Hybriden - tjenestepensjon à la carte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hybriden - tjenestepensjon à la carte"

Transkript

1 Unios notatserie nr. 5/2012 Hybriden - tjenestepensjon à la carte Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. juni 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

2 Innhold Side Bakgrunn... 3 Ny hybrid - fellestrekk... 5 Nærmere om standardmodellen... 7 Nærmere om grunnmodellen... 8 Like gode som dagens?... 8 Avkortingen ved 62 år Livsvarig eller opphørende? Avtalefesting Overlever dagens ytelses- og innskuddsordninger? Unios notatserie på (utdrag) Nr Pensjonsopptjening for studier Nr Tjenestedirektivet en oversikt Nr Personellbudsjett for velferdstjenester i lys av Soria Moria, oppdatert juni 2007 Nr Uføreutvalget en kort presentasjon og noen foreløpige vurderinger Nr Arbeidsmiljø, sykefravær og inkludering Nr Unios innspill til Likelønnskommisjonen januar 2008 Nr AFP-utvalget, en kort presentasjon og noen kritiske merknader Nr Skift/turnus og deltid Nr Kan ny AFP i privat sektor overføres til offentlig sektor? Nr Makt og innflytelse i EU fagbevegelsens rolle Nr OfTP-utvalget en kort presentasjon og noen kritiske merknader til rapporten Nr Offentlig tjenestepensjon om meklingsresultatet 2009 Nr En oversikt over lønn for ledere i kommunesektoren Nr Ny pensjonistbeskatning - kommentarer til regjeringens forslag Nr Skattlegging av pensjonsinntekt - Unios høringssvar Nr Kombinasjon arbeid og pensjon Nr Brutto er best Nr Uførepensjon og skatt Nr Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2012 Nr Kunnskapskommunen Nr Unios innspill til regjeringen Stoltenberg i forkant av 2013-budsjettet Nr På arbeidsgivers nåde privat tjenestepensjon Nr Er forskning arbeid? Nr «Trygdeoppgjøret» 2012 Nr Unios kommentarer til Revidert budsjett 2012 og Kommuneproposisjonen 2013 Nr Hybriden tjenestepensjon à la carte Unios notatserie gir bakgrunn og kommentarer til aktuelle faglige og politiske spørsmål. Her trykker vi også Unios syn i viktige høringssaker og våre innspill i forbindelse med statsbudsjett mv. Unios notatserie nr. 5/2012 2

3 27. juni 2012 Hybriden tjenestepensjon a la carte Banklovkommisjonens 1 forslag til nytt tjenestepensjonsprodukt i privat sektor tilfredsstiller alle behov en arbeidsgiver måtte ha. Bedriften kan spare mye eller lite til de ansattes pensjoner. Arbeidsgiver kan videre fri seg fra en hver garanti, velte all risiko over på arbeidstakerne og dermed styre unna balanseføringen av framtidige forpliktelse. Motsatt kan arbeidsgiver garantere de ansatte lønnsregulering av pensjonskapitalen og dermed sikre et visst nivå på pensjonene. I notatet vises det bl.a. at forslagene til maksimalsatser er satt for lavt til å gi like gode pensjoner som dagens ytelsesordninger. Kommisjonens forslag på 7 pst må økes til minst 8,5 pst for å kunne sikre pensjoner på to tredeler av sluttlønn innenfor standardmodellen. Den nye hybriden kan velte både de gode gamle ytelsesordningene og de unge innskuddsordningene. Det første vil kunne føre til en betydelig svekkelse av pensjonene til ansatte i privat sektor. Banklovkommisjonens forslag etterlikner den nye folketrygdens opptjeningsprinsipper. Det innføres et allårsprinsipp og en viss prosent av lønn skal hvert år tilføres den enkeltes pensjonsbeholdning. Den beste utgaven av hybriden, «standardmodellen» med lønnsregulering av pensjonsbeholdningen kan gjøres nesten like god som dagens ytelsespensjoner. Den dårligste utgaven, «grunnmodellen» legger all risiko over på arbeidstaker så bedriften slipper balanseføring i regnskapene. Grunnmodellen likner mye på dagens innskuddsordninger. Om det vil bli mulig å videreføre de eksisterende foretakspensjonsordningene avklares i tredje fase av Banklovkommisjonens arbeid som antas å være ferdig vinteren Et viktig tema i den tredje fasen er sammenkoblingen av den opptjente pensjonskapitalen i dagens ytelsesordninger med de nye ordningene slik at en unngår masseutstedelser av fripoliser. Bakgrunn Økte pensjonskostnader og økt usikkerhet rundt framtidige pensjonskostnader har fått mange arbeidsgivere til å lukke ytelsesordningene og gå over til innskuddsordninger de siste årene. Årsakene til at en del arbeidsgiverne løper fra de gode gamle ytelsesordningene som sikter mot en samlet pensjon inklusive folketrygd på pst av sluttlønn er flere: Lav rente og lav aksjeavkastning gir høy premie. Tidligere når renta var høyere dekket avkastningen av pensjonsmidlene store deler av pensjonskostnadene. Lavrenteregimet har ført til at premien må dekke en mye større del de siste årene. På forsikringsspråket heter det at den garanterte renta (beregningsrenta) settes ned med den følge at premien går opp både for å dekke årets premie og for å dekke et antatt fremtidig oppreserveringsbehov. 1 Erik Orskaug er Unios medlem i Banklovkommisjonen under arbeidet med tilpasningen av private tjenestepensjoner til ny folketrygd. Unios notatserie nr. 5/2012 3

