Høringsutgave pr Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen"

Transkript

1 Planprgram Høringsutgave pr Plan nr. 253: Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen

2 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn Frmål Planmråde g utviklingstrekk Gjeldende kmmunedelplan Urban struktur Føringer i kmmuneplanens arealdel Kvartalsstruktur, bygater, bydelssenter Byggevlum g høyder Fremtidsrettede miljøvennlige prsjekter Framtidsbilder Stedlig særpreg: Stakkevllvegens histrie g kulturmiljøer Virksmhet gjennm 200 år Kulturminner Ny identitet: bevaring g mdanning Sentrale planfrmål g bestemmelser Blig Næring Handel Skle Trafikkareal Lekeplasser, parker g snarveier Kaiarealer Aktuelle bestemmelser g rekkefølgekrav Utredningstemaer g viktige hensyn Framdrift, medvirkning m.m Framdriftsplan g medvirkning Gjennmføring av planen Kntaktinfrmasjn Litteratur

3 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Bakgrunn 1.1 Frmål I henhld til plan- g bygningslven skal det fr kmmunedelplaner utarbeides et planprgram ved ppstart. Planprgrammet redegjør fr sentrale prblemstillinger i planarbeidet, tema sm skal knsekvensutredes, utredningsmetder, medvirkning samt framdriftsplan. Planprgrammet skal legges ut til ffentlig ettersyn g vedtas plitisk. Trmsø kmmune ved Byutvikling har startet pp arbeidet med Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen. Kmmunedelplanen skal legge rammene fr utvikling av planmrådet i et langsiktig perspektiv. Planen tilrettelegger ikke bare fr en ny bydel med bydelssenter, men gså fr en utvidelse av sentrumsfunksjner i en framtid hvr plassbegrensninger gjør at sentrum vil vkse ut ver dagens avgrensning, jf. gjeldende sentrumsplan g kmmuneplanens arealdel (høringsutkast). Frslaget til ny kmmuneplanens arealdel legger til grunn priritering av bligfrmål, frtetting av bligmråder g mer effektiv arealutnyttelse fr å møte de utfrdringer byen står venfr. Dette er gså i tråd med en mer markert utvikling av Stakkevllvegen, bl.a. hva angår tilnærming til sentrumsfunksjner. Planmrådets beliggenhet på Trmsøya. Området mellm sentrum g Breivika skal være et satsningsmråde fr det mderne, framtidsrettete Trmsø g bidra til å binde sammen de t største arbeidslivsknsentrasjnene i Trmsø kmmune. Området skal på sikt mdannes fra industri g frretning til en levende bydel med bliger, parker g rekreasjnsmråder, frretninger g kntrer, g med innslag av tradisjnelle industrifrmål g maritimt rettet næringsvirksmhet. 3

4 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Planarbeidet skal ha fkus på helhetlig utvikling av mrådet g legge til rette fr (utdrag fra saksvedtaket): Utvikling av mrådet til en «grønn bydel» basert på miljøvennlig transprt g energieffektive bygg. Økt bligbygging, herunder avklaring av behv fr økt kapasitet fr skle g barnehage. Fremtidens trafikkavvikling, herunder internvei g parkering. Byggehøyder ut ver gjeldende retningslinjer. Styrket sammenheng mellm delmråder med en gd grønnstruktur kmbinert med urbane kvaliteter. Ambisjnene fr gjeldende plan skal i str grad videreføres, men arbeidet skal ppdatere g ppgradere virkemidlene fr en slik ønsket utvikling, slik at kmmunedelplanen blir et enda mer effektivt verktøy fr styring g samrdning. Kmmunedelplanen har et langsiktig tidsperspektiv, ca år, g vil legge rammene fr seinere reguleringsplanarbeid, både på mråde- g detaljplannivå. Parallelt med utvikling av kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen utarbeides det en egen mrådeplan fr Sentrum Nrd. Det er naturlig å se disse planene i sammenheng. Det utarbeides gså en egen detaljreguleringsplan fr Stakkevllvegen, med sikte på trafikkregulering g utvidelse av vegbredden. Rammene sm denne planen setter skal legges til grunn fr kmmunedelplanen. 1.2 Planmråde g utviklingstrekk Planavgrensningen fr denne kmmunedelplanen er innskrenket i frhld til gjeldende plan. Dette er gjrt frdi det er arealet i nedre del, langs Stakkevllvegen g sjøen sm er i fkus. Ny avgrensning gjelder kun østsiden med Slstrandvegen g Langsundvegen sm øvre grense. Kmmunedelplanen har sm følge av ny planavgrensning fått nytt navn g nytt plannummer. Planarealet mfatter et mråde fra Hansjrdnesbukta (mt grensen til det egentlige Trmsø sentrum) til Erling Kjeldsens veg sm danner en slags grense mt campusmrådet i Breivika. Stakkevllvegen utgjør i seg selv en av hvedfartsårene fr kllektiv- g biltrafikk i byen. Bebyggelsen nedenfr vegen er i str grad dminert av industri, lagervirksmhet g arealkrevende handel. Området verfr vegen preges av frittliggende bligbebyggelse g ne ffentlig virksmhet. Dagens samlete areal langs nedsiden av Stakkevllvegen er ca. 280 daa, framtidig utfylling i vedtatte planer unntatt. 4

