PLANBESKRIVELSE. Forslag. Detaljreguleringsplan. for. Måvikheia hyttefelt, Borøya Tvedestrand kommune

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Frslag Detaljreguleringsplan fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Tvedestrand kmmune Dat Revidert

2 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Sentrale planer g føringer Lver g frskrifter Kmmunale planer g føringer Reguleringsplaner Planprsess g medvirkning Innkmne merknader med kmmentarer Offentlige instanser mv Private Planfrslaget Generelt Planavgrensning Arealbruk Reguleringsfrmål Annet Knsekvenser av planfrslaget Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge, universell utfrming g miljøknsekvenser Kulturminner g kulturmiljø (i sjø g på land) Landskapsbilde Naturmiljø - bilgisk mangfld Naturressurser Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv Støy Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Gjennmføring av planfrslaget g øknmiske knsekvenser fr kmmunen Vurdering av planfrslaget Vedlegg...21 Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 2 av 21

3 1. Bakgrunn Bakgrunnen fr planarbeidet er å tilrettelegge fr frittliggende fritidsbebyggelse med tilhørende fasiliteter. Området er i dag uregulert, g er i kmmuneplanens arealdel avsatt til byggemråde fr fremtidig fritidsbebyggelse. Planarbeidet er dermed i samsvar med verrdnet plan. Planfrslaget legger pp til 17 nye fritidsbliger, rganisert i mindre tun. Eventuelle båtplasser søkes løst i småbåtanlegget ved Hagefjrdbrygga. Det er tilrettelagt fr en eventuell videreføring av adkmstvegen inn til nabeiendmmen i øst (75/86). Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & C as sm har utarbeidet planfrslaget på vegne av Tvedestrand Vekst AS. 2. Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Planmrådet ligger på Brøya, ca. 13 km fra Tvedestrand sentrum. Måvikheia ligger høyt plassert like vest fr Hagefjrdbrygga, g med utsikt mt Hagefjrden g Sandøya i øst, g mt skjærgården g havet i sør. Stre deler av mrådet har gde slfrhld på grunn av den høye beliggenheten. Området har atkmst fra fv. 110 Måvikveien, se Figur 1. Planmrådet mfatter stre deler av eiendmmen gnr./bnr. 75/287. Eiendmmen eies av Tvedestrand kmmune. Det er ingen bygg innenfr planmrådet. Området er lite tilgjengelig fr allmenheten på grunn av tett vegetasjn g kupert terreng. Området er på ca 20 daa. Figur 1. Oversikt ver planmrådet. Planmrådet er vist med rød ring. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 3 av 21

4 3. Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Kapittelet mhandler planer g føringer på ulike nivå i frvaltningen sm planarbeidet må frhlde seg til Sentrale planer g føringer Nasjnale mål Overrdnede plitiske mål mtalt i strtingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver g knvensjner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål m redusert klimautslipp, redusert transprtbehv, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter fr friluftsliv, sikring av bilgisk mangfld, sikring av et representativt utvalg av kulturminner g kulturmiljøer, redusert mdispnering av de mest verdifulle jrdbruksressursene, tilgjengelighet fr alle mv. Statlige planretningslinjer fr differensiert frvaltning av strandsnen langs sjøen Frmålet med planretningslinjen er å ivareta allmenne interesser g unngå uheldig bygging langs sjøen. I kap. 6 i planretningslinjen blir det gitt egne retningslinjer til bl.a kystkmmunene i Aust-Agder. Det blir presisert at kmmunene i frbindelse med verrdnet planlegging må vurdere utbyggingsmråder pp mt hensynet bak byggefrbudet. Fr ny vesentlig utbygging av bl.a fritidsbebyggelse må reguleringsplan kreves, g byggegrenser angis i planen. I tillegg skal følgende retningslinjer legges til grunn i 100-metersbeltet langs sjøen i disse kmmunene: «bygging g landskapsinngrep skal unngås på arealer sm har betydning fr andre frmål, sm f.eks. friluftsliv, naturvern, naturmangfld, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning.» Statlige planretningslinjer fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging Målet med planretningslinjene er å fremme samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Utbyggingsmønstre g transprtsystem bør legge til rette fr klima- g miljøvennlige transprtfrmer. Statlige planretningslinjer fr klima- g energiplanlegging i kmmunene Frmålet med disse statlige planretningslinjene er å: a) sikre at kmmunene går fran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk g miljøvennlig energimlegging i kmmunene. c) sikre at kmmunene bruker et bredt spekter av sine rller g virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen Frmålet med riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen er å: a) Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. b) Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. c) Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 4 av 21

5 3.2. Lver g frskrifter I tillegg til plan- g bygningslvens (pbl) vil planfrslaget måtte frhlde seg til en rekke sektrlver (f. eks. naturvernlven, kulturminnelven, diskriminerings- g tilgjengelighetslven) sm har bestemmelser m dispnering g utfrming av arealer Kmmunale planer g føringer Kmmuneplanens arealdel fr periden I kmmuneplanens arealdel fr periden vedtatt i kmmunestyret er mrådet avsatt til mråde fr fremtidig fritidsbebyggelse. Området ble fr øvrig endret fra bligbebyggelse til fritidsbebyggelse ved siste rullering av kmmuneplanen. Se Figur Reguleringsplaner Mindre deler av planmrådet, lengst syd, ligger innenfr reguleringsplan fr Hagefjrdbrygga, vedtatt Figur 2 Utsnitt av kmmuneplanens arealdel. 3 Planprsess g medvirkning Varsel m igangsatt planarbeid ble sendt ut den , med frist fr tilbakemelding innen Kart sm viser planavgrensningen er vist nedenfr (Figur 3). I frbindelse med varsel m ppstart av planarbeidet ble det gså kunngjrt ppstart av frhandlinger m utbyggingsavtale. Oppstartsmøte ble avhld den Figur 3. Kunngjrt planavgrensning. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 5 av 21

