Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon"

Transkript

1 Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Rapport

2 Innhold Resymé... 5 Sammendrag og konklusjoner Innledning og bakgrunn Beskrivelse av ulike pensjonsordninger Kort om folketrygden Alderspensjon Offentlig tjenestepensjon Generelt Krav til medlemskap Alderspensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Premien Premiefond Hybridpensjon Generelt Krav til medlemskap Alderspensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Premien Premiefond, reguleringsfond og pensjonsreguleringsfond Kapitalforvaltning Offentlig AFP Privat AFP Kostnader for arbeidsgiver med ulike pensjonsordninger Innledning Premie Side 1

3 Side Premie i offentlige ytelsesordninger Premieutjevning AFP og tidligpensjon Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening Premie i hybridordning Omkostninger, premie for rentegaranti og egenkapitalbetjening Omdanningseffekter på premie av overgang fra offentlig ytelsesordning til hybrid pensjonsordning Oppsummering Regnskapsføring Pensjonskostnad Pensjonsforpliktelse Regnskapsføring av flerfortaksordninger Omdanningseffekter i regnskapsføringen ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordning Oppsummering Ytelser til arbeidstakerne med ulike pensjonsordninger Innledning Beregningsforutsetninger Innledning Generelle beregningsforutsetninger Lønnskarrierer Fødselsår og opptjeningstid i offentlig tjenestepensjon og hybridordning Samordning av offentlig tjenestepensjon med folketrygdens alderspensjon Levealdersjustering Alderspensjon og AFP Innledning Størrelsen på folketrygd og offentlig tjenestepensjon Pensjonsnivåer fra ulike uttakstidspunkter Pensjonsnivåer ved bruk av teknisk rente i hybridordningen Nærmere om betydningen av uttaksalder for samlet utbetalt pensjon Betydningen av lønnskarrierer for tjenestepensjon og privat AFP Fulle karrierer i tjenestepensjonsordningene vs. overgang til hybrid... 74

4 4.3.8 Effekt av fødselsår Betydningen av å få rett til privat AFP Betydningen av forutsetninger om avkastning i hybridordningen Effekter av ikke-lineær lønnsvekst Uførepensjon Uføretrygd i folketrygden Uførepensjon i offentlig tjenestepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Regulering av pensjoner under utbetaling i privat tjenestepensjon Personer som slutter Premie for uførepensjon Premiefritak og innskuddsfritak Regnskapsføring av uførepensjon Pensjonsberegninger uførepensjon Etterlattepensjoner Ektefellepensjon/samboerpensjon Ektefellepensjon i offentlig tjenestepensjon Ektefelle-/samboerpensjon i privat tjenestepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Pensjonsberegninger ektefellepensjon Barnepensjon Barnepensjon i offentlig tjenestepensjon Barnepensjon i privat tjenestpensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Pensjonsberegning barnepensjon Premie og regnskapsføring for etterlattepensjoner Premier for etterlattepensjoner Premie ved forhøyet gruppeliv eller endret ektefelle- og barnepensjon Side 3

5 6.4.3 Regnskapsføring av etterlattepensjoner Vedlegg 1 Effekter av andre forutsetninger om G-vekst Vedlegg 2 Alternativ regel for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden Vedlegg 3 Effekter av skjerming mot levealdersjustering Vedlegg 4 Lønnskarrierer Vedlegg 5 Tabeller alderspensjon og AFP Vedlegg 6 Tabeller uføre- og etterlattepensjon Vedlegg 7 Avtale om avvikende pensjonsordning Side 4

