. Tabell 2. Tabell 2 Eksempelpersoner benyttet av PBL Fødselsår Alder i 213 Lønn i 213 Lønn i antall G Pedagogen «Marita» år 444,- 5,21 Daglig leder «Eirin» år 483 2,- 5,67 Side 4

5 Pedagogen «Marita» har full ansiennitet i lønnsstige i PBLs tariffavtale, mens den daglige lederen «Eirin» er i lønnstige 3.2.7, i en barnehage med 7, til 9,9 årsverk. For disse to eksempelpersonene er det gjort sammenlikninger av fulle karrierer i henholdsvis dagens ytelsesordning og en innskuddspensjonsordning, dvs. at de har samme pensjonsordning hele karrieren. For den daglige lederen er det gjort beregninger både for et tilfelle der hun er antatt å være daglig leder hele karrieren, og et tilfelle der hun starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. I tillegg er gjort beregninger for overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon. I disse beregningene er det i henhold til oppdraget lagt til grunn lønnsnivåer som følger minstelønnssatsene i lønnsstigen i tariffavtalen i PBL-området. Med dette utgangspunktet er det så laget antatte lønnskarrierer. Disse er nærmere beskrevet i punkt Antatte lønnskarrierer I sammenlikningene av hvilken pensjon fulle karrierer i en ytelsespensjonsordning og en innskuddspensjonsordning vil kunne gi, er det lagt til grunn at den pedagogiske lederen og den daglige lederen har en lønnsutvikling som angitt i tabell 3. Den antatte lønnsutviklingen er fastsatt av Utdanningsforbundet. Tabell 3 Antatt lønnsutvikling Pedagogisk Daglig leder leder Årlig lønnsvekst til og med fylte 4 år 5,9 % 5,6 % Årlig lønnsvekst 41-5 år 3,8 % 3,9 % Årlig lønnsvekst 51-6 år 3,6 % 3,7 % Årlig lønnsvekst år 3,2 % 3,3 % Forutsetninger: Antatt årlig G-vekst 4, % Kilde: Utdanningsforbundet Figur 1 viser hvilke lønnskarrierer en slik profil gir når lønnen måles i antall G, gitt lønnsnivåene for pedagogen og den daglige lederen som er omtalt i artikkelen på PBLs hjemmesider, jf. Tabell 2. For den daglige lederen er det som omtalt gjort beregninger både for et tilfelle der vedkommende er antatt å være daglig leder hele karrieren og et tilfelle der vedkommende starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. Side 5

6 Lønn i antall G Lønn i antall G Figur 1 Antatte lønnskarrierer for pedagog og daglig leder PBL-eksempler Alder Ped. Leder Daglig leder Daglig leder II Forutsetninger: Pedagogisk leder har lønn ved 43 år lik 5,21 G, Daglig leder og Daglig leder II har lønn ved 41 år lik 5,67 G, lønnsutvikling i resten av karrieren som beskrevet i tabell 3, årlig G-vekst lik 4 % Figur 2 viser lønnskarrierene når lønnen måles i antall G for henholdsvis en person som er barnehagelærer hele karrieren, og en person som først er barnehagelærer i 15 år og deretter er styrer resten av karrieren. Begge eksempelpersonene har lønn lik minstelønnssatsene i PBL-avtalen i hele karrieren. Figur 2 Lønnskarrierer for barnehagelærer og styrer ihht. minstelønnssatser i tariffavtalen Alder Barnehagelærer (tabell) Styrer (tabell) Forutsetninger: Barnehagelærer følger minstelønnssatser for kode i PBL-avtalen, Styrer følger minstelønnssatser for kode de første 15 årene og kode for 21 årsverk resten av karrieren 3. Beregningsresultater 3.1. Generelt om resultatene Beregningene viser at med fulle karrierer i de to ordningene, vil en innskuddsordning med årlige innskudd på 5 eller 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 G gi lavere pensjon enn dagens ytelsespensjonsordning med mindre det legges til grunn en utbetalingstid på 1 år i Side 6

