Endring av reguleringsplan for. Vikenstranda AS

Transkript

1 Endring av reguleringsplan fr Vikenstranda i Gjøvik kmmune PLANBESKRIVELSE Planlegger: Utbygger: Vikenstranda AS Feste Kapp AS side 0

2 Innhld 1 INNLEDNING Bakgrunn Planprsessen frem til nå RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjnale, reginale g kmmunale føringer Eksisterende planer i mrådet BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet g planavgrensning Dagens arealbruk g tilstøtende arealbruk Tpgrafi, landskapstrekk g vegetasjn Eiendm g eierfrhld Eksisterende bebyggelse Trafikk/adkmst/parkering Vann- g avløpsnett Strøm, fjernvarmenett Kulturminner g kulturmiljø Naturverdier Rekreasjns- g friluftsmråder Gang- g sykkelstier Støyfrhld Luktfrurensing-Rambekk renseanlegg Grunnfrhld Radn Flmfare Bekker Barn- g unges interesser Nærhet til skle g barnehage...14 Feste Kapp AS side 1

3 3.21 Kllektivtrafikk Universell utfrming Skiltplan g vegnavn Landbruk Bilgisk mangfld Risik- g sårbarhet BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Endringer i frhld til planer i frbindelse med gjeldede reguleringsplan Bebyggelse g anlegg Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Grønnstruktur Hensynssner Universell utfrming Arealppgave ENDRINGER AV PLANFORSLAGET UNDERVEIS KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Sjekkliste fr risik g sårbarhet Vurdering av knsekvenser av planfrslaget Avbøtende tiltak VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED GJELDENDE PLAN FORSLAGSSTILLERS EGNE VURDERINGER ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I PLANEN SIDEN FØRSTE OFFENTLIG ETTERSYN ORIENTERING OM HVA SOM ER ENDRET I PLANFORSLAGET SIDEN 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN ORIENTERING OM HVA FORSLAGET TIL ENDRING AV REGULERINGSPLAN INNEBÆRER I FORHOLD TIL GJELDENDE PLAN VURDERING AV INKOMNE MERKNADER VED PLANENDRINGEN VEDLEGG...40 Feste Kapp AS side 2

4 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Hensikten med reguleringsendringen er å lage en ppdatert reguleringsplan etter at det ble gjrt en del vesentlig endringer i frhld til vedtatt reguleringsplan tidlig i utbyggingsfasen sm krever en reguleringsendring. Det pprinnelige planarbeidet hadde til hensikt å mregulere et mråde ved Viken fra allmennyttige frmål til byggemråde fr småhusbebyggelse, knsentrert småhusbebyggelse g blkkbebyggelse. Ny adkmstveg inn til mrådet ble utredet g vedtatt i frrige planprsess. Det er planer m benheter på arealet sm var avsatt til allmennyttige frmål i den frrige kmmuneplanen. Området ligger sentrumsnært g det er ønskelig med en frhldsvis høy utnyttelse av arealet. Gnr/bnr 59/206 tilhørende Brødrene Grønnerud er innlemmet i planmrådet fr å legge til rette fr utvidelse av næringsarealet til bedriften. Denne planendringen mfatter gså bedriftens ønske m mindre justeringer mellm frmålet industri g annen veggrunn grøntareal. Planens samlede areal er på 84,5 daa g planavgrensningen er identisk med gjeldende reguleringsplan. Vikenstranda AS er frslagsstiller. Frslag til plannavn: Vikenstranda. 1.2 Planprsessen frem til nå Planknsulent er Feste Kapp AS. JAF arkitektkntr har arbeidet med skisser g bebyggelsesplan parallelt med at Feste Kapp har arbeidet med reguleringsplanen. Kravet til mregulering fra Gjøvik kmmune km sm en premiss i en innvilget dispensasjnssøknad datert Oppstart ble varslet i aviser g til fylkeskmmunale g statlige etater 31. mai Oppsummering av innspill ved ppstart ligger vedlagt. Følgende myndigheter g rettighetshavere har kmmet med innspill ved første planprsess: Offentlige myndigheter: Oppland fylkeskmmune Nrges vassdrag g energidirektratet Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland Naber: Ola g Berit Stenberg Svein Engen Feste Kapp AS side 3

5 Følgende myndigheter g rettighetshavere har kmmet med innspill i frbindelse med denne reguleringsendringen: Offentlige myndigheter: Oppland fylkeskmmune Statens vegvesen Fylkesmannen i Oppland Det har blitt hldt flere arbeidsmøter med flere etater i kmmunen g ppdragsgiver, hvr ulike temaer g premisser har blitt drøftet g avklart. Det har gjennm hele prsessen blitt ført en tett g gd dialg med kmmunen hvr både teknisk plan g teknisk drift g planavdelingen har vært deltagende. Utbyggingen på mrådet har startet g byggetrinn1 er ferdig. Det innebærer en blkk på BB2 g et rekkehus/lavblkk på BK1. Utbygger arbeider nå med byggetrinn 2 sm mfatter bygging av rekkehus/lavblkk til på BK1. 2 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 2.1 Nasjnale, reginale g kmmunale føringer Følgende retningslinjer, planer g rundskriv ligger til grunn fr planarbeidet: Riksplitisk retningslinje T 4/93-Miljøverndepartementet, Samrdnet areal- g transprtutvikling. Riksplitiske retningslinjer fr universell utfrming. Riksplitiske retningslinjer fr barn g unge. Fylkesplanens (Mulighetenes Oppland) retningslinjer fr planlegging g utbygging i g langs vann g vassdrag. Kmmuneplanens arealdel Frslag til Kmmunedelplan fr Strandsna Kmmuneplanen Utsnittet er hentet fra den gjeldende kmmunedelplanen fr Gjøvik sentrum. Området er i gjeldende kmmuneplan avsatt til de samme frmålene sm gjeldende reguleringsplan innehlder. Gjeldende arealdel av kmmuneplanen ble sist revidert den Feste Kapp AS side 4

6 Kartet viser utsnitt av kmmuneplanen Kmmunedelplanen fr strandsna: Planen viser frslag til kmmunedelplanen fr strandsna i Gjøvik, datert Planen er per dags dat ikke vedtatt. 200 års flmsne er vist med rød skravur. Grønnstrukturen langs Mjøsa er regulert med frmålet frimråde. Kartet viser utsnitt av frslag til strandsneplan, datert Feste Kapp AS side 5

7 2.2 Eksisterende planer i mrådet Det eksisterer en reguleringsplan innenfr planmrådet, g den er listet pp i tabellen nedenfr. Denne mreguleringa vil erstatte gjeldende reguleringsplan fr Vikenstranda. Plan-ID Navn Ikrafttredelsesdat Vikenstranda Vikenstranda Området er regulert til ulike utbyggingsfrmål, sammenhengende grønnstruktur g vegnett med frtau g gangveger. Se gjeldede plan fr detaljer. Etter at planen ble vedtatt g prsjekteringen km i gang vedtk kmmunen at pumpeledningen til Rambekkvika renseanlegg sm går gjennm deler av planmrådet skulle legges m. Dette medførte behv fr mlegging av Veg 4 i gjeldende plan, samt mindre justeringer av tilgrensende arealer g deler av Mjøsprmenaden. Det er ikke planer m å endre de øvrige frmålene eller arealdispneringen i særlig grad. Kartet viser den gjeldende reguleringsplanen fr Vikenstranda. Feste Kapp AS side 6