6 Pensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning Resymé Virksomheter innenfor Virkes HUK-område har i dag offentlig tjenestepensjonsordning. Partene i tariffområdet ble i 2014 enige om en «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Avtalen innebar blant annet at det skulle utredes hvilke konsekvenser en omlegging av pensjonsordningen til en hybridordning etter lov om tjenestepensjon med garantert regulering av opptjent pensjon vil ha for arbeidsgivere og arbeidstakere. Actecan har på oppdrag fra Virke utredet hvilke effekter en overgang til hybridpensjon vil kunne få. I henhold til avtalen skal ansatte som er eldre enn 52 år beholde offentlig tjenestepensjonsordning. De eldste vil dermed ikke bli påvirket av en omlegging til hybridpensjon og privat AFP. Hybridordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning. Utredningen viser at denne ordningen på mange måter vil kunne være en god erstatning for dagens tjenestepensjonsordning for de ansatte. Det vil variere fra person til person hvor mye alderspensjonen vil bli endret, men generelt sett vil hybridordningen og privat AFP gi pensjoner på omtrent samme nivåer som i den offentlige tjenestepensjonsordningen ved 67 år. Et eksempel på nivåer i de to ordningene ved ulike uttaksaldere er vist i Figur A. Figur A Nivå på samlet pensjon ved ulike uttaksaldere 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 62 år 63 år 64 år 65 år 66 år 67 år 68 år Forutsetninger: Fødselsår 1973, pensjonsnivåer beregnet ut fra lønnskarriere med sluttlønn på 7 G og 7 % høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, inklusive folketrygd og privat AFP, andel av reguleringsfondet ved uttak er inkluder i hybridpensjon, OfTP=offentlig tjenestepensjon. Den hybride pensjonsordningen vil også videreføre flere sentrale egenskaper i dagens offentlige pensjonsordning, som livsvarig utbetaling, garantert pensjon og garantert regulering av opptjent pensjon før pensjonsuttak. Samtidig er hybridordningen tilpasset ny alderspensjon i folketrygden ved at pensjonen i tillegg til at den er levealdersjustert, er basert på alleårsopptjening. Videre kan både hybridpensjon og privat AFP tas ut fra 62 år, og pensjonene kan kombineres med fortsatt arbeid. For ny opptjening for ansatte under 52 år vil overgangen til hybridpensjon innebære at arbeidsgivers pensjonsforpliktelser blir langt mer forutsigbare enn i dag, og at kravet til Side 5 Off. AFP/OfTP Hybrid - uttak 65 år Hybrid - uttak 62 år Hybrid - uttak 67 år

7 balanseføring av pensjonsforpliktelsen enten blir borte, eller i hvert fall blir vesentlig redusert. Arbeidsgiver vil imidlertid fortsatt ha forpliktelser knyttet til premiebetaling for de over 52 år som skal beholde offentlig tjenestepensjon. De vil også ha forpliktelser knyttet til regulering av offentlige tjenestepensjoner under utbetaling samt for regulering av pensjon for alle de som går over på hybridordning, men fortsatt har en oppsatt rett i den offentlige tjenestepensjonsordningen. Side 6

8 Sammendrag og konklusjoner Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon) for virksomheter innenfor Virkes HUK-område. Disse virksomhetene har i dag offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon. I avtalen beskrives en hybridordning med årlig premie på 7 prosent av lønn opp til 12 G (hvorav 2 prosent fra arbeidstaker). For lønn over 7,1 G skal det i tillegg betales en premie på 18,1 prosent. Opptjent pensjonskapital skal reguleres i takt med lønnsvekst (i takt med vekst i G) for de som er ansatt i foretakene (bedriftene). Videre skal ordningen ha livsvarig utbetaling. I utgangspunktet skal det også skje en overgang til privat AFP. Ansatte som har mindre enn 15 år igjen til 67 år ved overgangen til hybridordningen skal beholde offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon. Som et grunnlag for det videre arbeidet med hybridordningen har partene vært enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye hybridordningen. Dette er utgangspunktet for denne rapporten. I denne rapporten beskrives en likheter og forskjeller som oppstår for ansatte og for arbeidsgiver dersom alderspensjon, AFP, uføre- og etterlatteytelser blir endret fra offentlig tjenestepensjon til en hybridpensjonsordning i tråd med avtalen om avvikende pensjonsordning. Det tas forbehold om at beskrivelsen ikke er fullstendig uttømmende. Hovedtrekk ved de to pensjonsordningene Et hovedtrekk ved den offentlige tjenestepensjonsordningen er at den er ytelsesbasert og gir en alderspensjon som sammen med folketrygden skal gi minst 66 prosent av lønn ved fratreden (sluttlønn) fratrukket folketrygden, før levealdersjustering. Levealdersjusteringen gjennomføres på samme måte som i folketrygden. Utbetalingen er livsvarig. Tjenestetid på mindre enn 30 år før 67/70 år gir avkortning i pensjonen. Pensjoner under utbetaling reguleres som i folketrygden. Premien arbeidsgiver betaler i en offentlig tjenestepensjonsordning er kjønnsnøytral og er i utgangspunktet utjevnet med premien for andre arbeidsgivere som har pensjonsordningen i samme risikofellesskap. Ved lønnsøkning betaler arbeidsgiver for økt pensjonsopptjening også for tidligere års opptjening. Levealdersjusteringen av pensjonene vil etter hvert redusere det garanterte pensjonsnivået på 66 prosent i de offentlige tjenestepensjonsordningene betraktelig, noe som er vist i Figur B. De røde punktene i figuren viser hva pensjonsnivåene vil være etter levealdersjustering for henholdsvis 1963, 1973, 1983 og 1993-kullene. Side 7

