RÅDGIVENDE INGENIØRER. Planbeskrivelse. forslag til detaljreguleringsplan for Langbrygga 19, Grandgården

Transkript

1 RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse frslag til detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Dat: Revidert:

2 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 2 av 25 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Sentrale planer g føringer Kmmunale planer g føringer Reguleringsplaner Planprsess g medvirkning Innkmne merknader med kmmentarer Merknader til varsel m ppstart Planfrslaget Generelt Planavgrensing Arealbruk Nærmere beskrivelse av de ulike arealfrmålene Knsekvenser av planfrslaget Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge, universell utfrming g luftfrurensning Kulturminner g kulturmiljø Landskapsbilde g estetikk Naturmiljø bilgisk mangfld Naturressurser Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv Støy Klima g energi Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Gjennmføring av plan øknmiske knsekvenser fr kmmunen Frslagsstillers vurdering Vedlegg Frsideft: T. H. Krshavn

3 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 3 av Bakgrunn Grandgården bærer preg av mange år med manglende vedlikehld g ppgraderinger g gården ønskes revet til frdel fr ppføring av et nytt g mderne bygg. Reguleringsplanen tilrettelegger fr et bygg med inntil 5 etasjer med kmbinert frmål frretning, kntr, tjenesteyting g bliger. Frretning tillates i 1.etasje, mens kntr g tjenesteyting tillates i etasje. Bligfrmål tillates i etasje. Rådgivende ingeniørfirma Stærk & C AS fremmer planfrslaget fr mrådet på vegne av Einar Jhnsen Eiendm A/S. 2. Beskrivelse av dagens situasjn i planmrådet Grandgården ligger ytterst på Langbrygga, g har fasader mt Pllen g Galtesund. Planmrådet grenser i nrd til Batteriveien g mt sør til Langbrygga. Mt øst g vest grenser planmrådet til eiendmsgrenser mt henhldsvis Langbrygga 23 g 17. Se Figur 1. GRANDGÅRDEN Figur 1 Oversikt ver mrådet. Planmrådet er vist med rødt. Grandgården er bygd g mbygd/restaurert g Fram til 1975 var det htelldrift i bygningen, fra 1975 g fram til i dag har bygningen blitt benyttet til kntr- g restaurantfrmål. Det vises til kap. 7. Knsekvenser av planfrslaget når det gjelder nærmere beskrivelse av mrådet. 3. Gjeldende planstatus g verrdnede føringer Kapittelet mhandler planer g føringer på ulike nivå i frvaltningen sm planarbeidet må frhlde seg til Sentrale planer g føringer Nasjnale mål

4 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 4 av 25 Overrdnede plitiske mål mtalt i strtingsmeldinger, handlingsplaner, direktiver g knvensjner skal legges til grunn ved planleggingen. Dette gjelder blant annet mål m redusert klimautslipp, redusert transprtbehv, estetiske hensyn til landskapet, alle skal ha muligheter fr friluftsliv, sikring av bilgisk mangfld, sikring av et representativt utvalg av kulturminner g kulturmiljøer, redusert mdispnering av de mest verdifulle jrdbruksressursene, tilgjengelighet fr alle mv. Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen Frmålet med riksplitiske retningslinjer fr barn g unge i planleggingen er å: a. Synliggjøre g styrke barn g unges interesser i all planlegging g byggesaksbehandling etter plan- g bygningslven. b. Gi kmmunene bedre grunnlag fr å integrere g ivareta barn g unges interesser i sin løpende planlegging g byggesaksbehandling. c. Gi et grunnlag fr å vurdere saker der barn g unges interesser kmmer i knflikt med andre hensyn/interesser. Riksplitiske retningslinjer fr samrdnet areal- g transprtplanlegging Hensikten med retningslinjene er å ppnå en bedre samrdning av arealplanlegging g transprtplanlegging både i kmmunene g på tvers av kmmuner, sektrer g frvaltningsnivåer. Målet er definert slik: Arealbruk g transprtsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøknmisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gde løsninger, trygge lkalsamfunn g bmiljø, gd trafikksikkerhet g effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å ppnå gde reginale helhetsløsninger på tvers av kmmunegrensene. Lver g frskrifter I tillegg til plan- g bygningslvens (pbl) vil planfrslaget måtte frhlde seg til en rekke sektrlver (f eks naturvernlven, kulturminnelven, vannressurslven) sm har bestemmelser m dispnering av arealer g naturressurser Kmmunale planer g føringer Kmmuneplanens arealdel fr periden I kmmuneplanens arealdel fr periden vedtatt i bystyret er mrådet avsatt til sentrumsfrmål, i tillegg mfattes det av hensynssne H_570, kulturmiljø. Byggegrense til sjø er vist i vannkanten i kmmunenplanen. Se Figur 2. Kmmuneplanens samfunnsdel fr periden Arealplitikkdelen i kmmuneplanens samfunnsdel trekker fram mål fra St. meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøplitikk g rikets miljøtilstand: Figur 2 Utsnitt av kmmuneplanens arealdel. Blå ring markerer Grandgården. Reduserte klimagassutslipp Bedre bymiljø g helse Økt tilgjengelighet fr alle Bevaring av strandsnen Sikring av grunnlaget fr matprduksjn gjennm vern av prduktiv jrd g hindre tar av bilgisk mangfld Bevaring av naturens mangfld Kmmuneplanen har sm mål å bidra til styrket flkehelse g ivaretakelse av klimahensyn;

5 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 5 av 25 Lavutslippssamfunnet redusere transprtbehvet Dette innebærer at det ikke må sløses med areal, det må bygges tettere, sentrumsfunksjner g bliger må samles, utbyggingsmråder må ikke spres, transfrmering av areal. Utbyggingen må knsentreres langs kllektivakser. Frtetting primært i sne m fra kllektivåre. Kmmunedelplanen fr trafikksikkerhet Kmmunedelplan fr trafikksikkerhet vedtatt mfatter arbeid med trafikksikkerhet generelt i kmmunen med knkrete målsettinger, strategier, tiltak g pririteringer. Det er laget en priritert tiltaksliste sm må gjennmføres i tilknytning til hver skle. Fr Grandgården er det tiltak i tilknytning til Stinta skle sm er aktuelt. Kmmunedelplanen fr grønnstruktur Kmmunedelplan fr grønnstruktur ble vedtatt av bystyret Kmmunedelplanen gir en versikt ver kmmunens grøntmråder g utfrdringer, g gir grunnlag fr valg av pririteringer av knkrete tiltak. Langbrygga er markert sm «utviklingsptensial grønnkrridr». Se Figur 3. Kmmunedelplan fr kultur ( ) Arendal kmmune vedtk kmmunedelplan fr kultur Det følger av planen at flkehelseperspektivet skal legges til grunn i alt planarbeid g at tverrsektriell planlegging er viktig. Kmmunedelplan fr klima g energi Arendal kmmune har en klima- g energiplan datert Arendal kmmunes visjn i klima g energisammenheng er: Utviklingen i Arendal kmmune skal baseres på prinsippene fr bærekraftig utvikling. Dette skal man ppnå ved følgende strategier: Redusere energibehvet Erstatte bruk av elektrisitet til ppvarming med ny frnybar energi Redusere klimagassutslippene fra transprtsektren Fase ut bruken av petrleumsprdukter Redusere energibehv pr. m 2 i nybygg Redusere utslipp i frbindelse med nybygg Planen har ikke direkte føringer knyttet til planleggingen, men tiltaket er indirekte i tråd med klima- g energiplanens mål m å redusere klimagassutslipp fra transprtsektren da bligmrådet har en sentral beliggenhet i kmmunen. Figur 3 Utsnitt av kmmunedelplan fr grønnstruktur Kmmunedelplanen fr sykkel Kmmunedelplan med knsekvensutredning fr sykkel ble vedtatt i bystyret Planen mfatter flere ruter g tiltak. Planmrådet ligger ved rute 2, se utsnitt i Figur 4. Figur 4 Utsnitt av kmmunedelplan fr sykkel. Kmmunedelplan fr småbåthavner Planmrådet mfattes ikke av kmmunedelplan fr småbåthavner. Kmmunedelplan fr bevaring Planmrådet mfattes av kmmunedelplan fr bevaring. Grandgården inngår i mråde 48 Sentrum, g gården er SEFRAK-registrert (gul kategri dvs. annen SEFRAK-bygning). Sentrumsmrådet preges av stre bygårder i mur. Planmrådet grenser videre inntil mråde