8 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Beliggenhet g planavgrensning Kartet viser planmrådet i sin kntekst. Planmrådet ligger sør fr Viken flkehøyskle, øst g nrd fr Smmerrvegen g grenser ned til Mjøsa i øst. 3.2 Dagens arealbruk g tilstøtende arealbruk Området består av en kmbinasjn av bliger, næring g industri. Området er sammensatt g fremstår sm lite sammenhengende både i frhld til funksjner, bygningsuttrykk g skala. Det er t større virksmheter sm er lkalisert innenfr planmrådet. Brødrene Grønnerud AS er et transprtfirma sm blant annet mfatter septikrenvasjn. Denne virksmheten er lkalisert sør i planmrådet langs Rensevegen. Gausdal landhandleri er et byggevarefirma. Det er flere enebliger g studentbliger i planmrådet g nen av disse planlegges revet fr å gi plass til ny bebyggelse. Grøntarealer langs strandsna samt en ballslette inngår i planmrådet. En større pparbeidet lekeplass ligger i tilknytting til studentbligene. Tilstøtende mråder består av en blanding av blig, næring g industri. Flere lagerhaller g frretningsbygg med ulike virksmheter ligger mellm prsjektmrådet Feste Kapp AS side 7

9 g Østre Ttenveg. En del stre bygningsvlum g åpne, udefinerte parkeringsflater gjør mrådet utflytende, lite sammenhengende g vanskelig å rientere seg i. Nrd fr prsjektmrådet ligger Viken flkehøyskle, et sammenhengende bygningsmiljø sm tilføyer kvaliteter til mrådet. I tillegg ligger musikkbarnehagen Viken her i dag. Grensen mt øst er veldefinert g utgjøres av grensen mellm grøntmråder langs strandsna g de bebygde mrådene. I frbindelse med utbyggingen sm er gjrt, er Mjøsprmenaden pparbeidet i henhld til gdkjente planer. 3.3 Tpgrafi, landskapstrekk g vegetasjn Planmrådet ligger i et svakt skrånende terreng med helling ned mt Mjøsa. Det skrånende terrenget har innslag av terrasseflater g skråninger sm gjør at det nen steder er fysisk g visuelt skille mellm mråder. Dette er et resultat av gamle elveavsetninger g er særlig fremtredende i et belte sør fr Gausdal landhandleri g ned til Mjøsa. En skråning, sm er særlig markant sør på planmrådet, utgjør grensen mellm de bebygde mrådene g grøntmrådene langs Mjøsa. Mjøsprmenaden ligger derfr lavere i terrenget enn bligene. Terrengfrmasjnene skaper et naturlig skille mellm ffentlige g private arealer. Fra prsjektmrådets ytre grenser i øst g i vest er terrengfrskjellen ca. 16 m. Vegetasjnen består av blandet løvskg med innslag av mye stre bjørketrær. Vegetasjnen mellm småbåthavna g Smmerrvegen var i frrige planprsess tett, gjengrdd g ganske mørk. Og det var mye krattskg sm hindret utsyn fra utbyggingsmrådene g Mjøsprmenaden til Mjøsa. I vinteren 2012 ble dette mrådet tynnet ut i samråd med parksjefen i kmmunen g mrådet framstår nå sm et mer åpent g brukervennlig mrådet. De mest egnede bjørke- g lønnetrærne ble bevart, sammen med ne laver vegetasjn i busksjiktet. Langs den åpne delen av Mjøsprmenaden samt flere steder innenfr prsjektmrådet er det innslag av flere slitære trær, spesielt stre bjørketrær. 3.4 Eiendm g eierfrhld Eiendmmer sm inngår i planmrådet: Planmrådet mfatter eiendmmene gnr/bnr 59/5, 60/6, 60/19, 60/18, 60/108, 60/87, 59/47, 59/223, 59/195, 59/166, 59/167, 59/199, 59/43, 59/ Eksisterende bebyggelse Prsjektmrådet er i dag sammensatt g rmmer både industri, næring g bligbebyggelse. Brødrene Grønnerud AS er lkalisert sør på planmrådet. Virksmheten er klart avgrenset med vegetasjnsbelter mkring. Gausdal landhandleris bebyggelse består av tre stre lagerbygninger, hvrav t av dem er midlertidige lagerhaller. En av bygningene sm inngår i driften er midlertidige lager sm delvis er plassert på leid grunn, mens et annet lager er flyttet i frbindelse med utbyggingen på Vikenstranda. Området ppleves sm utflytende g lite avgrenset. Den nrdlige delen av prsjektmrådet består av private enebliger g studentbliger. Studentbligene består av rekkehusbebyggelse i 2 etasjer. Det er generelt lite sammenheng i funksjner, skala g bygningsuttrykk innenfr planmrådet. Feste Kapp AS side 8

10 Bildet viser planmrådet sett mt øst før utbyggingen km i gang. 3.6 Trafikk/adkmst/parkering Adkmsten inn til mrådet er i dag via Østre Ttenveg i mrådet hvr gamle Østre Ttenveg kbles sammen med Rv 33. Dette vil frtsatt benyttes sm adkmstveg til mrådet, men utbedres med frtau. Adkmstvegen Smmerrvegen/ Østre Ttenveg er uhensiktsmessig, da innkjøringen ligger tett på Fv. 33 i tillegg til at begge vegene ligger i skrånende terreng. I planfrslaget freslås etablering av en ny adkmstveg, sm strt sett er i samsvar med gjeldende plan fr mrådet, slik at belastningen frdeles på t punkt. Dette utdypes under kapittel 4, beskrivelse av planfrslaget. Østre Ttenveg er kmmunal veg med fartsgrense 40 km/t g fungerer primært sm adkmstveg fr de nærliggende mrådene g ikke sm gjennmfartsveg, slik at trafikken på Østre Ttenveg er relativt begrenset. Østre Ttenveg har separat frtau, ne sm skaper gd tilgjengelighet fr syklister g gående inn til sentrum. Det meste av tungtrafikken fregår via Fv. 33. Tungtrafikk inn til planmrådet begrenser seg til Rensevegen, samt ne til Gausdal landhandleri. Langs Rambekkmen (tidl. Smmerrvegen), sør fr Gausdal landhandleri er det i kmmunedelplanen fr strandsna avsatt et mråde fr parkering sm skal sikre tilstrekkelig ffentlige parkeringsplasser fr rekreasjnsmrådet langs strandsna. Denne er i dag delvis pparbeidet g planlegges utvidet i tråd med plankartet. Lenger sør, langs Rensevegen, er det i kmmunedelplanen avsatt arealer til framtidig parkeringsplass sm i dag heller ikke er skikkelig pparbeidet. I planfrslaget freslås det alternativer til nen av de angitte plassene i kmmuneplanen. Dette utdypes under beskrivelse av planfrslaget, kapittel 4. Tall fra Statens vegvesen viser at trafikkbelastningen på Fv.33 nrd g sør fr krysset med Østre Ttenveg er sm følger: Nrd fr krysset: kjøretøy i gjennmsnitt i døgnet, hvrav 7 % er tunge kjøretøy. Sør fr krysset: 9544 kjøretøy i gjennmsnitt i døgnet, hvrav 7 % tunge kjøretøy. (Tallene er hentet fra gjeldede reg.plan). Trafikktellinger fr eksisterende adkmstveg er gjrt i frbindelse med frrige planprsess g ligger sm vedlegg 4. Krt ppsummert knkluderer rapprten med at kryssituasjnen ved Østre Tten veg-smmerrvegen ikke er tilfredsstillende da krysset ligger tett på krysset Rv.33- Østre Ttenveg. Til trss fr dette viser registreringen at kryssene ikke er verbelastet g at det er lite kødannelse i frbindelse med av- g påkjøring. Ut i fra trafikktellinger knkluderes det med at det er tilstrekkelig kapasitet fr økt trafikkmengde her. Men dette frutsetter at Veg 3 pparbeides. På den måten vil trafikken frdele seg på de t kryssene. I frbindelse Feste Kapp AS side 9

