BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Til: Fra: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: Emnekode: SARK-03 Saksbeh: RHER Kopi til: Dato: 21. juli 2011 Vestlandsrådet. Forslag til nytt handlingsprogram Høringsuttale Hva saken gjelder: Vestlandsrådet har i e-post, datert 17. juni, oversendt høringsutkast til "Handlingsprogram ". Høringsfristen er 1. oktober. Handlingsprogrammet har fem hovedfokus, først og fremst ferjefri kyststamveg E39, samt drift og vedlikehold av vegkapitalen, rassikring, sjøtransport og finansiering. Det transportpolitiske handlingsprogrammet for Vestlandet, bygger på et tidligere handlingsprogram fra Begge handlingsprogrammene bygger igjen på en samlet Transportplan som Vestlandsrådet fikk utarbeidet i 2007 og som ble vedtatt samme år. Målet med handlingsprogrammet er å følge opp Vestlandsrådet sin overordnede Transportplan for , og å synliggjøre de viktigste utfordringene vi har innenfor vei- og sjøtransport. Formålet med handlingsprogrammet er dermed å formulere tiltak knyttet til strategiene som er vedtatt i transportplanen. Framfor alt er det et mål å realisere prioriterte samferdselstiltak raskere enn det som tidligere har vært presentert i Nasjonal transportplan (NTP). Dette kan gjøres gjennom å sikre viktige tiltak og satsinger inn i ny NTP (2014 til 2023). Ut over fokusområdene nevnt over, ser Vestlandsrådet det som ønskelig at kollektivtransport blir omtalt særskilt i NTP. Fagetaten ser det som utfordrende at det er flere regionale planer i arbeid samtidig, som i stor grad omhandler de samme tema. Både Regional Transportplan, KVU for Bergensområdet og Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet, er planarbeid som er i prosess lokalt og sentralt. Som et overordnet dokument for hele vestlandet sett under ett, har likevel handlingsplanen en viktig funksjon som et redskap for å samordne vestlandsfylkenes behov og krav inn mot statlige myndigheter, særlig inn mot Nasjonal Transportplan

2 Anbefalt forslag fra Etat for plan og geodata Vestlandsrådet sin handlingsplan for transport for perioden tas til etterretning. Bergen kommune stiller seg bak Vestlandsrådets målsetninger knyttet til transportutfordringene på Vestlandet. Kyststamvegen, E39, er et viktig næringspolitisk prosjekt for Vestlandet. Bergen kommune støtter derfor Vestlandsrådet i arbeidet med å tydeliggjøre behovet overfor staten, slik at kyststamvegen kan realiseres raskere enn det som er synliggjort i tidligere transportplaner. Mette Svanes Plansjef Rune Herdlevær Fagsjef plan Vedlegg: 1 Følgeskriv fra Vestlandsrådet, datert , dokumentnr Handlingsprogram, dokumentnr

3 Saksutredning: I denne saksutredningen vil vi presentere utdrag fra handlingsprogrammet innenfor de fem fokusområdene, og gi en avslutningsvis vurdering fra fagetaten. Fagetaten vil også vise til at det pågår en rekke andre regionale planarbeid, som Vestlandsrådet sin handlingsplan må vurderes i forhold til. - KVU for Bergensområdet - Regionpakke Bergen - Regional transportplan Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet E39 - den trafikale ryggraden for Vestlandet. Alle Vestlandsfylkene, i tillegg til Sør- Trøndelag og Vest-Agder, står sammen bak kravet om utvikling av E39. Arbeidet med regionale transportplaner er i gang, og E39 er et naturlig tema i disse arbeidene. Opprusting av E39 og dermed betydelig bedre kommunikasjon for befolkning og næringsliv på Vestlandet er en særskilt fanesak for Vestlandsrådet, og den viktigste enkelsaken. Avløsning av ferjestrekninger er avgjørende for at E39 skal komme opp på en slik standard at den kan tjene den rollen den skal ha som en solid ryggrad i den viktigste næringslivsregionen i landet. Selv om det på kort sikt er mest viktig å løse de mest prekære fremkommelighetsproblemene for E39, vil Vestlandsrådet