PLANBESKRIVELSE. Forslag. Detaljreguleringsplan for Holmen, Kilsund Arendal kommune PLANID Dato rev

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Frslag Detaljreguleringsplan fr Hlmen, Kilsund Arendal kmmune PLANID Dat rev

2 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn g frmål Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Sentrale planer g føringer Lver g frskrifter Kmmunale planer g føringer Andre frhld sm har betydning Planprsess g medvirkning Innkmne merknader med kmmentarer Planfrslaget Generelt Planavgrensing Eiendmsfrhld Arealbruk Reguleringsfrmål Knsekvenser av planfrslaget virkninger på mgivelsene Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge Nærmiljø g barn g unge Friluftsliv Kulturminner g kulturmiljø (i sjø g på land) Landskapsbilde Naturmiljø - bilgisk mangfld Naturressurser Trafikkfrhld g sklevei Trafikkstøy Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Gjennmføring av planfrslaget g øknmiske knsekvenser fr kmmunen Vurdering av planfrslaget Vedlegg...37 Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 2 av 37

3 1. Bakgrunn g frmål Kilsund Eiendm AS planlegger å bygge leiligheter med tilhørende fasiliteter på gnr/bnr 74/490 på Hlmen i Kilsund. Dagens bygningsmasse er ikke egnet fr mbygging til blig/fritidsblig g mesteparten av eksisterende bygning planlegges derfr revet. Det planlegges bryggeanlegg med en plass per benhet samt nen gjesteplasser på østenden av Hlmen. Planen tilrettelegger fr inntil 24 benheter. Det skal videre legges til rette fr en trygg framtid fr Kilsund Service g Marina sm er etablert på mrådet i dag, g det er ønskelig å tilrettelegge fr en mindre andel «ikkestøyende» næringsbebyggelse/ tjenesteyting innenfr deler av arealet. Området mfattes delvis av reguleringsplan fr Kilsund, Flsta skle (planid 3531r1) vedtatt Området sm berøres av reguleringsplanen fra 1984 er regulert til kjørevei g frtau. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & C AS sm har utarbeidet planfrslaget på vegne av Kilsund Eiendm AS. Alpha Arkitekter har utarbeidet frslag til prinsippløsning g utarbeidet skisser. 2. Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Planmrådet mfatter hele Hlmen, sm ligger midt i Kilsund. I utgangspunktet er det østsiden av Hlmen med Kilsund Senteret g Kilsund Service g Marina sm ønsket regulert, men etter krav fra Arendal kmmune inngår gså vestsiden av Hlmen i planmrådet. Planmrådet mfatter gnr/bnr 74/490 samt 74/557, 74/89 g 74/527. Fylkesvei 122 Kilsundveien deler Hlmen i t. Se Figur 1 g Figur 2. Eiendmmene gnr/bnr 74/490 g 74/557 er samlet på ca. 5,2 daa g utgjør østre del av Hlmen i Kilsund. De er mgitt av vann på tre sider g har en strandlinje på ca. 210 m hvrav ca. 100 m med etablerte brygger. Høyeste punkt ligger ca. 3 mh. Eksisterende bygning på eiendmmene er bygd/påbygd/mbygd i 1967, 1981 g 1998 g har en grunnflate på ca m 2 g et samlet areal på ca m 2. På vestsiden av hlmen er det klnialfrretning med pst i butikk, samt et tidligere møtelkale fr Kitrn AS. Figur 1. Oversikt ver planmrådet. Planmrådet er markert med rød ring. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 3 av 37

4 Utsnitt fra Figur 2. Kilsund Senteret. Det er en str vervekt av enebliger på Kilsund i dag, g et leilighetsbygg vil være et nytt g viktig tilbud fr beflkningen i mrådet, eksempelvis fr eldre sm frtsatt ønsker å b på Kilsund, men ikke ønsker å ha en str eneblig. Kitrn har flyttet næringslkalene tilbake til Kilsund, g ledige bliger i mrådet vil være psitivt. Det vises til kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget når det gjelder nærmere beskrivelse av mrådet. 3. Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Kapittelet mhandler planer g føringer på ulike nivå i frvaltningen sm planarbeidet må frhlde seg til Sentrale planer g føringer Nasjnale mål Overrdnede plitiske mål mtalt i strtingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver g knvensjner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål m redusert klimautslipp, redusert transprtbehv, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter fr friluftsliv, sikring av bilgisk mangfld, sikring av et representativt utvalg av kulturminner g kulturmiljøer, redusert mdispnering av de mest verdifulle jrdbruksressursene, tilgjengelighet fr alle mv. Relevans fr planarbeidet: De fleste frhldene ver er mtalt i kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging Målet med planretningslinjene er å fremme samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønstre g transprtsystem bør legge til rette fr klima- g miljøvennlige transprtfrmer. Relevans fr planarbeidet: De fleste frhldene ver er mtalt i kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Statlige planretningslinjer fr differensiert frvaltning av strandsnen langs sjøen Frmålet med planretningslinjen er å ivareta allmenne interesser g unngå uheldig bygging langs sjøen. I kap. 6 i planretningslinjen blir det gitt egne retningslinjer til bl.a kystkmmunene i Aust-Agder. Det blir presisert at kmmunene i frbindelse med verrdnet planlegging må vurdere utbyggingsmråder pp mt hensynet bak Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 4 av 37

5 byggefrbudet. Fr ny vesentlig utbygging av bl.a fritidsbebyggelse må reguleringsplan kreves, g byggegrenser angis i planen. I tillegg skal følgende retningslinjer legges til grunn i 100-metersbeltet langs sjøen i disse kmmunene: «bygging g landskapsinngrep skal unngås på arealer sm har betydning fr andre frmål, sm f.eks. friluftsliv, naturvern, naturmangfld, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning.» Relevans fr planarbeidet: Hele planmrådet er avsatt til byggemråde på kmmuneplanens arealdel. Det er dermed gjrt en verrdnet vurdering av at mrådet kan vurderes sm utbyggingsmråde i en reguleringsplan. Området er fr øvrig bebygd g privatisert. Statlige planretningslinjer fr klima- g energiplanlegging i kmmunene Frmålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kmmunene går fran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging i kmmunene. c) sikre at kmmunene bruker et bredt spekter av sine rller g virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Relevans fr planarbeidet: Det legges til rette fr knsentrert bebyggelse g et bedre grunnlag fr kllektivdekning i mrådet. Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen Frmålet med riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen er å: a) Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. b) Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. c) Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser. Relevans fr planarbeidet: Barn g unges interesser er beskrevet g ivaretatt se kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Riksplitiske retningslinjer fr verna vassdrag Frmålet med riksplitiske retningslinjer fr verna vassdrag er å: a) unngå inngrep sm reduserer verdien fr landskaps-bilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner g kulturmiljø b) sikre referanseverdien i de mest urørte vassdragene c) sikre g utvikle friluftslivsverdien, særlig i mråder nær beflkningsknsentrasjner d) sikre verdien knyttet til frekmster/mråder i de vernede vassdragenes nedbørfelt sm det er faglig dkumentert at har betydning fr vassdragets verneverdi e) sikre de vassdragsnære mrådenes verdi fr landbruk g reindrift mt nedbygging der disse interessene var en del av grunnlaget fr vernevedtaket. Relevans fr planarbeidet: Ikke relevant Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 5 av 37