7 Pensjon i prosent av sluttlønn innskuddspensjonsordningen, eller dersom den årlige avkastningen antas å være 8 prosent. Beregningsresultatene er gitt i punkt 3.2. I punkt 3.3 er det gjort beregninger som viser at samlet tjenestepensjon blir vesentlig lavere ved overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning. Dette gjelder for alle overgangsaldre. Årsaken til dette er både at den nye innskuddsordningen gir mindre pensjon per opptjeningsår og at den opptjente pensjonen i ytelsesordningen (fripolisen) antas å ikke bli oppregulert etter overgangen til innskuddsordning. Dette antas å være en rimelig forutsetning i overskuelig fremtid Fulle karrierer i ytelses- og innskuddspensjonsordning Her presenteres beregningsresultatene for pedagogen og den daglige lederen som er omtalt på PBLs hjemmesider, jf. punkt 2.2. For den daglige lederen er det gjort beregninger både for et tilfelle der hun er antatt å være daglig leder hele karrieren, og et tilfelle der hun starter karrieren som pedagog, og blir daglig leder ved fylte 4 år. Sistnevnte eksempel kalles «Daglig leder II» i figurer og tabeller under. Figur 3 5 % innskuddsordning: «standard» forutsetninger , 17,7 17,7 11,6 11,8 11,2 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 7

8 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur % innskuddsordning: 1 års utbetalingstid 23,2 23,6 22, , 17,7 17,7 11,6 11,8 11,2 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (2 år) Innskudd (1 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 1 og 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur % innskuddsordning: Startalder 3 år 17,7 17,7 17, 11,6 11,8 11,2 1,2 1,3 1, Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (start 25 år) Innskudd (start 3 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 og 3 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 8

9 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 6 5 % innskuddsordning: Årlig avkastning 3 og 8 prosent , 21,4 21,8 17,7 17,7 2, ,6 11,8 11,2 7,3 7,4 7,1 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (avk. 5,3 %) Innskudd (avk. 3 %) Innskudd (avk. 8 %) Forutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 3 %, 5,3 % og 8 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur 7 7 % innskuddsordning: «standard» forutsetninger , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 9

10 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur % innskuddsordning: 1 års utbetalingstid 32,5 33, 31, , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (2 år) Innskudd (1 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 1 og 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Figur % innskuddsordning: Startalder 3 år 17, 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 14,3 14,5 14, Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (start 25 år) Innskudd (start 3 år) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 5,3 %, startalder 25 og 3 år, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 1

11 Pensjon i prosent av sluttlønn Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 1 7 % innskuddsordning: Årlig avkastning 3 og 8 prosent , 3,6 28, , 17,7 17,7 16,2 16,5 15,7 1,2 1,4 1, 5 Pedagog Daglig leder Daglig leder II Ytelse Innskudd (avk. 5,3 %) Innskudd (avk. 3 %) Innskudd (avk. 8 %) Forutsetninger: Innskuddsordning 7 % av lønn mellom 1 og 12 G, 2 års utbetalingstid i innskuddspensjonsordning, årlig avkastning 3 %, 5,3 % og 8 %, startalder 25 år, for øvrige forutsetninger se Tabell Overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning Her presenteres beregningsresultatene for overgang fra ytelse- til innskuddspensjonsordning i ulike aldere for en barnehagelærer og en styrer. Figur 11 Barnehagelærer overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning ,2 17,2 17,2 1,4 2,2 8, 5 9,5 6,6 2,7 Overgang 3 år Overgang 4 år Overgang 55 år Innskudd Ytelse (fripolise) Ytelse hele karrieren Beregningsforutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, lønnskarriere som beskrevet i punkt 2.3, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 11

12 Pensjon i prosent av sluttlønn Figur 12 Styrer overgang fra ytelsesordning til innskuddsordning ,8 21, ,2 8, 5 7, Overgang 4 år 2,8 Overgang 55 år Innskudd Ytelse (fripolise) Ytelse hele karrieren Beregningsforutsetninger: Innskuddsordning 5 % av lønn mellom 1 og 12 G, lønnskarriere som beskrevet i punkt 2.3, for øvrige forutsetninger se Tabell 1. Side 12

