Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5"

Transkript

1 Rapport

2 Innhold Sammendrag og konklusjoner Innledning Banklovkommisjonens mandat Behovet for endring i dagens ytelsesordning Avgrensninger Generelle avgrensninger Særlig om levealdersjustering Overgang fra dagens ytelsespensjon Vurdering av forholdsmessighetsprinsippet Ytelseshybrid Innledning Pensjonsopptjening Størrelsen på årlig opptjening, fastsettelse av satser Regulering av tidligere opptjening Ingen regulering Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling Regulering av opptjent pensjon i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en angitt prosent av gjeldende lønn Betydningen av opptjeningstid Sammenheng mellom ytelser og kostnader Redusert grunnlagsrente Lønnsregulering lavere enn G-regulering års opptjeningstid Tilpasning i lov om foretakspensjon Oppsummering Ytelsespensjon som andel av sluttlønn Side 1

3 4.1 FNOs beregningsmodell og forholdsmessighet Alternativ 1: Beholde dagens beregningsmodell Betydningen av opptjeningstid Betydningen av lønnsutvikling Alternativ 2: Beregnet folketrygd tilpasset ny alderspensjon i folketrygden Betydningen av opptjeningstid Justering av beregningsmodellen på grunn av kort opptjeningstid Betydningen av lønnsutvikling Justering av beregningsmodellen på grunn av høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn Forholdsmessighet Alternativ 3: Benytte reell opptjent pensjonsbeholdning i ny folketrygd i beregningsmodellen Betydningen av opptjeningstid Betydningen av lønnsutvikling Forholdsmessighet Endringer i kostnadene Tilpasning til lov om foretakspensjon Oppsummering Vedlegg 1 Banklovkommisjonens mandat... 1 Vedlegg 2 Beregningsforutsetninger... 1 Side 2

4 Sammendrag og konklusjoner Banklovkommisjonen fikk i juli 2009 (for over tre år siden) i oppdrag å utrede og foreslå endringer pensjonslovene i privat sektor for å tilpasse disse til ny alderspensjonsmodell i folketrygden. I mandatet til Banklovkommisjonen står det blant annet at den skal gi en vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt «hybridordning» som beskrevet i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger. Et slikt forslag foreligger foreløpig ikke. I denne rapporten foreslås det både hybridordninger som nevnt over, heretter kalt «ytelseshybrid», og hvordan dagens ytelsesordning kan tilpasses til ny folketrygd. Det foreslås tilpasninger i lov om foretakspensjon både for ytelseshybrid og ny folketrygd. Videre vises det at forholdsmessighetsprinsippet fremdeles vil kunne ivaretas, selv om beregnet folketrygd vil kunne avvike mer enn i dag fra reell folketrygd. For alle ordningene som er omtalt i denne rapporten kan pensjonsinnretningenes risiko om ønskelig reduseres ved å sette grunnlagsrenten lavere enn i dag. Ytelseshybrid Når det gjelder ytelseshybridordninger, er dette ordninger der det skjer en årlig opptjening av pensjon, i motsetning til opptjening av pensjonsbeholdning eller pensjonskapital som i innskuddsordninger og i den nye tjenestepensjonsordningen som er foreslått i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. En ytelseshybrid eller videreføring av dagens ytelsesordninger vil kunne ha en rekke fordeler fremfor forslaget i NOU 2012:13. Det vil være klart hva som er garantert pensjon (før eventuell levealdersjustering) som i dagens ytelsesordninger og en konvertering til ny opptjening vil kunne bli enkel. En ytelseshybrid med alleårsopptjening er bygget på samme prinsipp som AFP i privat sektor og forslaget til ny tjenestepensjon i offentlig sektor som det ble forhandlet om i 2009 som et alternativ til dagens ytelsesordning. I rapporten vises det eksempler på mulige opptjeningsnivåer for årlig opptjening i en ny ytelseshybrid, samt forskjellige mulige reguleringsprinsipper for regulering av tidligere opptjent pensjon. Reguleringsprinsippene som vurderes er: 1. Ingen regulering 2. Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene 3. Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling 4. Regulering av opptjent pensjon i takt med lønnsutviklingen i samfunnet 5. Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en angitt prosent av gjeldende lønn Side 3

5 Det gis eksempler på effekter både på endelig pensjonsnivå og kostnader ved de forskjellige reguleringsprinsippene. I rapporten pekes det på at det ikke er mulig å få samme ytelse som i dagens ytelsesordning for alle ved overgang til alleårsopptjening. Satsene for opptjening av pensjon må eventuelt bestemmes etter grundige vurderinger av typiske karriereforløp for ulike grupper. Effektene av en overgang til alleårsopptjening vil være helt avhengig av den enkeltes karriereløp. Dette gjelder uansett om overgangen skjer til en ytelseshybrid eller til en innskuddshybrid som foreslått i NOU 2012:13. Ytelsesordning tilpasset ny folketrygd Dagens ytelsesordninger kan tilpasses ny folketrygd etter flere metoder, og forholdsmessighetsprinsippet vil fremdeles kunne gjøres gjeldende. Noen alternative metoder for hvordan folketrygd skal inngå i beregningene er: Alternativ 1: Beholde dagens beregningsmodell Alternativ 2: Benytte en beregningsmodell i tråd med modellen pensjonsinnretningene i dag bruker, men tilpasset ny folketrygd, eventuelt med justering for kort opptjeningstid og stor forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn Alternativ 3: Benytte reell opptjent pensjonsbeholdning i ny folketrygd i beregnings modellen Det er fullt mulig å benytte alle metodene, men de vil gi noe forskjellig utslag. I alternativ 1 vil samlet pensjonsnivå inkludert folketrygd treffe dårligere enn i dag. I alternativ 3 bør det gjøres tilpasninger for å unngå at tjenestepensjonen blir for høy, for eksempel på grunn av kort opptjeningstid i folketrygden. Både alternativ 2 og 3 vil føre til individuelle endringer i størrelsen på tjenestepensjonen og kostnadene, sammenliknet med i dag. Overgang til ny ordning Overgang fra dagens ytelsesordning til en ny ytelsesordning vil være mye enklere å foreta enn en overgang til tjenestepensjonsordningen som forslås i NOU 2012:13. Dette skyldes at ytelsesordningene vil bygge på de samme forsikringstekniske prinsippene som benyttes i dagens ordning. Dette gjør også at det blir mulig å være sikker på at arbeidstakerne ikke mister noen allerede opptjente rettigheter ved overgangen til ny ordning og at kostnader ved denne ordningen ikke veltes over fra pensjonsinnretningene til arbeidsgiver. Side 4

