PLANBESKRIVELSE. Foto: Reguleringsplanforslag for Glibåsen, Rykene

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Ft: Reguleringsplanfrslag fr Glibåsen, Rykene Dat

2 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn s Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet s Gjeldende planstatus g verrdnede føringer s Nasjnale mål, lver, frskrifter g retningslinjer s Nasjnale mål s Lver s Frskrift m knsekvensutredning s Statlig planretningslinje fr samrdnet bustad-, areal g transprtplanlegging s Riksplitisk retningslinje fr barn g unge i planleggingen s Universell utfrming s Kmmuneplan s Reguleringsplaner s Planprsess g medvirkning s Oppstartsmøte s Varsel m ppstart av planarbeid s Medvirkning s Planfrslaget s Generelt s Planavgrensning s Arealbruk s Nærmere beskrivelse av de ulike arealfrmålene i planen s Bebyggelse- g anlegg s Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur s Grønnstruktur s Tekniske løsninger vann, avløp g vervann s Knsekvenser av planfrslaget s Nærmiljø, barn g unge, universell utfrming, friluftsliv g flkehelse s Nærmiljø s Barn g unges interesser s Universell utfrming s Friluftsliv g flkehelse s Kulturminner g kulturmiljø s Landskapsbilde s Naturmiljø bilgisk mangfld s Naturressurser s Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, sklevei g kllektivtrafikk s Klima g energi s Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) s Gjennmføring av planfrslaget g øknmiske knsekvenser fr kmmunen s Frslagsstillers vurdering av planfrslaget s Vedlegg s. 21 Side 2 av 21

3 1. Bakgrunn Planmrådet ligger på Glibåsen på Rykene. Området er ubebygd i dag. Frmålet med planarbeidet er å tilrettelegge fr enebligbebyggelse. Eiendmmen er avsatt til bligfrmål på kmmuneplanens arealdel. Det er rådgivende ingeniørfirma Stærk & C as sm fremmer planfrslaget på vegne av Trygve Thaule. 2. Beskrivel se av dagens situasjn i planmrådet Planmrådet mfatter del av eiendmmen gnr./bnr. 418/19, i tillegg til deler av gnr./bnr. 418/2, se versiktskart under. Fig. 1. Oversiktskart. Planmrådet markert med rød ring. Planmrådet ligger mellm bligbebyggelsen på Heståsen, sm ligger nrd fr mrådet, g bligbebyggelsen langs med Sandbergveien sør g øst fr planmrådet. Bebyggelsen her består av frittliggende enebligbebyggelse. Vest g nrdøst fr planmrådet er det dyrka mark. Glibåsen har ingen bebyggelse, g har vært en skgdekt ås, der skgen nå er hugget pga planlagt utbygging. Det går en sti i daldraget på nrdsiden av Glibåsen. Adkmstvei til Glibåsen er via privat vei (Sandbergveien). Side 3 av 21

4 3. Gjeldende planstatus g verrdnede føringer 3.1 Nasjnale mål, lver, frskrifter g retningslinjer Nasjnale Overrdnede plitiske mål mtalt i strtingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver g knvensjner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål m redusert klimautslipp, redusert transprtbehv, estetiske hensyn til landskapet, muligheter fr friluftsliv fr alle, sikring av bilgisk mangfld, sikring av et representativt utvalg av kulturminner g kulturmiljøer, redusert mdispnering av de mest verdifulle jrdbruksressursene, tilgjengelighet fr alle mv Lver I tillegg til plan- g bygningslvens (pbl) vil planfrslaget måtte frhlde seg til en rekke sektrlver (f. eks. naturvernlven g kulturminnelven) sm har bestemmelser m dispnering av arealer g naturressurser. Planfrslaget er vurdert i henhld til de miljørettslige prinsippene i naturmangfldlven Frskrift m knsekvensutredning Planfrslaget er vurdert i henhld til frskrift m knsekvensutredning (KU). Det er avklart med Arendal kmmune at planarbeidet ikke utløser krav m knsekvensutredning etter pbl tredje ledd, jf. 4-2 g frskrift m knsekvensutredning Statlig planretningslinjer fr samrdnet bustad -, areal- g transprtplanlegging Hensikten med retningslinjene er å ppnå en bedre samrdning av arealplanlegging g transprtplanlegging både i kmmunene g på tvers av kmmuner, sektrer g frvaltningsnivåer. Målet er at arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen Riksplitisk retningslinje fr barn g unge i planleggingen Frmålet med riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen er å: Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser Universell utfrming Universell utfrming er nedfelt i frmålsparagrafen til plan- g bygningslven av Prinsippet er at universell utfrming skal ivaretas i planleggingen g kravene til det enkelte byggetiltak. I teknisk frskrift til plan- g bygningslven g veileder til teknisk frskrift er krav g løsninger nærmere nedfelt g beskrevet. Universell utfrming er videre innarbeidet i bl.a. diskriminerings- g tilgjengelighetslven, friluftslven g lv m ffentlige anskaffelser. En mye brukt definisjn av universell utfrming er følgende: «Universell utfrming betyr at prdukter, byggverk g utemråder sm er i alminnelig bruk, skal utfrmes på en slik måte at Side 4 av 21