13 Teksten i dette vedlegget er i all hovedsak hentet fra rapporten «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Delrapport 1 Konsekvenser for de ansattes pensjonsordninger», Oslo Economics Rapport nummer 213-3, som er en delrapport i et oppdrag som var et samarbeid mellom Oslo Economics, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Actecan. Actecan hadde hovedansvaret for denne rapporten. Vedlegg 1: Ytelsespensjonsordningen i tariffavtalen til PBL Det går frem av hovedtariffavtalen mellom PBL-A og Utdanningsforbundet, Fagforbundet og Delta at barnehagene skal ha tjenestepensjonsordning og førtidspensjonsordning. Det heter følgende om denne avtalen i tariffavtalen: «Med tjenestepensjonsordning menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med denne tariffavtale og tilsvarende den til enhver tid gjeldende avtale med Storebrand. Vedlegg 3. Ved skifte av selskap/pensjonskasse skal dette drøftes med organisasjonene. Før overføring til annet selskap/pensjonskasse finner sted, skal det nye selskapet bekrefte at pensjonsordningen tilfredsstiller de krav som er fastsatt i denne hovedtariffavtale. Partene er enige om å arbeide for at de tariffavtaler de er parter i som hovedregel skal inneholde fulle ytelsesbaserte pensjonsordninger.» Tjenestepensjonsordningen det vises til er en ytelsespensjonsordning som er utformet i tråd med lov om foretakspensjon. Ytelsesnivåer, dekninger, mv. i ordningen er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4 Tjenestepensjonsordning for medlemsvirksomheter i PBL Element i ordningen Alderspensjon Uførepensjon Kjennetegn 66 % av pensjonsgrunnlaget fratrukket en beregnet alderspensjon fra folketrygden. Beregnet alderspensjon beregnes i samsvar med FNOs beregningsmodell for folketrygd, med grunnpensjon på 75 % av G. Alderspensjonen utbetales livsvarig. Uførepensjonen beregnes som alderspensjon. Det gis uførepensjon ved arbeidsudyktighet på minst 2 %. Ved mindre enn full uførhet utbetales samme andel av full uførepensjon som uføregraden. Det kompenseres ikke for at folketrygden ikke gir uførepensjon for uføregrader Side 13

14 lavere enn 5 %. Det gis barnetillegg til uførepensjonen på 1 % av uførepensjonen for hvert barn. Barnetillegget utbetales til det yngste barnet fyller 21 år. Uførepensjonen utbetales til opptjeningsalderen (67 år). Ektefelle-/samboerpensjon Barnepensjon Etter lov om obligatorisk tjenestepensjon omfatter ordningen også premiefritak. Gjenlevende ektefelle, partner eller samboer har rett på årlig pensjon fra ordningen tilsvarende 6 % av alderspensjonen den avdøde ville ha fått. Ektefelle-/samboerpensjon utbetales livsvarig. Gjenlevende barn under 21 år har rett på barnepensjon. Pensjonen utgjør: 5 % av alderspensjon for yngste barn 25 % av alderspensjon for hvert øvrige barn For hvert barn mellom 18 og 21 år utbetales i tillegg 25 % av alderspensjon. Tillegget dobles for yngste barn om det ikke samtidig er barn under 18 år. Pensjonsgrunnlag Medlemsinnskudd Krav til opptjening for full pensjon Opptjeningsalder Barnepensjonen deles likt mellom barna som har rett på pensjon. Tillegget deles likt mellom barna som er mellom 18 og 21 år. Lønn inntil 12 G som arbeidstakeren mottar fra foretaket. Med lønn menes skattepliktig lønnsinntekt mv. Det skal sees bort fra følgende: Overtidsgodtgjørelse Skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Andre varierende eller midlertidige tillegg Arbeidstakerne betaler medlemsinnskudd til pensjonsordningen på 2 prosent av bruttolønn, maksimalt 5 % av egen premie. 3 års tjenestetid. Ved mindre enn 3 år avkortes pensjonene forholdsmessig. 67 år Side 14