6 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 6 av Nesheia, med stre villaer bygd etter bybrannene i 1860-årene. «Batteriet» ligger øst fr planmrådet. Kmmunedelplanen fr landbruk Kmmunedelplan fr landbruk ble vedtatt Planmrådet mfattes ikke av denne Reguleringsplaner Området mfattes gså av en gammel reguleringsplan fra Denne planen er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn sm retningsgivende. 4. Planprsess g medvirkning Det ble avhldt ppstartsmøte med Arendal kmmune den , g det ble varslet ppstart av reguleringsplanarbeid den Kart sm viser planavgrensningen er vist nedenfr (Figur 5). Planmrådet ble befart av Kmmuneplanutvalgets medlemmer den I etterfølgende møte ble planfrslaget vedtatt lagt ut til ffentlig ettersyn med krav m nen revisjner. Dersm behv vil det bli avhldt infrmasjnsmøte i frbindelse med ffentlig ettersyn. Stærk & C AS stiller m behv på planfrum fr å rientere m planen. Figur 5. Kart vedlagt ppstartmeldingen. 5. Innkmne merknader med kmmentarer 5.1. Merknader til varsel m ppstart Det km inn 9 skriftlige merknader til varsel m ppstart. Sammendrag av innkmne merknader g kmmentarer til disse følger nedenfr. Merknadene i sin helhet er gså vedlagt planen, se vedlegg 2. 1 Aust-Agder Fylkeskmmune, Fylkesrådmannen, brev datert Planmrådet inngår sammen med resten av Langbrygga g kvartalsstrukturen innerst i Pllen, i Riksantikvarens liste ver bymråder med kulturmiljøer sm har nasjnal verdi (NB!-registeret). Det

7 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 7 av 25 pekes på at Grandgården har en lang histrie med htell g restaurantdrift (150 år) g den har en iøyenfallende g markant beliggenhet. Bygningen utgjør et sentralt element i byens histrie. Fylkeskmmunen vurderer Grandgården sm et bevaringsverdig kulturminne. Verneverdien er knyttet til bygningen sm enkeltbjekt g sm del av et kulturmiljø, jfr. NB!-registeret. Kulturminnevernseksjnens primære syn er at tmta g bestående bygning har verneverdi i så str grad at rivning ikke er tilrådelig. Det er i denne vurderingen hensyntatt at bygningen er sterkt mbygd g har tekniske skader. Søker/utbygger har ikke til nå dkumentert at skadene er så mfattende at det alene gir grunnlag fr rivning. Innsigelse vil bli vurdert m endelig planfrslag tillater rivning. Evt. innsigelse avhenger av m planen sikrer at nytt bygg utfrmes g plasseres på en måte sm ivaretar verdiene i mrådet. Det vises til at arkitektknkurranse kan være en mulighet. Innsigelse vil bli vurdert dersm planfrslaget tillater ppføring av parkeringskjeller g nytt leilighetsbygg inn mt Batteriveien, g sm innebærer at nytt leilighetsbygg vil rage ver det sm er taket på Grandgården. Tiltakshavers merknader: Det er gjennmført en tilstandsanalyse av Grandgården (se vedlegg 3) sm knkluderer med at bygningen generelt bærer preg av mange år med manglende vedlikehld g ppgradering g at det er et strt behv fr generell pprustning av bygningsmassen. Takknstruksjnen, rekkverk på tak, balknger, deler av fasaden mt bakgården g bygning på tak (sm innehlder kjøkken) har så mfattende skader at det er behv fr strakstiltak. Det kan heller ikke ses brt fra at det er råte g sppangrep i etasjeskillene, sm er av tre. Det er teknisk svært vanskelig å ppgradere dagens bygg, g gjeldende krav til universell utfrming g inneklima er ikke mulig å tilfredsstille. Dersm bygget skal være attraktivt sm utleiebygg til kntrer g frretninger mv. må standarden være høy. Reguleringsbestemmelsene sikrer at nytt bygg harmnerer med eksisterende Grandgård. Reguleringsplanen tilrettelegger fr at det tilltates bygd en ny 5. etasje (kte 20,5). Femte etasje er trukket inn. Se bl.a. kap. 7.1 g Fylkesmannen i Aust-Agder, brev datert Parkering Det vises til at regjeringen har satt sm mål å bedre miljøet i byene gjennm tiltak sm reduserer bilbruk. Parkeringsrestriksjner i frm av færre plasser eller høyere avgifter kan være et gdt virkemiddel. Regjeringen har spesielt pekt på at kllektivknutepunkter g sentrale deler av byer g tettsteder bør ha lavere parkeringsdekning enn andre mråder. Fylkesmannen mener det er naturlig at det fastsettes meget restriktive maksimalnrmer fr parkering i prsjektet, dette med tanke på mrådets meget sentrale plassering med krt vei til alle funksjner g kllektivtransprt. Lek/utepphldsareal Det vil være vanskelig/umulig å ppfylle de krav sm kmmunen har satt til barns lekemråder i kmmuneplanens samfunnsdel, g etter Fylkesmannens vurdering bør det derfr legges str vekt på pprustning g videreutvikling av eksisterende byrm g åpne mråder slik at de får klart definerte rller i bysentrum, g kan være attraktive samlingspunkt/møteplasser. Fylkesmannen påpeker at prsjekter sm ikke selv kan skaffe tilstrekkelig egne utemråder kan bidra til pprustning av eksisterende byrm sm naturlig vil bli benyttet av prsjektets bebere. Samfunnssikkerhet g beredskap Det skal utføres ROS-analyse iht. pbl 4-3. Tiltakshavers merknader: Området har lavere parkeringsdekning enn andre mråder, jf. reguleringsbestemmelsene. Bestemmelsene stiller krav m maksimalt 1 plass per benhet g maksimalt 1 plass per 100 m 2 frretning/kntrer/tjenesteyting. Reguleringsplanen krever etablering av en lekeplass på minimum 70 m 2 innenfr planmrådet. I tillegg er det nylig etablert en ffentlig lekeplass på Langbrygga. Dette sammen med øvrige byrm g åpne plasser (trvet, kanalplassen mv) i bysentrum anses fr tilstrekkelig.

