Mobilitetshindringer i AFP- og tjenestepensjonsordninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mobilitetshindringer i AFP- og tjenestepensjonsordninger"

Transkript

1 Mobilitetshindringer i AFP- og tjenestepensjonsordninger Rapport

2 Innhold Sammendrag Innledning Overordnet om effekter for pensjon av et jobb-bytte Tre pensjonspilarer Mulige pensjonstap eller pensjonsgevinster ved jobb-bytter Tjenestepensjon og AFP i offentlig og privat sektor Innledning Privat tjenestepensjon Ytelsesordninger i privat sektor Innledning Krav til medlemskap Alderspensjon Uførepensjon Premiefritak Ektefellepensjon/samboerpensjon Barnepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Innskuddsordninger i privat sektor Innledning Krav til medlemskap Alderspensjon Uførepensjon Innskuddsfritak Ektefelle-/samboerpensjon Barnepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Hybridpensjon i privat sektor Innledning Side 1

3 3.5.2 Krav til medlemskap Alderspensjon Uførepensjon Betalingsfritak Ektefelle-/samboerpensjon Barnepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Offentlig tjenestepensjon Innledning Krav til medlemskap Alderspensjon Uttak av alderspensjon aldersgrenser Alderspensjon og inntekt Uførepensjon Ektefellepensjon Barnepensjon Regulering av pensjoner under utbetaling Personer som slutter Oversikt over hovedtrekk i alderspensjon i tjenestepensjonsordninger Privat AFP Kvalifikasjonskrav Offentlig AFP Beregning av offentlig AFP Kvalifikasjonskrav Oversikt over hovedtrekk i AFP Hva et jobb-bytte kan bety for den ansattes pensjon Mange mulige kombinasjoner av gammel og ny pensjonsordning Hvordan måle om det oppstår pensjonstap eller -gevinster Forutsetninger for eksempelberegninger Effekter på samlet tjenestepensjon ved bytte av jobb Innledning Side 2

4 5.2 Ulik kvalitet på dagens og ny pensjonsordning Effekt av tidlig uttak av pensjon Kjennetegn ved arbeidstakeren Innledning Ulike effekter for kvinner og menn Alder på overgangstidspunktet Fødselsår Avkastning og kostnader Avkastning i ordninger med investeringsvalg Kostnadsnivå på pensjonskapitalbevis Avkastning på fripoliser Karrierelønnsutvikling Betydningen av lønnsutvikling gjennom karrieren Kan høyere lønn veie opp for dårligere pensjonsordning? Andre egenskaper ved pensjonsordningene som kan være ulike Innledning Utbetalingstid Uttaksregler Medlemsskapsregler Hvilke risikodekninger inngår i pensjonsordningene Rett til pensjonsmidler ved død før utbetaling Levealdersjustering av pensjon Forholdet til andre pensjonsordninger Regulering av pensjon til 67 år Regulering av pensjon i utbetalingstiden Bortfall av kompensasjonsordning Effekter på pensjon opptjent frem til jobb-byttet Innledning Ulike effekter for ulike pensjonstyper Effekter av kjønn Effekter av lønnsnivå Effekter av alder på overgangstidspunkt Side 3

5 6.6 Effekter av fødselsår Effekt av kostnader på pensjonskapitalbevis Effekt av avkastning på fripoliser Effekter av karrierelønnsutvikling Samordning av offentlig tjenestepensjon og privat AFP Betydningen av AFP ved bytte av jobb Innledning Pensjon første år fra privat og offentlig AFP Privat AFP Offentlig AFP Ulike effekter i offentlig og privat AFP Vedlegg Flere eksempelberegninger Kjennetegn ved arbeidstakeren alder på overgangstidspunktet Kjennetegn ved arbeidstakeren fødselsår Side 4

6 Sammendrag Alle norske arbeidstakere skal være omfattet av en tjenestepensjonsordning på arbeidsplassen. Et flertall av arbeidstakerne er i tillegg omfattet av en av AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. Hverken tjenestepensjons- eller AFP-ordningene er standardiserte, noe som betyr at et jobb-bytte kan ha stor betydning for en arbeidstakers fremtidige pensjon. Denne rapporten inngår i et samarbeidsprosjekt mellom Actecan og Frischsenteret for Arbeids- og sosialdepartementet der det skal vurderes om forskjeller i tjenestepensjonsordninger og AFP-ordninger påvirker mobiliteten i arbeidsmarkedet. Det er kartlagt potensielle pensjonstap/-gevinster som kan oppstå i forbindelse med jobb-bytter innenfor dagens pensjonssystem. I en egen rapport fra Frischsenteret er det, med utgangspunkt i registerdata over norske arbeidstakere, foretatt empiriske analyser for å vurdere om pensjonsregelverket faktisk påvirker arbeidskraftmobiliteten. Et jobb-bytte kan påvirke forventet fremtidig samlet tjenestepensjon siden pensjonsordningen hos ny arbeidsgiver kan være ulik pensjonsordningen hos gammel arbeidsgiver. Jobb-byttet kan også påvirke verdien av pensjonsrettighetene som allerede er opptjent i tidligere arbeidsgivers pensjonsordning. De mulige effektene som kan oppstå ved et jobbbytte er i denne rapporten illustrert ved hjelp av eksempelberegninger. Beregningene viser at kvalitetsforskjeller mellom ulike arbeidsgiveres tjenestepensjonsordning kan ha stor betydning for hvor mye samlet pensjon en arbeidstaker kan få avhengig av om vedkommende bytter jobb eller ikke. Størrelsen på slike potensielle pensjonstap eller -gevinster avhenger imidlertid ikke bare av selve tjenestepensjonsordningene. Også andre egenskaper ved en arbeidskarriere vil påvirke om vedkommende kan forvente å få mer eller mindre i samlet tjenestepensjon ved å bytte jobb. Standardeksempelene i denne rapporten viser at en overgang fra privat ytelsespensjon til innskuddspensjon i de fleste tilfeller vil gi lavere samlet pensjon fra 67 år for kvinner. Dette skyldes først og fremst at det må forventes dårlig regulering av pensjonsrettigheten arbeidstakeren får med seg fra ytelsesordningen (fripolisen). Pensjonstapet er imidlertid størst for kvinner siden det dreier seg om en overgang fra en ordning med lik livsvarig utbetaling til en ordning med like innskudd og opphørende utbetaling. Siden kvinner forventes å leve lenger enn menn vil de alt annet likt komme dårligere ut av en slik overgang enn menn. Også arbeidstakerens alder på overgangstidspunktet påvirker hvorvidt det oppstår et pensjonstap eller en pensjonsgevinst, samt hvor store effektene er. Resultatet avhenger av hvilken type ordning arbeidstakeren går fra eller til. Generelt sett kommer imidlertid arbeidstakere som bytter jobb om lag midt i karrieren dårligst ut. Fødselsåret til arbeidstakeren kan også ha betydning, blant annet fordi det varierer hvorvidt tjenestepensjonene skal levealdersjusteres ut fra fødselsår eller ikke. Side 5

7 Dersom tjenestepensjonsordningene har individuelt investeringsvalg, det vil si at det er den enkelte arbeidstaker som bestemmer hvordan pensjonsmidlene plasseres, vil også oppnådd avkastning kunne påvirke om det oppstår et tap eller en gevinst ved å bytte jobb. Høy avkastning gjør det naturlig nok mer gunstig enten å beholde eller å få i en ny jobb en ordning med investeringsvalg. Arbeidstakere som går ut av innskuddspensjonsordninger overtar ansvaret for å dekke kostnadene knyttet til forvaltning og administrasjon av opptjent pensjon. Dermed vil kostnadsnivået påvirke hvor gunstig eller ugunstig det er å bytte jobb fra en arbeidsgiver med innskuddspensjon. Tilsvarende vil arbeidstakere som slutter hos en arbeidsgiver med privat ytelsespensjon få en fripolise for det som er opptjent frem til sluttidspunktet. Hvilken regulering denne fripolisen får frem til pensjonering vil påvirke om et jobb-bytte gir et pensjonstap eller en pensjonsgevinst. Endringene i pensjon ved jobbskifter avhenger videre av arbeidstakerens karrierelønnsutvikling, herunder om utviklingen blir en annen etter et jobb-bytte enn den ville blitt om arbeidstakeren hadde fortsatt hos gammel arbeidsgiver. I tillegg til de rent økonomiske pensjonstap eller pensjonsgevinstene som kan oppstå i forbindelse med et jobb-bytte, kan bytte av pensjonsordning gi arbeidstakeren en ny ordning med andre egenskaper. For eksempel kan det være ulike regler i ordningene med hensyn til om det er mulig med fleksibelt uttak av pensjon og hvilke risikodekninger som er tilknyttet pensjonsordningen. Det kan argumenteres for at pensjonstap eller -gevinster i forbindelse med jobb-bytter kun kan relateres til verdiutviklingen på det som er opptjent i gammel arbeidsgivers pensjonsordning frem til tidspunktet for bytte av arbeidsgiver. Det vil at spørsmålet er om verdiutviklingen på denne opptjeningen er negativ eller positiv etter jobb-byttet sammenliknet med at arbeidstakeren hadde fortsatt i gammel jobb. Det er gjort egne beregninger knyttet til verdiutviklingen på opptjent pensjon hos gammel arbeidsgiver med og uten jobb-bytte. Beregningene viser at det først og fremst er dersom gammel arbeidsgiver har enten privat ytelsespensjon eller innskuddspensjon at det må forventes et pensjonstap. Tapet for de som går fra en ytelsesordning skyldes i hovedsak at det må forventes dårlig regulering av fripolisen arbeidstakeren får med seg fra ordningen. Når det gjelder innskuddspensjon, så oppstår det et forventet tap fordi arbeidstakeren overtar ansvaret for å dekke kostnader, noe som fører til lavere forventet avkastning enn om vedkommende ikke hadde byttet jobb. Beregningene viser videre at for arbeidstakere som bytter jobb fra en arbeidsgiver med enten offentlig tjenestepensjonsordning eller hybridpensjon etter lov om tjenestepensjon med investeringsvalg, vil det ikke oppstå et pensjonstap knyttet til opptjent pensjon frem til sluttidspunktet. I den offentlige tjenestepensjonsordningen skyldes dette at tidligere Side 6

8 arbeidsgiver skal dekke fremtidig regulering av den opptjente pensjonen. Tilsvarende beholder arbeidsgivere med hybridpensjon ansvaret for å dekke kostnader også for personer som har sluttet, slik at forventet avkastning ikke blir lavere slik den blir i innskuddsordningen. Også AFP kan påvirke arbeidskraftmobiliteten. Det er ulike AFP-ordninger i offentlig og privat sektor. I privat sektor er ikke alle arbeidsgivere tilsluttet AFP-ordningen. Ordningene i offentlig og privat sektor varierer med hensyn til hvordan pensjonene beregnes, utbetalingsregler, hvem som er omfattet og hva som kreves for å få rett til pensjon. Begge ordningene er imidlertid såkalte kvalifikasjonsordninger. Det vil si at arbeidstakerne må oppfylle et sett med vilkår for å få rett til pensjon, og personer som ikke oppfyller vilkårene får ingenting fra ordningen. Siden ordningene på denne måten er «enten-eller»-ordninger, vil pensjonstapet ved å miste AFP være like stort uavhengig av når i karrieren jobb-byttet som er årsak til tapet finner sted. Det er i hovedsak to måter en person som har AFP i gammel jobb kan miste retten til AFP etter et jobb-bytte. For det første kan arbeidstakeren bytte jobb til en ny arbeidsgiver som ikke har AFP. Videre kan et jobb-bytte mellom offentlig og privat sektor føre til at arbeidstakeren ikke rekker å være tilsluttet AFP-ordningen i tilstrekkelig mange år til å tilfredsstille ansiennitetskravene. De potensielle pensjonstapene knyttet til å miste retten til enten offentlig eller privat AFP er illustrert ved typeeksempelberegninger. Beregningene viser at pensjonstapet for arbeidstakere som mister retten til offentlig AFP avhenger av fra hvilken alder arbeidstakeren ønsker å slutte å arbeide. Jo tidligere vedkommende ønsker å slutte, jo større er tapet. Ønsker arbeidstakeren å arbeide til minst 67 år, oppstår det ikke et pensjonstap ved å miste offentlig AFP. Størrelsen på pensjonstapet som oppstår ved å miste retten til privat AFP avhenger derimot i liten grad av ønsket uttaksalder. Dette skyldes at privat AFP har andre, «nøytrale», uttaksregler, og ikke minst at denne ordningen gir livsvarig pensjon. Side 7

9 1 Innledning Alle norske arbeidstakere skal, med enkelte unntak, være omfattet av en tjenestepensjonsordning på arbeidsplassen. Pensjonsordningene i privat sektor er imidlertid ikke standardiserte, noe som fører til at det er store forskjeller mellom tjenestepensjonsordningene ulike arbeidsgivere har for sine ansatte. Forskjellene i ulike virksomheters tjenestepensjonsordning betyr til at det er stor sannsynlighet for at et bytte av arbeidsgiver vil få konsekvenser for forventet fremtidig tjenestepensjon. I tillegg til at de ansatte får tjenestepensjon, er et flertall norske arbeidstakere også omfattet av en spesiell avtalefestet pensjonsordning, en såkalt AFP-ordning. AFP-ordningene skiller seg fra tjenestepensjonsordningene blant annet ved at de er såkalte kvalifikasjonsordninger. Det vil si at personer som er tilsluttet slike ordninger ikke tjener opp rettigheter til fremtidig pensjon hvert år de jobber. For å få rett til pensjon må den enkelte derimot tilfredsstille et sett med kvalifikasjonsvilkår. De som tilfredsstiller disse vilkårene får full pensjon fra AFPordningen, mens de som ikke tilfredsstiller ett eller flere vilkår ikke får noe. Det er ulike AFP-ordninger i offentlig og privat sektor. Dermed vil personer som bytter jobb mellom sektorene og som kvalifiserer for AFP også etter jobb-byttet få en annen pensjon enn de ville fått om de ikke hadde byttet sektor. I dette prosjektet skal det utredes hvorvidt forskjellene i tjenestepensjonsordninger og AFPordninger mellom ulike arbeidsgivere påvirker mobiliteten i arbeidsmarkedet. Med andre ord: Er det slik at arbeidstakere som vurderer å bytte jobb tar hensyn til at et jobb-bytte kan få betydning for fremtidig pensjon? Mobilitet i arbeidsmarkedet er her definert som det å bytte arbeidsgiver. Bytte av stilling internt i et foretak regnes dermed ikke som arbeidskraftsmobilitet. Slik mobilitet har for øvrig som regel ikke noen betydning for den enkeltes tjenestepensjon og/eller AFP. Mulige mobilitetshindre i AFP- og tjenestepensjonsordninger og hva disse kan bety for mobiliteten i arbeidsmarkedet skal utredes fra to ulike innfallsvinkler: Del 1: Kartlegging I denne delen av prosjektet kartlegges potensielle pensjonstap/-gevinster som kan oppstå i forbindelse med jobb-bytter innenfor dagens pensjonssystem. Kartleggingen vil ha hovedvekt på alderspensjon, men også mulige forskjeller i risikodekningene uførepensjon og etterlatteytelser tilknyttet alderspensjonsordningene, vil beskrives. Del 2: Empirisk analyse I denne delen undersøkes det empirisk i hvilken grad tjenestepensjonsordninger og AFP faktisk har betydning for den mobiliteten i arbeidsmarkedet. Denne rapporten dekker del 1 av prosjektet. Side 8