på lang sikt legge til grunn mål og strategier om en ferjefri kyststamveg. I NTP er det bare Rogfast som er nevnt i handlingsprogrammet, med løyvinger i siste fireårsperiode. Når Kvivsvegen 1 åpnes i 2012, vil det stå igjen sju ferjestrekninger langs E39. Det finnes ikke noen samlet plan for ferjefri E39, men det er prosesser i gang for alle strekningene. Samferdselsdepartementet har erkjent ferjefri E39 som et svært viktig prosjekt, og har bedt Statens vegvesen utrede hvilket potensial ferjefri E39 har for næringsliv og tilhørende bolig- og arbeidsmarkedsregioner. Utredningen vil ta for seg både teknologiske og samfunnsmessige forhold 2. Vestlandsrådet har satt følgende mål for ferjefri E39 E39 skal være en effektiv transportkorridor mellom Kristiansand og Trondheim, som skal medvirke til mer effektive og større arbeids- bolig og serviceregioner og forbedrete transportforhold for innbyggere og næringsliv. Statens vegvesen sitt mandat knyttet til utredninger av ferjefri E39 må handle om finansiering og gjennomføringsevne Vestlandsrådet aksepterer ingen forsinkelser på arbeidet med å gjennomføre Rogfast prosjektet. Ferjefri E39 må prioriteres spesifikt i nasjonal transportplan Følgende fjordkryssinger skal være ferdige eller under bygging innen 20 år - Hordfast - Kryssing av Sognefjorden - Nordfjordkryssingen - Kryssing av Storfjorden - Romsdalsfjorden - Halsafjorden 1 Kvivsvegen gir ferjefri E39 mellom Festøya i Møre og Romsdal, og Lote i Sogn og Fjordane. 2 Statens vegvesen. E39 Ferjefritt, forprosjekt. ( 3

4 Handlingsprogrammet presenterer en status på ulike prosjekt langs E39, som var omtalt i NTP Av disse er det knyttet kommentarer til Svegatjørn-Rådal, Eikåstunnelen, Nyborgkrysset og Nyborg-Klauvaneset. Slik det ser ut i dag, vil reviderte reguleringsplaner for veg mellom Os og Bergen, og nytt hovedvegkryss i Rådal, kunne være klar i løpet av Det er noe senere enn Vestlandsrådet legger til grunn. Reguleringsplan for Eikåstunnelen er til sluttbehandling nå. Anleggsstart vil derfor først være mulig nest år. Nyborgkrysset forventes åpnet i 2012, mens plan for ny veg mellom Nyborg og Klauvaneset er i oppstartfasen. Vestlandsrådet har følgende prioriteringer i Hordaland for tiltak langs E39 på kort (NTP ), og lang sikt (NTP ). 1) Gjennomføre alle prosjekt omtalt i NTP etter gjeldende frister. Dette gjelder byggestart, åpning og planavklaring (byggeplaner, st prp., KS2, mm.). Vestlandsrådet vil fremheve følgende prosjekt der ytterligere forsinkelser er uakseptable (uthevet tiltak i Hordaland) Vigeland - Osestad Svegatjørn - Rådal Eiganestunnelen Vågsbotn - Hylkje Vadheim - Sande - Førde Førde - Skei - Hornindal Høgkjølen - Hardangen Forberedelse til neste NTP - periode 2) Sikre framdrift og planavklaring for Rogfast med sikte på byggestart tidlig i perioden ) Sikre at Ferjefri E39 blir prioritert særskilt i NTP med framdrift, finansieringsløsninger og frister med sikte på å nå ferjefri E39 innen 20 år. Innspill til Nasjonal Transportplan Vestlandsrådet legger fylkeskommunale vedtak til grunn for en fremskyndet utvikling av E39 Kyststamvegen. Vestlandsrådet forutsetter at det ikke blir etterslep fra perioden med inn i planperioden Vestlandsrådet krever at de statlige rammene i NTP økes vesentlig i forhold til dagens nivå. Vestlandsrådet krever at ferjefri E39 får særskilt prioritet i NTP med sikte på mål om at E39 skal være ferjefri innen 20 år. Før ferjefri E39 blir realisert, ser Vestlandsrådet det som nødvendig at ferjesambandene ikke har lavere frekvens en 20 minutt mellom avgangene, og at de er døgnåpne. Drift og vedlikehold Både riks- og fylkesvegnettet er preget av stort etterslep i vedlikehold. Økt veglengde, trafikkøkning, mer komplisert teknisk utstyr og klimaendringer medvirker til økt behov for vedlikeholdsmidler både på riksveger, fylkesveger, og kommunale veger. 4

