Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon
|
|
- Vegard Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Rapport
2 Innhold Resymé... 5 Sammendrag og konklusjoner Innledning og bakgrunn Beskrivelse av ulike pensjonsordninger Kort om folketrygden Alderspensjon Offentlig tjenestepensjon Generelt Krav til medlemskap Alderspensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Premien Premiefond Hybridpensjon Generelt Krav til medlemskap Alderspensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Premien Premiefond, reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond Kapitalforvaltning Offentlig AFP Privat AFP Kostnader for arbeidsgiver med ulike pensjonsordninger Innledning Premie Side 1
3 Side Premie i offentlige ytelsesordninger Premieutjevning AFP og tidligpensjon Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening Premie i hybridordning Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening Omdanningseffekter på premie av overgang fra offentlig ytelsesordning til hybrid pensjonsordning Oppsummering Regnskapsføring Pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Regnskapsføring av flerfortaksordninger Omdanningseffekter i regnskapsføringen ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordning Oppsummering Ytelser til arbeidstakerne med ulike pensjonsordninger Innledning Beregningsforutsetninger Innledning Generelle beregningsforutsetninger Lønnskarrierer Fødselsår og opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon og hybridordning Samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygdens alderspensjon Levealdersjustering Alderspensjon og AFP Innledning Størrelsen på folketrygd og offentlig tjenestepensjon Pensjonsnivåer fra ulike uttakstidspunkter Pensjonsnivåer ved bruk av teknisk rente i hybridordningen Nærmere om betydningen av uttaksalder for samlet utbetalt pensjon Betydningen av lønnskarrierer for tjenestepensjon og privat AFP Fulle karrierer i tjenestepensjonsordningene vs. overgang til hybrid... 74
4 4.3.8 Effekt av fødselsår Betydningen av å få rett til privat AFP Betydningen av forutsetninger om avkastning i hybridordningen Effekter av ikke-lineær lønnsvekst Uførepensjon Uføretrygd i folketrygden Uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Regulering av pensjoner under utbetaling i privat tjenestepensjon Personer som slutter Premie for uførepensjon Premiefritak og innskuddsfritak Regnskapsføring av uførepensjon Pensjonsberegninger uførepensjon Etterlattepensjoner Ektefellepensjon/samboerpensjon Ektefellepensjon i offentlig tjenestepensjon Ektefelle-/samboerpensjon i privat tjenestepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Pensjonsberegninger ektefellepensjon Barnepensjon Barnepensjon i offentlig tjenestepensjon Barnepensjon i privat tjenestpensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Pensjonsberegning barnepensjon Premie og regnskapsføring for etterlattepensjoner Premier for etterlattepensjoner Premie ved forhøyet gruppeliv eller endret ektefelle- og barnepensjon Side 3
5 6.4.3 Regnskapsføring av etterlattepensjoner Vedlegg 1 Effekter av andre forutsetninger om G-vekst Vedlegg 2 Alternativ regel for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden Vedlegg 3 Effekter av skjerming mot levealdersjustering Vedlegg 4 Lønnskarrierer Vedlegg 5 Tabeller alderspensjon og AFP Vedlegg 6 Tabeller uføre- og etterlattepensjon Vedlegg 7 Avtale om avvikende pensjonsordning Side 4
6 Pensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning Resymé Virksomheter innenfor Virkes HUK-område har i dag offentlig tjenestepensjonsordning. Partene i tariffområdet ble i 2014 enige om en «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Avtalen innebar blant annet at det skulle utredes hvilke konsekvenser en omlegging av pensjonsordningen til en hybridordning etter lov om tjenestepensjon med garantert regulering av opptjent pensjon vil ha for arbeidsgivere og arbeidstakere. Actecan har på oppdrag fra Virke utredet hvilke effekter en overgang til hybridpensjon vil kunne få. I henhold til avtalen skal ansatte som er eldre enn 52 år beholde offentlig tjenestepensjonsordning. De eldste vil dermed ikke bli påvirket av en omlegging til hybridpensjon og privat AFP. Hybridordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning. Utredningen viser at denne ordningen på mange måter vil kunne være en god erstatning for dagens tjenestepensjonsordning for de ansatte. Det vil variere fra person til person hvor mye alderspensjonen vil bli endret, men generelt sett vil hybridordningen og privat AFP gi pensjoner på omtrent samme nivåer som i den offentlige tjenestepensjonsordningen ved 67 år. Et eksempel på nivåer i de to ordningene ved ulike uttaksaldere er vist i Figur A. Figur A Nivå på samlet pensjon ved ulike uttaksaldere 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Forutsetninger: Fødselsår 1973, pensjonsnivåer beregnet ut fra lønnskarriere med sluttlønn på 7 G og 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, inklusive folketrygd og privat AFP, andel av reguleringsfondet ved uttak er inkluder i hybridpensjon, OfTP=offentlig tjenestepensjon. Den hybride pensjonsordningen vil også videreføre flere sentrale egenskaper i dagens offentlige pensjonsordning, som livsvarig utbetaling, garantert pensjon og garantert regulering av opptjent pensjon før pensjonsuttak. Samtidig er hybridordningen tilpasset ny alderspensjon i folketrygden ved at pensjonen i tillegg til at den er levealdersjustert, er basert på alleårsopptjening. Videre kan både hybridpensjon og privat AFP tas ut fra 62 år, og pensjonene kan kombineres med fortsatt arbeid. For ny opptjening for ansatte under 52 år vil overgangen til hybridpensjon innebære at arbeidsgivers pensjonsforpliktelser blir langt mer forutsigbare enn i dag, og at kravet til Side 5 Off. AFP/OfTP Hybrid - uttak 65 år Hybrid - uttak 62 år Hybrid - uttak 67 år