9 Avtale om avvikende pensjonsordning Figur B: Garantert pensjonsnivå i offentlig tjenestepensjon etter levealdersjustering 70% 60% 50% 55,2 % 52,0 % 49,1 % 46,8 % 40% 30% 20% 10% 0% Fødselsår Den hybride tjenestepensjonsordningen er en innskuddsbasert pensjonsordning, det vil si at ordningen definerer størrelsen på årlig innskudd. Alderspensjon fastsettes ut fra en pensjonsbeholdning som består av innskudd hvert år, kapital fra de i forsikringsselskapet som dør hvert år samt innskudd for å regulere pensjonskapitalen med G-veksten. Årlig pensjon fastsettes ved å dividere pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet med forventet gjenstående levetid for det aktuelle årskullet. Hybridordningen er dermed også levealdersjustert, om enn etter andre forutsetninger enn i folketrygden og offentlig tjenestepensjon. Det må betales høyere innskudd for kvinner enn for menn for å sikre samme pensjon siden kvinner forventes å leve lenger enn menn. Dersom avkastningen et år er større enn G-veksten vil det overskytende gå til et reguleringsfond. I år der avkastning er mindre enn G-veksten tas det midler fra reguleringsfondet, ev. fra arbeidsgiver dersom det ikke er nok midler i reguleringsfondet. Ved uttak av pensjon skal den enkelte få med seg sin forholdsmessige andel av reguleringsfondet. Det er gitt forskriftshjemmel til å fastsette et tak på reguleringsfondet slik at overskytende kan gå til premiefond. Denne forskriftshjemmelen er så langt ikke benyttet. Ansatte som er under 52 år ved overgangen vil i fremtiden få pensjon både fra dagens offentlige tjenestepensjonsordning og fra den nye hybridordningen. Ansatte som er over 52 år vil kun få offentlig tjenestepensjon. Nyansatte vil kun få pensjon fra hybridordningen. Premie og regnskapsføring Siden ansatte over 52 år skal beholde offentlig tjenestepensjon, vil det fremdeles måtte betales premie for slik pensjon for disse. Det vil også måtte betales premie for regulering av pensjoner til dagens pensjonister (herunder uførepensjonister), og for regulering av oppsatte rettigheter både for tidligere ansatte og for ansatte som går over på hybridordningen. Denne premien avhenger av forutsetninger om avkastning og dødelighet, samt lønnsnivå, kjønn og alder i premieutjevningsfellesskapet den enkelte pensjonsordning er med i. Side 8

10 For de ansatte som går over på hybridordningen vil premien bli forutsigbar i motsetning til i den offentlige tjenestepensjonsordningen, siden den vil utgjøre en fast prosent av lønn. Det er imidlertid ikke gitt om premien blir høyere eller lavere enn den er i dagens premieutjevningsfellesskap. Offentlig tjenestepensjonsordning regnskaps- og balanseføres som en ytelsespensjonsordning. Dette betyr at det ikke er den innbetalte premien som regnskapsføres, men en pensjonskostnad basert på antagelser om blant annet fremtidig utvikling i lønn og pensjon, samt avkastning på pensjonsmidlene. Det tas også hensyn til premieutjevningsfellesskapet ordningene er med i. Tilsvarende beregnes det en pensjonsforpliktelse som måles mot pensjonsmidlene. Er forpliktelsen høyere enn pensjonsmidlene skal forpliktelsen balanseføres som gjeld. En hybridordning der pensjonsbeholdningen reguleres med G-veksten i opptjeningsperioden, skal regnskaps- og balanseføres som en ytelsesordning. I motsetning til for en ytelsesordning, har hybriden ikke sluttlønnsgaranti, kun 0 % avkastningsgaranti (fra forsikringsselskapet) på midlene, og det ikke er garantier knyttet til utvikling i dødeligheten før uttak. Det vil det derfor enten ikke bli noe, eller minimalt, å balanseføre. Regnskapsføringen vurderes for tiden i aktuarmiljøer. Samtidig bør de årlige svingningene i beregningene både av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse bli langt mindre enn det som har vært tilfelle historisk for ytelsesordninger. Dersom det ikke blir noe å balanseføre i hybridordningen må tilknyttede uføre- og etterlattepensjoner endres til ikke å gi rettigheter for personer som slutter hos arbeidsgiver for helt å unngå balanseføring. Endring i alderspensjon ved overgang til hybridordning For å vurdere mulige endringer i de ansattes alderspensjon ved overgang til hybridordning er det gjort beregninger for syv typeeksempler som har ulik lønnsutvikling og stillingsandel gjennom karrieren. Tabell A viser kjennetegn ved de syv typeeksemplene. For hvert eksempel er det gjort beregninger for fire ulike fødselsår, 1963, 1973, 1983 og Side 9