11 med utbyggingen på Vikenstranda er følgende veger g frtau pparbeidet ref. vedlagt plankart fr endring av reguleringsplan: Veg 3, 4, 5, frtau nr 2, 3. I tillegg er PP3 g 5 pparbeidet. 3.7 Vann- g avløpsnett Renseanlegget ved Rambekk medfører at sentrale deler av den kmmunale VAinfrastrukturen er etablert i bakken (g i Mjøsa) i deler av planmrådet. Eksisterende vannfrsyning g avløpsnett er vist på plankartet. Denne reguleringsendringen tar pp i seg mleggingen av hved pumpeledningen sm ble gjrt før utbyggingen startet på mrådet. Den gikk tidligere på skrått gjennm utbyggingsmrådet. Underveis ble det bestemt at denne måtte flyttes pga. dårlig tilstand. Følgelig ble deler av vegtraseen endret fr veg 4 fra løsningen sm er vist i gjeldende plankart til det sm er vist i frslaget til endring her. Dette trasevalget er gså etablert. Det er tilstrekkelig kapasitet fr vann g avløp slik at prsjektet kan kble seg på dagens nett. Kartet viser ledningstraseene i mrådet. Feste Kapp AS side 10

12 3.8 Strøm, fjernvarmenett Det er etablert en ny traf i tråd med plankartet sm betjener utbyggingsmrådet. Utbyggingsmrådet skal gså kble seg på fjernvarmenettet, men på nåværende tidspunkt er dette ikke gjrt g det benyttes derfr en midlertidig løsning i frm av elkjele. 3.9 Kulturminner g kulturmiljø Kart fra Riksantikvarens hjemmesider «Kulturminnesøk» viser at det ikke er påvist autmatisk fredede eller andre kulturminner innenfr mrådet. Heller ikke spesielle kulturmiljøer Naturverdier Den sørlige delen av planmrådet består av blandingsskg. Vegetasjnen ligger i sammenheng med vegetasjnsbelter mkring industrimrådet Brødrene Grønnerud AS g videre sørver mkring renseanlegget. Blandingsskgen i frimrådet innerst i Rambekkvika har høy egenverdi sm grønn lmme g sm en vegetasjnsskjerm mellm bebygd areal g Mjøsa. Grønnstrukturen langs Mjøsprmenaden er gså en viktig del av rekreasjnspplevelsen i strandsna. I tillegg vil vegetasjnen her g ellers langs Mjøsa kunne redusere avrenning g frurensing fra aktiviteter lenger ppe i terrenget. Det er innslag av større, enkeltstående trær langs Mjøsprmenaden Rekreasjns- g friluftsmråder Frimrådet langs Mjøsa utgjør en viktig sammenhengende grønnstruktur samtidig sm den representerer et viktige rekreasjns -g friluftslivsmråde. Deler av planmrådet inngår sm en del av et viktig turmråde langs Mjøsa. Mjøsprmenaden starter inne på prsjektmrådet ved den ffentlige parkeringen ved Rambekkmen (PP2) g strekker seg gså sørver til Rambekkvika småbåthavn. Mjøsprmenaden gjennm planmrådet beveger seg gjennm variert g naturskjønt terreng, fra skg i sør til åpne strandarealer i nrd. Mjøsprmenaden følger en trasé med lite stigning med unntak av terrenget øst fr der prmenaden krysser Veg 4. Der er stigningen er mer markant. Det er et mål i kmmuneplanen å unngå stigning brattere en 1:12 av hensyn til universell utfrming. Sørøst fr den uttynnede bjørkeskgen er småbåthavna lkalisert. Småbåthavna inngår ikke i planmrådet, men tilfører mrådet kvaliteter. Småbåthavna i Rambekkvika er den største i Gjøvik med plass til 330 småbåter. Rambekkvika er pparbeidet med badestrand, lekeplass, sandvlleyballbane g sitteplasser. Frimrådet benyttes mye både av lkalbeflkningen, elevene ved Viken flkehøyskle, turgående g besøkende. Det er i dag mangel på ffentlige taletter i frimrådet, g reguleringsplanen åpner fr muligheten fr å etablere slike. Rambekkvika Miljøskle er gså lkalisert innenfr planmrådet. Miljøsklen benyttes aktivt av skler g bidrar til at barn g unge får pplevelser g kunnskap m strandsna g Mjøsa. Det er fra kmmunens side ønske m å sikre g frbedre, evt. tilrettelegge fr nye tiltak, sm fremmer miljøsklens tilbud. Feste Kapp AS side 11

13 Bildet viser Mjøsprmenaden sett mt nrd. Traseen i planmrådet ligger både i åpen løvskg g åpent strandmråde Gang- g sykkelstier Gjøvik kmmune har fått status sm sykkelby g kmmunen har en egen plan fr hvednett fr sykkel i Gjøvik by fra 2002 sm er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Flere av disse sykkelrutene ligger i nærhet til planmrådet, g dette underbygger målene i kmmuneplanen m å legge til rette fr gd flkehelse g universell utfrming. Strandsna er i str grad tilgjengelig fr syklende gjennm Mjøsprmenaden. Den nylig etablerte Mjøsprmenaden (Tv2-3) kbler gså den tidligere prmenaden sammen med frtauet langs Rambekkmen. Utsnitt fra plan fr hvednett fr sykkel, utarbeidet i Fra Bndelia til Gjøvik sentrum er det gang- g sykkelfelt. Gang- g sykkelfeltet følger Østre Ttenveg med nærhet til planmrådet g utgjør en naturlig ferdselsåre til g fra planmrådet. Inne på planmrådet var det ikke etablert egne gang- g sykkelfelt langs kjørevegene ved frrige planprsess. Men dette er blitt utført i frbindelse med byggetrinn 1. Feste Kapp AS side 12

14 Mjøsprmenaden binder sentrale frimråder g møteplasser sammen med sentrum g danner et gdt utgangspunkt fr turgåing langs Mjøsa g inn til Gjøvik sentrum. Den er nå tilrettelagt med nytt grusdekke g belysning slik at den fungerer gdt fr gående g syklende. Det er i dag ingen tilrettelagte plasser fr sykkelparkering i mrådet Støyfrhld FV 33 er den eneste vesentlige støykilden i planmrådets nærhet. Støysnekartet fra Statens vegvesen viser støyberegninger fr Fv. 33. Støysnekartet er verrdnet g viser hvilke i sner det stilles krav til detaljerte støyberegninger. Kartet viser at planmrådet ligger utenfr både gul g rød sne g støyberegning er dermed ikke fretatt. Da det øvrige vegnettet har begrenset bruk, vurderes støy fra veg sm ubetydelig. Kartet viser støysner fr Fv. 33 utarbeidet av Statens vegvesen Luktfrurensing-Rambekk renseanlegg Luktplager fra Rambekk renseanlegg sm ligger sør fr planmrådet har tidvis vært et prblem. Tiltak sm er gjrt de senere år fr å begrense plagene har derimt gitt gde resultater, g det vurderes sm lite sannsynlig at det vil frekmme luktplager her Grunnfrhld Berggrunnen i planmrådet består fr det meste av sandstein. Unntaket er i den nrdlige delen av mrådet, hvr det kmmer inn en åre av dirittisk til granittisk gneis. Når det gjelder løsmasser ligger en del av planmrådet på et tykt dekke av elveavsetninger. Dette gjelder fr den delen av mrådet sm ligger sør fr ei tenkt linje fra den nrdlige delen av Gausdal landhandleri g øst til Mjøsa, g nrd fr ei tenkt linje fra krysset Rambekkmen/Rensevegen ned til Mjøsa. Infiltrasjnsevnen i dette mrådet er gd. Resten av planmrådet ligger på tykk mrene, med middels infiltrasjnsevne. Kilde: Radn Deler av mrådet kan være utsatt fr radn. Det dette er utredet i ROS-analysen. Feste Kapp AS side 13