8 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 8 av 25 ROS-analyse er gjennmført se vedlegg 1 g kapittel Statens vegvesen, brev datert Langbrygga g Batteriveien er kmmunale veier. Statens vegvesen frutsetter at regulant har fkus på trygg sklevei g vurderer dette i planarbeidet. Det minnes m målsettingen m at 80 % av alle barn skal kunne gå eller sykle til sklen. Tiltakshavers merknader: Skleveien er gjennm sentrumsgatene. Skleveien er ivaretatt gjennm eksisterende gangg sykkelveinett utenfr planmrådet. 4 Arendal kmmune, kmmunalteknikk g gedata, e-pst sendt Renvasjn Det må avsettes mråder til ppsamlingsenheter fr avfall i planmrådet. Renvasjnsmrådene må ha tilstrekkelig størrelse g må være tilgjengelige fr lastebil (L) kjøremåte C. Renvasjnsbil må kunne snu på frsvarlig vis. Det vises til innspillet når det gjelder krav til størrelser, type g plassering av mrådene. Vei Ingen kmmentar. Vann Ingen kmmentar. Avløp Ingen kmmentar. Tiltakshavers merknader: Renvasjn: renvasjn løses sm del av bygget. Vil bli hensyntatt i fbm. prsjektering av bygg. 5 Arendal kmmune, kultur, dkument datert Grandgården framstår i dag sm en betydningsfull del av bybildet i Arendal sett fra sjøsiden g mt Langbrygga. Bygningens har et stilrent, enkelt g estetisk utrykk sm bør videreføres i et evt. nybygg/mbygging. Det påpekes at et nybygg/en mbygging med høyde g vlum sm rager ver landskapsbildet med bebyggelsen bak vil virke svært ødeleggende på bybildet. Heiene/fjellene rundt byen g sentrum utgjør en viktig del av byens identitet g ttalbilde/fasade fra sjø g land. Tiltakshavers merknader: Reguleringsbestemmelsene sikrer at ny fasade harmnerer med eksisterende bebyggelse. Reguleringsplanen tilrettelegger fr at det tilltates bygd en ny 5. etasje (kte 20,5). Femte etasje er trukket inn. Se bl.a. kap. 7.1 g Frtidsminnefreningen, brev datert Grandgården er bygget m flere ganger, g freningen er av den ppfatning at bygget sm helhet ikke er spesielt verneverdig. Det viktige er fasaden mt sjøen/gata. Denne er et særtrekk ved byen g Pllen g utgjør en fin avslutning på Langbrygga. Fra sjøsiden vises den stre, lyse fasaden. Dette er trekk sm må bevares g et nybygg må ha sammen høyde g samme uttrykk sett fra sjø/gate. Det vises til at mrådet bak, Neset (Batteriveien), er med i kmmunedelplan fr bevaring g at det er mange SEFRAK-registrerte bygninger i mrådet. Det er viktig at byggets ttalhøyde ikke verstiger det sm finnes i dag. Det anføres videre at Pllen g mrådet rundt er ført pp på Riksantikvarens NBliste g at mrådet av Riksantikvaren er vurdert å være av nasjnal betydning. Tiltakshavers merknader: Reguleringsbestemmelsene sikrer at ny fasade harmnerer med eksisterende bebyggelse. Reguleringsplanen tilrettelegger fr at det tilltates bygd en ny 5. etasje (kte 20,5). Femte etasje er trukket inn. Se bl.a. kap. 7.1 g 7.3.

9 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 9 av 25 7 Agder Energi Nett AS, e-pst sendt Agder Energi Nett AS har en nettstasjn plassert på eiendmmen. Denne må hensyntas i videre planlegging. Tiltakshavers merknader: Nettstasjnen vil måtte rives i fbm. riving av Grandgården. Ny stasjn må hensyntas i fbm. byggprsjektering. Det er viktig med tidlig kntakt med Agder Energi Nett AS. 8 Idé Frum Arendal, brev datert IFA er i utgangspunktet psitivt innstilt til en mbygging av Grandgården tatt i betraktning bygningens frfatning g stre behv fr vedlikehld. Grandgården ligger svært sentralt g er del av byens ansikt utad. IFA mener det er av nasjnal interesse at evt. ny fasade harmnerer med eksisterende bebyggelse (farge, materialvalg, utfrming). Det er videre svært viktig at byggets ttalhøyde ikke verskrider dagens høyde, både av hensyn til vernevnte g av hensyn til bakenfrliggende bebyggelse. En økning av høyden på Grandgården vil kunne danne presedens fr øvrige bygninger langs Langbrygga g i Pllen. Tiltakshavers merknader: Reguleringsbestemmelsene sikrer at ny fasade harmnerer med eksisterende bebyggelse. Reguleringsplanen tilrettelegger fr at det tilltates bygd en ny 5. etasje (kte 20,5). Femte etasje er trukket inn. Se bl.a. kap. 7.1 g 7.3. Sikt mt Tyhlmen g Galtesund fra Batteriveien er ivaretatt gjennm siktlinjer. Se bl.a. kap. 7.1 g Jens Frdesen, brev udatert, mttatt Frdesen er eier av Batteriveien 7. Han har følgende kmmentarer: Det er utydelig hva høyden på planlagt bygg blir. Hva blir planlagt høyde i fht. eksisterende bebyggelse? Frdesen ønsker at utbygger tar hensyn til bakenfrliggende, verneverdige bebyggelse mht. høyde, frtetting, skyggevirkning, innsikt, utsikt. Området rundt Batteriet g Batteriveien er et av få friluftsmråder i byen hvr allmennheten kan gå i sl g nyte utsikten. Det er uheldig med ytterligere frtetting av mrådet. Nytt bygg må være i harmni med eksisterende bygg langs Langbrygga mht. høyde g estetikk. Tiltakshavers merknader: Høyden på planlagt bebyggelse framgår av reguleringsplankart g reguleringsbestemmelser. Det tillates inntil 5 etasjer der den øverste er trukket inn. Sikt mt Tyhlmen g Galtesund fra Batteriveien er ivaretatt gjennm siktlinjer. Reguleringsbestemmelsene sikrer harmni med eksisterende bygg langs Langbrygga mht. gesimshøyde g estetikk. Se bl.a. kap. 7.1 g Planfrslaget 6.1 Generelt Reguleringsplanen er utarbeidet sm en detaljert reguleringsplan, jf. plan- g bygningslven (pbl) Arealfrmål g hensynssner er angitt iht g Bestemmelser er utarbeidet iht. pbl Denne planbeskrivelsen er utarbeidet iht. pbl 4-2. Planfrslaget er utarbeidet ved hjelp av digitalt kartgrunnlag (vektrdata) i Euref krdinatsystem med et detaljeringsnivå tilsvarende FKB-A. Reguleringsplankartet er utarbeidet i Fcus Arealplan 2013 g er knvertibelt med ssi-frmat, versjn Planavgrensing Planavgrensningen framgår av frslag til reguleringsplankart se Figur 6 nedenfr. Planen mfatter gnr/bnr 501/16 samt deler av Langbrygga g Batteriveien.