6 3.2. Lver g frskrifter I tillegg til plan- g bygningslvens (pbl) vil planfrslaget måtte frhlde seg til en rekke sektrlver (f. eks. naturvernlven, kulturminnelven, diskriminerings- g tilgjengelighetslven) sm har bestemmelser m dispnering g utfrming av arealer Kmmunale planer g føringer Kmmuneplanens arealdel fr periden I kmmuneplanens arealdel fr periden vedtatt i kmmunestyret er Hlmen avsatt til kmbinert bebyggelse g anleggsfrmål, blig-/fritids- /frretnings/næringsbebyggelse /tjenesteyting. Se Figur 3. Planmrådet ligger innenfr hensynssne kulturmiljø. Figur 3. Utsnitt av kmmuneplanens arealdel. Kmmuneplanens samfunnsdel fr periden Arealplitikkdelen i kmmuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand: Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø g helse Økt tilgjengelighet fr alle Bevaring av strandsnen Sikring av grunnlaget fr matprduksjn gjennm vern av prduktiv jrd g hindre tar av bilgisk mangfld Bevaring av naturens mangfld Det følger videre av samfunnsdelen at en av kmmunens hvedmålsetninger er vekst i flketallet, blant annet gjennm høy takt i bligbyggingen. Kmmunen ønsker gså å benytte sjønære arealer fr videre bligbygging. Kmmuneplanen har sm mål å bidra til styrket flkehelse g ivaretakelse av klimahensyn; Lavutslippssamfunnet redusere transprtbehvet. Dette innebærer at det ikke må sløses med areal, det må bygges tettere, sentrumsfunksjner g bliger må samles, utbyggingsmråder må ikke spres, transfrmering av areal. Utbyggingen må knsentreres langs kllektivakser. Frtetting primært i sne m fra kllektivåre. Relevans fr planarbeidet: Planen i samsvar med flere mråder i kmmunens arealplitikk. Det er frtsatt få mråder med annet enn enebliger i Kilsund-mrådet, g freslåtte utbyggingsmråde er i tråd med kmmunens mål m å kunne tilby varierte bligtyper i de ulike mrådene. Innspillet er videre i samsvar med kmmunes føringer m å bygge med høy knsentrasjn i de mrådene sm tas i bruk til bligbygging, samt kmmunens mål m å satse på frtetting g transfrmasjn. Innspillet er gså i tråd med kmmunens mål m videreutvikling av kmmunens maritime prfil gjennm å bruke sjønære arealer fr videre utbygging. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 6 av 37

7 Frslag til kmmunedelplanen fr trafikksikkerhet Frslag til kmmunedelplan fr trafikksikkerhet ble vedtatt utlagt til ffentlig ettersyn Planen mfatter arbeid med trafikksikkerhet generelt i kmmunen med knkrete målsettinger, strategier, tiltak g pririteringer. Det er laget en priritert tiltaksliste sm må gjennmføres i tilknytning til hver skle. Fr Kilsund er det tiltak i tilknytning til Flsta skle sm er aktuelt. Relevans fr planarbeidet: Planen har ikke direkte føringer knyttet til denne planleggingen. Kmmunedelplanen fr grønnstruktur Kmmunedelplan fr grønnstruktur ble vedtatt av bystyret Kmmunedelplanen gir en versikt ver kmmunens grøntmråder g utfrdringer, g gir grunnlag fr valg av pririteringer av knkrete tiltak. Relevans fr planarbeidet: Det er krt avstand fra planmrådet til grøntmråder. Kmmunedelplan fr kultur ( ) Arendal kmmune vedtk kmmunedelplan fr kultur Det følger av planen at flkehelseperspektivet skal legges til grunn i alt planarbeid g at tverrsektriell planlegging er viktig. Videre følger det at ved utbygging av større bligfelt skal det skapes tilknytning til eksisterende turløypenett. Relevans fr planarbeidet: Planarbeidet er tilpasset planen. Se kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Kmmunedelplan fr klima g energi Arendal kmmune har en klima- g energiplan datert Arendal kmmunes visjn i klima g energisammenheng er: Utviklingen i Arendal kmmune skal baseres på prinsippene fr bærekraftig utvikling. Dette skal man ppnå ved følgende strategier: Redusere energibehvet Erstatte bruk av elektrisitet til ppvarming med ny frnybar energi Redusere klimagassutslippene fra transprtsektren Fase ut bruken av petrleumsprdukter Redusere energibehv pr. m 2 i nybygg Redusere utslipp i frbindelse med nybygg Relevans fr planarbeidet: Planen har ikke direkte føringer knyttet til planleggingen, men tiltaket er indirekte i tråd med klima- g energiplanens mål m å redusere klimagassutslipp fra transprtsektren da bligmrådet har en sentral beliggenhet i kmmunen. Kmmunedelplanen fr sykkel Kmmunedelplan med knsekvensutredning fr ble vedtatt i bystyret Planen mfatter flere ruter g tiltak. Lkal sykkelrute 2 Kilsund Arnevik - Strengereid passerer frbi planmrådet se utsnitt i Figur 4. Kmmunedelplanen legger pp til at det på sikt skal kmme gang- g sykkelvei frbi Hlmen. Relevans fr planarbeidet: Området er lite g det er knapt med areal. Det er lagt til rette fr gående. Syklende må benytte veibanen jfr. Figur 4 Utsnitt av kmmunedelplan fr sykkel. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 7 av 37

8 gså Statens vegvesen sin merknad til kunngjøringen. Se kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Kmmunedelplan fr småbåthavner Planmrådet er ikke mfattet av kmmunedelplan fr småbåthavner. Kmmunedelplan fr bevaring Kilsund mfattes av kmmunedelplan fr bevaring. Hlmen, g mrådene på nrd g sørsiden av sundet ligger inne i kmmunedelplanen. I flg. kmmunedelplanen bør reguleringsplan ikke være hindre bedriftsutvikling eller handelsvirksmhet, bare styre estetikken i frhld til at Kilsund er et bevaringsverdig mråde. Relevans fr planarbeidet: Planarbeidet er tilpasset planen. Se kap. 7 Knsekvenser av planfrslaget. Kmmunedelplanen fr landbruk Kmmunedelplan fr landbruk ble vedtatt Planmrådet ligger ikke innenfr kjernemrådene fr landbruk Reguleringsplaner Reguleringsplan fr Kilsund, Flsta skle I «Reguleringsplan fr Kilsund, Flsta skle» fra er Hlmen regulert til industri. Se utsnitt av planen i Figur Figur 5. Utsnitt av reguleringsplan fr Kilsund, Flsta skle, vedtatt Aktuelt mråde er regulert til industri. Andre frhld sm har betydning Prsjekt «Vekst i Arendal Øst» Prsjektet er et tre-årig utviklingsprsjekt fr østre del av Arendal med rundt 7500 innbyggere. Målsettingen er å utvikle næringsliv, arbeidsplasser g få til ny beflkningsvekst i mrådet. Prsjektet løp fram til smmeren Relevans fr planarbeidet: Planen er i tråd med utviklingsprsjektet. Handlingsprgrammet - fr Fylkesveger i Aust-Agder Gang- g sykkelvei g frtau på fv. 127 strekningen Kilsund Vatnebu er under bygging. Relevans fr planarbeidet: Ingen direkte betydning, men psitivt fr utbyggingen. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 8 av 37

9 4. Planprsess g medvirkning Varsel m igangsatt planarbeid ble sendt ut den med frist fr tilbakemelding innen Planarbeidet ble kunngjrt i Agderpsten g Tvedestrandspsten g lagt ut på kmmunen sine nettsider. Kart sm viser planavgrensningen er vist i Figur 6. Dersm behv vil det bli avhldt infrmasjnsmøte i frbindelse med ffentlig ettersyn. Figur 6. Kunngjrt planavgrensning. 5. Innkmne merknader med kmmentarer Det km inn 14 merknader til varsel m ppstart. Sammendrag av innkmne merknader g kmmentarer til disse følger nedenfr. Merknadene er i sin helhet gså vedlagt planen se vedlegg. 1 Fylkesmannen i Aust-Agder, miljøvernavdelingen, brev datert Fylkesmannen er i utgangspunktet psitiv til planarbeidet da det er i tråd med nylig revidert kmmuneplan. Særlig psitivt at det skal tilrettelegges fr allmennheten g at det planlegges strandprmenade. Regulanten må være særlig nøye med kmbinasjnen båtanlegg g badeplass da der erfaringsmessig kan ppstå knflikter. Mmenter sm må tas høyde fr: farlige situasjner, dårlig vanngjennmstrømning, frurensning. Det må vurderes hva slags funksjn mrådet skal ha i tettstedet Kilsund. Fylkesmannen er usikre på hva sm menes med «ikke støyende næringsbebyggelse». Det bør tilrettelegges fr en attraktiv møteplass fr lkalbeflkningen. Fylkesmannen frutsetter at retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn. ROS-analyse må gjennmføres. Havnivåstigning g strmfl bør utredes spesielt. Frebyggende g knsekvensbegrensende tiltak må beskrives g m nødvendig Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 9 av 37