6 1 Innledning Banklovkommisjonen fikk i juli 2009 (for over tre år siden) i oppdrag å utrede og foreslå endringer pensjonslovene i privat sektor for å tilpasse disse til ny alderspensjonsmodell i folketrygden. Banklovkommisjonen har så langt lagt frem to delutredninger om tilpasning av tjenestepensjonssystemet i privat sektor: NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II I NOU 2010:6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I ble det foreslått regler for tilpasning av tjenestepensjonslovene til fleksibelt uttak av pensjon ved at pensjon kan tas ut fra 62 år, samt at uttaket kan være gradert. I NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II foreslås det en ny tjenestepensjon som er bygget opp etter de samme prinsippene som i folketrygden ved at det hvert år innbetales en prosent av lønn til en pensjonsbeholdning. I mandatet til Banklovkommisjonen står det blant annet at den skal gi en vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt «hybridordning» som beskrevet i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger. Et slikt forslag foreligger foreløpig ikke. I denne rapporten er det gitt forslag til tilpasninger av ytelsespensjon etter lov om foretakspensjon til ny folketrygd. Det gis eksempler både på en «ytelseshybrid» som beskrevet i NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger og med forskjellige reguleringsprinsipper, samt tilpasninger av dagens ytelsesordninger til ny folketrygd. Denne rapporten er en utvidelse av, og bygger på, flere tidligere notater utarbeidet for både Akademikerne og UNIO, YS og LO sammen med Akademikerne. 1.1 Banklovkommisjonens mandat I vedlegg 1 er Banklovkommisjonens mandat angitt. Kommisjonen bes blant annet å ta følgende med i sin utredning: «Nytt opptjeningssystem En vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt hybridordning som beskrevet i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger avsnitt 7.3.4, jf. at et slikt opptjeningsprinsipp etter utvalgets vurdering er godt tilpasset opptjeningsprinsippene for ny alderspensjon i folketrygden.» Dette er et opptjeningssystem der det hvert år opptjenes rett til en pensjon. Side 5

7 Som nevnt tidligere er et slikt opptjeningssystem verken diskutert eller utredet i de to utredningene som foreligger, og det er heller ikke varslet at det vil bli utredet i neste fase fra Banklovkommisjonen, selv om det skrives at det i neste fase av arbeidet vil «bli sett på [ ] hva som bør skje med eksisterende foretakspensjonslov.» Det er også gitt andre føringer i mandatet til Banklovkommisjonen som danner utgangspunktet for diskusjonene i denne rapporten knyttet til hvordan ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger kan videreføres etter pensjonsreformen. Disse er: «Departementet ber Banklovkommisjonen utrede og foreslå endringer i lov om foretakspensjon, i lov om innskuddspensjon og i lov om obligatorisk tjenestepensjon, ev. også i lovgivningen om individuell pensjonsordning, for å tilpasse disse lovene til de endringer som er vedtatt i folketrygden, jf. lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), og ny AFP-ordning. Det legges til grunn at regelverket i hensiktsmessig grad utformes slik at det følger opp hovedprinsippene i den vedtatte folketrygden. Departementet ber om at Banklovkommisjonen tar med følgende i sin utredning: Alleårsopptjening En vurdering av hvorvidt opptjening av pensjon i alle yrkesaktive år (alleårsopptjening) bør innføres som et generelt opptjeningsprinsipp i tjenestepensjonsordningene i privat sektor. En vurdering av om gjeldende sluttlønnsbaserte ordninger bør avvikles med rimelige overgangsordninger for eksisterende ordninger, ev. om slike ordninger skal kunne videreføres, f. eks. for eksisterende medlemmer, dersom alleårsopptjening innføres som et generelt opptjeningsprinsipp, til erstatning for bl.a. sluttlønnsprinsippet slik dette nå praktiseres. Ev. hvordan sluttlønnsbaserte ordninger kan videreføres sammen med den vedtatte folketrygden. Delingstall (levealdersjustering) En vurdering av om det er hensyn som tilsier at delingstall skal innføres i tjenestepensjonsordningene i privat sektor, og om det er gjennomførbart å innføre delingstall, og i tilfelle hvordan. [...] Beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon En vurdering av og utkast til endringer i bestemmelsen om beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon [ ]. Ved utforming av forslag bes Banklovkommisjonen om å bygge videre på de grunnleggende prinsipper som ivaretar hensyn til likebehandling av, og forholdsmessighet mellom, ansatte når tjenestepensjonene ses sammen med folketrygd beregnet etter regler som vedtatt i lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygden (ny alderspensjon), jf. også de vurderinger som framkommer i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger kapittel 9.» Side 6