10 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 10 av 25 Figur 6. Frslag til reguleringsplankart datert revidert Arealbruk Planfrslaget legger pp til kmbinert bebyggelse med frretning, kntr, tjenesteyting g leiligheter. Det planlegges frretning, kntr g tjenesteyting i 1. etasje, kntr, tjenesteyting g leiligheter i etasje. 5. etasje er trukket inn g tillates bebygd med inntil 50 % av arealet innenfr arealfrmålene bebyggelse g anlegg sm anlegges på kte 17. Det anslås rundt 30 leiligheter. Antall leiligheter avhenger av frdelingen mellm de ulike frmålene g størrelsene på leilighetene. Størrelse g frdeling mellm kntrer/frretninger/tjenesteyting avhenger av markedet fr disse. Planmrådet mfatter et areal på ca. 2,4 dekar. Under følger en arealversikt av de ulike frmålene: Arealfrmål Symbl Areal (dekar) Kmbinert bebyggelse g anleggsfrmål, F/K/T/B1 2,0 Frretning, kntr, tjenesteyting, blig Annet utepphldsareal felles utepphlds- g lekeareal f_u1 145 (m 2 ) Gatetun _G1 0,2 Kjøreveg _K1 0,1 SUM 2,4

11 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 11 av Nærmere beskrivelse av planen g de ulike arealfrmålene Prsjektet fr Grandgården tar utgangspunkt i frmspråket til eksisterende bygg. Dette bygget karakteriseres av en stram fasade mt Pllen g en ppbrutt fasade, med mange vinkler, mt bakgården. Disse elementene er lagt inn i prsjektet fr nye Grandgården, samt den markerte mørke skkelen, g de markerte gesimsene sm man finner på dagens bygg. Det er freslått en inntrukken etasje sm er planlagt kledd med et mørkere materiale fr å tne ned vlumet. I 5. etasje er det «skåret» t åpninger fr å skape siktlinjer fra Batteriveien mt Tyhlmen g mt Galtesund Bebyggelse g anlegg Det er regulert inn mråde fr frretning, kntr, blig g tjenesteyting (F/K/T/B1). Det er vist frmålsgrenser, byggegrenser g byggelinjer, samt angitt grad av utnytting på plankartet. Videre er det knyttet bestemmelser m byggehøyde mv. til mrådet. Det er angitt ktehøyder fr verkant gulv (+ 2,2 m) g verkant gesims på plankartet. Disse angivelsene gjelder innenfr respektive byggelinjer g byggegrenser. Det tillates bebygd inntil 8500 m 2 BRA fr å ha gd fleksibilitet innenfr de rammer sm planen fr øvrig gir. Dagens bygg på fire etasjer har BRA på 4720 m 2 Byggelinje: Veggliv fr ny bebyggelse skal plasseres langs innregulerte byggelinje. Byggelinjen mt Langbryggen følger veggliv fr dagens Grandgård. Det legges til grunn at nytt inngangsparti trekkes ne ut i fht. veggliv, jf. dagens løsning. Se Figur 10. Gesims kan krage ut ver veggliv. Byggegrense: Byggegrensene angir mrådet bebyggelsen skal plasseres innenfr. Byggegrensene er lagt 4 m fra vei mt Batterveien g følger i eiendmsgrense mellm nabeiendmmene i øst g nrdvest. Det er lagt inn byggegrenser sm sikrer at 5. etasje trekkes inn i fht. veggliv fr etasje 1-4 g sm sikrer siktlinjer mt Tyhlmen g Galtesund. Byggehøyder: Reguleringsplanfrslaget legger til rette fr at det kan ppføres 5 etasjer der 5. etasje skal være inntrukket i frhld til veggliv mt Langbrygga. Taket skal benyttes til felles uteareal g lekemråde samt til terrasser fr tilliggende leiligheter. Maksimale gesimshøyder fr de ulike delene av bygget framgår av plankartet. Skjermtak tillates inntil 1,5 m utver byggegrensen ver takterrasser i 5. etasje. Dette gjelder ikke fr byggegrensene sm ivaretar siktlinjer mt Tyhlmen g Galtesund. Overkant gulv er satt til 2,20 m fr å tilpasse nytt bygg best mulig til høydene på Langbrygga/gata g nabbygningene. Dagens høyder utenfr hvedinngangen ligger på 2,1 2,2 m. Det er svak helling innver mt Pllen. Høydene i hjørnet mt Langbrygga 17 er på ca. 1,9 m. Mt Havnegården er det temmelig flatt, høyder rundt 2,2 m. Kjeller g parkeringsareal kan tillates under denne høyden frutsatt vanntette knstruksjner. Bygg sm skal rives: Dagens Grandgård inkl. transfrmatrstasjn skal rives. Det er regulert inn et mråde fr annet utepphldsareal felles utepphlds- g lekeareal (f_u1). Området skal etableres på takflaten til 4. etasje. Området skal være felles fr hele planmrådet. Utepphldsarealet skal etableres med utsiktsmuligheter både sørver g vestver. Lekeplassen skal være på minimum 70 m 2 g minimum utstyres med tre lekeredskaper. Området skal være ferdigstilt g gdkjent før leiligheter innenfr planmrådet får midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Vei g gatetun:

12 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 12 av 25 Batteriveien er regulert inn sm ffentlig kjørevei. Det planlegges ikke nye veier eller tiltak i eksisterende veier. Del av Langbrygga sm mfattes av reguleringsplanen er regulert til ffentlig gatetun. Eiendmmen har i dag kjøre- g gangatkmst fra Langbrygga g fra Batteriveien. Parkering: Parkeringsdekningen er redusert i frhld til kmmunal nrm. Planmrådet ligger sentrumsnært g det er krt avstand til Pllen P-hus. Det legges til grunn at besøkende g andre benytter seg av parkeringstilbudet i sentrum. Bestemmelsene stiller krav m en parkeringsdekning på maksimalt 1 plass per benhet g 1 plass per 100 m 2 frretning/kntr/tjenesteyting. Parkering skal primært skje under bakken, men tillates gså i 1. g 2. etasje inn mt Batteriveien. Parkeringsanlegg under bakken må bygges vanntett g det må etableres pumpeanrdning i tilfelle versvømmelse. Parkeringsplassene langs Langbrygga er avviklet i fbm. åpning av Pllen P-hus. Vann g avløp: Grandgården er tilkblet ffentlig vann g avløp. Oversikt ver ledningsnettet er vist i Figur 7 nedenfr. Området har tilstrekkelig brannvannsdekning, det antas å være l/sek. Figur 7. Utsnitt fra kmmunens kartversikt ver VA-ledninger. Renvasjn: Skal løses sm integrert del av bygningen. Det skal tilrettelegges slik at renvasjnen blir enkel. Renvasjnsløsning må vurderes sm del av byggprsjekteringen g må framgå av søknad m tillatelse til tiltak. Kmmunale krav til renvasjn må legges til grunn ved prsjekteringen. Fjernvarme: Bebyggelsen innenfr planmrådet ligger innenfr knsesjnsmråde fr vannbåren varme g har tilknytningsplikt. Transfrmatrstasjn: Agder Energi Nett AS har en nettstasjn plassert på eiendmmen g delvis på nabeiendmmen. Stasjnen frsyner Grandgården samt Langbrygga 21 g 25. Landbrygga 23 får frsyning fra ny nettstasjn på Langbrygga. Det er sannsynligvis

