SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

Transkript

1 Behandles i: Frmannskapet Kmmunestyret TJENESTEPENSJON FOR FOLKEVALGTE Dkumenter Dat Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Den tidligere pensjnsrdningen fr flkevalgte i kmmunesektren med 16 års pptjeningstid pphørte 1. januar Hver enkelt kmmune skal nå avgjøre m flkevalgte sm har pensjnsrdning skal ha rdning tilsvarende den sm benyttes på Strtinget flkevalgtrdningen - eller m de skal ha rdinære tjenestepensjnsrdning sm resten av kmmunens ansatte. Alternativt må pensjnsrdning fr flkevalgte avvikles. I Vestby er det bare rdfører sm berøres. Ny flkevalgtrdning bygger på prinsippene i ny flketrygd, mens tjenestepensjnsrdningen i sin frm er tilpasset flketrygden så langt det lt seg gjøre under pensjnsrefrmen. Fra januar 2012 fikk strtingets flkevalgte g regjeringsmedlemmer ny pensjnsrdning basert på samme prinsipper sm ny alderspensjn i flketrygden. Pensjnen gis sm et direkte supplement til alderspensjnen fra flketrygden. Departementet gir nå mulighet fr kmmuner g fylkeskmmuner til å ha tilsvarende pensjnsrdning fr sine flkevalgte. Alternativet til en slik rdning er den rdinære tjenestepensjnsrdningen (TPO) sm kmmunens eller fylkeskmmunens ansatte er mfattet av. Grafer g tallmateriale sm presenteres i saken er basert på infrmasjn fra vår pensjnsleverandører KLP. Hvedtrekkene i de nye pensjnsreglene: Alderspensjnen tjenes pp ved at det settes av en fastsatt prsentandel av gdtgjørelsen. Årlig pensjn framkmmer ved å dele de pparbeidede pensjnsrettighetene på et delingstall sm reflekterer frventet peride sm pensjnist. Opptjening: Det bygges pp en pensjnsbehldning sm danner grunnlaget fr beregning av alderspensjn. Pensjnsbehldningen bygges pp ved at maksimalt 6,03 % av gdtgjørelse pp til 7,1 G g 24,13 % av gdtgjørelsen mellm 7,1 g 12 G, tilføres behldningen. (Det er pp til kmmunestyret å fastsette nivået på pensjnspptjeningen, men den kan ikke være høyere enn det sm gjelder fr strtingsrepresentanter g regjeringsmedlemmer.) Alle år teller.

2 Ingen rett til AFP. Alderspensjn: Fleksibelt uttak fra 62 til 75 år Pensjnen beregnes ved at pensjnsbehldningen divideres på et delingstall. Delingstallene er avhengig av fødselsår g uttaksalder Ingen samrdning, pensjnen kmmer sm et tillegg til alderspensjn fra flketrygden Reguleres sm i ffentlig tjenestepensjnsrdning, det vil si med lønnsvekst fratrukket 0,75 %. Uførepensjn g etterlattepensjn: Videreføres i str grad sm dagens regler Kravet til pptjeningstid øker slik at full pptjening er 30 år. Fr å sikre allerede pptjente rettigheter i pensjnsrdningene fr flkevalgte, skal pptjeningstiden multipliseres med en mregningsfaktr før de nye pptjeningsreglene innføres. Ved beregning av uføre- g etterlattepensjn skal pptjeningstiden multipliseres med faktren 1,875. Denne faktren multiplisert med dagens krav til full pptjeningstid (16 år) gir til sammen 30 år. 2. VURDERING Frdeler g ulemper med tjenestepensjnsrdningen Frdeler: Vet hva man får i pensjn Samme rdningen sm kmmunens ansatte Høyere pensjn fr krte karrierer Etablert rdning sm er gdt kjent i kmmunene Ulemper: Lite fleksibel Ikke lv å jbbe etter uttak av pensjn Pensjnen må tas ut ved aldersgrense Samrdnes med andre ytelser Frdeler g ulemper med frlkevalgtmdellen Frdeler: Får pensjnspptjening fr alle år i arbeid Fleksibelt uttak mellm 62 g 75 år Kan jbbe ved siden av pensjnen Nettmdell sm ikke samrdnes med andre ytelser Ulemper: Usikkert hva man får i pensjn

3 Krte karrierer gir mindre pensjn enn ved dagens rdning eller ved tjenestepensjnsrdningen I beregningene sm presenteres nedenfr er det sett på en persn sm er født i 1960, sm har samme inntekt ver alle år, g der årlig regulering på flkevalgtpensjnen fr hvert år er satt til å være 4 % (lønnsvekstfaktr). G (grunnbeløpet i flketrygden) = kr ,- i beregningene I realiteten vil disse faktrene svinge fra år til år, g resultatet vil da bli ne annerledes. Denne mdellen er således veldig frenklet, kun ment brukt sm en illustrasjn. Det er ikke mulig med pptjening i dagens rdning etter , men den er tatt med fr illustrasjnens skyld. «Ansiennitet» i de presenterte grafene er antall år med "flkevalgtgivende" pensjn. Grafen kalt hybrid er den nye flkevalgtrdningen. Med «Flkevalgtpensjn» vil pensjnen være ne lavere enn med TPO frem til 21 års ansiennitet. I g med at det alltid vil være en usikkerhet frbundet med kmmunevalgene i frhld til hvr lenge flkevalgte i Vestby kmmune vil kunne pparbeide seg rettigheter i frhld til rdningen, kan det være vanskelig å vurdere alternativet i frhld til hvilke sm er best egnet, sett både i frhld til den enkeltes behv g kmmunens samlede utlegg til rdningen.

4 Grafen viser at flkevalgte i Vestby kmmune, sm har mer enn 17 års ansiennitet, vil tjene på å ha «Flkevalgtpensjn» fremfr TPO, g at vedkmmende vil ha høyere pensjn enn dagens rdning etter 25 års ansiennitet. Med «Flkevalgtpensjn» vil pensjnen være mtrent identisk med TPO frem til 17 års ansiennitet. Fr dagens rdning g tjenestepensjnsrdningen er det nett utbetaling fra kmmunen sm vises i grafene (fratrukket beregnet flketrygd). Beregningene er gjrt med frutsetning m at vedkmmende har samme lønn hele karrieren, g blir stående innmeldt i rdningen. Det er derfr ikke lagt til grunn nen regulering etter full pptjening. 3. ALTERNATIVER Vestby kmmune benytter tjenestepensjnsrdningen. 4. KONKLUSJON Rådmannen mener Vestby kmmune bør velge flkevalgtrdningen (gså kalt hybridrdningen ) siden øvrige gdtgjøringsprinsipper fr rdfører gså er basert på strtingsrepresentantenes rdning. RÅDMANNENS INNSTILLING: Vestby kmmune velger flkevalgtrdningen sm pensjnsrdning.

5 Vestby, 3. januar 2014 Knut Haugestad rådmann