10 2 Overordnet om effekter for pensjon av et jobb-bytte 2.1 Tre pensjonspilarer Arbeidstakere i Norge kan få pensjon fra ulike pensjonsordninger. Det er vanlig å dele disse ordningene inn i tre ulike «pilarer». Pilar 1 er pensjon fra folketrygden. Denne pensjonen fastsettes ut fra botid i Norge og pensjonsgivende inntekt i folketrygden gjennom karrieren. Pensjon fra folketrygden påvirkes med andre ord ikke av hvilken arbeidsgiver en person har. Den kan imidlertid bli påvirket av et jobb-bytte dersom dette fører til at arbeidstakeren får en annen lønnsutvikling enn vedkommende ville fått i gammel jobb. Høyere lønn gir generelt sett høyere pensjon fra folketrygden. Det er ikke innenfor rammen av dette prosjektet å vurdere mulige effekter for pensjon fra folketrygden av jobb-bytter. Pilar 2 er arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger, herunder tjenestepensjonsordninger og AFP-ordninger. Det er effekter innenfor pilar 2 som er tema for denne utredningen. Et jobb-bytte vil kunne påvirke tjenestepensjon og AFP på ulik måte. Dette skyldes blant annet at det i tjenestepensjonsordninger løpende tjenes opp rett til pensjon, noe som ikke skjer i AFP-ordningene. Når det gjelder tjenestepensjon vil et jobb-bytte kunne påvirke hvor stor den årlige pensjonsopptjeningen er. Samtidig vil verdien av tjenestepensjonen som er opptjent frem til jobb-byttet kunne bli påvirket. AFP er som omtalt over en kvalifikasjonsordning. Det er imidlertid ulike AFP-ordninger i offentlig og privat sektor. Det betyr at et jobb-bytte kan få betydning for hvilken AFP-ordning en person er omfattet av. Samtidig kan bytte av jobb føre til at en arbeidstaker som ville fått AFP om vedkommende hadde beholdt gammel jobb ikke lenger kvalifiserer for AFP i den nye jobben. I kapittel 3 gis en nærmere beskrivelse av de ulike tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor, samt offentlig og privat AFP. Mulige effekter for pensjon ved bytte av jobb er illustrert med eksempelberegninger i kapittel 5-7. Pilar 3 er privat pensjonssparing, altså sparing til pensjon som den enkelte selv foretar. Heller ikke slik pensjon påvirkes direkte av et jobb-bytte, og slike pensjonsordninger behandles ikke videre i denne rapporten. 2.2 Mulige pensjonstap eller pensjonsgevinster ved jobb-bytter Ved et jobb-bytte stopper opptjeningen i gammel arbeidsgivers tjenestepensjonsordning. Som hovedregel vil arbeidstakeren som bytter jobb beholde retten til det som er opptjent i gammel arbeidsgivers pensjonsordning fram til jobb-byttet. Verdiutviklingen på denne Side 9

11 opptjente pensjonen fra jobb-byttet finner sted og frem til pensjonsuttak varierer imidlertid mellom ulike typer pensjonsordninger. Dette skyldes blant annet at tjenestepensjonsordningene har ulikt regelverk med hensyn til regulering av slike pensjonsrettigheter. I tillegg til den opptjente pensjonsrettigheten fra gammel arbeidsgiver, vil arbeidstakeren få ny pensjonsopptjening i den nye arbeidsgiverens pensjonsordning. Ved pensjonsuttak vil arbeidstakeren dermed få tjenestepensjon både fra gammel og ny tjenestepensjonsordning. Hvordan et mulig jobb-bytte vil kunne påvirke fremtidig tjenestepensjon, kan ut fra dette vurderes på (minst) to ulike måter av en arbeidstaker som vurderer å bytte jobb: 1. Arbeidstakeren kan sammenlikne verdiutviklingen for det som er opptjent til nå hos dagens arbeidsgiver med og uten et jobb-bytte. Det vil si om det som er opptjent til nå vil gi mindre, like mye eller mer pensjon på uttakstidspunktet ved et eventuelt jobb-bytte enn det ville gitt om arbeidstakeren fortsetter i gammel jobb. 2. Arbeidstakeren kan sammenlikne forventet samlet tjenestepensjonsopptjening gjennom karrieren uten og med et jobb-bytte, altså: a. At vedkommende fortsetter i dagens jobb, og dermed beholder dagens tjenestepensjonsordning b. At vedkommende bytter jobb, og dermed får tjenestepensjon fra både dagens arbeidsgivers pensjonsordning og ny arbeidsgivers pensjonsordning. De to tilnærmingene kan gi ulikt svar for ulike personer med hensyn til om et jobb-bytte vil gi en pensjonsgevinst eller et pensjonstap. Svaret avhenger blant annet av typen tjenestepensjonsordning dagens og den potensielle nye arbeidsgiveren har, samt arbeidstakerens alder ved det potensielle jobb-byttet. I tillegg til at kvaliteten på alderspensjonsdekningen i gammel og ny arbeidsgivers tjenestepensjonsordning varierer, kan det være andre mer grunnleggende forskjeller mellom ordningene som kan påvirke om et jobb-bytte vil oppleves om å gi et tap eller en gevinst. Det er imidlertid vanskelig å tallfeste om disse andre forskjellene gir et pensjonstap eller en pensjonsgevinst. For eksempel har noen ordninger livsvarig utbetaling av pensjon, mens andre kun gir alderspensjon i et visst antall år. Videre kan fordelingen av risiko mellom arbeidsgiver og arbeidstaker innenfor pensjonsordningene variere, for eksempel ved at arbeidstakerne har ansvaret for forvaltningen av pensjonsmidlene i enkelte ordninger, mens det er arbeidsgiveren som har dette ansvaret i andre ordninger. Det er også forskjeller mellom ordningene knyttet til hva som skjer med pensjonskapitalen dersom en arbeidstaker dør før kapitalen har blitt utbetalt. I noen ordninger tilfaller kapitalen arbeidstakerens etterlatte, mens den i andre går tilbake til forsikringskollektivet og på den måten er med på å sikre de gjenlevende arbeidstakernes pensjoner. Trolig vil arbeidstakerne ha ulike preferanser knyttet til disse ulikhetene mellom tjenestepensjonsordningene. For eksempel kan en gruppe arbeidstakere foretrekke å investere pensjonsmidlene selv, mens andre ikke har interesse for kapitalforvaltning og vil kunne føle at individuelt investeringsvalg gir større usikkerhet for egen pensjon, slik at de heller vil at Side 10

12 arbeidsgiver skal ha ansvaret for investeringene. Dette gjør at arbeidstakernes vurdering av om det å gå ut av gammel arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og over til en ny ordning i forbindelse med et jobb-bytte oppleves som å gi et pensjonstap eller en pensjonsgevinst trolig ikke bare vil avhenge av verdiendringen på forventet pensjon. Vurderingene over knytter seg til alderspensjonsdekningene i tjenestepensjonsordninger. Det er imidlertid ofte flere typer dekninger i tjenestepensjonsordningene. Alle ordninger har i tillegg en ordning som sikrer arbeidstakeren fortsatt opptjening av alderspensjon dersom vedkommende blir ufør. I offentlig sektor er alle arbeidstakere også omfattet av følgende risikodekninger: uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. I privat sektor er det generelt sett opp til den enkelte arbeidsgiver å bestemme om tjenestepensjonsordningen skal ha uføre- og/eller etterlattedekninger, selv om det innen enkelte områder finnes tariffavtalte ordninger som har slike dekninger avtalefestet. Dette gjør at både utbredelse og kvaliteten på eventuelle slike dekninger varierer i privat sektor. En arbeidstaker som bytter jobb kan dermed få et pensjonstap eller en pensjonsgevinst ved fremtidig uførhet eller død. Størrelsen på mulige pensjonstap eller pensjonsgevinster knyttet til uføre- eller etterlattepensjoner er ikke eksemplifisert i denne rapporten. Side 11

13 3 Tjenestepensjon og AFP i offentlig og privat sektor 3.1 Innledning Tjenestepensjon og AFP er pensjon som kommer i tillegg til folketrygden, og som er benevnt som pilar 2-pensjon tidligere. Det er forskjellige pensjonsordninger i offentlig og privat sektor. Det er videre forskjellige pensjonsordninger innenfor privat sektor. I dette kapittelet gis det en overordnet beskrivelse av pensjonsordningene i privat og offentlig sektor slik regelverket er i dag. I beskrivelsen er ikke alle forhold nevnt, for eksempel er mulighetene og utbredelsen av arbeidstakertilskudd ikke beskrevet. Det kan innledningsvis nevnes at rettigheter etter uttreden av én type pensjonsordning (for eksempel privat ytelsespensjon) ikke kan overføres til andre typer pensjonsordninger (for eksempel offentlig tjenestepensjon eller innskuddspensjon). Det arbeides for tiden med forslag til endringer i alderspensjonsordningen i offentlig sektor, og privat AFP er til evaluering i Dette kapittelet beskriver ikke noe av dette arbeidet eller mulige fremtidige endringer i pensjonsordningene, men beskriver ordningene slik de er per i dag. 3.2 Privat tjenestepensjon I privat sektor finnes det tre alderspensjonsordninger regulert ved lov: Ytelsesbasert pensjon etter lov om foretakspensjon Innskuddspensjon etter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold Hybridpensjon etter lov om tjenestepensjon Pensjonsordningene må følge disse lovene for at arbeidsgiver skal få skattefradrag for pensjonskostnadene. Lovene må følges også for at de ansatte skal slippe inntekts- og formuesskatt på innbetalinger fra arbeidsgiver. Utviklingen i markedet for private tjenestepensjonsordninger har de siste årene vist en enorm dreining bort fra ytelsesbasert tjenestepensjon til innskuddsbasert tjenestepensjon. I Figur 1 vises utviklingen i antall avtaler i de to typene pensjonsordninger, mens Figur 2 viser utviklingen i antall forsikrede før pensjonsuttak. Side 12

14 Figur 1 Utvikling i antall avtaler med henholdsvis ytelsespensjon og innskuddspensjon Kilde: Finans Norges antallsstatistikk Figur 2 Utvikling i antall forsikrede før pensjonsuttak med henholdsvis ytelsespensjon og innskuddspensjon Kilde: Finans Norges antallsstatistikk Per var det registrert 63 hybridpensjonsordninger med i underkant ansatte. Det var til sammenligning sysselsatte som hadde sitt hovedarbeidsforhold i offentlig forvaltning i 2016 i henhold til statistikk fra SSB. Side 13

15 I Figur 3 vises utviklingen i antall fripoliser og pensjonskapitalbevis for personer som har gått ut av henholdsvis en ytelsespensjon og en innskuddspensjon. Samme pensjon kan ha flere fripoliser og pensjonskapitalbevis. Figur 3 Utviklingen i antall fripoliser og pensjonskapitalbevis Kilde: Finans Norges antallsstatistikk Det er fritt opp til en bedrift (et foretak) å velge hvilken av disse pensjonsordningene foretaket skal ha for sine ansatte. Det er muligheter for å kombinere pensjonsordninger, men de aller fleste foretak har en og samme pensjonsordning for alle ansatte. Unntaket gjelder særlig foretak som tidligere hadde ytelsespensjon, men som har gått over til innskuddspensjon eller hybridpensjon for alle nyansatte eller alle under en viss alder. I slike foretak vil det være noen ansatte som har ytelsesordning og noen som har innskudds- eller hybridpensjon. Det foreligger krav om obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. I kravet angis det en minimums pensjonsordning et foretak må ha for sine ansatte. Tjenestepensjonsordningen må inneholde alderspensjon og premiefritak ved uførhet. Ellers er det forskjellig krav til en innskudds/hybridpensjonsordning og en ytelsespensjonsordning. Pensjonslovene angir maksimale grenser for pensjon eller innskudd til en tjenestepensjonsordning. Det er opp til det enkelte foretak om de vil følge minimumsgrensene, maksimumsgrensene eller noe imellom. Det er også en rekke andre forhold som vil være opp til foretaket å fastsette i regelverket for privat tjenestepensjon. Dette kan være om også personer med lavere stillingsandel enn 20 prosent skal være med i pensjonsordningen, om utbetalingsperioden skal være kortere enn livsvarig, eventuelt avtrappende i ytelsespensjon eller hybridpensjon, reguleringsregler, og annet. Side 14

16 De private tjenestepensjonsordningene kan derfor være svært forskjellige i kvalitet fra foretak til foretak. I punktene beskrives ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon nærmere. I punkt 3.7 er det gitt en oversikt over noen hovedtrekk for alderspensjon ved både offentlig tjenestepensjon og de forskjellige private tjenestepensjonsordningene. Når det gjelder risikodekninger som uførepensjon, ektefelle/samboerpensjon og barnepensjon, så er dette dekninger som det enkelte foretaket kan velge om de vil ha, og om de vil tilby dekninger helt opp til det maksimalt tillatte eller ikke. 3.3 Ytelsesordninger i privat sektor Innledning Ytelsespensjon er det eldste pensjonsproduktet i privat sektor. Etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon kom i 2006, det har blitt strenge krav til kapital for forsikringsselskapene som forvalter ytelsespensjon, regnskapsreglene slår svært uheldig ut for foretakene som har ytelsespensjon og det har vært dårlig finansavkastning i flere år, har flere og flere bedrifter avviklet sine ytelsesordninger helt eller delvis. Det enkelte foretak i privat sektor kan selv bestemme hvilken ytelse en privat ytelsesordning skal gi. Det vanlige for private ytelsesordninger er at tjenestepensjonsordningen sammen med en beregnet alderspensjon fra folketrygden skal gi en alderspensjon tilsvarende en viss prosent av lønn, for eksempel 66 prosent 1. Utbetalinger fra ytelsesordninger samordnes ikke med den faktiske pensjonen som utbetales fra folketrygden eller fra andre pensjonsordninger. Forsikringsselskapene benytter samme formel for beregnet folketrygd, og denne er gitt i en bransjeavtale som er laget av Finans Norge 2. Den beregnete folketrygden er basert på folketrygden slik den var før 2011 og er dermed i ferd med å bli utdatert. De fleste ytelsesordningene har tilknyttet uførepensjon (og premiefritak ved uførhet) og mange har også ektefelle- og barnepensjon. Det er også tillatt med samboerpensjon i privat ytelsespensjon, og flere ordninger har dette. Det er til dels stor fleksibilitet i hvordan en privat tjenestepensjonsordning kan utformes. Det eneste lovpålagte kravet ligger i lov om obligatorisk tjenestepensjon. I henhold til denne loven må alle tjenestepensjonsordninger som er ytelsesordninger ha alderspensjon på et visst nivå (nivået er ikke direkte definert) og det må være tilknyttet premiefritak. 1 For personer med opptak i en ytelsesordning før 2003 kan det være gjort fradrag for fripoliser fra tidligere arbeidsforhold. 2 Se «Avtale om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon (sist endret )»: Side 15

17 For alle private tjenestepensjonsordninger er det et krav om å opprette en styringsgruppe når det er mer enn 15 ansatte i foretaket. Styringsgruppen skal ha minst 3 medlemmer, hvorav minst 1 skal være fra de ansatte. Styringsgruppen skal uttale seg om saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen. Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres. Styringsgruppen har ingen vedtaksrett, men alle endringer i regelverket må altså behandles i styringsgruppen før de foretas Krav til medlemskap Etter loven skal arbeidstakere som har mer enn en femdel av full stilling i foretaket, dvs. mer enn 20 prosent i stillingsbrøk, være med i pensjonsordningen. Personer med lavere stillingsandel kan være med dersom det er fastsatt i regelverket for pensjonsordningen Alderspensjon Som omtalt over gir ytelsesordningene som regel en pensjon tilsvarende en viss prosent av lønn (for eksempel 66 prosent), fratrukket en beregnet folketrygd. Lov om foretakspensjon 5-7 definerer en grense for hvilke ytelser det kan betales premie for: «Pensjonsytelsene skal fastsettes slik at de samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd for hvert medlem ikke vil overstige: a. 100 prosent av medlemmets lønn inntil 6 G, og b. 70 prosent av den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G, og c. 0 prosent av den del av medlemmets lønn som overstiger 12 G.» I henhold til forsikringsbransjens bransjeavtale om beregnet folketrygd skal det tas utgangspunkt kun i dagens lønn og den enkeltes fødselsår. Modellen er en dermed en forenklet beregningsmodell. Innskuddspensjon og hybridpensjon er basert på alleårsopptjening. Lønnen hvert år betyr dermed mer for endelig pensjon i disse pensjonsordningene enn i ytelsespensjonen, hvor det er sluttlønnen som avgjør pensjonens størrelse. Det legges videre til grunn at alle har full opptjening i folketrygden og beregninger er basert på folketrygden slik den var før Formelen for beregning av alderspensjonen er: (66 % ppppppssssssssssssssssssssssssss bbbbbbbbbbbbbbbb ffffffffffffffffffff) tt nn Der t er tjenestetid til nå, og n er antall mulige opptjeningsår fra opptak og frem til pensjonsopptjeningsalder, likevel minimum 30 år eller 40 år, avhengig av pensjonsavtalen. Det vanligste er at pensjonsordningen har 30 års opptjeningstid for å få fulle ytelser. Har Side 16