5 alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig utan spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.» 3.2 Kmmuneplan Kmmuneplanens samfunnsdel Arealplitikkdelen i kmmuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand: Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø g helse Økt tilgjengelighet fr alle Sikring av grunnlaget fr matprduksjn gjennm vern av prduktiv jrd g hindre tap bilgisk mangfld Bevaring av naturens mangfld av Andre mål sm trekkes frem i kmmuneplanens samfunnsdel er styrket flkehelse g ivaretakelse av klimahensyn. Hvedfkus er lavutslippsamfunnet, der reduksjn av transprtbehvet er fremhevet. Dette innebærer at det ikke må sløses med areal, det må bygges tettere, sentrumsfunksjner g bliger må samles, utbyggingsmråder må ikke spres g areal må transfrmeres. Kmmuneplanens arealdel Planmrådet er avsatt til fremtidig byggemråde fr bligbebyggelse på kmmuneplanens arealdel, se avmerket mørkegult mråde under. Området km inn ved frrige kmmuneplanrullering. Kmmuneplanen ble vedtatt Planfrslaget er dermed i samsvar med arealfrmålet på kmmuneplanens arealdel. Fig. 2. Utsnitt av kmmuneplanens arealdel. Planmrådet vist med rød ring. Side 5 av 21

6 3.2.2 Reguleringsplaner Reguleringsmessig status fr planmrådet Planmrådet g mkringliggende mråder er uregulert. Planmrådet er vist med rød skravur på kartutsnittet under. Kartgrunnlaget er hentet fra Arendal kmmune sine kartsider sm viser reguleringsplanstatus. Fig. 3. Reguleringsplanstatus fr planmrådet Planprsess g medvirkning 4.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avhldt Referat fra ppstartsmøte freligger. Det var i hvedsak generelle tilbakemeldinger sm ble gitt fra kmmunen i ppstartsmøte g bl.a. følgende tema ble diskutert; teknisk løsninger fr vei/vann/avløp, barn- g unges interesser, kjernmråde fr landbruk, friluftsliv, landskap g nærhet til Nidelva. 4.2 Varsel m ppstart av planarbeid Planarbeidet ble varslet igangsatt ved brev til berørte parter, ved annnse i Agderpsten g ved kunngjøring på hjemmesidene til Stærk & C as g Arendal kmmune. Høringsfrist var satt til Medvirkning Det er ikke avhldt nabmøter e.l. i frbindelse med kunngjøringsfasen. Rådgiver g tiltakshaver stiller gjerne pp på nabmøter i frbindelse med det ffentlige ettersynet, dersm det er behv fr det. Side 6 av 21

7 Det har imidlertid vært kntakt med berørte grunneiere langs med Sandbergeveien. Grunneierne har fått anledning til å uttale seg til freslåtte utbedringer g mlegginger. Berørte grunneiere er enige i prinsippet m hvrdan Sandbergveien skal utbedres. 5. Planfrslaget 5.1 Gener elt Reguleringsplanfrslaget er utarbeidet sm en detaljert reguleringsplan, jf plan- g bygningslven (pbl) 12-3 av Arealfrmål er angitt iht Bestemmelser er utarbeidet iht Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht pbl 4-2. Planfrslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektrdata) i Euref krdinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Fcus Arealplan 2015 g er knvertibelt med ssi-frmat, versjn 4.3. Reguleringsplanfrslaget er vurdert i henhld til frskrift m knsekvensutredninger. Det er vurdert at planfrslaget ikke utløser krav m knsekvensutredning. 5.2 Planavgrens ning Under vises versiktskart av kunngjrt planavgrensning. Planavgrensningen mfatter i hvedsak del av eiendmmen gnr./bnr. 418/19, i tillegg til deler av gnr./bnr. 418/2. Fig. 4. Kunngjrt planmråde. 5.3 Arealbruk Planmrådet er på ca. 10 daa. Hvedfrmålet i planfrslaget er byggemråde fr bliger. Side 7 av 21

8 Nedenunder følger en arealversikt av de ulike frmålene.: Arealfrmål Symbl Areal (daa) Bligbebyggelse frittliggende småhusbebyggelse BF1 6,5 daa Lekeplass f_l1 0,2daa Kjøreveg K1 1,4 daa Grønnstruktur G1-G2 2,1 daa Sum 10,2 daa Under vises frslag til reguleringsplankart. Fig. 5. Frslag til reguleringsplankart datert Nærmere beskrivelse av de ulike arealfrmålene i planen Bebyggelse g anlegg Frittliggende småhusbebyggelse, BF1 Det er regulert inn ett mråde fr frittliggende småhusbebyggelse, BF1. Området er delt inn i fem eiendmmer ved angivelse av planlagte tmtegrenser. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det kun tillates enebliger på tmtene. %BYA=35% fr hver tmt. Det vil være plan- g bygningslvens generelle høydebestemmelser sm vil gjelde fr mrådet, dvs. maks gesimshøyde på 8,0 meter g maks mønehøyde på 9,0 meter. Side 8 av 21

