Dato: 1. august Høringsuttale - Vestlandsrådet, forslag til handlingsprogram

Transkript

1 Dato: 1. august 2011 Byrådssak 210/11 Byrådet Høringsuttale - Vestlandsrådet, forslag til handlingsprogram NIHO SARK Hva saken gjelder: Vestlandsrådet vedtok 14. juni 2011 å sende "Handlingsprogram ( ) for transportplan på Vestlandet" på høring med frist for uttale 1. oktober Formålet med handlingsprogrammet er å skissere tiltak innenfor vedtatte strategier i transportplanen, med vekt på å vise den samlede prioriteringen på Vestlandet innenfor veg- og sjøtransport. Handlingsprogrammet har særlig fokus på E39 Kyststamvegen, og inneholder forslag både til kortsiktige og langsiktige tiltak. I handlingsprogrammet pekes det på at den største utfordringen for Vestlandet er å etablere en ferjefri transportkorridor langs kysten fra Trondheim via Ålesund, Førde, Bergen og Stavanger til Kristiansand. Denne regionen har 1,7 mill innbyggere, og halvparten av de norske eksportverdiene kommer fra de seks fylkene som bindes sammen av Kyststamvegen. I handlingsprogrammet legges det betydelig vekt på at Kyststamvegen må bygges raskere enn det Nasjonal transportplan så langt har forutsatt. For å nå målet om raskere gjennomføring, må handlingsprogrammet bli en sentral premissleverandør til arbeidet med rullering av neste Nasjonal transportplan ( ). Av andre viktige satsningsområder i handlingsprogrammet, har Vestlandsrådet lagt vekt på at kollektivtransport må bli et sentralt tema i Nasjonal transportplan, i tillegg til at de årlige bevilgningene til rassikring må økes. Vestlandsrådet prioriterer også Stad skipstunnel for å få til en sikker farled langs kysten. I tillegg til ferjefri Kyststamveg, legges det i handlingsprogrammet vekt på å oppgradere vegstandarden mellom ferjestrekningene, blant annet ved å styrke bevilgningene til vedlikehold. Det blir påpekt at etterslepet i vedlikehold er særlig stort på Vestlandet. I Nasjonal transportplan ( ) er det kun prosjektet Rogfast som er med i handlingsprogrammet, med forslag til bevilgninger i siste fireårsperiode. Når Kvivsvegen1 åpnes i 2012, vil det stå igjen sju ferjestrekninger langs E39 fra Kristiansand til Trondheim. Det er i dag ingen samlet plan for ferjefri E39, men det pågår flere parallelle prosesser for videre utbygging av Kyststamvegen. I denne sammenheng kan nevnes konseptvalgsutredning (KVU) for strekningen Aksdal - Bergen, som ble lagt fram av Statens vegvesen i mars

2 Denne KVU er nå mottatt som egen sak som er under forberedelse for politisk behandling. I utredningen presenteres ulike alternative løsninger for strekningen Stord - Bergen. I tillegg til KVU Aksdal - Bergen, arbeides det med tilsvarende utredninger for flere strekninger: - KVU Bergsøy - Betna - KVU Moa - Bergsøy - KVU Skei - Ålesund - KVU Lavik - Skei - KVU for transportsystemet i Bergensområdet - KVU Rogfast - KVU Jæren - KVU Søgne - Ålgård Samferdselsdepartementet mener ferjefri E39 er et viktig prosjekt, og har bedt Statens vegvesen utrede hvilket potensial ferjefri E39 har for næringsliv og tilhørende bolig- og arbeidsmarkedsregioner. Utredningen vil ta for seg både teknologiske og samfunnsmessige forhold. Vestlandsrådet anbefaler at videre utbygging av Kyststamvegen bør skje innenfor en samlet transportpakke for Vestlandet. Målet for Vestlandet må være at E39 blir ferjefri i løpet av de neste 20 årene. Vestlandsrådet mener det er viktig å markere politisk enighet om dette, og at prosjektet Kyststamvegen blir et nasjonalt løft som sikres tilstrekkelige bevilgninger de neste 20 årene. I handlingsprogrammet påpekes det at dagens NTP-regime med inndeling i 4-årige perioder er lite egnet til å håndtere en samlet utbygging av Kyststamvegen over 20 år. Det er derfor nødvendig med en egen, langsiktig finansieringsordning ut over Nasjonal transportplan sine handlingsplanperioder på 4 år. Under forutsetning av at ferjefri Kyststamveg vil koste 100 milliarder kroner, anbefaler Vestlandsrådet 5 milliarder kroner i årlige investeringer over 20 år med avklart fordeling mellom bompenger og statlige bevilgninger. Det anbefales også inndeling i store kontraktsstrekninger, for eksempel en strekning i hvert fylke. Vestlandsrådet har som vedtatt målsetting at E39 skal være en effektiv transportkorridor mellom Kristiansand og Trondheim. Kyststamvegen skal medvirke til mer effektive og større arbeids-, bolig- og serviceregioner og bedre transportforhold for innbyggere og næringsliv. Vestlandsrådet finner ikke å kunne akseptere forsinkelser med gjennomføring av Rogfastprosjektet, og ferjefri E39 må prioriteres i Nasjonal transportplan ( ). Vestlandsrådet har som mål at følgende fjordkryssinger skal være ferdige eller under bygging innen 20 år: - Hordfast (kryssing av Bjørnefjorden) - Kryssing av Sognefjorden - Nordfjordkryssingen - Kryssing av Storfjorden - Romsdalsfjorden - Halsafjorden Vestlandsrådet mener følgende prosjekter er særlig viktige å gjennomføre uten ytterligere forsinkelser: 2