6 4 Innkmne merknader med kmmentarer Det km inn 5 merknader til varsel m ppstart. Sammendrag av innkmne merknader g frslagsstillers kmmentarer til disse følger nedenfr. Merknadene er i sin helhet gså vedlagt planen se vedlegg Offentlige instanser mv 1 Fylkesmannen i Aust- g Vest-Agder, brev datert En mindre del av planmrådet, mt øst, er mfattet av reguleringsplan fr Hagefjrdbrygga, vedtatt , hvr aktuelle mråde er regulert friluftsmråde. Dette mrådet er frutsatt sikret sm statlig sikret friluftslivsmråde (sm erstatningsareal g del av et makeskifte). Det frventes at dette mrådet ppretthldes sm sådan, slik at makeskifte kan gjennmføres g slik at mrådet kan sikres sm statlig sikret friluftslivsmråde. Utver frhldene rundt frimråde er ikke Fylkesmannen kjent med miljøverdier av vesentlig reginal eller nasjnal verdi sm vil kunne bli skadelidende sm følge av planfrslaget. Følgende må vurderes g gjøres rede fr i planarbeidet: - Støy, se retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging T-1442/ Estetisk utfrming/landskapsestetikk, jf. pbl. 1-1 femte ledd. - Universell utfrming, jf. pbl. 1-1 femte ledd. - Klima- g energiplanlegging, jf. pbl. 3-1 første ledd bkstav g). - Risik- g sårbarhetsanalyse, jf. pbl Prinsippene i naturmangfldlven 8 til 12, jf. naturmangfldlven 7. Frslagsstillers merknader: Planmrådet sm er mfattet av reguleringsplan fr Hagefjrdbrygga vil ppretthldes sm friluftsmråde. Det vises til planbeskrivelsens kapitler når det gjelder beskrivelse g vurdering av de nevnte temaene. 2 Nrges vassdrags- g energidirektrat, e-pst sendt NVE er frvaltningsmyndighet fr frebygging av flm- g skredfare, samt vassdrag g energianlegg. Sm et bidrag til at kmmunene g knsulentene selv kan vurdere hvrdan NVEs frvaltningsmråder kan ivaretas i viser vi til samt NVEs sjekkliste fr arealplansaker. Dersm planarbeidet berører temaene i sjekklisten skal NVE ha planen på høring. Fr å lette høringsprsessen ber vi m at det kmmer tydelig frem av plandkumentene hvilke vurderinger g knklusjner sm er gjrt. NVE skal ha tilsendt planbeskrivelse, plankart g bestemmelser samt alle relevante fagkyndige utredninger sm er gjennmført i frbindelse med planarbeidet. Frslagsstillers merknad: Merknaden tas til rientering. 3 Aust-Agder Fylkeskmmune, brev datert g den Planfaglig innspill: I kartlegging g verdisetting av friluftslivsmråder i Tvedestrand er deler av planmrådet gitt verdien «svært viktig» g mrådet har fått høyest mulig scre fr ptensial ut ver dagens bruk. Administrasjnen i Aust-Agder fylkeskmmune ber m at dette hensynstas i Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 6 av 21

7 planarbeidet. Videre frutsettes det at reguleringsfrmålet følger de avsatte frmålsgrensene i kmmuneplanens arealdel. I frslag til kyststi fr Tvedestrand er det freslått kyststi i frkant av planmrådet. Det bør ikke legges til rette fr en utbygging sm frringer mulighetene fr å etablere en kyststi gjennm mrådet. Frslagsstillers merknader: Planfrslaget går ikke ut ver de avsatte grensene i kmmuneplanen. Det planlegges ikke arealbruk sm vil være til hinder fr etablering av kyststi frbi mrådet. Autmatisk freda kulturminner: Seksjn fr kulturminnevern har synfart planmrådet. Vurdering av mrådet er basert på kunnskap m mrådet g kulturminneverdier i g rundt planmrådet, tilgjengelig kartgrunnlag g flyft. Synfaringen viste at det var enkelte flater med løsmasser, sm har et ptensial fr uregistrerte strandbundne bsetnings- g aktivitetsmrådet fra steinalder. På dette grunnlag varsler fylkeskmmunen at det er nødvendig med en mindre arkelgisk registrering fr å avklare frhldet til autmatisk fredete kulturminner, før det kan gis en endelig uttalelse til planen. Frslagsstillers merknader: Den arkelgiske undersøkelsen er bestilt, men pga årstiden vil ikke dette bli utført før været tilsier dette. Eventuelle funn/registreringer må da innarbeides i planfrslaget i frbindelse med det ffentlige ettersynet. 4 Risør- g Tvedestrandsreginens Avfallsselskap AS, brev datert RTA har ingen merknad til ppstart av plan, men ber m at det stilles krav m etablering av renvasjnsbd, g at det stilles krav m at denne er ferdigstilt før ferdigtillatelse fr nye hytter gis. Frslagsstillers merknader: Det er lagt til rette fr å etablere et felles mråde fr renvasjnshåndtering ved inngangen til hyttefeltet, like ved fylkesveien. Det er videre lagt inn rekkefølgekrav sm sikrer ferdigstilling av renvasjnsmrådet. 5 Statens vegvesen brev datert Byggegrenser: Langs fylkesveg 110 er byggegrensen 20 meter fra senter veg, g avkjørselshldningen ligger i kategrien mindre streng. Parkeringsplasser/fyllinger etc. er definert sm anlegg/knstruksjn g mfattes av byggegrensen. Kryss/sikt: Framsikt g baksikt på hvedvegen må ivaretas. I følge mail datert var det i møte enighet m at siktsnene skulle reguleres ut fra fartsnivå g ikke fartsgrense. Fartsnivået i mrådet ble vurdert til å være 50/60 km/t, dette avhenger av årstid g trafikkbelastning. I samme mail står det: Det videre planarbeidet vil legge til grunn så gd frisiktsne sm mulig med utgangspunkt i vennevnte fartsnivå. Det er mye sm tyder på at frisiktsnen vil ta utgangspunkt i en avkjørsel g ikke er kryss pga at det planlegges fritidsbebyggelse (antatt ca 20 enheter) sm gir lav ÅDT. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 7 av 21