7 balanseføring av pensjonsforpliktelsen enten blir borte, eller i hvert fall blir vesentlig redusert. Arbeidsgiver vil imidlertid fortsatt ha forpliktelser knyttet til premiebetaling for de over 52 år som skal beholde offentlig tjenestepensjon. De vil også ha forpliktelser knyttet til regulering av offentlige tjenestepensjoner under utbetaling samt for regulering av pensjon for alle de som går over på hybridordning, men fortsatt har en oppsatt rett i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Side 6
8 Sammendrag og konklusjoner Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon) for virksomheter innenfor Virkes HUK-område. Disse virksomhetene har i dag offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon. I avtalen beskrives en hybridordning med årlig premie på 7 prosent av lønn opp til 12 G (hvorav 2 prosent fra arbeidstaker). For lønn over 7,1 G skal det i tillegg betales en premie på 18,1 prosent. Opptjent pensjonskapital skal reguleres i takt med lønnsvekst (i takt med vekst i G) for de som er ansatt i foretakene (bedriftene). Videre skal ordningen ha livsvarig utbetaling. I utgangspunktet skal det også skje en overgang til privat AFP. Ansatte som har mindre enn 15 år igjen til 67 år ved overgangen til hybridordningen skal beholde offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon. Som et grunnlag for det videre arbeidet med hybridordningen har partene vært enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye hybridordningen. Dette er utgangspunktet for denne rapporten. I denne rapporten beskrives en likheter og forskjeller som oppstår for ansatte og for arbeidsgiver dersom alderspensjon, AFP, uføre- og etterlatteytelser blir endret fra offentlig tjenestepensjon til en hybridpensjonsordning i tråd med avtalen om avvikende pensjonsordning. Det tas forbehold om at beskrivelsen ikke er fullstendig uttømmende. Hovedtrekk ved de to pensjonsordningene Et hovedtrekk ved den offentlige tjenestepensjonsordningen er at den er ytelsesbasert og gir en alderspensjon som sammen med folketrygden skal gi minst 66 prosent av lønn ved fratreden (sluttlønn) fratrukket folketrygden, før levealdersjustering. Levealdersjusteringen gjennomføres på samme måte som i folketrygden. Utbetalingen er livsvarig. Tjenestetid på mindre enn 30 år før 67/70 år gir avkortning i pensjonen. Pensjoner under utbetaling reguleres som i folketrygden. Premien arbeidsgiver betaler i en offentlig tjenestepensjonsordning er kjønnsnøytral og er i utgangspunktet utjevnet med premien for andre arbeidsgivere som har pensjonsordningen i samme risikofellesskap. Ved lønnsøkning betaler arbeidsgiver for økt pensjonsopptjening også for tidligere års opptjening. Levealdersjusteringen av pensjonene vil etter hvert redusere det garanterte pensjonsnivået på 66 prosent i de offentlige tjenestepensjonsordningene betraktelig, noe som er vist i Figur B. De røde punktene i figuren viser hva pensjonsnivåene vil være etter levealdersjustering for henholdsvis 1963, 1973, 1983 og 1993-kullene. Side 7
9 Avtale om avvikende pensjonsordning Figur B: Garantert pensjonsnivå i offentlig tjenestepensjon etter levealdersjustering 70% 60% 50% 55,2 % 52,0 % 49,1 % 46,8 % 40% 30% 20% 10% 0% Fødselsår Den hybride tjenestepensjonsordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning, det vil si at ordningen definerer størrelsen på årlig innskudd. Alderspensjon fastsettes ut fra en pensjonsbeholdning som består av innskudd hvert år, kapital fra de i forsikringsselskapet som dør hvert år samt innskudd for å regulere pensjonskapitalen med G-veksten. Årlig pensjon fastsettes ved å dividere pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet med forventet gjenstående levetid for det aktuelle årskullet. Hybridordningen er dermed også levealdersjustert, om enn etter andre forutsetninger enn i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Det må betales høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre samme pensjon siden kvinner forventes å leve lenger enn menn. Dersom avkastningen et år er større enn G-veksten vil det overskytende gå til et reguleringsfond. I år der avkastning er mindre enn G-veksten tas det midler fra reguleringsfondet, ev. fra arbeidsgiver dersom det ikke er nok midler i reguleringsfondet. Ved uttak av pensjon skal den enkelte få med seg sin forholdsmessige andel av reguleringsfondet. Det er gitt forskriftshjemmel til å fastsette et tak på reguleringsfondet slik at overskytende kan gå til premiefond. Denne