11 Tabell A: Kjennetegn ved syv karrierer Side 10 Startalder opptjening Lønnsutvikling Stillingsstørrelse Karriere 1 23 år 5 G hele karrieren 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 2 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 A 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 7 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 B 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 9 G Sluttlønn 7 % høyere enn Karriere 3 C 27 år gjennomsnittslønn 100 % hele karrieren Sluttlønn 12 G Karriere 4 27 år Sluttlønn 7 % høyere enn 50 % første 15 år, deretter 100 % gjennomsnittslønn resten av karrieren Sluttlønn 6 G Karriere 5 23 år 6 G (100 % stilling) hele karrieren 60 % hele karrieren Beregningene viser at det vil variere hvordan en overgang til hybridordning vil slå ut i årlig alderspensjon for de ulike typeeksemplene. Generelt viser imidlertid beregningene av en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen trolig vil gi pensjoner som ikke vil avvike vesentlig i negativ retning. Noen av typeeksemplene er også beregnet å få til dels betydelig høyere pensjon ved overgang til hybridordning. En sentral forskjell på dagens pensjonsordning og en hybridordning med privat AFP er at ordningene har ulike utbetalingsprofiler. Offentlig AFP er en tidligpensjonsordning som utbetales fra 62 til 67 år, for deretter å bli erstattet av folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Størrelsen på offentlig tjenestepensjon fra 67 år påvirkes ikke av om det tidligere er tatt ut AFP eller ikke. Både hybridordningen og privat AFP er livsvarige pensjoner som kan tas ut fra 62 år etter såkalte nøytrale uttaksregler. Det vil si at pensjonsnivåene avhenger av fra hvilken alder pensjonene tas ut. Senere uttak gir høyere livsvarig pensjon enn tidligere uttak. Figur A (vist i resymeet) illustrerer de ulike utbetalingsprofilene for typeeksempelet «Karriere 2» i tabellen over. Dersom pensjonene tas ut fra 62 år vil hybridordningen gi høyere pensjon frem til 65 år. Etter dette vil offentlig tjenestepensjon gi høyere pensjon livet ut. Ved uttak fra 65 år vil offentlig AFP og tjenestepensjon gi høyere pensjon frem til 67 år, for deretter å gi om lag samme pensjonsnivå. Tas pensjonene ut fra 67 år vil hybridordningen gi høyere pensjon livet ut. Det er et generelt trekk at dagens offentlige tjenestepensjonsordning er mest gunstig ved tidlig uttak av pensjon, mens hybridordningen er mest gunstig ved senere uttak. De ulike utbetalingsprofilene gjør at det er en utfordring å sammenligne de to pensjonsordningene. I rapporten er det derfor både vist eksempler på pensjon ved uttak i forskjellige

12 Samlet pensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning aldre, og kontantverdien (nåverdien) av den livsvarige pensjonen ved uttak i forskjellige aldre. Effektene for de ansattes pensjoner ved en overgang til hybridordning vil i tillegg til uttakstidspunkt også avhenge av hva slags karriere de har. Figur C viser beregnet samlet pensjon med dagens ordning og ved en overgang til hybridordningen og privat AFP i 2015 for fire av typeeksemplene. En overgang til hybridordningen vil for alle disse karrierene gi høyere samlet pensjon enn å beholde dagens ordning. Dette illustrerer at en overgang fra offentlig tjenestepensjon til hybridordningen vil kunne gi store grupper av de ansatte en fortsatt god pensjonsordning. Figur C: Samlet pensjon fra 67 år fra offentlig tjenestepensjon og ved overgang til hybridordning for ulike karrierer 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Karriere 2 Karriere 3B Karriere 4 Karriere 5 OfTP Overgang til hybrid Forutsetninger: Fødselsår 1973, samlet pensjon ved uttak fra 67 år fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon/hybridpensjon og privat AFP Som omtalt over skal både offentlig tjenestepensjon og pensjon fra hybridordningen levealdersjusteres, men på noe ulik måte. Utviklingen i levealdersjusteringen er kraftigere for offentlig tjenestepensjon enn den er for hybridpensjon. Dette skyldes at utviklingen i forventet levealder som ligger til grunn for levealdersjusteringsfaktorene er beregnet med utgangspunkt i ulike populasjoner, og at levealderen forventes å utvikle seg ulikt i de to populasjonene. Justeringsfaktorene som benyttes i offentlig tjenestepensjon bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for hele befolkningen, mens justeringsfaktorene som benyttes i hybridordningen bygger på forventet levealder og utviklingen i denne for medlemmer av en tjenestepensjonsordning, altså kun den yrkesaktive delen av befolkningen. Den ulike utviklingen fører til at samme pensjon før levealdersjustering fra de to pensjonsordningene vil bli minst redusert på grunn av levealdersjustering dersom den kommer fra hybridordningen. Figur D illustrerer hvordan en pensjon som for 1963-kullet er like stor fra begge ordninger vil endres ulikt som følge av ulik levealdersjustering. Som det fremgår av figuren vil en offentlig tjenestepensjon som var 10 prosent av sluttlønn for kullet, bli redusert med 0,5 prosentpoeng mer enn hybridpensjonen for 1993-kullet. Effekten Side 11