15 3.17 Flmfare Regulert flmgrense i Mjøsa er 127,43 m. Større bygningsknstruksjner skal ikke bygges under denne kte. Flmgrensen framkmmer fra NVE på følgende måte: 200-års flmvannstand: 126,43 meter. Bidrag fra bølger: 0,5 meter. Sikringssne: 0,5 meter. All eksisterende bebyggelse innenfr planmrådet ligger ver denne grense Bekker Gjennm deler av mrådet er det et bekkedrag sm i dag er lagt i rør. Lkaliseringen av denne er vist sm svart, stiplet linje på kartet under punkt 3.7. Dette utypes under kapittel 4, beskrivelse av planfrslaget Barn- g unges interesser Lkaliseringsfaktrer: Planmrådets bynære g sentrale plassering gir mange frdeler fr barn g unge. Det er krt veg til både skler, barnehager g fritidsaktiviteter. Trafikksikkerhet: Langs kjørevegene sm ligger i umiddelbar nærhet, samt langs Rambekkmen sm går gjennm mrådet er det frtau helt inn til sentrum mt nrd g Bndelia i sør. Ftgjengerundergang under Fv. 33 ligger i nærheten av innfartsvegen ved Smmerrvegen g er viktig fr trygg skleveg. Sklevegen til både Vindingstad g Steinersklen går langs frtauer langs veger hvr de fleste vegene har lav hastighet. Mjøsprmenaden utgjør en bilfri frbindelse inn til byen g gir barn g unge direkte tilgang til verdifulle aktivitetsmråder sm Fredvika. Kllektivtransprt: Det er gde bussmuligheter i umiddelbar nærhet med hyppige avganger inn til sentrum. Avstanden til nærmeste busstpp langs Østre Tten veg er m fra planmrådet. Rekreasjn- g aktivitet: Arealene langs Mjøsa en viktig aktivitetsarena fr barn g unge. De rekreative mrådene innenfr planmrådet innehlder i dag både skg, badeplass, lekeplass, vlleyballbane g miljøskle. Dette er viktige fasiliteter både sm nærmråde g sm utfartssted fr barnefamilier g ungdm. Mjøsprmenaden gir gd tilgang til stre deler av strandsnen. Planmrådets lkalisering gir meget gde muligheter fr utfldelse, aktivitet, lek g pplevelse i nærmrådene langs Mjøsa. Innenfr planmrådet finnes både nylig etablert ftballøkke g felles utepphldsmråder, samt en eldre lekeplass. Før utbygginga startet fantes en ftballslette sm var veldig begrenset brukt. Sm en del av utbyggingen ble det derfr etablert en ny ballslette i frbindelse med den kmmunale lekeplassen nrd i planmrådet (Lek 2) Nærhet til skle g barnehage Vikenstranda ligger meget sentralt i frhld til både skler g barnehager. Den naturlige sklevegen fra planmrådet til Vindingstad barneskle er illustrert med srt linje i skissen under. Busstpp fr ungdmsskleelever sm skal til Bjørnsveen ungdmsskle ligger langs Østre Ttenveg i nærhet til planmrådet. De aktuelle sklene til planmrådet er: Vindingstad barneskle, ca m Feste Kapp AS side 14

16 Steinersklen barne- g ungdmsskle, ca m Bjørnsveen ungdmsskle, frbindelse med buss De nærmeste barnehagene til mrådet er: Steinerbarnehagen, ca meter Tpr Bndelia barnehage, ca meter Viken musikkbarnehage, ca 50 meter Skissen viser planmrådets nærliggende skler, barnehager, samt sklevegen til Vindingstad barneskle Kllektivtrafikk Ringruta mellm Gjøvik sentrum g Østre Tten har t busshldeplasser langs Østre Ttenveg, Rambekkmen g Viken. Begge disse ligger i nærhet til planmrådet g kjører direkte inn til Gjøvik skysstasjn. Fra 2012 har det kmmet en ny bybuss, Øverbymarka-Bndelia, sm har sin rute langs Østre Ttenveg med avgang fra g til byen en gang i timen. De øvrige bybussene har ikke sine kjøreruter i umiddelbar nærhet til planmrådet. Det er ca. 10 min gangavstand til nærmeste busstpp, hvr bussmulighetene er gde med Feste Kapp AS side 15

17 passering av 4 ulike bussruter. Planmrådet ligger relativt sentralt i frhld til både skysstasjn g tgstasjn med en gangavstand på ca. 2 km, tilsvarende ca min gange. Kartet viser traseen fr bybussene i mrådet. En ny bybuss går langs Østre Ttenveg med busstpp tett på planmrådet. Ringruta Gjøvik-Tten vises ikke på kartet, men har sin trase langs Østre Ttenveg med busstpp i umiddelbar nærhet til planmrådet Universell utfrming Gjøvik kmmune er ressurskmmune fr universell utfrming. I frbindelse med frrige planprsess preget ikke dette frimrådene, men etter hvert sm utbyggingen går framver bedres dette i tråd med gjeldende regelverk. Eksempler på dette er utbedret Mjøsprmenaden balløkke g generelt utepphldsarealer 3.23 Skiltplan g vegnavn Østre Ttenveg har fartsgrense 40 km/t g Fv. 33 i nærheten av planmrådet har fartsgrense 50 km/t. Utarbeiding av skiltplan ble gjrt i frbindelse med utbygging av byggetrinn 1. Det er i dag mangel på infrmasjnsskilt i frbindelse med inngangen til Mjøsprmenaden eller grøntarealene langs strandsnen Landbruk Det finnes ikke landbruk i umiddelbar nærhet til planmrådet Bilgisk mangfld Innenfr selve planmrådet er det ikke registrert truede eller sårbare arter, verken av flra eller fauna. Skgsmrådet innerst i Rambekkvika vil likevel være viktig fr det bilgiske mangfldet, i egenskap av å fungere sm refugie fr dyr g fugler. Feste Kapp AS side 16

18 Vannarealet i Rambekkvika blir brukt av mange ulike sjøfuglarter, blant annet stkkand, kvinand, laksand, gråmåke, sildemåke g svartbak, både sm rastemråde vår g høst g sm vervintringsmråde. Av truede arter ble det senhøsten 2011 blant annet gjrt flere bservasjner av fiskemåke, Larus canus, sm har status nært truet på Nrsk rødliste fr arter Dette kan tyde på at fiskemåkene bruker Rambekkvika sm vervintringsmråde. I tillegg ble det gjrt en bservasjn av lmvi, Uria aalge, i september Lmvien er kritisk truet på den Nrske rødlista. Kilde: Risik- g sårbarhet I frbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan fr Vikenstranda er det utarbeidet en ROS-analyse. Det finnes en hendelse (radngass) hvr en må gjøre tiltak. I tillegg finnes det seks hendelser der en bør vurdere m det skal gjøres tiltak. Dette tas det hensyn til i det videre arbeidet med planen. Ut fra en ttal vurdering av sannsynlighet g knsekvens, virker det samlet sett å være liten sannsynlighet fr risik knyttet til de mtalte faktrer, g dermed liten knsekvens frbundet med tiltaket. Fr ytterligere pplysninger, se ROS analysen, vedlegg 1. 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Endringer i frhld til planer i frbindelse med gjeldende reguleringsplan Endringene går i hvedtrekk ut på følgende: Frmålet allmennyttige frmål i eksisterende reguleringsplan endres til bligfrmål. Endringen er ukmplisert i den frstand at begge frmål er byggemråder. Å benytte mrådet til bligfrmål med høy arealutnyttelse er i samsvar med kmmuneplanens mål m sentrumsnær frtetting. Grøntmrådet langs strandsna er i gjeldende reguleringsplan regulert til naturvernmråde. Dette endres i den nye reguleringsplanen til frimråde. Dette vil gi mindre restriksjner fr små, ønskede tiltak sm kan bedre bruken av mrådet. Dette er i tråd med frslaget til kmmunedelplan fr Strandsna. Det er fra kmmunens side ønskelig å åpne fr tiltak sm etablering av sykkelparkering, belysning, infrmasjnsskilter, benker, fiskeplasser/fiskebrygger mm. I tillegg vil det være viktig å kunne tynne/skjøtte skgen nrd fr Rensevegen sm i dag ppleves sm tett g gjengrdd. Det legges til rette fr en utvidelse av arealet til Brødrene Grønnerud AS. Dette er i samsvar med Strandsneplanen sm har sm mål å sikre virksmhetens arealbehv gjennm stadfesting i reguleringsplanen. Sm utgangspunkt stiller kmmunen seg psitive til samlkaliseringen med Rambekk renseanlegg. Parkering sm i kmmuneplanen er freslått i mrådet ved Brødrene Grønnerud AS flyttes lenger nrd langs Rensevegen. Endringen er gjrt fr å legge til rette fr Brødrene Grønneruds behv fr utvidelse i frm av et garasjebygg fr lastebiler. Tiltak mkring freslått parkering utdypes under pkt 4.3. Området fr næringsbebyggelse/verksted i gjeldende reguleringsplan endres til blig/frretning. Det åpner fr en videreføring av næringsvirksmhet g Feste Kapp AS side 17