8 Pensjon i G 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning Behovet for tilpasning av ytelsesordningene skyldes blant annet at de aller fleste av dagens ytelsespensjonsordninger i privat sektor er ordninger som definerer en pensjonsytelse på en gitt prosent av lønn (for eksempel 66 prosent) inklusive en beregnet ytelse fra folketrygden. I henhold til lov om foretakspensjon 5-5 skal beregningen av ytelsen fra folketrygden ta utgangspunkt i regelverket for gammel alderspensjon i folketrygden, dvs. en alderspensjon sammensatt av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Ny folketrygd er bygget opp etter helt andre prinsipper enn gammel folketrygd og dersom ytelsesordningen (før levealdersjustering) fremdeles skal utgjøre en viss prosent av lønn fratrukket en beregnet folketrygd, bør det lages en ny beregningsmodell for folketrygd til bruk for pensjonsinnretningene. Figur 1 og Figur 2 illustrerer at det er relativt stor forskjell i profilen på ny og gammel alderspensjon i folketrygden. Dette skyldes blant annet at det ikke gis pensjon for lønn over 7,1 G i ny folketrygd. Figurene viser også at forskjellene mellom ny og gammel folketrygd vil kunne variere mye mellom ulike personer som har ulik opptjeningsprofil. Dette skyldes både at antall opptjeningsår kan variere, og ikke minst den individuelle lønnsutviklingen. I Figur 1 og Figur 2 er det forutsatt henholdsvis 40 og 30 år med samme lønn målt i G, noe som ikke er en realistisk forutsetning for alle. Figur 1 Ny og gammel alderspensjon i folketrygden, 40 års opptjening Ny alderspensjon fra folketrygden Gammel alderspensjon i folketrygden Forutsetninger: Enslig, 40 års opptjening, samme inntekt som andel av G gjennom karrieren, før levealdersjustering, fødselsår 1943 Side 7

9 Pensjon i G Figur 2 Ny og gammel alderspensjon i folketrygden, 30 års opptjening Ny alderspensjon fra folketrygden Gammel alderspensjon i folketrygden Forutsetninger: Enslig, 30 års opptjening, samme inntekt som andel av G gjennom karrieren, før levealdersjustering, fødselsår 1943 Når nye ytelsesordninger skal vurderes må det også vurderes i hvilken grad samlet pensjon kan komme til å tilsvare den samlete pensjonen som ville bli gitt etter dagens regler. Dette gjelder både ved fastsettelse av eventuelle satser for årlig opptjening og ved fastsettelse av en beregningsmodell for folketrygd. Eksempler på hensyn som bør tas i slike vurderinger er gitt i punkt Side 8

10 2 Avgrensninger 2.1 Generelle avgrensninger Regnskapsmessige konsekvenser er ikke behandlet ikke i denne rapporten. Det forutsettes at pensjonsinnretningene fortsatt får anledning til å påta seg risiko for å innfri denne type pensjonsforpliktelser. Rapporten omhandler ikke andre modeller for ytelsesordninger som også vil kunne være aktuelle og som er tillatt i dag, som for eksempel at ytelsen bestemmes som en del av sluttlønn eller som en andel av folketrygdens grunnbeløp. I rapporten vurderes kun effekter i forhold til alderspensjon. I dag fastsettes risikodekningene uførepensjon og etterlattepensjon som en prosent av alderspensjonen i lov om foretakspensjon. Når alderspensjonen endres vil dermed også disse dekningene måtte endres. Hvordan disse dekningene bør eller kan endres som følge av endringene i fastsettelse av alderspensjonen er ikke omtalt. Forholdet til privat AFP (førtidspensjonsordning) er ikke behandlet i rapporten. Privat AFP skal for øvrig evalueres av partene i privat sektor i 2017, og kan dermed bli endret. 2.2 Særlig om levealdersjustering Det er ikke behandlet i rapporten hvorvidt det bør innføres levealdersjustering også i en ytelseshybridordning. Det er selvfølgelig mulig å gjøre dette, ved at pensjonen nedjusteres på uttakstidspunktet dersom forventet levealder er økt. I alle eksempler i denne rapporten er det sett bort fra effekten av levealdersjustering. Det vil i praksis si at det ved beregning av ny folketrygd tas utgangspunkt i dødelighetsforutsetninger for 1943-kulllet. Strengt tatt er det uriktig å kalle ytelsesordninger for eksempelvis en 66 prosent-ordning når hele eller deler av pensjonen som inngår i de 66 prosentene skal levealdersjusteres. Navnebruken er ikke nærmere omtalt i rapporten. Dersom det skal arbeides videre med å vurdere konkrete satser til bruk i nye ordninger, og det skal innføres levealdersjustering, bør det vurderes om levealdersjusteringen skal ta utgangspunkt i dødelighetsforutsetningene for årskullet som blir 67 år det året det eventuelt blir tillatt med nye tjenestepensjonsordninger. Dette var en løsning som ble valgt ved vurdering av pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Alle beregningene i rapporten tar utgangspunkt i at tjenestepensjon og folketrygd tas ut med 100 prosent fra 67 år. Side 9