13 Tjenestepensjon i prosent av sluttlønn Avtale om avvikende pensjonsordning av ulik levealdersjustering er dermed isolert sett at hybridpensjonen er stadig mer gunstig for yngre årskull. Figur D: Tjenestepensjon etter levealdersjustering for ulike årskull 12% 10% 8% 10 % 10 % 9,4 % 9,6 % 9,3 % 8,9 % 9,0 % 8,5 % 6% 4% 2% 0% OfTP Hybrid De beregnede effektene av en endring av pensjonsordning vil videre variere ut fra den ansattes alder ved overgang til ny ordning, hvilke forutsetninger om blant annet avkastning og G-regulering som legges til grunn. I rapporten er det også vist at pensjonen i hybridordningen kan bli høyere fra uttak ved bruk av en såkalt teknisk rente, som «forskutterer» avkastning i utbetalingsperioden og sikrer en jevnere utvikling av pensjoner under utbetaling. Dette vil gi høyere pensjon fra hybridordningen enn det som er vist i figurene A-D. Endring i uførepensjon ved overgang til hybridordning Uførepensjonen i offentlig sektor ble endret i 2015, og det er vedtatt, men ikke iverksatt, endring i uførepensjonen i privat sektor. Det kan fastsettes samme uførepensjonsordning både i offentlig og privat sektor. I offentlig sektor vil pensjonen kunne avhenge av tjenestetid, mens den i privat sektor vil bli samordnet mot fripoliser og pensjonsrettigheter i offentlig sektor. Disse forskjellene vil til en viss grad kunne påvirke utbetalt pensjon, men først og fremst vil de kunne påvirke premien i de to ordningene. Det er på det nåværende tidspunkt ikke er gitt om den private uførepensjonen vil bli dyrere eller billigere for det enkelte foretak som endrer pensjonsordning. I rapporten vises mulige effekter ved endret uførepensjonsordning. Beregningene viser at uførepensjonen for typeeksemplene vil være uendret ved overgang til ny ordning, blant annet fordi uførepensjon fra privat tjenestepensjon skal samordnes med uførepensjon fra oppsatte rettigheter i offentlig sektor. Endring i etterlattedekninger ved overgang til hybridordningen Dersom etterlattedekningene (ektefelle- og barnepensjon) opprettholdes, vil effekten av overgang til nye (like) ektefelle- og barnepensjoner kunne bli at enkelte ansatte får mer enn Side 12

14 full pensjon. Dette skyldes reglene for opptjening og at det ikke er noen samordning av etterlattepensjoner fra privat tjenestepensjon mot oppsatt rett i offentlig tjenestepensjon. Dersom ny etterlattepensjon utformes uten såkalt fripolisedekning, vil det ikke lenger vil følge med en rett til etterlattepensjon etter at den ansatte enten har sluttet eller har gått av med alderspensjon. Premien for denne pensjonen vil dermed bli lavere enn i dagens ordning. Ved overgang til gruppelivsdekning vil både utbetalte ytelser og premier bli endret. Side 13

15 1 Innledning og bakgrunn I denne rapporten drøftes effekter for arbeidsgivere og arbeidstakere av at virksomheter endrer pensjonsordning fra offentlig AFP og offentlig tjenestepensjon til privat AFP og en hybrid pensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Bakgrunnen for denne rapporten er henhold til oppdragsavtalen følgende: «Virke og arbeidstakerorganisasjonene har i protokoll av 28.august 2014 med vedlegg inngått «Avtale om avvikende pensjonsordning» (hybridpensjon). Den endelige utformingen av pensjonsordningen søkes løst av partene i fellesskap. Som grunnlag for det videre arbeidet er Virke og arbeidstakerorganisasjonene enige om at det er behov for en utredning i regi av en nøytral rådgiver, hvor det gis en nøktern og realistisk beskrivelse av hva man kan forvente av den nye pensjonsordningen.» Avtalen av 28. august 2014 følger som vedlegg til denne rapporten. Denne omtales i det videre som «Avtale om avvikende pensjonsordning». Actecan fikk følgende oppdrag: «Actecan skal utarbeide en rapport som i hovedsak skal belyse to forhold; kostnader for arbeidsgiver på kort og lang sikt og ytelser for arbeidstaker ved overgang fra offentlig tjenestepensjon til avvikende pensjonsordning (hybridpensjon).» Representanter for Virke og arbeidstakerorganisasjonene, LO (Fagforbundet), Unio, YS og Akademikerne, har utgjort en styringsgruppe for arbeidet med rapporten. Styringsgruppen har blant annet godkjent en beskrivelse av det planlagte innholdet i denne rapporten, herunder hvilke typeeksempler det skulle gjøres beregninger for, og den har kommet med avklaringer og avgrensninger underveis i arbeidet med rapporten. Rapporten er laget med utgangspunkt i oppdragsbeskrivelsen og tilgjengelig materiale. Dette innebærer blant annet at det ikke er vurdert hvilke effekter en endring av pensjonsordning vil få for ansatte har særaldersgrense, og dermed kan fratre med offentlig tjenestepensjon tidligere enn andre ansatte. Innenfor HUK-området gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Særaldersgrenser er kort omtalt i punkt og For øvrig omtales eller berøres ikke særaldersgrenser videre i rapporten. Videre har det ikke vært mulig å gjøre premie- og kostnadsberegninger knyttet til endring av pensjonsordning for konkrete foretak. Styringsgruppen vil sammen med rapporten få oversendt et excel-regneark med data knyttet til beregningene av pensjon og kontantverdier i kapittel 4, 0 og 6. Side 14