10 tas inn i reguleringsbestemmelsene. Faremråder må i nødvendig grad avmerkes sm hensynssner g følges pp med bestemmelser. Frslagsstillers kmmentar: Bading må fregå fra bryggeanlegg g vil kun være aktuelt fr svømmedyktige. Bading er mest aktuelt innenfr mråde SS2. Planen legger til rette fr at det kan etableres kafe el.l. i mrådet sm gså kan være en attraktiv møteplass fr lkalbeflkningen. Grøntmrådene blir ffentlige. Planen tar utgangspunkt i kmmuneplanens krav m at verkant gulv ikke kan ligge lavere enn kte + 2,5. 2 Statens vegvesen, brev datert Statens vegvesen har følgende merknader: Byggegrenser: Byggegrensen langs fv 122 g fv 127 er på henhldsvis 20 g 30 m. Vegvesenet viser til retningslinjer fr behandling av avkjørsels- g byggegrenser langs fylkesveinettet mht. hva sm må utredes dersm byggegrensene i retningslinjen skal fravikes. Myke trafikanter: I kmmunedelplan fr sykkel er det angitt gang- g sykkelvei på fv. 122 fra kryss med fv Vegvesenet ser det sm naturlig å videreføre prinsippet sm gjelder langs fv. 127 i mrådet, dvs. frtau g sykling i veibanen. Kryssene må strammes pp g det må etablere frtau på begge sider av veien. Det utflytende mrådet ved bensinstasjnen må strammes pp. Avkjørsel/kryss: Vegvesenet frutsetter av avkjørsel/kryss ppgraderes i henhld til N100 mtp. hrisntal- g vertikalgemetri g siktsner. Det pågår arbeid med frkjørsregulering langs fylkevei, g det kan være riktig å planlegge siktsner ut fra dette kriteriet. Plan- g prfiltegninger ver avkjørsel/kryssmrådet frtrinnsvis i målestkk 1:500 må utarbeides. Det er naturlig å knytte rekkefølgekravet m ny utfrming av avkjørsel/kryss pp mt anleggsstart, alternativt bestemmelse m at dette versendes vegvesenet i fbm. byggeplan. Følgende bestemmelse må tas inn; «Innenfr frisiktsnen skal terrenget planeres slik at det ikke på ne sted blir høyere enn 0,5 m ver tilstøtende vegers nivå. Beplantningen på egen eiendm (ikke hekk eller trær) tillates dersm denne er høyere enn 0,5 m ver tilstøtende vegers nivå». Sklevei: planen må redegjøre fr trafikksikker sklevei herunder avstand til skle, hvilken vei sm benyttes, g hvilke tiltak sm må iverksettes fr at skleveien skal være tilfredsstillende. I Nasjnal Transprtplan er det mål m at 80% av barn g unge skal gå eller sykle til sklen. Frmål: det ppfrdres til å regulere inn et grønt mråde mellm byggegrense g mråder sm er ffentlig trafikkareal. Vegvesenet frutsetter at egen eiendm blir regulert til samferdsel. Annet: Regulant må ha strt fkus på myke trafikanter g priritere tiltak fr denne gruppen g vegvesenet finner det utfrdrende å lange et gdt knsept med så mange ulike behv innenfr et relativt lite mråde. Vegvesenet frutsetter av tunge/stre biler kan snu på egen eiendm. Det skal inngås gjennmføringsavtale mellm utbygger g Statens vegvesen før anleggsarbeidene på/langs fylkesvei kan settes i gang. Frslagsstillers kmmentar: Nytt bygg er plassert utenfr 20 m byggegrensen til vei. Plassering av parkeringsplass er avklart med vegvesenet, jf. e-pst av Det er regulert inn Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 10 av 37

11 frtau langs fv g det er lagt til rette fr ppstramming av kryss. Se kap 7.6. Sklevei er beskrevet i kap Aust-Agder Fylkeskmmune, brev datert Fylkeskmmunen har følgende planfaglige merknader til planarbeidet: Landskap/estetikk: Hlmen er sentral i Kilsundfjrden. Utbyggingen må ivareta estetiske hensyn. Friluftsliv/tilgjengelighet: Det er svært psitivt at det tilrettelegges fr strandprmenade/bryggeanlegg g bading. Hensyn til barn g unge g trafikksikkerhet må ivaretas. Kulturminnevern: Det knytter seg i liten grad bevaringsinteresser til eksisterende bebyggelse. Eksisterende bebyggelse på hver side av Kilsundfjrden er avsatt til hensynssne bevaring kulturmiljø (H570). Kilsund er tatt med i kmmunedelplan fr bevaringsverdig bebyggelse. Utfrming g plassering av ny bebyggelse vil i endelig plan bli vurdert i frhld til de arkitektniske g kulturhistriske verdiene sm preger den verneverdige bebyggelsen på begge sider av Kilsundfjrden. Frslagsstillers kmmentar: Det vises til de respektive kapitler i planbeskrivelsen. 4 Kystverket Sørøst, brev datert Kystverket Sørøst gjør ppmerksm på at planlagte bryggeanlegg ikke må kmme fr nærme Strømsundet (sydøst fr hlme) pga. trafikk. Det må heller ikke tilrettelegges fr bading fra bryggeanlegg i sundet pga. sikkerhetsrisik. Alle tiltak sm kan påvirke sikkerheten eller framkmmeligheten krever tillatelse fra kmmunal havnemyndighet. Det må søkes Kystverket m tillatelse til badebøyer. Frslagsstillers merknad: Det planlegges ikke nye bryggeanlegg mt Strømsund. Flytebryggeanlegg kmmer i frlengelsen av Hlmen. 5 Fiskeridirektratet, brev datert Fiskeridirektratet kan ikke se ut fra de pplysninger sm per i dag freligger i Fiskeridirektratets kartverktøy eller Naturbasen at det finnes fiskeriinteresser eller viktige marine naturtyper i reguleringsmråde sm vil bli direkte berørt av frestående planer. Det er imidlertid registrert et ålegrassamfunn lengre ut i farvannet ved Sønningen. Lkaliteten anses sm mindre aktuell i frbindelse med kmmersielt fiske. Frslagsstillers kmmentar: Ingen kmmentarer. 6 Arendal kmmune, renvasjn, e-pst mttatt Renvasjnsavdelingen i kmmunen har følgende merknader: Det frutsettes at ferieleilighetene benyttes hele året. Det skal legges til rette fr at disse har helårsrenvasjn. Det må avsettes mrådet til ppsamlingsenheter fr avfall i planmrådet. Områdene må ha tilstrekkelig størrelse. Veien må dimensjneres fr kjøretøy type L (lastebil) g kjøremåte C. Kjøretøy må kunne snu på frsvarlig vis. Dersm 25 benheter eller mer: felles nedgravd avfallsstasjn, 5 stk cntainere. Felles renvasjnsmråde skal plasseres i tråd med krav fra kmmunen. Det vises til merknad fr ytterligere beskrivelse av dette. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 11 av 37