forskriftshjemmelen er så langt ikke benyttet. Ansatte som er under 52 år ved overgangen vil i fremtiden få pensjon både fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning og fra den nye hybridordningen. Ansatte som er over 52 år vil kun få offentlig tjenestepensjon. Nyansatte vil kun få pensjon fra hybridordningen. Premie og regnskapsføring Siden ansatte over 52 år skal beholde offentlig tjenestepensjon, vil det fremdeles måtte betales premie for slik pensjon for disse. Det vil også måtte betales premie for regulering av pensjoner til dagens pensjonister (herunder uførepensjonister), og for regulering av oppsatte rettigheter både for tidligere ansatte og for ansatte som går over på hybridordningen. Denne premien avhenger av forutsetninger om avkastning og dødelighet, samt lønnsnivå, kjønn og alder i premieutjevningsfellesskapet den enkelte pensjonsordning er med i. Side 8
10 For de ansatte som går over på hybridordningen vil premien bli forutsigbar i motsetning til i den offentlige tjenestepensjonsordningen, siden den vil utgjøre en fast prosent av lønn. Det er imidlertid ikke gitt om premien blir høyere eller lavere enn den er i dagens premieutjevningsfellesskap. Offentlig tjenestepensjonsordning regnskaps- og balanseføres som en ytelsespensjonsordning. Dette betyr at det ikke er den innbetalte premien som regnskapsføres, men en pensjonskostnad basert på antagelser om blant annet fremtidig utvikling i lønn og pensjon, samt avkastning på pensjonsmidlene. Det tas også hensyn til premieutjevningsfellesskapet ordningene er med i. Tilsvarende beregnes det en pensjonsforpliktelse som måles mot pensjonsmidlene. Er forpliktelsen høyere enn pensjonsmidlene skal forpliktelsen balanseføres som gjeld. En hybridordning der pensjonsbeholdningen reguleres med G-veksten i opptjeningsperioden, skal regnskaps- og balanseføres som en ytelsesordning. I motsetning til for en ytelsesordning, har hybriden ikke sluttlønnsgaranti, kun 0 % avkastningsgaranti (fra forsikringsselskapet) på midlene, og det ikke er garantier knyttet til utvikling i dødeligheten før uttak. Det vil det derfor enten ikke bli noe, eller minimalt, å balanseføre. Regnskapsføringen vurderes for tiden i aktuarmiljøer. Samtidig bør de årlige svingningene i beregningene både av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse bli langt mindre enn det som har vært tilfelle historisk for ytelsesordninger. Dersom det ikke blir noe å balanseføre i hybridordningen må tilknyttede uføre- og etterlattepensjoner endres til ikke å gi rettigheter for personer som slutter hos arbeidsgiver for helt å unngå balanseføring. Endring i alderspensjon ved overgang til hybridordning For å vurdere mulige endringer i de ansattes alderspensjon ved overgang til hybridordning er det gjort beregninger for syv typeeksempler som har ulik lønnsutvikling og stillingsandel gjennom karrieren. Tabell A viser kjennetegn ved de syv typeeksemplene. For hvert eksempel er det gjort beregninger for fire ulike fødselsår, 1963, 1973, 1983 og Side 9
11 Tabell A: Kjennetegn ved syv karrierer Side 10 Startalder opptjening Lønnsutvikling Stillingsstørrelse Karriere 1 23 år 5 G hele karrieren 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 2 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 A 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 B 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 9 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 C 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 12 G Karriere 4 27 år Sluttlønn 7 % høyere enn 50 % første 15 år, deretter 100 % gjennomsnittslønn resten av karrieren Sluttlønn 6 G Karriere 5 23 år 6 G (100 % stilling) hele karrieren 60 % hele karrieren Beregningene viser at det vil variere hvordan en overgang til hybridordning vil slå ut i årlig alderspensjon for de ulike typeeksemplene. Generelt viser imidlertid beregningene av en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen trolig vil gi pensjoner som ikke vil avvike vesentlig i negativ retning. Noen av typeeksemplene er også beregnet å få til dels betydelig høyere pensjon ved overgang til hybridordning. En sentral forskjell på dagens pensjonsordning og en hybridordning med privat AFP er at ordningene har ulike utbetalingsprofiler. Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning som utbetales fra 62 til 67 år, for deretter å bli erstattet av folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Størrelsen på offentlig tjenestepensjon fra 67 år påvirkes ikke av om det tidligere er tatt ut AFP eller ikke. Både hybridordningen og privat AFP er livsvarige pensjoner som kan tas ut fra 62 år etter såkalte nøytrale uttaksregler. Det vil si at pensjonsnivåene avhenger av fra hvilken alder pensjonene tas ut. Senere uttak gir høyere livsvarig pensjon enn tidligere uttak. Figur A (vist i resymeet) illustrerer de ulike utbetalingsprofilene for typeeksempelet «Karriere 2» i tabellen over. Dersom pensjonene tas ut fra 62 år vil hybridordningen gi høyere pensjon frem til 65 år. Etter dette vil offentlig tjenestepensjon gi høyere pensjon livet ut. Ved uttak fra 65 år vil offentlig AFP og tjenestepensjon gi høyere pensjon frem til 67 år, for deretter å gi om lag samme pensjonsnivå. Tas pensjonene ut fra 67 år vil hybridordningen gi høyere pensjon livet ut. Det er et generelt trekk at dagens offentlige tjenestepensjonsordning er mest gunstig ved tidlig uttak av pensjon, mens hybridordningen er mest gunstig ved senere uttak. De ulike utbetalingsprofilene gjør at det er en utfordring å sammenligne de to pensjonsordningene. I rapporten er det derfor både vist eksempler på pensjon ved uttak i forskjellige