18 pensjonisten færre opptjeningsår enn det som minimum kreves for full pensjon, avkortes pensjonen forholdsmessig etter formelen over. Personer som blir ansatt ved 37 år kan ha hatt opptjening i annen tjenestepensjonsordning i annet foretak tidligere i livet som kan komme i tillegg til full pensjon fra ytelsespensjonen. Personer som har vært ansatt i samme foretak hele livet, vil derimot ikke kunne få mer enn full pensjon fra ytelsesordningen, med mindre vedkommende jobber etter 67 år. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt. Det er mulig å ha en ordning som gir en ytelse som beregnes helt uavhengig av pensjon fra folketrygden. I så fall definerer pensjonsplanen som regel en ytelse på en viss andel av lønn, for eksempel 20 prosent. Hvilke muligheter foretaket har til å definere ytelsene er gitt i lov om foretakspensjon. Loven definerer ikke klart hva som skal regnes som pensjonsgivende «lønn», for eksempel om faste og variable tillegg er å regne som lønn. Overtidsgodtgjørelse er ikke pensjonsgivende. Lønnsbegrepet kan i visse tilfeller være definert i pensjonsavtalen mellom foretaket og pensjonsinnretningen. Det kan velges livsvarig eller opphørende alderspensjon. Alderspensjonen kan uansett ikke ha opphør før 77 år. Alderspensjonen kan også være avtrappende etter for eksempel 77 år. Det er tillatt å ta ut pensjonen fra 62 år, og det skal gis fortsatt opptjening ved videre arbeid, også etter 67 år. Dersom antall opptjeningsår overstiger det som er nødvendig for å få full pensjon, skal det sikres ytterligere opptjening, minst gjennom en innskuddspensjonsordning. Dersom pensjonen ikke er tatt ut ved fylte 75 år, starter pensjonsinnretningen utbetalingen av pensjonen. Årlig pensjon er lik for kvinner og for menn, og fødselsår har ingen betydning for pensjonen i ytelsespensjonen. Det er også mulig å ta ut delvis alderspensjon. Uttaksgraden kan imidlertid ikke være mindre enn det som er nødvendig for at samlet årlig pensjon utgjør om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Uttaksgraden kan på ethvert tidspunkt etter delvis uttak og fram til fylte 75 år endres til fullt uttak. Utbetaling av foretakspensjon skjer uavhengig av om vedkommende tar ut alderspensjon fra folketrygden, får privat AFP eller fortsatt arbeider. Ut fra dette fastsettes det ikke en pensjonsalder, men en opptjeningsalder i pensjonsordningen. Det er tiden frem til denne opptjeningsalderen som avgjør retten til full pensjon. Opptjeningsalderen er også opphørstidspunkt for eventuell utbetaling av uførepensjon. Side 17

19 Uttak av alderspensjon før eller etter fastsatt opptjeningsalder fører til at pensjonen blir enten lavere eller høyere enn den ville vært ved uttak ved opptjeningsalder (som regel 67 år). Uttak før den fastsatte opptjeningsalder vil gi lavere årlig pensjonsytelse enn det som er fastsatt i pensjonsplanen. Dette skyldes både at den forventede utbetalingstiden øker og at opptjeningen stopper dersom vedkommende ikke fortsetter i arbeid. På tilsvarende måte vil uttak etter den definerte opptjeningsalderen medføre at ytelsene vil øke fordi forventet utbetalingstid blir lavere enn den ville vært fra 67 år. De aller fleste i privat sektor har som nevnt en opptjeningsalder på 67 år. Det er noen stillinger som har lavere opptjeningsalder enn 67 år, det vil si at de har særaldersgrenser. Hvilke stillinger dette er, er gitt i forskrift til foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven og tjenestepensjonsloven. Særaldersgrensene er fra 55 år for blant annet flypiloter og dykkere, opptil 65 år for blant annet sykepleiere, kranførere, sjåførlærere og ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs. Det er følger av forskriften at Finansdepartementet kan fastsette lavere opptjeningsalder for andre stillinger enn de stillingene som allerede er definert, noe de har gjort i enkelte tilfeller. Alderspensjonen etter lov om foretakspensjon skal ikke levealdersjusteres. Pensjonen utbetales som regel livsvarig Uførepensjon Det er ikke krav om at alle ytelsesordninger i privat sektor skal ha tilknyttet uførepensjon. Det var likevel vanlig å ha uførepensjon i ytelsesordningene tidligere. Uførepensjonen kan etter lovendring maksimalt utgjøre følgende etter 2016: 3 prosent av lønn opp til 6 G 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G Et kronetillegg på 0,25 G, maks 6 prosent av lønn Det kan gis barnetillegg på opptil 4 prosent av lønn opp til 6 G for hvert barn under 18 år, likevel maksimalt 21 prosent av lønn. Det gis uførepensjon uavhengig av vedkommende er varig eller midlertidig ufør. Ved friskmelding opphører uførepensjonen. Uførepensjonen avkortes mot fripoliser og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon. Uførepensjonen avkortes mot inntekt, og det foretas et etteroppgjør hvert år. Uførepensjon ytes for uføregrader på minst 20 prosent. Ved mindre enn full uførhet ytes uførepensjon tilsvarende uføreprosenten. Det er tillatt at pensjonsordningen gir kompensasjon for at det ikke utbetales folketrygd for uføregrader under 50 prosent. Dette er imidlertid ikke vanlig. Side 18

20 Uførepensjonen er nå vanligvis uten fripoliserett. Det vil si at personer som slutter i et foretak ikke har noen opptjent rettighet. Før 2016 var det vanligst at uførepensjonen tilknyttet en ytelsesordning hadde rett på opptjent pensjon når de sluttet, en såkalt fripoliserett. Ved endringen av uførepensjon i 2016 fikk alle som hadde krav på det utstedt en fripolise på opptjente rettigheter på tidspunktet for overgang. Uførepensjon er nå regulert i lov om tjenestepensjon. Uførepensjonen er regulert i lov om tjenestepensjon og er lik for ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon Premiefritak Premiefritak er lovpålagt etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Premiefritak er en ordning som gjør at arbeidsgiver ikke betaler premie for hele eller deler av premien til alderspensjon, ektefellepensjon og barnepensjon hvis et medlem er ufør. Da er det pensjonsinnretningen som betaler dette. I private tjenestepensjonsordninger gis det premiefritak for uførhet ned i 20 prosent. Premiefritaket gjelder så lenge uførheten varer, og gjelder den forholdsmessige delen av premien som står i forhold til uføregraden Ektefellepensjon/samboerpensjon Det er ikke krav om at alle ytelsesordninger i privat sektor skal ha tilknyttet ektefellepensjon eller samboerpensjon. Det var likevel vanlig å ha ektefellepensjon tilknyttet ytelsesordningene tidligere. Mange foretak har kuttet ut ektefellepensjon og erstattet dette med forsikringer som gir engangsutbetalinger ved død (for eksempel gruppeliv). Ektefellepensjon/samboerpensjon utbetales som regel livsvarig og utgjør som regel en viss prosent av forventet alderspensjon ved opptjeningsalder gitt dagens lønn, eller alderspensjonen under utbetaling. Pensjonen utgjør gjerne prosent av denne alderspensjonen. Ektefellepensjon skal deles mellom ektefelle og tidligere ektefeller etter ekteskapslovgivningen. Partnere er likestilt med ektefeller. Samboerpensjon etter samme regler som ektefellepensjon. Denne skal ikke deles mellom tidligere ektefeller eller tidligere samboere. Det er egne krav for å bli definert som samboer, blant annet at samboerskapet må ha vart i minst 5 år forut for dødsfallet Barnepensjon Barnepensjon utbetales til gjenlevende barn, som regel til 18 eller 21 år, og kan maksimalt utbetales til 21 år, med mindre barnet er varig uført på det tidspunktet. Da skal utbetalingen være livsvarig. Mange pensjonsordninger som har barnepensjon har såkalt «dobbel barnepensjon» mellom 18 og 21 år. Side 19

21 Barnepensjonen utgjør en viss prosent av forventet eller reell alderspensjon ved opptjeningsalder gitt dagens lønn, eller alderspensjonen under utbetaling. Pensjonen utgjør gjerne 50 prosent av denne alderspensjonen. Denne pensjonen gjelder for det yngste barnet. For eldre barn utbetales halvparten. Barnepensjonen fordeles likt på alle barn under aldersgrensen. Barnepensjonen gjelder barn den avdøde pliktet å forsørge, og kan gjelde egne barn, stebarn, adoptivbarn og fosterbarn Regulering av pensjoner under utbetaling Pensjoner under utbetaling skal minst reguleres ut fra avkastningen på pensjonistene i samme pensjonsordning, maksimalt med G-reguleringen 3. Dette gjelder både for alders-, uføre- og etterlattepensjoner. For uførepensjon er det slik at avkastning ut over det som benyttes til å regulere går til reguleringsfond for uførhet, som igjen kan brukes i år der avkastningen ikke når G-veksten. Det er mulig for arbeidsgiver å avtale annen regulering, men ikke mer enn G-regulering. I så fall må arbeidsgiver betale det som eventuelt mangler av midler når det tas hensyn til pensjonistenes egen avkastning Personer som slutter Personer som slutter får en fripolise som utgjør en andel av full pensjon dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Fripolisen er en egen forsikring som den enkelte har hos den aktuelle pensjonsinnretningen. Det er opp til den enkelte om vedkommende vil flytte fripolisen til en annen pensjonsinnretning. Andelen av full pensjon tilsvarer opptjeningsbrøken på fratredelsestidspunktet, som fastsettes ut fra forholdet mellom antall år i tjeneste fra opptak og antall år mulige opptjeningsår fra ansettelse til 67 år, likevel minst 30 år (eller 40 år hvis det ligger i avtalen). Oppregulering av pensjonene i fripolisene skjer ut fra eventuelt overskudd som blir tilført fra pensjonsinnretningen som forvalter fripolisen. Det er ikke mulig for bedriftene å gi noen form for lønnsregulering av fripolisen. Det har vært lite utvikling i fripolisebeløpene for de aller fleste de senere årene. Overskuddet som skal tilføres fripolisene er overskudd ut over en såkalt «garantert rente» som er innarbeidet i premieberegningene. Fripolisene kan ha garantert rente på forskjellige nivåer på forskjellige deler av kapitalen. Garantert rente har variert mellom 4 og 2 prosent. Det er altså først når overskuddet overstiger dette at fripolisen kan få tilført overskudd. Forsikringsselskapet kan ta 20 prosent av et slikt overskudd. 3 Altså høyere regulering for pensjoner under utbetaling enn i tjenestepensjonsloven og i folketrygden. Side 20

22 Det er mulig å få redusert overskuddet ytterligere ved at forsikringsselskapet ønsker å avsette til noe som heter «tilleggsavsetninger» som er en buffer mot lav avkastning i fremtiden. I de senere årene har forsikringsselskapene også benyttet overskuddet til å øke premiereservene som følge av nye forutsetninger om forventet gjenstående levetid (dødelighet), fordi folk lever lenger enn tidligere. Fripolisen kan lovteknisk sett flyttes til annen pensjonsinnretning, men p.t. er det ingen pensjonsinnretninger som tar imot fripoliser. Fripoliser kan slås sammen, og administrasjonskostnadene kan dermed bli lavere. Det vil da kunne bli frigjort administrasjonsreserve som kan omgjøres til pensjon. Det er mulig for fripoliseinnehaveren å konvertere alderspensjonen i fripolisen til investeringsvalg. Da må vedkommende si fra seg rentegarantien, og kostnadene vil normalt øke, og kan belastes avkastningen. Det er et krav at fripolisen må være ferdig oppreservert til nye dødelighetsforutsetninger før den kan konverteres til investeringsvalg. Ved å foreta egne investeringsvalg kan det oppnås høyere pensjon enn på dagens fripoliser, men det er ingen garanti for dette, og pensjonen kan også bli lavere. For pensjon i hybridpensjonsordningen gjelder en regel som gjør det mulig å få utbetalt pensjonen med en annen utbetalingsprofil enn eller ved å benytte en «teknisk rente» for å neddiskontere årlig pensjon på uttakstidspunktet. Dette er det samme regelverket som er omtalt for fripoliser med investeringsvalg. Denne renten er ikke garantert av pensjonsinnretningen, og dersom avkastningen blir dårligere enn renten, vil fremtidig pensjon kunne bli lavere. Før 2001 var det vanlig å ta med rettighetene fra fripolisene (og enda tidligere også rettigheter fra offentlig tjenestepensjon) inn i beregningen av ytelsespensjon. Dermed fikk den ansatte en indirekte regulering av fripolisen i forhold til lønnsutviklingen hos ny arbeidsgiver. Etter 2001 er det nesten ingen som har en slik regel lenger fordi regelverket har gjort dette mindre attraktivt for arbeidsgiver. Årlig pensjon fra fripolisen vil dermed kunne være annerledes samme andel av årlig pensjon ved uttak av pensjon dersom den ansatte hadde blitt stående i pensjonsordningen helt frem til uttaket. Fripolisen gir alltid sikring av de samme pensjonene som i den opprinnelige tjenestepensjonsordningen, også etter at vedkommende har sluttet i foretaket. Det vil si at om tjenestepensjonsordningen hadde både alderspensjon og ektefellepensjon, så har også fripolisen dette. Det er vanlig at uførepensjon nå ikke har fripoliseopptjening, og det er mulig å ha etterlattepensjoner i ytelsesordningene som ikke har fripoliseopptjening. I slike tilfeller har de som slutter ikke rett på uføre- eller etterlattepensjon etter at de har sluttet. Side 21

23 Personer som slutter har rett på en såkalt fortsettelsesforsikring. Dette forholdet omtales ikke nærmere her. 3.4 Innskuddsordninger i privat sektor Innledning Innskuddspensjonsordninger ble først tillatt innenfor skattereglene i Etter at lov om obligatorisk tjenestepensjon kom i 2006, ble de fleste nye pensjonsordningene laget som innskuddspensjonsordninger. Som for ytelsespensjon er det fleksibilitet i hvordan innskuddsordninger utformes også. De kan for eksempel utformes med investeringsvalg for den enkelte, eller foretaket kan ha investeringsvalget. Størrelsen på innskuddet kan variere, og det kan variere om det er tilknyttet uførepensjon og etterlattepensjoner. Utbetalinger fra innskuddspensjonsordninger samordnes ikke med utbetaling fra folketrygden. Som for ytelsespensjon er det et krav om å opprette en styringsgruppe når det er mer enn 15 ansatte i foretaket også for innskuddspensjonsordninger Krav til medlemskap Det gjelder de samme reglene for krav til medlemskap i innskuddspensjon som for private ytelsesordninger Alderspensjon Størrelsen på alderspensjonen blir fastsatt ved uttak ut fra størrelsen på pensjonskapitalen. Størrelsen på pensjonskapitalen vil avhenge av innbetalte premier, avkastning og verdiutviklingen på pensjonskapitalen underveis. Det er i utgangspunktet ingen garanti for at pensjonskapitalen må være minst like stor som innbetalte premier ved utbetaling, men det er etter loven mulig å velge en ordning med en viss avkastningsgaranti. Grensene for maksimale innskudd er gitt i forskrift og er følgende: 7 prosent av lønn opp til 7,1 G 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G Ordningen er dermed basert på alleårsopptjening. Lønnen hvert år betyr dermed mer for endelig pensjon enn i ytelsespensjonen, hvor det er sluttlønnen som avgjør pensjonens størrelse. Forskjeller i lønnskarrierer kan gi store forskjeller i alderspensjonen for forskjellige personer. Side 22