12 Kmmunen har t cntainere på gnr/bnr 74/89 sm benyttes til hytterenvasjn. Det bes m at dette mrådet bevares til dette frmålet i ny reguleringsplan. Frslagsstillers kmmentar: Renvasjn planlegges løst innenfr areal regulert til bligfrmål. Dimensjnering av snuplass fr renvasjnsbil er avklart med ansvarlig fr vei i Arendal kmmune, jf e- pst av Renvasjn på 74/89 er ikke regulert inn da dette anses fr å være et privatrettslig frhld av midlertidig karakter. 7 Frtidsminnefreningen, brev datert Hlmen er et sted med lange tradisjner fr industri g maritim virksmhet. Området dmineres av bygninger innenfr siste år. Kulturminner i slike mråder kan være gamle frtøyningsblter. Bltene på Hlmen er trlig fra da Jan Staubø eide S/S Sørlandet g skuta lå frtøyd på Hlmen. Bltene er en del av histrien g bør tas vare på. Frslagsstillers kmmentar: Se kap. 7.2 fr vurderinger. 8 Ebba Rusten, brev datert Rusten stiller spørsmål ved hvrfr det er ønske m å bruke indrefileten i Kilsund til benheter g ikke felles aktiviteter sm park, cafe, lekeplass, kunst etc. Mange ledige tmter i mrådet. Viktig å frhindre visuell miljøfrsøpling. Rusten ønsker at dagens høyder g utstrekning behldes. Ønsker sørlandsidyll. Rusten stiller videre flere spørsmål til planarbeidet knyttet til: Utfylling, mudring, antall flytebrygger g størrelsen på disse, frurensning, sikkerhet fr badende, økning bygningsmasse jf. i dag, klakk, parkeringsplasser, veien rundt butikk g bensinstasjn, størrelse på grøntmråde, Kilsundregattaen. Frslagsstillers kmmentar: Hlmen er avsatt til kmbinert bebyggelse g anleggsfrmål, blig-/fritids- /frretnings/næringsbebyggelse/tjenesteyting i gjeldene kmmuneplan. Reguleringsplanen er i tråd med denne. Det planlegges ikke utfylling eller mudring. Det vises fr øvrig til reguleringsplankart, bestemmelser g planbeskrivelse. 10 Ole Jhan Lydersen, e-pst sendt Lydersen er eier av gnr/bnr 69/200 g 70/177 g er generelt psitiv til planen. Utbyggingen må imidlertid ikke skjemme Lydersens nåværende utsikt, være til hinder fr kveldssl eller bidra til økt støy g bråk ved økt ferdsel/bruk. Lydersen har følgende merknader: 1) Det må ikke bygges høyere enn nåværende bygg 2) Det må ikke bygges brygge/annen utbygging mt sjøen mt Strømsund-siden 3) Det må ikke bygges gangsti/strandprmenade mt Strømsund-siden pga. frykt fr fyll g ungdmsbråk. Tendens til samling av gjenger under bren, på Hlmen g på p- plassen. 4) Bygget bør ligge i gd avstand fra Strømsund-siden. Frslagsstillers kmmentar: Det vises til kap. 7.3 fr vurderinger samt til reguleringsplankart. 11 Christin Haug g Jarle Huus, brev datert Haug g Huus er eier av gnr/bnr 74/527 (ytterst på vestspissen av øya). Eiendmmen er i dag regulert til varehandel/butikk. De ønsker mregulering av sin eiendm til fritidsblig/blig, g ønsker å b på eiendmmen. Dette begrunnes blant annet med at det ikke lenger er Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 12 av 37

13 behv fr næringslkalet, at alle fasiliteter er på plass, at eiendmmen har begrensninger sm næringseiendm (kun t p-plasser, trapper mv). Frslagsstillers kmmentar: Eiendmmen er freslått regulert til blig. 12 Anne Siri Rustad, brev datert Rustad er eier av gnr/bnr 70/29. Rustad mener en utbygging sm skisseres vil få stre knsekvenser fr eiendmmen, g har følgende merknader: Utnyttelsesgrad: 30 nye benheter er alt fr høyt i fht. mkringliggende bebyggelse. Det må stilles krav til at ny bebyggelse er å tråd med øvrig miljø mht. utnyttelsesgrad g arkitektur. Tmt: Rustad kan ikke se at det vil være andre muligheter fr å plassere bliger på annet sted enn der eksisterende bygning ligger. Bryggeanlegg: Rustad vil sterkt advare mt et så mfattende bryggeanlegg sm skissert. Dette vil føre til frlenget Strømsund g str g uryddig båttrafikk, støy, frurenset luft g vann fr Rustads eiendm g svekke bade-, fritids- g uteaktiviteter. Båt- g biltrafikk: Planlagte utbygging vil føre til str økning av trafikk i sjømrådet på Hlmens østside. Det er i dag uryddig båttrafikk i Strømsund smmerstid. Biltrafikken vil gså øke. Rustad fraråder sterkt å tillate en str utnyttelsesgrad på et så begrenset areal. Utbyggingen på Hlmen må ikke utfrmes på bekstning av nabers mulighet til å dra nytte av sine eiendmmer. Frslagsstillers kmmentar: Det vises til planbeskrivelsens kapittel 7 med underkapitler samt til plankart. 13 Kristin Ommundsen, brev datert Ommundsen er eier av gnr/bnr 74/110. Ommundsen er bekymret fr m krysset fv 122 x fv. 127 skal reguleres da blig g bryggeanlegg (innerst i bukta, øst) ligger tett inntil veien. Ommundsen er meget negativ til at tmt g blig eventuelt må fres dersm ny veiløsning kreves g ber m å få kpi av alle merknader fra Statens vegvesen. Ommundsen er ne bekymret fr m bygningsmassen vil bli veldig str g massiv. Kilsund er en sørlandsidyll med fr det meste eldre, frittstående enebliger. En massiv bligblkk vil ødelegge dette. Inntil 30 båtplasser vil ruve veldig på fjrden. Kilsund sitt særpreg må ppretthldes i videre planlegging. «Gder» sm legges inn i planen fr allmennheten må synliggjøres slik at de ikke går i «glemmebken». Frslagsstillers kmmentar: Frslag til reguleringsplan berører ikke Ommundsens eiendm. Det vises fr øvrig til planbeskrivelsen kap. 7 g spesielt underkapittel 7.3 Landskapsbilde. 14 Kari Rustad, brev udatert (mttatt ) Rustad ønsker en helhetlig regulering av Kilsund-mrådet (både Flsterøysiden g Tverrdaløysiden) fr å se Hlmen i en helhetlig sammenheng der både kulturminneaspektet g behv fr frnyelse blir ivaretatt. De trafikale frhldene må ppgraderes dersm kjøring til 30 benheter kmmer i tillegg. Kvalitet på vei g frtau er fr dårlig. Rustad er særlig bekymret fr etablering av flere ferieleiligheter i sammenheng på et lite mråde. Feriegjester vil pphlde seg mye utendørs i smmermånedene dette vil medføre betydelig støy fr andre bebere i Kilsund. Rustad Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 13 av 37

14 peker videre på faren fr økt frsøpling. Det er i dag betydelig søppel, ljesøl i sjøen g langs vannkanten i Kilsund. Båttrafikken i Kilsund g Strømsund er str. Mange farlige situasjner ppstår. 30 nye benheter vil øke belastningen fr båttrafikken rundt Strømsund betydelig. Det er allerede i dag risikfylt å bade rundt Hlmen g gså ellers i Kilsund. Økt båttrafikk vil frsterke dette. Frslagsstillers kmmentar: Det vises til planbeskrivelsen kap 7. g spesielt underkapittel 7.6 Trafikkfrhld g sklevei. 6. Planfrslaget 6.1 Generelt Planfrslaget mfatter areal sm planlegges benyttet til blig, fritidsblig, frretning, bevertning, bensinstasjn/vegserviceanlegg, småbåtanlegg, utepphldsareal, lek, veifrmål g nødvendig sjørareal. Reguleringsplanen er utarbeidet sm en detaljert reguleringsplan, jf. plan- g bygningslven (pbl) Arealfrmål g hensynssner er angitt iht g Bestemmelser er utarbeidet iht. pbl Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht. pbl 4-2. Planfrslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektrdata) i Euref krdinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Fcus Arealplan 2018 g er knvertibelt med ssi-frmat, versjn Planavgrensing Planavgrensningen framgår av frslag til reguleringsplankart se Figur 7. Planavgrensningen er redusert i frhld til kunngjøringen. Deler av fv. 122 g fv. 127 er tatt ut. Figur 7. Frslag til reguleringsplankart. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 14 av 37

15 6.3 Eiendmsfrhld Følgende eiendmmer g grunneiere (på land) blir berørt av planen: Eiendm, gnr/bnr Eier Regulert areal, daa 74/490 Kilsund Eiendm AS 4,3 74/557 Kilsund Marina Eiendm AS 0,9 74/89 Tema Eiendm AS 2,1 74/527 Christin Haug g Jarle Huus 0,3 601/122 Aust-Agder Fylkeskmmune 1,5 6.4 Arealbruk Planmrådet mfatter et areal på ca. 18,8 dekar. Under følger en arealversikt av de ulike frmålene: Arealfrmål Beskrivelse Felt Areal (dekar) Bebyggelse g anlegg (pbl nr. 1) Bligbebyggelse knsentrert Leilighetsbygg BK1 1,6 småhusbebyggelse BK2 Frittliggende småhusbebyggelse Blig BF1 0,3 Frretning Dagens klnial FO1 2,1 Bensinstasjn/vegserviceanlegg Dagens BV1 0,8 bensinstasjn g marina Småbåtanlegg i sjø g vassdrag S1 0,5 Småbåtanlegg i sjø g vassdrag med tilhørende strandsne f_ss1, SS2-2,3 Utepphldsareal Annet utepphldsareal Felles utepphlds- g lekeareal Kmbinert bebyggelse g anleggsfrmål, knsentrert småhusbebyggelse g bevertning Utemråde fr servering samt felles uteareal fr bligene Leke g utepphldsare al fr bligene Leilighetsbygg g mråde fr kafe/restaurant/ servering SS3 f_u1, f_u2 0,3 f_ul1 0,3 BKB1 0,1 Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) Kjøreveg Fv. 122 _K1 0,7 Frtau _FT1 0,3 _FT3 Gatetun Område fr manøvrering, innkjørsel til parkering mv. GT1 0,3 Annen veggrunn tekniske anlegg Parkering Grønnstruktur (pbl nr. 3) Sideareal til vei _A1 _A3 Felles parkering f_p1 - fr bligene f_p2 0,5 0,4 Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 15 av 37