5 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Flyft av mrådet med planavgrensning. Endrete driftsbetingelser er grunnlaget fr at de fleste grunneierne langs sjøsiden av Stakkevllvegen ønsker endring i arealbruken samt en ppgradering av mrådets bygningsmasse g mdømme. Endringer i næringslivet innebærer at den dminerende industri- g fiskerirelaterte virksmheten enten har lagt ned eller flyttet. Dette er en del av en internasjnal utvikling hvr tyngre industri fases ut av bysentrum g sentrumsnære mråder, g erstattes av en kmbinasjn av blig- g næringsfrmål. Områder med sjøfrnt framstår sm særlig attraktive. 1.3 Gjeldende kmmunedelplan Kmmunedelplan fr Stakkevllvegen Trmsømarka ble vedtatt i 2010, sm resultatet av flere tiår med utredningsarbeid. Planen er et mfattende g grundig dkument, sm innehlder retningslinjer fr en helhetlig g langsiktig utvikling av denne delen av Trmsøya. En viktig prblemstilling var sammenbindingen av yttergrensene i planmrådet, sjøfrnten g Trmsømarka, g tilgjengeligheten til marka fra Stakkevllvegen. I denne sammenheng ble gså Dramsveiens rlle diskutert. Planavgrensning fr gjeldende Kmmunedelplan fr Stakkevllvegen Trmsømarka g kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen (markert med strt stiplet strek). Etter vedtaket av kmmunedelplanen, har østsiden av Stakkevllvegen blitt et attraktivt utbyggingsmråde, særlig fr bliger g frretningsvirksmhet. Kræmer g Bjørnstranda er de stre, 5

6 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave nye utbyggingsmrådene fr kmbinerte frmål blig, kntr g frretning. Siden planen ble laget har man fått etablering av brannstasjn g plitihus i den sørlige delen av planmrådet. Selv m planens hvedtrekk g intensjner i str grad har blitt fulgt pp, er det likevel behv fr endringer fr å justere kursen i frhld til de siste års planlegging g utbygging, sammenhldt med fremtidens behv. Dette gjelder uavhengig av knkrete, freliggende reguleringsplanfrslag. Planfrslag fr Bjørnstranda samt knkrete utbyggingsønsker fra Kræmer underbygger behvet fr en helhetlig vurdering av visse verrdnede, prinsipielle spørsmål. Kmmunen ønsker å tilrettelegge fr utvikling av mrådet i samarbeid med grunneierne, men ser at misfrhldet mellm føringer i verrdnet plan g ønskete tiltak ikke kan håndteres tilstrekkelig på reguleringsplannivå. På det tidspunkt ny kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen er vedtatt, vil (frtsatt) kmmunedelplan fr Stakkevllvegen-Trmsømarka være gjeldende fr arealene sm ikke inngår i ny plan. Det er behv fr karttekniske justeringer av Stakkevllvegen-Trmsømarka planen men disse vil bli håndtert i senere planprsess. 6

7 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Øyeblikksbilder fra dagens Stakkevllvegen. Stikkrd er: frtidens atmsfære, et strt skalert landskap, røffe detaljer g materialer, lite barnevennlig, gd utsikt ver sundet g fastlandet, behv fr ppgradering, kntraster, mye asfalt, nesten ingen grøntarealer eller trær, øde, strt ptensial fr transfrmasjn, fiskeri, livet på havet, framtiden, mt g ptimisme. 7