19 samtidig en utvikling av mrådet til bliger. Dette vil være til frdel fr mrådets helhet. Det gjøres et makeskifte innenfr planmrådet fr å ppnå en mer helhetlig arealutnyttelse samt et mer sammenhengende rekreasjnsmråde. Dette betyr en endring i frhld til gjeldende kmmuneplan. Et mråde øst fr Viken, beliggende tett på strandsna, reguleres fra allmennyttige frmål til ffentlig lekemråde. Området har en størrelse på 1283 m 2. Et tilsvarende areal legges til mråde BK1. Et innspill fra Gjøvik kmmune at arealet øst fr Viken, sm nå blir kmmunal grunn, reguleres g pparbeides til ball-løkke. Mjøsprmenadens trasé endres ne i frhld til dagens, slik at den best kan innpasses den nye bebyggelsen g få akseptable stigningsfrhld. Vegen nrd fr B1 i gjeldende plan (BF1 i dette planfrslaget) vil bli ne endret ved at det legges inn et frtau mellm vegen g privateiendmmene. 4.2 Bebyggelse g anlegg Knsentrert småhusbebyggelse: Områdene langs strandsna, BK 1-2 reguleres til knsentrert småhusbebyggelse. Utnyttelsesgraden er maksimal BYA = 40 %. Det tillates bruk av pulttak g flatt tak på nye bliger, men kun en takfrm tillates benyttet innenfr det hvert delmråde. BK1: Det planlegges her t-etasjes bliger i kjede med skkelleiligheter i tillegg sm bygget delvis inn i terrenget. Det legges pp til 33 bligenheter med størrelser mellm m² frdelt på 12 bygninger knyttet sammen i tre kjeder. Bebyggelsen følger terrenget g bygger seg delvis inn i terrenget. Kjedehusenes plassering følger terrengets naturlige skråning. Adkmst g parkering skjer vest fr bligene via Veg 4. Det legges pp til parkeringsdekning fr beberne i parkeringskjelleren under BB2, samt ne på bakkeplan vest fr bebyggelsen. Nærheten til de vegetasjnskledde mrådene g til Mjøsa har stre kvaliteter. Det planlegges tre-kledning på fasadene. BOLIGENS ANTALL BOLIGENHETER STØRRELSE Blig < 60 m² 2 Blig >/= 60 m² 28 Tabellen ver viser planlagt frdelingen av bligenes størrelse innenfr mråde BK1. BK2: BK2 består av et eksisterende bligkmpleks med tre leiligheter. Det freligger i dag ingen andre planer fr mrådet g bligene har nødvendig parkering på egen tmt. I følge gjeldende plan er disse benhetene sikret 1 p-plass hver i p-kjelleren på BB2. BK2 ligger i umiddelbar nærhet til et felles utepphldsareal. BK3: Det planlegges her en kjedehusbebyggelse med 5 enheter på t etasjer med mulighet fr parkeringsmuligheter inne på mrådet g evt i kmbinasjn med andre fellesparkeringsløsninger i nærheten. Bligenes størrelser er mellm 113 m² g 124 m². Utbyggingen av dette mrådet ligger ganske langt fram slik at planen fr dette mrådet kan således endres, men må frhlde seg til reguleringsbestemmelsene sm sikrer en høy utnyttelse g en tydelig helhet til resten av utbyggingsmrådet. Feste Kapp AS side 18

20 BOLIGENS ANTALL BOLIGENHETER STØRRELSE Blig< 60 m² 0 Blig>/= 60 m² 5 Tabellen ver viser planlagt frdelingen av bligenes størrelse innenfr mråde BK3. Frittliggende småhusbebyggelse: I gjeldende plan er det avsatt t mråder, BF 1- BF 2 reguleres til frittliggende bligbebyggelse. I denne reguleringsendringen er det ønskelig å mregulere BF 2 til knsentrert småhusbebyggelse (til BK4) med de samme bestemmelsene sm fr BK1 g 2. BF1: BF 1 består av eksisterende tmter med enebliger. Bligene kan ha maksimal t etasjer. Områdene skal ha en maksimal utnyttelsesgrad på 30 %. Parkering håndteres inne på hver enkelt eiendm. Gjeldende BF2, freslått BK4: Et eksisterende bligkmpleks med studentbliger samt en eneblig nrd på mrådet planlegges revet. Tidligere planer her innebar 4 frittliggende enebliger i 2 etasjer. Hver eneblig vil ha en størrelse på 200 m² g tmtestørrelsen varierer mellm ca m². Det har vist seg vanskelig å selge disse bligene. Derimt er det str etterspørsel etter re rekkehusene sm bygges på BK1. Derfr er det ønskelig å endre reguleringsbestemmelsene fr dette mrådet slik at det kan etableres tilsvarende rekkehusbebyggelse på mrådet. De freløpige planene viser til sammen 10 benheter frdelt på t rekkehus med henhldsvis 6 g 4 benheter. Terrengfrskjellen vil skape en naturlig grense mellm private g ffentlige arealer. Parkeringsdekningen fr mråde BK4 planlegges løst ved å etablere 4 gjesteplasser inne på mrådet, derav en HC-plass. Resterende parkeringsbehv dekkes på PP5 g i P-kjelleren på BB2 g i p-kjelleren på BB1 når denne blir realisert. Det vil være behv fr å finne nen midlertidig løsninger mens utbyggingen i mrådet pågår. Det vil bli nødvendig at utbygger kmmuniserer planer fr dette med kmmunen slik at man hele tiden har en tilfredsstillende parkeringsdekning i tråd med kmmuneplanen g bestemmelsene i denne reguleringsplanen. Endringen fra BF2 til BK4 vil føre til en høyere utnyttes av mrådet. Dette er i seg selv i tråd med riksplitiske retningslinjer g vil dessuten være helt i samsvar med markedet g den bfrmen kundene ønsker seg i dette mråde. Den sørlige delen av BK4 består av en eksisterende eneblig g parkering skjer her på egen tmt. Det planlegges ingen endringer på denne eiendmmen. BOLIGENS ANTALL BOLIGENHETER STØRRELSE Blig< 60 m² 0 Blig>/= 60 m² 10 Tabellen ver viser planlagt frdelingen av bligenes størrelse fr den planlagte utbyggingen på mråde BK4 (unntatt eiendmmen59/167). Feste Kapp AS side 19