4 Økt levealder gir høyere pensjonskostnader. Livselskapene har tidligere av konkurransemessige grunner skjøvet denne delen av regninga foran seg. Det har gitt noen byks i premien de siste årene. Økt bunnlinjeoppmerksomhet fra utbytteivrige eiere har gitt økt press mot tjenestepensjonsordninger som krever balanseføring, dvs. at framtidige kostnader som følger av dagens inngåtte forpliktelser skal vises i selskapenes regnskaper (i balansen). Økte kostnadsbevissthet, men kanskje særlig den økte uviljen mot å garantere for størrelsen på pensjonene har de siste årene framstått som arbeidsgiversidens viktigste grunner for å finne alternativer til dagens ytelsesordninger. Banklovkommisjonens forslag legger derfor stor vekt på at det nye pensjonsproduktet samlet sett reduserer «nivået på balanseføringen» selv der arbeidsgiver f.eks. garanterer for reguleringen av pensjonsbeholdningen. Det viktigste grepet på dette området er å erstatte dagens rentegaranti med en null-garanti. Figur 1 viser at den langsiktige trenden siden 1985 har vært et fallende rentenivå og at renta har vært særdeles lav etter finanskrisa. Arbeidsgiver har derfor måttet betale mer for å regulere opp pensjonskapitalen i ytelsesordningene. Figur 1: Rentenivået i Norge siden 1985 (3-mnd NIBOR rød, 10 år stat sort) mai 85 mai 88 mai 91 mai 94 mai 97 mai 00 mai 03 mai 06 mai 09 mai 12 Unios notatserie nr. 5/2012 4

5 Ny hybrid - fellestrekk Banklovkommisjonen foreslår en ny «a la carte» privat tjenestepensjon der arbeidsgiver kan velge nivå på sparingen og plassering av risiko. Arbeidsgiver kan velge å ta ansvaret for all risiko (sammen med livselskapet) som i dagens ytelsesordninger eller velge å velte deler av eller all risiko (avkastningsrisiko, sluttlønnsrisiko, levealdersrisiko osv.) over på arbeidstaker som i dagens innskuddsordninger. Velger arbeidsgiver en mellomting får vi en hybrid pensjonsordning: litt innskuddsordning og litt ytelsesordning. Den nye tjenestepensjonsordningen har to hovedmodeller: I grunnmodellen er all risiko veltet over på arbeidstaker, i standardmodellen er kravet minst at det skal være lønnsregulering av pensjonskapitalen, i tillegg kan en beholde flere trekk fra dagens gode foretakspensjonsordninger. I det ene yttertilfellet kan pensjonen bli like dårlig som de dårligste innskuddsordningene med 2 pst sparing og all risiko veltet over på arbeidstaker. Dvs. at arbeidsgiver ikke garanterer for noe (annet enn en svært liten risiko knyttet til den såkalte null-garantien), og kun forplikter seg ved årets premie (2 pst av lønn). I det andre yttertilfellet kan den nye pensjonsordningen bli (nesten) like god som dagens beste ytelsesordninger med høy sparing(25,1 pst av lønn for inntekter over 7,1G), garantert regulering av pensjonsbeholdningen, oppregulering i forhold til sluttlønn, uføredekning mv. Figur 2: Den nye hybriden. Arbeidsgiver kan velge langs to akser: 1) Høy eller lav sparing. 2) Garantere reguleringen av pensjonsbeholdningen eller velte all risiko over på arbeidstaker og la pensjonene bestemmes av utviklingen i rente- og aksjemarkedet som med dagens innskuddsordninger. Arbeidsgiver stiller garantier Standardmodell med lav sparing 2 pst Standardmodell med høy sparing 7/18,1 pst Regulerings- og risikovalg: Regulering av pensjonskapital Sluttlønnsregulering Regulering av løpende pensjon Uføre- og andre risikodekninger YTP 60 pst YTP pst Arbeidstaker tar all risiko Grunnmodell med lav sparing 2 pst IP 2 pst IP 5/8 pst Grunnmodell med høy sparing 8/18,1 pst Lav sparing Høy sparing Unios notatserie nr. 5/2012 5

6 Den nye tjenestepensjonen er fleksibel langs to akser, hvor mye som spares og hvor stort reguleringsansvar arbeidsgiver ønsker å ta for pensjonsbeholdningen samt om arbeidstaker skal ha uføredekning og andre risikodekninger. Fleksibiliteten i det nye tjenestepensjonsproduktet er vist i figur 2. Fleksibiliteten i ordningen adskiller seg særlig fra dagens tjenestepensjonsprodukter i privat sektor ved at det vil bli mulig å velge en ordning som likner på dagens innskuddsordning, men med like høy sparing som i dagens gode ytelsesordninger. Videre blir det mulig å velge en ordning med garanterte ytelser, men med like lav sparing som en 2 pst innskuddsordning eller de dårligste ytelsesordningene som sikter mot en samlet pensjon på 60 pst. Fellestrekk ved den nye tjenestepensjonsordningen Du tjener opp en viss prosent av lønn hvert år som legges til din pensjonsbeholdning, med andre ord allårsopptjening på beholdningsform som i den nye folketrygden o 2-7(8) pst av all lønn fra foretaket 0-12 G, den øvre grensen på 7 pst gjelder for standardmodellen, mens den øvre grensen på 8 pst gjelder for grunnmodellen o Kan ha inntil 18,1 pst for inntekt over 7,1 G for å kompensere for at folketrygden ikke gir opptjening over 7,1 G. Modellen åpner med andre ord for at det bare gis pensjonsopptjening for inntekt under 7,1 G og kan således også brukes som en påbygning på den nye AFP-ordningen i privat sektor Kjønns- og aldersnøytrale premier og delingstall Forsikringsbasert tjenestepensjon som enten stiller krav om lønnsregulering av pensjonsbeholdningen (standardmodellen) eller at all avkastning skal tilføres pensjonsbeholdningen (grunnmodellen) Null-garanti for å sikre den nominelle verdien av pensjonskapitalen (gjelder ikke ved investeringsvalg). Null-garantien avløser dagens «garanterte rente» (beregningsrenta) som i dag ligger på 2,5 pst for ny opptjening. Null-garantien antas å gjøre det lettere å plassere pensjonskapitalen slik at den gir høyere avkastning over tid. Den vil redusere kravet til soliditetskapital (buffere) betraktelig. «Null» er valgt for å ha en garanti for at pensjonsbeholdningen nominelt ikke reduseres fra år til år. Bedriftene må betale ekstra premie for null-garantien. Denne blir betydelig lavere enn dagens rentegarantipremie, og det antas at null-garantien i seg selv ikke vil utløse krav om balanseføring. Dødelighetsarven tilfaller medlemmene av pensjonsordningen (aktive og pensjonister) samt til fratrådte fram til uttak av pensjon (regler for pensjonsbevis). Dødelighetsarven er den pensjonsbeholdningen som tilhører de som dør før de tar ut pensjon eller «tidligere enn forventet» når de er pensjonister. I dagens ytelsesbaserte ordninger som folketrygden, privat AFP og private foretakspensjonsordninger tilfaller dødelighetsarven de andre medlemmene i pensjonsordningene. Dette er en viktig forskjell sammenliknet med dagens innskuddsordninger hvor dødsarven tilfaller arvingene. Dødelighetsarven vil utgjøre en betydelig tilførsel til pensjonsbeholdningen som gjør denne ordningen bedre enn innskuddsordningen gitt like sparesatser, eventuelt at arbeidsgiver kan komme unna med lavere satser enn i innskuddsordningen fordi dødelighetsarven kommer i tillegg. Kostnader ved administrasjon og (vanlig) forvaltning dekkes av bedriften Unios notatserie nr. 5/2012 6