11 Ved innføring av fleksibelt uttak av alderspensjon i lov om foretakspensjon har det vist seg å være behov for presiseringer med hensyn til hvordan regulering av videre opptjening skal håndteres. I rapporten er det ikke angitt eller vurdert om det er behov for spesielle regler for regulering av opptjening etter helt eller delvis uttak av pensjon i modellene som omtales. 2.3 Overgang fra dagens ytelsespensjon Ny alderspensjon i folketrygden innføres gradvis fra og med 1954-kullet, og vil gjelde fullt ut fra 1963-kullet. Dette kan gi behov for overgangsregler i tjenestepensjonsordningene avhengig av fødselsår. Det blir uttalt i NOU 2012:13 at det er en målsetting at pensjonsinnretningene skal slippe å utstede fripoliser ved overgang til ny ordning, og at gammel ordning i størst mulig grad må kunne videreføres i ny ordning. Ut fra dette er det i hvert fall to forhold som må vurderes når det skal lages regler for overgang til en ny ordning: Side 10 Regler for forskjellige alderskull Hvordan dagens ytelsesordninger kan videreføres i ny ordning Når det gjelder hvilke regler som skal gjelde for forskjellige alderskull kan det virke hensiktsmessig at dagens beregning av folketrygd kan fortsette for de som er født før 1953 og får gammel folketrygd. For å få enklest mulige overgangsregler bør det forutsettes at krav til forholdsmessighet må gjelde for de medlemmene som har samme pensjonsplan, og ikke på tvers av gammel og ny pensjonsplan og gammel og ny folketrygd. For personer født mellom 1953 og 1963 bør det i utgangspunktet kunne lages spesielle overgangsregler, gjerne basert på fødselsår. En mulighet kunne muligens være å gjøre et skille midt i denne gruppen slik at personer født til og med 1957 får beregnet folketrygd etter gamle regler og personer født fra og med 1958 til og med 1962 får beregnet folketrygd etter ny modell. En annen mulighet er å innfase nye regler på samme måte som ny folketrygd fases inn. Det vil si at 1954-kullet får 9/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 1/10 etter nye regler, 1955-kullet får 8/10 av pensjonen beregnet etter gamle regler og 2/10 etter nye regler, osv. Effektene av overgangsregler bør konsekvensberegnes før endelige overgangsregler foreslås og fastsettes. I NOU 2012:13 foreslås det en ny opptjeningsmodell der det årlig skal opptjenes en pensjonsbeholdning og der årlig pensjon ikke beregnes før ved uttak av pensjon. Den forsikringstekniske oppbyggingen av denne modellen skiller seg vesentlig fra det som gjelder for dagens ytelsesbaserte ordninger. Viktige elementer i den foreslåtte nye ordningen er: Premie fastsettes som prosent av lønn og er lik for kvinner og menn

12 Side 11 Oppbygging av pensjonsbeholdning (ikke garantert årlig pensjon) 0 prosent garantert avkastning (det vil si at det garanteres at kapitalen ikke synker på grunn av negativ avkastning) Årlig pensjon fastsettes ved uttak ved å dividere pensjonsbeholdningen på et delingstall Levealdersjustering Mulighet for investeringsvalg for den enkelte En mulig håndtering av overgang til ny ordning kan være at opptjente rettigheter beholdes i ny ordning ved at disse sikres som tidligere, og kun ny opptjening baseres på den nye modellen. På den måten vil de gamle rettighetene sikres. Hvordan de gamle rettighetene eventuelt skal oppreguleres må vurderes. Overgang til individuelt investeringsvalg for det enkelte medlem, vil i så fall i utgangspunktet kun gjelde for ny opptjening. Et annet alternativ kan være at midler knyttet til allerede opptjente rettigheter konverteres til en pensjonsbeholdning som foreslått i den nye modellen. En slik løsning vil imidlertid by på en rekke utfordringer, blant annet følgende: Størrelsen på premiereserven knyttet til opptjente rettigheter i dagens ytelsesordning er avhengig av medlemmets kjønn. Overgang til 0 prosent rentegaranti samtidig med at opptjente rettigheter skal sikres vil skape problemer for pensjonsinnretningene både i forhold hvordan de skal kunne innhente tilstrekkelig premie for rentegaranti og fordi avsatte reserver vil kunne være for små ved pensjonsuttak i forhold til garanterte rettigheter. Dette skyldes premieberegningsmetodikken i dagens ordninger der det også tas hensyn til garantert avkastning etter uttak av pensjon. Tilføring av reelt risikoresultat til den enkeltes pensjonsbeholdning slik det er foreslått avviker sterkt fra dagens håndtering, der risikoresultatet tilføres ut fra premietariffen. Pensjonsbeholdningene bør uansett splittes fordi opptjent pensjon knyttet til tidligere rettigheter ikke skal levealdersjusteres. Forsikringsvirksomhetsloven må vurderes ut fra mulig ny håndtering av forskjellige garantier og ny forsikringsteknikk, herunder håndtering av avkastningsoverskudd og risikoresultater. Hvordan opptjente rettigheter skal sikres og hvilken fremtidig regulering de vil få. Ved en overgang fra dagens ytelsesordning til en ny ytelsesordning, enten den er en hybridordning eller dersom folketrygden skal beregnes etter en ny modell, vil punktene nevnt over ikke by på problemer. Slike løsninger vil med andre ord gi en langt enklere overgang mellom dagens ordning og ny ordning. En overgang til en ny ytelsesordning med lavere grunnlagsrente enn i dag og en annen premietariff vil i seg selv heller ikke være problematisk, siden bransjen har håndtert den type overganger flere ganger historisk og forsikringsvirksomhetsloven er tilpasset slike overganger.

13 En overgang fra dagens ytelsesordning til en ny ytelsesordning som beskrevet i denne rapporten bør i utgangspunktet ikke medføre noen endringer verken i allerede opptjente rettigheter eller i premiereserve. I tillegg vil de forsikringstekniske prinsippene vil være like. Dette gjør også at det blir mulig å være sikker på at arbeidstakerne ikke mister noen allerede opptjente rettigheter ved overgangen til ny ordning og at kostnader ved denne ordningen ikke veltes over fra pensjonsinnretningene til arbeidsgiver. 2.4 Vurdering av forholdsmessighetsprinsippet Det kan diskuteres hva som egentlig ligger i forholdsmessighetsprinsippet. I dag måles forholdsmessighet ulikt innenfor de private tjenestepensjonsordningene. I ytelsesordninger måles det om årlig pensjon sett i forhold til sluttlønn er forholdsmessig. Prinsippet er definert i lov om foretakspensjon 5-3, der det blant annet heter at «De samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd skal ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn.» I innskuddsordningene er forholdsmessighetsprinsippet definert i 5-2 i innskuddspensjonsloven, der det i første ledd heter «Innskuddsplanen skal fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd, som andel av lønn, for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G.» Problemstillingen knyttet til hva som skal defineres som forholdsmessig er ikke ytterligere behandlet i denne rapporten, men så sant forholdsmessighet og brudd på dette prinsippet diskuteres i forbindelse med nye pensjonsløsninger, bør det også diskuteres nærmere hva som kan og bør ligge i et forholdsmessighetsprinsipp. Side 12