16 Blågrønnstruktur Grøntareal f_g1 1,1 f_g3 Turvei Turvei/gangvei f_t1 0,1 Bruk g vern av sjø g vassdrag (pbl nr. 6) Ferdsel Ferdselsareal FE1- FE2 6,9 Ved et eventuelt vedtak av dette planfrslaget vil planen erstatte de deler av reguleringsplan fr Kilsund, Flsta skle, vedtatt sm ligger innenfr planmrådet. 6.5 Reguleringsfrmål Bebyggelse g anlegg (pbl. 12-5, nr. 1) Knsentrert bligbebyggelse, mråde BK1 BK2 Kmbinert bebyggelse g anlegg; knsentrert småhusbebyggelse g bevertning, mråde BKB1 Omfatter tre mråder på sørøstsiden av Hlmen. T av mrådene er regulert til knsentrert bligbebyggelse (BK1 g BK2), mens det siste mrådet er regulert til kmbinert bebyggelse g anlegg; knsentrert småhusbebyggelse g bevertning (BKB1). Innenfr mrådene BK1, BK2 g BKB1 tillates etablering av inntil 24 benheter. Byggehøyde Maksimal tillatt byggehøyde fr mrådene BK1 g BK2 framgår av plankartet g varierer innenfr mrådene. Det er satt krav m at byggehøyde gulv 1. etasje skal være minst på kte + 2,50 m. Kjeller/parkeringskjeller kan etableres under dette nivå, men da må knstruksjnen tåle høyvann/strmfl uten behv fr reparasjner. Maksimal gesimskte er satt til kte + 7 fr mråde BKB1. Krav til brannsikkerhet må ivaretas i frhld til planlagt bebyggelse. Brannteknisk dkumentasjn må fremlegges i frbindelse med søknad m tillatelse til tiltak. Byggegrense Det er regulert inn byggegrense på 20 meter mt ffentlig kjørevei. Øvrige byggegrenser: se plankart. Fr mråde BKB1 følger byggegrensen frmålsgrensen. %BYA %BYA=100 %, g fremgår av plankartet. Parkeringsdekning Det er lagt pp til 1,25 parkeringsplasser per benhet. Sykkelparkering er regulert inn (f_p2). Det planlegges tilrettelegging fr el-bil parkering. Dersm mråde BKB1 skal nyttes til bevertning er det krav m min. 2 parkeringsplasser per 100 m 2. Frittliggende småbebyggelse, mråde BF1 Byggehøyde Byggehøyde følger av plan- g bygningslvens bestemmelser. Byggegrense Byggegrensen er satt i eksisterende bygg. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 16 av 37

17 %BYA %BYA=40 %, g fremgår av plankartet. Parkeringsdekning Det er stilt krav m minst 1,5 p-plass per benhet. Frretning, mråde FO1 Området er i bruk til klnial i dag g reguleringsplanen legger til rette fr at det frtsatt skal være frretningsvirksmhet på Hlmen. Byggehøyde Byggehøyde følger av plan- g bygningslvens bestemmelser. Byggegrense Det er regulert inn byggegrense langs eksisterende bygg mt vest g nrd. Det er lagt inn 20 m byggegrense mt ffentlig vei. Mt sør er byggegrensen lagt 4 m fra eiendmsgrense. %BYA %BYA=60 %, g fremgår av plankartet. Parkeringsdekning Det er stilt krav m minst 2 p-plasser fr bil g minst 0,5 p-plasser fr sykkel per 100 m 2 frretningsareal. Bensinstasjn/vegserviceanlegg, mråde BV1 Området er i bruk til bensinstasjn g bilverksted i dag. Reguleringsplanen legger til rette fr at det frtsatt skal være bensinstasjn på Hlmen. Byggehøyde Byggehøyde følger av plan- g bygningslvens bestemmelser. Byggegrense Byggegrensen er satt i eksisterende bygg. %BYA %BYA=55 %, g fremgår av plankartet. Parkeringsdekning Det er stilt krav m minst 2 p-plasser fr bil g minst 0,5 p-plasser fr sykkel per 100 m 2 frretningsareal. Småbåtanlegg i sjø g vassdrag, mråde S1 Omfatter eksisterende brygge på vestsiden av Hlmen g sjøarealet utenfr dette. Mringer g utriggere tillates ikke. Småbåtanlegg i sjø g vassdrag med tilhørende strandsne, mråde f_ss1, SS2 SS3 Omfatter eksisterende g planlagte brygger på nrdsiden g østsiden av Hlmen g sjøarealet utenfr dette. Innenfr mråde f_ss1 tillates etablert flytebryggeanlegg fr inntil 26 båtplasser. Hver benhet innenfr mrådet BK1, BK2 g BKB1 skal ha rett til en båtplass. Eventuelle «til vers» plasser skal benyttes sm gjesteplasser. Områdene SS2 g SS3 tillatelse det brygger langs land. Mringer g utriggere tillates ikke. Det skal legges til rette fr sammenhengende gangareal langs land. Utepphldsareal, mråde f_u1 g f_u2 Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 17 av 37

18 Område f_u1 er felles uteareal fr BK1, BK2 g BKB1. Arealet kan nyttes i frbindelse med uteservering til tilknytning til mråde fr bevertning. Område f_u2 er felles utepphldsareal fr BK1, BK2 g BKB1 Det skal etableres amfi innenfr mrådet. Annet utepphldsareal, felles utepphlds- g lekeareal, mråde f_ul1 Område f_ul1 er areal fr utepphld g lek. Arealet skal være felles fr benhetene innenfr BK1 g BK2. Lekearealet skal være på minst 5 m 2 per benhet, men ikke mindre enn 70 m 2. Området skal etableres på takflaten til 1. etasje. Lekearealet skal minimum utstyres med fire lekeredskaper samt sitteplass fr vksne. Lekeplassen skjermes fr støy m behv Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, nr. 2) Kjøreveg, _K1 Den del av fv. 122 Kilsundveien sm ligger innenfr planmrådet er regulert inn sm ffentlig kjøreveg, _K1. Frtau, _FT1 _FT3 Det er eksisterende frtau innenfr mrådene _FT1 g _FT2, men ikke innenfr mråde _FT3. Frtau innenfr mråde _FT3 må tilpasses frhldene på stedet g de t avkjørslene. Se gså kap. 7.6 Trafikkfrhld g sklevei. Gatetun, GT1 Arealet mellm planlagte leilighetsbygg g bensinstasjnen er frslått regulert til gatetun. Arealet skal nyttes i frbindelse med kjøring til parkeringsplass g sm snuplass. Kjørende til/fra bensinstasjnen fra sør er avhengig av å manøvrere inn på dette arealet fr å kmme til/fra pumpene. Annen veggrunn tekniske anlegg, _A1 _A3 Sideareal til fv. 122 Kilsundveien sm ligger innenfr planmrådet er regulert inn sm ffentlig annen veggrunn tekniske anlegg, _A1 _A3 Parkering, f_p1 g f_p2. Det er regulert inn felles parkeringsareal (f_p1) til benhetene innenfr mrådene BK1 g BK2, samt 4 p-plasser til mrådet BKB1. Parkeringsplassen er plassert i tråd med krav fra Statens vegvesen, jf. e-pst av Det er videre regulert inn felles sykkelparkering (f_p2) fr BK1, BK2 g BKB1. Størrelse på parkeringsplasser fr bil g sykkel skal være i tråd med parkeringsnrmen fr Arendal kmmune Grønnstruktur (pbl. 12-5, nr. 6) Arealet mellm bygg g brygger er freslått regulert til felles mråder fr blågrønnstruktur. Arealene er felles fr BK1, BK2 g BKB1. Dette gjelder gså turveien/gangveien (f_t1) sm er regulert inn fr å sikre atkmst til Hlmens østre side Bruk g vern av sjø g vassdrag, med tilhørende strandsne (pbl. 12-5, nr. 3) Sjøarealet rundt Hlmen er freslått regulert til mråde fr ferdsel Annen teknisk infrastruktur Vann, herunder brannvann g vervann: Kapasiteten mht. frbruksvann er gd. Det er kmmunal vannledning g flere private vannledninger i sjø i mrådet sm må hensyntas ved frankring av bryggeanlegg. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 18 av 37