7 Levealdersjustering med korrigerte (høyere) delingstall gir lavere samlet pensjon (og noe svakere kompensasjon for inntekt >7,1G), se nærmere omtale under avsnittet «Like god som dagens?» Foretaket kan velge opphørende pensjonsordning, men utbetalingen må minst vare til pensjonisten har fylt 80 år (her har Unio særmerknad) Det kan innbetales egenandel fra arbeidstakerne slik vi kjenner det fra offentlig tjenestepensjon. Det er satt en grense for egenandelen på inntil halvparten av den maksimale sparesatsen. Videre vil det være individuell reservasjonsrett for de som er medlemmer i dag (når en ordning konverteres), men nye medlemmer av pensjonsordningen vil ikke ha reservasjonsrett Det kan foretas engangsinnbetaling inntil 2 pst. av lønn. Dette kan f.eks. gjøres dersom bedriften har store overskudd et år eller det kan gjøres som del av et tariffoppgjør hvor de ansatte velger å bytte noe av lønnsveksten i en tilleggsinnbetaling til den enkeltes pensjonsbeholdning Det åpnes ikke for å dempe avkortingen ved tidliguttak, f.eks. ved å stoppe eller redusere opptjeningen etter 62 år (her har LO, Unio og YS særmerknad) Nærmere om standardmodellen Med standardmodellen skal det være mulig å komme nær dagens gode ytelsespensjonsordninger. Det legges det til grunn at arbeidsgiver har risikoen for at pensjonsbeholdningen oppreguleres med lønnsveksten. Standardmodellen vil kreve balanseføring i regnskapene fordi bedriften står ansvarlig for risikoen ved framtidige pensjonsløfter. Særtrekk ved standardmodellen Regulering av pensjonsbeholdningen etter den alminnelige lønnsvekst, vil kreve balanseføring Det kan velges sluttlønnsregulering helt eller delvis (lovutkastet er uklart) Alle kostnader dekkes av bedriften Det kan være investeringsvalg for bedriften, men bedriften må stå ved sin reguleringsgaranti overfor arbeidstaker Det kan velges uføre- og etterlattedekninger Det kan velges å regulere løpende pensjoner som i ny folketrygd, alternativet er å la avkastningen av pensjonsmidlene avgjøre reguleringen av løpende pensjoner Hvis en ser bort fra muligheten for å velge sluttlønnsregulering er standardmodellen ganske lik den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter. Her reguleres pensjonsbeholdningen med den generelle lønnsveksten, løpende pensjoner reguleres som alderspensjonen i folketrygden, det er uføre- og etterlattedekninger og den årlige premien til alderspensjonen er hhv 6,03 pst for inntekt under 7,1 G og 24,13 (6, ,1) pst for inntekt mellom 7,1 G og 12 G. For stortingsrepresentantene har det ikke vært nødvendig å videreføre sluttlønnsprinsippet fordi de (det store flertall) har lik lønn. Unios notatserie nr. 5/2012 7

8 Nærmere om grunnmodellen I grunnmodellen kan arbeidsgivere velte all risiko over på arbeidstaker. På den måten unngår foretaket balanseføring av framtidige pensjonskostnader i regnskapene. Arbeidsgivers eneste forpliktelse er årets premie og årets kostnader. I grunnmodellen er det avkastningen i rente- og aksjemarkedet som alene avgjør hvor stor pensjonen blir. Hvis modellen kombineres med individuelt investeringsvalg likner på nesten alle måter en innskuddspensjon (unntatt dødelighetsarven). Særtrekk ved grunnmodellen All avkastning av pensjonskapitalen tilføres pensjonsbeholdningen Ett prosentpoeng høyere maksimal sparesats (8 pst av lønn) enn i standardmodellen for å kunne kompensere for risiko samt kostnader som i større grad legges på arbeidstaker Arbeidstaker dekker vederlag for avkastningsrisiko, premie for levealdersrisiko og administrasjonskostnader i utbetalingstiden pluss kostnader ved eventuelt individuelt investeringsvalg Arbeidsgivers eneste forpliktelse er årets sparing og kostnader Ingen balanseføring forutsetter at all risiko er lagt over på arbeidstaker, levealdersjustering forutsettes å eliminere risiko for langt liv, null-garanti antas å ikke utløse balanseføring Det kan være uføre- og etterlattedekninger (vil utløse balanseføring) Det kan være individuelt investeringsvalg for arbeidstaker (da gjelder ikke null-garantien) Like gode som dagens? Det er de maksimale sparesatsene i modellen som avgjør hvor god den nye pensjonen kan bli. Dimensjoneringen av de maksimale sparesatsene tar utgangspunkt i at det skal være mulig å nå samme pensjon ved uttak 67 år. Beregningene er gjort med forholdstall for 1943-kullet som er 67 år i Det ses med andre ord bort fra effektene av levealderjustering. Vi går skrittvis fram for å svare på spørsmålet om hybriden kan bli like god som dagens ytelsespensjoner som sikter mot pst av sluttlønn. Sammenlikningen avgrenses til standardmodellen med «alminnelig» lønnsregulering av pensjonsbeholdningen. Vi ser også på effekter av kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden og på effektene av stigende inntekt. Først ser vi hvordan pensjonen tjenes opp i den nye hybriden. Tjenestepensjonen kommer som tidligere på toppen av folketrygden. Folketrygden beregnes med folketrygdens forholdstall. I tjenestepensjonen spares inntil 7 pst av all inntekt opp til 12G og inntil 18,1 pst av inntekt mellom 7,1-12G. Etter at tjenestepensjonen i «første runde» er beregnet etter folketrygdens forholdstall skal det korrigeres for to forhold: Medlemmene i pensjonsordningen skal tilføres dødelighetsarv fra de som dør før pensjonsuttak eller «før normalt» som pensjonister. Isolert sett gir dette økt pensjon. Dernest skal det korrigeres for at medlemmene av pensjonsordningen lever lenger enn gjennomsnittet for hele befolkningen. F.eks. viser tall fra FNO at observert dødelighet i for menn i alderen år i kollektiv pensjonsforsikring er 74 pst av dødeligheten for menn i befolkningen. Unios notatserie nr. 5/2012 8

