Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Formannskapet /11 TRANSPORTPROGRAM FOR VESTLANDET HØRINGSUTTALELSE

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbehandler Transprtplansje f Byplansjef : : E: 130 N01 &13 : Håkn Auglend : Håkn Auglend : Mette Paavla Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr Frmannskapet /11 TRANSPORTPROGRAM FOR VESTLANDET HØRINGSUTTALELSE SAKEN GJELDER Sandnes kmmune har mttatt Transprtplan fr Vestlandet på høring med frist 1. ktber Handlingsprgrammet er lagt ved saken sm vedlegg g er tilgjengelig elektrnisk på Vestlandsrådet fattet følgende vedtak 14.juni 2011: 1. Det vert gjrt slike endringar i Handlingsprgram : -Vestlandsrådet meiner at kllektivtransprt bør mtalast i særslikt tema i NTP. a. Årlege løyvingar til rassikring vert auka til 2 mrd kr per år. 2. Handlingsprgrammet fr samferdsle presenterer Vestlandsrådet sin samferdsleplitikk g vil vere ein særs viktig premissleverandør inn mt arbeidet mt Nasjnal Transprtplan Eit viktig mål i handlingsprgrammet er å få ei mnaleg auke i løyvingane til realisering av Ferjefritt E39 både på krt g lang sikt. 3. Vestlandsrådet sender med dette Handlingsprgrammet fr samferdsle ut på høyring til fylkeskmmunane Sør-Trøndelag, Møre g Rmsdal, Sgn g Fjrdane, Hrdaland, Rgaland g Vest Agder, byane, kmmunane, næringslivet g sentrale samfunnsmessige institusjnar g rganisasjnar med frist fr høyringssvar innan 1. ktber Transprtprgrammet blir endeleg handsamast i møte i Vestlandsrådet 24.nvember Saken legges med dette frem fr behandling i frmannskapet. TIDLIGERE BEHANDLING Utvalg fr byutvikling behandlet i 2004 en samlet utbyggings- g finansieringspakke fr E 39 Kyststamveien gså kalt Vest39. Det ble da gjrt følgende vedtak (UBU-sak 135/04) den : Sandnes kmmune tar frslaget m en samlet utbyggings- g finansieringsplan fr E 39 Kyststamveien (Vest39) til etterretning med følgende merknader: A. Sandnes kmmune er psitiv til at det er utarbeidet en samlet utbyggings- g finansieringsplan fr E 39 Kyststamveien g at planlagte veiprsjekt langs E 39 i Rgaland, deriblant E 39 Stangeland Hve, fremskyndes. B. Sandnes kmmune vil avvente behandlingen av finansieringsplanen fr den enkelte byggeklss i Rgaland, før en tar stilling til hvrdan egenfinansieringen skal løses. Side 1 av 9