3 - Vigeland - Osestad - Svegatjørn - Rådal - Eiganestunnelen - Vågsbotn - Hylkje - Vadheim - Sande - Førde - Førde - Skei - Hornindal - Høgkjølen - Hardangen Prosjekter som var med i NTP ( ), omtales med kort status i handlingsprogrammet. Når det gjelder prosjekter i Bergen, kan reviderte reguleringsplaner for E39 mellom Os og Rådal være vedtatt i løpet av Dette er noe seinere enn det Vestlandsrådet legger til grunn. Anleggsstart for Eikåstunnelen blir trolig i 2012, samme år som Nyborgkrysset forventes ferdigstilt. Reguleringsplan for ny E39 mellom Nyborg og Klauvaneset er i oppstartfasen. Vestlandsrådet mener det er viktig å satse på bedre vedlikehold for å stanse forfallet og hente inn etterslepet på vedlikeholdssiden. Denne satsningen er i tråd med NTP ( ), men det er et problem at kostnadene har økt sterkt de siste årene. Vestlandsrådet uttaler blant annet at de ønsker å få utredet mulighetene for brukerfinansiering av drift og vedlikehold. Som innspill til neste rullering av Nasjonal transportplan ( ) mener Vestlandsrådet det må satses enda mer på økt vedlikehold, og at dagens drifts- og vedlikeholdskontrakter må evalueres grundig. Vestlandsrådet påpeker at ras og rasfare er en stor utfordring for transport på Vestlandet, særlig i indre strøk. Klimaendringene gjør at vi vil få mer ekstremvær, med enda større rasfare i framtiden. Dette kan føre til at tidligere "trygge" veger, blir mer rasutsatte. Statens vegvesen har utarbeidet prioriteringslister over sikringstiltak langs riks- og fylkesvegene. Mange strekninger som er høyt prioriterte på denne listen, er ikke nevnt i NTP ( ). Vestlandsrådet mener disse strekningene må sikres så snart som mulig og tas med i neste NTP. De årlige rammene til rassikring på riks- og fylkesvegnettet må økes til to milliarder kroner per år. Sjøtransport er den dominerende transportformen for godstransport på Vestlandet om en regner med industrigods og bulk. Dagens havnestruktur på Vestlandet er kjennetegnet av mange små havner med små godsmengder. Dette fører til høye avgifter, og havnene må gjerne også skaffe inntekter fra andre aktiviteter for å makte nødvendige investeringer. Vestlandsrådets mål for sjøtransporten er blant annet å realisere Stad skipstunnel. Det er viktig å utvikle en god rollefordeling mellom havnene på Vestlandet, og mange havner trenger bedre vegforbindelser. Havnene må i større grad utvikles til logistikknutepunkter med vekt på intermodale transportløsninger. Utslippene fra skipstrafikken må reduseres. Handlingsprogrammet har vært forelagt byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel (BNES) som mener det er godt samsvar mellom Bergen kommunes næringspolitikk og anbefalingene i handlingsprogrammet. Strategisk næringsplan (SNP) fokuserer på infrastruktur og mobilitet, og E39 er framhevet som spesielt viktig. I "Handlingsplan for næringsutvikling i Bergen", er det slått fast at "Bergen kommune skal være en aktiv deltaker og pådriver i infrastrukturprosjekter i Bergen kommune og regionen". Det vises for øvrig til vedlagte fagnotat fra Etat for plan og geodata, der det er mer utførlig gjort rede for de ulike forslagene i handlingsprogrammet. 3