15 Medregning av tidligere rettigheter Regulering av pensjon under utbetaling Det tas ikke hensyn til ev. opptjening i andre pensjonsordninger i privat eller offentlig sektor. Reguleres ut fra overskudd på pensjonistenes overskuddsfond, likevel maksimalt lik veksten i G. PBL har videre opprettet egen AFP/førtidspensjonsordning for ansatte i medlems virksomhetene. I tariffavtalen omtales denne ordningen som «avtalefestet førtidspensjon»: «PBL-A forplikter seg til å skaffe og administrere en utjevningsordning for førtidspensjon (AFP). Ansatte i PBL-A-barnehager som fyller de kollektive og individuelle vilkår for førtidspensjon i LO/NHO-ordningen så langt disse passer, har fra tidligst 62 år rett til en AFP som tilsvarer det vedkommende ville ha fått i førtidspensjon som medlem av Statens Pensjonskasse. AFP-tillegget i denne ordning utgjør brutto kr 1 7,- pr måned. I tillegg skal AFP-ordningen kompensere for manglende opptjening av pensjonspoeng i folketrygden p.g.a. førtidspensjonsordningen. Eventuelt tap i folketrygden beregnes og fastsettes på det tidspunkt den førtidspensjonerte har rett til pensjon fra folketrygden. For fremtidig årlig tap i pensjon fra folketrygden beregnes en engangspremie som belastes AFP. Dersom en PBL-A barnehage trer ut av AFP ordningen som følge av opphørt medlemskap i PBL-A, refunderes ingen andel av de innbetalte midler.» I offentlige AFP-ordninger kan AFP i alderen 65 år til 67 år bli beregnet etter reglene for offentlig tjenestepensjon dersom dette gir en høyere ytelse enn etter reglene for beregning av AFP fra 62 år. Tilsvarende regler gjelder ikke for PBLs AFP-ordning. Side 15

16 Teksten i dette vedlegget er i all hovedsak hentet fra rapporten «Konkurranseutsetting av offentlige tjenester Delrapport 1 Konsekvenser for de ansattes pensjonsordninger», Oslo Economics Rapport nummer 213-3, som er en delrapport i et oppdrag som var et samarbeid mellom Oslo Economics, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) og Actecan. Actecan hadde hovedansvaret for denne rapporten. Vedlegg 2: Kjennetegn ved innskuddspensjonsordninger Innskuddsordninger må følge regelverket i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold for at arbeidsgiver skal få skattefradrag for pensjonskostnadene. Loven må følges også for at de ansatte skal slippe inntekts- og formuesskatt på innbetalingene fra arbeidsgiver. For at en innskuddsordning skal tilfredsstille kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon må avtalen inneholde både alderspensjon og innskuddsfritak. De fleste innskuddsordninger har ikke tilknyttet uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Det er tillatt med samboerpensjon i innskuddsordninger. Det kreves at det opprettes en styringsgruppe når det er mer enn 15 ansatte i foretaket. Utbetalinger fra innskuddspensjonsordninger samordnes ikke med utbetaling fra folketrygden. Alle arbeidstakere som har mer enn en femdel av full stilling i foretaket, dvs. mer enn 2 prosent i stillingsbrøk, være med i pensjonsordningen. Personer med lavere stillingsandel kan være med dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen. Størrelsen på alderspensjonen blir fastsatt ved uttak ut fra størrelsen på pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonskapitalen vil avhenge av innbetalte premier, avkastning og verdiutviklingen på pensjonskapitalen underveis. Det er i utgangspunktet ingen garanti for at pensjonskapitalen må være minst like stor som innbetalte premier ved utbetaling, men det er etter loven mulig å velge en ordning med en viss avkastningsgaranti. Grensene for maksimale innskudd er gitt i forskrift. Grensene ble hevet pr , og er nå: For lønn mellom og 12 G: 7 prosent Tilleggsinnskudd for lønn mellom 7,1 og 12 G: 18,1 prosent av lønn Det er mulig å ta inn i regelverket at det ikke skal betales innskudd for lønn mellom og 1 G, noe som også er det vanligste. Side 16