14 3 Ytelseshybrid 3.1 Innledning Som nevnt innledningsvis står det i mandatet til Banklovkommisjonen at den blant annet skal gi en vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt «hybridordning» som beskrevet i NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger. Et slikt forslag foreligger foreløpig ikke. En ytelseshybrid som tilsvarer tjenestepensjonsordningen som er beskrevet i NOU 2009: 13, kapittel 9, vil være en tjenestepensjonsordning der det er fastsatt i pensjonsplanen hvor mye fremtidig pensjon som skal opptjenes hvert år, uavhengig av størrelsen på folketrygden. I utredningen ble effekten ved bruk av flere forskjellige satser for årlig opptjening belyst. Som nevnt tidligere ble det i tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 forhandlet om tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny folketrygd. En av modellene som ble diskutert var en offentlig tjenestepensjon som bygget på blant annet alleårsopptjening, ikke samordning med folketrygden, fleksibelt uttak av pensjon, regulering ut fra alminnelig lønnsvekst i samfunnet og levealdersjustering som i folketrygden. I denne modellen skulle alleårsopptjeningen skje ved en årlig opptjening av pensjon. Dette er det samme opptjeningsprinsippet som i ytelseshybriden som diskuteres i denne rapporten. Det ble ikke oppnådd enighet mellom partene i offentlig sektor om denne hybriden i 2009, og de gamle ytelsesordningene ble stående. Den var imidlertid den foretrukne løsningen for staten i forhandlingene. Det siste tilbudet om en slik ytelseshybrid i offentlig sektor ble tatt inn i Riksmeklerens protokoll fra forhandlingene i Her fremgår det at den årlige opptjeningen av pensjon skulle være på: 0,42 prosent av lønn opp til 7,1 G 1,77 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. I eksemplene i dette kapittelet tas det utgangspunkt i to ulike opptjeningsnivåer, herunder nivået som ble diskutert i offentlig sektor. Alderspensjon fra folketrygden er beregnet før levealdersjustering i alle eksempler. Også tjenestepensjon er beregnet uten eventuell levealdersjustering av pensjonene. En ytelseshybrid vil være tilpasset det nye folketrygdsystemet om alleårsopptjening, men vil samtidig inneha ytelsesordningens forutsigbarhet for pensjon, bortsett fra en eventuell levealdersjustering, tilsvarende som i ny AFP i privat sektor. Ved riktig fastsettelse av pensjonsopptjening vil også forholdsmessighetsprinsippet være ivaretatt. Side 13

15 3.2 Pensjonsopptjening Det er særlig to spørsmål som er sentrale i en ytelsesordning der medlemmene hvert år skal tjene opp en fremtidig pensjonsytelse: hvor stor skal den årlige pensjonsopptjeningen være hvordan skal tidligere opptjening reguleres Størrelsen på årlig opptjening, fastsettelse av satser For å fastsette maksimale grenser for årlig opptjening innenfor skattereglene må det blant annet tas stilling til følgende: Hvilket pensjonsnivå det skal siktes mot (herunder om det skal siktes mot et visst nivå på samlet pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen) Hvor lang opptjeningstid som legges til grunn i tjenestepensjonsordningen og eventuelt i folketrygden, for å kunne oppnå dette pensjonsnivået Om det skal tjenes opp pensjon til 7,1 eller til 12 G Beregningsmodell for folketrygden Når pensjonsnivået skal vurderes vil det være vesentlig hva slags lønns- og karriereutvikling som legges til grunn for beregning av folketrygden. Det er videre klart at en omlegging fra et sluttlønnsprinsipp til et prinsipp med alleårsopptjening, ikke er enkel. Det er vanskelig å beregne satser i en modell med alleårsopptjening som skal tilsvare dagens ytelsesordninger og som sikrer lik pensjon i de to modellene. Forhold som vil påvirke hvor godt en beregningsmodell for folketrygd vil treffe reell folketrygd vil være avhengig av blant annet om: arbeidstakeren har jobbet deltid i deler av karrieren arbeidstakeren har hatt sterk individuell lønnsvekst gjennom karrieren arbeidstakeren har hatt omsorg for barn i deler av karrieren arbeidstakeren har vært arbeidsledig arbeidstakeren har hatt biinntekter fra andre stillinger arbeidstakeren har ikke 40 års opptjening i folketrygden Det vises til Fafo-rapport 2010:36 Den gylne middelvei av Hippe og Lillevold, der dette er nærmere studert. I NOU 2012:13 er det tatt utgangspunkt i at maksimalsatsene for premie skal kunne gi en pensjon før levealdersjustering som sammen med folketrygd skal kunne gi en alderspensjon på 66 prosent av lønn. Dette er et lavere nivå enn maksimalgrensene i lov om foretakspensjon 1. I det videre vurderes for enkelhets skyld kun 66 prosents ordninger. Ved en eventuell endelig fastsettelse av maksimal årlig pensjonsopptjening må det også vurderes å lage rammer som gir mulighet for like gode ordninger som i lov om foretakspensjon. 1 Se lov om foretakspensjon 5-7 Grense for samlede pensjonsytelser Side 14