16 2 Beskrivelse av ulike pensjonsordninger I dette kapittelet gis det beskrivelser av ulike alderspensjonsytelser i folketrygden, offentlig tjenestepensjon og hybridordningen i privat sektor. Det tas forbehold om at beskrivelsene ikke er uttømmende. Premie og pensjonskostnader for tjenestepensjon er nærmere beskrevet i kapittel 3. Beskrivelse av risikodekninger som uføre- og etterlattepensjoner er gitt i kapittel Kort om folketrygden Med pensjonsreformen er alderspensjonen i folketrygden endret. Her gis en overordnet oversikt over endringene. Pensjonsordningene i folketrygden er regulert i lov om folketrygd Alderspensjon Tabell 1 gir en overordnet oversikt over de viktigste endringene i alderspensjonsordningen i folketrygden. Tabell 1 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen Før pensjonsreformen Etter pensjonsreformen (gammel alderspensjon) (ny alderspensjon) Fleksibelt uttak Fra 67 år Fra 62 år Regulering før uttak I takt med G, dvs. i takt med I takt med G lønnsveksten i samfunnet Regulering etter uttak I takt med G I takt med G, men fratrukket 0,75 prosent Krav til antall 40 Ingen opptjeningsår for full pensjon Hvilke opptjeningsår teller De 20 beste Alle år teller Opptjening Tjener hvert år opp I form av en pensjonsbeholdning pensjonspoeng for inntekt opp til 12 G Opptjeningsfaktor Lønn mellom 1 og 6 G gir full opptjening, 1/3 opptjening for 18,1 % av inntekt opp til 7,1 G legges årlig til pensjonsbeholdningen lønn mellom 6 og 12 G Gradert uttak Kun mulig å ta ut full pensjon Pensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 % Minste pensjonsnivå Side 15 Sikres ved særtillegg som avkortes krone for krone mot pensjon opptjent fra inntekt (tilleggspensjon) Sikres med garantipensjon som avkortes med 80 prosent mot pensjon opptjent fra inntekt (inntektspensjon) Levealdersjustering Ingen Ja, avhenger av fødselsår G er grunnbeløpet i folketrygden

17 De ulike elementene i pensjonsreformen skal fases i inn over ulike årskull. Noen endringer gjøres gjeldende for alle årskull, mens andre endringer gjelder kun for de yngste kullene. Tabell 2 gir en oversikt over hvilket regelverk som gjelder for hvilke kull. Tabell 2 Alderspensjon i folketrygden før og etter pensjonsreformen Fødselsår < >1962 Tidligere opptjeningsmodell X X (X) Ny opptjeningsmodell (X) X Fleksibel pensjon fra år X X X Fri kombinasjon av arbeid og pensjon X X X X Levealdersjustering X X X Ny regulering X X X X De nye reglene innebærer at alderspensjonen kan tas ut, helt eller delvis, fra 62 år under forutsetning av at årlig pensjon fra 67 år minst tilsvarer minste pensjonsnivå. Pensjonen kan tas ut delvis i 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent. I tillegg er det mulig å arbeide (og tjene) så mye en vil ved siden av uttak av pensjon uten at pensjonen avkortes. Eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjonen gir dessuten (stort sett) økt pensjonsopptjening, slik at årlig pensjon øker. Levealdersjusteringen gjennomføres ved at pensjonen justeres med et forholds-/delingstall når den utbetales. Forholds- og delingstallene varierer med uttaksalder, og den enkelte vil stå overfor et sett av forholds-/delingstall for ulike aldre mellom 62 og 75 år. 2.2 Offentlig tjenestepensjon Generelt Offentlige tjenestepensjoner er lovfestet i lov om Statens pensjonskasse for ansatte i staten, og tariffavtalt i kommunal sektor og helseforetak. Også innenfor HUK-området i Virke er offentlig tjenestepensjon tariffavtalt. Virksomhetene kan imidlertid velge om de vil ha pensjonsordningen i Statens Pensjonskasse, KLP eller et privat forsikringsselskap. Det sistnevnte alternativet har blitt mindre aktuelt etter at både Storebrand og DNB har trukket seg ut av markedet for offentlig tjenestepensjon. En del av virksomhetene i HUK-området har ansatt sykepleiere. Disse skal være med i den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere som administreres av KLP. Siden sykepleierordningen er lovfestet vil sykepleiere beholde offentlig tjenestepensjonsordning uavhengig av om de øvrige ansatte i en virksomhet eventuelt får en annen pensjonsordning. På enkelte områder er det ulike regler i Statens pensjonskasse, sykepleierordningen og i KLP. De konkrete reglene for den enkelte HUK-virksomhets offentlige tjenestepensjonsordning er identiske med reglene som gjelder i den pensjonsinnretningen de har pensjonsordningen. Side 16