12 Samlet pensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning aldre, og kontantverdien (nåverdien) av den livsvarige pensjonen ved uttak i forskjellige aldre. Effektene for de ansattes pensjoner ved en overgang til hybridordning vil i tillegg til uttakstidspunkt også avhenge av hva slags karriere de har. Figur C viser beregnet samlet pensjon med dagens ordning og ved en overgang til hybridordningen og privat AFP i 2015 for fire av typeeksemplene. En overgang til hybridordningen vil for alle disse karrierene gi høyere samlet pensjon enn å beholde dagens ordning. Dette illustrerer at en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen vil kunne gi store grupper av de ansatte en fortsatt god pensjonsordning. Figur C: Samlet pensjon fra 67 år fra offentlig tjenestepensjon og ved overgang til hybridordning for ulike karrierer 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Karriere 2 Karriere 3B Karriere 4 Karriere 5 OfTP Overgang til hybrid Forutsetninger: Fødselsår 1973, samlet pensjon ved uttak fra 67 år fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon/hybridpensjon og privat AFP Som omtalt over skal både offentlig tjenestepensjon og pensjon fra hybridordningen levealdersjusteres, men på noe ulik måte. Utviklingen i levealdersjusteringen er kraftigere for offentlig tjenestepensjon enn den er for hybridpensjon. Dette skyldes at utviklingen i forventet levealder som ligger til grunn for levealdersjusteringsfaktorene er beregnet med utgangspunkt i ulike populasjoner, og at levealderen forventes å utvikle seg ulikt i de to populasjonene. Justeringsfaktorene som benyttes i offentlig tjenestepensjon bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for hele befolkningen, mens justeringsfaktorene som benyttes i hybridordningen bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for medlemmer av en tjenestepensjonsordning, altså kun den yrkesaktive delen av befolkningen. Den ulike utviklingen fører til at samme pensjon før levealdersjustering fra de to pensjonsordningene vil bli minst redusert på grunn av levealdersjustering dersom den kommer fra hybridordningen. Figur D illustrerer hvordan en pensjon som for 1963-kullet er like stor fra begge ordninger vil endres ulikt som følge av ulik levealdersjustering. Som det fremgår av figuren vil en offentlig tjenestepensjon som var 10 prosent av sluttlønn for kullet, bli redusert med 0,5 prosentpoeng mer enn hybridpensjonen for 1993-kullet. Effekten Side 11
13 Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning av ulik levealdersjustering er dermed isolert sett at hybridpensjonen er stadig mer gunstig for yngre årskull. Figur D: Tjenestepensjon etter levealdersjustering for ulike årskull 12% 10% 8% 10 % 10 % 9,4 % 9,6 % 9,3 % 8,9 % 9,0 % 8,5 % 6% 4% 2% 0% OfTP Hybrid De beregnede effektene av en endring av pensjonsordning vil videre variere ut fra den ansattes alder ved overgang til ny ordning, hvilke forutsetninger om blant annet avkastning og G-regulering som legges til grunn. I rapporten er det også vist at pensjonen i hybridordningen kan bli høyere fra uttak ved bruk av en såkalt teknisk rente, som «forskutterer» avkastning i utbetalingsperioden og sikrer en jevnere utvikling av pensjoner under utbetaling. Dette vil gi høyere pensjon fra hybridordningen enn det som er vist i figurene A-D. Endring i uførepensjon ved overgang til hybridordning Uførepensjonen i offentlig sektor ble endret i 2015, og det er vedtatt, men ikke iverksatt, endring i uførepensjonen i privat sektor. Det kan fastsettes samme uførepensjonsordning både i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor vil pensjonen kunne avhenge av tjenestetid, mens den i privat sektor vil bli samordnet mot fripoliser og pensjonsrettigheter i offentlig sektor. Disse forskjellene vil til en viss grad kunne påvirke utbetalt pensjon, men først og fremst vil de kunne påvirke premien i de to ordningene. Det er på det nåværende tidspunkt ikke er gitt om den private uførepensjonen vil bli dyrere eller billigere for det enkelte foretak som endrer pensjonsordning. I rapporten vises mulige effekter ved endret uførepensjonsordning. Beregningene viser at uførepensjonen for typeeksemplene vil være uendret ved overgang til ny ordning, blant annet fordi uførepensjon fra privat tjenestepensjon skal samordnes med uførepensjon fra oppsatte rettigheter i offentlig sektor. Endring i etterlattedekninger ved overgang til hybridordningen Dersom etterlattedekningene (ektefelle- og barnepensjon) opprettholdes, vil effekten av overgang til nye (like) ektefelle- og barnepensjoner kunne bli at enkelte ansatte får mer enn Side 12