9 Effekten av lavere dødelighet (lever lenger) gir isolert sett lavere pensjon for gitt sparing. Denne effekten er også langt sterkere enn dødelighetsarven. Samleeffekten tas inn som korrigerte forholdstall, og den antas å være så stor som 15 pst. Dvs. at forholdstallene blir 15 pst høyere og tjenestepensjonen 15 pst lavere enn om vi bare hadde brukt folketrygdens forholdstall. Denne korrigeringen foreslås gjennomført for alle som benytter den nye tjenestepensjonsordningen i privat sektor. Vi ser av tabell 1 at samlet kompensasjon for en jamn inntekt på kroner blir 70,8 pst. gitt jamn inntekt og 40 års opptjening i både folketrygd og tjenestepensjon. Tabell 1: Samlet pensjon, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt Folketrygd pst av sluttlønn 47,9 Tjenestepensjon 0-12G Tjenestepensjon 7,1-12G Sum TP før korrigering Korrigert levealderjustering TP Sum tjenestepensjon pst av sluttlønn 23,0 Samlet pensjon pst av sluttlønn 70,8 Tabell 2 viser kompensasjonen for forskjellige inntektsnivåer. Vi ser at kompensasjonen for de høyeste inntektene er noe lavere enn for inntekter under 7,1 G. Dette skyldes at tjenestepensjonen for disse inntektene utgjør en større andel av samlet pensjon og denne delen har en kraftigere levealderjustering. Tabell 2: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 54,0 54,0 54,0 45,1 31,9 Tjenestepensjon 17,8 17,8 17,8 25,3 36,5 Samlet pensjon 71,8 71,8 71,8 70,4 68,4 I tabell 3 er opptjeningen i tjenestepensjonen satt til 33 år. Dagens ytelsesordninger har vanligvis krav om 30 års opptjeningstid for å få full pensjon. De som vil bli fullt omfattet av den nye ordningen vil for de andre årene i arbeid minst ha obligatorisk tjenestepensjon. For å «kompensere» for dette er det i beregningene lagt inn 3 «ekstra» opptjeningsår. Tabellen viser at de fleste inntekter fortsatt vil nå målet om to tredeler av sluttlønn i pensjon, men ikke helt Unios notatserie nr. 5/2012 9

10 opp til 70 pst som er øverste «siktemål» i dagens ytelsesordninger. De høyeste inntektene ligger noe under to tredeler. Tabell 3: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT, 33 år i TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, jamn inntekt, uttak 67 år, kullet Lønnsinntekt lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 54,0 54,0 54,0 45,1 31,9 Tjenestepensjon 14,6 14,6 14,6 20,9 30,1 Samlet pensjon 68,6 68,6 68,6 66,0 62,1 I tabell 4 er den kunstige forutsetningen om jamn inntekt byttet ut med at sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn. Vi har ikke tall for gjennomsnittlig lønnskarriere i privat sektor, men når vi tidligere har diskutert dette i forbindelse med offentlig tjenestepensjon har partene lagt til grunn at sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn. Vi ser at utslagene av høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn på kompensasjonsgradene er relativt sterk. Kompensasjonsgraden faller markert og ligger på 62,7 pst av sluttlønn for de store gruppene med inntekt under 7,1G og enda lavere for de høyeste inntektene. For mange grupper i privat sektor vil lønnskarriere gi en sluttlønn som ligger mye høyere enn 7 pst over gjennomsnittslønna. For disse gruppene vil den nye tjenestepensjonsordningen gi langt dårligere uttelling så sant arbeidsgiver ikke velger å regulere pensjonsbeholdningen etter den enkeltes individuelle lønnsutviklingen til enhver tid slik dagens ytelsespensjonsordninger gjør. Tabell 4: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 15,5 15,5 15,5 19,8 30,2 Samlet pensjon 62,7 62,7 62,7 61,9 60,1 I tabell 5 har vi både tatt hensyn til kortere opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og lønnskarriere. Vi ser med andre ord på de akkumulerte effektene fra tabellene foran. Tabellen viser at ingen vil få høyere samlet pensjon enn 60 pst, de med høyere inntekter vil få under 55 pst sluttlønnskompensasjon. All den tid kort opptjening i en god tjenestepensjonsordning ikke er uvanlig og en viss lønnskarriere er vanligere enn jamn inntekt viser disse beregningene at de maksimale sparesatsene i den nye tjenestepensjonsordningen er satt for lavt. Unios notatserie nr. 5/