21 Blkkbebyggelse: Det er avsatt t mråder BB1 g BB2 fr blkkbebyggelse. Begge mrådene planlegges med parkeringsdekke under terrenget. Utnyttelsesgraden er maksimalt 50 % BYA. På blkkbebyggelsen planlegges bruk av hvit murpuss på fasadene, fr å skape et helhetlig uttrykk i mrådet g spille på stedets identitet «den hvite by ved Mjøsa». Takflatene på blkkbebyggelsen skal være flate. Disse kan benyttes til takterrasser, både felles g private. BB1: Det planlegges her blkkbebyggelse i 3 etasjer med blig ver parkeringsetasjen frdelt på fire bligblkker lagt i en tun-frmasjn med felles utepphldsarealer/lekeareal i midten. Det planlegges 29 bligenheter med en varierende størrelse. BOLIGENS ANTALL BOLIGENHETER STØRRELSE Blig< 60 m² 4 Blig>/= 60 m² 24 Tabellen ver viser planlagt frdelingen av bligenes størrelse innenfr mråde BB1. BB2: Det planlegges her blkkbebyggelse med tre 5-etasjes blkker. Bebyggelsen vil rmme ca. 36 bligenheter med en varierende størrelse. Den nederste etasjen er bygget inn i terrenget, slik at bygningene i praksis har 4 etasjer ver terreng mt vest, g 5 etasjer mt øst. Bygningskrppene er plassert med langsiden beliggende i østvest gående retning. Dette er gjrt fr å unngå at bebyggelsen utgjør en visuell barriere fr mrådene bak, samt å gi mulighet fr utsiktsfrhld fr en eventuell bebyggelse i bakkant. Bebyggelsen lukker ikke fr utsikten til eksisterende eneblig nrd fr Gausdal landhandleri. BOLIGENS ANTALL BOLIGENHETER STØRRELSE Blig< 60 m² 1 Blig>/= 60 m² 35 Tabellen ver viser planlagt frdelingen av bligenes størrelse innenfr mråde BB2. Et samlet skjema fr antall bliger ver g under 60 m² er vist i en tabell under (med unntak av BF1, BK2). Tallene sammenlignes under med krav til parkeringsdekning i kmmuneplanen, samt parkeringsdekning i planen under pkt 4.3. BEBYGGELSESTYPE DELOMRÅDE ANTALL BOLIG < 60 m² Knsentrert småhusbebyggelse BK ANTALL BOLIG >/= 60 m² Knsentrert småhusbebyggelse Knsentrert småhusbebyggelse BK3 0 5 BK Blkkbebyggelse BB Feste Kapp AS side 20

22 Blkkbebyggelse BB SUM Fr nærmere detaljer mkring den planlagte bligbebyggelsen henvises til planbestemmelsene g illustrasjnene. Renvasjnsanlegg: Det legges pp til tre mråder fr felles renvasjnsanlegg i planen, RA1-3. Plassering av disse er lagt sentralt i frhld til kjøreveger g parkeringsanlegg. Renvasjnsanleggene plassering sikrer tilstrekkelig manøvreringsplass g gd tilgjengelighet. På RA1-2 legges det pp til nedgravde løsninger sm f.eks mlk. RA3 skal være avfalls bd fr enebliger. RA1 er felles fr alle bebere innenfr BB2 g BK1-2. RA2 er felles fr alle beberne innenfr BB1 g BK3. RA3 er felles fr beberne innenfr BK4. Lekeplass: LEK1:Det er avsatt et mråde på 400 m² til egen lekeplass vest fr tunbebyggelsen. Lekeplassen skal innehlde møteplass på minimum 25 m² med sitteplasser sm er universelt utfrmet g lekeplass med minimum 6 elementer sm stimulerer sansene, gir allsidig mtrisk utvikling g stimulerer til fysisk aktivitet g ssial utvikling. Lekeapparater skal ha støtdempende underlag. Det skal benyttes støtdempende materialer sm gjør det enkelt å trille fram g bruke apparatene. Ved valg av lekeapparater skal det legges vekt på at barn med nedsatt funksjnsevne skal kunne delta i leken, men gså at de kan gi utfrdringer fr alle. LEK2: Arealet langs strandsna sm er verført fra Viken til Gjøvik kmmune (makebyttet) er pparbeidet sm ny ball-løkke, men beplantning g benker. Denne ligger i tilknytning til de eksisterende pparbeidede arealene i strandsna (lekeplass g strandvlleyballbane) g vil dermed inngå i en sammenheng. Arealet er i verkant av 1,2 daa. Lek innenfr BB1 g BB2: Det stilles i tillegg krav til at det avsettes mråder fr felles lek innenfr BB1 g BB2. Dette er et gdt egnet mråde fr lek da de ligger i umiddelbar nærhet til mange bligenheter. I bestemmelsene stilles det krav til at minimum 50 m² av de ubebyggede arealene (utepphldsarealer) innenfr BB1 g BB2 skal pparbeides sm lekemråde. I tillegg skal det innenfr BB1 g BB2 pparbeides et areal på min 25 m² sm universelt utfrmende sittegrupper. Felles uteplass er etablert på BB2 i frbindelse med det første byggetrinnet. Denne innehlder en sitteplass med heller, en bcciabane, samt grussti, plen g buskbeplantning. Lek i nærmrådet: Mjøsprmenaden g fasiliteter i strandsnen sm lekeareal blir lett tilgjengelig gjennm etalering av gde g pplyste gangstier. Dette vil gså utgjøre et viktig mråde fr lek. Utepphldsareal: UA: Det legges til rette fr et felles utepphldsareal mellm BK1 g BK2. Dette mrådet er pparbeidet sm grønt mråde med benker g skjermende beplantning. Området er felles fr alle bebere innenfr planmrådet, men kan gså benyttes fritt av allmennheten. Feste Kapp AS side 21

23 UA innenfr BB1 g BB2: Det ubebygde arealet mkring BB1 er 2145 m² g BB2 er 3216 m² g dette kan benyttes sm felles utepphldsareal. Alt i alt vil tilgangen på utepphldsareal være gde. I tillegg til krav m felles utepphldsareal innenfr det enkelte delmråde, er det regulert inn et eget areal fr lek g et fr utepphld. Samtidig vil planmrådets umiddelbar nærhet til et strt g variert frimråde i strandsna være av str verdi fr beberne. Tabellen under viser ubebygget areal innenfr de ulike delmrådene knsentrert småhusbebyggelse g blkkbebyggelse. Fr disse frmålene stilles det krav m felles utepphldsareal. I tillegg til mrådene mkring bebyggelsen, er det avsatt et eget areal fr lek g et eget areal fr utepphldsareal, UA. DELOMRÅDE M² UBEBYGGET ANTALL BOLIGENHETER AREAL BK BK BK BK BB BB SUM Dividert med antall benheter gir dette i gjennmsnitt et ubebygget areal på 107,5 m² per benhet. Alle ubebygde arealer vil ikke være egnet sm UA, men tallene gir en pekepinn fr utearealenes størrelse. Det stilles krav m minimum 20 m² felles utepphldsareal per benhet i bestemmelsene fr delmrådene skissert i tabellen. Privat utepphldsareal løses primært ved etablering av balknger g takterrasser. Undervisning, flkehøgskle (OPT): Arealet OPT reguleres til ffentlig/privat tjenesteyting. Arealet ligger pp mt Viken flkehøyskle g skal benyttes av frmål sm er relatert til undervisning. Planen stadfester dagens arealbruk. Industri: Innenfr planmrådet har transprtfirmaet Brødrene Grønnerud AS sin virksmhet, g reguleringsplanen stadfester dagens arealbruk. Arealene mkring Grønnerud sikres g utvides der hvr det i dag er ffentlig parkering fr å legge til rette fr etablering av et nytt garasjeanlegg fr lastebiler. Innenfr mrådet tillates en maksimal BYA på 40 %. Blig/frretning: Tmta hvr Gausdal landhandleri ligger samt bligeiendmmen nrd fr mreguleres fra frretning/kntr/industri i den gamle reguleringsplanen til blig/frretning i den nye planen. Det freligger på nåværende tidspunkt ingen knkrete planer fr tmta Feste Kapp AS side 22