13 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 13 av 25 nødvendig med ny transfrmatrstasjn i Grandgården ved bygging av nytt bygg. Det er ikke enkelt med ny el-frsyning til bygget, g trlig må det graves ny kabelgrøft tilbake til traf i Nesbakken. Stasjnen må plasseres ved yttervegg slik at den er lett tilgjengelig fr drift g vedlikehld. Tidlig kntakt med Agder Energi Nett AS ved byggeplanleggingsstart er viktig. 7. Knsekvenser av planfrslaget I dette kapittelet beskrives knsekvensene planfrslaget får. I tillegg kmmenteres eventuelle avbøtende tiltak dersm slike vurderes sm aktuelle. 7.1 Nærmiljø g friluftsliv, herunder hensynet til barn g unge, universell utfrming g luftfrurensning Temaet nærmiljø g friluftsliv belyser tiltakets virkninger fr beberne g brukere av det berørte mrådet. Nærmiljø defineres sm menneskers daglige livsmiljø, mens friluftsliv defineres sm pphld g fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøfrandring g naturpplevelse. Viktige stikkrd er trivsel, samvær, fysisk aktivitet g helse. Situasjnsbeskrivelse Planmrådet ligger meget sentralt g det er krte avstander til butikker, en rekke servicefunksjner sm rådhus, biblitek, kin, skle, kllektiv, fritidsaktiviteter mv. Det ligger videre mange arbeidsplasser innenfr g like utenfr bykjernen. Arbeidsplassene i Grandgården er gså lett tilgjengelige fr de sm kmmer utenfra enten via buss, båt, bil eller sykkel/gående. Mange av byens histriske steder g utkikkspunkter ligger i krt avstand fra planmrådet. Pllen, Trvet, Kanalplassen, Rådhusplassen, Batteriet, Tyhlmen, Fløyheia mv. er lett tilgjengelig til fts g er gde «møteplasser» fr flk i byen. Strandprmenaden mellm Pllen g Barbubukt, sm er under bygging, g de mange smale g krnglete gater/veier g beinveier er meget gdt egnet til krtere gå- g spaserturer. I g med at planmrådet ligger i sentrum er det naturlig nk ne avstand til friluftsmrådene rundt byen. Avstandene er likevel ikke større enn at det er mulig å nå flere friluftsmråder innenfr en radius på 20 min sykling. Knsekvenser g avbøtende tiltak Grandgårdens sentrale beliggenhet, fantastiske utsikt g krte avstander til ssiale møteplasser g servicefunksjner gjør bygget meget gdt egnet til bligfrmål. Gårdens beliggenhet gjør den gså meget gdt egnet sm kntr/tjenesteyting/frretningsbygg. En kmbinasjn av disse frmålene vurderes sm psitivt fr byen, g vil gi mrådet liv dagen gjennm. Rivning g nybygging av Grandgården vurderes sm svært psitivt fr de sm skal b g pphlde seg i bygget. Frslag til reguleringsplan legger pp til at det kan ppføres et nytt bygg med 5. etasjer. Dagens bygg har 4 etasjer samt en del mindre takppbygg spredt rundt på taket. De høyeste delene av dagens bygg ligger på kte + 21,8 m. Nedre del av uteareal/hage til bligen på gnr/bnr 501/18 i Batteriveien ligger på kte +21,9 m mens terrassen på vestsiden av bligen ligger på ca. kte + 22,3. Bligene på gnr/bnr 510/19 ligger på tilnærmet samme høyder sm gnr/bnr 501/18. Et nytt g høyere bygg vil endre mgivelsene fr bligene i Nesveien, men bligene ligger frtsatt høyere enn høyeste tillatte gesimshøyde fr ny Grandgården, g de vil ha kntakt med sjøen g Klbjørnsvikmrådet. Den «nære» kntakten med sjøen vil imidlertid bli redusert fr bligene nærmest Grandgården. Siktlinjene (se Figur 8) sm er lagt inn bidrar til å ppretthlde kntakten mt sjøen g byen. Slfrhldene endres ikke. Se gså skisser i vedlegg 7 g prfiler i vedlegg 4. Til trss fr at deler av nytt bygg kan bygges høyere enn i dag vil utsikten fr de sm benytter Batteriveien bedres. Det er lagt inn byggegrenser i frslag til reguleringsplan fr å sikre siktlinjer til Tyhlmen g ut mt Galtesund. Dagens mur mt Batteriveien (se Figur 14) skal fjernes g

14 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 14 av 25 mrådet langs Batteriveien åpnes pp. Skisser utarbeidet av Rambøll (vedlegg 7) viser hvrdan sikten mt Galtesund g Tyhlmen er i dag g vil frtne seg når nytt bygg er på plass. Figur 8 nedenfr viser høydene på dagens bygg g framtidig bygg innenfr reguleringsplanmrådet. Figur 8. Høydediagram. Dagens situasjn til venstre g planfrslaget til høyre. Figuren til høyre viser gså siktlinjer mt Tyhlmen g Galtesund. Fr større utgaver se vedlegg 5 g 6. Kmmuneplanen stiller krav m 35 m 2 utepphldsareal per benhet i sentrum. Det vil være svært vanskelig å tilfredsstille dette kravet innenfr Grandgårdens eiendmsgrenser. Det er flere utepphldsarealer g arealer avsatt til park innenfr gangavstand fra Grandgården (plenareal langs Langbrygga, Batteriet, Pllen mv.) sm kan nyttes sm utepphldsareal fr benhetene i Grandgården. Dette sammen med kravet i reguleringsbestemmelsene m minimum 5 m 2 utepphldsareal/balkng per benhet innenfr reguleringsplanavgrensningen vurderes sm tilstrekkelig fr å tilfredsstille kravet til utepphldsareal. Direkte atkmst til parkering fr Grandgården fra Langbrygga vil redusere trafikkbelastningen på Batteriveien g frbedre frhldene fr bligene i dette mrådet. Se fr øvrig kap. 7.6 Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv Barn g unge Det er ingen lekemråder innenfr planmrådet i dag. Ny ffentlig lekeplass er pparbeidet på Langbrygga, like utenfr Grandgården. Se Figur 9. Det er ftballbane g idrettshall på Skytebanen g muligheter fr fisking fra brygga. Det er gså mulig å benytte åpne byrm sm trvet g kanalplassen i sentrum til lek g pphld. Det frventes at det legges pp til større grønne ffentlige arealer i frbindelse med realisering av utbyggingsplanene i Barbubukt. Prinsippene m liv rm hus er lagt til grunn i planleggingen g reguleringsplanen stiller krav m at det skal tilrettelegges fr felles utepphlds- g lekeareal på taket av nytt bygg. Hensynet til barn g unge vurderes sm gdt ivaretatt gjennm lekeplass i Grandgården g lekeplass på Langbrygga. Området vil gså være en gd ssial møteplass der ulike generasjner kan møtes.