11 Tabell 5: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT, 33 år i TP, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 12,8 12,8 12,8 16,3 24,9 Samlet pensjon 60,0 60,0 60,0 58,5 54,8 Tabell 6 viser at den lave sparesatsen som benyttes for all inntekt 0-12G må økes fra 7 til 8,5 pst bare for å gjøre det mulig å kompensere for en antatt gjennomsnittlig lønnskarriere med 7 pst høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn. Tabell 6: Pensjon i pst av sluttlønn for forskjellige lønnsnivåer, 40 års opptjening i FT og TP, 8,5 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, sluttlønn 7 pst høyere enn gjennomsnittslønn, uttak 67 år, 1943-kullet Lønnsinntekt lønn i G 5 6 7,1 8,5 12 Folketrygd 47,2 47,2 47,2 42,1 29,9 Tjenestepensjon 18,8 18,8 18,8 23,1 33,5 Samlet pensjon 66,0 66,0 66,0 65,2 63,4 Oppsummering Gjennomgangen over har vist at en sparesats på 7 pst (pluss 18,1 pst over 7,1 pst) gjør det mulig å nå en samlet pensjon tilsvarende to tredeler av gjennomsnittslønn over karrieren for inntekter opp til kroner også når det legges inn en forutsetning om kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn folketrygden. Tas det hensyn til en moderat lønnskarriere der sluttlønn er 7 pst høyere enn gjennomsnittslønnen til den enkelte faller kompensasjonsgraden derimot under 63 pst for alle inntekter og ned mot 60 pst for de høyeste inntektene. Kombinasjonen av kortere opptjening i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden og 7 pst høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn bringer kompensasjonsgraden ned til 60 pst for inntekter under kroner og under 55 pst for de høyeste inntektene (tabell 5). Høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn kan ivaretas ved at pensjonsordningen regulerer pensjonsbeholdningen etter den enkeltes individuelle lønnsvekst, slik som sluttlønnsreguleringen fungerer i dagens foretakspensjonsordning. På den annen side er det grunn til å tro at de fleste foretak som velger standardmodellen avstår fra å ha sluttlønnsregulering i sine ordninger. Den maksimale sparesatsen i standardmodellen bør derfor økes fra 7 til 8,5 pst for lønn 0-12G slik at også disse ordninger med regulering lik alminnelig lønnsvekst får mulighet til å tilby tjenestepensjoner som sammen med Unios notatserie nr. 5/

12 folketrygden gir en samlet pensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn (tabell 6). Denne muligheten må ikke forbeholdes foretak som velger individuell sluttlønnsregulering. Medlemmene fra LO, Unio, YS og Akademikerne i Banklovkommisjonen står samlet bak en særmerknad som mener de maksimale sparesatsene er satt for lavt. «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at utredningen gir et samlet inntrykk av at eksisterende ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger sikter mot et pensjonsnivå på om lag to tredjedeler av lønn og at dette ligger som premiss for vurderingen av de skattemessige rammer for maksimale innskuddspremier i nytt lovverk. Disse medlemmene vil vise til at det i Banklovkommisjonens oppdrag ikke er lagt til grunn at det skal utredes innstramming i de skattemessige fradragsmuligheter og at det også i det nye lovverket bør være rom for foretak som ønsker å sikte mot et tilsvarende pensjonsnivå som de har i dag (for eksempel et samlet pensjonsnivå på 70 prosent).» Avkortingen ved 62 år Avkortingen ved tidliguttak er stor i det nye pensjonssystemet, det følger av den aktuarielle beregningsmåten. For de som har interessante jobber og helse til å velge kan dette forsvares. For de som er slitne og må gå ved 62 år oppleves avkortingen sosialt urettferdig. Fagbevegelsen har helt siden Pensjonsreformens start vært opptatt av denne problemstillingen. I den nye AFP-ordningen i privat sektor stoppet en f.eks. opptjeningen ved 62 år for å dempe avkortingen ved tidliguttak. På arbeidsgivers nåde - privat tjenestepensjon 2, viser forskjellige måter å dempe avkortingen ved tidliguttak i den nye hybriden. Det kan f.eks. gjøres ved å redusere eller stoppe opptjeningen etter 62 år. Det frigjør også premie til å øke satsene noe før 62 år. I en standardmodell hvor opptjeningen stoppes ved 62 år vil avkortingen reduseres fra 31 pst til 21 pst sammenliknet med den pensjon en ville fått om en sto i arbeid til 67 år. Det ble videre vist at avkortingen i en grunnmodell ville være større hvis avkastningen av pensjonsbeholdningen var større enn lønnsveksten. På den annen side vil høyere avkastning gi høyere pensjon. I tabell 7 viser avkortingen ved tidliguttak 62 år sammenliknet med uttak ved 67 år for forskjellige forutsetninger om opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og lønnskarriere. Tabell 7: Avkorting ved 62 år sammenliknet med 67 år, utslag ved forskjellig opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen og utslag av lønnskarriere, 40 års opptjening i FT, 7 pst sparing i TP 0-12G, 18,1 pst 7,1-12G, pensjonsbeholdningen reguleres med den alminnelige lønnsvekst, 1943-kullet Lønnskarriere Jamn Jamn 7 pst 7 pst Opptjening FT/TP 40/40 40/33 40/40 40/33 Folketrygd 32,6 32,6 32,6 32,6 Tjenestepensjon 32,6 34,7 32,6 34,7 Samlet pensjon 32,6 33,1 32,6 33,1 2 Unios notatserie nr. 1/2012 Unios notatserie nr. 5/