16 Tabell 1 gir eksempel på størrelser på årlig pensjonsopptjening i en ytelseshybridmodell gitt at det opptjenes ny folketrygd i 40 år og at lønnen i alle årene er på samme prosent av G. Videre er det forutsatt at opptjent pensjon hvert år reguleres i tråd med G-reguleringen. Tabellen viser at ved 30 års opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen, kreves det en årlig pensjonsopptjening tilsvarende 0,4 prosent av årets inntekt for at de ansatte skal få en samlet pensjon på minst 66 prosent på inntektsnivåer inntil 7,1 G. Forutsettes det 40 års opptjening i tjenestepensjonsordningen må den årlige opptjeningen være på 0,3 prosent av inntekten. Som nevnt i kapittel 2.2, inngår ikke levealdersjustering i beregningene i denne rapporten. Tabell 1 Opptjening som gir samlet pensjon på 66 prosent av tidligere inntekt Inntektsnivå Pensjon fra folketrygden som andel av tidligere lønn "Nødvendig" ytelse fra tjenestepensjon for å få en samlet pensjon på 66 % av tidligere inntekt Tilsvarer årlig opptjening gitt 30 års opptjening i tjenestepensjonsordning Tilsvarer årlig opptjening gitt 40 års opptjening tjenestepensjonsordning 1 G 211 % 0 % 0,00 % 0,00 % 2 G 111 % 0 % 0,00 % 0,00 % 3 G 77 % 0 % 0,00 % 0,00 % 4 G 61 % 5 % 0,17 % 0,13 % 5 G 54 % 12 % 0,40 % 0,30 % 6 G 54 % 12 % 0,40 % 0,30 % 7 G 54 % 12 % 0,40 % 0,30 % 8 G 48 % 18 % 0,60 % 0,45 % 9 G 43 % 23 % 0,78 % 0,59 % 10 G 38 % 28 % 0,92 % 0,69 % 11 G 35 % 31 % 1,04 % 0,78 % 12 G 32 % 34 % 1,14 % 0,85 % Forutsetninger: 40 års opptjening med samme inntekt målt som andel av G i ny folketrygd, pensjonsnivåer beregnet før levealdersjustering, pensjonsalder 67 år, opptjening er gitt som en prosent av lønn Siden det ikke tjenes opp pensjonsrettigheter i ny folketrygd for inntekt ut over 7,1 G, må den årlige opptjeningen være høyere for inntekt mellom 7,1 og 12 G enn for inntekt inntil 7,1 G enn det som er angitt i Tabell 1. Det bør derfor fastsettes én opptjeningsprosent for inntekt opp til 7,1 G og en annen (og høyere) opptjeningsprosent for inntekt mellom 7,1 og 12 G. Tabell 2 viser hvilke prosentsatser som vil gi en samlet pensjon på 66 prosent gitt de samme forutsetningene om inntekt og opptjeningstid som i beregningene i Tabell 1. Side 15

17 Tabell 2 Nødvendig årlig opptjening for å sikre samlet pensjon på 66 prosent gitt jevn lønnsutvikling 30 års opptjening 40 års opptjening Inntekt inntil 7,1 G 0,40 % 0,30 % Inntekt mellom 7,1 og 12 G 2,20 % 1,65 % Forutsetninger: 40 års opptjening i ny folketrygd, før levealdersjustering, samme inntekt som samme andel av G gjennom hele karrieren, opptjent pensjon reguleres i takt med alminnelig lønnsutvikling (G), pensjonsalder 67 år, opptjening er gitt som en prosent av lønn Lov om foretakspensjon angir at ytelsesbasert pensjon kan fastsettes til en bestemt del av medlemmets lønn, beregnet etter regler angitt i regelverket for pensjonsordningen 2. Det er i loven ikke angitt hvordan slike beregninger kan lages. Lovteksten kan dermed trolig tolkes til at det er mulig å ha forskjellig prosentsats for lønn over og under 7,1 G, gitt at forholdsmessighetsprinsippet overholdes. Dette er også praksis ved fastsettelse av pensjon i dagens ytelsesordninger, men knekkpunktet er da 6 G, i tråd med at gammel folketrygd gir lavere ytelser for lønn over 6 G. I denne rapporten gis det ikke en konkret anbefaling knyttet til hvilke satser som bør benyttes i en ytelseshybrid. I stedet er det gitt en del typeeksempler som viser hvordan to sett med satser som angitt i Tabell 3, vil slå ut. Når disse to settene med satser er valgt ligger det ingen føring i at dette er satser som må og bør benyttes. Satsene er kun valgt fordi dette var to sett med satser som var mye diskutert i forhandlingene i offentlig sektor i Tabell 3 Satser som benyttes i typeeksemplene i rapporten Opptjeningsmodell 1 Opptjeningsmodell 2 Inntekt inntil 7,1 G 0,30 % 0,42 % Inntekt mellom 7,1 og 12 G 1,65 % 1,77 % Beregninger ut fra de to sats-settene omtales i det følgende som opptjeningsmodell 1 og opptjeningsmodell 2. Opptjening lik 0,3/1,65 prosent følger som det fremgår av Tabell 1 av en antagelse om 40 års opptjening i folketrygd og tjenestepensjonsordningen med en inntekt som er lik som andel av G gjennom hele karrieren. Det andre opptjeningssystemet, 0,42/1,77 prosent, svarer til opptjeningssatsene som ble tatt inn i Riksmeklerens protokoll fra forhandlingene i 2009, jf. punkt 3.1. I forbindelse med disse forhandlingene ble det for øvrig vurdert og konsekvensberegnet en rekke ulike satsstrukturer for en ytelseshybrid. Dette arbeidet bør kunne danne grunnlag for en eventuell vurdering av satser for en ytelseshybrid i privat sektor. 2 Se lov om foretakspensjon 5-2 første ledd punkt b Side 16