8 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Urban struktur 2.1. Føringer i kmmuneplanens arealdel I kmmuneplanens arealdel (høringsutgave) lanseres en knutepunktsstrategi sm fremhever Trmsø sentrum sm byens viktigste knutepunkt. Videre fastslås det at dette primærknutepunktet, sm rmmer et mangfld av funksjner, skal utvides g vkse nrdver. Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen, med frmål m urbanisering, blir i så måte en direkte realisering av intensjnene i kmmuneplanens arealdel Oversikt ver knutepunktene i bynære mråder (Kmmuneplanens arealdel ) De statlige planretningslinjene fr samrdnet blig-, areal- g transprtplanlegging påpeker at utvikling av tett g kmpakt by må ledsages av flere hensyn: I planleggingen skal det tas hensyn til verrdnet grønnstruktur, frsvarlig vervannshåndtering, viktig naturmangfld, gd matjrd, kulturhistriske verdier g estetiske kvaliteter. Kulturminner g kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk sm ressurser i by- g tettstedsutviklingen. 2.2 Kvartalsstruktur, bygater, bydelssenter Hvrdan vi utfrmer byrmmet har str betydning fr pplevelseskvaliteter g estetiske hensyn. Det påvirker gså kmmunikasjn g samhandling mellm mennesker. Utviklingen av et helhetlig g velfungerende bydelssenter kan ikke utelukkende baseres på krtsiktige utbyggingsønsker g tilrettelegging fr større blig- g næringsprsjekter, men bør vkse fram i samspillet mellm ulike samfunnsinteresser g sm resultat av et samarbeid mellm ffentlig g privat virksmhet. Planmrådet kan anses sm en frlengelse av sentrum, g med sentrumsstrukturen sm utgangspunkt, men med en egen dimensjn basert på mrådets egne kvaliteter. Kmmunedelplanen skal ta sikte på å utvikle en helhetlig kvartalsstruktur med bygater g bydelssenter langs Stakkevllvegens østside. Utviklingen skal baseres på tilpasning til eksisterende bygningsmasse, utbygging av tilgjengelig landareal g utfylling eller utbygging i sjø. Et viktig spørsmål blir hvilke byfunksjner sm skal inn i kvartalsstrukturen fr å få til en levende bydel sm blir gd å b g arbeide i. 8

9 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Eksempel på kvartalsstruktur med internveg parallelt med Stakkevllvegen fra kullkransvingen g nrdver. Utvikling av kvartalsstruktur g bydelssenter langs sjøsiden av planmrådet krever etablering av et eget gatenett med frbindelseslinjer til Stakkevllvegen. Sammenbinding av bydelen til én enhet med urbane kvaliteter krever gså etablering av en egen internveg i planmrådet, hvr frbindelseslinjene til Stakkevllvegen utgjør tverrgater. En slik hvedgate kan legges mellm selve sjøfrnten g Stakkevllvegen, fra Kullkransvingen g med avslutning et stykke før Erling Kjeldsens veg i Breivika. Utvikling av et helhetlig gatenett med internveg krever imidlertid gså at man i nen grad kan planlegge på tvers av eiendmsgrensene i planmrådet. Dette utfrdrer selvsagt den enkelte grunneiers g utbyggers ønsker g behv i nen tilfeller. Ny internveg i planmrådet vil være eiendmsvergripende g danne grunnlag fr all videre reguleringsplanlegging i planmrådet. Tverrgatene i planmrådet skal være frbindelsesveger til Stakkevllvegen, g skal ta utgangspunkt i Trmsøpakke 3 g detaljreguleringsplan fr Stakkevllvegen. 9

10 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Eksempel på kvartalsstruktur med tverrgate tilsluttet internveg, g Stakkevllvegen via lyskryss. Planmrådet mangler i dag et tydelig definert bydelssenter, med de senterfunksjner sm bør være til stede i et såpass sentralt mråde. Et bydelssenter langs Stakkevllvegen må ses sm et supplement til Trmsø sentrum, sm, i tillegg til å fungere sm en kbling mellm sentrum g universitetsmrådet, skal betjene beberne i mrådet. Tmtene Kræmer, Ess, Bjørnstranda er velegnet sm lkalisering av et slikt framtidig bydelssenter, da de ligger midt på Stakkevllvegen g utgjør stre landbaserte utviklingsareal. Samlet sett gir dette en unik mulighet til å styre utviklingen i ønsket retning innenfr planmrådet. Begrepet «bydel» betegner tradisjnelt et sentrumsnært mråde med nærbutikk, diverse servicefunksjner g bmiljø sm lar seg avgrense nenlunde gegrafisk. Planarbeidet legger til grunn at planmrådet skal anses sm en frlengelse av det tradisjnelle Trmsø sentrum, men at mrådet skal utvikles på egne premisser. Hvilket innhld man skal legge i begrepet «bydel» i denne sammenheng må bli en del av det videre planarbeidet. Området med tmtene Kræmer, Ess g Bjørnstranda defineres sm framtidig bydelssenter. All videre reguleringsplanlegging i planmrådet skal ta hensyn til denne dimensjnen. 2.3 Byggevlum g høyder Byggevlum g høyder påvirker lkale vindfrhld g lkalt klima, lys- g skyggefrhld g er gså viktig estetisk lkalt (nærvirkning) g ut ver de nære mgivelsene (fjernvirkning). Byggehøyder har vært mfattende utredet i andre byer, slik sm Osl, Trndheim, Bergen, Stavanger, Hamar g Drammen. Frtetting er et sentralt tema i kmmuneplanens arealdel (frslag), hvr det pekes på at Trmsø i større grad må vurdere å bygge i høyden: Sm en del av kmmunens strategi fr å bygge tettere, er det gså naturlig å vurdere bygging av høyhus i Trmsø. Høyhus kan representere frdeler fr næringslivet ved at det spisser knkurransevilkårene, g høyhus kan gi muligheter fr sentral plassering, synlighet g prfilering. På den annen side kan høyhus gså representere utfrdringer i frhld til etablert byfrm g bystruktur, lkalklima, pplevelser av mgivelsene sv. 10