8 Statens vegvesen frutsetter at 60 km/t blir brukt sm dimensjnerende fart g at siktsnene planlegges ut i fra dette. Regulant ønsker å anlegge avkjørsel/kryss på en bakketpp. Det er str sannsynlighet fr at denne vil være vanskelig å lite lesbar fr trafikantene på fv. 110, g at det er svært vanskelig å få tilfredsstillende siktfrhld. Det frutsettes at det blir gjennmført siktkntrll i vertikalplanet. Det anbefales å regulere inn frisiktsnene i plankartet g tydeliggjøre hva sm er tillatt innenfr frisiktsnene gjennm reguleringsbestemmelsene. Frslagsstillers merknader: Byggegrensen er ver 50 m fra fylkesveien g er mer enn ivaretatt. Når det gjelder frem- g baksikt viser vår beregning at dette ikke ivaretas fullt ut. Fr å ivareta dette kravet fullt ut må fylkesveien senkes lkalt, inntil 27 cm, ver en strekning på ca 60 meter frdelt på begge sider av krysset. 5.2 Private Det km ingen merknader til ppstartsmeldingen fra privatpersner 5 Planfrslaget 6.1 Generelt Planfrslaget mfatter areal sm planlegges benyttet til frittliggende fritidsbebyggelse samt annet areal sm følger av dette, herunder arealer til vei, parkering, utepphldsareal g friluftsfrmål. Reguleringsplanen er utarbeidet sm en detaljert reguleringsplan, jf. plan- g bygningslven (pbl) Arealfrmål er angitt iht Bestemmelser er utarbeidet iht. pbl Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht. pbl 4-2. Planfrslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektrdata) i Euref krdinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Fcus Arealplan 2018 g er knvertibelt med ssi-frmat, versjn Planavgrensning Planavgrensningen framgår av frslag til reguleringsplankart se Figur 4. Planavgrensningen er litt justert i frhld til planavgrensningen ved ppstart. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 8 av 21

9 Figur 4. Frslag til reguleringsplankart datert revidert Arealbruk Planmrådet mfatter et areal på i underkant av 21 dekar. Under følger en arealversikt av de ulike frmålene: Arealfrmål Beskrivelse Felt Areal (dekar) Bebyggelse g anlegg (pbl nr. 1) Fritidsbebyggelse frittliggende Fritidsbliger FF1-FF5 5,5 Utepphldsareal Utepphldsareal f_u1 1,3 Øvrige kmmunaltekniske anlegg Renvasjn Område fr renvasjn f_r1 0,04 Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur (pbl nr. 2) Kjøreveg Offentlig veg (Måvikveien) g planlagte atkmstveier _K1, K2-K3 3,6 Annen veggrunn tekniske Grøfter mv. langs _A1 _A2 0,2 anlegg ffentlig vei. Annen veggrunn grøntareal Fylling langs AG1 0,1 privat veg Parkeringsplasser Parkering hytteeiere f_p1 0,2 Landbruks-, natur- g friluftsmråder samt reindrift (pbl nr. 5) Friluftsmråde Friluftsmråde _F1-_F2 9,6 SUM 20,6 Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 9 av 21