2 C. Sandnes kmmune vil understreke, sm sitt prinsipielle syn, at finansiering av prsjekter på Eurpavei-nivå er et statlig ansvar. Frmannskapet behandlet sin høringsuttalelse til Transprtplan fr Vestlandet g Stamvegutredningen i sitt møte den (f-sak 86/06) g gjrde da følgende vedtak: 1. Sandnes kmmune støtter de fleste mål g strategier sm fremkmmer i Transprtplan fr Vestlandet g tar planen til etterretning. 2. Sandnes kmmune vil påpeke at E 39 gjennm Sandnes kmmune er svært verbelastet g utvidelse til firefelts veg mellm Stangeland Sandved Hve Osli - må pririteres høyt i utbyggingsrekkefølgen. På lenger sikt må utbedringen skje helt frem til Ålgård i tråd med Stamvegutredningen. Ferdigstillelse av Gandsfjrd bru vil redusere belastningen på E 39 gjennm Sandnes. Derfr må Gandsfjrd bru inn i priritetsgruppe Sandnes kmmune er psitive til samarbeid mellm havnedistriktene g satsing på Risavika sm nasjnal havn. 4. Sandnes kmmune vil påpeke g støtte behvet fr økte statlige rammer til samferdsel i Nasjnal transprtplan Sandnes kmmune peker på at finansieringen av eurpaveier g riksveier er et statlig ansvar. I dagens situasjn med frfall av veisystemet aksepterer Sandnes kmmune frslag m prsjektfinansiering sm finansieringsløsning fr enkelte større samferdselsprsjekter. 6. Sandnes kmmune støtter de visjner sm Statens vegvesen har fr stamvegnettet rundt I frhld til utbyggingsstrategier er Sandnes kmmune av den ppfatning at en må legge hvedvekt på strategi 2 g 3 8. På stamvegrute 4a vil Sandnes kmmune anbefale at Rgfast pririteres pp g flyttes til priritetsgruppe 1. BAKGRUNN FOR SAKEN Målet med handlingsprgrammet er å følge pp Vestlandsrådet sin verrdna Transprtplan fr g synliggjøre de viktigste utfrdringene innen veg g sjøtransprt. Frmålet med handlingsprgrammet er å knytte tiltak til mål g strategier vedtatt i transprtplanen. Det er et mål å få realisert viktige pririterte samferdselstiltak raskere enn det sm tidligere har vært presentert i NTP. Det kan gjøres gjennm å arbeide fr at viktige prsjekt pririteres i ny NTP g bruk av nye finansieringsrdninger. Handlingsprgrammet skal synliggjøre de samla pririteringene på Vestlandet g de mål g ambisjner reginen har fr vei- g sjøtransprt. KORT SAMMENDRAG AV HANDLINGSPROGRAMMET De pririterte mrådene i handlingsprgrammet er: E39 tiltak på lang g krt sikt Drift g vedlikehld av vegkapitalen Rassikring Sjøtransprt Finansieringsmdeller Side 2 av 9

3 I tillegg ønsker Vestlandsrådet at kllektivtransprt blir mtalt særskilt i NTP. I denne saken blir mål g tiltak fr de pririterte mrådene mtalt, g videre er det gjengitt status g utfrdringer knyttet til prsjekt i Rgaland g her lkalt. Det er tatt inn nen tabeller fra vedlegget med samme nummerering, sm de har i handlingsplanen. E39 Ferjefri E39 er den viktigste enkeltsaken fr Vestlandsrådet. Vegen spiller en sentral rlle fr næringslivet g beflkningen på Vestlandet g har i dag en varierende standard g mange ferjestrekninger. Reisetiden blir lang g reisen mer kstbar enn sammenlignbare strekninger andre steder i landet. Mål fr ferjefri E 39 E39 skal vere ein effektiv transprtkrridr mellm Kristiansand g Trndheim, sm skal medverke til meir effektive g større arbeids- bustad g servicereginar g betra transprttilhøve fr innbyggjarar g næringsliv. Statens vegvesen sitt mandat knytt til utgreiingar kring ferjefri E39 må handle m finansiering g gjennmføringsevne Vestlandsrådet aksepterer ingen frseinkingar på arbeidet med å gjennmføre Rgfast prsjektet. Ferjefri E39 må pririterast spesifikt i nasjnal transprtplan Følgjande fjrdkryssingar skal vere ferdige eller under bygging innan 20 år: Hrdfast Kryssing av Sgnefjrden Nrdfjrdkryssinga Kryssing av Strfjrden Rmsdalsfjrden Halsafjrden I NTP er det bare Rgfast sm er nevnt i handlingsprgrammet fr de fire siste årene. Arbeid med reguleringsplan her vil starte i Det er ingen samla plan fr ferjefri E39, men det er prsesser i gang på alle strekningene. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i ppdrag å utrede ptensialet fr ferjefri E39 fr næringsliv g tilhørende blig g arbeidsmarkedsreginer, men finansiering g gjennmføring er ikke utredningstema. I Rgaland ble Sandved Stangeland g Tjensvllkrysset åpnet i Eiganestunnelen har planlagt byggestart i 2012 g frutsatt 50 % bmpengefinansiering. Samla sett har framdriften på flere prsjekter priritert av Vestlandsrådet vært fr lav g nen er gså utelatt i NTP. En sammenstilling av handlingsprgrammet i NTP g bevillinger ver statsbudsjettet i samme peride viser en ppfølgingsgrad på Nasjnal transprtplan på under 100 % på viktige krridrprsjekter. Tiltaksplan E39 Viktige tiltak i periden blir å få gjennmført alle prsjekt mtalt i NTP etter gjeldende tidsfrister (planavklaring, byggestart, åpning), g nødvendig priritering av Rgfast g ferjefri E39 inn i neste NTP. Side 3 av 9