11 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Gjeldende kmmunedelplan sier følgende: Byggehøyder fastsettes i reguleringsplan. Gesimshøyde skal utredes i frhld til utsikt g sl/skyggefrhld fr mkringliggende bebyggelse. Bestemmelsen må sees i sammenheng med følgende retningslinje: Fr et begrenset antall bygg langs sjøsiden tillates det vurdert nybygg ver 21 meter. Fr nybygg tillates byggehøyder på 5 etasjer langs østsiden av Stakkevllveien g 7 etasjer langs sjøsiden. Disse retningslinjene var pprinnelig freslått sm bestemmelser. Styringen av byggehøyde har i praksis fungert slik at retningslinjene har vært sett på sm nettpp retningsgivende. Frslagsstillere har i str grad frhldt seg til dette, avvik har vært begrenset g særskilt begrunnet g man har knkludert ut fra hvilken sammenheng byggemrådet inngår i. Et eksempel på dette er Nrdøya sjøfrnt, hvr det fr et begrenset vlum er tillatt ktehøyde 41. Eksempel på høyhusbebyggelse mt sjø i planmrådet (ill.: Nrdøya sjøfrnt). Nyere utbyggingsønsker utfrdrer planens retningslinjer på en helt annen måte enn tidligere. Planene innebærer en dbling av kmmunedelplanens byggehøyder fr større deler av byggemrådene, både langs selve Stakkevllvegen g mt sjøen, ne sm vil påvirke både nær- g fjernmrådene. Det skal utarbeides bestemmelser fr byggehøyder g vlum, samt utnyttelsesgrad fr planmrådet. Bestemmelsene skal sikre en helhetlig g harmnisk utvikling av mrådet. 2.4 Fremtidsrettede miljøvennlige prsjekter I saksvedtaket fr kmmunedelplanen uttrykkes et ønske m å utvikle mrådet til en «grønn bydel» basert på miljøvennlig transprt g energieffektive bygg. Det er ønskelig at Stakkevllvegen skal utvikles til en «grønn» bydel i vid frstand av rdet. Fremtidsrettede prsjekter sm gir klimavennlige nybygg, rehabiliteringer g mråder er en intensjn i arbeidet med et planfrslag. Aktuelle prsjekter g aspekter i dette (til videre diskusjn ved utvikling av et planfrslag): - Bygg med lavt energibruk (passivhus.a.) - Lavt klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv (BREEAM-prsjekter) 11

12 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Gjenbruk av materialer g eksisterende bygningsstruktur - Bruk av miljøvennlige materialer - Miljøvennlig energi - Åpne vervannsløsninger Funksjner, lkalisering g innhld vil bli drøftet i kmmunens dialg med utbyggere. Fr eksempel kan Stakkevllvegen lanseres sm en miljøvennlig bydel med høyteknlgiske bygningsløsninger. Området representerer den såkalte «nærhetsbyen», med gd tilgjengelighet g nærhet til mange funksjner, et sted der man kan b, jbbe g trene i et avgrenset nablag. Samtidig er det viktig å få fram at nærheten til sjøen er en særlig kvalitet fr dette mrådet sm må reflekteres i prsjektutviklingen. Miljøvennlige prsjekter skal være med på gi bydelen et knkurransefrtrinn g en ny identitet. 2.5 Framtidsbilder I frbindelse med utvikling av et planutkast skal det gså «gjøres nen tanker» m hvrdan arealet fra Trmsøysundet til Trmsømarka vil utvikle seg ver tid. Arbeidet vil bli gjrt sm ufrpliktende studier, - sm i første rekke skal skape diskusjn m hvrdan byen vil utvikle seg i framtiden g hvrdan byutviklingsmråde langs Stakkevllvegen er en del av dette større bildet. 12