10 6.4 Reguleringsfrmål Bebyggelse g anlegg (pbl. 12-5, nr. 1) Fritidsbebyggelse frittliggende, mråde FF1-FF5 Områdene er regulert til frittliggende fritidsbebyggelse. Ttalt er det planlagt 17 tmter innenfr fem delfelt sm alle er relativt små. En har fulgt bestemmelsene i kmmunedelplan fr kystens byggemråder i frhld til bebyggelsen sm tillates ppført på hver tmt. Det tillates maks bebygd areal (BYA) på 120 m 2, dette inkluderer gså garasje/carprt, terrasse/platting g anneks/frittstående sekundærbygning. Byggegrensene er satt 2,0 meter fra frmålsgrense veg. Det er ikke satt byggegrense mt friluftsfrmål eller internt mellm tmtegrenser da tmtene er små g dette må sees på samlet fr hvert delfelt. Det er videre satt bestemmelse m at alle bygninger g detaljer på disse skal beises/males i jrdfarger. Fritidsbligene i mrådene FF1-FF4 kan ha en maks mønehøyde på 9,0 m, beregnet fra verkant gulv ver planert terrengs gjennmsnittsnivå. Anneks/frittstående sekundærbygning kan ha en maks mønehøyde på 5,0 m. Maksimal møne-/gesimskte g kte fr verkant gulv i nederste etasje er påført plankartet. Terrenganalyser har vist at planlagte bygninger nærmest sjøen, innenfr mråde FF5, blir mest ekspnert, sett fra sjøen. Det er gjrt studier av disse 4 bygningene med hhv 9,0 g 6,0 m mønehøyde, jf vedlegg 6 g vedlegg 7. Effekten ved å senke mønehøyden med én etasje er psitivt med tanke på ekspnering g silhuettvirkingen fra sjøen. Fritidsbligene er derfr senket med 3,0 meter innenfr mråde FF5. Maks mønehøyde er satt til 6,0 m, beregnet fra verkant gulv ver planert terrengs gjennmsnittsnivå.. Anneks/frittstående sekundærbygning i dette mrådet kan ha en maks mønehøyde på 4.5 m. Dette grepet medfører at silhuettvirkningen, sett fra sjøen, brtfaller. Dette frutsetter at vegetasjnen innenfr grøntmrådene behldes, jf krav m vegetasjnsplan (pkt 6.05). Bygningen lengst fremme vil dermed gså ta mindre utsikt fra bakenfrliggende bebyggelse sm igjen har ryggdekning i stigende terreng. FF5 Før; mønehøyde 9,0 meter. Bebyggelsen vil danne silhuett sett fra Hagefjrdbrygga. FF5 Nå; mønehøyde 6,0 meter. Fritidsbligene blir mtrent ikke synlige fra Hagefjrdbrygga. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 10 av 21

11 FF5 Før; mønehøyde 9,0 meter. Bebyggelsen i frnt vil ruve mer g delvis skjerme utsikten fr bakenfrliggende bebyggelse. FF5 Nå; mønehøyde 6,0 meter. Fritidsbligene blir mindre dminerende sett fra Hagefjrden. Område FF5 ligger innenfr 100-meters beltet til sjøen (70-90 meter fra strandsnen). Tmtene er planlagt på ca kte +22 g er dermed avgrenset fra den nære strandsnen pga stre terrengfrskjeller. Øvrige kmmunaltekniske anlegg renvasjn, mråde f_r1 Det er lagt pp til felles renvasjnshåndtering fr alle fritidsbligene ved inngangen til hyttefeltet. Utepphldsareal, mråde f_u1 Det er regulert inn et mråde fr felles utepphldsareal på en fltt klle sør i planmrådet. Området er slrikt g har fltt utsikt g vil være en attraktiv møteplass. Det kan anlegges platting på terreng, g mrådet kan utstyres med grillplass g benker g brd Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, nr. 2) Kjøreveg, mråde _K1 g K2-K3 Den del av Måvikveien sm ligger innenfr planmrådet er regulert til ffentlig kjøreveg, _K1. K2 g K3 er nye atkmstveier til planlagte fritidsbliger. Det er tidligere fretatt en utredning av alternative atkmstveier til planmrådet sm knkluderer med at freslåtte atkmstvei er det beste alternativet. Det vises i den frbindelse til vedlegg 4_Vurdering av utbyggingsmuligheter. K1 er dimensjnert sm A1-vei, privat vei, jf. kmmunens utkast til veinrmal datert Bredde på kjørevei er 4,0 meter. I tillegg kmmer 1,5 m breddeutvidelse frdelt med 0,75 m på hver side på grunn av stigning g kurvatur, g 0.5 m skulder på hver side. Fjellskjæring er lagt på 5:1, fylling 1:2. Atkmstveien er dimensjnert fr liten lastebil. Minste hrisntalkurveradius er 40 m, dette er større enn minimumskravet på 20 m, jf. veinrmalen. Stigningsfrhldene inn i feltet er utfrdrende g atkmstveien får en maksimal stigning på 10 % frem til den når terreng. Første del av atkmstveien vurderes sm mest utfrdrende. Se Figur 5. Lengdeprfil planlagt atkmstvei, K2. Det er regulert inn vendehammer i enden av atkmstveien. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 11 av 21

12 Figur 5. Lengdeprfil planlagt atkmstvei, K2. K3 er dimensjnert sm Fe1-vei, jf. kmmunens veinrmal. Bredde på kjøreveg er 4 m, dette inkluderer 0,5 m skulder på hver side. I tillegg kmmer 1 m breddeutvidelse frdelt med 0,5 m på hver side på grunn av kurvatur. Fjellskjæring er lagt på 5:1, fylling 1:2. Minste hrisntalkurveradius er 15 m, dette er mindre enn minimumskravet på 20 m, jf. veinrmalen. Veien vil få en stigning på 10 %, se Figur 6. Figur 6 Lengdeprfil planlagt adkmstvei, K3. Annen veggrunn tekniske anlegg, mråde _A1 _A2 Områdene _A1 - _A2 mfatter mråder fr sideareal fr ffentlig veg. Annen veggrunn grøntanlegg, mråde AG1 Dette mfatter areal regulert til fylling langs ny atkmstvei. Parkeringsplasser, mråde P1 Det er regulert inn en felles parkeringsplass i mrådet. Parkeringen skal benyttes av hytteeierne sm ikke har parkering på egen tmt (delfelt FF5) Landbruks-, natur- g friluftsfrmål samt reindrift (pbl. 12-5, nr. 5) Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 12 av 21