19 Overvann planlegges ledet brt fra bygninger g anlegg g til sjø. Brann g brannvann: Brannbil vil få tilgang til mrådet via privat atkmst g mrådet freslått regulert til gatetun. Det er videre regulert inn et bestemmelsesmråde (#1) fr å sikre brannbil atkmst langs byggets sørside. Området skal framstå sm gangvei g grønnstruktur, men skal være dimensjnert slik at brannbil kan kjøre på mrådet. Gressarmering kan f.eks benyttes. Området tillatelse ikke møblert slik at atkmst fr brannbil hindres. Brannvann ligger på l/sek. Det må gjøres beregninger mht. m det er nk brannvann i fbm. detaljprsjektering. Endelig plassering av ppstillingsplass fr brannbil, brannhydrant mv vil bli hensyntatt i fbm. tekniske planer. Avløp: Det er t private pumpeledninger i mrådet samt en signalkabel g pumpeledning. Kmmunen vil ikke ha direkte påkbling på kmmunal pumpeledning g anbefaler felles løsning i mrådet basert på eksisterende anlegg. Det må tas hensyn til kabler/ledninger i fbm. frankring av bryggeanlegg. Ledning kan ikke ligge under frankring. Renvasjn: Renvasjn fr mrådene BK1 g BK2 planlegges løst sm integrert del av bygningen. Det skal tilrettelegges slik at renvasjnen blir enkel. Renvasjnsløsning må vurderes sm del av byggprsjekteringen g må framgå av søknad m tillatelse til tiltak. Kmmunale krav til renvasjn må legges til grunn ved prsjekteringen. Renvasjnsbil kan snu på arealet sm utgjøres av gatetun, bensinstasjn g parkeringsplass. Se Figur 8. Arendal kmmune har akseptert at snuareal fr liten lastebil er akseptabelt i dette mrådet, jr. e-pst av Figur 8. Snuplass fr renvasjnsbil er vist med røde linjer Universell utfrming Hlmen er tilnærmet flat g atkmst til/fra vei vil tilfredsstille kravet til universell utfrming. Når det gjelder universell utfrming av nye bygg g utearealer vil dette ivaretas av byggteknisk frskrift. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 19 av 37

20 7. Knsekvenser av planfrslaget virkninger på mgivelsene 7.1 Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge Temaet nærmiljø g friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger fr beberne g brukere av det berørte mrådet. Nærmiljø defineres sm menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres sm pphld g fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøfrandring g naturpplevelse. Viktige stikkrd er trivsel, samvær, fysisk aktivitet g helse Nærmiljø g barn g unge Situasjnsbeskrivelse Planmrådet er frhldsvis tett utbygd g privatisert g mfatter næringsbebyggelse; bensinstasjn, næringslkaler sm brukes av Redcrd, klnial samt tidligere nærings/møtelkaler til Kitrn. Det er ingen bliger innenfr planmrådet, men en leilighet i tilknytning til bensinstasjnen. Det er bryggeanlegg langs stre deler av Hlmens nrd- g vestside, g fylkesveien deler Hlmen i t. Det er bliger på nrd- g sørsiden av Hlmen. Det stre bligmrådet Kilsundskgen g Flsta skle ligger nrd fr planmrådet. Området har i liten grad vært benyttet av barn g unge utver den bruk bensinstasjnen g klnialfrretningen har hatt sm møteplass. Det vil derfr ikke være krav m erstatningsmråder fr barn- g unge ved å regulere deler av Hlmen til bligfrmål. Det er ingen leke-/aktivitetsmråder fr barn innenfr planmrådet. Knsekvenser g avbøtende tiltak Planlagte bligbygging vil i nen grad øke privatiseringen av Hlmens østside, men knsekvensene fr barn g unge g flk flest vil være små. Bensinstasjnen g klnialfrretningen ppretthldes sm i dag. Frslagsstillerne ønsker å tilrettelegge fr gangvei under Kilsundbra dersm vegvesenet gir tillatelse til det. Planfrslaget legger pp til en småbarnslekeplass. Her vil det bli både lekeapparater g sittebenker. Lekeplassen planlegges lagt på taket av parkeringen sm kmmer i 1. etasje. Atkmsten til lekeplassen må utfrmes slik at kravet til universell utfrming tilfredsstilles. Lekeplassen skal være ferdig pparbeidet før bligene kan tas i bruk. Lek fr både små g litt større barn er dermed ivaretatt, g med en sentral plassering i planmrådet. Lekeplassen planlegges i sammen med felles utepphldsareal fr benhetene innenfr BK1, BK2 g BKB1. Området vil gså fungere sm en møteplass fr beberne i mrådet. Det er ikke nærlekeplass eller balløkke innenfr planmrådet, men større barn kan benytte seg av lekearealene g ballbingen på Flsta skle. Det er ca. 400 m til sklen, g sammenhengende frtau hele veien. Fylkesvei må krysses i t mganger. Se gså under kap. 7.6 Trafikkfrhld g sklevei. Det er gså naturlige lekearealer i tilknytning til sklens areal. Planen tilrettelegger fr at mrådet øst på Hlmen kan benyttes av allmennheten. Grøntarealene g t utepphldsareal er regulert til fellesarealer g allmennheten skal få tinglyst rett til å bruke disse. Det er videre regulert inn en gangsti langs sørsiden av Hlmen sm gså kan brukes av allmennheten. Dette vil sikre allmennheten tilgang til Hlmens østre del samt sikre et Kilsund en plass der lkalbeflkningen kan møtes. Det meste av bryggen langs nrdøst siden av Hlmen er en del av marinaen g er «halvffentlig» g blir brukt av flk flest. Planen regulerer inn en frlengelse av brygga fram Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 20 av 37

21 til østspissen av Hlmen. Allmennheten kan benytte brygge sm strandprmenade. Det kan skal inngås private avtaler sm sikrer allmennheten rettigheter. Det er gså regulert inn mulighet fr at det kan etableres en kafé eller liknende på østsiden. En kafé vil øke allmennhetens muligheter til å benytte mrådet samt være en viktig møteplass fr lkalbeflkningen. Planen tilrettelegger fr økt bsetning på Kilsund. Dette er psitivt fr Flsta skle, sm sliter med elevgrunnlaget Friluftsliv Situasjnsbeskrivelse Planmrådet er i svært liten grad brukt i friluftlivssammenheng, g det er ingen sm benytter planarealet til friluftsliv. Sjøarealet utenfr Hlmen er imidlertid mye benyttet til båtbasert friluftsliv, g er i kmmunes grønnstrukturplan registrert sm friluftslivsmråde av nasjnal verdi. Knsekvenser Planfrslaget vil i svært liten grad få knsekvenser fr friluftslivet. Småbåtanlegget er plassert i tilknytning til eksisterende brygge, g slik at det vil være til minst mulig sjenanse fr trafikk under bra g trafikk inn til marinaen. Det er stre g fine turmråder i krt avstand fra Hlmen, bl.a. den 13 km lange kyststien på Kilsund/Tverrdalsøya. Mulighetene fr sjøbasert friluftsliv er stre. 7.2 Kulturminner g kulturmiljø (i sjø g på land) Kulturminner g kulturmiljø er definert i Lv m kulturminner. Kulturminner er definert sm alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert sm mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. Beskriv g vurder hvrdan tiltak i planen påvirker ev. kulturminner i mrådet. Situasjnsbeskrivelse Kilsund er et levende g variert bligmråde, med en gd del gammel bebyggelse, g planmrådet ligger innenfr hensynssne kulturmiljø (H570) g mfattes av kmmunedelplan fr bevaringsverdig bebyggelse. Det er flere SEFRAK-registrerte bygninger på begge sider av sundet, se Figur 9. På Hlmen er det ingen gamle bygninger, g det er heller ikke andre kulturminneregistreringer, jf. innsynsløsning «Kulturminnesøk» ( Kilsund Dampsag ble anlagt på Hlmen i 1860 g var i drift i 100 år. Det har gså vært skipsverft på Hlmen. I dag hlder Redcrd AS, sammen med Kilsund Service g Marina AS, samt klnialbutikken til på Hlmen. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 21 av 37