13 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Stedlig særpreg: Stakkevllvegens histrie g kulturmiljøer 3.1 Virksmhet gjennm 200 år Stakkevllvegen er en gammel g viktig frbindelsesåre med røtter tilbake til tidlig 1800-tall, g sm har blitt frsterket gjennm utviklingen av mrådet. Stakkevllvegen sm ferdselsåre kan knyttes til tre histriske funksjner: 1) Frbindelse til gårder sm ble etablert i periden ) Frbindelse til industrien i periden ) Frbindelse til Skattøra sjøflyhavn i periden Stre gårder sm Stakkevllan gård g sjøflyhavna er ikke innenfr planmrådet, men histrien understreker veistrekningens tidsdybde g histriske funksjn på denne delen av øya. En annen dimensjn med veien er at den frem til 1960-tallet var en vei sm i hvedsak fulgte strandlinja. I dag er kntakten mellm veien g sundet strt sett brte. Landskapet på sjøsiden av veien er altså ganske ungt g er i str grad fundamentert av ulike typer avfall både fra privathushldninger, industri g gså krigsmateriell i følge muntlige kilder. Oppå fyllingene vkste det frem et mråde med frskjellig slags industri sm kunne få tilførsel av råvarer direkte fra kaia, g kunne frakte ferdige prdukter ut igjen. På 1800-tallet fregikk virksmhet sm var knyttet til lkale råvarer, f.eks. tranprduksjn, i tillegg til at det ble etablert skipsverft på Hansjrdneset g kullhandel. Denne virksmheten bidr til utvikling av mrådet, men gså til arbeidsknflikter g pprettelse av Løsarbeidernes fagfrening. I periden ble blant annet Tøllefsens skipsverft, Lærfabrikken, Nrdlje, Trmsø Olje- g sildemelsfabrikk g kullkrana etablert. Industriutviklinga frtsatte etter krigen, g en del av den etablerte virksmheten måtte vike fr nyetableringer. Det var betngfabrikk, fiskeindustri g rekefabrikk, byggevare- g stållager, skipshandel, trefredlings- g ferdighusfabrikk. Området rmmer ikke bare industrihistrie. Det ble bygd et kleralasarett i 1911 på Steinbergan (nå Bjørnstranda), sm siden ble utvidet til en fullstendig karantenestasjn. Lærfabrikken ble under andre verdenskrig brukt sm krigsfangeleir g deretter mttak fr de tvangsevakuerte i I nyere tid har mrådet fått stadig flere butikker inkludert stre dagligvarehandler i tillegg til f.eks. treningsstudier g legesenter. Områdets funksjnelle utvikling tk enda en ny dreining da brannstasjnen ble lagt hit i 2010 g plitistasjnen i Kulturminner Kulturminner er alle spr etter menneskelig virksmhet i vårt fysiske miljø, gså lkaliteter (steder) det knytter seg histriske hendelser, tr eller tradisjn til. Det er hverken mulig eller ønskelig å bevare alle kulturminner, men vi vil til enhver tid freta en utvelgelse av kulturminner vi mener er spesielt betydningsfulle. Kulturminner kan ha en viktig funksjn sm identitetsskaper, det sm gir et mråde særpreg g frankring i en tid hvr alt frandres stadig raskere. Vi har venfr fastslått at industrihistrien er den mest dminerende delen av de histriske lagene i planmrådet både med tanke på kntinuitet ver 200 år g fysisk mfang. 13

14 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave I gjeldende kmmunedelplan er 20 enkeltbygninger avsatt til bevaring innenfr planmrådet, men det er nå bare Lærfabrikken (Stakkevllvegen 14 a g b) sm knyttes til industrihistrien. En bygning fra Tøllefsenverftet (ved Kræmer brygge) var avsatt til bevaring i kmmunedelplanen, men ble likevel tillatt revet i reguleringsplanen. I reguleringsplanen fr Nrdøya sjøfrnt ble bygningen Nrdøya Fiskeindustri fra 1965 g tilstøtende lssekran regulert til bevaring. Stakkevllvegen 65, industribygg g lssekran. Regulert til bevaring i En knklusjn er at bevaringsbestemmelsene i gjeldende planverk ikke speiler mrådets mest dminerende histriefrtelling nemlig industrien ved Stakkevllvegen. Planarbeidet vil derfr dreie seg m hvrdan industrihistrien kan frmidles g på hvilken måte viktige teknisk-industrielle kulturminner kan bevares g brukes sm ressurser i mdanningen av mrådet. Hvilke bygninger, installasjner g kulturmiljøer bør bevares helt eller delvis, sm minner fra industrihistrien? Eksempel på industriarkitekturen i planmrådet. 14