14 full pensjon. Dette skyldes reglene for opptjening og at det ikke er noen samordning av etterlattepensjoner fra privat tjenestepensjon mot oppsatt rett i offentlig tjenestepensjon. Dersom ny etterlattepensjon utformes uten såkalt fripolisedekning, vil det ikke lenger vil følge med en rett til etterlattepensjon etter at den ansatte enten har sluttet eller har gått av med alderspensjon. Premien for denne pensjonen vil dermed bli lavere enn i dagens ordning. Ved overgang til gruppelivsdekning vil både utbetalte ytelser og premier bli endret. Side 13
15 1 Innledning og bakgrunn I denne rapporten drøftes effekter for arbeidsgivere og arbeidstakere av at virksomheter endrer pensjonsordning fra offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon til privat AFP og en hybrid pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Bakgrunnen for denne rapporten er henhold til oppdragsavtalen følgende: «Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Den endelige utformingen av pensjonsordningen søkes løst av partene i fellesskap. Som grunnlag for det videre arbeidet er Virke og arbeidstakerorganisasjonene enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye pensjonsordningen.» Avtalen av 28. august 2014 følger som vedlegg til denne rapporten. Denne omtales i det videre som «Avtale om avvikende pensjonsordning». Actecan fikk følgende oppdrag: «Actecan skal utarbeide en rapport som i hovedsak skal belyse to forhold; kostnader for arbeidsgiver på kort og lang sikt og ytelser for arbeidstaker ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til avvikende pensjonsordning (hybridpensjon).» Representanter for Virke og arbeidstakerorganisasjonene, LO (Fagforbundet), Unio, YS og Akademikerne, har utgjort en styringsgruppe for arbeidet med rapporten. Styringsgruppen har blant annet godkjent en beskrivelse av det planlagte innholdet i denne rapporten, herunder hvilke typeeksempler det skulle gjøres beregninger for, og den har kommet med avklaringer og avgrensninger underveis i arbeidet med rapporten. Rapporten er laget med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen og tilgjengelig materiale. Dette innebærer blant annet at det ikke er vurdert hvilke effekter en endring av pensjonsordning vil få for ansatte har særaldersgrense, og dermed kan fratre med offentlig tjenestepensjon tidligere enn andre ansatte. Innenfor HUK-området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Særaldersgrenser er kort omtalt i punkt og For øvrig omtales eller berøres ikke særaldersgrenser videre i rapporten. Videre har det ikke vært mulig å gjøre premie- og kostnadsberegninger knyttet til endring av pensjonsordning for konkrete foretak. Styringsgruppen vil sammen med rapporten få oversendt et excel-regneark med data knyttet til beregningene av pensjon og kontantverdier i kapittel 4, 0 og 6. Side 14
16 2 Beskrivelse av ulike pensjonsordninger I dette kapittelet gis det beskrivelser av ulike alderspensjonsytelser i folketrygden, offentlig tjenestepensjon og hybridordningen i privat sektor. Det tas forbehold om at beskrivelsene ikke er uttømmende. Premie og pensjonskostnader for tjenestepensjon er nærmere beskrevet i kapittel 3. Beskrivelse av risikodekninger som uføre- og etterlattepensjoner er gitt i kapittel Kort om folketrygden Med pensjonsreformen er alderspensjonen i folketrygden endret. Her gis en overordnet oversikt over endringene. Pensjonsordningene i folketrygden er regulert i lov om folketrygd Alderspensjon Tabell 1 gir en overordnet oversikt over de viktigste endringene i alderspensjonsordningen i folketrygden. Tabell 1 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen Før pensjonsreformen Etter pensjonsreformen (gammel alderspensjon) (ny alderspensjon) Fleksibelt uttak Fra 67 år Fra 62 år Regulering før uttak I takt med G, dvs. i takt med I takt med G lønnsveksten i samfunnet Regulering etter uttak I takt med G I takt med G, men fratrukket 0,75 prosent Krav til antall 40 Ingen opptjeningsår for full pensjon Hvilke opptjeningsår teller De 20 beste Alle år teller Opptjening Tjener hvert år opp I form av en pensjonsbeholdning pensjonspoeng for inntekt opp til 12 G Opptjeningsfaktor Lønn mellom 1 og 6 G gir full opptjening, 1/3 opptjening for 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G legges årlig til pensjonsbeholdningen lønn mellom 6 og 12 G Gradert uttak Kun mulig å ta ut full pensjon Pensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 % Minste pensjonsnivå Side 15 Sikres ved særtillegg som avkortes krone for krone mot pensjon opptjent fra inntekt (tilleggspensjon) Sikres med garantipensjon som avkortes med 80 prosent mot pensjon opptjent fra inntekt (inntektspensjon) Levealdersjustering Ingen Ja, avhenger av fødselsår G er grunnbeløpet i folketrygden