9 Eiendmmene skal pparbeides med minimum 2 p-plasser pr. tmt. Det er regulert inn avkjørselspil til hver eiendm. Det er regulert inn byggegrense mt privat adkmstvei (K1) g mt mkringliggende frmål g mråder. Det er i hvedsak regulert inn byggegrense på 4,0 meter. Mt nrdvest er det regulert inn en større byggegrense, pga. avstand til dyrka mark. Lekeplass, f_l1 Det er regulert inn en felles lekeplass på 182 m 2, sm er felles fr alle benhetene innenfr planmrådet. Området skal dekke behvet fr småbarnslekeplass g nærlekeplass fr alle benhetene. Området skal utstyres med minimum 4 ulike typer utstyr fr små g større barn. I tillegg skal mrådet ha sitteplasser fr barn g vksne. Området må sikres frsvarlig dersm behv fr dette Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Kjøreveg, K1 Ny adkmstvei inn til bligene er regulert til privat kjørevei, K1. Kjøreveien går fra den private veien Sandbergveien. Veien er regulert inn med en bredde på 4,0 m sm inkluderer asfaltert kjøreveg på 3,5 m g 0,25 m grøft på hver side. I tillegg er det regulert inn 1,5 m sideareal på hver side. Maks stigning på privat kjøreveg er 10 %. Det er regulert inn vendehammer/snuplass med breddeutvidelse i enden av veien. Veien er dimensjnert fr lastebil. Det er angitt en avkjørsel sm adkmst/traktrveg fr skgsdrift til nabeiendmmen Grønnstruktur Grønnstruktur, G1-G2 Det er regulert inn 2 mråder fr grønnstruktur med privat eierfrm. Område G1 er daldraget sm går mellm Glibåsen g Heståsen. Her går det en sti i dag, sm blir ivaretatt i grønnstrukturmrådet. I tillegg mfatter grønnstrukturmrådet G1 sideareal til den nye kjøreveien K1. På sydsiden av kjøreveien er det gså regulert inn en randsne med grønnstruktur, mråde G2, sm vil mfatte sideareal fr kjørevei K1. G2 ivaretar gså hensynet til et gammelt steingjerde sm angir eiendmsgrense mt nab. Det er tillatt med mindre vegskjæringer g veifyllinger i grønnstrukturmrådet ifbm pparbeiding av veien. Etter anleggsperiden skal disse mrådene tildekkes med stedegen masse. 5.5 Tekniske løsninger vann, avløp, vervann Området vil bli tilkplet kmmunalt vann g avløpsanlegg langs med Jernbaneveien. Trasé fr dette vil gå ver jrdet (gjør gså det i dag). Ledningene vil bli lagt på en slik dybde at det ikke vil være til hinder fr nrmal jrdbruksdrift. Frhldet er avklart med berørt grunneier. Avstanden fra byggegrense til byggegrense er satt til minst 8,0 m, bl a på grunn av krav til slkkevann. Dette er et avbøtende tiltak fr å hindre brannspredning mellm byggverk da en i dette mrådet sannsynligvis ikke vil tilfredsstille krav til brannvannsdekning på 20 l/s. Tekniske planer vil bli gdkjent av kmmunalteknisk virksmhet i kmmunen. Deler av eksisterende bligbebyggelse vil gså kunne få mulighet til å kple seg til ny teknisk infrastruktur. Overvannshåndtering vil bli håndtert lkalt med infiltrasjn i bakken. Overvann fra veier vil bli ledet brt via grøfter g stikkrenner. Side 9 av 21

10 6 Knsekvenser av planfrslaget 6.1 Nærmiljø, barn g unge, universell utfrming, friluftsliv g flkehelse Temaet nærmiljø g friluftsliv skal belyse tiltakets virkninger fr beberne g brukere av det berørte mrådet. Nærmiljø defineres sm menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres sm pphld g fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøfrandring g naturpplevelse Nærmiljø Situasjnsbeskrivelse Planmrådet ligger vest fr Rykene sentrum, g grenser inntil bligbebyggelse sm ligger langsmed Sandbergveien i sør, g bligbebyggelse på Heståsen mt nrd. Det er kun enebligbebyggelse i nærmrådet, i tillegg til nen gårdsbruk. Planmrådet er en del av en landbrukseiendm, der våningshus g driftsbygninger ligger vest fr planmrådet. Det er dyrka jrder vest fr planmrådet g mt øst mellm Sandbergveien g Jernbaneveien. Adkmst til planmrådet er via Sandbergveien. Fig. 6. Ortft av mrådet, Planmrådet grvt markert med rød sirkel Knsekvenser g avbøtende tiltak Planfrslaget er å anse sm en frtetting mellm bebyggelsen syd fr planmrådet, sm grenser til Sandbergveien, g enebligbebyggelsen på Heståsen. Det er eiendmmene sm grenser direkte inntil planmrådet mt syd sm blir mest berørt av utbyggingen. Disse har tidligere grenset inn til en skgbevkst ås. En utbyggingen av 5 enebliger medfører naturlig nk ett endret nærmiljø. Det er likevel gd avstand mellm de fleste eksisterende blighus, g planlagte enebliger. Side 10 av 21