18 I dette kapittelet vises også typeeksempler som viser effektene av andre karrierer enn 40 års opptjening med samme inntekt målt som andel av G. 3.3 Regulering av tidligere opptjening I en pensjonsordning der den enkelte hvert år skal tjene opp en gitt fremtidig pensjonsytelse kan det tenkes flere modeller for hvordan pensjon opptjent tidligere i karrieren skal reguleres, herunder: 1. Ingen regulering 2. Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene 3. Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling 4. Regulering av opptjent pensjon i takt med lønnsutviklingen i samfunnet (dvs. samme regulering som i folketrygden og foreslått for offentlige ordninger i 2009) 5. Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en angitt prosent av gjeldende lønn I ny folketrygd reguleres pensjonsbeholdningen med lønnsutviklingen i samfunnet. Det samme gjelder for oppsatte rettigheter for personer som har sluttet i offentlige tjenestepensjonsordninger. I forslaget til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 foreslås det valgfrihet når det gjelder regulering ut fra kulepunkt 2-4 over. Også ved innføring av en ytelseshybrid kan det være valgfrihet med hensyn til reguleringsprinsipp. Forskjellig valg av reguleringsprinsipp vil føre til forskjellig pensjon og forskjellig kostnad for foretaket. I punkt er de forskjellige reguleringsprinsippene og effektene av dem vurdert nærmere Ingen regulering Figur 3 og Figur 4 viser samlet pensjon for ulike nivåer på sluttlønn dersom lønnsveksten hvert år er på 4 prosent og tidligere opptjent pensjon ikke blir oppregulert. Dette betyr at tidligere opptjening beholder den nominelle verdien den hadde på opptjeningstidspunktet og frem til utbetalingstidspunktet. Det forutsettes at pensjonsinnretningene må garantere at den nominelle verdien ikke synker, det vil si at de må garantere 0 prosent eller høyere avkastning. Figur 3 viser at med disse forutsetningene vil tjenestepensjonen med opptjeningsmodell 1 tilsvare 6 prosent av sluttlønn for inntekter opp til 7,1 G. Tjenestepensjonen blir med andre ord kun halvparten så stor som nødvendig for å oppnå det målsatte pensjonsnivået på 66 prosent. For inntekter over 7,1 G blir samlet pensjon enda lavere. Dette skyldes at tjenestepensjonen utgjør en større andel av samlet pensjon på disse inntektsnivåene. Figur 4 viser at med opptjeningsmodell 2 blir tjenestepensjonen gjennomgående i underkant av 3 prosentpoeng høyere. Side 17

19 Samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjonsordning som andel av sluttlønn Samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjonsordning som andel av sluttlønn Figur 3 Samlet pensjon, ingen regulering av tjenestepensjon, opptjeningsmodell 1 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 6 % 6 % 6 % 6 % 9 % 12 % 14 % 16 % 18 % Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Forutsetninger: 40 års opptjening i ny folketrygd, 40 års opptjening i tjenestepensjonsordning, før levealdersjustering, ytelsesbasert tjenestepensjonsordning med årlig opptjening på 0,3 % av lønn opp til 7,1 G og 1,65 % fra 7,1 til 12 G, 4 % årlig lønns- og G-vekst, 0 % regulering av opptjent tjenestepensjon Figur 4 Samlet pensjon, ingen regulering av tjenestepensjon, opptjeningsmodell 2 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 9% 9% 9% 9% 12% 15% 17% 18% 20% Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Forutsetninger: 40 års opptjening i ny folketrygd, 40 års opptjening i tjenestepensjonsordning, før levealdersjustering, ytelsesbasert tjenestepensjonsordning med årlig opptjening på 0,42 % av lønn opp til 7,1 G og 1,77 % fra 7,1 til 12 G, 4 % årlig lønns- og G-vekst, 0 % regulering av opptjent tjenestepensjon Figur 3 og Figur 4 viser at målet om en samlet pensjon på 66 prosent av sluttlønn ikke vil bli nådd for inntekter over 4 G når opptjent pensjon ikke reguleres. I henhold til forholdsmessighetsprinsippet slik det er definert i lov om foretakspensjon, skal Side 18 «De samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd skal ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn». Figur 3 og Figur 4 viser at dette prinsippet er godt ivaretatt dersom tidligere opptjening ikke blir regulert, ved at samlet pensjon i prosent av lønn er lavere jo høyere inntekten er.

20 Samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon som andel av sluttlønn Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene Det forutsettes fremdeles at pensjonsinnretningene garanterer en minsteavkastning, for eksempel 0 prosent. Det betyr at opptjent pensjon ikke kan falle i verdi. Ved en regulering ut fra avkastningen på pensjonsmidlene vil kostnadene for arbeidsgiver aldri overstige kostnadene ved den årlige prosentopptjeningen. Hvor høy tjenestepensjonen, og dermed samlet pensjon, blir ved en slik regulering vil naturligvis avhenge av nivået på den grunnlagsrenten (rentegarantien) som benyttes ved premieberegning og hvor høy avkastningen faktisk blir. Figur 5 og Figur 6 illustrerer hvordan det samlede pensjonsnivået vil variere avhengig av avkastningen dersom grunnlagsrenten er 0 prosent. Dersom den årlige avkastningen er like høy som den årlige individuelle lønnsreguleringen (i dette tilfellet 4 prosent), vil verdien av tidligere opptjente rettigheter holde følge med den individuelle lønnsutviklingen. Figur 5 viser at i dette eksempelet vil opptjeningsmodell 1 gi en samlet pensjon på 66 prosent på alle inntektsnivåer over 4 G. Opptjeningsmodell 2 vil som det går frem av Figur 6 gi noe høyere samlet pensjon. Figur 5 Samlet pensjon når den reguleres med avkastning, gitt grunnlagsrente på 0 prosent, opptjeningsmodell 1 80 % 75 % 70 % 65 % 60 % 55 % 50 % 45 % 40 % Avkastning 0 % Avkastning 1 % Avkastning 2 % Avkastning 3 % Avkastning 4 % Forutsetninger: 40 års opptjening i ny folketrygd, 40 års opptjening i tjenestepensjonsordning, før levealdersjustering, ytelsesbasert tjenestepensjonsordning med årlig opptjening på 0,3 % av lønn opp til 7,1 G og 1,65 % fra 7,1 til 12 G, 4 % årlig lønns- og G-vekst, 0 % regulering av opptjent tjenestepensjon Side 19

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: NOTAT Til: Akademikerne Dato: 09.04.2013 Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: effekten av Finanstilsynets

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

En ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne

En ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne En ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne Rapport 2018 01 01.02.2018 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Beregningsforutsetninger... 5 3 Nærmere om karrierelønnsutvikling...