13 Tabellen viser at lønnsvekst ut over alminnelig lønnsvekst ikke påvirker avkortingen sammenliknet med en forutsetning om jamn inntekt. Kortere opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen enn i folketrygden gir på den annen side sterkere avkorting ved tidliguttak enn tilsvarende avkorting i folketrygden fordi tidliguttaket i tjenestepensjonsordningen beregnes i forhold til en kortere tjenestetid enn tjenestetiden i folketrygden. Effekten blir større jo kortere opptjeningstiden i tjenestepensjonsordningen er. Medlemmene fra LO, Unio og YS i Banklovkommisjonen står bak en felles særmerknad der det bl.a. heter: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik og Orskaug mener det bør åpnes for tiltak som kan bidra til å dempe avkortingen av alderspensjonen for de som tar ut pensjon tidlig. Det vil gjøre det samlede pensjonssystem bedre i den forstand at slitne arbeidstakere som ikke klarer å stå i arbeid lenger enn til 62 år, vil kunne få en noe bedre pensjon enn den kraftige avkortingen som følger av uttaksreglene i den nye folketrygden og som lovutkastet er basert på.. Disse medlemmene viser til at mandatet ber Banklovkommisjonen vurdere om det bør innføres ulike regler for opptjening av alderspensjon før og etter fylte 62 år». Opptjeningen av nye rettigheter i ny AFP i privat sektor stopper ved fylte 62 år. Disse medlemmene legger til grunn at det ikke er Banklovkommisjonens oppgave å foreslå endringer i lov om obligatorisk tjenestepensjon som stiller et minstekrav til innskudd på 2 prosent av lønn. Dette sikrer en minsteopptjening også ved arbeid etter 62 år.» Livsvarig eller opphørende? De fleste innskuddspensjoner er opphørende, dvs. at de fleste stopper utbetalingen ved 77 år. Av dagens ytelsespensjonsordninger er de fleste livsvarige, men så mange som om lag en tredel har også her opphørende ordninger og pensjonsutbetalingene stopper ved 77 år. Unio har lenge påpekt at skattefinansierte alderspensjoner skal være livsvarig. Når det nå foreslås et nytt tjenestepensjonsprodukt som kan bli et alternativ til både de tradisjonelle ytelsesordningene og de nyere innskuddsordningene, vil det være riktig å avskjære de mulighetene som ligger i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven som tillater opphørende ordninger. Opphørende ordninger bryter med et viktig prinsipp i folketrygden og åpner for tilpasninger som kan velter kostnader over på fellesskapet. Banklovkommisjonens forslag foreslår at utbetaling ikke kan opphøre før ved fylte 80 år, tre år senere enn i dagens pensjonslover. Dette hjelper lite på hovedproblemet knyttet til opphørende ordninger. Mange vil fortsatt ha noen år igjen som pensjonister etter fylte 80 år og vil da kanskje kun stå igjen med en liten alderspensjon fra folketrygden hvis pensjonen er tatt ut fra 62 år. Opphørende ordninger vil på den måten kunne gi økt fattigdom blant de eldste alderspensjonistene med økte kostnader for fellesskapet som økt bostøtte og redusert sykehjemsbetaling. Folketrygdens fleksibilitet, med mulighet for å ta ut full alderspensjon fra 62 år selv for de som fortsetter i jobb, samsvarer også dårlig med de utfordringer som følger av opphørende tjenestepensjonsordninger. 3 3 Unio står alene bak en særmerknad som går inn for at det nye tjenestepensjonsproduktet kun skal tilby livsvarige alderspensjoner. Unios notatserie nr. 5/

14 Avtalefesting Avtalefesting av tjenestepensjonsordningene er ikke vanlig i privat sektor. Unio (Utdanningsforbundet) har derimot full avtaledekning også på pensjon for medlemmene i private barnehager. 92 pst av Utdanningsforbundets over 7000 medlemmer i private barnehager er dekket tariffavtaler som alle inneholder ytelsesbaserte tjenestepensjonsordninger med uførepensjon og etterlattepensjon samt AFP. I dag er det bare i kommunesektoren og ved sykehusene at tariffestede tjenestepensjoner omfatter alle. I staten er tjenestepensjonsordningen lovfestet. I andre land er tariffestede tjenestepensjoner langt mer utbredt, i Danmark er f.eks. hele arbeidslivet omfattet av avtalebaserte pensjoner. LO har allerede signalisert at de ser grunnmodellen som en mulig «bred ordning» og del av framtidige forhandlinger (2014-oppgjøret). Det vil i tilfelle være i tråd med de beste tradisjoner i norsk arbeidsliv hvor fagbevegelsen tar grep for å løfte de som har de dårligste ordningene. NHO vil stritte i mot, de vil nødig gi fra seg arbeidsgivers styringsrett over pensjonsordningene. En første avtale vil derfor kanskje først bli en rammeavtale som neppe forplikter mer enn en grunnmodell med de laveste satsene. Likevel en god og prinsipielt viktig start. Overlever dagens ytelses- og innskuddsordninger? Om dagens ytelsesordninger skal kunne videreføres og om grunnmodellen kan erstatte dagens innskuddsordninger blir tema i forbindelse med fase tre av Banklovkommisjonens arbeid. Dagens ytelsesordninger Unio har hele tiden ment at hybriden skulle bli et alternativ til dagens ytelses- og innskuddsordninger. Vi var ikke alene om å ha dette synet i Hippe-utvalget («Brede pensjonsordninger»), og vi er ikke alene om å mene det samme i dag selv om mange på arbeidsgiversiden og livselskapsiden nå snakker de tradisjonelle ytelsesordningene nord og ned. Mange år med lav rente har gitt motstanderne av de tradisjonelle ordningene medvind. Det lave rentenivået vil derimot ikke vare evig. De tradisjonelle ytelsespensjonene har tidligere vist seg å være meget robuste i normale tider og de selskapene som har handlet langsiktig har også klart de siste årene med lave renter godt, som f.eks. KLP. Og ikke minst har de gode gamle ytelsesordningene levert gode og forutsigbare pensjoner til arbeidstakerne. Fra tidlig i Banklovkommisjonens arbeid var det tenkt at de virksomhetene som ønsket å videreføre eller opprette nye pensjonsordninger etter dagens foretakspensjonslov skulle ha mulighet til det forutsatt at ordningene gjorde nødvendige tilpasninger til den nye folketrygden. Dagens foretakspensjonsordning bør derfor kunne videreføres. De virksomhetene som ønsker ordninger med andre opptjeningsprinsipper enn den nye hybriden må kunne velge det. Unios notatserie nr. 5/

15 I Banklovkommisjonens innstilling har arbeidstakerorganisasjonene en felles særmerknad om dette: «Medlemmene Dalsøren, Gjelsvik, Orskaug og Storrødvann viser til at utredningen gir et samlet inntrykk av å være uklar på spørsmålet om dagens foretakspensjonsordninger skal kunne videreføres. Disse medlemmer vil presisere at det ikke er tatt stilling til dette spørsmålet i denne utredningen, men at det først vil bli drøftet i fase III av Banklovkommisjonens arbeid.» Innskuddsordningene Tredje fase vil vurdere maksimalsatsene i dagens innskuddsordninger. Disse er i dag hhv 5 og 8 pst under og over 6 G. Nivået er godt under det som kreves for å kunne gi like gode tjenestepensjonsordninger som de beste av dagens ytelsesordninger. Det er derimot en interessant mulighet for at grunnmodellen i den nye hybriden kan utkonkurrere dagens innskuddsordninger. Hvis det f.eks. innføres obligatorisk dødelighetsarv til pensjonskollektivet også i innskuddsordningene vil disse bli nesten helt like den foreslåtte grunnmodellen hvis grunnmodellen har individuelt investeringsvalg. Da kan innskuddsordningene opphøre. Hva velger bedriftene? Det store spørsmålet er hva bedriftene velger. Særlig er det interessant å se om de bedriftene som har foretakspensjon vil velge overgang til hybriden, og hvilken utgave av hybriden de velger. De som har stått på gjerdet og vurdert overgang til innskudd vil antakelig velge grunnmodellen. De som har holdt på ytelsesordningene til tross for lavrenteregimet kan velge standardmodellen, men disse bør også få mulighet til å fortsette i den gamle ordningen. Presset i retning av billigere ordninger er sterkt, og de bedriftene som har privat AFP vil se tjenestepensjon og AFP i sammenheng. Unios notatserie nr. 5/