24 I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon skal innskuddene minimum være på 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. Tall fra Finans Norge, jf. Tabell 1, viser at per hadde nesten 57 prosent av foretakene, og 42,4 prosent av de ansatte en innskuddspensjonsordning med to prosent innskudd. Av disse hadde 2,1 prosent innskudd fra 1 G, mens resten hadde innskudd fra 0 G. Kun 4,1 prosent av foretakene hadde maksimale innskudd. 7,8 prosent av ansatte med innskuddspensjon er medlem i en pensjonsordning med maksimale innskudd. Før 2016 var de maksimale innskuddssatsene 5 prosent av lønn mellom 1 og 6 G og 8 prosent av lønn for lønn mellom 6 og 12 G. Da hadde om lag 25 prosent maksimale innskuddsgrenser. Tabell 1 Innskuddsgrenser i innskuddspensjonsordninger Foretak Forsikrede Antall Prosent Antall Prosent Innskudd - 2 % av lønn , ,4 Mellom 2 % og 5 % av lønn , ,0 5 % av lønn , ,4 Mellom 5 % og 8 % av lønn , ,5 Maksimalt innskudd - 8 % av lønn , ,8 Totalt Kilde: Finans Norge. Tall pr , det er ikke skilt på om innskuddet starter på 0 eller 1 G. I tillegg til premien for alderspensjon kommer premie for innskuddsfritak og uføre- og etterlattepensjon dersom disse ytelsene også er med, samt administrasjons- og forvaltningskostnader. Det er ikke satt noe tak på hvor store disse premiene kan være. For å beregne pensjonen divideres kapitalen ved pensjonsuttak med utbetalingstiden som den enkelte velger. Antall utbetalingsår kan ikke endres underveis, og må uansett være minst 10 år, i tillegg til at utbetalingen ikke kan stoppe før 77 år. I tilfeller med svært lav opptjent kapital kan dette kravet til utbetalingstid fravikes slik at utbetalingstiden blir kortere. Hvordan pensjonskapitalen har vært forvaltet og hvilken avkastning den har fått, vil være avgjørende for hvor stor alderspensjon som kommer til utbetaling. Når den enkelte ansatte har investeringsvalget vil derfor pensjonen kunne bli svært forskjellig fra ansatt til ansatt, selv om innskuddene er like. Det er vanskelig å forutsi hvor stor alderspensjonen blir, og forsikringsbransjen benytter standarder for forventet avkastning avhengig av hvordan midlene investeres for å si noe om forventet, men ikke garantert, pensjon. Det er mulig å avtale livsvarig utbetaling, men dette skjer i praksis sjelden. Dersom bedriften har dette i pensjonsavtalen, må det betales inn høyere innskudd for kvinner enn for menn. Side 23

25 Ved uttak av alderspensjon utstedes det et pensjonskapitalbevis for den delen av pensjonen som tas ut. Denne alderspensjonen er da et eget rettsforhold og er uavhengig av pensjonsordningen den kom fra. Det gjelder de samme reglene for alder en kan ta ut pensjon, mulighet for pensjon og arbeid samtidig, og fleksibelt uttak av pensjon som for ytelsespensjonsordningene. I innskuddspensjon er innskuddene like for kvinner og menn. Gitt samme utbetalingsperiode og samme innbetaling og avkastning, vil også årlig alderspensjon bli lik for kvinner og menn. Etter avtalt antall utbetalingsår blir det ikke utbetalt mer fra innskuddspensjonsordningen. Kvinner forventes å leve lenger enn menn. Det kan derfor sies at kvinner får flere år uten pensjon enn menn. I ytelsespensjon og hybridpensjon er det tatt hensyn til at kvinner lever lenger enn menn ved at det skal betales inn mer for kvinner enn for menn. Samtidig er utbetalingsperioden som regel livsvarig. Hvilket år den ansatte er født betyr ingenting for utbetalt pensjon fra en innskuddspensjonsordning 4. Det betyr heller ingenting for pensjonen i ytelsesordninger, men det betyr noe for pensjon fra hybridpensjon, siden pensjonsbeholdningen skal deles på forventet gjenstående levetid for å fastsette årlig pensjon, og denne forventningen er avhengig av fødselsår og kjønn. Fødselsår betyr også mye for utbetalt folketrygd, som levealdersjusteres. Fødselsår betyr dermed en god del for totalt utbetalt pensjon Uførepensjon Det er frivillig å ha uførepensjon i en innskuddsordning. Uførepensjonen er regulert i lov om tjenestepensjon og er lik for ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon. Som det går frem av Tabell 2 har de aller fleste foretak som har innskuddspensjon ikke tilknyttet en uførepensjonsdekning, bare litt over 18 prosent har uførepensjon. Siden det ofte er de største foretakene som har uførepensjon (dette er gjerne foretak som tidligere hadde ytelsesordninger) har imidlertid likevel om lag 30 prosent av medlemmene i innskuddsordningene en uførepensjonsdekning. Tabellen viser videre at det er svært få ordninger som er med fripoliseoppbygging, det vil si at de ikke får med seg uførepensjonsrettigheter når de slutter. Per vil all uførepensjon i livselskapene være uten fripoliseoppbygging. Tabell 2 Omfang av uførepensjonsdekninger i innskuddspensjonsordninger Foretak Forsikrede Antall Prosent Antall Prosent Har uførepensjon ,3 % ,8 % Herav uten fripoliseoppbygging ,1 % ,8 % Kilde: Finans Norge. Tall pr Men det kan bety mye for forventet antall år uten pensjon etter at utbetalingene fra innskuddspensjonsordningen har opphørt. Side 24

26 3.4.5 Innskuddsfritak Innskuddsfritak tilsvarer premiefritak og er pålagt etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Innskuddsfritak er som nevnt over en ordning gjør at arbeidsgiver ikke betaler premie for hele eller deler av premien til alderspensjon, ektefellepensjon og barnepensjon hvis et medlem er ufør. Det er pensjonsinnretningen som da betaler premien. I private tjenestepensjonsordninger gis det premiefritak for uførhet ned i 20 prosent. Innskuddsfritaket gjelder så lenge uførheten varer, og gjelder den forholdsmessige delen av premien som står i forhold til uføregraden etter de samme reglene som for uførepensjon Ektefelle-/samboerpensjon Det er frivillig å ha ektefelle- og samboerpensjon tilknyttet innskuddspensjonsordningen. Dersom det er ektefelle- og samboerpensjon tilknyttet, følger disse reglene i lov om foretakspensjon og pensjonen er dermed en ytelsespensjon. I motsetning til for ytelsespensjon vil risikotiden som regel opphøre ved opptjeningsalder. Det vil si at dersom medlemmet dør etter opptjeningsalderen, så vil ektefelle/samboer ikke få pensjon fra tjenestepensjonsordningen. Som vist i Tabell 3 har bare om lag 1,7 prosent av foretakene og 3,3 prosent av medlemmene i innskuddspensjonsordninger har tilknyttet ektefellepensjon. Om lag 1,1 prosent av foretakene og 2 prosent av medlemmene har tilknyttet samboerpensjon. Tabellen viser videre at det er svært få ordninger som er med fripoliseoppbygging, det vil si at de ikke får med seg slike rettigheter når de slutter eller dør etter 67 år. Tabell 3 Omfang av ektefelle- og samboerpensjonsdekninger i innskuddspensjonsordninger Foretak Forsikrede Antall Prosent Antall Prosent Har ektefellepensjon ,7 % ,3 % Herav uten fripoliseoppbygging ,6 % ,1 % Har samboerpensjon ,1 % , Herav uten fripoliseoppbygging , ,9 % Kilde: Finans Norge. Tall pr Ved overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon har ektefelle- og samboerpensjon i mange tilfeller blitt fjernet. Dette kan ha blitt kompensert ved at foretaket har opprettet en gruppelivsordning, ev. økt erstatningssummen i den allerede eksisterende gruppelivsordningen. Samtidig vil etterlatte etter en person som har innskuddspensjonsordning kunne få pensjon basert på pensjonskapitalen vedkommende etterlater seg. Dersom det er barn under 21 år skal disse sikres en årlig pensjon på maksimalt 1 G til de er 21 år. Er pensjonskapitalen større Side 25

27 enn det som trengs for den type barnepensjon, skal resten benyttes til pensjon til etterlatt ektefelle eller samboer. Denne type etterlattepensjon skal utbetales i minst 10 år. Er pensjonskapitalen for liten til å tilsvare en årlig pensjon på 30 prosent av G skal utbetalingstiden kortes ned til det som trengs for å gi pensjon på dette nivået. Det er videre regler om deling av pensjonskapitalen mellom ektefeller, fraskilte ektefeller og samboere. I Figur 4 vises et eksempel på ektefellepensjon som følger foretakspensjonsloven og ektefellepensjon basert på kapitalen til alderspensjonen i en innskuddspensjonsordning, på forskjellige tidspunkt for dødsfall. Antall år den avdøde har i innskuddspensjonsordningen betyr mye for hva slags etterlattepensjon som kommer fra pensjonskapitalen. Kort tid i tjenestepensjonsordningen gir lav pensjon til de etterlatte. Lang tid i tjenestepensjonsordningen gir forholdsvis høy pensjon til de etterlatte. Også innskuddsprosenten er vesentlig for hvor stor kapital som bygges opp. I Figur 4 er det antatt at innskuddsprosenten er på 2 prosent av lønn over 1 G. Figur 4 Eksempel på mulig pensjon til etterlatt ektefelle/samboer fra innskuddspensjon og ytelsespensjon ved dødsfall i forskjellig alder Forutsetninger: Startalder 25 år, ektefelle/samboerpensjon fra ytelsesordningen er 5 av alderspensjon, der alderspensjonen er en 66 %-ordning (sammen med folketrygd). Side 26

28 Figuren viser at pensjonen fra innskuddspensjonen øker med antall år med opptjening før dødsfall, samt ved økt lønn. Ved dødsfall ved 66 år er pensjonskapitalen omtrent maksimal, for så å avta frem til avtalt utbetalingstid opphører og pensjonskapitalen er null. Det er ikke helt korrekt å sammenligne pensjonsnivået, når antall år med utbetaling kan bety enda mer. En ektefellepensjon som gir livsvarig utbetaling vil kunne gi langt høyere pensjon over livsløpet enn pensjon etter en innskuddsordning som bare utbetales i 10 år. Også størrelsen på pensjonskapitalen ved dødsfall og størrelsen på ektefellepensjonen vil spille inn i en sammenligning Barnepensjon Det er frivillig å ha barnepensjon tilknyttet innskuddspensjonsordningen. For barnepensjon gjelder reglene i lov om foretakspensjon og barnepensjonen er derfor identisk med dette. Som for ektefelle-/samboerpensjon, og i motsetning til for ytelsespensjon, vil risikotiden som regel opphøre ved opptjeningsalder. Det vil si at dersom medlemmet dør etter denne alderen, så vil etterlatte barn ikke få pensjon. Tabell 4 viser at også barnepensjon forekommer svært sjeldent i innskuddsordninger. Det er imidlertid noen flere foretak som har barnepensjon enn ektefelle-/samboerpensjon, siden om lag 10,7 prosent av de ansatte har barnepensjon, mens bare 3,3 prosent har ektefellepensjon. Tabellen viser at også når det gjelder barnepensjon er det svært få ordninger som er med fripoliseoppbygging, det vil si at de ikke får med seg slike rettigheter når de slutter. Tabell 4 Omfang av barnepensjonsdekninger i innskuddspensjonsordninger Foretak Forsikrede Antall Prosent Antall Prosent Har barnepensjon ,9 % ,7 % Herav uten fripoliseoppbygging ,7 % ,2 % Kilde: Finans Norge. Tall pr Som nevnt i punktet om ektefellepensjon, vil etterlatte etter en person som har innskuddspensjonsordning kunne få pensjon basert på pensjonskapitalen vedkommende etterlater seg. Dersom avdøde etterlater seg barn under 21 år skal disse sikres en årlig pensjon på maksimalt 1 G til de er 21 år. Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for den type barnepensjon, skal resten benyttes til pensjon til etterlatt ektefelle eller samboer. Er pensjonskapitalen for liten til å tilsvare en årlig pensjon på 30 prosent av G skal utbetalingstiden kortes ned til det som trengs for å gi pensjon på dette nivået Regulering av pensjoner under utbetaling Pensjoner under utbetaling, både alders-, og etterlattepensjoner, reguleres ut fra egen avkastning. Side 27

29 Uførepensjon reguleres ut fra egen avkastning, men maksimalt lik G-veksten. Avkastning ut over det som benyttes til å regulere går til reguleringsfond for uførhet, som igjen kan brukes i år der avkastningen ikke når G-veksten. Etterlattepensjon, følger lov om foretakspensjon og vil dermed ikke bli redusert selv ved dårlig avkastning i ett eller flere år. Samtidig kan reguleringen for disse ytelsene år ikke overstige G-reguleringen, etter regelverket i foretakspensjonsloven Personer som slutter Personer som slutter hos en arbeidsgiver får med seg sin pensjonskapital i form av et pensjonskapitalbevis dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Det er opp til den enkelte om vedkommende senere vil flytte pensjonskapitalbeviset til en annen pensjonsinnretning. Pensjonskapitalbevis kan slås sammen. På den måten kan kostnader spares og pensjonen bli høyere. Den enkelte må selv betale kostnader, både faste gebyrer og forvaltningskostnader etter at pensjonskapitalbeviset er utstedt. Denne regelen gjelder kun i innskuddspensjonsordninger. Etter at en person har sluttet vil pensjonskapitalen dermed øke med egen avkastning og verdiutvikling fratrukket kostnadene knyttet til pensjonskapitalbeviset. Denne regelen fører videre til at avkastningen, og dermed pensjonen, blir lavere enn om pensjonskapitalen hadde blitt stående i innskuddspensjonsordningen. Det er tillatt etter innskuddspensjonsloven å ta pensjonskapitalen inn i innskuddspensjonsordning hos ny arbeidsgiver. Det er imidlertid så godt som ingen arbeidsgivere som ønsker å betale kostnadene knyttet til slik tilflyttet kapital, så slik tilflytting skjer i svært liten grad, om noen. Det er ikke vanlig at uførepensjon eller etterlattepensjoner som er tilknyttet innskuddspensjonsordninger gir rett til fripoliser for personer som slutter. Om det gis rett til fripolise, behandles og reguleres disse etter foretakspensjonsloven. Personer som slutter har rett på fortsatt sparing og en såkalt fortsettelsesforsikring for risikodekningene. Dette forholdet omtales ikke nærmere her. 3.5 Hybridpensjon i privat sektor Innledning Hybridpensjonsordninger ble først tillatt i Hybridpensjon ble laget for å kunne være et mer attraktivt tilbud ved overgang fra ytelsespensjon, når tjenestepensjonen skulle tilpasses ny folketrygd. Forsikringsselskapene har imidlertid ikke vist stor interesse for å tilby produktet, og det er først fra 2016 at to forsikringsselskap reelt har tilbudt produktet. Også hybridpensjonsordninger kan utformes på forskjellige måter. Det kan velges at opptjent pensjonsbeholdning skal reguleres som veksten i G, ut fra avkastningen ut over 0 prosent eller ut fra den enkeltes investeringsvalg. Som for innskuddspensjon kan størrelsen Side 28