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio

Detaljer

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig? Jacob Hanssen 20. Mars 2014 Agenda Status for pensjonsreformen privat sektor Regelverk Marked Styrker og svakheter sett opp mot

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012 Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II Aktuarforeningen 13. september 2012 1 Oversikt Tilpasning av regelverket for skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne

Detaljer

Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP

Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte

Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.

Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren

Detaljer

Pensjon En introduksjon

Pensjon En introduksjon Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.

Detaljer

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon Framforhandlet avtale hva skjer videre? Medlemmene skal si sitt ved uravstemning Mener du den nye ordningen er best? Mener du dagens ordning er best? Er

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Ny tjänstepension i Norge en djungel? Actuarial and economic analysis Ny tjänstepension i Norge en djungel? Tjänstepensionsdagen 013 Fredrik Haugen, partner Actecan.0.013 1 Pensjonsreformen i Norge Folketrygdens alderspensjon endret fra 011

Detaljer

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 Vedlegg Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 1. Premiefritak Regelverket knyttet til premiefritak er dårlig beskrevet. Det mangler regler om karenstid før utbetaling

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Ny offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja

Ny offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon

Detaljer

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd Jon M. Hippe og Pål Lillevold Pensjonsforum 12. november 2010 12.11.2010 Mellomløsninger tjenestepensjon 1 Et prosjekt fra Forskningsstiftelsen

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Actuarial and economic analysis Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon Seminar: Ny pensjonslov reform i siste liten...,.9.1 Sissel Rødevand aktuar og partner Actecan 1 Utvikling i pensjonsmarkedet

Detaljer

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Stortingets Finanskomite finans@stortinget.no Vår ref. TT/207.04 Dato: 26. november 2013 Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov» Vi er kjent med at Stortingets Finanskomite skal

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Konsolidert pensjonslov Pensjonskasseforeningens seminar

Konsolidert pensjonslov Pensjonskasseforeningens seminar Konsolidert pensjonslov 17.04.2015 Pensjonskasseforeningens seminar 1 Dette er en fiktiv person! 17.04.2015 Pensjonskasseforeningens seminar 2 Tjenestepensjon????? Ny ytelsespensjon? 17.04.2015 Pensjonskasseforeningens

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Fremtidens private tjenestepensjoner Banklovkommisjonens mandat: Utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til ny alderspensjon i folketrygden. Rolf A. Skomsvold Pensjonskasseforeningen

Detaljer

Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon

Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Uravstemning Forslag til avtale om ny offentlig tjenestepensjon Avgitt stemme må være forbundet i hende senest 15. mai kl. 16.00. Forord Kjære medlem. Du mottar denne informasjonen i forbindelse med at

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.

Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med

Detaljer

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon. 14. januar 2016 Jan Fredrik Nordby 1 Agenda Hybridmodell vs innskuddsmodell vs påslagsmodell 2 Tilbake til start Pensjonskommisjonens mandat (mars 2001)

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor 18. april 2018 Silje Aslaksen Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny langsiktig løsning Broen til nye ordninger

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet?

PENSJON. Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? PENSJON Hva har vi? Hva kan vi få? Hva mener Utdanningsforbundet? En kollektiv, ytelsesbasert ordning som varer livet ut, og som har samme ytelsesnivå som nå Pensjon dreier seg om verdivalg Pensjon som

Detaljer

Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS

Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 www.aktuarene.no www.aktulator.no Påslagsmodellen (direkte fra avtaleteksten) 08.05.2018 Påslagsmodellen fra forsikringsteknisk

Detaljer

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny

Detaljer

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013

Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 (revidert 05.12.2013) Avtale om beregnet folketrygd i offentlig tjenestepensjon 2013 Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon (BLP) Vedtagelsestidspunkt 16.08.2013 Ikrafttredelse og overgangsregler Avtalen

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?

Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Status. Pensjonspolitisk

Status. Pensjonspolitisk Status. Pensjonspolitisk Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. og 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Offentlig tjenestepensjon Uførepensjon Alderspensjon

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler

Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 20.12.2017 Høringssvar om regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler Pensjonistforbundet

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Rapport 2015 2 01.06.2015 Innhold Resymé... 5 Sammendrag og konklusjoner... 7 1 Innledning og bakgrunn... 14 2

Detaljer

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014. Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 12/185 Vår ref 207.04.03 Dato: 17. januar 2014 Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg Det vises til

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov Prop 199 L (2012-2013) Ny tjenestepensjonslov Pensjonsforum 22. november 2013 Disposisjon Bakgrunn Hovedpunktene i proposisjonen Noen utvalgte problemstillinger Videre prosess Bakgrunn Bredt ønske og behov

Detaljer

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense

Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,

Detaljer

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.

Detaljer

«Fra brutto til påslag hvordan går det?»

«Fra brutto til påslag hvordan går det?» «Fra brutto til påslag hvordan går det?» Agenda Pensjonsreformen Egenskaper Levealdersjustering: forholdstall, delingstall og konstruerte forholdstall Overgangen Samordningsregler Beregning av oppsatt

Detaljer