15 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Ny identitet: bevaring g mdanning Området nedenfr Stakkevllvegen er i dag preget av industriens strukturer g lgikk, g det er behv fr mdanning til et mer menneskevennlig g grønt miljø. Samtidig har industriarkitekturen mange spennende g miljøskapende elementer: det er slide g funksjnelle knstruksjner, stre betngvlumer sm fungerer sm landemerker, rørstrukturer g kraner med skulpturelle kvaliteter. Eksempel på industriarkitekturen i planmrådet. Målet med planen er at mrådet skal få en ny identitet, g i ppbyggingen av den nye identiteten er den histriske identiteten en vesentlig ressurs. Den eksisterende bygningsmassen, knstruksjnene, kaiene g pirene skal vurderes i frhld til bevaring sm kulturminner, i frhld til delvis bevaring g gjenbruk i nye knstruksjner g sm inspirasjn g gjendiktning i ny bebyggelse. Stakkevllvegens industrihistrie kan frtelles både gjennm bevarte kulturminner, gjenbrukte bygg g materialer, g estetiske nytlkninger. Utbyggingen av planmrådet skal ta hensyn til den dimensjnen sm kulturarven g det eksisterende kulturmiljøet representerer. 15

16 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Sentrale planfrmål g bestemmelser 4.1 Blig Området skal utvikles til en attraktiv bydel med nen klart prfilerte kjennetegn. Et av disse vil være at det ikke er et utpreget bligmråde sm f.eks. Strandkanten, men at det på en gd måte kmbinerer næringsvirksmhet, bliger, kultur- g utdanningsvirksmhet. Området på sjøsiden må gså knyttes til versiden av Stakkevllvegen, hvr det i all hvedsak ligger bliger. Området må gis nen tydelige prfilerte prsjekter sm gir mrådet en ny identitet. Betngsilene sm framtidig studentheim? Det er viktig å stille en del spørsmål knyttet til utviklingen av bligstrukturen i planmrådet: Hvilke typer bliger ønsker man (bligtype, antall rm m.m.)? Hvem skal b i mrådet (alderssammensetning, spesielle beflkningsgrupper m.m.)? Hvrdan skal sammenhengen mellm bliger g næring være? Hva er knsekvensene fr øvrige areal- g samfunnsfrmål (skle, barnehage, trafikk m.m.)? 4.2 Næring Planmrådet er svært gunstig lkalisert med hensyn til næringsutvikling. Beliggenheten midt mellm sentrum g universitetet gjør at virksmheter kan trekke veksler på gd markedstilgang, nettverksmuligheter g kunnskapsfrmidling fra både sentrum g universitetet. Planmrådets attraktivitet vil frsterkes ved at ulike bystrukturer knyttes sterkere sammen, fr eksempel kplingen mellm sentrum g Breivika, g mellm bymarka, planmrådet g sundet. Når slike verrdnede strukturer ivaretas bidrar det til å gi planmrådet et betydelig løft, g et frbedret mdømme. 16

17 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Planmråde med arealfrmål, Stakkevllvegen øst (sjøkanten). Kartet viser realiserte planer g frslag pr i dag. Det planlegges fr frretning g kntr på begge sider av Stakkevllvegen. På vestsiden av vegen skal bebyggelsen utfrmes slik at den funger sm en buffer mt det etablerte bligmrådet på versiden av vegen, samt bidra til å skape et bymessig uttrykk langs vegen. Frretning g kntr langs vegen underbygger Stakkevllvegens rlle sm en framtidig styrket bygate med senterfunksjner. På sjøsiden planlegges det fr frretning g kntr i kmbinasjn med blig eller annen type næring. Større innslag av frretning g kntr enn det sm preger mrådet i dag er valgt fr å underbygge visjnen m en mfrming fra et industribasert til et urbant g sentrumsnært mråde. Frretning g kntr er næringsvirksmhet sm gså kan kmbineres med frimråder/byrm. Deler av planmrådet har frtsatt innslag av industri g tradisjnell (maritimt rettet) næringsvirksmhet. Det er viktig at disse gis utviklingsmuligheter, både fr å bevare tradisjnsrike næringer i planmrådet g fr å sikre et mangfld av arbeidsplasser. Målsettingen er at flk skal kunne b der de jbber. Stakkevllvegen skal ha næringsmråder gså i framtiden. Hvilke næringer er bligkmpatible? Ivareta den tradisjnelle g maritimt rettete industrien i planmrådet. 4.3 Handel Ved frrige revidering av kmmuneplanens arealdel ( ) framsatte Fylkesmannen en innsigelse knyttet til handel (sentrumsfrmål) langs Stakkevllvegen. Begrunnelsen er at handelen sm det åpnes fr i dette mrådet ikke er i tråd med Fylkesdelplanen fr kjøpesenter i Trms (2003). Fylkesmannen gjentar innsigelsen vedrørende handel gså fr kmmuneplanens arealdel fr (plankart g bestemmelser er ikke endret fra frrige revidering). Fylkeskmmunen arbeider nå med en revidert fylkesdelplan fr handel. I den frbindelse har kmmunen spilt inn de samme ønskene sm ved revidering av kmmuneplanens arealdel, dvs. å gjøre Stakkevllvegen til en utvidelse av handelsmrådet fr sentrum. Kmmunen ønsker å håndtere innsigelsen knyttet til handel på kmmunedelplannivå, ved utarbeidelsen av et planutkast fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen. 17

