Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe

Transkript

1 Aldri har det vært mer lønnsomt for ungdom å jobbe Med de skattesatsene som er vedtatt for 2015, kan ungdom født i 2002 eller tidligere tjene over 70.00oner uten å betale skatt. Og i tillegg få en pensjonsbonus på 12.60oner. Spesielt for næringsdrivende med barn gir dette noen ekstremt lønnsomme alternativer. Skatt for lave inntekter Kombinasjonen av Personfradrag (klasse 1 for enslige skatteytere) og Minstefradrag i lønnsinntekt innebærer at man for inntekter lavere enn kr kun eventuelt skal betale Trygdeavgift. I utgangspunktet er satsen for trygdeavgift på 8,2 prosent av all inntekt fra første krone. Imidlertid er det fastsatt en Nedre grense for å betale trygdeavgift på 49 65oner. For inntekter under dette nivået skal man altså ikke betale skatt på lønnsinntekt overhode. For lønnsinntekter over denne grensen skal man betale trygdeavgift etter en opptrappingssats på 25 prosent. Disse to linjene møtes ved kr (Figur 1). Lønnsinntekter på dette nivået resulterer altså i en trygdeavgift på kroner Figur 1 Skatt for lave inntekter med satser for BSU BSU (Boligsparing for ungdom under 34 år) er en incentivordning som skal oppmuntre ungdom til å spare til bolig. Motivasjonen består i at sparebeløpet (begrenset oppad til årlig) utløser en direkte skattereduksjon på 25 prosent av det sparte beløpet. Altså maksimalt 5.00oner. Forutsatt at man benytter BSUordningen fullt ut og betaler inn 25.00oner, kan man ha en inntekt på hele oner 1 uten å betale skatt overhode. Ettersom ordningen begrenses til et totalt sparebeløp på oner (altså 8 år med full sparing) er det viktig at man kun benytter BSUordningen i den grad man får full nytte av skattereduksjonen Figur 2 Skatt for lave inntekter med satser for 2015 (inkl. full BSU) Frigrense / Opptrapping Trygdeavgift Skatt Frigrense / Opptrapping Trygdeavgift Skatt Skatt med BSU 1 Her er det da lagt til grunn at restskatt under 10oner ikke innkreves. Dette beløpet er inklusive gjeldsrenter og innebærer med dagens gjeldsrentesats at restskatt på inntil 98 kroner (før renter) ikke innkreves.

2 Opptjening av alderspensjon i folketrygden Ungdommer har opptjening av alderspensjon i folketrygden basert på nye regler. Det innebærer at inntektspensjonen opptjenes som en pensjonsformue, hvor årlig innskudd utgjør 18,1 prosent av den delen av inntekten som er under 7,1 G. Opptjeningen skjer fra første krone og det er ingenting som heter full opptjening. Allerede opptjente pensjonsrettigheter forrentes ved at beholdningen årlig oppreguleres i takt med grunnbeløpet. De ungdommene som i 2015 har en inntekt på oner, får altså et innskudd på sin pensjonskonto i folketrygden på kr. Oppsummering for ungdommer med normal lønnsinntekt Regnestykket for en ungdom som i 2015 tjener oner blir da: Innbetalt på BSU: Skatt: Utbetalt til forbruk samme år: kr Total verdi av lønnsinntekten etter skatt: Utbetalt til forbruk samme år: Innbetaling på BSU: Opptjent Alderspensjon i folketrygden 2 : kr kr Beløp innbetalt på BSUkonto er bundet frem til det tidspunktet hvor man skal kjøpe eller bygge bolig. Riktignok er det mulig å flytte en allerede etablert BSUkonto fra en bank til en annen, men det faktum at man i en tidlig etableringsfase blir knyttet til en bankforbindelse er nok likevel grunnen til at banker er villig til å gi innskuddsrenter på slike konti som langt overgår enhver annen risikofri pengeplassering. 2 Den opptjente alderspensjonen er strengt tatt et «bruttobeløp» i den forstand at disse pengene på ett eller annet tidspunkt langt fram i tid skal beskattes. Etter dagens regler skal pengene ved utbetaling som pensjonist beskattes som pensjonsinntekt og da med en marginalskattesats på om lag 35 prosent. Dette er imidlertid ikke hensyntatt her.