15 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 15 av 25 Figur 9. Utsnitt fra landskapsplan fr Langbrygga sm viser lekeareal samt t mråde med gress utenfr Grandhjørnet. Skisse utarbeidet av Asplan Viak Planmrådet skner til Stinta skle. Skleveien er gjennm sentrumsgatene. Skleveien er ivaretatt gjennm eksisterende gang- g sykkelveinett utenfr planmrådet Universell utfrming Frslag til reguleringsplan innregulerer, med unntak av mindre deler av Batteriveien g Langbrygga ikke frhld utenfr eiendmmen gnr/bnr 501/16. Atkmst til bygget via Langbrygga vil tilfredsstille kravet til universell utfrming. Når det gjelder universell utfrming av nytt bygg vil dette ivaretas av byggteknisk frskrift. Dersm eksisterende bygg skal mbygges vil det ikke være mulig å tilfredsstille kravene til universell utfrming Luftfrurensing Støv i fbm. trafikk eller andre frurensningskilder vurderes ikke å være et aktuelt prblem i fht. frurensningsfrskriften kapittel 7 m lkal luftkvalitet. Luftberegninger 1 fretatt i fbm. utarbeidelse av kmmunedelplan fr Barbu viser gså at luftfrurensning ikke er et prblem. Figur 10. Grandgården, dagens inngangsparti. 7.2 Kulturminner g kulturmiljø Kulturminner g kulturmiljø er definert i Lv m kulturminner. Kulturminner er definert sm alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø. Begrepet kulturmiljø er definert sm mråder hvr kulturminner inngår sm del av en større helhet eller sammenheng. 1 Støy- g luftberegninger fr kmmunedelplan fr Barbu. Rapprt utarbeidet av Rambøll

16 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 16 av 25 Situasjnsbeskrivelse Kulturminnevernseksjnen i Aust-Agder fylkeskmmune har beskrevet Grandgården g mrådet mkring slik i sitt innspill datert : «På det mrådet sm i dag er Langbrygga best bebyggelsen tidligere av stre blig- g lagerhus ppført i tre. Alle disse bygningene brant ned under den stre bybrannen i Ytterst på neset, der Grandgården ligger i dag, ble det i 1852 startet htelldrift i en av disse stre trebygningene. T år etter bybrannen ppførte eier ny htellbygning, denne gang i mur. Murgården fra 1870 ble utver på 1900-tallet mbygd flere ganger. I 1934 ble det fretatt stre utbedringer. Fasadene ble endret g det ble ppført ny tppetasje med restaurant på taket. Huset fikk da sitt nåværende utseende.». Htelldriften pphørte i 1974, mens serveringen på Grandtaket pphørte i Fram til i dag har bygget blitt nyttet til butikker, kntrer, restaurantvirksmhet g leiligheter. Fylkeskmmunen vurderer det sm kulturhistrisk interessant at det kan dkumenteres sammenhengende htellg restaurantdrift på eiendmmen fra 1852 g fram til vår tid g at dette har fregått i samme bygning siden Bygningen er ppført i funksjnalistisk stil med innslag av nyklassisisme (særlig rundt inngangspartiet) g reflekterer mellmkrigstidens stilart. Se Figur 10. Grandgården har en sentral beliggenhet på Langbrygga g er gdt synlig i bybildet, spesielt fra sjøsiden se Figur 11. Bygningen er samtidig et sentralt element i byens histrie, g vurderes av Fylkeskmmunen sm et bevaringsverdig kulturminne der verneverdien er knyttet til bygningen sm enkeltbjekt g sm en del av et kulturmiljø. Planmrådet, Langbrygga g kvartalsstrukturen innerst i Pllen inngår i Riksantikvarens liste ver bymråder med kulturminner sm har nasjnal verdi, det såkalte NB!-registreret. Grandgården er fr øvrig registrert i SEFRAK-registeret med gul kategri, dvs. at det ikke er et meldepliktig bygg. Grandgården er fr øvrig mbygd flere ganger dette vurderes å redusere verneverdien. I fjellskjæringen bak Grandgården er det flere synlige natursteinsmurer g -trapper. Fylkeskmmunen finner grunnlag fr å anta at disse murene kan ha høy alder, trlig fra før de stre bybrannene i 1863 g Batteriveien grenser til planmrådet i nrdøst. Bygningene her ligger innenfr bevaringsmråde 45 - Nesheia i kmmunens kmmunedelplan fr bevaring. Innenfr dette mrådet ligger stre villaer bygd etter bybrannene i 1860-årene. «Batteriet» sm ble pprettet på slutten av tallet til frsvar av byen ligger lengst sør på Neset. Se Figur 11.

17 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 17 av 25 Pllen Batteriet Grandgården Langbrygga Figur 11. Oversikt ver Grandgården g mrådet rundt. Knsekvenser g avbøtende tiltak Frslag til reguleringsplan innebærer at dagens bygning rives g erstattes med ny. Stærk & C AS har gjennmført en tilstandsanalyse av Grandgården (se vedlegg 3) sm knkluderer med at bygningen generelt bærer preg av mange år med manglende vedlikehld g ppgradering g at det er et strt behv fr generell pprustning av bygningsmassen. I grve trekk er bygget innvendig slik det var da bygget ble mgjrt fra htell til kntrbygg i Takknstruksjnen, rekkverk på tak, balknger, deler av fasaden mt bakgården g bygning på tak (sm innehlder kjøkken) har så mfattende skader at det er behv fr strakstiltak. Det kan ikke ses brt fra at det er råte g sppangrep i etasjeskillene, sm er av tre. Det er teknisk svært vanskelig å ppgradere dagens bygg, g gjeldende krav til universell utfrming g inneklima er ikke mulig å tilfredsstille. Reguleringsbestemmelsene sikrer at ny bebyggelse ppføres med tilsvarende veggliv g tilnærmet samme gesimshøyde mt Langbrygga sm dagens bygg. Fasaden ut mt Langbrygga skal i hvedsak være pussa betng g skal gjenspeile trekk fra bygget sm rives. Fargen skal være lys. Reguleringsplanen legger til rette fr ppføring av balknger. Bygningen har enkelte balknger i dag g det er balknger på nabbygningene på begge sider se Figur 13. Balkngene planlegges med glassrekkverk g delvis inntrukket fra veggliv slik at inntrykket av balkngene dempes. Planen vil i nen grad redusere den histriske lesbarheten i sentrum i g med at dagens bygg rives, men et nytt bygg med samme veggliv g tilnærmet samme gesims, g sm tar igjen trekk fra dagens fasade vil bidra til at den histriske lesbarheten frtsatt er tilstede. Sparebanken Sør sitt bygg i Vesterveien (se Figur 12) har flere av de samme arkitektniske trekkene sm Grandgården. Frslag til reguleringsplan hjemler en maksimal bygningshøyde på + 20,5 mh. Dette er lavere enn den verneverdige bebyggelsen i Neset. Grandtaket består i dag av en rekke mindre byggverk mer eller mindre «tilfeldig» plassert. Ny takutfrming ventes ikke å endre verdien til den verneverdige bebyggelsen på Neset.