16 Unios notatserie Unio har medlemmer : lærere, lektorer, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, diakoner, skatterevisorer, konsulenter og ledere Unio vil sikre og videreutvikle velferdsstaten og samfunnets fellesverdier : sikre full sysselsetting : øke forskningen : kjempe mot offentlig fattigdom og privatisering av sentrale offentlige tjenester : øke verdsettingen av utdanningsgrupper i offentlig sektor : sikre gode trygde- og pensjonsordninger Skatterevisorenes Forening Unios notatserie nr. 5/

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig pensjon Trafikanten, 18. september 2012 www.unio.no Sparing i pst av lønn Ytelsesordninger (ekskl. lønnsregulering

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 01.10.2012 2011-0100 12/2372 Kai

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 01.10.2012 2011-0100 12/2372 Kai 1:11 Unio Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse eo 01.10.2012 2011-0100 12/2372 Kai Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen

Detaljer

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister»

Unios notatserie nr. 1/2013. Yngre årskull. om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Unios notatserie nr. 1/2013 Yngre årskull om levealderjustering, individuelle garantier, grunnlovsvern, samordningsfordeler og «nullpensjonister» Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 5. februar 2013 Unio -

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

«Trygdeoppgjøret» 2012

«Trygdeoppgjøret» 2012 Unios notatserie nr. 3/2012 «Trygdeoppgjøret» 2012 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 16. mai 2012 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler Ny tjenestepensjon - en jungel? I Norge er det kommet forslag til ny tjenestepensjon for bedrifter. Forslaget kan oppfattes som en jungel det er vanskelig å finne ut av hva innebærer. Private tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011

Pensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 Pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Landsrådet det i Forskerforbundet Hotel Bristol, Oslo 14. mars 2011 www.unio.no 1 Privat tjenestepensjon i dag Arbeidsgiver bestemmer, lite avtalefesting Lovpålagt

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Uførepensjon og skatt

Uførepensjon og skatt Unios notatserie nr. 5/2011 Uførepensjon og skatt (om kompensasjon for skatteomlegging i OfTP mv.) Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 10. juni 2011 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Banklovkommisjonens leder Erling Selvig og hovedsekretær Lise Ljungmann Haugen Formiddagsseminar Bi, 10. september 2012 1 Formiddagsseminar

Detaljer

Pensjon er storkna sveite

Pensjon er storkna sveite Pensjon er storkna sveite Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar offentlig tjenestepensjon Trafikanten, 19. mars 2012 www.unio.no 1 Reformen i internasjonalt perspektiv Sterke anbefalinger fra OECD, EU

Detaljer

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling

Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling Unios notatserie nr. 9/2007 Unios høringssvar i forbindelse med Uføreutvalgets innstilling 1. oktober 2007 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon:

Detaljer

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13. januar 2015 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 24.000

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Unios notatserie nr. 5/2009 Offentlig tjenestepensjon - om meklingsresultatet 2009 Erik Orskaug, sjeføkonomi i Unio 15. juni 2009 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata

Detaljer

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 212:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II Rapport 212 4 26.9.212 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 3 1.1 Innledning...

Detaljer

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon

Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Pensjonsreformen og offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Oslo 14. oktober 2008 www.unio.no 1 Hva er gjort og hva gjenstår? Ferdig: Hovedtrekkene i Ny Folketrygd

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013. Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Ny alderspensjon i folketrygden NY FOLKETRYGD Arbeid skal lønne

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Hva skjer i pensjonsmarkedet? Hva skjer i pensjonsmarkedet? Knut Foss, Danica Pensjon Presentasjon Næringsforeningen 8. februar 2013 www.danicapension.dk Hvem er vi? Danica Pensjon er Norges sjuende største livs- og pensjonsforsikringsselskap

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Trygdedrøftingene 2014

Trygdedrøftingene 2014 Unios notatserie nr. 3/2014 Trygdedrøftingene 2014 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 20. mai 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner 1 Fremtidens private tjenestepensjoner Pensjonsforventninger When a man retires, his wife gets twice the husband but only half the income. - Chi Chi Rodriguez The challenge of retirement is how to spend

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Overgang fra gammelt til nytt

Overgang fra gammelt til nytt Effekter på årlig pensjon og premier av overgang fra ytelsesordning til ny tjenestepensjonsordning Rapport 213 3 12.4.213-2 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse...

Detaljer

Pensjon etter privatisering

Pensjon etter privatisering Actuarial and economic analysis Pensjon etter privatisering 27.10.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Den dårligst tillatte innskuddsordningen er vanlig praksis i servicenæringen og gir

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer

Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Det norske pensjonssystemet Status og utfordringer Parat 04.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor. Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Nasjonal pensjonskonferanse Onsdag 27. oktober 2015 Jon M. Hippe Fafo Disposisjon og konklusjon 1. Problemstilling: Ved en skillevei 2016 og 2017 2. Historisk

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport 2012 5 Rapport 2012 5 05.12.2012 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1 Innledning... 5 1.1 Banklovkommisjonens mandat... 5 1.2 Behovet for endring i dagens ytelsesordning... 7 2 Avgrensninger... 9 2.1 Generelle

Detaljer

Status for pensjonsreformen

Status for pensjonsreformen Status for pensjonsreformen Jacob Hanssen 15. April 2015 Agenda Status Hva er gjennomført? Hva gjenstår? Tilpasninger til nye valgmuligheter Individer Bedrifter Hva blir pensjonen med ulike tilpasninger?