4 Det er utarbeidet framdriftsmål m/kstnadstall fr de viktigste prsjektene langs E39 fr det enkelte fylke. Side 4 av 9

5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD Både riksvegnettet g fylkesvegnettet er prega av stre etterslep på vedlikehldet. Det er utarbeidet en fylkesvis versikt frdelt på stamveg, øvrige riksveger g fylkesveger sm viser vedlikehldsetterslepet. Det ttale etterslepet på Vestlandet er rundt 30 %. Mål fr drift g vedlikehld På krt sikt: Stppe frfallet på vegene på Vestlandet På lengre sikt: Betydelig redusert vedlikehldsetterslep på de viktigste vegstrekningene. Kstnader på drift g vedlikehld har økt dramatisk siden Fylkeskmmunene har vertatt et vegnett med betydelig etterslep, uten tilstrekkelig kmpensasjn fra staten. Tiltaksplan drift g vedlikehld RASSIKRING Ras er en str utfrdring på vegnettet på Vestlandet, særlig i indre strøk. Det er et behv fr ver 12,5 mrd til rassikring i de fire fylkene. Det er strt sprik mellm dette behvet g faktiske bevillinger. Side 5 av 9

6 Mål fr rassikring Vestlandsrådet sine mål fr rassikring er frmulert i transprtplanen frå 2007: Oppfølging av handlingsprgrammet til NTP Vestlandsrådet legg til grunn full ppfølging av vedtekne rassikringsprsjekt i handlingsprgram fr inneverande peride g viser til den nasjnale rassikringsgruppa si krav m årlege løyvingar på 2 mrd kr per år. Auka samla rammer (pst 31) etter 2009 Vestlandsrådet vil arbeide fr auka rammer til rassikring ved rullering av Nasjnal transprtplan Tiltak Det må pprettast eit statleg rassikringsfnd sm sikrar at gså større rassikringsprsjekt kan fullførast I høve til pririteringar av enkeltprsjekt, vil Vestlandsrådet i hvudsak støtte seg til dei faglege vurderingane til Statens vegvesen SJØTRANSPORT Sjøtransprt er den dminerende transprtfrmen fr gdstransprt på Vestlandet dersm en regner med industrigds g bulk. Knteiner- g annen type stykkgdstransprt går fr en str grad på veg til g fra Vestlandet. Persntransprt på sjø handler i str grad m å gi beflkning g næringsliv et gdt transprttilbud, mens utfrdringen innen gdstransprt er å verføre så mye gds sm mulig fra veg til sjø g bane. Nøkkelen til å ppnå dette er knyttet til utvikling av et tjenlig system med lgistikkknutepunkt sm er så effektive at intermdale transprtlenker med båt g jernbane blir benyttet i langt større grad fr lange transprtstrekninger innenriks g utenriks. Dagens havnestruktur på Vestlandet er kjennetegnet av mange små havner med små gdsmengder sm medfører at de ikke kan drive effektivt basert på inntekter fra gdshåndteringen. Investeringer i havner er i prinsippet selvfinansierende, dvs at inntekter fra havneavgifter betaler investeringene. Fr å få til effektive g attraktive havner må det være et mål at disse er gdt tilknyttet verrdnet vegnett. Side 6 av 9