5 Dårlig vedlikehold gjør seg utslag i trafikkfarlige vegstrekninger, dårlig framkommelighet, miljøproblem og økte kostnader for næringsliv og privatpersoner. Vestlandsrådet sine mål for drift og vedlikehold: På kort sikt: Stopp i forfallet på vegene på Vestlandet. På lang sikt: Vesentlig redusert vedlikeholdsetterslep på de viktigste vegstrekningene. Vedlikeholdsetterslepet er særlig stort i Vestlandsfylkene, og det er i større grad fokusert på dette problemet, blant annet i NTP I NTP skisserer Samferdselsdepartementet et mål om å stanse forfallet på vegnettet. Gjennom utarbeiding av regionale transportplaner skal fylkeskommunene adressere problemstillingene knyttet til vedlikehold på vegnettet. I tillegg har kostnadene på drift og vedlikehold økt dramatisk siden Fra 2004 har prisutviklingen på vegvesenet sine driftskostnader økt med ca 10 prosent mens fylkeskommunene sine frie rammer bare har økt med 4,5 prosent. Hovedutfordringer for drift og vedlikehold: Fylkene har overtatt ansvaret for et vegnett med stort etterslep, uten tilstrekkelig kompensasjon fra staten Kostnadsøkningen på driftskontrakter gjør at økningen i bevilgninger blir brukt opp uten at vedlikeholdsetterslepet blir redusert. Fylkene får ikke kompensert tilstrekkelig for kostnadsøkningen i driftskontrakter. Statlige mål om å stoppe økningen i etterslep er for defensiv. Med utgangspunkt i utfordringene, har vestlandsrådet formulert en rekke tiltakspunkt. Vedlikehold av riksvegnettet 1) Staten må sikre ytterligere betydelig vekst i de årlige rammene til vedlikehold. 2) Fylkeskommunene, sammen med Statens vegvesen, må utarbeide nye kontraktstrategier for å få ned kostnadene på driftskontrakter. 3) Vestlandsrådet ønsker utredet muligheten for brukerfinansiering av drift og vedlikehold (bompenger). Vedlikehold av fylkesvegnettet 4) Fylkene må få kompensasjon for utbedring av dagens fylkesvegnett med stort vedlikeholdsetterslep. 5) Staten må kompensere for vekst i kostnader på driftskontrakter 6) Regionale transportplaner må ha et sterkt fokus på vedlikehold 7) Fylkene må gjennom regionale transportplaner lage prioritering mellom fylkesvegstrekninger, slik at de viktigste vegene for næringslivet, kollektivtrafikk, gående og syklende blir prioritert med hensyn til vedlikehold. Innspill til Nasjonal Transportplan Vestlandsrådet krever en vesentlig økt satsing på vedlikehold i neste NTP, slik at etterslepet kan reduseres. Vestlandsrådet ønsker at dagens ordning med driftskontrakter blir grundig evaluert og at tiltak blir satt inn for å redusere prisveksten. Vestlandsrådet vil at samferdselsdepartementet skal fremme et mål om at vedlikeholdsetterslepet skal minimeres for de viktigste vegstrekningene for næringslivet, kollektivtrafikken og gående/syklende innen et fastsatt årstall. 5

6 Rassikring Vestlandsrådet sine mål og strategier for rassikring, er formulert i transportplanen fra Oppfølging av handlingsprogrammet til NTP : - Vestlandsrådet legger til grunn full oppfølging av vedtatte rassikringsprosjekt i handlingsprogram for inneværende periode, og viser til den nasjonale rassikringsgruppen sitt krav om årlige bevilgninger på 2 mrd kr per år. Økte samlede rammer (post 31) etter Vestlandsrådet vil arbeide for økte rammer til rassikring ved rullering av Nasjonal transportplan - Det må opprettes et statlig rassikringsfond som sikrer at også større rassikringsprosjekt kan fullføres - I forhold til prioriteringer av enkeltprosjekt, vil Vestlandsrådet i hovedsak støtte seg til de faglige vurderingene til Statens vegvesen. Ras er en stor utfordring for transport på Vestlandet, særlig i indre strøk. Problemene er størst i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Ras har ført til store ulykker med tap av liv, også i Bergen. Videre gjør rasulykker at viktige