11 Mellm planmrådet g bligbebyggelsen på Heståsen, er det ca 100 meter. Heståsen ligger gså ca 5 meter høyere enn planlagt bebyggelse på Glibåsen. Mellm bligmrådet g Heståsen er det gså regulert inn en grønnstruktursne i det naturlige daldraget mellm de t åsene. Utbyggingen vil medføre en endret utsikt fr deler av bligene på Heståsen, men utver dette får planfrslaget lite knsekvenser fr bebyggelsen på Heståsen. Eksisterende bebyggelse sm ligger langs med Sandbergveien, fra krysset ved fylkesveien g frem til ny adkmstvei til nytt bligfelt, vil bli berørt av utbyggingen ved at det blir økt trafikk på veien. Etter dialg fra nen av beberne g grunneierne langs med veien vil Sandbergveien bli lagt m i et mråde frbi gnr./bnr. 418/158 g 418/384. Sandbergveien vil gså bli breddeutvidet, slik at asfaltert vei vil være på 3,5 m hele strekningen frem til fylkesveien. Utver økning av trafikk fra 5 nye benheter vil ikke planfrslaget medføre nevneverdige endringer fr nærmiljøet. Knklusjnen er at nærmiljøet får en ne endret situasjn, både ved at nen eksisterende bliger blir grensede inntil bligtmter istedenfr en skgbevkst ås, g det vil bli ne mer trafikk på Sandbergveien fra de 5 enebligene. Utbyggingen er på den annen side en mindre frtetting med et lavt antall nye benheter. Endringene vurderes sm akseptable fr nærmiljøet Barn g unges interesser Situasjnsbeskrivelse Planmrådet består av en skgbevkst ås, sm ikke har vært i bruk av barn- g unge. I daldraget på nrdøstsiden av åsen er det en eksisterende sti/driftsvei. Rykene skle (1.-7. skle) ligger ved Tykkerisveien, se gul sirkel på kart under. I samme mrådet er det vist 3 barnehager på kmmunens versikt ver barnehager i kmmunen (Rykene-kmmunal, Løvehulen-privat g Nas Ark-privat), jf. blå sirkel under. Side 11 av 21

12 Fig. 7. Oversiktskart av mrådet, Planmrådet grvt markert med rød sirkel, skle med gul sirkel, g barnehager med blå sirkel Knsekvenser g avbøtende tiltak Siden det er lite spr til at den del av planmrådet sm er regulert til byggemråde har vært i bruk av barn- g unge vil ikke utbyggingen få nen direkte knsekvenser fr barn- g unge, g det vil ikke være krav m erstatningsmråde fr barn- g unge. Internt i planmrådet har en regulert inn felles lekeplass på 182 m 2, sm skal dekke både småbarnslekeplass g nærlekeplass fr barn- g unge innenfr planmrådet. Siden det kun er 5 benheter det reguleres fr, er det minimumskravene til småbarnslekeplass på 70 m 2, g nærlekeplass på 100 m 2, sm slår inn, jf. tabell under. Det er knyttet rekkefølgebestemmelse m pparbeiding g tilrettelegging av lekeplassen før benhetene sm skal benytte lekeplassen kan tas i bruk. Fig. 8. Tabell sm viser minimumskrav til utepphldsareal MUA, fra kmmuneplanens bestemmelser g retningslinjer. Selv m mråde f_l1 er regulert til frmålet lek, vil dette mrådet bli den naturlige felles møteplassen fr beberne i mrådet gså, g vil dermed bli regnet sm en del av det felles utepphldsarealet sm skal avsettes i reguleringsplaner. I tillegg til mråde fr lek er det regulert inn et grønnstrukturmråde, G1, nrdøst fr bligbebyggelsen. Dette mrådet ivaretar både grøntstruktur, g mråde sm kan brukes sm en type «100-meterskg». Området ligger ellers landlig til, g det er lett tilgang til mer naturpregede mråder i nærmiljøet. Bligprsjektet mfatter gså stre enebligtmter sm vil få gde utearealer på egen eiendm. På denne bakgrunn er det ikke regulert inn ytterligere egne frmål sm skal dekke de 30 m 2 i utepphldsnrmen m «felles grøntanlegg, møteplasser g tilsvarende.» Nærmeste balløkke g større pparbeidede lekemråder finner en ved Rykene skle. En vurderer at planfrslaget ivaretar barn g unges interesser på en gd måte innenfr planmrådet, g i frhld til plassering av planmrådet med gangavstand til skle g barnehage, g med naturmråder tett inntil bligmrådet Universell utfrming Adkmstvei til planmrådet (K1) har en maks stigning på 10%. Når en kmmer pp til byggemrådet BF1, flater veien ut, g alle de 5 tmtene vil ligge på tilnærmet samme planeringshøyde. I ppstartsmøte ble det vist til at det ikke er krav m tilgjengelighet fr Side 12 av 21