13 Friluftsmråde, _F1-_F2 Arealene er regulert til ffentlige mråder fr friluftsfrmål g utgjør ca 10 dekar. Dette er nærmere halvparten av arealet innenfr planmrådet, g sikrer at stre mråder blir ivaretatt med grønne frmål. Allmenheten vil ha tilgang til disse mrådene iht friluftslven. 6.5 Annet Vann g avløp VA skal kbles til ffentlig nett i mrådet. VA planlegges i utgangspunktet lagt i veitraséer. Det kan være aktuelt å legge deler av VA-nettet innenfr mindre deler av arealbruk satt av til friluftsfrmål fr å unngå krav til pumpestasjn. Endelig løsning må avklares i frbindelse med utarbeidelse av tekniske planer. Overvann vil bli håndtert lkalt med infiltrasjn i grunnen g ved brtleding til naturlige drag i terrenget. 6 Knsekvenser av planfrslaget 7.1 Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge, universell utfrming g miljøknsekvenser Temaet nærmiljø g friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger fr beberne g brukere av det berørte mrådet. Nærmiljø defineres sm menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres sm pphld g fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøfrandring g naturpplevelse. Viktige stikkrd er trivsel, samvær, fysisk aktivitet g helse Nærmiljø g friluftsliv Situasjnsbeskrivelse Planmrådet består i dag i sin helhet av småkupert skgsmark. Planmrådet framstår sm lite benyttet til ferdsels- g friluftslivsfrmål. Utsikten er begrenset på grunn av tett vegetasjn. Det er krt avstand til frimrådet Persøygard ved Hagefjrden g gde bademuligheter gså fra svabergene like øst fr det aktuelle utbyggingsmrådet. Den nye båthavnen g serviceanlegget på Hagefjrdbrygga ligger gså rett i nærheten. Her er det båtfrbindelse til øyene i Tvedestrandsskjærgården g en viss mulighet fr kjøp/leie av båtplass. Knsekvenser g avbøtende tiltak Planlagte utbygging medfører at mrådet vil framstå sm bebygd. Ingen naber får endringer av utsikts g slfrhld. Eventuelle båtplasser søkes løst i småbåtanlegget ved Hagefjrdbrygga. Trafikkbelastningen på Brøykilveien g fv. 109 vil øke sm følge av det nye bligmrådet se kap. 7.6 Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv fr nærmere vurdering Barn g unges interesser Situasjnsbeskrivelse Det er ingen leke-/aktivitetsmråder fr barn innenfr planmrådet. Områder fr lek er knyttet til nærmrådene inntil g mellm fritidsbligene. Det er ikke regulert inn lekeplass da det frventes at lek i hvedsak vil fregå på de enkelte tmtene. Det er regulert inn utepphldsareal sm vil fungere sm en felles møteplass fr lek g rekreasjn i mrådet. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 13 av 21

14 Ftgrafiet er tatt fra den lkale kllen i planmrådet sm er freslått regulert til felles utepphldsareal. Området har gde slfrhld g fltt utsikt til Sandøya g havet vestenfr Universell utfrming Hvedfrmålet med planfrslaget er fritidsbebyggelse. På grunn av terrenget er det ikke knyttet krav til universell utfrming til hverken fritidsbligene eller til tilhørende adkmstveier. Det er ikke regulert inn ffentlige frmål med krav til universell utfrming Miljøknsekvenser Støv i fbm. trafikk eller andre frurensningskilder vurderes ikke å være et aktuelt prblem i fht. frurensningsfrskriften kapittel 7 m lkal luftkvalitet. Frurensningssituasjnen ventes ikke å endres så lenge det tas tilstrekkelige hensyn i detaljplanleggingen. VA skal kbles på ffentlig nett. Fr vurdering av støy se kap Kulturminner g kulturmiljø (i sjø g på land) Kulturminner g kulturmiljø er definert i Lv m kulturminner. Kulturminner er definert sm alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert sm mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. Situasjnsbeskrivelse Det er ikke kjente kulturminner innenfr planmrådet i dag. Fylkeskmmunen har varslet en arkelgisk registrering g denne vil bli fretatt på vårparten Knsekvenser g avbøtende tiltak Hvis den arkelgiske registreringen gjør funn sm tilsier tiltak må planfrslaget revideres i frbindelse med det ffentlige ettersynet. 7.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde mhandler de visuelle kvalitetene i mgivelsene g hvrdan disse endrer seg sm følge av et tiltak. Temaet tar fr seg hvrdan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra mgivelsene. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 14 av 21