7 Mål fr sjøtransprt På samme sm fr EU g Nrge er det gså fr vestlandsfylkene et hvedmål å verføre gds fra veg til skip. Skal en ppnå et slikt mål, vil det kreve en helhetlig g samrdnet strategi, ikke minst frdi mange havner på Vestlandet har gdsmengder sm er mindre enn kritisk masse fr sunn g ekspansiv drift. Vestlandsrådets mål fr sjøtransprten vil derfr være: Realisere Stad skipstunnel sm det største g viktigaste av fleire farleiprsjekt sm er naudsynt fr å legge til rette fr auka gdstrafikk langs Vestlandskysten Ein sunn balanse mellm knsentrasjn av gds til einskilde hamner g betening av stadane langs kysten. Utvikling av ein framtidsretta rllefrdeling mellm hamner langs Vestlandet. Utvikling av eksisterande hamner g terminalar i byar g reginar til å fungere saman sm lgstikknutepunkt gjennm utvikling av vinn-vinn situasjnar. Etablere gde tilknytingsvegar til hamner/lgistikknutepunkt, samt utvikle eit reginalt vegnett sm bidreg til å ptimalisere intermdalitet i gdstransprten. Justere avgiftsregimet g utnytte finansielle rdningar sm fremjar bruk av sjøtransprt. Redusere utslepp frå skipstrafikk. Tiltaksplan Med bakgrunn i prblemstillinger g utfrdringer samt frmulerte mål freslår Vestlandsrådet følgende hvedpunkt fr en handlingsplan fr gdstransprt på sjøen. Utarbeide ppdatert dkumentasjn av krleis avgiftsregima fr veg, bane g sjøtransprt går i disfavør av sjøtransprten, sm grunnlag fr å endre avgiftsregimet slik at sjøtransprten ikkje vert urimeleg belasta i høve til transprt på veg g jernbane. Utarbeide dkumentasjn g grunngje at Nreg må etablere ein tilsvarande støtterdning sm EU har fr Mtrways f the sea Utvikle ein strategi fr utnytting av hamnetilbdet på Vestlandet sm gjer det enklare å velje sjøtransprt. Det tyder ein balansert strategi fr knsentrasjn av gds g rllefrdeling mellm hamner Dkumentere behvet fr at etablering av gde lkale vegsamband til hamner/terminalar må implementerast i ein nasjnal strategi fr utvikling av intermdal transprt, g dermed løfte slike vegsamband ut av reginale pririteringar. Dkumentere kvifr g krleis reginar bør bindast saman fr å ppnå kritisk masse fr gdsmengder Etablere ein felles rganisasjn fr lgistikknutepunkt innan dei ulike byar/reginar sm kan bidra til ei effektiv verføring av gds mellm ulike transprtfrmar g dermed gjere intermdal transprt knkurransedyktig med lastebiltransprt ver lange strekningar. Sette krav til bruk av utsleppsreduserande teknlgi på lkale båtar g ferjer, g arbeide fr tilsvarande krav på båtsamband langs kysten g til/frå utlandet. Døme på slike teknlgiar kan vere: gass, meir effektive mtrar, utvikling av nye skrgtypar, landstraum til båtar sm ligg til kai etc. Side 7 av 9