17 De ulike elementene i pensjonsreformen skal fases i inn over ulike årskull. Noen endringer gjøres gjeldende for alle årskull, mens andre endringer gjelder kun for de yngste kullene. Tabell 2 gir en oversikt over hvilket regelverk som gjelder for hvilke kull. Tabell 2 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen Fødselsår < >1962 Tidligere opptjeningsmodell X X (X) Ny opptjeningsmodell (X) X Fleksibel pensjon fra år X X X Fri kombinasjon av arbeid og pensjon X X X X Levealdersjustering X X X Ny regulering X X X X De nye reglene innebærer at alderspensjonen kan tas ut, helt eller delvis, fra 62 år under forutsetning av at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan tas ut delvis i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. I tillegg er det mulig å arbeide (og tjene) så mye en vil ved siden av uttak av pensjon uten at pensjonen avkortes. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir dessuten (stort sett) økt pensjonsopptjening, slik at årlig pensjon øker. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonen justeres med et forholds-/delingstall når den utbetales. Forholds- og delingstallene varierer med uttaksalder, og den enkelte vil stå overfor et sett av forholds-/delingstall for ulike aldre mellom 62 og 75 år. 2.2 Offentlig tjenestepensjon Generelt Offentlige tjenestepensjoner er lovfestet i lov om Statens pensjonskasse for ansatte i staten, og tariffavtalt i kommunal sektor og helseforetak. Også innenfor HUK-området i Virke er offentlig tjenestepensjon tariffavtalt. Virksomhetene kan imidlertid velge om de vil ha pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse, KLP eller et privat forsikringsselskap. Det sistnevnte alternativet har blitt mindre aktuelt etter at både Storebrand og DNB har trukket seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. En del av virksomhetene i HUK-området har ansatt sykepleiere. Disse skal være med i den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP. Siden sykepleierordningen er lovfestet vil sykepleiere beholde offentlig tjenestepensjonsordning uavhengig av om de øvrige ansatte i en virksomhet eventuelt får en annen pensjonsordning. På enkelte områder er det ulike regler i Statens pensjonskasse, sykepleierordningen og i KLP. De konkrete reglene for den enkelte HUK-virksomhets offentlige tjenestepensjonsordning er identiske med reglene som gjelder i den pensjonsinnretningen de har pensjonsordningen. Side 16
18 Det vil si at virksomheter som har pensjonsordningen i Statens pensjonskasse følger lov om Statens pensjonskasse, mens virksomheter som har pensjonsordningen i KLP følger reglene som er fastsatt i Hovedtariffavtalen i KS-området. Offentlige tjenestepensjonsordninger er såkalte bruttoordninger. Dette innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen definerer nivået på medlemmenes samlede pensjon fra offentlig tjenestepensjon, folketrygden og eventuelt privat AFP. Tjenestepensjonen skal samordnes med andre samordningspliktige pensjoner. I praksis betyr dette at det ved pensjonsuttak først beregnes hvor høy samlet pensjon (bruttopensjon) tjenestepensjonsordningen skal sikre. Deretter gjøres et fradrag i bruttopensjonen som tilsvarer pensjonen vedkommende får fra folketrygden eller andre samordningspliktige pensjonsordninger. Det er enkelte forskjeller i regelverket for medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) og andre offentlige tjenestepensjonsordninger Krav til medlemskap Det er for tiden ulike regler i KLP på den ene siden og Statens pensjonskasse og sykepleierordningen på den andre siden med hensyn til når en arbeidstaker skal meldes inn i tjenestepensjonsordningen. Alle fast ansatte i virksomheter som har pensjonsordning i KLP skal være medlem av ordningen, uavhengig av stillingsstørrelse. Midlertidig ansatte, timelønte, o.l., skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Også for disse gjelder at de skal meldes inn uavhengig av hvor mye de har jobbet. I Statens pensjonskasse og sykepleierordningen skal alle ansatte som har en stilling med minst 14 arbeidstimer per uke være medlem i pensjonsordningen. Arbeids- og sosialdepartementet sendte høsten 2014 på høring et forslag om å endre minstegrensen for rett til medlemskap til 20 prosent stiling. Høringen er p.t. ikke fulgt opp med et forslag om lovendring til Stortinget. Personer som mottar alders- eller uførepensjon skal også være medlem i ordningene. For øvrig er det krav for å kunne være medlem at arbeidstakeren er medlem i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen garanterer ansatte med 30 års opptjening, eventuelt også medregnet opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er normalt siste ordinære lønn pluss faste, variable tillegg. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år ved uttak av pensjon avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt. Side 17
19 Alderspensjonister som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering per barn. Alderspensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Etter gjeldende samordningsregler gjøres det aldri fullt fradrag for alderspensjon fra folketrygden. Dette medfører at medlemmer som har full opptjening får en pensjon som er høyere pensjon enn 66 prosent av sluttlønn. Hvor store disse såkalte «samordningsfordelene» er, varierer fra person til person avhengig av den enkeltes opptjeningshistorikk både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Generelt får lavtlønte og personer som har jobbet deltid størst samordningsfordeler, mens høytlønte får minst. I denne rapporten gjøres det beregninger for typeeksempler som vil motta ny alderspensjon fra folketrygden. Det er foreløpig ikke fastsatt regler for hvordan