13 enebligbebyggelse i gjeldende teknisk frskrift, men at kmmunen anbefalte at det ble stilt krav til tilgjengelige benheter fr en minimums andel av bligene. Med en begrenset utbygging på 5 benheter finner en det unaturlig å stille krav i bestemmelsene m tilgjengelighet fr et så lite bligprsjekt. Adkmst til lekeplassen vil få universell tilgjengelighet. Selve lekeplassen vil ligge på en flate, g vil dermed være universelt utfrmet. Det er ikke regulert inn ffentlige frmål der det er krav m universell tilgjengelighet Friluftsliv g flkehelse Situasjnsbeskrivelse Planmrådet ligger landlig til på Rykene, innenfr 100-meters beltet til Nidelva. I ppstartsmøte er det vist til at det er fine grønne mråder ut fra Rønningen (Heidden), men en må via fylkesveien fr å kmme ut til dette mrådet. Mellm Jernbaneveien g Sandbergveien går det en sti i daldraget mellm Heståsen g Glibåsen. Planmrådet er ikke mtalt i grønnstrukturplanen til Arendal kmmune. I grønnstrukturplanen er det lysløypa på Rykene, sm starter ved idrettsbanen på Rykene, sm er avmerket på kartet. Det er ca 700 m til Rykene sentrum, hvr det er butikk g pst. Til Rykene skle er det ca 1 km fra planmrådet. Knsekvenser g avbøtende tiltak Med den landlige beliggenheten til planmrådet er det nær g lett tilgang til naturen, g gde muligheter fr turer i nærmrådet. Stien mellm Heståsen g Glibåsen er mfattet av planfrslaget, g er sikret i frmålet grønnstruktur, G1, i planfrslaget. Planmrådet ligger ca 1 km fra barnesklen, g er dermed i gå-/sykkelavstand. Sklevei blir beskrevet i kap Idrettsbanen på Rykene er i sykkelavstand fra planmrådet. Butikken på Rykene ligger ca 700 meter fra planmrådet. Fr arbeidsreiser g fritidsaktiviteter sm ikke er på Rykene er det nk mest vanlig å måtte benytte persnbil sm transprtmiddel. 6.2 Kulturminner g kulturmiljø Kulturminner g kulturmiljø er definert i Lv m kulturminner. Kulturminner er definert sm alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert sm mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. Situasjnsbeskrivelse Seksjn fr kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskmmune viste til i sin uttalelse ved kunngjøring m ppstart av planarbeid, at det ikke var pplysninger m autmatisk fredete kulturminner innenfr planmrådet. Etter befaring i mrådet vurderte de at mrådet hadde ptensiale fr funn fra steinbrukende tid. Dette har sammenheng med den marine grensen (høyeste havnivå etter siste istid), sm ligger på ca. 70 mh i Arendalsmrådet. Bplasser/aktivitetsmråder fra steinalder g andre kulturminner kan ha tilknytning til tidligere tiders strandlinje. Det er gså vist til at det er flere kjente kulturminner sørøst fr planmrådet i frm av fire gravminner, g registrering av bsetning g aktivitetsmråde. Det ble dermed krav m arkelgiske registreringer av mrådet. Side 13 av 21

14 Registreringen ble utført 30. april Det ble utført verflateregistrering g prøvestikking i 9 mråder innenfr planmrådet. Det ble ikke funnet autmatisk fredete kulturminner. Det fremkm heller ingen andre kulturminner under registreringen. Rapprt fra den kulturhistriske registreringen, utført av seksjn fr kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskmmune, datert 5. mai 2015, er vedlagt planfrslaget. Knklusjn Planfrslaget får ingen knsekvenser fr temaet, da det ikke er registrert autmatisk fredete kulturminner, eller andre kulturminner eller kulturmiljø innenfr planmrådet. 6.3 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde mhandler de visuelle kvalitetene i mgivelsene g hvrdan disse endrer seg sm følge av et tiltak. Temaet tar fr seg hvrdan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra mgivelsene. Situasjnsbeskrivelse Sm navnet tilsier består planmrådet av en ås/bergknause, sm går fra nrdvest til sørøst. Det er flatere partier på åsen mt nrdøst g sørvest. Høyeste punktet på åsen ligger på kte 65 mh. Nrdøst fr åsen går det et daldrag mellm Glibåsen g Heståsen. Åsen var tidligere helt dekket av skg, sm nå er hugget jf. flyft under: Fig. 9. Ortft av mrådet, Planmrådet grvt markert med rød sirkel. Områdene rundt består av spredt enebligbebyggelse både nrd g sør fr planmrådet, nen gårder g dyrkede jrder, g lettkupert terreng med skgkledde mråder. Side 14 av 21

15 Planmrådet ligger under 100 m fra Nidelva. Det er bebyggelse mellm planmrådet elva. Knsekvenser Planfrslaget legger kun pp til 5 enebliger, g vil dermed være tilpasset eksisterende bligmiljø i mrådet, sm består av frittliggende enebliger g nen landbrukseiendmmer. Flatene på Glibåsen ligger på ca kte 60 mh, mens det er mindre knauser pp mt kte 65 mh innenfr planmrådet. Knausene vil bli sprengt vekk, g tmtene vil bli liggende på ca kte 60 mh. Dette er ca 5 meter lavere enn de nærmeste eksisterende tmtene på Heståsen er planert på. Planmrådet vil dermed ha ryggdekning i bligbebyggelsen på Heståsen. Rett syd fr planmrådet, mt Nidelva ligger enebligbebyggelsen i ett nivå under Glibåsen. Ny bebyggelse vil dermed gli fint inn i landskapet mellm den lavere bebyggelse sm ligger under åsen, g bebyggelsen på Heståsen sm ligger ne høyere. En har lagt til grunn plan- g bygningslvens generelle høydekrav til bebyggelsen, g det er krav m kun enebliger innenfr planmrådet. En har ikke sett behv fr ytterligere bestemmelser sm detaljerer bebyggelsen. Området vil tåle både tradisjnelle enebliger, g enebliger med et ne mer mderne uttrykk. En vurderer at ny bebyggelse vil fremstå sm en naturlig bligfrtetting mellm eksisterende bebyggelse. Deler av ny adkmstvei vil bli liggende i skjæring, g det vil bli ne fylling langs deler av veien. Fyllingene vil bli dekket med stedegen masse, g etter hvert gr igjen. Landskapsvirkningen g endringen vil bli størst fr nærmrådet, da en endrer et ubebygd g tidligere skgvkst mråde. De eiendmmene sm grenser inntil planmrådet på Heståsen, g syd g øst fr planmrådet, vil derfr ppleve størst endring. Planmrådet vil bli synlig fra Nidelva, men pga. at landskapet i mrådet består av flere åser g tpper med bebyggelse, vil ny utbygging fremstå sm en naturlig frtetting g utvidelse av eksisterende bligbebyggelse. Ny bebyggelse vil ikke medføre nen endring fr Nidelva eller nærmrådene til Nidelva, g får dermed ingen knsekvenser fr de tema sm skal ivaretas i 100-meters beltet til vassdrag. 6.4 Naturmiljø - bi lgisk mangfld Temaet naturmiljø mhandler naturtyper g artsfrekmster sm har betydning fr dyrs g planters levegrunnlag, samt gelgiske elementer. Begrepet naturmiljø mfatter alle terrestriske (landjrda), limnlgiske (ferskvann) g marine frekmster (brakkvann g saltvann), g bilgisk mangfld knyttet til disse. Situasjnsbeskrivelse Det er ingen registreringer i naturbasen eller i artskart innenfr planmrådet. Frhldet til naturmangfldlven Naturmangfldlven (nml) trådte i kraft Lvens frmål «er at naturen med dens bilgiske, landskapsmessige g gelgiske mangfld g øklgiske prsesser tas vare på ved bærekraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fremtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur». Det følger av naturmangfldlven 7 at prinsippene i lvens 8-12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet g vurderingene skal fremgå av beslutningen. Naturmangfldlvens 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være gdt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Sm nevnt ver freligger det ingen registeringer av naturtyper, pririterte arter, vernemråder, kulturlandskap, rødlistarter, MiS-figurer eller andre Side 15 av 21