18 Det vil si at virksomheter som har pensjonsordningen i Statens pensjonskasse følger lov om Statens pensjonskasse, mens virksomheter som har pensjonsordningen i KLP følger reglene som er fastsatt i Hovedtariffavtalen i KS-området. Offentlige tjenestepensjonsordninger er såkalte bruttoordninger. Dette innebærer at den offentlige tjenestepensjonsordningen definerer nivået på medlemmenes samlede pensjon fra offentlig tjenestepensjon, folketrygden og eventuelt privat AFP. Tjenestepensjonen skal samordnes med andre samordningspliktige pensjoner. I praksis betyr dette at det ved pensjonsuttak først beregnes hvor høy samlet pensjon (bruttopensjon) tjenestepensjonsordningen skal sikre. Deretter gjøres et fradrag i bruttopensjonen som tilsvarer pensjonen vedkommende får fra folketrygden eller andre samordningspliktige pensjonsordninger. Det er enkelte forskjeller i regelverket for medlemmer i Statens pensjonskasse (SPK) og andre offentlige tjenestepensjonsordninger Krav til medlemskap Det er for tiden ulike regler i KLP på den ene siden og Statens pensjonskasse og sykepleierordningen på den andre siden med hensyn til når en arbeidstaker skal meldes inn i tjenestepensjonsordningen. Alle fast ansatte i virksomheter som har pensjonsordning i KLP skal være medlem av ordningen, uavhengig av stillingsstørrelse. Midlertidig ansatte, timelønte, o.l., skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp. Også for disse gjelder at de skal meldes inn uavhengig av hvor mye de har jobbet. I Statens pensjonskasse og sykepleierordningen skal alle ansatte som har en stilling med minst 14 arbeidstimer per uke være medlem i pensjonsordningen. Arbeids- og sosialdepartementet sendte høsten 2014 på høring et forslag om å endre minstegrensen for rett til medlemskap til 20 prosent stiling. Høringen er p.t. ikke fulgt opp med et forslag om lovendring til Stortinget. Personer som mottar alders- eller uførepensjon skal også være medlem i ordningene. For øvrig er det krav for å kunne være medlem at arbeidstakeren er medlem i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen garanterer ansatte med 30 års opptjening, eventuelt også medregnet opptjeningstid i andre offentlige tjenestepensjonsordninger, en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er normalt siste ordinære lønn pluss faste, variable tillegg. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år ved uttak av pensjon avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt. Side 17