15 Situasjnsbeskrivelse I henhld til Nasjnalt referansesystem fr landskap (NIJOS/Skg g Landskap) ligger mrådet innenfr i landskapsregin Skagerrak (Puschmann 2005) g landskapstype 9 LT9 Strøyenes innlandslandskap (Puschmann 2001). Se Figur 7. Planmrådet består av landskapstypen Strøyenes innlandslandskap. Dette er en landskapstype sm ikke grenser til sjøen, men sm danner verdifullt bakland fr de fleste øvrige landskapstyper langs Aust-Agder-kysten. Figur 8. Utsnitt fra kart sm viser landskapstyper langs kysten av Aust-Agder. Terrenget i utredningsmrådet er typisk skgkledd sørlandsterreng med ne fjell i dagen. Området er preget av gjengring. Knsekvenser g avbøtende tiltak Utbygging vil alltid medføre større eller mindre terrenginngrep g landskapet vil endre karakter sammenliknet med pprinnelig tilstand. I dette tilfellet vil fremføring av adkmstveien medføre de største terrengarbeidene. Planlagt vei er vendt mt nrd (brt fra sjøen) g utgjør et lite landskapsrm slik at den blir ikke veldig synlig fr mgivelsene. Skjæringene er lagt litt slakere (5:1) fr å dempe virkningen av disse. Det er satt bestemmelser m krav til både bygge- g planeringshøyder slik at landskapsvirkningen kntrlleres g minimaliseres. Bakenfrliggende terreng, sm stiger samt grønne buffersner mt sjøen vil dempe landskapsvirkningen. Det er stilt krav i reguleringsbestemmelsene m at vegetasjn i disse mrådene skal bevares. 7.4 Naturmiljø - bilgisk mangfld Temaet naturmiljø mhandler naturtyper g artsfrekmster sm har betydning fr dyrs g planters levegrunnlag, samt gelgiske elementer. Begrepet naturmiljø mfatter alle terrestriske (landjrda), limnlgiske (ferskvann) g marine frekmster (brakkvann g saltvann), g bilgisk mangfld knyttet til disse. Situasjnsbeskrivelse Det er ikke registrert truete eller rødlistearter innenfr eller like utenfr planmrådet, jf. artsdatabanken ( Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 15 av 21

16 I innsynsløsningen naturbasen (se Figur 8) ( freligger det nen registreringer i nærheten av planmrådet, men ingen registeringer i planmrådet. Figur 9 Fra naturbasen. Det er gjrt nen registreringer i nærheten av planmrådet. Knsekvenser g avbøtende tiltak Planlagte utbygging berører ingen registrerte naturtyper eller artsregistreringer. Samlet sett vurderes knsekvensene fr naturmiljø g bilgisk mangfld sm små Frhldet til naturmangfldlven Naturmangfldlven (nml) trådte i kraft Lvens frmål «er at naturen med dens bilgiske, landskapsmessige g gelgiske mangfld g øklgiske prsesser tas vare på ved bærekraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fremtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur». Det følger av naturmangfldlven 7 at prinsippene i lvens 8-12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet g vurderingene skal fremgå av beslutningen. Naturmangfldlvens 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være gdt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Sm nevnt ver freligger det ingen registeringer av naturtyper, pririterte arter, vernemråder eller kulturlandskap i innsynsløsningen Naturbasen innenfr planmrådet. Selv m det ikke kan utelukkes at det kan finnes rødlista arter eller ikke registrerte viktige naturtyper innenfr planmrådet vurderes sannsynligheten fr dette sm liten. Dette begrunnes med at det ttalt sett freligger flere registreringer av naturtyper g rødlista arter ellers i mrådet. Kunnskapsgrunnlaget fr naturmiljøtemaet vurderes derfr ttalt sett sm gdt nk, g tilleggsundersøkelser vurderes sm ikke nødvendig. Tiltakene er i det vesentligste i tråd med kmmuneplanens arealdel. Prinsippet m at tiltakshaver skal dekke kstnadene ved miljøfrringelse ( 11) vurderes ikke sm aktuelt på bakgrunn av vurderingene sm er gjrt venfr. Når det gjelder 9 Føre-var prinsippet tillegges ikke dette str vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes sm gdt, jf. vurderingen ver, g sannsynligheten fr skade g ptensielt skademfang vurderes sm små. Den samlede belastningen på øksystemet, jf. 10, vurderes gså sm akseptabelt. Se vurdering ver. Kunnskapen m virkninger vurderes sm gd nk. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 16 av 21

17 7.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn g løsmasser sm ressurser Jrd g skgbruk Situasjnsbeskrivelse Arealene innenfr planmrådet består av skgsmark g fjell i dagen. Området består av skg med lav bnitet g skg med høy bnitet. Planmrådet mfatter ikke jrdbruksareal eller arealer registrert sm dyrkbar jrd. Knsekvenser g avbøtende tiltak Utbyggingen av mrådet innebærer at et skgsareal på rundt 11 dekar går tapt. Arealet er svært lite prduktivt g knsekvensene fr skgbruket vurderes sm ubetydelige Vannressurser Situasjnsbeskrivelse Planmrådet har avrenning til Hagefjrden. Freslåtte utbygging berører ingen vannfrekmster direkte. Knsekvenser g avbøtende tiltak Utbyggingen av mrådet vil føre til en større andel tette flater g dermed fare fr raskere avrenning. Det er frhldsvis str avstand mellm bliger g veier til Måveikheia g Hagefjrden dette vil bidra til å dempe avrenningshastigheten. Fritidsbligene skal tilkbles ffentlig avløpsanlegg. Knsekvensene fr vannressursene vurderes samlet sett sm små Frhldet til vannfrskriften Vannfrskriften stiller krav m miljømål i alle vannfrekmster. Det følger av frskriften 4 «Miljømål fr verflatevann» at tilstanden i verflatevann skal beskyttes mt frringelse, frbedres g gjenpprettes med sikte på at vannfrekmstene skal ha minst gd øklgisk g gd kjemiske tilstand. Fra Vann-Nett ( følger det at Hagefjrden er antatt å ha gd øklgisk tilstand. Øklgisk ptensial g kjemisk tilstand er udefinert. Hagefjrden antas å i middels grad være påvirket av langtransprtert frurensning. Det følger videre at det er ingen risik fr at miljømålet m minst gd øklgisk g kjemisk tilstand ikke ppnås innen Sm nevnt ver vurderes ikke knsekvensene av utbyggingen å medføre negative knsekvenser fr Hagefjrden. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 17 av 21