3 Spesielt for barn over 13 år av selvstendig næringsdrivende Generelt Å ansette egne barn og ungdommer i egen bedrift er så lønnsomt at ligningsmyndighetene har lagt begrensninger på hvor høy timelønn ungdommene får lov til å motta. Disse begrensningene gjelder barn og ungdom som arbeider i foreldres bedrift og som samtidig går på skole. Foreløpig er det ikke fastsatt grenser for 2015, men grensene for 2014 gir en god indikasjon for hva man kan forvente. Overgang til høyere sats gjelder fra og med den måneden barnet fyller år. Her er det altså sterkt å anbefale at man etablerer timelister som dokumentasjon på utført arbeid i tilfelle ligningsmyndighetene trenger dokumentasjon på at utbetalingene er relatert til reelt utført arbeid. Merk imidlertid også at det ikke finnes tilsvarende regler for barnebarn eller andre nærstående av foretakseier. Regnestykket for foretaket uavhengig av organisasjonsform blir da 3 : Alder Jan Mar Apr Des 13 år kr 71 kr år kr år kr 91 kr år kr 103 kr år kr 108 kr 110 Figur 3 Timelønnssatser som det kan kreves fradrag for i regnskapet og som skal innberettes som lønn for barnet (2014). Arbeidsgiveravgift 4 : Bedriftens totale kostnader: kr Relevant blir det da å beregne hvor mye som kan utbetales til ungdommen (f.eks. som ukepenger) for en tilsvarende kostnad for foretaket under ulike forutsetninger om organisasjonsform: Virksomheten er organisert som AS og beløpet tas ut som lønn til far eller mor Virksomheten er organisert som AS og beløpet tas ut som utbytte til far eller mor Virksomheten er organisert som Enkeltpersonforetak (ENK) og beløpet tas ut som næringsinntekt til far eller mor 3 Et eventuelt medlemskap i bedriftens tjenestepensjonsordning er ikke tatt hensyn til. Heller ikke opptjening av feriepenger. 4 Forutsatt høy sats (Sone 1) på 14,1 prosent.

4 Virksomheten er organisert som AS og beløpet tas ut som lønn til far eller mor Arbeidsgiveravgift: Bedriftens totale kostnader: Skatt på lønnsinntekt for mor eller far 5 : kr Totalverdien blir da: Opptjent alderspensjon 6 : Mor eller far kan altså utbetale lommepenger på og komme likt ut etter skatt som i basisalternativet hvor ungdommen selv blir ansatt i selskapet. Man tjener altså (82.72 =) kroner på at ungdommen blir ansatt i selskapet. Virksomheten er organisert som AS og beløpet tas ut som utbytte til far eller mor Overskuddsbeskatning i selskapet 7 : Brutto utbytte 8 : Skatt 9 : Netto utbytte: kr kr kr En tilsvarende kostnad for selskapet vil altså resultere i et netto utbetalt utbytte på kroner som så kan utbetales i lommepenger til ungdommen. Verdien på dette alternativet er kroner ettersom utbytte uansett aldri er pensjonsgivende inntekt. Man tjener altså ( kr =) kroner på at ungdommen blir ansatt i selskapet. 5 Det er her lagt til grunn at mor eller far uansett har en så høy inntekt at den overstiger innslagspunkt for toppskatt 2. Marginalskattesatsen for slike inntekter er i 2015 på 47,2 prosent. 6 Effekten på opptjening av folketrygd er satt til oner. Dette vil være tilfelle dersom skatteyter er født i 1963 eller senere (og derfor har opptjening basert på nye opptjeningsregler) og uansett får en inntekt på 7,1 G eller høyere. Det vil også være tilfelle dersom skatteyter er født tidligere dersom samtidig også denne marginallønningen ikke påvirker sluttpoengtallet. Eventuell Ny AFP påvirkes ikke ettersom inntekten uansett er forutsatt høyere enn 7,1 G. Sparebaserte tjenestepensjoner (Innskuddspensjon eller «hybridpensjon») påvirkes, men effekten av dette blir liten ettersom beskatningen bare forskyves. Effekten settes derfor til prosent av oner. 8 oner minus kroner 9 27 prosent av brutto utbytte.

5 Virksomheten er organisert som ENK Mottatt brutto næringsinntekt: Skatt på næringsinntekt for mor eller far 10 : kr Totalverdien blir da: Opptjent alderspensjon 11 : Mor eller far kan altså utbetale lommepenger på og komme likt ut etter skatt som i basisalternativet hvor ungdommen selv blir ansatt i selskapet. Man tjener altså (82.72 =) 43.08oner på at ungdommen blir ansatt i selskapet. Oppsummering og forhold som kan påvirke anbefalingen Regnestykkene viser at alternativet med å ansette egne barn i eget selskap er i størrelsesorden 40.00oner mer lønnsomt enn at foreldrene tar ut disse pengene som lønn, utbytte eller næringsinntekt basert på de forutsetningene som er lagt til grunn her. Andre forutsetninger med hensyn til arbeidsgiveravgiftssats, inntektshistorikk, fødselsår og størrelse på det overskuddet virksomheten genererer (før eiers lønn og tilhørende skatter og avgifter) kan påvirke regnestykkene. Regnestykkene må derfor for eksempel ikke forståes som en generell anbefaling om å ta ut utbytte i stedet for lønn for bedriftseiere. 10 Det er her lagt til grunn at mor eller fra uansett har en så høy inntekt at den overstiger innslagspunkt for toppskatt 2. Marginalskattesatsen for slike næringsinntekter er i 2015 på 50,4 prosent. 11 Tilsvarende som i regnestykket med lønnsinntekt fra AS.