30 på innskuddet variere, og det kan variere om det er tilknyttet uførepensjon og etterlattepensjoner. Utbetalinger fra hybridpensjonsordninger samordnes ikke med utbetaling fra folketrygden. Som for ytelsespensjon og innskuddspensjon er det et krav om å opprette en styringsgruppe når det er mer enn 15 ansatte i foretaket også for innskuddspensjonsordninger Krav til medlemskap Det gjelder de samme reglene for medlemskap i hybridpensjon som for private ytelsesordninger og innskuddspensjonsordninger Alderspensjon Størrelsen på alderspensjonen blir fastsatt ved uttak ut fra størrelsen på pensjonsbeholdningen og forventet gjenstående levetid. Fødselsår vil ha betydning for størrelsen på alderspensjonen siden forventet gjenstående levetid vil avhenge av fødselsår. Størrelsen på pensjonsbeholdningen vil avhenge av innbetalte premier, dødelighetsarv og garantert regulering eller avkastning og verdiutviklingen på pensjonskapitalen underveis. Dersom det gis individuelt investeringsvalg for medlemmene på pensjonsbeholdningen, er det som for innskuddspensjon i utgangspunktet ingen garanti for at pensjonskapitalen må være minst like stor som innbetalte premier ved utbetaling. Årlig pensjon vil som for innskuddspensjon være avhengig av hvordan midlene har vært plassert, samt avkastning og verdiutvikling på midlene. Grensene for maksimale innskudd er gitt i forskrift og er følgende: 7 prosent av lønn opp til 7,1 G 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G Ekstra innbetaling for kvinner Grunnen til at det må betales et ekstra for kvinner er at kvinner antas å leve lenger enn menn, og for å sikre lik årlig pensjon til kvinner og menn livsvarig må det betales inn mer for kvinner. P.t. beregnes det ca. 15,5 prosent høyere premie for kvinner enn for menn for å sikre samme årlige livsvarige utbetalingen fra 67 år. Ordningen er som innskuddspensjon basert på alleårsopptjening. Lønnen hvert år betyr dermed mer for endelig pensjon enn i ytelsespensjonen, hvor det er sluttlønnen som avgjør pensjonens størrelse. Forskjeller i lønnskarrierer kan gi store forskjeller i alderspensjonen for forskjellige personer. I henhold til lov om obligatorisk tjenestepensjon skal innskuddene minimum være på 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G, det vil si samme regler som for innskuddspensjon. Side 29

31 Det er begrenset hvor mange hybridpensjonsordninger som er opprettet. Selv om produktet ble tillatt i 2014, var det først i 2016 at det ble etablert noe særlig slike ordninger. Per var det opprettet 63 kontrakter med hybridpensjon, med i underkant av ansatte. I tillegg til premien for alderspensjon kommer premie for innskuddsfritak og uføre- og etterlattepensjon dersom disse ytelsene også er med, samt administrasjons- og forvaltningskostnader. Det er ikke satt noe tak på hvor store disse premiene kan være. For å beregne pensjonen divideres pensjonsbeholdningen ved pensjonsuttak med utbetalingstiden, som regel forventet gjenstående levetid (etter forsikringsselskapenes forutsetninger, ikke som i folketrygden). I pensjonsordninger der pensjonsbeholdningen har vært regulert med G-veksten, skal pensjonsbeholdningen ved uttak av pensjon få sin andel av et såkalt reguleringsfond. Reguleringsfondet oppstår og vokser dersom avkastningen i pensjonsordningen er høyere enn G-veksten ett år. Reguleringsfondet kan benyttes til å betale G-reguleringen dersom avkastningen ikke er tilstrekkelig til å dekke reguleringen. Det gjelder de samme reglene for alder en kan ta ut pensjon, mulighet for pensjon og arbeid samtidig, og fleksibelt uttak av pensjon som for ytelsespensjonsordningene og innskuddspensjonsordningene Uførepensjon Det er frivillig å ha uførepensjon i en hybridpensjonsordning. Uførepensjonen er regulert i lov om tjenestepensjon og er lik for ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon Betalingsfritak Betalingsfritak tilsvarer premiefritak og er pålagt etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Betalingsfritak er som nevnt over en ordning gjør at arbeidsgiver ikke betaler premie for hele eller deler av premien til alderspensjon, ektefellepensjon og barnepensjon hvis et medlem er ufør. Det er pensjonsinnretningen som da betaler premien. I private tjenestepensjonsordninger gis det premiefritak for uførhet ned i 20 prosent. Betalingsfritaket gjelder så lenge uførheten varer, og gjelder den forholdsmessige delen av premien som står i forhold til uføregraden etter de samme reglene som for uførepensjon Ektefelle-/samboerpensjon Det er frivillig å ha ektefelle- og samboerpensjon tilknyttet hybridpensjonsordning. Dersom det er ektefelle- og samboerpensjon tilknyttet, følger disse reglene i lov om foretakspensjon og pensjonen er dermed en ytelsespensjon. Side 30

32 I en hybridpensjon vil de etterlatte ikke arve pensjonsbeholdningen som i innskuddspensjonsordningen. I stedet vil pensjonsbeholdningen tilfalle forsikringskollektivet og gå til de som lever som såkalt «dødelighetsarv» Barnepensjon Det er frivillig å ha barnepensjon tilknyttet hybridpensjonsordningen. For barnepensjon gjelder reglene i lov om foretakspensjon og barnepensjonen er derfor identisk med dette Regulering av pensjoner under utbetaling Alderspensjon og uførepensjon under utbetaling reguleres enten ut fra egen avkastning eller ut fra veksten i G fratrukket 0,75 prosent. Uførepensjon reguleres ut fra egen avkastning, men maksimalt lik G-veksten. Avkastning ut over det som benyttes til å regulere går til reguleringsfond for uførhet, som igjen kan brukes i år der avkastningen ikke når G-veksten. Etterlattepensjoner reguleres ut fra egen avkastning eller avtalt regulering opp til veksten i G, jf. lov om foretakspensjon Personer som slutter Personer som slutter hos en arbeidsgiver får med seg sin pensjonsbeholdning i form av et pensjonsbevis dersom de har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. I tillegg til oppspart kapital skal den som slutter få sin andel av reguleringsfondet (omtalt i punkt 3.5.3). Pensjonsbeviset kan flyttes til annen pensjonsinnretning, og forskjellige pensjonsbevis kan slås sammen. På denne måten kan kostnader omdannes til pensjon. Som i ytelsesordninger, og i motsetning til innskuddspensjon, vil kostnadene knyttet til pensjonsbevis være betalt av arbeidsgiveren. Unntaket kan være premie for rentegaranti. Den enkelte kan velge at pensjonsbeviset forvaltes med investeringsvalg. Pensjonsbeholdningen vil da øke med avkastning og verdiutviklingen, samt tilført dødelighetsarv. Ellers vil pensjonsbeholdningen øke med avkastningen i pensjonsinnretningens kollektivportefølje i stedet for etter eget investeringsvalg, minimum 0 prosent. For de som var med i en hybridpensjon med G-regulering vil pensjonsbeholdningen kunne utvikle seg annerledes for pensjonsbeviset enn om vedkommende var blitt i samme pensjonsordning frem til uttak av pensjon (når en ser på samme pensjonsbeholdning). Om pensjonen blir høyere eller lavere vil avhenge av om avkastningen blir høyere eller lavere enn G-reguleringen. Eventuelt fratrekk av premie for rentegaranti vil også kunne påvirke den endelige pensjonen. Side 31

33 For de som hadde investeringsvalg i hybridpensjonsordningen og som fortsetter med samme investeringsprofil etter at de har sluttet hos arbeidsgiveren, skal pensjonsbeholdning i utgangspunktet utvikle seg likt som om de ikke sluttet hos arbeidsgiveren. For pensjon i hybridpensjonsordningen gjelder en regel som gjør det mulig å få utbetalt pensjonen med en annen utbetalingsprofil enn eller ved å benytte en «teknisk rente» for å neddiskontere årlig pensjon på uttakstidspunktet. Dette er det samme regelverket som er omtalt for fripoliser med investeringsvalg. For etterlattepensjon (og teoretisk sett uførepensjon) kan det være fripoliserettigheter ved avsluttet arbeidsforhold. Disse behandles og reguleres etter foretakspensjonsloven. Personer som slutter har rett på fortsatt sparing og en såkalt fortsettelsesforsikring for risikodekningene. Dette forholdet omtales ikke nærmere her. 3.6 Offentlig tjenestepensjon Innledning Alle ansatte i staten, kommunene, fylkeskommunene, helseforetak og en del virksomheter med offentlig tilknytning er omfattet av en offentlig tjenestepensjonsordning. Samlet utgjør disse om lag 1/3 av den norske arbeidsstyrken. Pensjonsordningen for ansatte i staten er lovfestet gjennom lov om Statens pensjonskasse. I kommunal sektor og i helseforetakene er ordningene tariffestede. Et unntak fra dette er Oslo kommune, der ordningen er vedtektsfestet. Det er også en egen lovfestet pensjonsordning for offentlig godkjente sykepleiere. Denne ordningen omfatter alle sykepleiere, også de som jobber i privat sektor. Alle offentlige tjenestepensjonsordninger omfatter alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon, barnepensjon og premiefritak. Selv om det er noe ulike pensjonsordninger i offentlig sektor, er ordningen på de aller fleste punkter like. Den lovfestede ordningen for statsansatte danner mønster for de øvrige offentlige tjenestepensjonsordningene. Bakgrunnen for dette er «Overføringsavtalen», som er en avtale om overføring av pensjonsrettigheter Statens pensjonskasse (SPK) har inngått med de andre pensjonsinnretningene som leverer offentlig tjenestepensjon. Overføringsavtalen danner grunnlaget for et system der det er den siste tjenestepensjonsordningen en arbeidstaker var medlem i, som utbetaler pensjon som om all pensjonsgivende tjenestetid var i denne ordningen. I praksis betyr denne avtalen at dersom en person som tidligere har jobbet i en eller flere andre stillinger i offentlig sektor avslutter karrieren i en virksomhet som for eksempel har pensjonsordning i SPK, legges denne Side 32

34 opptjeningen sammen og vedkommende får utbetalt all pensjon som er opptjent fra disse arbeidsforholdene fra SPK. For å være med i overføringsavtalen kreves det at pensjonsordningene har (stort sett) felles pensjonsregler med Statens pensjonskasse. Dette gjør at de tariffavtalte ordningene, med kun mindre unntak, er like pensjonsordningen for statsansatte. De tariffavtalte offentlige tjenestepensjonsordningene administreres enten av livsforsikringsselskaper eller kommunale pensjonskasser Krav til medlemskap For ansatte i kommunal og fylkeskommunal sektor innenfor KS tariffområde er det etter ikke lenger noe krav om stillingsstørrelse for å bli medlem i tjenestepensjonsordningen. Alle fast ansatte skal meldes inn fra dagen de begynner å jobbe. Midlertidig ansatte eller ansatte som jobber som tilkallingsvakt, skal etterinnmeldes ved kvartalets utløp for gjennomsnittlig arbeidstid for hele kvartalet. For ansatte i staten, samt sykepleiere og ansatte i helseforetak gjelder fra 2016 et krav om minst 20 prosent stilling for å bli meldt inn i tjenestepensjonsordningen. Ansatte med arbeidsgivere i offentlig sektor skal meldes inn dersom de samlet sett har minst 20 prosent stilling Alderspensjon Pensjonsberegning Alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er såkalte bruttoordninger. Dette innebærer at pensjonene bestemmes som en prosent av lønn, og at pensjonen samordnes med pensjon fra folketrygden og andre samordningspliktige ytelser ved utbetaling. I praksis betyr dette at det ved pensjonsuttak først beregnes hvor høy samlet pensjon (bruttopensjon) offentlig tjenestepensjon skal sikre. Deretter gjøres et fradrag i bruttopensjonen som (i hovedsak) tilsvarer pensjonen vedkommende får fra folketrygden eller andre samordningspliktige pensjonsordninger. De offentlige tjenestepensjonsordningene garanterer ansatte med minst 30 års tjenestetid (ansettelsesforhold) en samlet pensjon fra tjenestepensjonsordningen og folketrygden på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget 5 før levealdersjustering. Som for ytelsespensjon holder det å bli ansatt som 37-åring for å oppnå full pensjon fra 67 år. Annen jobb og annen tjenestepensjonsordning tidligere i livet kan dermed komme i tillegg. 5 Ansatte i Oslo kommune får en bruttopensjon på 70 prosent av pensjonsgrunnlaget (nyansatte etter får 67,3 prosent). Side 33

35 Pensjonsgrunnlaget er normalt siste ordinære lønn pluss faste, variable tillegg. Overtidsgodtgjørelse er ikke pensjonsgivende. Maksimalt pensjonsgrunnlag er 12 G. Ved kortere opptjeningstid enn 30 år avkortes pensjonen forholdsmessig. Pensjonen avhenger også av den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen vedkommende har hatt ved at pensjonsgrunnlaget er lik lønn i full stilling korrigert for gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Offentlig tjenestepensjon (bruttopensjonen) beregnes etter følgende formel før levealdersjustering: 66 % pppppppppppppppppppppppppppppppp tt 30 Der t er tjenestetid, maksimalt 30 år. Ved fratreden før pensjonsalder kan nevneren i tjenestetidsbrøken bli høyere enn 30, det vil si at pensjonen blir mindre, jf. nærmere omtale i punkt Som omtalt over samordnes offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden. Samordningsreglene er nærmere beskrevet nedenfor. Offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres. Levealdersjusteringen foretas på samme måte som i folketrygden, det vil si med de samme levealdersjusteringsfaktorene, som alderspensjon fra folketrygden. Både bruttopensjon og samordningsfradrag levealdersjusteres. Årlig pensjon er lik for kvinner og for menn, tilsvarende som i privat ytelsespensjon, men i offentlig tjenestepensjon betyr fødselsår mye på grunn av levealdersjusteringen. Det er foreløpig ikke fastsatt regler for hvordan offentlig tjenestepensjon skal levealdersjusteres for årskullene som får ny alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjonister som forsørger barn under 18 år får et barnetillegg på 10 prosent av alderspensjonen (etter levealdersjustering) per barn. Alderspensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget (etter levealdersjustering). Alderspensjonen utbetales livsvarig. Samordning av offentlig tjenestepensjon med pensjon fra folketrygden Alderspensjon og ektefellepensjon (for en del medlemmer) fra offentlige tjenestepensjonsordninger er såkalte bruttopensjoner. Det vil si at tjenestepensjonsordningen først definerer en pensjonsytelse som en viss andel av pensjonsgrunnlaget, og at det deretter gjøres fradrag i denne ytelsen for andre samordningspliktige ytelser, såkalt samordning. Ytelsen som utbetales fra tjenestepensjonsordningen er dermed bruttopensjon minus samordningsfradrag. Side 34

36 Offentlig tjenestepensjon samordnes også med en del andre pensjons- og trygdeytelser, blant annet AFP fra privat sektor, krigspensjon, yrkesskadetrygd og pensjon fra Pensjonstrygden for sjømenn. Samordning med privat AFP er nærmere beskrevet nedenfor. Regelverket for samordning av offentlig tjenestepensjon med andre ytelser følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Utgangspunktet for samordning med folketrygdens alderspensjon er at det skal gjøres fradrag for den pensjon som kommer til utbetaling fra folketrygden, slik at samlet pensjon fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon blir lik det bruttogaranterte nivået på 66 prosent av sluttlønn (gitt full opptjening) før levealdersjustering. Det beregnes samordningsfradrag etter en særskilt beregningsmetode for de ulike elementene i folketrygdens alderspensjon; grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Reglene for beregning av samordningsfradrag er utformet slik at det aldri gjøres et fullt fradrag for den faktiske alderspensjonen pensjonisten vil få fra folketrygden. Differansen mellom faktisk utbetalt pensjon fra folketrygden og samordningsfradraget som trekkes i tjenestepensjonsordningen omtales ofte som samordningsfordeler. Formelen for alderspensjon etter samordningsfradrag er (der t er tjenestetid): 66 % pppppppppppppppppppppppppppppppp tt tt ssssssssssssssssssssssssssssssssssss Hvor store samordningsfordelene er, varierer fra person til person avhengig av den enkeltes opptjeningshistorikk både i folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Generelt får lavtlønte og personer som har jobbet deltid størst samordningsfordeler, mens høytlønte får minst. Foreløpig er det ikke fastsatt regler for samordning med ny alderspensjon i folketrygden. Dermed er det uvisst hvordan samordningsfradragene for pensjonsbeholdning og garantipensjon fra ny alderspensjon skal beregnes. Se punkt 4.3 for en beskrivelse av hvordan samordningen er foretatt i eksempelberegningene i denne rapporten. Samordning med grunnpensjon Grunnpensjon fra folketrygden utgjør 0,9 G (grunnbeløpet i folketrygden) for gifte og samboende pensjonister og 1 G for enslige for personer som har full trygdetid (normalt det samme som botid) på minst 40 år. Fradraget for grunnpensjon ved samordning er imidlertid kun på 0,75 G. Fradraget kan bli ytterligere redusert dersom pensjonisten har jobbet deltid, har lav opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og/eller ikke har full trygdetid. Formelen under viser hvordan fradraget beregnes: FFFFFFFFFFFFFF = 0,75 GG tttttttttttttttttt 40 tttttttttttttttttttttt 30 gggggggggggggggggggggggggggggg ssssssssssssssssssssssssssss Side 35