18 7.6 Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv Situasjnsbeskrivelse Planmrådet har atkmst fra Fv. 110 Måvikveien via Fv. 109 Brøyveien. Fv. 109 g Fv. 110 har en ÅDT 1 på 200. Begge vegene har en fartsgrense på 80 km/t. Det er ingen registrerte trafikkulykker i mrådet (jf. vegvesenets vegkart-base). Knsekvenser g avbøtende tiltak Planfrslaget regulerer inn 17 nye fritidsbliger. Dette medfører en økning av trafikkbelastningen på Fv. 109 g Fv Alle vil trlig kmme med egen privatbil til fritidsbligene. Planfrslaget legger til rette fr kjørbar adkmstvei frem til fritidsbligen. Det vil i hvedsak være 1 bil til hver fritidseiendm sm vil parkere i mrådet. I Statens vegvesens håndbk V713 er gjennmsnittlig antall bilbevegelser ppgitt til 3,5 per blig. Håndbken innehlder ikke tall knyttet til fritidsbliger. Fr mange er «hytta på Sørlandet» i brukt særlig smmerhalvåret, g da i hvedsak i helger/ langhelger g i smmerferieukene. Det er derfr valgt å beregne både årsdøgntrafikk (ÅDT), sm er den ttale trafikken i et snitt i løpet av et kalenderår dividert med antall dager i året, g smmerdøgntrafikk (SDT), sm er den ttale trafikken i løpet av juni, juli g august dividert med 92. Fr å beregne trafikkøkningen er det derfr tatt utgangspunkt i at en gjennmsnittlig fritidsblig er i bruk 60 dager i løpet av et år, hvrav 40 dager i smmermånedene. Fr dagene fritidsbligen er i bruk, er det lagt til grunn 3,5 bilbevegelser. Dette gir en økning av ÅDT på: 60*3,5*17/ 365 = 10 Dette gir en økning av SDT på: 40*3,5*17/ 92 = 7 Smmerstid vil det bli en økning av trafikk, men ttal trafikkmengde vil likevel være liten. Kjøringen frventes å være jevnere frdelt ver døgnet da det ikke vil være arbeidsreiser med tpp mrgen g ettermiddag på hverdagene. Trsdag, fredag g søndag ettermiddag frventes det høyere trafikkmengde generelt av fritidsbebyggelsen. Når det gjelder atkmstveien fra Måvikveien til bligmrådet er det gjrt en utredning av alternative atkmstveier til bligmrådet. Utredningen knkluderer med at veialternativet i frslag til reguleringsplan er det beste alternativet. Veisystemet innenfr planmrådet er planlagt i tråd med kmmunens veinrm med unntak av minimum hrisntalkurveradius på KV2 sm er redusert til R min=15 av hensyn til inngrep i landskapet. Frisikt Det ble i møte enighet sm at siktsnene skulle reguleres ut fra fartsnivå g ikke fartsgrense. Det er lagt til grunn en fart på 60 km/t ved utarbeidelse av siktsne mt Fv Det er tatt utgangspunkt i en avkjørsel, da det planlegges fritidsbebyggelse sm gir lav ÅDT. Det er utført kntrll av stppsikt g frisikt i vertikalplanet, se vedlegg 5. Ved kntrll av stppsikt er det lagt til grunn at en persnbil sm kjører på Fv. 110 skal, på en avstand på 60 m, kunne se en bil sm har stppet i veibanen ved avkjørsel til planmrådet. Kntrllen viser at frem- g baksikt ikke ivaretas fullt ut. Fr å ivareta dette kravet fullt ut må fylkesveien senkes lkalt, inntil 27 cm, ver en strekning på ca 60 meter frdelt på begge sider av krysset. 1 ÅDT: Årsdøgntrafikk. Summen av alle kjøretøy sm passerer et punkt på en vei gjennm året dividert på årets dager, altså et gjennmsnittstall fr trafikkmengde per døgn. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 18 av 21