16 registreringer i innsynsløsningen Naturbasen innenfr planmrådet eller i mkringliggende mråder. Kunnskapsgrunnlaget fr naturmiljøtemaet vurderes derfr ttalt sett sm gdt nk, g tilleggsundersøkelser vurderes sm ikke nødvendig. Tiltakene er fr øvrig i tråd med kmmuneplans arealdel. Når det gjelder 9 Føre-var-prinsippet, tillegges ikke dette str vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes sm gdt, jf. vurderingen ver, g sannsynligheten fr skade g ptensielt skademfang vurderes sm små. Den samlede belastningen på øksystemet, jf. 10, vurderes gså på denne bakgrunn sm lite relevante. Prinsippet m at tiltakshaver skal dekke kstnadene ved miljøfrringelse ( 11) vurderes ikke sm aktuelt på bakgrunn av vurderingene sm er gjrt venfr. Knsekvenser Det er ikke registreringer innenfr planmrådet, g det er heller ingen innspill på at det bør gjennmføres nærmere utredninger av bilgisk mangfld. En vurderer på den bakgrunn at planfrslaget ikke får knsekvenser fr temaet naturmiljø-bilgisk mangfld. 6.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn g løsmasser sm ressurser. Situasjnsbeskrivelse Ifølge består planmrådet av arealtypen skg. Det er registret barskg med middels bnitet, jf. kartutsnitt under. Skgen innenfr planmrådet er hugget. Området er definert sm ikke dyrkbar jrd. Fig. 10. Kartutsnitt fra Planmrådet grvt markert med rød sirkel. Side 16 av 21

17 Øst g vest fr planmrådet er det dyrka mark, g mrådet ligger innenfr kjernemråder fr landbruk, sm er avsatt sm hensynssne på kmmuneplanens arealdel. I kmmuneplanen er det definert byggegrense på 30 meter fra dyrka mark, g 10 meter fra tmtegrense til dyrka mark fr byggemråder. Det er ingen kjente ressurser i frm av berggrunn eller løsmasser av verdi. Knsekvenser g avbøtende tiltak Skgen sm var innenfr planmrådet er nå hugget. Tmt nr. 1 i planfrslaget ligger nærmest dyrka mark. Sm det fremgår av plankartet er det en avstand på 25 m mellm byggegrense g dyrka mark. Mellm denne tmten g dyrket mark er det en høydefrskjell på 8-10 meter, g en bratt skråning mellm tmten g en traktrvei ver jrdet. Det er ca 15 meter fra tmtegrensen til dyrka mark. Pga. høydefrskjell mellm bligtmt g dyrka jrd, g avstand til byggegrense, vurdere en at frhldet mellm bebyggelse g landbruksdrift er ivaretatt, selv m byggegrensen er på kun 25 meter g ikke 30 meter sm er kravet i kmmuneplanen. En vurderer at planfrslaget ikke får knsekvenser fr andre naturressurser. 6.6 Transprt, trafikkavvikling, sklevei g kllektiv trafikk Transprt g trafikkavvikling Planmrådet har adkmst fra Sandbergveien, sm går fra krysset mellm Fv 408 Jernbaneveien, g Fv 173 Presteveien. Det er ca 560 m fra planmrådet g frem til krysset ved Fv Sandbergveien er privat vei, med fartsgrense på 50 km/t. Fv Jernbaneveien, har fartsgrense på 70 km/t g en årsdøgntrafikk (ådt) på Det er ftgjengerfelt ver Jernbaneveien på vestsiden av krysset. Videre langsmed Fv. 173 frem til butikken, g videre pp mt sklen langsmed Presteveien g Tykkerisveien er det frtau frem til skle g barnehager. Det er gså frtau langsmed hele Presteveien frem til Rykene idrettsanlegg. Fig. 11. Kartutsnitt fra Planmrådet grvt markert med rød sirkel, skle med gul sirkel g nærbutikk med blå sirkel. Sandbergveien har varierende bredde, g går tett inntil eksisterende bygninger i nen mråder. Det er derfr lagt pp til at Sandbergveien må utbedres på mindre delstrekninger, ved at den skal breddeutvides, slik at den vil få en asfaltert bredde på 3,5 m hele strekningen Side 17 av 21