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29. januar 2013 Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO "HYBRIDE" TJENESTEPENSJONER

Detaljer

Fremtidens private tjenestepensjoner

Fremtidens private tjenestepensjoner Fremtidens private tjenestepensjoner Banklovkommisjonens mandat: Utrede og foreslå endringer i pensjonslovene for å tilpasse disse til ny alderspensjon i folketrygden. Rolf A. Skomsvold Pensjonskasseforeningen

Detaljer

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger

Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Pensjonsendringer i privat sektor.? Hva skjer - og hvordan påvirker det offentlige ordninger Andeler av arbeidstakere i privat sektor dekket av ulike kombinasjoner av AFP og tjenestepensjon Andeler av

Detaljer

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013 Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6 0160 Oslo Deres brev: Deres ref: Vår ref: ANK xx. april 2013 Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn)

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner! (og menn) Ingjerd Hovdenakk, sekretariatssjef i Unio Kvinner på tvers Oslo, 20. september 2009 www.unio.no 1 Unios krav Unio støtter ikke en omlegging av uføreordningen

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen?

Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Ny uførepensjon et godt bidrag til arbeidslinjen? Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforenings årlige forsikringskonferanse Radisson Blu Plaza Hotel, 28. januar 2014 www.unio.no BLK:

Detaljer

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni 2013. Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn Pensjonsforum, 14. juni 2013 Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet Innhold Sentrale rammebetingelser: Nytt dødelighetsgrunnlag (K2013)

Detaljer

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet

Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet Livselskapenes situasjon og utviklingen på pensjonsområdet NHOs forsikringskonferanse 11. november 2014 Odd Arild Grefstad Konsernsjef 2012: Store utfordringer og stor usikkerhet Økt levealder Ny dødelighetstariff

Detaljer

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning

Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Forhandlingene om offentlig tjenestepensjon forskjellen på p kombinasjonsalternativet og videreført rt bruttoordning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon, Oslo, 22. september 2009

Detaljer

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag

Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Pensjon Tariffkonferansen i Sør- Trøndelag Aktuelle pensjonspolitiske tema for Fagforbundet Pensjonsreformen så langt Ny uføretrygd Pensjon i privat sektor Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag Pensjonspolitisk

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1

Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Banklovkommisjonens utredning om tjenestepensjoner fase1 Pensjonsforum 10. mai 2010 Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Hva sa St.meld. 5 (2006-2007)

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen

Seniorpolitikk etter pensjonsreformen 14. februar 2013 Seniorpolitikk etter pensjonsreformen Av Tove Midtsundstad 1 og Jon M. Hippe 2 Pensjonsreformen gir flere større valgfrihet, men også større ansvar for selv å spare opp nok til å få en

Detaljer

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no

Av A talefestet v pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 1 www.unio.no Avtalefestet pensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo 29. september 2010 www.unio.no 1 66-65 - 30 Dagens AFP og OfTP: De 3 magre og de 18 fete Pensjon Samordningsfordeler

Detaljer

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning

Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Pensjonsreformen og ny pensjonistbeskatning Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Utdanningsforbundets pensjonister i Sør-Trøndelag Trondheim 25. november 2010 www.unio.no 1 Kina-effekten fra 2000 Lykkelandet

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum 22.11.13 Banklovkommisjonens utkast til ny tjenestepensjonslov Ensidige og klare tilbakemeldinger fra markedet, bedriftsledere, tillitsvalgte, aktuarer og

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger

Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger Unios notatserie nr. 6/2014 Offentlig tjenestepensjon målt mot andre tjenestepensjonsordninger Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 30. oktober 2014 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik Problembeskrivelse Hovedutfordringer med dagens pensjonssystem Nivå Utvikling hvor er vi på vei? 21. mai 2014 side 2 Tittel på foredrag

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Overgangsalternativer og vurderinger

Overgangsalternativer og vurderinger Overgangsalternativer og vurderinger Espen Rye Ellingsen Fagdirektør Aon Norway 6. November 2013 Noen ulike overgangsalternativer Fra åpen ytelsesordning til innskudd Frivillig/tvungen for noen/tvungen

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Trygdedrøftingene 2015

Trygdedrøftingene 2015 Unios notatserie nr. 4/2015 Trygdedrøftingene 2015 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 27. mai 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid) Rapport 2015 1 23.02.2015 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Bakgrunn og oppdrag... 4 2 Forskjeller i regelverket

Detaljer

Pensjon til offentlig ansatte

Pensjon til offentlig ansatte Arbeids- og sosialdepartementet Pensjon til offentlig ansatte Frokostmøte Pareto Pensions 19. januar 2016 Roar Bergan Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! Arbeids- og sosialdepartementet Oppstarten

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Trygdedrøftingene 2016

Trygdedrøftingene 2016 Unios notatserie nr. 6/2016 Trygdedrøftingene 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 19. mai 2016 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Stortingsgata 2, 0158 Oslo Telefon: 22

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister

Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Unios notatserie nr. 2/2015 Realinntektsnedgang for alderspensjonister og minstepensjonister Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio 7. april 2015 Unio - Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

Detaljer

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012

Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 Truls Tollefsen Finansdirektør DNB Livsforsikring ASA/DNB Skade Styreformann DNB Næringseiendom AS Hvem har risikoen om pensjonsmidlene gir for lav avkastning? NFF 15. juni 2012 DNB Livsforsikring ASA

Detaljer

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen

Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen Rapport fra Pensjonspolitisk arbeidsgruppe 31. mai 2016 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 3 1 ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD FRA FOLKETRYGDEN 6 1.1 Innledning 6

Detaljer

OfTP og trygdeoppgjøret 2016

OfTP og trygdeoppgjøret 2016 OfTP og trygdeoppgjøret 2016 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Pensjonsseminar for Unio og LOP Oslo, 8. juni 2016 www.unio.no 1 OfTP 2 OfTP-prosessen Akademikerne fikk mer lokal lønnsdannelse, men ofret

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS

Pensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015

Ny uførepensjon. www.unio.no. Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio. Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 Ny uførepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Den norske Forsikringsforening Oslo, 14. oktober 2015 www.unio.no «Uføreavvik» etter skatt for konvertitter Gitt standard fradrag ingen konverteringsavvik

Detaljer