24 hvr Gausdal landhandleri er lkalisert. Innenfr mrådet tillates en maksimal BYA på 40 %. Ved større mbygging av tmta, vil det stilles krav m at deler av parkeringsdekningen legges under bakkenivå. 4.3 Samferdselsanlegg g teknisk infrastruktur Kjøreveg: Vegene er dimensjnert etter krav fra Gjøvik kmmune med en bredde sm gir frnuftige kjørefrhld samt ivaretar tilstrekkelig bredde fr bl.a renvasjnsbiler g brøytebiler. Egen skiltplan med kjøremønster g fartsgrenser er blitt utarbeidet i frbindelse med gdkjenning av vegplanen. Plan g lengdeprfiler av vegtraseene ligger sm vedlegg til planbeskrivelsen. Veg 1: Veg 1, Smmerrvegen, er ffentlig veg g er adkmstvegen inn til mrådet. Vegens asfalterte kjørebanebredde skal være 5 meter. Planen stadfester dagens arealbruk. Veg 2: Veg 2 er ffentlig veg, Rensevegen. Herfra er det adkmst til industrimrådet. Planen stadfester dagens arealbruk. Veg 3: Veg 3 er den eksisterende vegen gjennm mrådet i dag g heter Rambekkmen. Vegen skal ha en asfaltert bredde på 5 meter. Det er langs vegen regulert inn tre avkjørsler til Gausdal landhandleri. Veg 4: Veg 4 er ny intern veg inne på utbyggingsmrådet. Vikenstranda er vedtatt sm nytt vegnavn. Den asfalterte kjørebanebredden reguleres til 4 meter. Dette vil redusere hastigheten inne på mrådet. Det er regulert inn t avkjørsler til BB2 fra veg 4. Disse fører ned til p-kjelleren under bebyggelsen. Veg 5: Veg 5 er ny ffentlig adkmstveg til mrådet. Dette vil bedre kjørefrhldene g avlaste trafikkbelastningen til dagens adkmstveg. Denne er en frlengelse av Veg 3. Vegens asfalterte kjørebanebredde skal være 5 meter. Det kan med frdel plantes en trerekke av fr eksempel hengebjørk langs Veg 5 g frtauet mt Viken Flkehøgskle. Dette vil skape en fin skjermingseffekt g et ledende element i likhet med alleen sm går ned til sklen i dag. Eiendmmen 60/19 har i dag avkjørsel ut i Østre Ttenveg. Dette planfrslaget åpner fr at adkmsten kan flyttes slik at den går ut i Veg 5. Da vil grunneieren kunne sanere dagnes adkmst, redusere arealet sm brukes til bilkjøring g etablere hage eller lignende hvis ønskelig. Ny adkmst fra 60/19 til veg 5 frutsetter imidlertid at eksisterende avkjørsel saneres slik at det blir kun en avkjørsel. Veg 6: Veg 6 er felles veg fr BB1 g tilliggende p-plasser. Frtau: Nye frtau, FT1-4, dimensjneres med en asfaltert bredde på minimum 2,5 meter. I dag er det kun en krt strekning langs Østre Ttenveg sm er eksisterende frtau (FT1 på planen), g planen stadfester videre arealbruk. Alle de øvrige frtau på planen er freslått nye. Frtau langs begge innfallsveger samt langs veg 2 inne på mrådet sikrer trygge g gde gangfrhld. FT1 g 4 er eksisterende frtau langs Østre Ttenveg mellm krysset Fv. 33- Østre Ttenveg g Østre Ttenveg- Smmerrvegen. FT 2-3 er nye frtau sm er etablert i frbindelse med byggetrinn 1. Annen veggrunn- grøntareal: AVG skal benyttes til skjæring g fylling/murer samt annen terrengtilpassing langs vegene. Feste Kapp AS side 23

25 Parkeringsplass: Parkeringsdekning til bligene: Et sentralt tema i planen har vært parkeringsdekning. Hveddelen av parkeringen vil fregå i parkeringskjeller under blkkbebyggelsen. Den gjeldende reguleringsplanen tar utgangspunkt i den frrige kmmuneplanen. Men sm en del av denne reguleringsendringen vises det derfr her til gjeldende kmmuneplan sm har et ne redusert krav til parkering i frhld til den frrige kmmuneplanen. Tabellene under viser parkeringskravet i mråder utenfr sentrum. Blig< 60 m² Blig>/= 60 m² Bliger i gruppebebyggelse, tillegg fr gjester Min 1 plasser per benhet Min 1,5 -maks 2 plasser per benhet 1 plass per 10. benhet Tabellen under viser antall planlagte bliger innenfr hver størrelseskategri. Av tabellen kan man leses hvilket parkeringskrav dette gir i følge kmmuneplanen fr mråder utenfr sentrum, samt antall parkeringsplasser sm er freslått. Det er bliger innenfr frmålene knsentrert bligbebyggelse (med unntak av BK2) g blkkbebyggelse sm inngår i regnestykket da parkering fr BF1, BK2 løses inne på de aktuelle tmter. Bligstørrelse Antall bliger Kmmuneplanens minste parkeringskrav pr benhet Blig < 60 m² Blig >/= 60 m² 102 1,5 153 Tillegg fr gjester 1 pr hver10. benhet 11 Kmmuneplanens minste parkeringskrav i sum SUM Tabellen unders viser planens parkeringsfrdeling: Område Antall plasser P-kjeller på BB1 44 Overflateparkering på BB1 7 Overflateparkering på BK3 5 Overflateparkering på BK4 g PP4 4 P-kjeller på BB2 79 Feste Kapp AS side 24

26 Overflateparkering på PP3 (er pparbeidet) 19 Overflateparkering på PP5 (er pparbeidet) 13 SUM 171 I planen inngår 171 parkeringsplasser i tilknytting utbyggingen frdelt på p-kjeller g bakkeparkering. Dersm man tar med de tre plassene sm BK2 er sikret i p-kjeller på BB2 er det et underskudd på kun tre p-plasser. Men det er frtsatt usikkert hvrdan frdelingen mellm bliger ver g under 60 m 2 vil bli fr hele utbyggingsmrådet. Det er gså usikkert hvr mange bliger sm blir prsjektert g msøkt på de gjenstående byggetrinnene. Derfr kan det ttale parkingsregnskapet se annerledes ut når mrådet er ferdig utbygd. Men parkeringskravet på 1 plass pr bliger sm er under 60m 2 g 1,5 på bliger sm er større enn 60m 2 vil sammen med kravet til utepphldsarealer være de begrensende faktrene fr hvr mange bliger det kan etableres her. Frslag til parkeringsdekning er gjrt med utgangspunkt i at mrådet ligger sentrumsnært, med gd infrastruktur g innenfr et mråde hvr det fra kmmunens side er ønskelig med frtetting. En balansert vektlegging av parkering er gså viktig fr å ppfrdre til alternative transprtfrmer enn bruk av bil når kllektivtransprten er gdt utbygget g gang- g sykkelavstandene krte. Den gjennmsnittlige parkeringsdekningen i planfrslaget 1,4 p-plasser per benhet ut i fra det sm er bygget g planen fr det sm gjenstår. Parkeringen er i planfrslaget frdelt slik at p-kjelleren på BB1 g BB2 til sammen kan rmme 123 plasser g verflateparkering utgjør 43, mens det er freslått 5 carprt/garasjer på BK3. Dette gir en høy arealutnyttelse der man tar i bruk svært lite areal til bakkeparkering. Dette er viktig fr å hlde fast ved intensjnen m en «grønn plan» sm har fult planen helt fra idestadiet. Offentlig parkering: PP1: Langs Rensevegen, ved innkjøringen til Brødrene Grønnerud, er det i kmmunedelplanen avsatt en mulig parkeringsplass sm i dag ikke er pparbeidet. I planen freslås det at denne legges lengre mt nrd g på østsiden av vegen. Her freslås minimum 15 stk parkeringsplasser etablert skrått i frhld til vegen. På denne måten frigjøres mrådet ved Grønnerud fra ffentlig parkering. Samtidig er den nye freslåtte parkeringen sentralt plassert med nærhet til Mjøsprmenaden, tilhørende rekreasjnsmråder g småbåthavna. Ulike alternativer til parkering har blitt vurdert, blant annet kantparkering langs et lengre stykke av Rensevegen, men den freslåtte vurderes sm det beste alternativet av flere grunner. Fr det første ligger det en utfylling her fra før sm gjør at en parkeringsplass med få grep kan innpasses her. I tillegg vil denne løsningen gi et mindre inngrep enn en langstrakt kantparkering langs Rensevegen. Det har gså blitt vurdert m parkeringsplassene kan innlemmes i den andre ffentlige parkeringsplassen (PP2), men mrådet vurderes å ha begrensede utvidelsesmuligheter pga eksisterende terreng g mlegging av Mjøsprmenaden. Det er i tillegg et viktig peng å få en så gd sm mulig ffentlig parkeringsdekning i mrådet fr å tilrettelegge fr økt rekreativ bruk av mrådene langs Mjøsa. Dette er i samsvar med kmmuneplanen sm ønsker å sikre gd tilgjengelighet, bl.a. gjennm gde, ffentlige parkeringstilbud i nærheten av frimråder g turdrag. Feste Kapp AS side 25