8 FINANSIERINGSMODELLER I Vestlandsrådet sitt handlingsprgram frå 2007 ble det fkusert på at statlige bevilgninger ikke st i frhld til behvet, g at Vestlandet var den landsdelen med høyest bmpengetrykk. Handlingsprgrammet fkuserte på alternative finansieringsfrmar fr stre vegprsjekt g løftet fram et eksempel med prsjektfinansiering av Rgfast, med lav lånerente i et statlig fnd fr prsjektfinansiering. Dette handlingsprgrammet vil følge pp følgende tiltakspunkt fra frrige handlingsprgram: H.1.1. Vestlandsrådet må ta initiativ mt samferdsledepartementet fr å sikre tilrettelegging g igangsetjing av ei prøverdning med prsjektfinansiering langs E39 kyststamvegen i NTP Opprustning av E39 til en ferjefri hvedåre gjennm landsdelen er den viktigste saken fr Vestlandsrådet. Dagens finansiering av samferdselstiltak er ikke ptimal fr stre prsjekt. Årlige bevillinger med utgangspunkt i NTP vil i mange tilfeller medføre at stre sammenhengende vegprsjekt blir delt i mindre deler med små g krte kntrakter. Utgangspunktet er at ferjefri E39 har en kstnadsramme på i størrelsesrden 100 mrd. Tiltak fr å sikre ptimal gjennmføring av E39 ferjefritt: E39 ferjefritt må etablerast sm eitt samla prsjekt E39 må få ein eigen, langsiktig finansieringsrdning. Finansiering av E39 må verte eige tema i Statens vegvesen sitt prsjekt m E39 ferjefritt med fkus på Rask gjennmføring Langsiktige løyvingar Rasjnelle løysingar gjennm innvative g kreative løysingar Attraktive kntraktar Vestlandsrådet vil i samråd med fylkeskmmunane følgje pp desse tiltaka med sikte på priritering i NTP g ein eigen strtingsprpsisjn fr E39 ferjefritt i periden RÅDMANNENS VURDERING Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgram er et strategisk dkument med klare mål, strategier g tiltak. Det setter fkus på tiltak i frhld til ferjefri E39, drift g vedlikehld, rassikring, sjøtransprt g finansieringsmdeller. Fr næringslivet er det av avgjørende betydning at det satses på infrastruktur. Dette er viktige samferdselsplitiske mål g tiltak fr hele Vestlandet. Ferjefri E39 er det viktigste prsjektet fr Vestlandet g vil gi uvante muligheter fr beflkning g næringsliv i reginen. I avstand kan strekningen Bergen - Stavanger sammenlignes med Osl Lillehammer, men det er stre frskjeller i reisetid g kstnad. En ferjefri E39 mellm Bergen g Stavanger gir en reisetid i underkant av 3 timer g åpner fr en helt ny reginalutvikling mellm t strbyer. Rådmannen støtter denne strategien fullt ut. Det er svært viktig at vi arbeider strategisk sammen m mfrente mål g tiltak, g har fkus på både krtsiktige g langsiktige tiltak. Arbeidet med NTP har vist at den sterkeste veksten framver vil kmme i mrådet rundt Bergen g Stavanger/Sandnes. I et slikt perspektiv savner rådmannen fkus på byplitikk i handlingsprgrammet. Vestlandet er avhengig av at strbyene fungerer gdt. Side 8 av 9

9 Fr Sandnes vil investering i bybane g sykkelstamvei de neste årene være avgjørende fr videre ønsket byutvikling. Dette krever stre investeringsløft. Staten må bidra med investeringsmidler til kllektivtrafikk g sykkelveier slik at vi kan takle framtidig vekst i tråd med våre frpliktelser m reduksjn i klimagassutslipp jf. mål i Framtidens byer. KONKLUSJON Saken legges frem fr endelig vedtak i frmannskapet. Frslag til VEDTAK: 1. Sandnes kmmune slutter seg til mål g strategier i Transprtplan fr Vestlandet handlingsprgram Handlingsprgrammet må innehlde mål g strategier i frhld til bytransprt. 3. De nasjnale klimamålene freslås innarbeidet i Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgram RÅDMANNEN I SANDNES, Tre Sirnes rådmann Per-Harald Nilssn kmmunaldirektør Vedlegg: 1. Transprtplan fr Vestlandet Handlingsprgrammet Kpi til: Vestlandsrådet v/trnd Ueland, Pstbks 173, 6801 Førde Side 9 av 9