18 frem til Fv 408. I tillegg er veien planlagt lagt m frbi eiendmmene gnr./bnr. 418/158 g 418/384. Det er i den frbindelse utarbeidet et versiktskart sm viser utbedringstiltak av Sandbergveien, jf. vedlegg 1. Sandbergveien ligger utenfr planmrådet, men det er knyttet rekkefølgebestemmelse m at mlegging g utbedring av veien jf. vedlegg 1, skal være etablert før benhetene innenfr planmrådet får midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Omlegging g utbedring av Sandbergveien berører andre grunneiere enn tiltakshaver. Det er enighet mellm tiltakshaver g øvrige grunneiere m mfanget vedrørende mlegging av vei. Omlegging av vei tar av dyrka mark. Et vassjukt mråde lenger mt vest skal reetableres sm dyrka mark g være erstatningsmråde fr den dyrka marka sm frsvinner pga. veimleggingen. Dette fremgår av situasjnskartet. Løsningen er avklart med landbruksansvarlig i kmmunen g med grunneier. Til bligene er det etablert ny privat kjøreveg K1 i en lengde av ca 160 m. Veien avsluttes i en vendehammer med breddeutvidelse. Veien g vendehammer er dimensjnert fr lastebil, slik at renvasjnsbil g andre større kjøretøy kan kjøre pp til bebyggelsen g snu. Veifrmålet er regulert inn med en bredde på 7,0 m sm inkluderer asfaltert kjøreveg på 3,5 m, 0,25 m grøft på hver side, g i tillegg 1,5 m sideareal på hver side. Dette er i henhld til vegnrmen til Arendal kmmune. Maks stigning på adkmstveien er 10 %. Trafikksikkerhet Det er ikke lagt pp til særskilte trafikksikkerhetstiltak internt i planmrådet. Adkmsten til mrådet g kurvatur på veien tilsier at det vil bli lav fart. Siden det bare er 5 benheter sm skal benytte privat kjøreveg K1 sm adkmstveg, er det ikke lagt pp til frtau langs veien. Det er gså et lavt antall bliger langsmed Sandbergveien, g en lav fart på denne veien pga. kurvatur g bebyggelse nærme inntil veien. Det er derfr ikke krav m frtau langs med Sandbergveien frem til fylkesveien. Sklevei Skleveien vil være langsmed Sandbergveien, frem til Jernbaneveien hvr det er etablert nytt gangfelt, frem til frtau sm går langsmed Presteveien g videre Tykkerisveien helt frem til Rykene skle. Det er ca 1 km til sklen, g det er dermed ikke krav m skleskyss fr elever. Kllektivtrafikk Det er busshldeplass ved Jernbaneveien g ved Presteveien. Lkalrute 102 kjører mellm Arendal sentrum g Rykene, med frekvens t ganger i timen på mrgen g kveld, g ellers frekvens på en gang i timen frem til kveldsrutene starter. Det er ca 20 minutter med buss til Arendal sentrum. 6.7 Klima g energi Arendal kmmune har en egen klima- g energiplan fra I tillegg er klima g energi mtalt i kmmuneplanen fr Kmmunen har mål m å redusere energifrbruk g utslipp av klimagasser fra bliger g ønsker å tilrettelegge fr mer bærekraftige transprtløsninger gjennm areal g transprtplanlegging. Frhld sm er vurdert mht energi- g klimavennlig utbygging: Både skle g barnehage ligger rundt 1 km fra planmrådet, g dermed i gangavstand. Nærbutikk ligger ca 700 m fra planmrådet. Det er mellm km til Arendal sentrum, avhengig av hvilke veier en kjører, g under 10 km til Grimstad sentrum. Det er vanlig å benytte privatbil til jbb. Det er ver Side 18 av 21