vegsamband blir stengt, noe som øker transportulempene for bosatte og næringsliv. Å leve med et rasutsatt vegnett kan dessuten være en stor belastning for innbyggerne. Klimaendringene gjør i tillegg at vi vil få mer ekstremvær, og rasfaren blir større i fremtiden. Dette kan føre til at tidligere "trygge" veger, i fremtiden blir rasutsatt. Statens vegvesen har utarbeidet prioriteringslister over sikringstiltak langs riks- og fylkesvegene. Mange rasutsatte områder langs riksvegene som er høyt prioritert i denne listen, er ikke nevnt i NTP Vestlandsrådet forutsetter at disse områdene blir sikret så snart som mulig, og at de blir prioritert i NTP i første fireårsperiode. Tiltak for periodene og : Tiltak på riksvegnettet 1) Vestlandsrådet forutsetter at alle prosjekt med høy prioritet i Statens vegvesen sin rassikringsplan er igangsett eller planavklart innen første fireårsperiode av NTP ) De årlige rammene til rassikring må økes til 2 mrd. for å sikre oppfølging av rassikring på riks- og fylkesvegnettet Tiltak på fylkesvegnettet 3) Fylkene må følge opp prioriterte rassikringsprosjekt i sine regionale transportplaner 4) Staten må være villig til å dekke inn merkostnader på rassikringsprosjekt utover den årlige rammen Sjøtransport Sjøtransport er den dominerende transportformen for godstransport på Vestlandet om en regner med industrigods og bulk. Konteiner- og annen type stykkgodstransport går i for stor grad på veg til og fra Vestlandet. Mye av denne transporten går via Østlandet som i realiteten fungerer som et logistikknutepunkt for Norge på denne typen gods. Mens persontransport på sjø i stor grad handler om å gi befolkning og næringsliv et godt transporttilbud, er utfordringen innen godstransport å overføre så mye gods som mulig fra veg til sjø og bane. Av den grunn har Vestlandsrådet konsentrert seg om godstransport på sjø. 6

7 Lastebilen sin største fordel er at den kan benyttes fra dør til dør. Sjøtransport krever minst to ekstra omlastinger. Brukerne oppfatter dette som mer kostbart og tidkrevende og mindre fleksibelt, uten at det alltid er tilfelle. Nøkkelen til å oppnå målet om mer gods på sjø og bane er derfor knyttet til utvikling av et tjenlig system med logistikknutepunkt som er så effektive at intermodale transportlenker med båt og jernbane blir brukt i langt større grad for lange transportstrekninger innenriks og utenriks. Dagens havnestruktur på Vestlandet er kjennetegnet av mange små havner med så små godsmengder at de ikke kan drive effektivt basert på inntekter fra godshåndteringen. Resultatet er høye avgifter, og at havnene må skaffe inntekter fra andre aktiviteter. Mens veg og jernbane er finansiert av det offentlige, om enn delvis med bompenger, så er investeringer i havner i prinsippet selvfinansierende. Havnene sine brukere betaler i stor grad for de investeringer som blir gjort. Dette er noe av grunnen til at avgiftsnivået er flere ganger så høyt på sjøtransport i forhold til veg og banetransport. En annen effekt av den desentraliserte og fragmenterte havnestrukturen på Vestlandet, er at havnene ofte har dårlige vegforbindelser. For eksempel er få havner knyttet til hovedåren E39 på en optimal måte. Selv om forrige NTP fastslo at alle viktige havner skulle ha stamvegsamband, så er det langt igjen før disse vegene får den standard og de bevilgninger som kreves. For å adressere at sjøtransport er spesielt relevant for eksport og import fra Vestlandet til det globale markedet, er Norge med i EU sin støtteordning Marco Polo. Men norske virksomheter har ikke maktet å utnytte dette i særlig grad. Også for vestlandsfylkene er overføring av gods fra veg til skip et hovedmål. Skal en oppnå et slikt mål, vil det kreve en helhetlig og samordnet strategi, ikke minst fordi mange havner på Vestlandet har godsmengder som er mindre enn