19 7.7 Støy Området ligger ikke innenfr støysner i dag, se Figur 9. Planmrådet i seg selv g utnyttelsen av dette til fritidsbliger medfører ingen støybelastning på nærmrådene. Økt trafikk til g fra planmrådet sm følge av utbygging vil kunne medføre en ne økt støybelastning langs veiene. Den økte støybelastningen vurderes likevel til å være meget beskjeden. En merkbar endring av støyen (> 3dB 2 ) krever en dbling av trafikkmengdene. Trafikkmengden på Fv. 110 endres i liten grad sm følge av utbyggingen g trafikkstøy sm følge av økt trafikk frventes ikke å være merkbar. Det er derfr ikke utført støyberegninger. Figur 11 Støyvarselkart i henhld til T- 1442, Tvedestrand kmmune.. isik- g sårbarhetsa nalyse ( -analyse) Utfylt sjekkliste fr risik- g sårbarhetsundersøkelse ligger vedlagt se vedlegg 2. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det laget risikmatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema sm er vurdert sm spesielt viktig i sjekklisten er tatt med i matrisen. Definisjner av sannsynlighet g knsekvenser av uønskede hendelser sm er lagt til grunn ved vurderingen av risik: Vurdering av sannsynlighet fr uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kntinuerlig (5): Skjer ukentlig/ frhld sm er kntinuerlig til stede i mrådet Meget sannsynlig/ peridevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ frhld sm pptrer i lengre perider, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med krtere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års peride Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt m tilsvarende i andre mråder Vurdering av knsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen persn eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. Mindre alvrlig/ en viss fare (2): Få/små persn- eller miljøskader/ belastende frhld fr enkeltpersner. Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvrlige persnskader/ belastende frhld fr en gruppe persner. Alvrlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) persn- eller miljøskader g kritiske situasjner Svært alvrlig/ katastrfalt (5): Persnskade sm medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risik framkmmer ved å multiplisere sannsynlighet g knsekvens, se Tabell 1 nedenfr. Tabell 1 Matrise sm viser risiken ved ulike sannsynligheter g knsekvenser. Risik = sannsynlighet x knsekvens Knsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kntinuerlig 1. Ubetydelig 2. Mindre alvrlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvrlig/ farlig 5. Svært alvrlig/ katastrfalt Ref. Retningslinje fr behandling av støy i arealplanleggingen, T1442. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 19 av 21

20 4. Meget sannsynlig/ peridevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller De uønskede hendelsene krever ulik ppfølging alt etter hvilken risik de har: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risik, men risikreduserende tiltak kan vurderes Tiltak sm reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak sm begrenser knsekvensene Tabell 2 Tenkelige hendelser, risikvurdering g mulige tiltak er sammenfattet i følgende tabell Hendelse/ situasjn Aktuelt Sannsynlig Knsekvens Risik Kmmentar/ Tiltak Radn Brann; Adkmst fr brannbil Ja kan frekmme NGUs radnkart er planmrådet vist med aktsmhetsgrad «mderat til lav». Ja Det er alltid en fare fr brann. Det skal være gd brannvannsdekning i mrådet (150 mm). Brannbil har kun en adkmstvei. Før utbygging av mrådet kan finne sted må følgende vurderinger g tiltak iverksettes: - Undersøke mrådet fr radn, m behv sette inn nødvendige tiltak. Eventuelt bygge med gdkjent løsning fr radnsperre. - Tilstrekkelig brannvannsfrsyning må være dkumentert. 8 Gjennmføring av planfrslaget g øknmiske knsekvenser fr kmmunen Det er ikke planlagt areal sm skal driftes g vedlikehldes av kmmunen. Eksisterende fylkesveg er regulert inn. Kmmunen sm grunneier kan få en øknmisk gevinst ved en realisering av planfrslaget. Området skal knyttes til kmmunalt VA-anlegg. 9 Vurdering av planfrslaget Planfrslaget har vektlagt bevaring av naturkvaliteter g gd landskapstilpasning. Terrenget er kupert g det er derfr lagt pp til en relativt begrenset utnyttelse med frhldsvis små tmter. Fremføring av kjøreveg vil utgjøre det klart største terrenginngrepet. Veien ligger vendt brt fra sjøen g vil bli liggende i et begrenset landskapsrm g dermed være lite synlig fra større mråder. Det er ingen/lite allmenne interesser i mrådet i dag. Beltet mellm strandsnen g byggemrådene er i sin helhet regulert til grønnstruktur (delvis i planfrslaget g delvis i gjeldende reguleringsplan) fr å sikre fremtidige muligheter fr ferdsel (kyststi) i mrådet. Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 20 av 21

21 Frmålet med planfrslaget har vært å legge til rette fr en utbygging i et mråde sm er avsatt til fritidsbebyggelse i kmmuneplanen. En vurderer planfrslaget sm et gdt utbyggingsprsjekt fr fritidsbebyggelse, der hensynet bak byggefrbudet i 100-metersbeltet er ivaretatt. Samlet sett vurderes planfrslaget sm psitivt g med meget få negative knsekvenser fr mkringliggende mråder g interesser. 10 Vedlegg Frslag til reguleringsplankart datert sist revidert Frslag til reguleringsbestemmelser datert revidert Vedlegg 1: Illustrasjnsskisse datert revidert Vedlegg 2: Sjekkliste fr risik- g sårbarhetsundersøkelse Vedlegg 3: Innkmne merknader til kunngjøringsfasen Vedlegg 4: Ntat_vurdering av utbyggingsmuligheter datert Vedlegg 5: Prfiler_vurdering av fram- g baksikt datert Vedlegg 6: 3D-illustrasjner datert Vedlegg 7: 3D-illustrasjner datert revidert Reguleringsplanfrslag fr Måvikheia hyttefelt, Brøya Side 21 av 21