37 Figur 8 viser hvordan samordningsfradraget for grunnpensjon avhenger av stillingsandel for en enslig pensjonist. Den utbetalte grunnpensjonen er lik 1 G ( kroner per ) uavhengig av stillingsandel, men som figuren viser, blir samordningsfradraget lavere jo lavere stillingsandelen er. Resultatet er at samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon som andel av utbetalt lønn blir høyere jo lavere stillingsandelen er. Figur 5 Grunnpensjon og samordningsfradrag for grunnpensjon med varierende stillingsandel, enslig Grunnpensjon og fradrag i kroner Gjennomsnittlig stillingsandel Grunnpensjon Fradrag for grunnpensjon Forutsetninger: Grunnpensjon for enslig. Grunnbeløp (G) pr På tilsvarende måte blir grunnpensjonsfradraget lavere jo lavere opptjeningstiden, trygdetiden er. Når fradraget reduseres både på grunn av redusert opptjeningstid og redusert trygdetid, får pensjonisten såkalt dobbeltavkortning. Resultatet er at pensjonisten får beholde en svært stor andel av grunnpensjonen uten avkortning. Anta for eksempel at en person flytter til Norge mot slutten av karrieren og jobber 10 år innenfor offentlig sektor i full stilling før pensjonering. Vedkommende får da en trygdetidsbrøk på 10/40 og en tjenestetidsbrøk på 10/30. Den utbetalte grunnpensjonen fra folketrygden dersom vedkommende er enslig blir da lik 1/4 av G, dvs * 10/40 = kroner. Samordningsfradraget blir imidlertid kun 1/12 av 0,75 ganger G, dvs. 0,75 * * 10/40 * 10/30 = kroner. Samordning med tilleggspensjon Tilleggspensjon fra folketrygden beregnes etter følgende formel: TTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTT = pppppppppppppppppppppppppppppp GG ssssssssssssssssssssssssssss ppppppppppårr 40 Utgangspunktet for samordningen er at tilleggspensjonen skal gå til fradrag fra tjenestepensjonen krone for krone, bortsett fra at fradraget skal justeres for tjenestetid i Side 36

38 offentlig tjenestepensjon. Dette gjelder også dersom pensjonisten har arbeidet deltid, det vil si at gjennomsnittlig stillingsandel er lavere enn 100 prosent: FFFFFFFFFFFFFF = TTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTT tttttttttttttttttttttt 30 Siden både antall poengår og tjenestetid skal hensyntas når fradraget beregnes, kan det imidlertid på samme måte som for grunnpensjonsfradraget oppstå såkalt dobbeltavkortning. Dette fører til at personer med kort opptjeningstid i både folketrygd og tjenestepensjon får beholde en større andel av tilleggspensjonen utenfor samordning enn de som har lengre opptjeningstid. Figur 6 viser hvordan fradraget avviker fra den faktiske tilleggspensjonen med varierende antall opptjeningsår. Den mørkeblå kurven viser den faktiske tilleggspensjonen pensjonisten får utbetalt fra folketrygden for varierende antall år med opptjening, mens den lyseblå kurven viser størrelsen på samordningsfradragene. Differansen mellom de to kurvene viser samordningsfordelen i kroner. Det er lagt til grunn i figuren at antall poengår i folketrygden alltid er likt antall opptjeningsår i offentlig tjenestepensjon. Tilleggspensjon beregnes likt for gifte og enslige. Figur 6 Tilleggspensjon og samordningsfradrag for tilleggspensjon med varierende antall opptjeningsår Tilleggspensjon og fradrag i kroner Opptjeningstid i folketrygd og offentlig tjenestepensjon Tilleggspensjon Fradrag for tilleggspensjon Forutsetninger: Tilleggspensjon beregnet med følgende parametere: pensjonsprosent = 42, sluttpoengtall = 4, G = kr. All opptjening i offentlig sektor, slik at antall poengår og opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen alltid er like. Figur 7 tar utgangspunkt i pensjonene i Figur 6, men her er det illustrert hvor stort samordningsfradraget er i prosent av den utbetalte tilleggspensjonen. Figuren viser at fradraget øker målt i prosent av utbetalt tilleggspensjon etter hvert som antall poengår i folketrygden og antall opptjeningsår i tjenestepensjonsordningen øker. Side 37

39 Figur 7 Fradrag for tilleggspensjon i prosent av utbetalt tilleggspensjon med varierende opptjeningstid Fradrag i prosent av tilleggspensjon Opptjeningstid i folketrygd og offentlig tjenestepensjon Forutsetninger: Tilleggspensjon beregnet med følgende parametere: pensjonsprosent = 42, sluttpoengtall = 4, G = kr. All opptjening i offentlig sektor, slik at antall poengår og opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen alltid er like. Dobbeltavkortningen har hatt relativt stor betydning på grunn av at folketrygden ikke var fullt innfaset før i 2007 (det var da 40 år siden den ble innført i 1967). Fremover må det forventes at den vil få mindre betydning fordi en større andel nye pensjonister vil ha full opptjening i folketrygden. En annen grunn til at fradraget for tilleggspensjon kan bli lavere enn faktisk tilleggspensjon er den såkalte fiktivfordelsregelen. Denne regelen innebærer at sluttpoengtallet som benyttes i beregningen av samordningsfradraget kan være lavere enn det faktiske sluttpoengtallet i folketrygden. I samordningen skal alltid det laveste tallet av folketrygdens sluttpoengtall og et fiktivt sluttpoengtall beregnet med utgangspunkt pensjonsgrunnlaget i tjenestepensjonsordningen (sluttlønnen) benyttes. Sluttpoengtallet i folketrygden beregnes som gjennomsnittet av pensjonspoengene i de 20 beste poengårene en person har hatt. Det fiktive sluttpoengtallet beregnes derimot ut fra kun èn inntekt (sluttlønnen): FFFFFFFFFFFFFF ssssssssssssssssssssssssssss = PPPPPPPPPPPPnnssssssssssssssssss GG GG Dette fiktive sluttpoengtallet kan bli lavere enn det faktiske sluttpoengtallet av flere grunner, for eksempel svak lønnsutvikling de siste årene før pensjonsalder eller dersom en stor andel av utbetalt lønn ikke er pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen (for eksempel er ikke overtid pensjonsgivende). Side 38

40 Samordning med særtillegg Særtillegg i folketrygden gis til personer med liten eller ingen opptjent tilleggspensjon. Ved full opptjeningstid avkortes offentlig tjenestepensjon krone for krone mot utbetalt særtillegg. Samordningsfradraget reduseres forholdsmessig ved mindre enn full opptjening eller ved uttak av delvis pensjon. Relativt sett blir samordningsfradraget for særtillegg høyere enn fradragene for grunn- og tilleggspensjon. Samordning med privat AFP Personer som mottar privat AFP samtidig som de mottar offentlig tjenestepensjon får fradrag i tjenestepensjonen for privat AFP. Fradraget er i utgangspunktet like stort i kroner som mottatt AFP-pensjon. Dersom pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen skal fradraget for AFP reduseres forholdsmessig. De fleste som vil oppleve å få samordnet offentlig tjenestepensjon med privat AFP er personer som har arbeidet i offentlig sektor i en periode tidligere i karrieren, men som avslutter karrieren i privat sektor. Disse vil ikke ha full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen, og vil dermed få et forholdsmessig fradrag i pensjonen for AFP. Samordningen skjer ved fylte 67 år, eventuelt senere dersom offentlig tjenestepensjon tas ut senere. Dersom en person har tatt ut AFP før fylte 67 år, skal samordningsfradraget for AFP fastsettes som om AFP var tatt ut ved 67 år. En overgangsordning sikrer personer født før 1954 et «overgangstillegg» i offentlig tjenestepensjon som tilsvarer 85 prosent av samordningsfradraget. Overgangstillegget avtrappes med 1/10 per årskull fra og med 1955-kullet. Dermed er 1963-kullet det første kullet som får full effekt av samordningsregelen Uttak av alderspensjon aldersgrenser Det er aldersgrensen for stillingen som bestemmer når alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordningen kan tas ut. De fleste arbeidstakerne i offentlig sektor har en aldersgrense på 70 år. Disse kan ta ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen fra fylte 67 år. Det er mulig å utsette uttaket av pensjon ut over 67 år og få ytterligere opptjening og kompensere for levealdersjustering, men det er ikke mulig å få en pensjon som er høyere enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Også offentlig ansatte som ønsker å ta ut pensjon fra folketrygden før fylte 67 år har mulighet til dette etter Tidlig uttak av folketrygden fører imidlertid til at samlet pensjon etter at tjenestepensjonen kommer til utbetaling fra 67 år blir lavere enn 66 prosent av sluttlønn. Dette skyldes at når fradraget for folketrygd skal beregnes, så tas det utgangspunkt i det folketrygden ville ha vært om den kom til utbetaling ved 67 år. Side 39

41 Det vanligste, og normalt sett økonomisk mest gunstige, for offentlig ansatte som ønsker å ta ut pensjon før 67 år er fremdeles å ta ut offentlig AFP fremfor å ta ut pensjon fra folketrygden. Offentlig AFP ordningen er fremdeles en ren tidligpensjonsordning. Figur 8 illustrerer et typisk pensjonsforløp for personer med ordinær aldersgrense i offentlig sektor som tar ut pensjon fra 62 år. Den stiplede linjen viser pensjonsnivået i offentlig tjenestepensjon ved full opptjening. Se nærmere omtale av offentlig AFP i punkt 3.9. Det er sett bort fra levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon i Figur 8. Figur 8 Normalt pensjonsforløp for ansatte med aldersgrense 70 år i offentlig sektor som tar ut pensjon fra 62 år Pensjon som andel av lønn 66 % AFP OfTPberegnet AFP Off. tjenestepensjon Alderspensjon fra folketrygden 62 år 65 år 67 år Alder En stor gruppe ansatte i offentlig sektor har også lavere aldersgrense enn 70 år, såkalt «særaldergrense». Denne lavere grensen kan være 65, 63 eller 60 år. Det finnes også enkelte andre lovfestede pensjonsordninger hvor noen også har lavere aldersgrense enn 60 år 6. Personer med særaldersgrense kan ta ut alderspensjon inntil tre år før aldersgrensen dersom summen av alder og opptjeningstid er 85 år eller mer. Figur 9 illustrerer et typisk pensjonsforløp for personer med særaldersgrense. Som det går frem av figuren mottar disse full fra aldersgrensen tjenestepensjon, ev. 3 år før, og frem til fylte 67 år. Ved 67 år samordnes tjenestepensjonen med alderspensjon fra folketrygden på samme måte som for de som har ordinær aldersgrense. Det er sett bort fra levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon i Figur 9. 6 Det finnes enkelte stillinger med ennå lavere aldersgrense. For eksempel kan ballettdansere ved Den Norske Opera & Ballett gå av med full pensjon allerede ved fylte 41 år. Side 40

42 Figur 9 Pensjon for ansatte med særaldersgrense i offentlig sektor Pensjon som andel av lønn 66 % Aldersgrense (ev. 3 år før) Offentlig tjenestepensjon 67 år Off. tjenestepensjon Alderspensjon fra folketrygden Alder Særaldersgrensene har sin historiske begrunnelse i at de aktuelle stillingene har blitt vurdert til å medføre uvanlig fysisk eller psykisk belastning for den ansatte, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. I kommunal sektor har ca. 30 prosent av de ansatte særaldersgrenser. Tilsvarende tall innenfor det statlige tariffområdet er ca. 20 prosent av de ansatte. Innenfor de statlige helseforetakene har om lag halvparten av de ansatte særaldersgrenser 7. I statlig sektor reguleres aldersgrensene i aldersgrenseloven. Særaldersgrensene fastsettes enten av Arbeids- og sosialdepartementet eller av Stortinget. Hvilke stillinger som har særaldersgrense, fremkommer av dokumentet «Aldersgrensene i staten og aldersgrensene for øvrige medlemmer i Statens pensjonskasse» 8. Totalt har om lag personer innenfor det statlige tariffområdet særaldersgrenser, og de fleste av disse har særaldersgrense på 60 år 9. I henhold til forskrift om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte og hovedtariffavtalen i KS-området skal aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense følge de samme prinsipper i kommunal sektor som det som gjelder i staten. Hvilke stillinger som har særaldersgrense er gitt i KS B-rundskriv nr. 10/2005. I overkant av ansatte i KS-området har særaldersgrense på 60 år, mens i underkant av ansatte har særaldersgrense på 65 år _Vedlegg4_Saeraldersgrenser.pdf 8 Se rundskriv nr. P-0770: 9 9_Vedlegg4_Saeraldersgrenser.pdf 10 Side 41

43 Aldersgrensene kan ha betydning for den enkeltes arbeidstakers pensjonsrettigheter i forbindelse med konkurranseutsetting siden det ikke er gitt at aldersgrensene opprettholdes når en virksomhet går fra et offentlig til et privat tariffområde, for eksempel i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. En helsefagarbeider ved et kommunalt sykehjem har eksempelvis aldersgrense 65 år. Vedkommende kan dermed ta ut alderspensjon (66 prosent av lønn) fra den kommunale tjenestepensjonsordningen fra 65 år, ev. tre år før om summen av antall opptjeningsår og alder er minst 85 år. Helsefagarbeidere i privat sektor har imidlertid så langt informasjonen tilsier ikke særaldersgrense. Det vil si at helsefagarbeidere vil miste muligheten til å ta ut uavkortet pensjon fra 65 år i forbindelse med en overgang til privat sektor og privat tjenestepensjon Alderspensjon og inntekt Offentlig tjenestepensjon kan ikke kombineres med arbeidsinntekt fra en stilling i offentlig sektor uten at pensjonen blir avkortet. Inntekter fra stillinger i privat sektor gir derimot ingen avkortning av tjenestepensjonen. Offentlig tjenestepensjon er dermed ikke tilpasset den fleksible pensjonsalderen som nå finnes i folketrygden Uførepensjon Alle offentlige tjenestepensjonsordninger gir uførepensjon til personer som blir uføre. Uførepensjonen ble endret i 2015 og utgjør etter dette følgende: 3 prosent av lønn opp til 6 G 69 prosent av lønn mellom 6 og 12 G Et kronetillegg på 0,25 G, maks 6 % av lønn Det kan gis barnetillegg på opptil 4 prosent av lønn opp til 6 G for hvert barn under 18 år, likevel maksimalt 21 prosent av lønn. Det gis uførepensjon uavhengig av vedkommende er varig eller midlertidig ufør. Ved friskmelding opphører uførepensjonen. Uførepensjonen avkortes mot inntekt, og det foretas et etteroppgjør hvert år. Uførepensjon ytes for uføregrader på minst 20 prosent. Ved mindre enn full uførhet ytes uførepensjon tilsvarende uføreprosenten. Dette er det samme regelverket som i privat sektor. Uførepensjonen i offentlig sektor avkortes imidlertid ikke mot fripoliser og oppsatte rettigheter i offentlig tjenestepensjon. Derimot fastsettes uførepensjon ut fra tjenestetid. Tjenestetiden som ligger til grunn for uførepensjonen beregnes ved å ta hensyn til alle år fra Side 42