slik pensjon skal samordnes med offentlig tjenestepensjon. Se mer om hvordan dette er behandlet i punkt Tjenestepensjonsordningene er tilknyttet overføringsavtalen. Dette er en avtale inngått mellom leverandørene av offentlig tjenestepensjon som innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordningen en arbeidstaker er medlem i skal utbetale pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid en person har hatt var i denne ordningen. I praksis betyr dette at dersom en person har vært tilknyttet flere offentlige tjenestepensjonsordninger, legges opptjeningen fra alle disse ordningene sammen og vedkommende får utbetalt all pensjon som er opptjent fra siste arbeidsgivers pensjonsordning. Alderspensjonen er livsvarig. Ordinær aldersgrense, det vil si den alderen den ansatte i utgangspunktet er forpliktet til å fratre stillingen, er 70 år. Ansatte med ordinær aldersgrense kan ikke ta ut alderspensjon før fra fylte 67 år, og det er kun mulig å ta ut full pensjon. Det er mulig å utsette uttaket av pensjon ut over 67 år og få ytterligere opptjening, men det er ikke mulig å få en pensjon som er høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (før eventuelle samordningsfordeler). Enkelte stillinger har også såkalt særaldersgrense, det vil si at de ansatte er pliktige til å fratre tidligere enn 70 år. Denne lavere grensen kan være 65, 63 eller 60 år. Innenfor HUKområdet gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Begge disse stillingene har aldersgrense 65 år. Sykepleiernes aldersgrense følger av lov om pensjonsordning for sykepleiere. Virksomheter som har pensjonsordning i Statens pensjonskasse følger aldersgrensene i statlig sektor. Disse er regulert i aldersgrenseloven, og fastsettes enten av Arbeidsdepartementet eller av Stortinget. Hvilke stillinger som har særaldersgrense i SPK, fremkommer av dokumentet «Aldersgrensene i staten og aldersgrensene for øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse» som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 18
20 Virksomheter med pensjonsordning i KLP følger aldersgrensereglene som gjelder i KSområdet. Stillingene som har særaldersgrense her er listet opp i KS B-rundskriv nr. 10/2005. I et vedlegg til rapporten fra det partssammensatte utvalget som forberedte tarifforhandlingene om offentlig tjenestepensjon i oppgjøret i 2009, har ca. 30 prosent av de ansatte i kommunal sektor særaldersgrenser. Tilsvarende tall innenfor det statlige tariffområdet er ca. 20 prosent. Innenfor de statlige helseforetakene har om lag halvparten av de ansatte særaldersgrenser. Personer med særaldersgrense har rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning fra aldersgrensen. De kan også ta ut alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer. Det vil si at for eksempel en sykepleier i utgangspunktet vil få alderspensjon fra 65 år, og tidligst fra 62 år dersom vedkommende har minst 23 års opptjening. Før 67 år utbetales pensjonen uten samordning mot andre pensjoner, det vil si at en person med full opptjening får utbetalt en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn. Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres fra 67 år på samme måte, det vil si med de samme levealdersjusteringsfaktorene, som alderspensjonen i folketrygden Regulering av pensjoner under utbetaling Alderspensjon under utbetaling reguleres i takt med utviklingen i G og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen for uføre reguleres med utviklingen i G Personer som slutter En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette. Anta at en person blir medlem av ordningen når vedkommende er 30 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år da han ble innmeldt ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I Side 19
Nye pensjonsordninger i privat sektor
Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige
DetaljerPensjon etter privatisering
Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
DetaljerSamordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP
Samordning av offentlig tjenestepensjon med privat AFP Rapport 2017 03 28.06.2017 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Oppdrag... 4 2 Nærmere om samordning
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerHva skjer med offentlig tjenestepensjon?
Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerMidlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense
Notat 14. februar 2019 Midlertidige pensjonsregler i offentlige tjenestepensjonsordninger for personer med særaldersgrense 1 Innledning og hovedpunkter Partene Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio,
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerPensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
Detaljer2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:
KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
DetaljerPensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår
Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerAon Offentlig tjenestepensjon
Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerSammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon
NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...
