Fremtidens private tjenestepensjoner

Transkript

1 1 Fremtidens private tjenestepensjoner

2 Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend time without spending money. Kilde ukjent The question isn't at what age I want to retire, it's at what income. - George Foreman

3 Hvorfor ny tjenestepensjon? Arbeidsgiver ytelsesbaserte pensjonsordninger medfører store økonomiske belastninger for mange foretak. Arbeidstakerforeningene Pensjonssystemet er ikke er tilpasset til den betydelige mobiliteten i arbeidsmarkedet. Ønsker uansett et sluttlønnsprinsipp. Pensjonsleverandørene: betydelige økonomiske utfordringer levealdersjustering bør inngå Begrense økningen i kapitalkravene (Solvency II) 3

4 Levealdersjustering Byggeklosser i privat tjenestepensjon Ytelsespensjon Sluttlønnsprinsipp Pensjonsregulering Pensjonsytelse definert i % av sluttlønn inntil 12 G Standardmodell Ligner ytelsespensjon Pensjonsregulering* Lønnsregulering Generell lønnsutvikling eller bedriftsspesifikk lønnsutvikling Maksimum 7 % mellom 0 og 7,1 G, 7 % + 18,1 % mellom 7,1G og 12G Må balanseføres Grunnmodell Ligner innskuddspensjon Nullrentegaranti Dødelighetsarv Høyere innskuddssatser Kollektivt investeringsvalg Individuelt investeringsvalg Maksimum 8 % mellom 0 og 7,1 G, 8 % + 18,1 % mellom 7,1G og 12G Innskuddspensjon Innskuddspremier Minimum 2 % mellom 1 og 6 G Maksimum 5 % mellom 1 og 6 G, 8 % mellom 6 og 12 G ** Ingen balanseføring * Også mulig som et tilvalg i grunnmodellen ** Forslag om å øke maksimalsatsene lik maksimalsatsene i grunnmodellen 4

5 Innskuddspensjon (gjeldende regler) Foretaket Ansatt Kostnadskontroll Risiko for avkastning = risiko for pensjonsnivå Ikke balanseføring Enkelt å kommunisere Eierskap til sparekonto Oppsparte midler går til etterlatte/boet Lavt kapitalkrav hvis pensjonskasse Individuelt investeringsvalg Må velge leverandør av fondsalternativer Kan velge investeringsprofil Innskuddspensjon Innskuddspremier Minimum 2 % mellom 1 og 6 G Maksimum 5 % mellom 1 og 6 G, 8 % mellom 6 og 12 G 5

6 Grunnmodell Foretaket Kostnadskontroll Ingen etterlattepensjon Må velge leverandør av fondsalternativer Balanseføring av rentegaranti eller full balanseføring? Må vurdere om bedriften skal ha investeringsvalg eller ikke Ansatt Høyere pensjon enn dagens innskuddsmodell Innskudd for hele lønnen, også < 1G Kan velge investeringsprofil Sikring av pensjonsnivå ved rentegaranti Mister mulighet til investeringsvalg og eventuell meravkastning ved rentegaranti Kapitalkrav i PK pga. av rentegaranti? Grunnmodell Ligner innskuddspensjon Nullrentegaranti Dødelighetsarv Høyere innskuddssatser Kollektivt investeringsvalg Individuelt investeringsvalg Maksimum 8 % mellom 0 og 7,1 G, 8 % + 18,1 % mellom 7,1G og 12G 6

7 Standardmodellen Foretaket Inngår avtale om basis for regulering - Kan være nullgaranti Dekker differansen mellom avtalt regulering av saldo og regulering ved avkastning og dødelighetsarv Ansatt Sikring av pensjonsnivå Mister mulighet til investeringsvalg og eventuell meravkastning Balanseføring av reguleringsansvaret eller full balanseføring? Høyere kapitalkrav i PK enn ved Grunnmodellen Standardmodell Ligner ytelsespensjon Pensjonsregulering* Lønnsregulering Generell lønnsutvikling eller bedriftsspesifikk lønnsutvikling Maksimum 7 % mellom 0 og 7,1 G, 7 % + 18,1 % mellom 7,1G og 12G 7

8 Ytelsespensjon Foretaket Inngår avtale om finansiering av pensjonsnivå i prosent av sluttlønn opp til 12 G Dekker differansen mellom avtalt pensjonsnivå og faktisk folketrygd (beregnet folketrygd etter gamle regler for private ordninger). Full balanseføring Høyere kapitalkrav i PK enn ved Standardmodellen Ansatt Sikring av pensjonsnivå Levealdersjustering for offentlige ordninger. Avkastning ikke relevant for pensjonsytelsen (unntatt for regulering av pensjoner under utbetaling i private ordninger) Ytelsespensjon Sluttlønnsprinsipp - pensjonsregulering Pensjonsytelse definert i % av sluttlønn inntil 12 G 8

9 Innskuddspensjon vs. grunnmodell Vurderingskriterier gitt like maksimalsatser: Dødelighetsarv Anuitet eller livrente i utbetalingspreioden? I innskudd kan bedriften velge å starte sparing fra 1G Hvem dekker kostnader i utbetalingstiden? Utstedelse av fripoliser ved overgang eller sammenkobling av tildigere rettigheter? Viktig å ikke kun vurdere størrelsen på innskuddsatser, men også forskjeller i regelverk for blant annet kostnader og utbetaling av pensjoner. 9

10 Større usikkeret for pensjonsnivå 0,8 0,7 0,6 Hybridpensjon 0,5 0,4 0,3 0,2 Levealdersjustering 0,1 0 10

11 Større usikkeret for pensjonsnivå 11

12 Ulike pensjonsbeholdninger 70% Samlet pensjon 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Folketrygd AFP Beholdning 1 Beholdning 2 Hybrid Pre reform 12

13 Hva med AFP? Samlet pensjon 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Folketrygd AFP Beholdning 1 Beholdning 2 Hybrid Pre reform 13

14 Overgangsregler Det åpnes for å skjerme eldre arbeidstakere (født i 1962 eller tidligere) ved å la disse fortsette opptjening i ytelsesordningen. Alternativt vil det være mulig å gi disse et tilleggsinnskudd i hybridordningen (maksimert til det premien ville ha vært i ytelsesordningen). Det gis en periode på tre år for bedriftene til å tilpasse seg tjenestepensjonsloven. I denne perioden kan de ansatte opptjene rettigheter i eksisterende ytelsesordning. Ny opptjening i perioden vil bli underlagt regelverket i tjenestepensjonsloven og vil derfor holdes adskilt fra pensjonsbeholdningen knyttet til opptjening før virkningstidspunktet for tjenestepensjonsloven. 14

15 Spørsmål til de ulike aktørene Arbeidsgiver Hvilke ordninger ønsker arbeidsgiverne for sine ansatte? Arbeidstaker Hvis ytelsesordninger ikke tillates i lovverket, hvilke ordninger ønsker arbeidstakerne? Leverandører Vil livselskapene kun levere innskuddspensjon og grunnmodell? Standardmodell kun i pensjonskasser? Alle Hvilke endringer ønskes i forhold til forslaget? 15