27 Ut ver skråparkeringen skal all parkering langs Rensevegen være frbudt g dette skal markeres med skilting. PP2: Ved Rambekkmen er det i kmmunedelplanen fr Strandsna avsatt et mråde fr parkering sm skal sikre tilstrekkelig ffentlig parkeringskapasitet fr rekreasjnsmrådet langs strandsna. Det ligger innenfr mrådet allerede ne parkering i dag, men mrådet er ikke pparbeidet i tråd med gjeldende reguleringsplan eller frslag til strandsneplan. Det freslås, i tråd med frslag til strandsneplan, at PP2 benyttes til parkering. Lkaliseringen er gd med direkte adgang til Mjøsprmenaden. En full utnyttelse av arealet betyr at en del terrengfrming må til fr å etablere en tilstrekkelig str flate. Det skal sikres minimum 5 HC-plasser innenfr mrådet. PP6: Området reguleres til ffentlig parkeringsplass frbehldt handicappede. Dette er gjrt på bakgrunn av kmmunens ønsker g mål i kmmuneplanen m bedre universelt utfrmet tilgang til strandsna. Privat parkering: PP3: PP3 ligger langs Veg 4 (Vikenstranda) g vest fr kjedehusene på BK1. PP3 reguleres til privat parkeringsplass, g kan benyttes av besøkende g bebere på BK1 g BB2. Plassen er pparbeidet med 19 plasser, derav 1 HC-plass. PP4: Området reguleres til privat parkeringsplass fr BK4, med 1 HC-plass. PP5: Områdene reguleres til privat parkeringsplass. Plassene skal etableres etter gdkjent plan g benyttes av beberne/besøkende på BB1 g BK3. PP5 er pparbeidet med 13 plasser, derav 1 HC-plass. Inne på BB1 skal det etableres minimum 7 plasser på bakkeplan sm hvedsakelig skal fungere sm gjesteplasser, derav 1 HC-plass. 4.4 Grønnstruktur Grønnstruktur: En smal stripe langs Rambekkmen reguleres sm grøntmråde g utgjør en buffer mellm vegen g Gausdal landhandleri. Her vil det være mulig å plante en trerekke g dette ville utgjøre en fin grense g være et psitivt element i mrådet. Turveg: Mjøsprmenaden inngår under frmålet turveg. Mjøsprmenadens trasé gjennm den uttynnede bjørkeskgen er lagt ne m fr å få en bedre tilpassing i frhld til terrenget g den nye bebyggelsen. Turstien er pparbeidet med en bredde på minimum 2 meter g den ligger ikke lavere enn kte 124,19 mh, tilsvarende en 10- års flm i Mjøsa. Det er et mål i kmmuneplanen at Mjøsprmenaden skal ha belysning g være universelt utfrmet. Utbyggingsavtalen legger vekt på at turstien skal utbedres g at det skal etableres belysning langs den. I frbindelse med turvegen åpnes det i bestemmelsene fr tiltak sm bidrar til å frøke strekningens bruksverdi. Dette kan være tiltak sm sykkelparkering, skilting, infrmasjnsfelleskap, avfallsbehldere g belysning. Frimråde: Feste Kapp AS side 26

28 Grøntmrådet langs strandsna reguleres til frimråde. Frimrådet vil inngå sm et svært viktig nærmråde g har ibende kvaliteter sm lekeplass, pplevelse- g aktivitetsmråde samt tur- g rekreasjnsmråde. Deler av arealet er fra før pparbeidet med lekeplass, sandvlleyballbane g brd/benker. Denne tilgangen til et strt frimråde i umiddelbar nærhet er medvirkende til at beberne, til trss fr høy arealutnyttelse, vil ppleve rik tilgang på kvalitative utemråder. Det er behv fr vedlikehld g skjøtsel i grønnstrukturen. Videre er det aktuelt å etablere et talett i nærheten av Rambekkvika miljøskle, g det åpnes fr dette i bestemmelsene. Åpning av bekk: I planbeskrivelsen sm følger den gjeldene reguleringsplan står følgende: Innenfr frimrådet er det planer m å åpne bekken sm i dag ligger i rør gjennm deler av mrådet. Denne skal starte øst fr turvegen nedenfr PP2, følge Mjøsprmenadens løp g renne ut mellm miljøsklen i Rambekkvika g mlen. T mulige utløp har blitt vurdert, nrd g sør fr mlen. Et utløp sør fr denne vurderes sm mest hensiktsmessig da bekken kan føre med seg ne «grums» g det er ønskelig å hlde vannet ved badeplassen så rent sm mulig. I tillegg gjør mtstrøms frhld ved badeplassen nrd fr mlen at partiklene fra bekken vil ligge lenger i vannet her. Bekken vil bli et psitivt innslag i frimrådet, g samtidig ha en funksjnell verdi da mye av det lkale verflatevannet inne på mrådet kan føres ut i denne. Åpning av bekken kan i perider medføre risik fr peridevis flm i denne, ne sm vil kunne gi skade på Mjøsprmenaden. Risiken vurderes likevel sm liten. Det stilles krav til at bekken skal utfrmes vassdragsmessig tilfredsstillende utfrmet, slik at det ikke ppstår uønskede flm- g ersjnsskader. I prsessen med byggetrinn 1 g utbyggingsavtalen ble bekkeløsningen grundig drøftet av teknisk drift- g planavdeling, VA ingeniør, landskapsarkitekt g arkitekt hs utbyggers knsulent. Sm en følge av at Gjøvik kmmune bestemte at hvedpumpeledningen skulle flyttes ble den ptensielle bekkens lengde betydelig redusert pga tekniske begrensninger ved kryssing av pumpeledningen. Kravet til flm sikring var gså meget mfattende g bekkens steinsatte tverrsnitt ville ligge tørt stre deler av året pga str variasjn i vannføringa. Resultatet av en evt bygging av dette bekkeløpet ville bli en mye krtere bekk enn pprinnelig frutsett samtidig sm flmsikringstiltakene ville føre til et uheldig visuelt resultat sm ikke samsvarte med intensjnen ved prsjektet. Utbygger søkte derfr med dette sm bakgrunn m å dispensere fra dette kravet. Dette ble innvilget g det er avtalt med Gjøvik kmmune m å ikke etablere den åpne bekken. Vegetasjnsskjerm: Omkring industrimrådet er det i dag et vegetasjnsbelte sm fungerer sm en buffer mkring mrådet. Vegetasjnen inngår gså sm en del av et større sammenhengende grøntmråde langs strandsna. Reguleringsplanen sikrer at denne vegetasjnsskjermen, VS1-2, bevares. Illustrasjnene sm er vist er de samme sm lå ved gjeldede reg.plan. Det er nen små endringer sm er gjrt i byggetrinn 1, men dette er først g fremst mlegging av den søndre delen av Veg 4 slik at illustrasjnene frtsatt gir et gdt bilde av den planlagte utbyggingen. Feste Kapp AS side 27