18 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave I arbeidet med dette bør flere frhld sees nærmere på: Hvilken handel skal det satses på i fremtiden fr dette mrådet? Bl.a. spørsmålet m detaljhandel kntra plasskrevende varer, g mfang av dette? Hvilken tilgjengelighet kreves fr bil fr de ulike handelsalternativene? Og like viktig: hvilken tilrettelegging g tilgjengelighet er det fr de sm ferdes sm gående, syklende g med kllektivtransprt? Det legges pp til en diskusjn m dette med Fylkesmannen g eiere/utbyggere innenfr planmrådet. 4.4 Skle Økt tilrettelegging fr bligbygging frutsetter økt sklekapasitet, g i arbeidet med kmmunedelplanen må man sørge fr å binde sammen fremtidig bligbygging med ssial infrastruktur. Planmrådet inngår i Gyllenbrg g Brgtun sklekrets. Begge barnesklene har i dag svært liten eller ingen ledig kapasitet. I periden fram til 2026 frventes en frhldsvis str underdekning med mindre man iverksetter kapasitetsøkende tiltak. En mulighet kan være å tilrettelegge fr egen bydelsskle sm en del av kvartalsstrukturen på nedsiden av Stakkevllvegen. En tilrettelegging må gså mfatte infrastruktur, grøntarealer g øvrige uterm sm er spesielt tilpasset målgruppen. Plassering av sklebygg bør avklares tidlig slik at tilstrekkelig areal kan avsettes til frmålet, g slik at eiendmsutviklere kan planlegge ut fra de rammene sm et slikt frmål setter i nærmiljøet. Ess-parken sm mulig lkalisering av bydelsskle? 4.5 Trafikkareal Stakkevllvegen dmineres av biltrafikk (persnbil g gds), g en relativt liten andel gående g syklende. Trafikkberegninger fra 1993 indikerer at mellm 60 g 75 % av trafikken består av gjennmgangstrafikk. Lav endringstakt g fravær av nyetableringer gjør at dette bildet gjelder gså i dag. Breivikatunnelen g E8 mellm Hungeren g Breivika har kapasitet til å ta unna dagens 18

19 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave gjennmgangstrafikk. Maksimalt tillatt døgntrafikk i gjeldende kmmunedelplan er Dette tallet er allerede verskredet med de planer sm nå er vedtatt. Utbyggingsplanene fr strekningen Hansjrdnesbukta Breivika langs Stakkevllvegen utgjør prsjektet Trmsøpakke 3 (TP3). Her er det pekt på utfrdringer knyttet til kapasitet, kryssløsninger g avkjørsler. Det er utarbeidet et utkast til detaljregulering fr Stakkevllvegen, med sikte på trafikkregulering g utvidelse av vegbredden. Premissene i denne planen må legges til grunn fr all videre planlegging i mrådet, herunder gså kmmunedelplanen. I dag framstår ikke vegen sm en utpreget innbydende bygate. Veinettet langs sjøfrnten bærer mest preg av å være avkjørsler fra Stakkevllvegen. Nyttetrafikken langs sjøsiden har relativt hyppige g lite systematiske avkjørsler rett ut på Stakkevllvegen. Udefinerte kryss g avkjørsler gjør trafikken uversiktlig g ptensielt farlig fr gående g syklende. Kmmunen ønsker å utvikle Stakkevllvegen med fkus på kllektivtrafikk, gående g syklende. Utvikling av Stakkevllvegen er gså en frutsetning fr utvikling g frtetting langs vestsiden av vegen. Fr å ivareta målsettingen med et strt g krevende vegprsjekt må man vurdere ulike frhld knyttet til selve veiarealet; bredde, avkjørsler, samlet trafikkbelastning m.m. Dette håndteres i TP3-prsjektet. Trafikkfrhldene langs tankanlegget, innbydende fr myke trafikanter? Viktige punkter i arbeidet med trafikk er: Stakkevllvegen sm bygate Avlastning av trafikken langs Stakkevllvegen i et større bilde. Rundkjøringer i Hansjrdnesbukta g Breivika, samt økt bruk av eksisterende tunnel. Internvei øst fr Stakkevllvegen, bl.a. mht. type trafikk g utfrming. Tverrgående gater mt sjøen fra kryss i Stakkevllvegen. Kllektivtrafikk. Fremkmmelighet fr gående, syklende g sklebarn. 19