22 Figur 9. SEFRAK-registrerte bygg i Kilsund (gule g røde trekanter). På østsiden av Hlmen er det en byste av Jan Staub samt frtøyningsblter (trlig fra ) sm ble brukt av SS Sørlandet. Knsekvenser Planfrslaget åpner pp fr at dagens bygningsmasse på gnr/bnr 74/490 rives g erstattes med ny bebyggelse. I frhld til etablerte tiltak i mrådet, mener en at tiltakene sm reguleringsplanen åpner pp fr kan aksepteres i mrådet i frhld til intensjnen bak bevaringsplanen. Byste g blter skal bevares. Disse ligger innenfr areal regulert til grønt frmål. 7.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde mhandler de visuelle kvalitetene i mgivelsene g hvrdan disse endrer seg sm følge av et tiltak. Temaet tar fr seg hvrdan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra mgivelsene. Beskrivelse av mrådet I henhld til Nasjnalt referansesystem fr landskap (NIJOS/Skg g Landskap) ligger planmrådet innenfr landskapsregin 1 Skagerakkysten. I beskrivelse av landskapsreginen faller Kilsund innenfr hvedfrmen sm blir beskrevet sm skjærgård, der en har en kyst sm består av lave øyer, hlmer g skjær, g hvr landarealene ppstykkes av kiler g sund. Baklandet i Aust-Agder innenfr denne landskapsreginen blir beskrevet sm svært småkupert hei- g sprekkelandskap, sm stedvis er ppstykket av enkelte dalganger. Innenfr denne landskapsreginen blir Aust-Agder bl.a kjennetegnet ved stre sund mellm fastland g de stre øyer sm et eget særpreg, ne sm gir en lun indre lei. Det blir beskrevet at den indre skjærgården er et av landets mest utbygde rekreasjnsmråde g et småbåtparadis. Større deler av mrådet er lite tilgjengelig g veldig privatisert. Det vises gså til at det er mfattende tilgring av gammel inn- g utmark. (Puschmann 2005). Videre er planmrådet definert med landskapstypen «Kil- g smalsundlandskapet» g det er mkranset av «Strøyenes innlandslandskap (Puschmann 2001). Se Figur 10. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 22 av 37

23 Figur 10. Utsnitt fra kart sm viser landskapstyper langs kysten av Aust-Agder. Det er landskapstypen «Strøyenes innlandslandskap» sm utgjør hveddelen av landskapet rundt planmrådet. Dette er en landskapstype sm ikke grenser til sjøen, men sm danner verdifullt bakland fr de fleste øvrige landskapstyper langs Aust-Agder-kysten. Selve Hlmen ligger i landskapstypen «Kil- g smalsundlandskapet» sm karakteriseres av smalt løp g krt avstand til landsidene på begge sider (Puschmann 2001). Planmrådet har begrenset fjernvirkning mt nrd g sør g til dels mt vest pga. terrenget. Mt øst er det havutsikt. Selve Hlmen framstår sm tett bebygd det er bare den østligste delen sm ikke er bebygd eller lagt under asfalt. Det er brygger langs stre deler av sjøkanten. Der det ikke er brygger er det i all hvedsak steinfylling mt sjø. Se Figur 11. Figur 11. Skråft sm viser strandsnen i mrådet. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 23 av 37

24 Knsekvenser g avbøtende tiltak Planfrslaget legger til rette fr ny bebyggelse på Hlmen g en utvidelse av bebyggelsen mt øst. I tillegg legger planen til rette fr et nytt flytebryggeanlegg i øst. Områdets sentrale beliggenhet tilsier en relativt høy utnyttelse Ny bebyggelse er frsøkt tilpasset mkringliggende bebyggelse g terreng. Fjernvirkningen av ny bebyggelse vil skille seg lite fra fjernvirkningen fra dagens bebyggelse. Sm fr dagens bygg er nytt bygg planlagt i ulike nivåer. Det planlegges videre variasjner av takfrm. Dette bryter pp fasaden g demper landskapsvirkningen. Se Figur 12 Figur 22. Figur 14 - Figur 22 er gså vist i vedlegg 4. Svaberget på nrdsiden av Hlmen er en fin naturlig skjerm mellm bebyggelsen på den ene siden g sjøen g bryggene på den andre. Svaberget skal i størst mulig grad ivaretas, g frsiktig sprengning innenfr byggemrådet er viktig. Den del av berget sm ligger innenfr grøntmråde er sikret g blir ikke berørt. Se fig. Figur 21 - Figur 22. Figur 12. Skisse sm viser mriss av eksisterende bygg g byggehøyder (lys grønt kte +5,5-6,0, mørk grønt kte +6,5-7,5, gult kte +9,0, lys grått kte +11,5 g mørk grått kte +14). Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 24 av 37

25 Figur 13. Skisse sm viser mriss av planlagt bygg (byggegrenser) g byggehøyder (grønt kte +5,5, lyst gult kte 7-8,5, grått kte +13). Planlagt flytebryggeanlegg er gså vist. Figur 14. Illustrasjn av nytt bygg. Omriss av eksisterende bygg er vist med rød stiplet strek. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 25 av 37

26 Figur 15. Oppriss av eksisterende g nytt bygg sett mt øst. Bensinstasjn er vist med tilnærmet svart til venstre i bilde. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Figur 16. Illustrasjn av nytt bygg. Fugleperspektiv. Bensinstasjnen sees i framkant av bildet. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Figur 17. Illustrasjn av eksisterende bygg sm skal rives (vist med grønt) g nytt bygg. Sett fra fv. 122 Kilsundveien mt nrdøst. Bensinstasjn til venstre i bildet. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 26 av 37

27 Figur 18. Illustrasjn av nytt bygg. Sett fra øst. Bensinstasjn (hvit) til høyre i bildet. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Figur 19. Illustrasjn av nytt bygg. Sett fra vest. Bensinstasjn til venstre i bildet. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Figur 20. Illustrasjn av amfi. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 27 av 37

28 Figur 21. Omgivelsesplan. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Figur 22. Omgivelsessnitt. Skisse: Alpha Arkitekter AS. Flytebryggen sm er vist på illustrasjnsplanen strekker seg ca. 40 m ut fra land. Det er bryggeanlegg langs stre deler av Hlmen samt i kilen nrd fr g i sundet sør fr Hlmen. Eksisterende brygger vil begrense landskapsvirkning en ny flytebrygge vil få, men flere frtøyde båter i mrådet, vil endret landskapsinntrykk ne. Flytebrygga vil være mest ekspnert fra nærmrådene rett nrd g sør fr brygga. Brygga vil gså være synlig fra øst, men bebyggelsen g eksisterende brygger vil dempe inntrykket. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 28 av 37

29 Samlet sett vurderes de landskapsmessige knsekvensene av planfrslaget sm akseptable. Freslåtte utbygging representerer ne nytt fr Kilsund. 7.4 Naturmiljø - bilgisk mangfld Temaet naturmiljø mhandler naturtyper g artsfrekmster sm har betydning fr dyrs g planters levegrunnlag, samt gelgiske elementer. Begrepet naturmiljø mfatter alle terrestriske (landjrda), limnlgiske (ferskvann) g marine frekmster (brakkvann g saltvann), g bilgisk mangfld knyttet til disse. Situasjnsbeskrivelse Det freligger artsregistreringer innenfr g like utenfr det planmrådet, jf. artsdatabanken ( - se utsnitt i Figur 23 Den gegrafiske presisjnen til disse registreringene er usikker. Registreringene på selve Hlmen gjelder i sin helhet fulglebservasjner. Figur 23. Utsnitt av artsdatabanken ( Røde ringer/gule g ransje bkser indikerer funn av sårbare arter. Knsekvenser Det ventes ikke at freslåtte regulering vil påvirke det bilgiske mangfldet i mrådet. Området er allerede nedbygd g frslaget medfører ingen punktering eller ppstykking av sammenhengende naturareal Frhldet til naturmangfldlven Det følger av naturmangfldlven (nml) 7 at prinsippene i nml 8-12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet g vurderingene skal framgå av beslutningen. En gjennmgang av prinsippene følger nedenfr. Naturmangfldlvens 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være gdt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Sm nevnt ver freligger det ingen registeringer av naturtyper, pririterte arter, vernemråder, kulturlandskap eller MiS-figurer i innsynsløsningen Naturbasen innenfr planmrådet eller i nærliggende mråder. Det freligger nen registreringer av rødlista fuglearter, men ingen av disse artene frventes å bli berørt av Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 29 av 37