4 Byrådets merknader (forslag til uttale fra Bergen kommune): Det er svært positivt at det nå foreligger et overordnet handlingsprogram for veg- og sjøtransporten på Vestlandet. Handlingsprogrammet vil bli et godt verktøy for å synliggjøre vestlandsfylkenes samlede behov, og et viktig innspill til rullering av Nasjonal transportplan ( ). Som det framgår av saksutredningen, har Vestlandsrådet fokusert på følgende fem områder i sin handlingsplan: - Ferjefri E39 - Drift og vedlikehold av vegnettet - Rassikring - Sjøtransport - Finansiering og gjennomføring Bergen kommune vil i hovedsak slutte seg til Vestlandsrådets anbefalinger innenfor hvert av de fem programområdene, og vil uttrykke støtte til målet om ferjefri Kyststamveg og økte bevilgninger innenfor et langsiktig program på 20 år. Det er viktig å øke tempoet i gjennomføringen, i tråd med anbefalingene i handlingsprogrammet. Bergen kommune vil likevel påpeke at inntekter fra trafikantbetaling må prioriteres til investeringer i infrastrukturen. Denne type finansiering bør ikke brukes til drift eller vedlikehold. Vestlandsrådet anbefaler at kollektivtransport må bli et sentralt tema ved neste rullering av Nasjonal transportplan. Bergen kommune støtter denne anbefalingen. I tillegg til å satse på regionale reiserelasjoner, bør det også legges vekt på å utvikle funksjonelle og miljøvennlige kollektivløsninger innenfor de største byområdene. Nye finansieringsordninger for kollektivtransporten bør være et viktig samarbeidsområde for alle vestlandsfylkene, særlig fordi gode kollektivløsninger er en forutsetning for å utvikle robuste bolig- og arbeidsmarkedsregioner langs Kyststamvegen. Bergen kommune mener virkningene av de nasjonale klimamålene bør bli mer tydelige i handlingsprogrammet, innenfor rammene av en felles vestlandsk transportpolitikk. Fire av de fem største byene i Norge ligger langs Kyststamvegen, og for disse byene er det en utfordring å finne gode løsninger på transportrelaterte miljøproblemer. Dette kan for eksempel gjelde utslipp fra store båter ved kai og lokal luftforurensning som følge av vegtrafikk, jamfør også at FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) i sommer har fastsatt bindende klimakrav til internasjonal skipsfart. Kravene betyr at nye skip må bygges mer energieffektive enn det som er dagens standard. Som et supplement til de nye utslippskravene, vil det de kommende årene bli viktig å finne gode finansieringsløsninger for utbygging av landstrøm for skipstrafikken. I tillegg til de KVUer som gjelder E39, pågår det parallelle prosesser for flere regionale utredninger og planer. I Hordaland kan nevnes Regional transportplan, KVU for Bergensområdet og Regional plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. Disse planene overlapper hverandre tematisk, og det er en viktig oppgave for fylkeskommunen å koordinere prosessene slik at resultatet blir samordnet og konsistent med Vestlandsrådets handlingsprogram Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: 4

5 I følge byrådets fullmakter 5 vedtatt av bystyret 24. april 2006, sak 102, avgir byrådet høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Denne saken anses å være av prinsipiell karakter, og legges derfor fram for bystyret. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Bergen kommune avgir høringsuttalelse til Vestlandsrådets forslag til handlingsprogram , slik det framgår av byrådets merknader i saken. Monica Mæland byrådsleder Lisbeth Iversen byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Fagnotat datert 21. juli 2011, dokument Følgeskriv fra Vestlandsrådet, datert 17. juni 2011, dokument 153 (1) 3. Handlingsprogram, dokument 153 (3) 5