19 Alderspensjonister som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen etter levealdersjustering per barn. Alderspensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering. Etter gjeldende samordningsregler gjøres det aldri fullt fradrag for alderspensjon fra folketrygden. Dette medfører at medlemmer som har full opptjening får en pensjon som er høyere pensjon enn 66 prosent av sluttlønn. Hvor store disse såkalte «samordningsfordelene» er, varierer fra person til person avhengig av den enkeltes opptjeningshistorikk både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Generelt får lavtlønte og personer som har jobbet deltid størst samordningsfordeler, mens høytlønte får minst. I denne rapporten gjøres det beregninger for typeeksempler som vil motta ny alderspensjon fra folketrygden. Det er foreløpig ikke fastsatt regler for hvordan slik pensjon skal samordnes med offentlig tjenestepensjon. Se mer om hvordan dette er behandlet i punkt Tjenestepensjonsordningene er tilknyttet overføringsavtalen. Dette er en avtale inngått mellom leverandørene av offentlig tjenestepensjon som innebærer at den siste offentlige tjenestepensjonsordningen en arbeidstaker er medlem i skal utbetale pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid en person har hatt var i denne ordningen. I praksis betyr dette at dersom en person har vært tilknyttet flere offentlige tjenestepensjonsordninger, legges opptjeningen fra alle disse ordningene sammen og vedkommende får utbetalt all pensjon som er opptjent fra siste arbeidsgivers pensjonsordning. Alderspensjonen er livsvarig. Ordinær aldersgrense, det vil si den alderen den ansatte i utgangspunktet er forpliktet til å fratre stillingen, er 70 år. Ansatte med ordinær aldersgrense kan ikke ta ut alderspensjon før fra fylte 67 år, og det er kun mulig å ta ut full pensjon. Det er mulig å utsette uttaket av pensjon ut over 67 år og få ytterligere opptjening, men det er ikke mulig å få en pensjon som er høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (før eventuelle samordningsfordeler). Enkelte stillinger har også såkalt særaldersgrense, det vil si at de ansatte er pliktige til å fratre tidligere enn 70 år. Denne lavere grensen kan være 65, 63 eller 60 år. Innenfor HUKområdet gjelder dette blant annet for sykepleiere og helsefagarbeidere. Begge disse stillingene har aldersgrense 65 år. Sykepleiernes aldersgrense følger av lov om pensjonsordning for sykepleiere. Virksomheter som har pensjonsordning i Statens pensjonskasse følger aldersgrensene i statlig sektor. Disse er regulert i aldersgrenseloven, og fastsettes enten av Arbeidsdepartementet eller av Stortinget. Hvilke stillinger som har særaldersgrense i SPK, fremkommer av dokumentet «Aldersgrensene i staten og aldersgrensene for øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse» som er utarbeidet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Side 18

20 Virksomheter med pensjonsordning i KLP følger aldersgrensereglene som gjelder i KSområdet. Stillingene som har særaldersgrense her er listet opp i KS B-rundskriv nr. 10/2005. I et vedlegg til rapporten fra det partssammensatte utvalget som forberedte tarifforhandlingene om offentlig tjenestepensjon i oppgjøret i 2009, har ca. 30 prosent av de ansatte i kommunal sektor særaldersgrenser. Tilsvarende tall innenfor det statlige tariffområdet er ca. 20 prosent. Innenfor de statlige helseforetakene har om lag halvparten av de ansatte særaldersgrenser. Personer med særaldersgrense har rett til alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning fra aldersgrensen. De kan også ta ut alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer. Det vil si at for eksempel en sykepleier i utgangspunktet vil få alderspensjon fra 65 år, og tidligst fra 62 år dersom vedkommende har minst 23 års opptjening. Før 67 år utbetales pensjonen uten samordning mot andre pensjoner, det vil si at en person med full opptjening får utbetalt en alderspensjon på 66 prosent av sluttlønn. Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres fra 67 år på samme måte, det vil si med de samme levealdersjusteringsfaktorene, som alderspensjonen i folketrygden Regulering av pensjoner under utbetaling Alderspensjon under utbetaling reguleres i takt med utviklingen i G og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen for uføre reguleres med utviklingen i G Personer som slutter En ansatt som har minst 3 års opptjeningstid, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon. Har personen mindre enn 3 års opptjening, vil tiden likevel kunne gi rett til pensjon dersom vedkommende har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å være medlem i ordningen til fylte 70 år. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere dette. Anta at en person blir medlem av ordningen når vedkommende er 30 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år da han ble innmeldt ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I Side 19

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor

Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor Rapport 2013 02 13.03.2013 Innhold Sammendrag... 3 1 Problemstilling og oppdragsbeskrivelse... 5 2 Bakgrunn... 7 2.1 Innledning... 7 2.2 Kort om dagens AFP i offentlig sektor... 8 2.3 Livsvarig AFP i

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe

Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe Arbeids- og sosialdepartementet Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Rapport fra en arbeidsgruppe 17. desember 2015 Innhold SAMMENDRAG... 1 1. INNLEDNING... 7 2. OFFENTLIG TJENESTEPENSJON REFORMBEHOVET...

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5 Rapport 2012 5 05.12.2012 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Innledning... 5 1.1 Banklovkommisjonens mandat... 5 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning... 7 2 Avgrensninger... 9 2.1 Generelle

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Regnskapsseminar 27. november 2013 Dagens tema Ny pensjonsordning for folkevalgte De ulike ordningene Regnskapsføring Økonomiske betraktninger 2 Kommuneloven 43 Kommunestyret

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?)

TREDJEPART AS PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?) TREDJEPART AS Partner/ Senior rådgiver Gabriel Birkeland Gabriel.Birkeland@tredjepart.no PENSJON: Hva har skjedd? (Hvorfor er vi der vi er i dag?) Pensjonsreformen Alderspensjon fra Folketrygden AFP i

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor

ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Modalen kommune 16. juni 2008

Modalen kommune 16. juni 2008 Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Pensjon A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Berlin 21.10.2015 53% i aldersgruppen 55-66 år vet ikke hva pensjonen blir Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av SpareBank1-gruppen i 2014. Og tendensen

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer