Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmmunestyret Møtested: Kmmunehuset Møtedat: TORSDAG kl. 17:00 INFORMASJON: Etter møtet, kl , blir det følgende infrmasjn: Kl : Erik Hle, leder beredskap/ass. driftssjef: Infrmasjn m brannvern i Flesberg Kl : Lars Letmlie, skgbruksleder: Infrmasjn m skgbruk i Flesberg Kl.19.00: Inger Lene Bekkjrden, leder Nav Numedal: Infrmasjn m NAV i Numedal. Siste nytt ved rdfører g rådmann. Saksliste: Nr. Sakstittel Saksrdfører PS 20/12 Meldinger, PS 21/12 Regnskap g årsrapprt 2011 Jn Olav Berget PS 22/12 Årsrapprt finansfrvaltning 2011 Bjørg Hmelien PS 23/12 Søknad m serveringsbevilling Evju gård Anne Hay Simensen PS 24/12 Oppvekst Numedal Ingunn Garaas PS 25/12 Uttalelse - ny rganisering av stiftelsen Buskerud Teater Anne-Liz Lande

2 FLESBERG KOMMUNE Meldinger, Lampeland Arkiv Saksmappe 2012/65 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Vedlegg: A, b, c, d, e Sakspplysninger: a) Utskrift fra kmmunestyremøte 22.mars b) Skatteetaten: Kntrllrapprt 2011 vedrørende skatteppkreverfunksjnen i Flesberg kmmune c) Nasjnal Transprtplan høringsuttalelse Kngsbergreginen. Vedtak i frmannskapet , sak 9/12. d) Årsmelding fr Flesberg kirkelige fellesråd g menighetsrådene i Flesberg, Svene g Lyngdal e) Frslag til plitisk møteplan fr 2.halvår 2012 Vurdering:

3 FLESBERG KOMMUNE Regnskap g årsrapprt 2011 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2012/246 Avd Rådmann Saksbehandler Jn Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak frmannskapet /12 kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Det framlagte regnskap gdkjennes g fastsettes sm årsregnskap fr året Regnskapsmessig mindrefrbruk 2011 på krner dispneres slik: Merfrbruk investeringer 2008 dekkes inn med krner Merfrbruk investeringer 2011 dekkes inn med krner Rest merfrbruk investering 2011 på krner dekkes ved bruk av ubundne investeringsfnd. 3. Årsrapprt fr året 2011 tas til rientering. Behandling i frmannskapet : Øknmisjef Anne Rudi var tilstede g rienterte m regnskapet fr Kntrllutvalgets uttalelse til Årsregnskapet til Flesberg kmmune 2011, vedtak fra kntrllutvalgets møte , ble delt ut. Uttalelse fra rådet fr eldre g funksjnshemmede, fra , sak 9/12, ble delt ut. Frmannskapet freslår enstemmig at kmmunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i frmannskapet : 1. Det framlagte regnskap gdkjennes g fastsettes sm årsregnskap fr året Regnskapsmessig mindrefrbruk 2011 på krner dispneres slik: Merfrbruk investeringer 2008 dekkes inn med krner Merfrbruk investeringer 2011 dekkes inn med krner Rest merfrbruk investering 2011 på krner dekkes ved bruk av ubundne investeringsfnd. 3. Årsrapprt fr året 2011 tas til rientering. Vedlegg: 1. Regnskapsdkumentet fr Årsrapprt Kntrllutvalgets uttalelse (legges fram i frmannskapet) Sakspplysninger: Årsregnskapet fr 2011 fr Flesberg kmmune ble i følge Regnskapsfrskriftene avlagt g sendt Statistisk Sentralbyrå (SSB) innen rapprteringsfristen 15. februar Rådmannens t dkumenter, årsregnskap 2011 g årsrapprt 2011 ble verlevert Buskerud

4 Kmmunerevisjn IKS 31. mars 2012 (i henhld til kravet m verlevering innen utgangen av mars måned). Med referanse til Regnskapsfrskriften 10 Regnskapsfrister g behandling av årsregnskap g årsberetning skal frmannskapet avgi innstilling m årsregnskapet til kmmunestyret. Fristen fr kmmunestyrets gdkjenning av årsregnskapet er 1.juli. Revisr skal fr hvert regnskapsår avgi revisjnsberetning til kmmunestyret. Revisjnsberetning fra Buskerud Kmmunerevisjn IKS er vedlagt. Kntrllutvalget er i henhld til frskrift m Kntrllutvalg 7 Uttalelse m årsregnskapet tillagt følgende rlle: Når kntrllutvalget er blitt frelagt revisjnsberetningen fra revisr, skal utvalget avgi uttalelse m årsregnskapet før det vedtas av kmmunestyret eller fylkestinget. Uttalelsen avgis til kmmunestyret eller fylkestinget. Kpi av uttalelsen skal være frmannskapet/kmmunerådet eller fylkesutvalget/fylkesrådet i hende tidsnk til at det kan tas hensyn til den før dette rganet avgir innstilling m årsregnskapet til kmmunestyret/fylkestinget. Kntrllutvalget behandler Flesberg kmmunes regnskap 2011 i møte 25. april Driftsregnskapet Nett driftsresultat er driften inkludert finanstransaksjner, g ble i 2011 psitivt med krner eller 3 % av driftsinntektene. Nett driftsresultat betegnes fte sm et mål på kmmunens øknmisk handlefrihet. Fr å sikre kmmunens handlefrihet er det anbefalt at nett driftsresultat bør være minimum 3 % av driftsinntektene. Avvik fra budsjett Øknmistyring g budsjettppfølging er ett viktig virkemiddel fr å ppnå øknmisk handlefrihet. Rådmannen la str vekt på øknmistyring g øknmirapprtering gså i Ved rapprtering pr. 2. tertial ble det varslet at driften i etatene ville få merfrbruk på inntil 3,2 milliner krner i 2011 dersm ikke det ble bevilget ekstra med midler. Dette gjaldt etatene Helse g msrg med 2,3 milliner krner, Fellestjenesten med 0,2 milliner krner g TPR ved selvkstmrådene med 0,7 milliner krner. Tilleggsbevilgningene ble vedtatt g finansiert ved bl.a. økte inntekter på premieavvik Klp, salg av knsesjnskraft g skatteinngang. Merfrbruktet i etatene ble ved årets slutt registrert til krner etter at tilleggsbevilgningene er fretatt. Andre inntekter g reduserte utgifter har et psitivt avvik på 1,3 milliner krner. Dette gjør at vi kan legge fram et regnskap med ttal krner i regnskapsmessig mindrefrbruk i Resultatet er etter gjennmført inndekning av tidligere underskudd på 1 millin krner, g avsetning til dispsisjnsfnd med 3,1 milliner krner jfr. budsjett Resultatet kan sammenfattes slik (avvik mellm revidert budsjett g regnskap): Avvik 2011 Sum avvik driftsmrådene Avviket finansieres slik: Premieavvik /amrtisering Skatt g rammetilskudd Eiendmsskatt Andre statlige verføringer Mmskmpensasjn investeringer Bruk /avsetning av budne fnd, avskrivninger Renter g avdrag Knsesjnsavgifter g kraft Side 4 av 25

5 Regnskapsresultat, mindrefrbruk Etatenes drift har samlet sett merfrbruk på 0,3 milliner krner, g det varierer mye fra etat til etat. De største avvikene er i etatene Teknikk, plan g ressurs med merfrbruk på 1 milliner krner g Helse g msrg med 0,3 milliner krner, Oppvekst g kultur med 0,5 millin krner g næringsfrmål med 0,4 milliner krner. NAV Numedal har mindrefrbruk på 1,7 milliner krner. Viser fr øvrig til etatenes kmmentarer i rådmannens årsrapprt. Grunnen til at vi likevel har et regnskapsmessig verskudd er bl.a. psitiv skatteinngang, økte inntekter på salg av knsesjnskraft, lavere renteutgifter enn frutsatt Selvkstmrådene: Etterkalkyle på selvkstmrådene viser at dekningsgraden er ver 100 % på mrådene vann, avløp, renvasjn, slam g byggesak. Overskuddet på disse mrådene er avsatt til bundne driftsfnd g utgjør til sammen nærmere 0,95 milliner krner i Dekningsgraden er under 100 % på mrådene Feiing, kart- g ppmåling g plansaker. Bruk g avsetning til bundne fnd innen selvkstmrådene påvirker resultatet til etaten teknikk, plan g ressurs. Investeringsregnskapet fr 2011 er avsluttet med merfrbruk på krner. Det er ttalt investert fr 18,7 milliner krner i 2011 inkludert nødvendige avsetninger g utlån. Investeringene i 2011 er bl.a. investeringer på Stevningsmgen, ventilasjnsanlegg på Flesberg skle, utbygging vann/avløpsnett Lyngdal g utbedring kmmunale veger. Prsjekter sm ikke er ferdigstilt i 2011 er verført til 2012 med til sammen 6 milliner krner, finansiert ved lånepptak. Detaljert versikt på alle investeringsprsjektene er utarbeidet i rådmannens årsrapprt. I 2008 var det et merfrbruk i investeringsregnskapet på krner sm ikke er inndekket. Det freslås at merfrbruket dekkes inn av driftsverskuddet i Balanseregnskapet Kmmunens fndsreserve er 10,8 milliner krner ved utgangen av Av dette er 9 milliner krner allerede dispnert gjennm tidligere vedtak eller øremerket spesielle frmål. Dispnible fnd utgjør krner i dispsisjnsfnd g krner i ubundne investeringsfnd. Langsiktig gjeld er ved utgangen av året 76,5 milliner krner. Dette er en økning på 9,3 milliner krner fra året før. Det er fretatt lånepptak på 12,1 millin krner til investeringer, 1,5 milliner krner til videre utlån (startlån) g innbetalt 4,3 milliner krner i avdrag i år. Arbeidskapitalen er økt med 2,7 milliner krner i Den likvide situasjnen er i balanse. Revisjnsberetningen innehlder ingen presiseringer eller frbehld. Vurdering: Det vises til årsrapprt g revisjnsberetning. Side 5 av 25

6 FLESBERG KOMMUNE Årsrapprt finansfrvaltning 2011 Lampeland Arkiv 210 Saksmappe 2012/246 Avd Rådmann Saksbehandler Jn Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak frmannskapet /12 kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Rapprten m finansfrvaltning 2011 tas til rientering. Behandling i frmannskapet : Øknmisjef Anne Rudi var tilstede. Frmannskapet freslår enstemmig at kmmunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i frmannskapet : Rapprten m finansfrvaltning 2011 tas til rientering. Vedlegg: Sakspplysninger: I henhld til reglement fr finansfrvaltning skal det rapprteres tre ganger årlig, ved 1. g 2. tertial i tertialrapprtene g en særskilt rapprt ved årets slutt. Dette er årsrapprten fr Årsrapprt Plassering g frvaltning av ledig likviditet g andre midler beregnet fr driftsfrmål. Ved frvaltning av ledig likviditet g andre midler beregnet til driftsfrmål skal det legges vekt på lav finansiell risik g høy likviditet. Når det gjelder ledig likviditet g midler beregnet til driftsfrmål, har Flesberg kmmune kun plasseringer i bankinnskudd. Bankinnskuddene er i hvedsak i Nes Prestegjeld Sparebank sm er vår hvedbankfrbindelse mens mindre beløp er frdelt i t andre banker. Kapital pr : Nes Prestegjeld Sparebank DnB Sparebank Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i 2011 da vi bare har bankinnskudd g ansvarlig lån.

7 Det har ikke vært endringer i risikekspnering i Det er ikke avvik mellm faktisk frvaltning g krav i finansreglementet i Bankinnskuddene til Flesberg kmmune har markedsrente. Innskuddene frrentes til 3 måneders nibr + margin på 0,2 %. Gjennmsnittlig 3 måneders nibr har i 2011 vært 2,88 %. Dette vil si en gjennmsnittlig rente fr Flesberg kmmune på 3,08 %. Renten er de første månedene i 2012 er gradvis redusert til 3,4 % nå i mars/april. Det må derfr påregnes at renteinntektene i 2012 blir ne redusert i frhld til I regnskapet fr 2011 er det inntektsført bankrenter med krner. Bankrente var budsjettert med krner. Vår bankavtale med Nes Prestegjeld Sparebank ble inngått i Numedalskmmunene er ute på anbud gjennm BTV (Buskerud, Telemark g Vestfld) Innkjøp fr inngåelse av ny avtale fr banktjenester. Anbudsfristen var 19. mars Det blir tatt endelig stilling til hvedbankfrbindelse i løpet av april måned. 2. Frvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kmmunens midler beregnet fr driftsfrmål. Plassering av langsiktig finansielle aktiva har sm frmål å frvalte frigjrt kapital fra salg av eiendmmer g andre midler etter kmmunestyrets vedtak, g sikre en langsiktig avkastning sm skal bidra til å gi innbyggerne et gdt tjenestetilbud. Det styres etter en investeringshrisnt på mer enn 5 år, samtidig sm en søker en rimelig avkastning. Flesberg kmmune har ingen plassering av langsiktig finansielle aktiva ved utgangen av Frvaltning av gjeldsprteføljen g øvrige finansieringsavtaler. Frmålet med frvaltning av gjeldsprteføljen g øvrig finansavtaler er å skaffe kmmunen finansiering til gunstigst mulig betingelser, uten at man påføres vesentlig finansiell risik. Flesberg kmmune har langsiktig gjeld pr på ,- krner frdelt på følgende låneinstitusjner: DnB KLP Kmmunalbanken Husbanken Det har ikke vært vesentlige markedsendringer i frhld til lånesiden i Flesberg kmmune har følgende frdeling mellm faste g flytende renter pr : Flytende renter Faste renter Sum lån DnB Husbanken KLP Kmmunalbanken Sum Andel i % 76 % 24 % Side 7 av 25

8 I henhld til finansreglementet skal minst 25 % av prteføljen være på fast rente. Dagens sammensetning hldes tilnærmet dette målet. Flytende rente er pr ligger mellm 3,1 g 2,85 %. Renten er gradvis redusert gjennm de første månedene i Flesberg kmmune har følgende satser fr faste renter g utløpsdater fr renter pr : Faste renter Beløp Rente Utløp fastrente Kmmunalbanken , KLP , Sum Flesberg kmmune har gjennmført lånepptak på 12,1 milliner krner til investeringsfrmål g 1,5 milliner krner fra Husbanken til videre utlån (startlån) i Lånepptak til investeringsfrmål er gjennmført i tråd med inngått rammeavtale gjennm BTV Innkjøp. Rammeavtalen frutsetter miniknkurranse mellm tre låneinstitusjner: KLP, DnB g Kmmunalbanken. Kmmunalbanken vant knkurransen ved lånepptak på 12,1 milliner krner. Det er innbetalt 4,3 milliner krner i avdrag i Det er ikke avvik mellm faktisk frvaltning g kravene i finansreglementet. Følgende rentesatser tilbys pr. mars 2012: Fastrente, basert på et lån med 20 års avdragstid Renteregulering: 1 ÅR 3 ÅR 5 ÅR 7 ÅR 10 ÅR Nminell rente: 2,63 % 3,07 % 3,51 % 3,79 % 4,06 % Effektiv rente: 2,65 % 3,10 % 3,54 % 3,82 % 4,10 % Vurdering: Det vises i sin helhet til sakspplysningene. Side 8 av 25

9 FLESBERG KOMMUNE Søknad m serveringsbevilling Evju gård Lampeland Arkiv U62 Saksmappe 2011/734 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak kmiteen fr livsløp g kultur /12 kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Fretaket Evju gård gis serveringsbevilling fr periden 10.mai desember Jna Evju gdkjennes sm daglig leder av serveringsbevillingen. Behandling i kmiteen fr livsløp g kultur : Kmiteen freslår enstemmig at kmmunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i kmiteen fr livsløp g kultur : 1. Fretaket Evju gård gis serveringsbevilling fr periden 10.mai desember Jna Evju gdkjennes sm daglig leder av serveringsbevillingen. Vedlegg: Sakspplysninger: Fretaket Evju gård, v/ Jna Evju søker m serveringsbevilling i frbindelse med at Evju gård starter aktiviteter med butikk, gårdsmuseum g kafe med blant annet salg av bakst fra egen bakervn, fra 2.juni i år. Jna Evju søker m å bli daglig leder i henhld til serveringslven. (tidligere benevnt styrer). Det er ikke lenger krav m stedfrtreder. Påkrevde vedlegg er mttatt. Hun har avlagt g bestått prøven etter serveringslven. Søknaden er versendt til lensmannen til uttalelse. Innhenting av uttalelse fra ssialsjefen er ikke nødvendig da dette kun gjelder servering. Mht til mattilsynet er det kun meldeplikt m å starte en serveringsvirksmhet, fra søker sm gjelder. Gdkjenningsplikten brtfalt pr Bevillingsperiden gjelder fram til Vurdering: Lensmannen har ingen merknader til søknaden. Rådmannen går inn fr at søknaden gdkjennes.

10 FLESBERG KOMMUNE Oppvekst Numedal Lampeland Arkiv 026 Saksmappe 2012/297 Avd Rådmann Saksbehandler Jn Gj. Pedersen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak kmiteen fr livsløp g kultur /12 kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: 1. Rådmannen bes utrede mdeller fr interkmmunalt samarbeid mellm kmmunene Nre g Uvdal, Rllag g Flesberg innenfr tjenestemrådene kultur, skle g barnehage. 2. Rådmannen skal legge fram frslag til mdell sm i størst mulig grad sikrer gd kvalitet på tjenestene gd kmpetanse gd ressursutnyttelse g en effektiv administrasjn gd flkevalgtstyring (der samarbeidet evt. mhandler prinsipielle saker) 3. Tillitsvalgte invlveres i prsessen. Behandling i kmiteen fr livsløp g kultur : Kmiteen freslår enstemmig at kmmunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i kmiteen fr livsløp g kultur : 1. Rådmannen bes utrede mdeller fr interkmmunalt samarbeid mellm kmmunene Nre g Uvdal, Rllag g Flesberg innenfr tjenestemrådene kultur, skle g barnehage. 2. Rådmannen skal legge fram frslag til mdell sm i størst mulig grad sikrer gd kvalitet på tjenestene gd kmpetanse gd ressursutnyttelse g en effektiv administrasjn gd flkevalgtstyring (der samarbeidet evt. mhandler prinsipielle saker) 3. Tillitsvalgte invlveres i prsessen. Vedlegg: Sakspplysninger: Omfanget av interkmmunalt samarbeid øker i kmmune-nrge. Dag Ingvar Jacbsen skriver følgende i en rapprt sm er utarbeidet fr KRD g sm gjelder evaluering av interkmmunalt samarbeid:

11 «Kmbinasjnen av små kmmuner, spredt beflkning g stre avstander på den ene siden g kravet m generalistkmmune på den andre, skaper stre utfrdringer fr mange kmmuner. Utfrdringene kan ppsummeres i tre hvedpunkter: effektivitet, kvalitet g styring. Effektivitetsutfrdringen går på til dels stre variasjner mellm kmmuner knyttet til kstnader ved prduksjn av tjenester. Svært små kmmuner kan ha prblemer med å utnytte strdriftsfrdeler, fr eksempel knyttet til elever per klasse eller til å utnytte arbeidskraft fullt ut[.]kvalitetsutfrdringen er knyttet til kmmunale ppgaver sm krever spesielle g dyre investeringer, både i maskiner, utstyr g kmpetanse. Mange små kmmuner vil ikke ha råd til å ansette en spesialist til å behandle et fåtall saker [ ] Styringsutfrdringen er knyttet til at flere prblemer krysser kmmunegrenser, g dermed vanskelig kan løses innenfr rammene av den tradisjnelle kmmunens kmpetansemråde.» 1 Kmmunene i Numedal har ver lang tid hatt et utbredt samarbeid innenfr kultur g ppvekstmrådet fr å møte de tre utfrdringstypene sm er mtalt i rapprten. Samarbeidet har variert i frm fra kntakt i enkeltsaker, mer ufrmelle nettverk fr læring g erfaringsutveksling, til mer frmalisert samarbeid. Innenfr kultur er felles satsing på «Middelalderuka» et sentralt eksempel. Innenfr barnehage har fr eksempel kmmunene invitert hverandre til pplæringsdager når man har hentet inn eksterne ressurspersner til å hlde kurs. Innenfr skle har man gjennmført flere felles pplæringstiltak. Dette er i tråd med interkmmunalt samarbeid i Kngsbergreginen. Det samarbeides gså administrativt på kmmunenivå. På barnehagemrådet er det utarbeidet felles plan fr tilsyn g pprettet et interkmmunalt tilsynsteam. Innenfr skle utvikler en nå et felles kvalitetssystem. Flesberg g Rllag kmmuner har samarbeidsavtale sm ivaretar ppgaver på kmmunalt administrativt nivå innenfr skle. Erfaringene med interkmmunalt samarbeid innenfr kultur g ppvekst er jevnt ver meget gde g det er utviklet tillit g en gd kultur fr samarbeid. En rekke av de utfrdringer kmmunene i Numedal står verfr gjør at rådmennene i de tre kmmunene nå ønsker å utrede hvilke muligheter en har fr å utvide det interkmmunale samarbeidet innenfr kultur g ppvekst. Eksempler på sentrale utfrdringer er: Å ha gde g stre nk fagmiljø til å være attraktive fr å rekruttere g behlde dyktige medarbeidere. Dette er grunnlaget fr kvalitet g effektivitet i tjenestene. Å gi medarbeidere mulighet til å spisse kmpetanse g så bruke kmpetansen på tvers. Dette vil bedre kvaliteten på tjenestene vi leverer til brukerne. Spesialiseringsmulighetene i egen rganisasjn er små i dag. Å krdinere ressursene i de tre kmmunene fr å bli enda bedre på å utvikle g benytte kmpetansen til de medarbeiderne vi har. Administrativt dbbeltarbeid g i liten grad frdeling av ppgaver. Rådmennene i de tre kmmunene ga i august klarsignal til å starte en prsess med å frberede grunnlaget fr en sak til de tre kmmunestyrene m økt interkmmunalt samarbeid innen kultur g ppvekst. Oppvekst- g kultur er frankret i kmmuneplanen sm satsingsmråde. 1 Dag Ingvar Jacbsen (2010) EVALUERING AV INTERKOMMUNALT SAMARBEID ETTER KOMMUNELOVENS 27 OMFANG, ORGANISERING OG VIRKEMÅTE. Oppdrag fra Kmmunal- g Reginaldepartementet. Side 11 av 25

12 Det ble rganisert en kmmunegruppe sm har bestått av følgende persner: 1. Leif Ågesen, Nre g Uvdal kmmune 2. Merethe Rød Knudsen, Nre g Uvdal kmmune 3. Randi Halvrsen, Rllag kmmune 4. Gry Hamre Larsen, Rllag kmmune 5. Ragnhild Vihvde Kaldestad, Flesberg kmmune 6. Ann Mari Stjernløw, Flesberg kmmune Kmmunene har mttatt tilsagn på kr ,- fra KS fr å drive denne prsessen, g Åsbjørn Vetti, senirrådgiver g daglig leder i KS-Knsulent as, ble engasjert fr å bistå på møter i kmmunegruppa g på samlinger med lederne på de ulike enhetene. Høsten 2011 ble det gjennmført en samling fr skle g barnehage, g en samling fr medarbeidere innen kultur. På disse samlingene ble sterke sider ved de ulike sklene, barnehagene g kulturstabene kartlagt med sikte på hva hver enkelt kunne by på. Sterke sider ved kmmuneadministrasjnene i de tre kmmunene ble gså kartlagt. Videre ble utfrdringer, visjn g verrdnet mål fr samarbeidet drøftet, uten at det ble trukket nen knklusjner på dette tidspunktet. I etterkant av disse møtene gjennmførte lederne en prsess på hver arbeidsplass der medarbeiderne ble utfrdret til å kmme med ideer til hva kmmunene kunne samarbeide m på tvers g hvilke gevinster dette evt. kunne gi. Skjemaet sm ble brukt (kunne fravikes ved behv), så slik ut: Idé Effekt Dersm du mener at en eller flere av følgende gevinster kan ppnås, vennligst sett et kryss i aktuell klnne (Beskriv idéen så krt g presist sm mulig her) (Hvilke gevinster kan vi få?) Bedre kvalitet på tjenesten Bedre kapasitet Bredere tilbud Bedre ressursutnytting Større fagmiljø Økt rbusthet Øke kmpetanse - spesialisere Fire hvedtemaer merket seg ut når ideene til interkmmunalt samarbeid ble ppsummert i møte etter gjennmført idédugnad på et flertall av arbeidsplassene: 1. Samarbeid m tjenester g arrangement med økt kvalitet, kapasitet g effektivisering sm mulige gevinster 2. Samarbeid m fag, kmpetanseutvikling, rekruttering g vikarsamarbeid med økt knkurranseevne når det gjelder å hlde på g rekruttere arbeidskraft 3. Samarbeid m administrative ppgaver med økt effektivisering gjennm bedre arbeidsdeling g mulighet fr spesialisering/høy kmpetanse innen ulike ppgaver sm gevinst 4. Samarbeid m utøvelse av frvaltningsmyndighet med økt effektivisering gjennm bedre arbeidsdeling g mulighet fr spesialisering/høy kmpetanse innen ulike ppgaver sm gevinst I 2007 fikk vi reglene i kmmunelven m vertskmmunesamarbeid. Lven ga med dette en generell adgang fr kmmunene til å samarbeide gså m lvpålagte ppgaver sm Side 12 av 25

13 innebærer mer eller mindre grad av ffentlig myndighetsutøvelse. Sm en følge av dette kan et felles kntr fr kultur g ppvekst i Numedal være aktuelt å vurdere fr fremtiden. Et utvidet interkmmunalt samarbeid kan gså rganiseres på andre måter, fr eksempel gjennm et såkalt 27- samarbeid med eget styre. Vurdering: Rådmannen har vurdert saken g vil anbefale at en går videre i prsessen i retning av mer samarbeid innenfr ppvekstmrådet i Numedal. Rådmannen mener at samarbeid m tjenester, kmpetanse g administrative ppgaver på det nivået sm vi har i dag skal håndteres sm en del av rådmannens perative ansvar. Kmmunen ppretthlder her sitt ansvar g sin myndighet, g det er mer snakk m hvrdan rådmannen sikrer best mulige tjenester, kmpetanse g administrasjn innenfr de rammer g vedtak sm de flkevalgte har trukket pp. Rådmannen har ingen bestemte ppfatninger av hvilken mdell sm er best g hvr mfattende interkmmunalt samarbeid det bør være innenfr kultur, barnehage g skle. Dette ønsker rådmannen å utrede gjennm en effektiv prsess. Fr prsessen videre anbefales det at rådmannen bes utrede mdeller fr interkmmunalt samarbeid mellm kmmunene Nre g Uvdal, Rllag g Flesberg innenfr tjenestemrådene kultur, barnehage g skle. Medbestemmelse med arbeidstakerrganisasjnene i samsvar med Hvedavtalen skal ivaretas i prsessen g i de mdellene sm utredes. Rådmannen vil rganisere arbeidet med kmmunegruppa sm prsjektgruppe g med en tillitsvalgtrepresentant i tillegg. De tre rådmennene g en hvedtillitsvalgt fra en av kmmunene er planlagt sm styringsgruppe. Rådmannen mener at mdellen sm velges i størst mulig grad må sikre gd kvalitet på tjenestene gd kmpetanse gd ressursutnyttelse g en effektiv administrasjn gd flkevalgtstyring (der samarbeidet evt. mhandler prinsipielle saker) Rådmannen vil ta sikte på at utredning g høring gjennmføres i løpet av Side 13 av 25

14 FLESBERG KOMMUNE Uttalelse - ny rganisering av stiftelsen Buskerud Teater Lampeland Arkiv C33 Saksmappe 2011/337 Avd Kulturkntret Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak kmiteen fr livsløp g kultur /12 kmmunestyret /12 Rådmannens anbefaling: Flesberg kmmune gir sm en av ppretterne av Lågen teaterverksted sin tilslutning til mdanning av stiftelsen Lågen teaterverksted slik at denne pptas i stiftelsen Buskerud Teater i tråd med tidligere utsendt høringsntat. Hensikten med mdanningen er å skape mer virksmhet i de respektive teaterverkstedene g mindre administrasjn fr det enkelte verksted. Ved dagens rganisering er det en ufrhldsmessig str ppgave å administrere de enkelte stiftelsene med begrensete ressurser. Hensikten med mdanningen er å redusere antall stiftelser, frigjøre tid fr de ansatte til teaterfaglig virksmhet, bedre samarbeid mellm verkstedene g kmmunene, samt spare utgifter til regnskap, revisjn g annen administrasjn ved å samle disse ppgavene i en stiftelse (jfr. stiftelseslvenskap 6 46d g høringsntatet). I stiftelseslvens paragraf 46d heter det at vilkår fr mdanning er ppfylt når bestemmelsene i vedtektene eller den rettslige dispsisjn sm danner grunnlaget fr stiftelsen: Er åpenbart uheldig eller åpenbart ufrnuftig Dersm bestemmelsen ikke gjelder frmålet med stiftelsen, g det ellers må antas at det ved pprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan mdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Vi mener at dagens rganisering med fire verksteder rganisert sm egne stiftelser g en paraplystiftelse er uhensiktsmessig g ikke egnet til å realisere målsettingene fr stiftelsene. Det er uheldig med dagens rganisering at den binder pp fr mye ressurser i frm av kapital g persnalressurser til administrativt arbeid g drift av stiftelsene. Det frutsettes at en ny rganisering i en sammenslått stiftelse at de teaterfaglige ressursene behldes i de enkelte teaterverkstedene i tråd med mdellen sm er beskrevet i høringsntatet. Flesberg kmmune sm er ppretter av Lågen teaterverksted samtykker med dette til at styret i Buskerud Teater kan fremme søknad til stiftelsestilsynet m at stiftelsen Lågen teaterverksted sammenslås med stiftelsen Buskerud teater. Behandling i kmiteen fr livsløp g kultur : Ekstrasak saken ble lagt fram på gruppemøte Kmiteen freslår enstemmig at kmmunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i kmiteen fr livsløp g kultur :

15 Flesberg kmmune gir sm en av ppretterne av Lågen teaterverksted sin tilslutning til mdanning av stiftelsen Lågen teaterverksted slik at denne pptas i stiftelsen Buskerud Teater i tråd med tidligere utsendt høringsntat. Hensikten med mdanningen er å skape mer virksmhet i de respektive teaterverkstedene g mindre administrasjn fr det enkelte verksted. Ved dagens rganisering er det en ufrhldsmessig str ppgave å administrere de enkelte stiftelsene med begrensete ressurser. Hensikten med mdanningen er å redusere antall stiftelser, frigjøre tid fr de ansatte til teaterfaglig virksmhet, bedre samarbeid mellm verkstedene g kmmunene, samt spare utgifter til regnskap, revisjn g annen administrasjn ved å samle disse ppgavene i en stiftelse (jfr. stiftelseslvenskap 6 46d g høringsntatet). I stiftelseslvens paragraf 46d heter det at vilkår fr mdanning er ppfylt når bestemmelsene i vedtektene eller den rettslige dispsisjn sm danner grunnlaget fr stiftelsen: Er åpenbart uheldig eller åpenbart ufrnuftig Dersm bestemmelsen ikke gjelder frmålet med stiftelsen, g det ellers må antas at det ved pprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan mdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Vi mener at dagens rganisering med fire verksteder rganisert sm egne stiftelser g en paraplystiftelse er uhensiktsmessig g ikke egnet til å realisere målsettingene fr stiftelsene. Det er uheldig med dagens rganisering at den binder pp fr mye ressurser i frm av kapital g persnalressurser til administrativt arbeid g drift av stiftelsene. Det frutsettes at en ny rganisering i en sammenslått stiftelse at de teaterfaglige ressursene behldes i de enkelte teaterverkstedene i tråd med mdellen sm er beskrevet i høringsntatet. Flesberg kmmune sm er ppretter av Lågen teaterverksted samtykker med dette til at styret i Buskerud Teater kan fremme søknad til stiftelsestilsynet m at stiftelsen Lågen teaterverksted sammenslås med stiftelsen Buskerud teater. Vedlegg: Henstilling m uttalelse, fra styret i Buskerud Teater, Høringsntat m prsessen Prsess: Ny rganisering av stiftelsen Buskerud Teater, av Innkalling til styremøte i Lågen Teaterverksted , med vedlegg sak 3/12 Innspill til mgjøringen av teaterverkstedene i Buskerud. Sakspplysninger: Buskerud Teater ved styreleder Helge Skjeggerud, ber i brev av med høringsntat m at Flesberg kmmune gir sin uttalelse til mdanning av de fem stiftelsene innen Buskerud Teater til å bli én stiftelse: Buskerud Teater. Høringsfrist er satt til 15.mai. Stiftelsen Buskerud Teater vil bli pprettet med samme frmål i henhld i henhld til høringsntatets frslag til nye vedtekter. Disse vedtektene vil bli endelig besluttet i første møte styremøte i buskerud Teater etter mdanningen. Slikt vedtak krever 2/3 flertall i styret. Buskerud Teater henstiller Flesberg kmmune til å avgi en knkret uttalelse, se neste avsnitt. Likelydene uttalelse er sendt til behandling i alle ppretterkmmunene fr stiftelsene. Stiftelsen Lågen teaterverksted er teaterverksted fr kmmunene i Numedal g Kngsberg. Buskerud teater henstiller til Flesberg kmmune å gi følgende uttale til mdanningen: Flesberg kmmune gir sm en av ppretterne av Lågen teaterverksted sin tilslutning til mdanning av stiftelsen Lågen teaterverksted slik at denne pptas i stiftelsen Buskerud Teater i tråd med tidligere utsendt høringsntat. Hensikten med mdanningen er å skape mer virksmhet i de respektive teaterverkstedene g mindre administrasjn fr det enkelte Side 15 av 25

16 verksted. Ved dagens rganisering er det en ufrhldsmessig str ppgave å administrere de enkelte stiftelsene med begrensete ressurser. Hensikten med mdanningen er å redusere antall stiftelser, frigjøre tid fr de ansatte til teaterfaglig virksmhet, bedre samarbeid mellm verkstedene g kmmunene, samt spare utgifter til regnskap, revisjn g annen administrasjn ved å samle disse ppgavene i en stiftelse (jfr. stiftelseslvenskap 6 46d g høringsntatet). I stiftelseslvens paragraf 46d heter det at vilkår fr mdanning er ppfylt når bestemmelsene i vedtektene eller den rettslige dispsisjn sm danner grunnlaget fr stiftelsen: Er åpenbart uheldig eller åpenbart ufrnuftig Dersm bestemmelsen ikke gjelder frmålet med stiftelsen, g det ellers må antas at det ved pprettelsen ikke er lagt vesentlig vekt på den, kan mdanning skje når bestemmelsen viser seg å være uheldig eller uhensiktsmessig. Vi mener at dagens rganisering med fire verksteder rganisert sm egne stiftelser g en paraplystiftelse er uhensiktsmessig g ikke egnet til å realisere målsettingene fr stiftelsene. Det er uheldig med dagens rganisering at den binder pp fr mye ressurser i frm av kapital g persnalressurser til administrativt arbeid g drift av stiftelsene. Det frutsettes at en ny rganisering i en sammenslått stiftelse at de teaterfaglige ressursene behlde i de enkelte teaterverkstedene i tråd med mdellen sm er beskrevet i høringsntatet. Flesberg kmmune sm er ppretter av Lågen teaterverksted samtykker med dette til at styret i Buskerud Teater kan fremme søknad til stiftelsestilsynet m at stiftelsen Lågen teaterverksted sammenslås med stiftelsen Buskerud teater. Bakgrunn: Stiftelsen Buskerud teater sendte i slutten av desember 2012 et høringsntat datert Prsess: Ny rganisering av stiftelsen Buskerud teater, til kmmunene i Buskerud, Buskerud fylkeskmmune g teaterverkstedene i Buskerud, samt til Nrsk Kulturråd til rientering. Høringsuttalelsene ble bedt m å gi innspill til prsessen, høringsfrist Buskerud teater skriver her følgende: Buskerud Teater har siden våren 2010 arbeidet fr å få til en bedre struktur av rganisasjnen g derved tilbud til teateramatørene i Buskerud. Buskerud Teater, Hallingdal Teaterverkted, Midtfylket Teaterverksted, Lågen Teaterverksted g Nedre Buskerud Teaterverksted er i dag rganisering i 5 separate stiftelser. Samtlige styrer fr Stiftelsene Buskerud Teater g de 5 teaterverkstedene var samlet på Tyrifjrd htell g vedtk å sende frslag m ny rganisering av Buskerud Teater ut på høring til berørte instanser. Det ble etablert en prsjektgruppe fr gjennmføringen av dette, sm har hatt møter med alle teaterverkstedene. Høringsntatet har tatt med innspill fra alle teaterverkstedene. Lågen Teaterverksted er psitiv til ny rganisering av Buskerud Teater g behandlet i styremøte 9.1. Innspill til mgjøringen av teaterverkstedene i Buskerud, se vedlegg. Vurdering: Rådmannen beklager at saken settes pp på sakskartet med så krt frist til behandling i kmiteen fr livsløp g kultur g deretter til endelig behandling i kmmunestyret Dette frklares med at selve høringsntatet km kmmunen i hende g da var alle saker til plitisk behandling utsendt Vi ber likevel m at saken kan behandles på så krt varsel siden høringsfristen allerede er 15.mai. Flesberg kmmune har ikke sendt inn ne høringsinnspill ad prsessen sm var 12.2, da administrasjnen mente prsessen var tilfredsstillende. Vi var dg ikke klar ver i vinter at selve høringsfristen ble såvidt krt. Side 16 av 25

17 Når det gjelder selve saken m ny rganisering av Buskerud Teater, synes dette å være en gd løsning g saken har blitt jbbet med i lang tid. BTV ble fr øvrig dannet på grunnlag av plitisk vedtak i fylkeskmmunen rett før Det er svært viktig at selve teaterverkstedene går gd fr rdningen g det gjør Lågen Teaterverksted gså, sm vi har sett. BTV får betydelige tilskudd fra Buskerud fylkeskmmune g Nrsk Kulturråd, (Kmmunene bak de 5 stiftelsene gir gså driftstilskudd), g begge disse instansene anbefaler en mdanning til én stiftelse, i stedet fr 5. Rådmannen vurderer det slikt at denne mdanningen vil bli til det beste fr amatørteatervirksmheten i Buskerud g freslår at kmmunestyret vedtar uttalelsen freslått av styret fr dagens Buskerud Teater. Side 17 av 25

18 Frslag plitisk møteplan 2. halvår 2012: Saksbehandlingsfrist Tirsdag 21.august 2.ktber 13.nvember Utsending til plitikere m/fl. Fredag 24.august 5.ktber 16.nvember Gruppemøter mandag kl september 15.ktber 26.nvember Kmiteen fr næring, plan g ressurs/ Kmiteen fr livsløp g kultur tirsdag kl september 16.ktber 27.nvember nsdag kl september 17.ktber 28.nvember Frmannskapet trsdag kl september 18.ktber 29.nvember Kmmunestyret Råd fr eldre g funksjnshemmede trsdag kl september 1.nvember trsdag kl ONSDAG 29.august 11.ktber 13.desember kl nvember Side 18 av 25

19 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv 113 Saksmappe 2012/319 Avd Rådmann Saksbehandler Jn Gj. Pedersen Nasjnal Transprtplan høringsuttalelse Kngsbergreginen MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedat Utvalgssak kmiteen fr plan, næring g ressurs /12 frmannskapet /12 Behandling i frmannskapet : Ekstrasak - delt ut på gruppemøte Anbefaling fra kmiteen fr plan, næring g ressurs, fra møte , sak 15/12, ble delt ut. Frmannskapet vedtk enstemmig rådmannens anbefaling. Vedtak i frmannskapet : Kngsbergreginen støtter den priritet vedlikehld g vedlikehldsetterslep sm transprtetatene i sitt frslag til NTP synliggjør Samferdselsplitikken g de tiltak sm freslås gjennmført må gså bygge pp under satsing/utvikling av helhetlige transprtløsninger: sm fører til reduserte avstandskstnader sm støtter næringsplitikk g -utvikling sm bidrar til reginal utvikling - g styrker/utvikler rbuste b-, arbeids- g servicereginer sm bidrar til en reginfrstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transprtløsninger, g derfr gså vesentlige nye investeringer. Rammen må derfr økes betraktelig fr å imøtekmme investeringsbehvet. Staten må bidra til å finne løsninger g rammer sm setter fylkeskmmunene i stand til å ivareta sine ppgaver mht fylkesveger g kllektivtransprt. Kngsbergreginen ber m at følgende helt nødvendige g knkrete tiltak blir grunnlag fr ppfølging i NTP fr : E134 s betydning både sm nasjnal transprtkrridr g fr reginal utvikling må vektlegges - g kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden Side 19 av 25

20 E134 Århus - Gvammen frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden E134 Saggrenda - Gvammen: En ppfølging av gjennmført KVU må synliggjøres i NTP gjennm priritet i planleggingsmidler i periden 2014 til 2017, g med ppstart av utbygging av ny veg i periden Behandling i kmiteen fr plan, næring g ressurs : Utvalget anbefaler enstemmig at frmannskapet vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i kmiteen fr plan, næring g ressurs : Kngsbergreginen støtter den priritet vedlikehld g vedlikehldsetterslep sm transprtetatene i sitt frslag til NTP synliggjør Samferdselsplitikken g de tiltak sm freslås gjennmført må gså bygge pp under satsing/utvikling av helhetlige transprtløsninger: sm fører til reduserte avstandskstnader sm støtter næringsplitikk g -utvikling sm bidrar til reginal utvikling - g styrker/utvikler rbuste b-, arbeids- g servicereginer sm bidrar til en reginfrstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transprtløsninger, g derfr gså vesentlige nye investeringer. Rammen må derfr økes betraktelig fr å imøtekmme investeringsbehvet. Staten må bidra til å finne løsninger g rammer sm setter fylkeskmmunene i stand til å ivareta sine ppgaver mht fylkesveger g kllektivtransprt. Kngsbergreginen ber m at følgende helt nødvendige g knkrete tiltak blir grunnlag fr ppfølging i NTP fr : E134 s betydning både sm nasjnal transprtkrridr g fr reginal utvikling må vektlegges - g kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden E134 Århus - Gvammen frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden E134 Saggrenda - Gvammen: En ppfølging av gjennmført KVU må synliggjøres i NTP gjennm priritet i planleggingsmidler i periden 2014 til 2017, g med ppstart av utbygging av ny veg i periden Rådmannens anbefaling: Kngsbergreginen støtter den priritet vedlikehld g vedlikehldsetterslep sm transprtetatene i sitt frslag til NTP synliggjør Samferdselsplitikken g de tiltak sm freslås gjennmført må gså bygge pp under satsing/utvikling av helhetlige transprtløsninger: Side 20 av 25

21 sm fører til reduserte avstandskstnader sm støtter næringsplitikk g -utvikling sm bidrar til reginal utvikling - g styrker/utvikler rbuste b-, arbeids- g servicereginer sm bidrar til en reginfrstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transprtløsninger, g derfr gså vesentlige nye investeringer. Rammen må derfr økes betraktelig fr å imøtekmme investeringsbehvet. Staten må bidra til å finne løsninger g rammer sm setter fylkeskmmunene i stand til å ivareta sine ppgaver mht fylkesveger g kllektivtransprt. Kngsbergreginen ber m at følgende helt nødvendige g knkrete tiltak blir grunnlag fr ppfølging i NTP fr : E134 s betydning både sm nasjnal transprtkrridr g fr reginal utvikling må vektlegges - g kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden E134 Århus - Gvammen frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden E134 Saggrenda - Gvammen: En ppfølging av gjennmført KVU må synliggjøres i NTP gjennm priritet i planleggingsmidler i periden 2014 til 2017, g med ppstart av utbygging av ny veg i periden Vedlegg: Se: Sakspplysninger: Nasjnal transprtplan (NTP) presenterer hvedtrekkene i regjeringens transprtplitikk, g skal legge grunnlaget fr helhetlige plitiske vurderinger, effektiv virkemiddelbruk g styrking av samspillet mellm transprtfrmene. Det er Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket g Avinr AS sm utarbeider grunnlagsmateriale basert på retningslinjer fra Samferdselsdepartementet g Fiskeri- g kystdepartementet. NTP fremmes så i frm av strtingsmelding. NTP rulleres hvert fjerde år. Gjeldende NTP er St meld 16 ( ) g beskriver plan fr periden Den nye NTP er da ment å være førende fr nasjnal plitikk g priritering i periden De statlige transprtetatene har lagt fram sitt frslag til Nasjnal Transprtplan fr periden Frslaget er nå på høring g det skal legges fram en strtingsmelding sm vil være til plitisk behandling i vårsesjn Kmmunene i Kngsbergreginen har tradisjn fr å samle seg m felles uttalelse til NTP. Det freliggende frslag til uttalelse avviker ikke i frhld til tidligere pririteringer fra kmmunenes g reginens side. Fylkeskmmunene er frmell høringsinstans, g de ønsker innspill fra kmmunene i frhld til sitt høringsinnspill. Høringsfristen på etatenes NTP frslag er av departementet satt til 29. juni Med bakgrunn i at fylkeskmmunene planlegger behandling av sak i fylkesting i Side 21 av 25

22 juni, må kmmunene levere sine innspill tidligere. Høringsfrist til Telemark fylkeskmmune er fr kmmunene derfr satt til , g ditt i Buskerud Fylkeskmmune den Det er imidlertid slik at alle sm ønsker gi innspill til NTP frslaget kan gjøre det direkte til Samferdselsdepartementet. Kngsbergreginen sender sin uttale både til fylkeskmmunene, til aktuelle plitiske miljø - g til Samferdselsdepartementet. Kngsbergreginen har ved tidligere anledninger avgitt uttalelser knyttet til NTP. Og hvedfkusmrådene har da vært: Økt ramme til investering g vedlikehld, spesielt på veg g jernbane Jernbane: hvedfkus på frekvens g krtere reisetid Drammen Kngsberg Dbbeltspr g innlemming i IC-strategi Flytg til Kngsberg når dbbeltspr realiseres Lyntg: Kngsbergreginen har vært psitiv til at høyhastighetsutredningen ble iverksatt, g krevd at trase der minimum Kngsberg sm aktuelt stppested utredes g pririteres Veg: ny E134 Frslagene sm er lagt til grunn fr transprtetatenes frslag fr er innenfr gitte rammer henhldsvis planteknisk ramme, en +20% (sm i praksis representerer dagens nivå), g +45% i frhld til planteknisk ramme. Sammenlignet med dagens rammer innehlder frslaget en dreining mt økt vedlikehld fr å redusere etterslepet på dette mrådet. Det er i frslaget gså lagt vekt på at etterslepet på fylkesveier gså krever en økt innsats g det er viktig at dette blir hensyntatt ved at fylkeskmmunen får stilt til rådighet rammer sm gjør det mulig å innhente etterslepet gså på fylkesveiene. Det legges til rette fr tre hvedinnretninger i NTP-frslaget: 1. Utbygging g utbedring av transprtsystemet mellm byene fr å redusere avstandskstnader g fr å bidra til reginal utvikling. 2. Tiltak fr reginfrstørring g mer rbuste b- g arbeidsmarkedsreginer skal gjennmføres i reginene. 3. Kllektivtransprt, gange g sykkel må ta trafikkveksten i de største bymrådene. I det freliggende frslag er følgende aktuelle tiltak/prsjekter i Kngsbergreginen presentert slik: VEG: E134 Århus - Gvammen, sm pt er frutsatt gitt ppstart i 2013, er i planen gitt ppstart i periden innenfr plantekninsk ramme. Dersm planrammen økes med 20% freslås en frsering av prsjektet - men bare en økning av rammen på 45% vil gi plan fr ferdigstilt prsjekt i periden E134 Damåsen - Saggrenda, sm pt er frutsatt gitt ppstart i 2013, er i planen freslått utbygd i periden dersm planrammen økes med 20%. Dersm planrammen økes med 45% freslår etatene i sitt frslag prsjektet utbygd i JERNBANE: Side 22 av 25

23 Strekningen Osl Drammen Hkksund Kngsberg er gitt mtale sm et viktig marked fr utvikling av tgtilbudet. Tilbudet er ikke er tilgdesett med pririterte midler. BYPAKKE: NTP-frslaget legger pp til at staten vil priritere bypakker med samrdnede tiltak fr å nå målsettingene fr bymrådene. Kngsberg er med i Buskerudbyen - sm mfatter aksen fra Lier til Kngsberg. Vurdering: Dersm transprtnettet skal fungere i frhld til den intensjn sm er beskrevet, er det viktig at man greier å ppretthlde en gd standard på eksisterende veier. Økt satsing på vedlikehld g å ta igjen vedlikehldsetterslep er derfr viktig å priritere. Samferdselsplitikken g de tiltak sm freslås gjennmført må gså bygge pp under satsing/utvikling av helhetlige transprtløsninger: sm fører til reduserte avstandskstnader støtter næringsplitikk g -utvikling sm bidrar til reginal utvikling - g styrker/utvikler rbuste b-, arbeids- g servicereginer sm bidrar til reginfrstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transprtløsninger, g derfr gså vesentlige nye investeringer. Freliggende frslag til ny NTP legger pp til fkus på vedlikehld g vedlikehldsetterslep sm må anses være nødvendig å støtte. Denne pririteringen gir imidlertid sm virkning at dersm nødvendige investeringer skal kunne gjennmføres - må rammene økes betraktelig. Med minst 45%, slik det er angitt i planfrslaget. Dette vil dg likevel ikke være tilstrekkelig fr å nå de mål fr transprtplitikken sm planfrslaget strekker seg mt. Dette gjelder både veg, jernbane g kllektiv m.v. Fr eksempel innenfr større strategimråder sm ICmrådet g evt. satsing på høyhastighetstg. Men gså direkte knyttet til utvikling av knkrete jernbanestrekninger (sm Drammen - Kngsberg) g utvikling m.h.t. bypakker/kllektivtransprt i distriktene. Nen av disse satsingene må antagelig være nasjnale prsjekt g strategier sm realiseres på siden av det NTP sm sådan kan innehlde, i alle fall i denne rulleringen. Mens andre bør mtivere en satsing g priritering gså utver den øvre ramme (45%) sm transprtetatenes ppdrag mht tiltaksfrslag i NTP bygger på. Kngsbergreginen har et strt ptensial fr videre psitiv samfunnsutvikling dersm nødvendige tiltak iverksettes fr å understøtte dette gjennm en aktiv samferdselsplitikk. Sm møter det transprtbehv sm i dag finnes - g sm framtiden vil bringe. I Kngsbergreginen finner man i dag verdensledende industri av vesentlig nasjnal betydning. Det finnes leverandørindustri g annen næring sm er i psitiv utvikling. Kngsbergreginen representerer en bregin sm kan tilby variasjn g mangfld, med ptensiale til å kunne avlaste pressmråder ytterligere. Videre har Kngsbergreginen et aktivt reiseliv, spennende attraksjner g stre naturmråder - g et betydelig antall fritidsbliger. Kngsbergreginen har behv fr transprtløsninger sm mer effektivt enn i dag kan styrke reginen sm b g arbeidsmråde, men gså vesentlige slike behv fr transprtløsninger til /fra g gjennm reginen. Det er vesentlig arbeidspendling internt i Side 23 av 25

24 Kngsbergreginen - g enda større pendling til/fra reginen. Og i str grad knytter disse behvene seg til utvikling av bedre veg. Selv m en satsing på jernbane til Kngsberg vil være en aktiv strategi fr å endre transprtfrm på en gd del av disse reisene. Kngsbergreginen er pptatt av gde kllektivtilbud. Og legger til grunn et fkus på fungerende knutepunkt, med gde sammenhenger mellm ulike kllektive transprtløsninger. Krrespndanse, frutsigbarhet, reisetid g frekvens er viktig. Spesielt viktig er det å snarest mulig få etablert et tilbud m.h.t. jernbane mellm Kngsberg - Drammen/Osl der reisetid g frevens kan reduseres betraktelig. Et styrket tgtilbud helt fram til Kngsberg må gså etableres fr å realisere Buskerudbyens målsetting m endrede transprtfrmer - g å gjøre reginen attraktiv g bærekraftig i frhld til næringsutvikling. Det må derfr etableres t spr til Kngsberg. Og strekningen må ses i sammenheng med utviklingen mht IC-strategi fr Østlandet. Det bør i NTP synliggjøres en ambisjn m å etablere dette tilbudet innen Frtsatt persntransprt på dagens Sørlandsbanetrase gjennm reginen har fkus i vår regin, g i et helhetlig kllektivtilbud må frtsatt drift g utvikling ved Bratsbergbanen sikres. Ordninger knyttet til kllektivtransprt i distriktene bør både videreføres g videreutvikles. Det må fra statens side være et vesentlig peng å bidra til løsninger g rammer sm setter fylkeskmmunene i stand til å ivareta sine ppgaver mht fylkesveger g kllektivtransprt. På bakgrunn av det vennevnte fremmes følgende frslag til knklusjn på uttalelsen: Kngsbergreginen støtter den priritet vedlikehld g vedlikehldsetterslep sm transprtetatene i sitt frslag til NTP synliggjør Samferdselsplitikken g de tiltak sm freslås gjennmført må gså bygge pp under satsing/utvikling av helhetlige transprtløsninger: sm fører til reduserte avstandskstnader sm støtter næringsplitikk g -utvikling sm bidrar til reginal utvikling - g styrker/utvikler rbuste b-, arbeids- g servicereginer sm bidrar til en reginfrstørring Helt nødvendig utvikling er avhengig av nye transprtløsninger, g derfr gså vesentlige nye investeringer. Rammen må derfr økes betraktelig fr å imøtekmme investeringsbehvet. Staten må bidra til å finne løsninger g rammer sm setter fylkeskmmunene i stand til å ivareta sine ppgaver mht fylkesveger g kllektivtransprt. Kngsbergreginen ber m at følgende helt nødvendige g knkrete tiltak blir grunnlag fr ppfølging i NTP fr : E134 s betydning både sm nasjnal transprtkrridr g fr reginal utvikling må vektlegges - g kreves utbygd med ny veg snarest mulig: E134 Damåsen - Saggrenda frventes gitt byggestart i 2013 sm frutsatt gjennm bevilgninger gjennm statsbudsjettet fr Og må i NTP planlegges ferdig utbygd i periden Side 24 av 25