19 500 m til nærmeste busstpp, g relativt dårlig dekning av buss. Planmrådet har dermed ikke en miljøvennlig beliggenhet, særlig i frhld til arbeidstransprt. Det er ikke tatt stilling på det nåværende tidspunkt m hvilke typer energiløsning det legges pp til fr nye byggetiltak. 6.8 Risik - g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er utfylt sjekkliste fr risik- g sårbarhet. Denne er vedlagt reguleringsplanfrslaget, jf vedlegg 2. Det er laget risikmatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema sm er vurdert sm spesielt viktig er tatt med i matrisen. Dagens situasjn er vurdert i tabell 2 nedenfr, mens situasjnen fr planmrådet etter utbygging er vist i tabell 3. Definisjner av sannsynlighet g knsekvenser av uønskede hendelser sm er lagt til grunn ved vurderingen av risik: Vurdering av sannsynlighet fr uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kntinuerlig (5): Skjer ukentlig/ frhld sm er kntinuerlig til stede i mrådet Meget sannsynlig/ peridevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ frhld sm pptrer i lengre perider, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med krtere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års peride Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt m tilsvarende i andre mråder Vurdering av knsekvenser av uønskede hendelser er delt i: Ubetydelig/ ufarlig (1): Ingen persn eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. Mindre alvrlig/ en viss fare (2): Få/små persn- eller miljøskader/ belastende frhld fr enkeltpersner. Betydelig/ kritisk (3): Kan føre til alvrlige persnskader/ belastende frhld fr en gruppe persner. Alvrlig/ farlig (4) (behandlingskrevende) persn- eller miljøskader g kritiske situasjner Svært alvrlig/ katastrfalt (5): Persnskade sm medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risik framkmmer ved å multiplisere sannsynlighet g knsekvens, se tabell nedenfr. Tabell 1 Matrise sm viser risiken ved ulike sannsynligheter g knsekvenser. Risik = sannsynlighet x knsekvens Knsekvens: Sannsynlighe t: 5. Svært sannsynlig /kntinuerlig 4. Meget sannsynlig/ peridevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller 1. Lite sannsynlig/ ingen tilfeller 1. Ubetydelig 2. Mindre alvrlig/ en viss fare 3. Betydelig/ kritisk 4 Alvrlig/ farlig Svært alvrlig/ katastrfalt Side 19 av 21

20 De uønskede hendelsene krever ulik ppfølging alt etter hvilken risik de har: Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risik, men risikreduserende tiltak kan vurderes Tiltak sm reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak sm begrenser knsekvensene Tabell 2 Risikmatrise fr dagens situasjn i planmrådet Hendelse/ situasjn Aktuelt? Sannsynlig Knsekvens Risik Kmmentar/ Tiltak Radn Ja Mindre sannsynlig 2 Mindre alvrlig 2 Flm - Ja Lite sannsynlig vervann 1 Brannbereds kap Brannvanns - frsyning g atkmst brannbil Ja Lite sannsynlig 1 Mindre alvrlig 2 Betydelig/ kritisk 3 4 Det er ikke gjennmført radnmålinger. 2 Overvann fra mrådet får ingen knsekvenser fr mkringliggende eiendmmer da de er naturlig infiltrering. 3 Brann kan inntreffe. Brannbil har atkmst fra eksisterende vei Sandbergveien. Det er ingen bebyggelse innenfr planmrådet i dag. Tabell 3 Risikmatrise fr situasjnen i planmrådet etter utbygging. Det frutsettes at nødvendige vurdering g tiltak er iverksatt. Hendelse/ situasjn Endret pga. utbygging i planmrå det? Radn Nei Lite sannsynlig 1 Flm - vervann Ja Lite sannsynlig 1 Brannberedska p Brannvanns - frsyning g atkmst brannbil Ja Sannsynlig Knse - kvens Mindre sannsynlig 2 Mindre alvrlig/ en viss fare 2 Mindre alvrlig/ en viss fare 2 Alvrlig /farlig 4 Risik Kmmentar/ Tiltak 2 Det legges til grunn at mrådet enten er undersøkt g frigitt, eller at bygg sikres mt radn iht TEK10 (radnsperre). 2 Økt tette flater øker faren fr tmt, men pga. at det er enebligtmter, vil ikke alle flater bli tette g vervann vil løses gjennm naturlig infiltrering i terrenget. 8 Det er større sannsynlighet fr brann pga økt antall benheter. Planfrslaget har sikret minimum 8,0 meter avstand mellm bygninger fr å hindre brannspredening. 7 Gjenn mføring av plan frslaget g øknmiske knsekvenser fr kmmunen Planfrslaget får ingen øknmiske knsekvenser fr Arendal kmmune da det ikke er regulert inn ffentlige arealer eller anlegg i planmrådet. Side 20 av 21

21 8 Frslagsstillers vurdering av planfrslaget Planmrådet ble avsatt til bligmråde på kmmuneplanens arealdel ved frrige rullering av kmmuneplanen. Området skal utbygges med 5 enebliger, g fremstår sm en naturlig frtetting mellm eksisterende bebyggelse. Bligmrådet vil ligge høyt g fritt med gde lysfrhld g fin utsikt mt Nidelva. Bligmrådet ligger i gangavstand til både nærbutikken, skle g barnehager på Rykene. Med den landlige beliggenheten på Rykene er det krt vei, g lett tilgang til friluftsmråder. Planfrslaget fremstår uten knflikter i frhld til de ulike tema sm er vurdert i planbeskrivelsen. Det tema sm planfrslaget får størst knsekvenser fr, er den endring utbygging av 5 nye enebliger får fr eksisterende nærmiljø g bligbebyggelse. Pga. det lave antall nye benheter vurderer en dette sm en akseptabel frtetting fr nærmiljøet. Området har ikke gd lkalisering i frhld til verrdnet bligplitikk med høy utnytting av byggemråder i sentrale mråder. Dette var gså plitikken i kmmunen når mrådet km inn sm bligmråde på gjeldende kmmuneplan, g denne vurderingen er dermed alt avklart i verrdnet plan. 9 Vedlegg Frslag til reguleringsplankart datert Frslag til reguleringsbestemmelser datert Vedlegg 1: Oversiktskart, utbedring adkmstvei datert Vedlegg 2: Sjekkliste fr risik- g sårbarhetsundersøkelse Vedlegg 3: Innkmne merknader til kunngjøringsfasen Vedlegg 4: Rapprt fra kulturhistrisk registrering, datert Side 21 av 21