18 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 18 av 25 Figur 12. Sparebanken Sør sitt bygg i Vesterveien 1. Figur 13. Langbrygga 10 til venstre g Langbrygga 23 til høyre. Begge bygg har balknger med glassrekkverk. Natursteinsmurene g trappene sm ligger i bakkant av eiendmmen inn mt parkeringsplassen på taket vil i str grad måtte rives fr å gi plass til et nytt bygg. Ut fra et kulturhistrisk syn vurderes det sm uheldig at disse rives. Fr å bevare ne av det histriske stiller reguleringsplanbestemmelsene krav m at naturstein fra murer g trapper sm rives skal gjenbrukes i nytt bygg g at de skal være synlige. Tiltakshaver stiller likevel spørsmål ved m alle murene er av høy alder. Enkelte av murene ser ut til å ha vært anlagt i frbindelse med parkeringsanlegget. Sm avbøtende tiltak skal stein fra de gamle natursteinsmurene gjenbrukes i ny lav natursteinsmur langs med Batteriveien.

19 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 19 av Landskapsbilde g estetikk Temaet landskapsbilde mhandler de visuelle kvalitetene i mgivelsene g hvrdan disse endrer seg sm følge av et tiltak. Temaet tar fr seg hvrdan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra mgivelsene. Situasjnsbeskrivelse Planmrådet ligger innenfr landskapsregin Skagerrakkysten g landskapstypen «Småsundg strsundlandskapet (LT6)» 2. Landskapstypen preges av middels breie vannløp mgitt av landsider med varierende høyder. Bebyggelsen er fte gdt ekspnert fra både sjø g mtsatt landside. I Arendal er det en lang g tett linjebebyggelse langs indreleias strsund. Det er vanlig å bebygge åsene med bliger sm klatrer ppver med terrenget. Grandgården ligger sentralt plassert ytterst på Langbrygga. Fasaden er lys g stilrein uten mange utstikkende detaljer. Bygget har en markant beliggenhet, spesielt fra sjøsiden, g er en viktig del av byens ansikt utad. Gården er mgitt av bebyggelse på tre sider. Dagens fasadeliv g gesimshøyde er tilpasset de andre bygningene på Langbrygga. Se Figur 12. Bligene på Nesheia ligger nen høydemeter ver Grandgården g har utsikt ver denne. Nedre del av hagen til gnr/bnr 501/18 ligger på kte + 21,9 m mens Batteriveien ligger på kte + 17,1 17,3 m langs Grandgården. Se Figur 8 g vedlegg 5. Det er en frhldsvis høy mur ut mt parkeringsarealet på tppen av Grandgården g det er lite visuell kntakt ut mt Galtesund g byen fra Batteriveien. Se Figur 14. Det er kun i frbindelse med atkmsten til parkeringsplassen at en får et glimt av sjøen g byen. Figur 14. Fra Batteriveien. Mur mt parkeringsplass hindrer sikt mt byen g sjøen. Knsekvenser g avbøtende tiltak Oppføring av ny Grandgården slik reguleringsplanfrslaget legger til rette fr vil i svært liten grad endre helheten i landskapet. Området framstår sm sterkt bebygd i dag. Ny Grandgård blir lavere g mindre i vlum enn nytt bygg på Tllbdkaia g vil være langt mindre dminerende i landskapet. Grandgården ligger gså vesentlig mer tilbaketrukket fra kaikanten. Endringene er i hvedsak knyttet til de lkale virkningene nytt bygg får fr det sentrumsnære bybildet med Langbrygga g Nesheia. Dagens Grandgård har 4 etasjer, mens nytt bygg planlegges med 5 etasjer. Nytt bygg får mtrent tilsvarende gesimshøyde mt Langbrygga sm dagens bygg. Gesimshøyde nytt bygg vil ligge på kte + 17,0, mens dagens bygg har gesimshøyde på ca. kte + 16,9. Etasje 5 på nytt bygg skal trekkes inn fra veggliv mt Langbrygga slik bygget vil framstå tilnærmet sm i dag, sett fra Langbrygga. 2 Puschmann, O Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder, NIJOS-rapprt 2/01

20 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 20 av 25 Gesimshøyden på 5. etasje (20,5 mh) tilsvarer ca. høyden på byggene sm ligger på Grandtaket i dag. Utsikten fra Batteriveien vil bli bedre enn i dag selv m gesimshøyden på 5. etasje er ca. 3 m høyere enn Batteriveien. Eksisterende mur langs Batteriveien stenger fr utsikt g kntakt med sjøen. Byggegrensene i frslag til reguleringsplan er lagt slik at det vil være siktlinjer fra Batteriveien mt Galtesund g Tyhlmen. Bygget vil gså ligge med gd avstand til veien (hvedsakelig 4 m byggegrense) g mrådet langs Batteriveien vil framstå sm langt mer åpent enn i dag. Se skisser fra Rambøll i vedlegg 7. Samlet sett vurderes de landskapsmessige knsekvensene sm akseptable. Bygget vil tilføre byen ne nytt samtidig sm elementer fra dagens bygg behldes. Se fr øvrig vurderinger under kapittel 7.1 m nærmiljø g friluftsliv g kapittel 7.2 m kulturminner g kulturmiljø. 7.4 Naturmiljø bilgisk mangfld Temaet naturmiljø mhandler naturtyper g artsfrekmster sm har betydning fr dyrs g planters levegrunnlag, samt gelgiske elementer. Begrepet naturmiljø mfatter alle terrestriske (landjrda), limnlgiske (ferskvann) g marine frekmster (brakkvann g saltvann), g bilgisk mangfld knyttet til disse. Situasjnsbeskrivelse Det freligger ingen naturtype- eller artsregistreringer i mrådet, jf. innsynsløsningen naturbase Planmrådet består av bebyggelse, veier g parkeringsareal. Knsekvenser g avbøtende tiltak Freslåtte reglering vurderes ikke å ha knsekvenser fr naturmiljøet g bilgisk mangfld Frhldet til naturmangfldlven Naturmangfldlven (nml) trådte i kraft Lvens frmål «er at naturen med dens bilgiske, landskapsmessige g gelgiske mangfld g øklgiske prsesser tas vare på ved bærekraftig bruk g vern, gså slik at den gir grunnlag fr menneskenes virksmhet, kultur, helse g trivsel, nå g i fremtiden, gså sm grunnlag fr samisk kultur». Det følger av naturmangfldlven 7 at prinsippene i lvens 8-12 skal legges til grunn sm retningslinjer ved utøving av ffentlig myndighet g vurderingene skal fremgå av beslutningen. Naturmangfldlvens 8 sier at kunnskapsgrunnlaget skal være gdt ( bygges på vitenskapelig kunnskap ). Sm nevnt ver freligger det ingen naturtyperegistrering innenfr eller like utenfr planmrådet. Det er svært lite sannsynlig at det finnes rødlistede arter innenfr planmrådet. Området er allerede bebygd. Kunnskapsgrunnlaget fr naturmiljøtemaet vurderes derfr ttalt sett sm gdt nk, g tilleggsundersøkelser vurderes sm ikke nødvendig. Når det gjelder 9 Føre-var-prinsippet tillegges ikke dette str vekt da kunnskapsgrunnlaget vurderes sm gdt, jf. vurderingen ver, g sannsynligheten fr skade g ptensielt skademfang vurderes sm meget små. Den samlede belastningen på øksystemet, jf. 10, vurderes gså sm akseptabel. Prinsippet m at tiltakshaver skal dekke kstnadene ved miljøfrringelse ( 11) vurderes ikke sm aktuelt utver det sm allerede er regulert gjennm plan g bestemmelser. Det er svært vanskelig å gjøre en knkret vurdering av driftsmetder, teknikker g utstyr på dette plannivået. 7.5 Naturressurser Naturressurser er ressurser fra jrd, skg g andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø g ferskvann, vilt, vannfrekmster, berggrunn g mineraler. Temaet mhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn g løsmasser sm ressurser.