17 I tillegg til premien for alderspensjon kommer premie for innskuddsfritak og uføre- og etterlattepensjon dersom disse ytelsene også er med, samt administrasjons- og forvaltningskostnader. Det er ikke satt noe tak på hvor store disse premiene kan være. For å beregne pensjonen divideres kapitalen med utbetalingstiden som den enkelte velger. Antall utbetalingsår må være minst 1 år, i tillegg til at utbetalingen ikke kan stoppe før 77 år. I tilfeller med svært lav opptjent kapital kan dette kravet til utbetalingstid fravikes slik at utbetalingstiden blir kortere. Det er mulig å avtale livsvarig utbetaling, men dette skjer i praksis sjelden. Dette må i så fall ligge i pensjonsplanen til ordningen, og det må betales inn høyere innskudd for kvinner enn for menn. Side 17

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Actuarial and economic analysis Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Seminar: Ny pensjonslov reform i siste liten...,.9.1 Sissel Rødevand aktuar og partner Actecan 1 Utvikling i pensjonsmarkedet

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5 Rapport 2012 5 05.12.2012 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Innledning... 5 1.1 Banklovkommisjonens mandat... 5 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning... 7 2 Avgrensninger... 9 2.1 Generelle

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Rapport 2015 2 01.06.2015 Innhold Resymé... 5 Sammendrag og konklusjoner... 7 1 Innledning og bakgrunn... 14 2

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Kravspesifikasjon Innskuddspensjon

Kravspesifikasjon Innskuddspensjon Kravspesifikasjon Innskuddspensjon Folketrygdfondet 15.09.2015 FOR 00836 - Innskuddspensjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 1 1 Beregningsdato 2 2 Omfang 2 3 Hovedelementer i ny innskuddsordning

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Ny pensjon nye problemer

Ny pensjon nye problemer Ny pensjon nye problemer Innledning Forsvar Offentlig Pensjon 17/11 2001 Stein Stugu Prinsipp for pensjon endret Før (og offentlig tjenestepensjon): Sikring i av inntekt når du ikke lenger kan(eller ønsker)

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Rapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren»

Rapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren» Rapport fra partssammensatt utvalg «Alternative pensjonsordninger i energisektoren» April 2015 Bakgrunn for utvalgsarbeidet Etter meklingen i hovedtariffoppgjøret 2014 for Energiavtale I og Energiavtale

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om foretakspensjon. Del I Innledende bestemmelser

Detaljer

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss

Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon. Knut Foss Endring i uføretrygd og fokus på mulighetene som ligger i innskuddspensjon Knut Foss Agenda Endringer som har skjedd Folketrygd Innskuddspensjon Eksempler Uføretrygd / Uførepensjon 2 Agenda Endringer som

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Agenda Innledning v/ Svein Marfi Hvilke utfordringer ser vi relatert til bedriftens pensjons- og forsikringsordninger Målet med seminaret Kost/Nytte

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Pensjon A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Berlin 21.10.2015 53% i aldersgruppen 55-66 år vet ikke hva pensjonen blir Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av SpareBank1-gruppen i 2014. Og tendensen

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon Vilkår for foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon Gjelder fra 01.03.2010 Innhold A. Oversikt over foretakspensjonsordningen 4 B. Vilkår for foretakspensjon Pensjonsopptjening 5 C. Alderspensjon

Detaljer

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader.

For nærmere omtale av konsernets pensjonsordninger se note 2 om regnskapsprinsipper samt note 22 om personalkostnader. Note 24 - Pensjon Ytelsesbasert ordning Pensjonsordningen administreres ved egen pensjonskasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjonsytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også barnepensjon

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Hva påvirker min pensjon?

Hva påvirker min pensjon? Hva påvirker min pensjon? Februar 2014 HVA PÅVIRKER MIN PENSJON? Denne folderen gir deg tips, informasjon og gjør deg oppmerksom på fallgruver som påvirker din fremtidige pensjon. Den vil være en veileder,

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Dato LOV 2013 12 13 106 Departement Finansdepartementet Sist endret Publisert I 2013 hefte 17 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer Kunngjort 13.12.2013 kl. 15.15

Detaljer