kritisk masse for sunn og ekspansiv drift. Vestlandsrådets mål for sjøtransporten vil derfor være: Realisere Stad skipstunnel som det største og viktigste av flere farledprosjekt som er nødvendig for å legge til rette for økt godstrafikk langs Vestlandskysten En sunn balanse mellom konsentrasjon av gods til enkelte havner og betjening av stedene langs kysten. Utvikling av en fremtidsrettet rollefordeling mellom havner langs Vestlandet. Utvikling av eksisterende havner og terminaler i byer og regioner til å fungere sammen som logostikknutepunkt gjennom utvikling av vinn-vinn situasjoner. Etablere gode tilknytingsveger til havner/logistikknutepunkt, samt utvikle et regionalt vegnett som bidrar til å optimalisere intermodalitet i godstransporten. Justere avgiftsregimet og utnytte finansielle ordninger som fremmer bruk av sjøtransport. Redusere utslipp fra skipstrafikk. Med bakgrunn i problemstillinger og utfordringer, samt formulerte mål, foreslår Vestlandsrådet følgende hovedpunkt for en handlingsplan for godstransport på sjøen. - Utarbeide oppdatert dokumentasjon av hvordan avgiftsregimene for veg, bane og sjøtransport går i disfavør av sjøtransporten, som grunnlag for å endre avgiftsregimet slik at sjøtransporten ikke blir urimelig belastet i forhold til transport på veg og jernbane. 7

8 - Utarbeide dokumentasjon og grunngi at Norge må etablere en tilsvarende støtteordning som EU har for Motorways of the sea - Utvikle en strategi for utnytting av havnetilbudet på Vestlandet som gjør det enklere å velge sjøtransport. Det betyr en balansert strategi for konsentrasjon av gods og rollefordeling mellom havner - Dokumentere behovet for at etablering av gode lokale vegsamband til havner/terminaler må implementeres i en nasjonal strategi for utvikling av intermodal transport, og dermed løfte slike vegsamband ut av regionale prioriteringer. - Dokumentere hvorfor og hvordan regioner bør bindes sammen for å oppnå kritisk masse for godsmengder - Etablere en felles organisasjon for logistikknutepunkt innen de ulike byer/regioner som kan bidra til en effektiv overføring av gods mellom ulike transportformer og dermed gjøre intermodal transport konkurransedyktig med lastebiltransport over lange strekninger. - Sette krav til bruk av utslippsreduserende teknologi på lokale båter og ferger, og arbeide for tilsvarende krav på båtsamband langs kysten og til/fra utlandet. Eksempel på slike teknologier kan være: gass, mer effektive motorer, utvikling av nye skrogtyper, landstrøm til båter som ligger til kai etc. Gjennomføring og finansiering I Vestlandsrådet sitt handlingsprogram fra 2007 ble det fokusert på at statlige bevilgninger ikke sto i forhold til behovet, og at Vestlandet var den landsdelen med høyest bompengetrykk. Handlingsprogrammet fokuserte på alternative finansieringsformer for store vegprosjekt og løftet frem et eksempel med prosjektfinansiering av Rogfast, med lav lånerente i et statlig fond for prosjektfinansiering. Opprusting av E39 til en fergefri hovedåre gjennom landsdelen er den viktigste saken for Vestlandsrådet og derfor er avsnittet i handlingsprogrammet fokusert på finansiering av E39. Tiltak for å sikre optimal gjennomføring av E39 ferjefritt. E39 ferjefritt må etableres som ett samlet prosjekt E39 må få en egen, langsiktig finansieringsordning. Finansiering av E39 må bli eget tema i Statens vegvesen sitt prosjekt om E39 ferjefritt med fokus på o Rask gjennomføring o Langsiktige bevilgninger o Rasjonelle løsninger gjennom innovative og kreative løsninger o Attraktive kontrakter Vestlandsrådet vil i samråd med fylkeskommunene følge opp disse tiltakene med sikte på prioritering i NTP og en egen stortingsproposisjon for E39 ferjefritt i perioden Fagetaten sine vurderinger Fagetaten ser det som utfordrende at såpass mange regionale planarbeid innenfor areal og transport er i gang samtidig. Dette er også pekt på i kommunens innspill til Regional 8