30 planlagte utbygging. Kunnskapsgrunnlaget fr naturmiljøtemaet vurderes derfr ttalt sett sm gdt nk, g tilleggsundersøkelser vurderes sm ikke nødvendig. Når det gjelder 9 Føre-var-prinsippet, tillegges ikke dette str vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes sm gdt, jf. vurderingen ver, g sannsynligheten fr skade g ptensielt skademfang vurderes sm små. Den samlede belastningen på øksystemet, jf. 10, vurderes gså på denne bakgrunn sm lite relevante. Prinsippet m at tiltakshaver skal dekke kstnadene ved miljøfrringelse ( 11) vurderes ikke sm aktuelt på bakgrunn av venfr vurderingene sm er gjrt venfr. 7.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn g løsmasser sm ressurser. Planmrådet mfatter ikke jrdbruks- eller skgbruksareal. Ferskvann berøres heller ikke. Planfrslaget får ingen knsekvenser fr tema naturressurser. 7.6 Trafikkfrhld g sklevei Situasjnsbeskrivelse Planmrådet har atkmst fra fv. 122, Kilsundveien. Kilsundveien stiger svakt sørver mt brua ver Strømsund. Området er frhldsvis flatt g det er gde siktfrhld. Fartsgrensen er 40 km/t. Trafikkbelastningen i ÅDT 1 i mrådet er frhldsvis liten g er vist i Figur 24. Det er i dag arbeidsplasser på Kilsund Senteret (Redcrd), der alle kmmer med bil. I tillegg er det inntil 15 ansatte (i smmersesngen) på den nye restauranten. Området rundt bensinstasjnen g atkmsten til Kilsund Senteret er «utflytende» g framstår sm en str asfaltert flate. Det er ingen skiller mellm bensinstasjnen g fylkesveien utver hvitstripa langs veien. Se Figur 25. Flk går ver «hele» mrådet. Det er frtau langs vestsiden av Kilsundveien gjennm hele planmrådet. Det er videre en krt strekning med frtau langs østsiden av Kilsundveien - fra bensinstasjnen g fram til krysset med fv. 127 Tverrdalsøyveien. Videre østver langs fv. 127 er det frtau fra krysset Kilsundveien/Tverrdalsøyveien fram til kryss med Fullriggerveien, samt en krt strekning vestver fra krysset med Kilsundveien. Syklende bruker veibanen. Det er daglige bussavganger til/fra Arendal g Tvedestrand. 1 ÅDT: summen av antall kjøretøy sm passerer et punkt på en vegstrekning (fr begge retninger sammenlagt) gjennm året, dividert på årets dager, dvs.et gjennmsnittstall fr trafikkmengde. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 30 av 37

31 Trafikkmengder i ÅDT med rødt tall. Figur 24. Utsnitt fra vegdatabanken. Figur 25 Hlmen g fv Til venstre sett mt sør, til høyre sett mt nrd. Sklevei g løsning fr gående g syklende Barna i mrådet skner til Flsta skle. Sklen ligger 400 m fra Kilsund Senteret g det er sammenhengende frtau langs hele strekningen. Barna må krysse fv. 122 på Hlmen g videre ver fv. 127 ved krysset med Fullriggerveien, der det er tilrettelagt krysning. Se Figur 26 - Figur 27. Det skal bygges gang- g sykkelvei samt frtau på fv. 127 strekningen Kilsund Vatnebu. Figur 26. Flsta skle vist med rød ring. Sklevei vist med rød strek. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 31 av 37

32 Figur 27. Krysningspunkt fr gående ver fv. 127 ved kryss Fullriggerveien. Fullriggerveien til venstre i bildet, fv 127 til høyre. Knsekvenser g avbøtende tiltak Planfrslaget regulerer inn inntil 24 nye leiligheter. Freslåtte plan ventes å medføre følgende endringer av trafikkmengder til/fra Kilsund Senteret: Endring i trafikkmengder til/fra Kilsund Senteret: I dag 1 Etter utbygging 2 Endring ÅDT : Redcrd: Gitt 20 ansatte (t turer per ansatt g dag) g 8 besøkende inkl. varelevering (t turer per besøkende/varelevering). 240 arbeidsdager. Restaurant: Gitt 15 ansatte (t turer per ansatt g dag), 70 besøkende (1 tur per besøkende mange kmmer med båt), 3 vareleveranser (t turer per levering). 60 arbeidsdager i smmerhalvåret. 2 : Gitt 24 leiligheter, 6 turer per leilighet g dag. Restaurant sm i dag. Dette gir en økning av trafikkbelastningen på fv. 122 med 13%. Trafikkbelastningen på fv. 122 er lav, g vil frtsatt være lav etter utbyggingen av nye leiligheter. Spesielt m trafikksituasjnen på Hlmen Statens vegvesen har bedt m at kryssene på Hlmen strammes pp g det må etableres frtau på begge sider av veien. Det utflytende mrådet ved bensinstasjnen må strammes pp. Arealet inne på bensinstasjnsmrådet er begrenset g det er gjrt en springsanalyse fr å se på nødvendig manøvreringsareal på bensinstasjnsmrådet g til leilighetsbygg. En løsning der nrdre avkjørsel stenges anses sm uaktuell. Dette vil gjøre manøvreringen inne på bensinstasjnsmrådet vanskelig, g det vil bli mye rygging. Likeledes vurderes det sm uaktuelt å styre inn- g utkjøring. Området er lite. Størrelsen på bilene g plassering av tanklkket varierer dette har betydning fr hvr bilene kan stå ved pumpene. Det er plass til et frtau langs bensinstasjnsmrådet, men dette må senkes ned ved avkjørsel til bensinstasjn g til leilighetsbygg. På utsiden av bensinstasjnen freslås det verkjørbart frtau, nedsenket kantstein 2-vis. Prinsippet sm er bruk utenfr den tidligere bensinstasjnen i Risør sentrum kan benyttes. Se Figur 28g Figur 29. Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 32 av 37

33 Figur 28Frtaus-løsning i Risør. Ft. Statens vegvesen Figur 29Skisse sm viser frslag til frtausløsning i mrådet. 7.7 Trafikkstøy Sinus AS har gjennmført en trafikkstøyberegning av mrådet i tråd med gjeldende krav i T Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging. Se vedlegg. Retningslinjen er krdinert med støyreglene sm er gitt etter frurensningslven g teknisk frskrift til plan- Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 33 av 37

34 g bygningslven. Tabell 1 angir anbefalte grenseverdier fra veitrafikk til bliger. Figur 30 viser typiske lydnivå fra kjente kilder. Figur 30 Typiske ekvivalent A-veid lydnivå fra kjente kilder (kilde SFT-veileder TA 2115/2005) Tabell 1 Grenseverdier fr gul g rød sne i henhld til T Beregningene utført av Sinus er gjrt i 2, 4, g 10 m høyde, g viser at gul støysne strekker seg mer enn 20 m fra senterlinje vei. Det vil være aktuelt med lkale støyskjermingstiltak fr uteplasser i nærheten av byggegrensene. Leilighetene må videre utfrmes slik at alle benheter får tilgang til «stille side». Detaljerte fasadetiltak må dimensjneres i frbindelse med byggesak. Det er tatt inn krav i bestemmelsene sm sikrer at støy blir ivaretatt ved utbygging av mrådet. 7.9 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Utfylt sjekkliste fr risik- g sårbarhetsundersøkelse ligger vedlagt se vedlegg. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det laget risikmatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema sm er vurdert sm spesielt viktig i vedlagte sjekkliste g Reguleringsplanfrslag fr Hlmen, Kilsund Side 34 av 37