21 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 21 av Jrd g skgbruk Området er allerede bebygget. Ingen knsekvenser fr jrd g skgbruk Vannressurser Planmrådet har avrenning til sjø, jf. NVE-atlas ( Planmrådet berører ingen vannfrekmster direkte, men avstanden til sjøen er krt. Bebyggelsen innenfr planmrådet tilkbles ffentlig vann g avløp, g knsekvensene fr vannressursene er derfr svært små g endrer seg ikke sammenliknet med dagens frhld Frhldet til vannfrskriften Vannfrskriften stiller krav m miljømål i alle vannfrekmster. Det følger av frskriftens 4 «Miljømål fr verflatevann» at Tilstanden i verflatevann skal beskyttes mt frringelse, frbedres g gjenpprettes med sikte på at vannfrekmstene skal ha minst gd øklgisk g gd kjemiske tilstand. Fra Vann-Nett ( følger det at Galtesund i dag er antatt å ha gd øklgisk tilstand. Sm nevnt ver vurderes ikke knsekvensene av freslåtte reguleringsplan å medføre negative knsekvenser fr vannfrekmster. 7.6 Transprt, trafikkavvikling, trafikksikkerhet, kllektiv Situasjnsbeskrivelse Grandgården har i dag et begrenset antall parkeringsplasser i bakkant av bygget. Atkmsten til parkeringsplassene er via Kystveien/Langbrygga g Batteriveien. Byggets hvedinngang er fra Langbrygga. Det er et begrenset antall ffentlige parkeringsplasser på Langbrygga. ÅDT 3 på de kmmunale veiene i mrådet er ikke kjent, men det er i kmmunedelplan fr Barbu (støy- g luftberegninger) lagt grunn en ÅDT på 500 fra inn-/utkjøringen til Pllen P-hus g ut på Langbrygga. Batteriveien er smal g vanskelig framkmmelig med bil, men trafikkmengden på veien er lav. Fartsgrensen er veiene er 30 km/t. Frhldene fr gående g syklende vurderes sm frhldsvis gde. Det er frtau inn mt bygningene langs Langbrygga g gangvei langs bryggekanten. I bysentrum er det gågater. Enkelte gater/veier (eks. Batteriveien) mangler egne løsninger fr gående g syklende, men det er få kjøretøy g hastigheten på disse er frhldsvis lav. Parkeringsplassene på kanten av Langbrygga er stengt i fbm. åpningen av Pllen P-hus g det skal etableres gangvei/strandprmenade langs kai-/bryggekanten fra Pllen mt Barbu. Det er eksisterende gang-/sykkelveinett til skle. Se gså kap Barn g unge. Planmrådet ligger i krt avstand til kllektivterminalen ved Rådhuset g fergeleie g kllektivdekningen i mrådet er gd. Knsekvenser g avbøtende tiltak Planfrslaget ventes ikke å medføre vesentlige endringer i trafikksituasjnen på Langbrygga sammenliknet med dagens situasjn, men direkte atkmst til parkering fr Grandgården fra Langbrygga vil redusere trafikkbelastningen på Batteriveien. 7.7 Støy Trafikkbelasningen g trafikkhastigheten på Langbrygga er lav, g trafikkstøy vurderes ikke å verskride gjeldende krav i T-1442/2012- Retningslinje fr behandling av støy i arealplanlegging. I frbindelse med utarbeidelse av kmmunedelplan fr Barbu ble det gjrt støybergninger 4. Beregningene tar utgangspunkt i en ÅDT på 500 på Kystveien/Langbrygga på 3 ÅDT: Årsdøgntrafikk. Summen av antall kjøretøy sm passerer et punkt på en vei gjennm året, dividert på årets dager, altså et gjennmsnittstall fr trafikkmengde per døgn. 4 Ntat fra Rambøll. Oppdrag «Knsekvensutredninger Barbu i Arendal». Supplerende støyberegninger datert

22 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Side 22 av 25 strekningen fra inn-/utkjøring til Pllen P-hus g ut til Grandgården. Resultatene fra beregningen viser at gul støysne så vidt kmmer utenfr veikant se Figur 15. Fjerning av parkeringsplassene langs Langbrygga har redusert trafikkbelastningen i mrådet ytterligere. Figur 15. Utsnitt av støyberegninger utført av Rambøll i fbm. knskevensutredning av kmmunedelplan fr Barbu. Kartet viser beregnet støy i år Rødt viser støy > 60 db(a), gul (ransje) db(a) g grønn < 55 db(a). 7.8 Klima g energi Arendal kmmune har en egen klima- g energiplan fra I tillegg er klima g energi mtalt i kmmuneplanen fr Kmmunen har mål m å redusere energifrbruk g utslipp av klimagasser fra bliger g ønsker å tilrettelegge fr mer bærekraftige transprtløsninger gjennm areal g transprtplanlegging. Frhld sm vurderes sm psitive mht. energi- g klimavennlig utbygging: Området ligger svært sentralt plassert i kmmunen, det er krt vei til et strt antall arbeidsplasser, kllektivtransprt, servicefunksjner samt skle g barnehage. Viktige servicefunksjner ligger innenfr gå- g sykkelavstand. Energifrbruk g utslipp av klimagasser ved utbyggingen av mrådet g fra ppvarming av bygget er ikke tatt pp på reguleringsplanstadiet. Området er allerede bebygd. 7.9 Risik- g sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Utfylt sjekkliste fr risik- g sårbarhetsundersøkelse ligger vedlagt se vedlegg 1. I tillegg til vedlagte sjekkliste er det laget risikmatriser, jf. reguleringsplanveilederen fra Miljøverndepartementet. Kun tema sm er vurdert sm spesielt viktig i vedlagte sjekkliste er tatt med i matrisen. Dagens situasjn er vurdert i Tabell 2 nedenfr, mens situasjnen fr planmrådet etter utbygging er vist i Tabell 3. Definisjner av sannsynlighet g knsekvenser av uønskede hendelser sm er lagt til grunn ved vurderingen av risik: Vurdering av sannsynlighet fr uønsket hendelse er delt i: Svært sannsynlig/ kntinuerlig (5): Skjer ukentlig/ frhld sm er kntinuerlig til stede i mrådet Meget sannsynlig/ peridevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ frhld sm pptrer i lengre perider, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med krtere varighet Mindre sannsynlig/ kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års peride Lite sannsynlig/ ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt m tilsvarende i andre mråder