44 ansettelse og frem til aldersgrensen for stillingen vedkommende har. For eksempel vil en person som jobber i en stilling med 70 års aldersgrense, som er 45 år og har 5 års tjenestetid når uførheten inntreffer, få uførepensjonen beregnet ut fra 30 års tjenestetid. Vedkommende vil dermed få både full uførepensjon, samt full alderspensjon fra 70 år. Uførepensjon samordnes etter de samme reglene som beskrevet for alderspensjon over. Uførepensjon levealdersjusteres ikke. Det gis uførepensjon uansett uføregrad, det vil si også for lavere uføregrader enn 50 prosent som gjelder i folketrygden. Siden ordningen er en bruttoordningen dekker tjenestepensjonsordningen manglende folketrygd for de som har lavere uføregrad enn 50 prosent. Pensjonen avkortes forholdsmessig etter uføregrad. Pensjonen med barnetillegg kan likevel ikke overstige 90 prosent av pensjonsgrunnlaget Ektefellepensjon Eventuell gjenlevende ektefelle eller registrert partner etter en person som har vært ansatt i offentlig sektor har krav på ektefellepensjon. Ektefellepensjonen skal deles med fraskilte ektefeller/partnere etter ekteskapslovgivningen. Ektefellepensjonen beregnes ut fra den avdødes pensjonsgrunnlag og opptjeningstid. Dersom den avdøde mottok pensjon fra tjenestepensjonsordningen, legges den faktiske tjenestetiden den avdøde hadde til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom den avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon, jf. punkt Ellers skal den tjenestetiden den avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn. Det er i dag to regelverk for beregning av ektefellepensjon. Hvilket regelverk som gjelder for den enkelte ansatte avhenger både av den gjenlevendes alder, og når den avdøde ble medlem i SPK eller annen offentlig tjenestepensjonsordning. Fra ble det innført en ordning der ektefellepensjonen utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Denne ordningen omtales gjerne som netto etterlattepensjon. Nettopensjonen er unntatt fra inntektsprøving og samordnes ikke med ytelser fra folketrygden eller andre pensjoner. Ektefellepensjonen avkortes ved mindre enn full tjenestetid. Det er også en del som fremdeles er omfattet av reglene som gjaldt før Disse reglene gir den etterlatte krav på en samordningspliktig bruttopensjon som beregnes som 39,6 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Ektefellepensjon etter bruttoordningen skal som utgangspunkt inntektsprøves mot den etterlattes faktiske eller forventede arbeidsinntekt og eventuell egen tjenestepensjon, men det finnes også grupper som er unntatt fra slik behovsprøving. Pensjon til gjenlevende ektefelle fra offentlige tjenestepensjonsordninger er livsvarig. Side 43

45 Samboere kan ikke få samboerpensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger Barnepensjon Barnepensjon ytes til gjenlevende barn under 20 år som ble forsørget av et medlem som dør. Pensjonen beregnes på bakgrunn av avdødes pensjonsgrunnlag og utgjør 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag i pensjon per barn ved full tjenestetid. Barnepensjonen avkortes ved mindre enn full tjenestetid. Barnepensjon er unntatt fra inntektsprøving og samordning med ytelser fra folketrygden Regulering av pensjoner under utbetaling Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden, det vil si i takt med utviklingen i G og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Uførepensjon, ektefellepensjon (før den etterlatte blir 67 år) og barnepensjon under utbetaling reguleres i takt med utviklingen i G. For etterlatte over 67 år reguleres ektefellepensjonen i takt med utviklingen i G fratrukket 0,75 prosent Personer som slutter Personer som har minst 3 års medlemskap, men som slutter før pensjonsalder, vil ha en såkalt oppsatt pensjon som gir vedkommende rett på alderspensjon, uførepensjon, ektefellepensjon og barnepensjon. Personer med mindre enn 3 års opptjening, vil likevel kunne få rett til pensjon dersom de har opptjening i en eller flere andre offentlige tjenestepensjonsordninger slik at samlet opptjeningstid blir over 3 år. Kravet om minst 3 års medlemskap for rett til pensjon kan føre til at en del ansatte som har blitt ansatt mindre enn 3 år før en virksomhet har blitt konkurranseutsatt, ikke får med seg rett til en fremtidig pensjon fra den offentlige tjenestepensjonsordningen. Oppsatt pensjon beregnes ut fra forholdet mellom faktisk opptjeningstid og den opptjeningstiden vedkommende kunne ha oppnådd ved å stå i stillingen til aldersgrensen. Den mulige opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år og lenger enn 40 år. Et eksempel kan illustrere hva den oppsatte retten kan bli. Anta at en person som er 30 år begynner i en stilling med aldersgrense 70 år. Det er da 40 år til vedkommende fyller 70 år. Slutter vedkommende etter 10 år får han med seg en pensjonsrett på 10/40 av 66 prosent. Hadde denne personen vært 40 år når han startet ville det bare vært 30 år igjen til vedkommende ble 70 år. I dette tilfellet ville han fått med seg en pensjonsrett på 10/30 av 66 prosent dersom han sluttet etter 10 år. Oppsatte rettigheter reguleres i takt med G-veksten før pensjonsalder og G-veksten fratrukket 0,75 prosent etter pensjonsalder. Det er arbeidsgiveren vedkommende hadde før arbeidsforholdet ble avsluttet som må betale for denne reguleringen av pensjonene. Oppsatte rettigheter anses som en del av pensjonsordningen og det er arbeidsgiver som bestemmer i hvilken pensjonsinnretning pensjonsordningen skal være. Side 44

46 Den såkalte overføringsavtalen sikrer at oppsatte rettigheter medregnes inn i ny offentlig tjenestepensjonsordning for personer som begynner i offentlig sektor på nytt. Arbeidstakeren får da medregnet tjenestetiden i den oppsatte rettigheten ved beregning av pensjon fra ny arbeidsgiver, og hele pensjonen skal beregnes ut fra lønn i siste stilling. Den oppsatte retten vil i et slikt tilfelle ikke lenger bli beregnet ut fra en tjenestetid større enn 30 år. Oppsatte rettigheter gjelder både alderspensjon, uførepensjon og ektefelle- og barnepensjon. Personer som slutter har rett på en såkalt fortsettelsesforsikring. Dette forholdet omtales ikke nærmere her. Side 45

47 3.7 Oversikt over hovedtrekk i alderspensjon i tjenestepensjonsordninger Tabell 5 Oversikt over pensjonsordninger, noen hovedtrekk for alderspensjon Krav til stillingsstørrelse for rett til medlemskap Pensjons- /innskuddsgrunnlag Opptjeningstid for full pensjon Ytelse-/ innskuddsnivå Offentlig tjenestepensjon Privat tjenestepensjon Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning Kommunal sektor: Minst 2 stilling Minst 2 stilling Minst 2 stilling Offentlig sektor: 2 Normalt siste ordinære Lønn, tillegg etter vurdering Lønn, tillegg etter vurdering Lønn, tillegg etter vurdering lønn pluss faste og de fleste i loven og praksis i loven og praksis i loven og praksis variable tillegg Overtid er ikke Overtid er ikke Overtid er ikke Overtid er ikke pensjonsgivende pensjonsgivende pensjonsgivende pensjonsgivende 30 år Normalt 30 år ved 67 år Alleårsopptjening Alleårsopptjening 66 % av lønn inntil 12 G Pensjonen samordnes med (gammel) folketrygd Samordningsfordeler gjør at pensjonsnivået i utgangspunktet blir høyere enn 66 % Normalt en viss andel av lønn inntil 12 G, gjerne 66 prosent fratrukket en beregnet folketrygd Størrelsen på pensjonen avhengig av pensjonskapital, dvs. innskudd og avkastning og valgt utbetalingsperiode Størrelsen på pensjon er avhengig av pensjonsbeholdningen, dvs. innskudd, avkastning og dødelighetsarv og forventet gjenstående levetid ved pensjonsuttak Personer født før 1959 er likevel sikret minst 66 % av lønn Side 46 Maksimalt årlig innskudd: 7 % av lønn opp til 6 G 25,1 % av lønn mellom 6 og 12 G Maksimalt årlig innskudd: 7 % av lønn opp til 6 G 25,1 % av lønn mellom 6 og 12 G Tillegg for kvinner

48 Offentlig tjenestepensjon Pensjonene skal levealdersjusteres, dvs. avhengig av fødselsår Privat tjenestepensjon Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning Uavhengig av fødselsår Uavhengig av fødselsår Avhengig av fødselsår Individuelt Ikke mulig Ikke mulig Vanlig Mulig investeringsvalg Utbetalingsperiode Livsvarig Som regel livsvarig Valgfritt, minimum 10 år, Som regel livsvarig minimum til 77 år Regulering i opptjeningsperioden Med individuell lønnsvekst Med individuell lønnsvekst Med avkastningen på pensjonskapitalen Enten med G-regulering eller med avkastningen på pensjonskapitalen Regulering i utbetalingsperioden I takt med veksten i G fratrukket 0,75 % Fripolisene med overskudd Med avkastning ut over beregningsrenten, eller annet som er avtalt, maksimalt med veksten i G Pensjonskapitalbevis med avkastning fratrukket kostnader Med avkastning på pensjonskapitalen Pensjonsbevis med avkastning, med eller uten rentegaranti Enten med veksten i G fratrukket 0,75 % eller med avkastningen på pensjonskapitalen Fripolisen med overskudd Pensjonskapitalbevis med avkastning fratrukket kostnader Pensjonsbevis med avkastning, med eller uten rentegaranti Mulighet for fleksibelt uttak Ikke mulig å ta ut pensjon før aldersgrensen (normalt 67 år) Kan utsette uttaket etter Kan velge utbetalingstidspunkt fritt mellom 62 og 75 år Kan velge utbetalingstidspunkt fritt mellom 62 og 75 år Kan velge utbetalingstidspunkt fritt mellom 62 og 75 år Side 47

49 Offentlig tjenestepensjon Privat tjenestepensjon Ytelsesordning Innskuddsordning Hybridordning fylte 67 år Mulighet for delvis uttak Mulig med delvis uttak, men summen av pensjonsgrad og stillingsandel kan ikke være Ja, men ikke lavere uttaksgrad enn at årlig alderspensjon minst utgjør om lag 2 av G Ja, men ikke lavere uttaksgrad enn at årlig alderspensjon minst utgjør om lag 2 av G Ja, men ikke lavere uttaksgrad enn at årlig alderspensjon minst utgjør om lag 2 av G over 100% Levealdersjustering Ja, som i folketrygden Nei Nei Ja, ved at forventet gjenstående levetid ved pensjonsalder legges til grunn for beregning av pensjon Pensjon etter opphør av arbeid hos en arbeidsgiver Den ansatte får en oppsatt rettighet Den ansatte får en fripolise (fullt betalt) på opptjent pensjon Den ansatte får et pensjonskapitalbevis på opptjent kapital, og må selv dekke kostnadene ved å forvalte kapitalen i fremtiden Den ansatte får et pensjonsbevis på pensjonsbeholdningen Denne reguleres med veksten i G før pensjonsalder og med veksten i G fratrukket 0,75 % etter pensjonsalder Denne reguleres ut fra avkastning ut over grunnlagsrenten Pensjonskapitalen øker med avkastning fratrukket omkostninger Pensjonsbeholdningen øker med avkastningen Særlige forhold Barnetillegg på 1 av alderspensjon (etter levealders-justering) per barn Side 48

50 3.8 Privat AFP AFP i privat sektor ble frem til beregnet på samme måte som den folketrygdberegnede AFP-ytelsen i offentlig sektor, med unntak av at AFP-tillegget var skattefritt og en del lavere enn tillegget i offentlig sektor ( kroner). Netto AFP-tillegg (utbetalt etter skatt) var imidlertid omtrent like stort i offentlig og privat sektor. Også kvalifikasjonsreglene var stort sett like. Fra ble privat AFP lagt om fra en ren tidligpensjonsordning, til en ordning der AFP ytes som et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Samtidig ble det etablert en ny felles AFP-ordning for alle tariffområdene i privat sektor. Følgende hovedprinsipper gjelder for den nye AFP-ordningen i privat sektor: Privat AFP er en livsvarig ytelse. AFP beregnes med utgangspunkt i inntekt i alle år med pensjonsgivende inntekt i folketrygden frem til fylte 62 år. AFP utgjør 0,314 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden (det vil si uavhengig av arbeidsgiver) for alle år (og G-reguleres for beregning av endelig pensjon). På samme måte som i ny folketrygd er kun inntekt opp til 7,1 G pensjonsgivende. Folketrygd må tas ut for å få privat AFP. Graden av folketrygd behøver imidlertid ikke være 100 prosent, og utbetalingen kan senere stoppes. Tas AFP ut før fylte 67 år er ytelsen kroner høyere før 67 år enn etter 67 år. Den årlige AFP-pensjonen er nøytralt utformet i den forstand at den blir høyere jo senere den tas ut. AFP kan kombineres med arbeidsinntekt uten å bli avkortet. AFP levealdersjusteres på samme måte som gammel folketrygd, det vil si at forholdstallene som gjelder for gammel folketrygden benyttes i levealdersjusteringen og til å fastsette pensjonsnivåene ved fleksibelt uttak. Årskullene får et kompensasjonstillegg til ny AFP som dekkes av staten. Ny privat AFP innfases gradvis. For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 skal årlig AFP utgjøre henholdsvis 10, 20, 40 og 60 prosent av full AFP Kvalifikasjonskrav Kvalifikasjonskravene som stilles for å få rett til privat AFP er: Foretaket arbeidstakeren er ansatt i ved pensjonsuttak må være tilknyttet AFPordningen. Tilknytningsperiode: Arbeidstakeren må være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet og sammenhengende i de siste tre årene før uttak. Det godtas brudd i treårsperioden på inntil 26 uker uansett grunn. Perioden utvides med ytterligere 26 uker når arbeidstakeren i den utvidede perioden Side 49

51 har mottatt sykepenger, uførepensjon, tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger og/eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden og samtidig har arbeidet i mindre enn en femdel av full stilling. Samtidig fravikes kravet om at arbeidstakeren skal være reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Arbeidstakeren må imidlertid fremdeles være ansatt i foretaket på uttakstidspunktet. Dette kravet gjelder uansett når pensjonen tas ut mellom 62 og 70 år. Ansiennitetsperiode: Ved fylte 62 år må arbeidstakeren ha vært omfattet av Fellesordningen for AFP i minst syv av de siste ni årene. For arbeidstakere født i årskullene er ansiennitetskravene noe lavere: o 1944 til 1951: 3 av 5 år o 1952: 4 av 6 år o 1953: 5 av 7 år o 1954: 6 av 8 år Opptjeningstid i en AFP-ordning i offentlig sektor kan ikke regnes med i den private AFPordningen. Dersom en arbeidstaker ikke tilfredsstiller dette kravet ved 62 år, kan vedkommende ikke kvalifisere seg senere ved å jobbe ut over 62 år. Arbeidstakere som i de siste tre årene før fylte 62 år har fått utbetalt pensjon, ventelønn eller annen ytelse fra nåværende eller tidligere arbeidsforhold uten motsvarende arbeidsplikt, og ytelsen i hvert år har vært høyere enn 1,5 G, har ikke rett til AFP. Dette gjelder ikke for uførepensjon. Personer som har mottatt offentlig AFP (statlig eller kommunal) eller AFP i privat sektor etter den gamle AFP-ordningen har heller ikke rett til ny privat AFP. Når det gjelder uførepensjon er regelen at personer som har mottatt uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år ikke har krav på privat AFP. Det vil si at personer som mottar uførepensjon før fylte 62 år men ellers fyller vilkårene for AFP, må si fra seg denne uførepensjonen for å ha rett til AFP. Personer som har hatt full uførepensjon i mer enn 52 uker før fylte 62 år vil imidlertid uansett ikke tilfredsstille kravet om tilknytningsperiode. 3.9 Offentlig AFP Det finnes i dag flere AFP-ordninger i offentlig sektor. Ordningene er tariffavtalt i kommunal og fylkeskommunal sektor og for helseforetakene, mens AFP-ordningen i staten er lovfestet gjennom lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. Selv om det finnes flere AFP-ordninger, og de har noe ulik rettslig innretning, er både kvalifikasjons- og beregningsreglene i de ulike ordningene i praksis mer eller mindre identiske. AFP i offentlig sektor er en ren førtidspensjonsordning som kan utbetales mellom 62 og 67 år dersom visse vilkår er oppfylt. Ytelsen opphører ved fylte 67 år. De som ikke tar ut AFP før fylte 67 år får ingenting fra ordningen. Side 50