9 transportplan. Det er derfor svært viktig at fylkeskommunen koordinerer planarbeidene på en slik måte at de peker i samme retning. Ved behandling av planprogrammet for regional transportplan (RTP) i fylkesutvalget den 26. juni 2011, ble det i fylkesrådmannens innstilling særlig vektlagt behovet for avklarte grenser mellom RTP, KVU for Bergensområdet, og Regional plan for utbyggingsmønster arealbruk og transport. Dette behovet blir ikke mindre med Vestlandsrådet sin handlingsplan som tillegg til disse tre. Dette må følges opp. Fagetaten vil også vise til at både Regional Transportplan, KVU for Bergensområdet og Vestlandsrådets handlingsplan, alle har vektlagt å være innspill til Nasjonal Transportplan I tillegg til behovet for samordning, er det derfor et klart behov for å synliggjøre avsender. Vestlandsrådet har fokusert på fem områder i sin handlingsplan: - Ferjefri E39 - Drift og vedlikehold av vegnettet - Rassikring - Sjøtransport - Finansiering og gjennomføring Planprogrammet for RTP, omhandler flere av de samme temaene. Blant annet gjelder dette for rassikring, med en kartlegging av aktuelle prosjekt. Det er også overlapping i forhold til sjøtransport og behovet for å overføre godstransport fra veg til sjø (og bane). Vestlandsrådet har lagt stor vekt på ferjefri E39 i sin handlingsplan. E39 er riksveg, og inngår derfor ikke som del av regional transportplan. Slik sett er innspillet viktig. Rådets målsetning om E39 sin rolle i å etablere større arbeids- bolig- og serviceregioner, er imidlertid utfordrende når en ser på sentrale og lokale mål om redusert behov for bruk av personbil, og mer konsentrert byutvikling. Dette gjenspeiler seg også i at Vestlandsrådet ikke har egne mål for kollektivtransporten. I en næringspolitisk sammenheng har derimot ferjefri E39 en svært viktig funksjon. De lange transportavstandene på vestlandet reduserer næringslivets konkurransekraft. Forutsigbarheten som ligger i ferjefrihet, kan derfor ha stor betydning. Det er en stor utfordring å opprettholde vegkapitalen på hovedvegnettet i fylket. Bergensprogrammet har målsetning om at investeringene som alt er gjort i vegnettet skal utnyttes bedre. Det er derfor av stor betydning at drift og vedlikehold av transportsystemet generelt og vegnettet spesielt, har et høyt nivå. Gjennom mange år har vegnettet både i byen og i fylket for øvrig vært i forfall. Vestlandsrådet har derfor et viktig fokus når de peker på dette som en av våre viktigste utfordringer. Fagetaten mener derfor at Bergen kommune må støtte opp om Vestlandsrådets målsetninger mht en vesentlig økt satsing på vedlikehold i Nasjonal Transportplan. Rassikring er et tema som blir mer og mer viktig ettersom klimaendringene fører til mer ekstremvær. I motsetning til andre ulykkesreduserende tiltaksområder, kan rassikring bare gjøres gjennom investeringer. Fagetaten er derfor enig i kravet om at en fra sentralt hold må følge opp Statens vegvesen sin rassikringsplan. Vestlandsrådet har også et fokus på næringstransport på sjø. Etter fagetatens syn må dette koordineres med fylkeskommunens plan for ny godshavn i Bergensområdet. Slik vi ser det, må Vestlandsrådet sin handlingsplan sees på som en overordnet plan, som ser hele vestlandet under ett og samordner vestlandsfylkenes felles utfordringer inn mot statlige myndigheter. 9

10 Vestlandsrådets siste fokusområde som omhandler finansiering/gjennomføring, her helt og holdent knyttet til finansiering av ferjefri E39. Fagetaten har ingen særlige kommentarer til dette, ut over at prosjektene er helt avhengig av en sterk statlig finansieringsvilje. På denne bakgrunn vil fagetaten anbefale at Bergen kommune i all hovedsak stiller seg bak vestlandsrådets mål, og innspill til NTP