DetaljerHvis livsvarig AFP i offentlig sektor
Rapport 2013 02 13.03.2013 Innhold Sammendrag... 3 1 Problemstilling og oppdragsbeskrivelse... 5 2 Bakgrunn... 7 2.1 Innledning... 7 2.2 Kort om dagens AFP i offentlig sektor... 8 2.3 Livsvarig AFP i
DetaljerPensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard
Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerSammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)
Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket
DetaljerHøringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo 09.01.2019 Høringssvar Ny tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor Pensjonistforbundet og SAKO-organisasjonene (LO-Stats Pensjonistutvalg,
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerUtdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter
Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonsforum 18. desember 2015 Roar Bergan Ny statsråd! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten 3 Hva skjedde? Arbeids- og sosialministeren
DetaljerEn ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne
En ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne Rapport 2018 01 01.02.2018 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Beregningsforutsetninger... 5 3 Nærmere om karrierelønnsutvikling...
DetaljerPensjon til offentlig ansatte
Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerUtdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke
Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon
DetaljerPensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet
Detaljervedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)
Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerHvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene.
Hvordan slår ny offentlig tjenestepensjon ut for Akademikerne? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerNy offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja
Ny offentlig tjenestepensjonsordning - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja Interessefellesskapet Pensjonssystemet i Norge Folketrygden endret prinsipp for alderspensjon
DetaljerSPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer
SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
DetaljerUføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat
Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne
DetaljerAnbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Uravstemningsdokument Delta Anbefalt forslag: Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl 16.00 Kjære Delta-medlem Den 3. mars ble YS, LO, Unio
DetaljerTillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring
Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status
DetaljerKonsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon. Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO
Konsekvenser av ny offentlig tjenestepensjon Johann Despriée, Aktuar/CRO/CCO 07.12.2018 Kort om PKH PKH ble etablert 01.01.2014 gjennom virksomhetsoverdragelser Våre sponsorer/kunder/arbeidsgivere er:
DetaljerOffentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018
Offentlig tjenestepensjon i endring Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018 Pensjonsreform i folketrygden fra 2011 Levealdersjustering og endret regulering Innført
DetaljerDen kostbare senioren fakta eller myte?
Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2
DetaljerInformasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte
Informasjon om det anbefalte forslaget til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte 5.3.2018 Avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte LO, Unio, YS og Akademikerne ble 3. mars 2018 enige
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ
DetaljerPensjon og valgmuligheter n november 2013
Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon
DetaljerAgenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse
MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2018 Pensjon og valgmuligheter Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP Uførepensjon
DetaljerAnbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte. Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl.
Anbefalt forslag til avtale om ny tjenestepensjon for offentlig ansatte Siste frist for å delta i uravstemningen er 15. mai 2018 kl. 16 Forord Unio ble sammen med LO, YS og Akademikerne 3. mars 2018 enige
DetaljerNoen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor
Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner
DetaljerNytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering
Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerFAGFORBUNDETS KAFFEKURS
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.
DetaljerHva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang
PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,
DetaljerDet er klokt å tenke pensjon 1963
nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter
DetaljerEffekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II
Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...
DetaljerEt særskilt pensjonstillegg til kommunalt ansatte med særaldersgrense
Et særskilt pensjonstillegg til kommunalt ansatte med særaldersgrense Et mulig alternativ innenfor ny offentlig tjenestepensjon Rapport 2018 05 04.10.2018 Innhold Sammendrag... 3 1 Bakgrunn og oppdrag...
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere
DetaljerOffentlig tjenestepensjon
Offentlig tjenestepensjon Museumsansattes forening (STAFO) Andreas Moen 23. januar 2018 2 Tema OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 1. Ny folketrygd 2. Dagens OfTP Utfordringer 3. Ny pensjonsordning 4. Forhandlingsprosess
DetaljerValg av fremtidig pensjonsordning
Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor 18. april 2018 Silje Aslaksen Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny langsiktig løsning Broen til nye ordninger
DetaljerEnkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger
Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1
DetaljerETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon
LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av
DetaljerFølgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:
Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerFremtidens tjenestepensjoner
Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds
DetaljerInnhold. Innledning... 25
Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...
DetaljerTariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?
Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:
DetaljerUttak av AFP i kommunal sektor. Uttak av alderspensjon for kommunalt ansatte med særaldersgrense
Uttak av AFP i kommunal sektor Uttak av alderspensjon for kommunalt ansatte med særaldersgrense Rapport 2016 04 29.09.2016 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Om oppdragene... 5 2 Regelverk for offentlig
DetaljerNÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby
NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14
DetaljerF r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m
F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge
DetaljerTjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon
Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)
DetaljerOvergang fra gammelt til nytt
Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...
DetaljerDe tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd
PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013
Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere
DetaljerLov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i
Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret
DetaljerOvergang fra gammelt til nytt
Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...
Detaljer1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3
EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling
DetaljerPensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon
Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge
DetaljerKS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde
KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon
DetaljerHØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune
HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter
DetaljerNytt om pensjon. Personalledere 5. mai
Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn
DetaljerForutsetninger for tilbudet
Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerNy offentlig uførepensjon
Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter
Detaljer