52 Offentlig AFP kan ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden Beregning av offentlig AFP I alderen 62 til 65 år beregnes offentlig AFP etter reglene i gammel alderspensjon i folketrygden, det vil si at pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller et særtillegg. Ved beregningen medregnes pensjonspoeng til og med det 66. året. Det betyr at AFP-pensjonistene får pensjonen beregnet på grunnlag av flere opptjeningsår enn de reelt sett har hatt. I tillegg utbetales det et skattepliktig AFP-tillegg på kroner per år. Det er satt et øvre tak på pensjonsnivået på 70 prosent av tidligere inntekt. Fra 65 år kan AFP beregnes etter reglene for alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, det vil si at pensjonen utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, normalt sluttlønnen, ved full opptjeningstid. Dersom en folketrygdberegnet AFP gir en høyere ytelse, har pensjonisten også etter fylte 65 år krav på å få AFP beregnet etter de samme reglene som frem til 65 år. Uttak av offentlig AFP har også betydning for alderspensjonen fra folketrygden ettersom AFP-pensjonister i offentlig sektor får medregnet pensjonspoeng og poengår i folketrygden for årene fra 62 til og med 64 år. Det gis ikke opptjening i den offentlige tjenestepensjonsordningen etter uttak av AFP. Tjenestepensjonen beregnes dermed med utgangspunkt i pensjonsgrunnlaget pensjonisten hadde da AFP ble tatt ut, regulert med veksten i G fra uttakstidspunktet for AFP. AFP i offentlig sektor kan med visse begrensninger kombineres med arbeidsinntekt. Det utbetales da en gradert AFP-ytelse. Regelen er at dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt, skal AFP reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Dersom en person som tidligere hadde en årlig inntekt på kroner før uttak av AFP eksempelvis har en inntekt på kroner, avkortes AFP med 50 prosent av full pensjon. Det gjelder likevel et toleransebeløp på kroner, slik at AFP ikke avkortes dersom den pensjonsgivende inntekten er under kroner. I statlig sektor gjelder disse avkortingsreglene i hele perioden med AFP. I kommunal sektor er det imidlertid ingen avkortning av AFP fra 65 år dersom pensjonisten får inntekt fra en stilling som ikke gir rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning. Kommer inntekten derimot fra offentlig sektor, skal AFP etter 65 år avkortes også i kommunal sektor. Både ansatte i full stilling og deltidsansatte kan ta ut delvis AFP så sant den gjenværende stillingen utgjør minst 6 av full stilling (10). AFP i offentlig sektor levealdersjusteres ikke. Siden offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres fra 67 år betyr dette at om noen år vil de som tar ut AFP kunne oppleve at pensjonen blir redusert fra 67 år. Det første kullet som vil kunne oppleve dette er kullet, som er det første kullet som ikke har individuell garanti i offentlig tjenestepensjon. Side 51

53 3.9.2 Kvalifikasjonskrav For å ha rett til AFP kreves det at arbeidstakeren: Er i lønnet arbeid på pensjoneringstidspunktet med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden, og dessuten har hatt en tilsvarende pensjonsgivende inntekt året før pensjonering Har hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden i perioden fra og med året vedkommende fylte 50 år til og med året før uttaksåret I de 10 beste årene i perioden fra og med 1967 til og med året før uttak av AFP har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp I kommunal sektor kreves det dessuten at arbeidstakeren de siste tre årene har vært sammenhengende ansatt i minst 20 prosent stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning. Tilsvarende krav om ansettelsestid gjelder ikke i statlig sektor. Det gjelder særlige regler for å ha rett på tjenestepensjonsberegnet AFP fra 65 år. Er ikke disse vilkårene oppfylt, ytes folketrygdberegnet AFP i stedet. I statlig sektor kreves det at arbeidstaker har minst 10 års medlemskap i offentlige tjenestepensjonsordninger etter fylte 50 år. I kommunal sektor kreves det at medlemmet har fratrådt med minst 10 prosent av full stilling, og enten a) har 10 års medlemskap i tjenestepensjonsordningen etter fylte 50 år, eller b) de siste tre årene har vært sammenhengende ansatt i minst 20 prosent stilling, med en pensjonsgivende inntekt som på årsbasis overstiger grunnbeløpet i folketrygden hos arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning Oversikt over hovedtrekk i AFP I Tabell 6 vises noen hovedtrekk ved offentlig og privat AFP. Tabell 6 Hovedtrekk ved offentlig og privat AFP Offentlig sektor Privat sektor Kvalifikasjonskrav år år Minst 10 års opptjening i folketrygden etter 50 år, og i tillegg vært sammenhengende ansatt i minst tre år med minst 20 prosent Som for år, men for tjenestepensjonsberegnet AFP det i staten i tillegg minst 10 års medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter fylte 50 år. I kommunal Må være ansatt og reell arbeidstaker i virksomhet tilsluttet AFP-ordningen i minst 7 av de siste 9 årene før fylte 62 år** Ansatt og reell Side 52

54 Offentlig sektor Privat sektor Opptjening av pensjonsrett mens ansatt Størrelse på pensjon Regulering av pensjon under utbetaling stilling før uttak av pensjon, med en inntekt over 1 G hos offentlig arbeidsgiver* sektor kreves det enten 10 års medlemskap som i staten eller minst 3 års ansettelse i minst 20 prosent stilling Nei Nei Nei Som en alderspensjon ved 67 år etter reglene i gammel folketrygd + kr årlig I takt med veksten i G og fratrekkes deretter 0,75 % Som år eller som tjenestepensjon (66 % av lønn) dersom dette gir høyere pensjon I takt med veksten i G og fratrekkes deretter 0,75 % arbeidstaker i tilsluttet foretak på uttakstidspunktet og de siste tre årene før uttak Summen av 0,314 % av all pensjonsgivende inntekt i folketrygden opp til 7,1 G i alle år med inntekt fra 13 til og med 61 år (og G- regulert), delt på gjeldende forholdstall ved uttak Årskullene får i tillegg et kompensasjonstillegg I takt med veksten i G og fratrekkes deretter 0,75 % Utbetalingslengde Til 67 år Til 67 år Livsvarig Delvis uttak Ja, mulig Ja, mulig Kun fullt uttak Finansiering Av arbeidsgiver alene, ev. via forskjellige fellesskap i kommunal sektor, ingenting fra staten Ja, men gir avkortning Som år Via deltakere i ordningen og statstilskudd som dekker 1/3 av utgiftene AFP tillatt samtidig med arbeid Ja, men gir (som hovedregel) avkortning Ja, ingen avkortning AFP tillatt samtidig Nei, ikke tillatt Nei, ikke tillatt Ja med folketrygd Levealdersjustering Nei Som år Ja * Kvalifikasjonsreglene gjelder for kommunal sektor. I staten gjelder ikke kravet om sammenhengende ansettelse i tre år før uttak av pensjon. ** For årskull til og med 1954-kullet gjelder særskilte overgangsregler. Side 53

55 4 Hva et jobb-bytte kan bety for den ansattes pensjon 4.1 Mange mulige kombinasjoner av gammel og ny pensjonsordning Som beskrevet i kapittel 3 finnes det flere ulike typer tjenestepensjonsordninger i privat og offentlig sektor. Videre er det ulike AFP-ordninger i de to sektorene, samtidig som en stor andel av virksomhetene i privat sektor ikke er tilsluttet privat AFP. I Figur 10 er de ulike mulige kombinasjonene av tjenestepensjon og AFP, på overordnet «systemnivå», listet opp. Figuren viser at en arbeidstaker som vurderer å bytte jobb kan ha sju ulike kombinasjoner av tjenestepensjon og AFP i dagens jobb. Samtidig kan den potensielle nye arbeidsgiveren vedkommende vurderer å bytte til også ha sju ulike kombinasjoner av tjenestepensjon og AFP. For eksempel kan en arbeidstaker som i dag er omfattet av en innskuddsordning og privat AFP gå til enten offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP, ytelsespensjon med eller uten AFP, innskuddspensjon med eller uten AFP og hybridpensjon med eller uten AFP. Figur 10 Mulige kombinasjoner av tjenestepensjon og AFP på systemnivå Forkortelser: OfTP=offentlig tjenestepensjon, YTP=privat ytelsespensjon, ITP=innskuddspensjon, hybrid=hybridpensjon etter lov om tjenestepensjon Samlet innebærer dette at på systemnivå er det 7 x 7 = 49 potensielle kombinasjoner av tjenestepensjon og AFP i gammel og ny jobb. Mulighetsrommet for kombinasjoner av Side 54

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 Vedlegg Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13 1. Premiefritak Regelverket knyttet til premiefritak er dårlig beskrevet. Det mangler regler om karenstid før utbetaling

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1: «Arbeidsgiver og lokale arbeidstakerparter som til sammen representerer mer enn 2/3 av de fagorganiserte arbeidstakerne, kan inngå avtale om endringer i bedriftens

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( )

Lovvedtak 29. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L ( ), jf. Prop. 6 L ( ) Lovvedtak 29 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 120 L (2010 2011), jf. Prop. 6 L (2010 2011) I Stortingets møte 9. desember 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon Rapport 2015 2 01.06.2015 Innhold Resymé... 5 Sammendrag og konklusjoner... 7 1 Innledning og bakgrunn... 14 2

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland

PENSJON I ET NØTTESKALL. Pål Kvernaas og Martin Haukland PENSJON I ET NØTTESKALL Pål Kvernaas og Martin Haukland 1. Oversikt 1. Hovedtrekk - pensjonsordninger 2. Fellesregler 3. Utvalgte problemstillinger 1. Hovedtrekk - Pensjonsordninger 1.1 Kort introduksjon

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 39 ( ) og Ot.prp. nr. 20 ( ) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 39 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 20 (2000-2001) År 2000 den 14. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i lov om foretakspensjon

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett

Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Pensjon og aldersgrenser ved Den Norske Opera & Ballett Rapport 2016 04 01.06.2016 Innhold Sammendrag... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Pensjonsordning for ballettdansere og sangere ved Den Norske Opera...

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1 Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK

Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK Pensjonsveileder for tillitsvalgte i HK pensjonsveileder.indd 1 08.03.16 14.59 1 Generelt Arbeidstaker har krav på tjenestepensjonsordning Arbeidstaker har krav på at det etableres en tjenestepensjonsordning

Detaljer

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Finansdepartementet Dato: 24.4.2012 Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 26.1.2012 om høring på NOU 2012:3 Fripoliser

Detaljer

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon Vilkår for foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon Gjelder fra 01.03.2010 Innhold A. Oversikt over foretakspensjonsordningen 4 B. Vilkår for foretakspensjon Pensjonsopptjening 5 C. Alderspensjon

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Aon Offentlig tjenestepensjon

Aon Offentlig tjenestepensjon Aon Offentlig tjenestepensjon Jan Fredrik Nordby 16. mars 2017 Aon Norway AS 1 PensjonsNorge ER endret gjennom siste 15 år, som følge av Pensjonskommisjonens utredninger Banklovkommisjonens utredninger

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon

Alderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012 Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II Aktuarforeningen 13. september 2012 1 Oversikt Tilpasning av regelverket for skattefavoriserte pensjonsordninger i privat sektor

Detaljer

Rapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren»

Rapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren» Rapport fra partssammensatt utvalg «Alternative pensjonsordninger i energisektoren» April 2015 Bakgrunn for utvalgsarbeidet Etter meklingen i hovedtariffoppgjøret 2014 for Energiavtale I og Energiavtale

Detaljer

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven)

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) Dato LOV 2013 12 13 106 Departement Finansdepartementet Sist endret Publisert I 2013 hefte 17 Ikrafttredelse 01.01.2014 Endrer Kunngjort 13.12.2013 kl. 15.15

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens private tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO NHOs ståsted - tjenestepensjon Sentrale kriterier Bedriften beslutter Forutsigbarhet Kostnadskontroll

Detaljer

Kunngjort 25. oktober 2017 kl PDF-versjon 30. oktober 2017

Kunngjort 25. oktober 2017 kl PDF-versjon 30. oktober 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. oktober 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 30. oktober 2017 24.10.2017 nr. 1656 Forskrift om

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring

Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Høstkonferanse - Distrikt Øst Pensjon og forsikring Agenda Innledning v/ Svein Marfi Hvilke utfordringer ser vi relatert til bedriftens pensjons- og forsikringsordninger Målet med seminaret Kost/Nytte

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 31.08.2017 Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT Høring forskriftsbestemmelser om ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon Det vises

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler

Vidar Nilsen Christian Fotland Deloitte Gabler Felles utredning om tjenestepensjon for Fellesforbundet og Norsk Industri - Hovedpunkter i felles forslag til endringer i dagens innskuddspensjonsregulering Vidar Nilsen Deloitte Christian Fotland Gabler

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 1 :214. tb ' 1V1. Høringsuttalelse pensjonslovene og folketrygdreformen

FINANSDEPARTEMENTET 1 :214. tb ' 1V1. Høringsuttalelse pensjonslovene og folketrygdreformen Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO FINANSDEPARTEMENTET 1 :214 2 tb ' 1V1 Arkivnr. :3 a FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Dato: 08.07.2010 Vår ref.: 10-411 ET/LPA Deres ref.: 10/1904

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven

Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven Forslag til endringer i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven Lov om endring av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon I 3-7. Arbeidstakere med permisjon (1) Arbeidstaker som har permisjon

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai

Nytt om pensjon. Personalledere 5. mai Nytt om pensjon Personalledere 5. mai Agenda Nye pensjonsordninger i offentlig sektor- status Uførereform og etteroppgjør Pensjonsomtale i stillingsannonser Nye pensjonsordninger i offentlig sektor Bakgrunn

Detaljer

Du kan starte å ta ut alderspensjon fra Yrkesskadeforsikringen gir rett til erstatning

Du kan starte å ta ut alderspensjon fra Yrkesskadeforsikringen gir rett til erstatning INNSKUDDSPENSJON Folketrygden Yrkesskadeforsikring G Folketrygden er grunnpilaren i det norske velferdssamfunnet. Folketrygden utbetaler pensjon til uføre, etterlatte, og alderspensjonister. Størrelsen

Detaljer

Overgang til ny uførepensjon tolkning og behov for avklaring

Overgang til ny uførepensjon tolkning og behov for avklaring Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Dato: 19.10.2016 Deres ref: Overgang til ny uførepensjon tolkning og behov for avklaring Aktuarkonsulenters forum (AKF) har ved flere anledninger drøftet

Detaljer

Betydningen av nye aldersgrenser for bedriftens pensjons- og personalforsikring

Betydningen av nye aldersgrenser for bedriftens pensjons- og personalforsikring Betydningen av nye aldersgrenser for bedriftens pensjons- og personalforsikring Beate Fahre, Aon Norway 9. mars 2016 HR Norge Pensjonskonferansen 9. mars 2016 Aon Norway Norges største forsikringsmegler

Detaljer

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5 Rapport 2012 5 05.12.2012 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Innledning... 5 1.1 Banklovkommisjonens mandat... 5 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning... 7 2 Avgrensninger... 9 2.1 Generelle

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Forsikringsvilkår. for ytelsesbasert tjenestepensjon (foretakspensjon)

Forsikringsvilkår. for ytelsesbasert tjenestepensjon (foretakspensjon) Forsikringsvilkår for ytelsesbasert tjenestepensjon (foretakspensjon) Vilkår av 1.1. 2016 Erstatter vilkår for foretakspensjon av 1.1.2015 Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Lover og regler som gjelder for

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om foretakspensjon. Del I Innledende bestemmelser

Detaljer