20 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Lekeplasser, parker g snarveier Stakkevllvegen har tradisjnelt hatt preg av å være en grå bydel, i kntrast til den levende trehushandelen i sentrum g det kunnskapssentrerte, mnumentalbygg-pregete Breivika. Identitetsaspektet ved å utvikle mrådet til en grønn bydel med gde utearealer er helt vesentlig fr å ppnå gde bmrådekvaliteter g trivsel. I realisering av mrådet vil aktiv kaiprmenade, ffentlig tilgjengelige parker g byrm, frtau på nedsiden av Stakkevllvegen, passasjer på tvers fra kai til marka, herunder krysningspunkter med selve vegen, være av vesentlig betydning. Ved tilrettelegging fr flere bliger (økt beflkning) blir etablering av park g lekeplasser med høy kvalitet viktig. Gd utfrming g høy kvalitet på materialene vil bidra til at mrådene tåler høy slitasje uten å frringes. Ess-tmta på 20 daa sm grønt parkareal er viktig fr bydelen, frdi bydelen mangler større grønne lunger i dag. Det er aktuelt å bruke deler av tmten til byggefrmål, men behvet fr et større åpent parkareal med et mangfld av funksjner vil bli frsterket dersm det åpnes fr str bligmengde i mrådet. I arbeidet med å utvikle en rbust g gd kvartalsstruktur i mrådet, er det aktuelt å vurdere frimrådene (park/lek) med en annen rganisering enn i gjeldende plan. Fr øvrig vil intensjnene i gjeldende plan være retningsgivende fr arbeidet med et planutkast. I saksvedtaket fremheves viktigheten av gd grønnstruktur med urbane kvaliteter. Grønn bydel identitetsskapende med mangfld. Ess-tmta bør utvikles sm en str park fr bydelen. Kvartalsstrukturen legger føringer fr rganisering av de grønne arealene. 4.7 Kaiarealer Nærhet til Trmsøysundet er et av planmrådets fremste kvaliteter, men frbindelseslinjene fra Stakkevllvegen mangler i str grad. Til sammenligning kan det nevnes at en annen bydel med nærhet til sundet, Strandkanten (sørbyen), gså mangler en slik pplevelseskvalitet i dag. Planarbeidet har sm utgangspunkt en utbygging til kte -10 langs hele sjøfrnten. Muligheten fr utvidelsesareal ved utfylling varierer i str grad mellm eiendmmene. Ettersm utbygging skjer på eget ønske har det vært en frutsetning at kvalitetssterke g attraktive parker g byrm skal etableres ut fra eksisterende areal. En aktiv kaifrnt er en viktig frutsetning fr et levende bymiljø langs sjøsiden av Stakkevllvegen. Etablering av en egen «strandprmenade» mt sjøfrnten vil bidra til en mer aktiv havnefrnt med muligheter fr rekreasjn, framkmmelig het g pphldsplasser. Blå «innsmett» fra sundet med pirer g vergangsbrer kan bidra til å bryte pp bygningsmassen langs sjøsiden g skape en enda større nærhet til sjøen. Utfrming av bygningsmasse, åpne rm g infrastruktur skal ivareta hensynet til pplevelseskvaliteter mt sjøen. Frhldet mellm næring, aktiviteter g tilgjengelighet. 20

21 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Aktuelle bestemmelser g rekkefølgekrav Byggevlum: Høy utnyttelse av arealene i kvartalsstrukturen. Vlum ned til bakken eller gatenivå bidrar til å strukturere arealene. Krav til lekeareal/uteareal legger føringer fr antall benheter g byggehøyde. Byutvikling ønsker i planutkastfasen å vurdere høyde på 8 etasjer langs sjøsiden, g et begrenset antall bygg med flere etasjer. Utbyggingsrekkefølge (pbl 20, 2. ledd, b): Fr mrådene i planen skal bygging ikke finne sted før ffentlig trafikkareal g vann- g avløpsanlegg er etablert. Bligutbygging relatert til sklekapasitet. Estetiske hensyn: Dagens tilfeldige fyllinger må erstattes med steinplastringer med presise kantlinjer g høy kvalitet i utførelsen. Stedvis bør det kunne etableres kai av treverk, stål eller betng. Krav til materialbruk g utfrming fr de høyeste byggene, mht. at disse vil dminere visuelt. Trmsø kmmune ønsker å jbbe videre med følgende prinsipp, med henhld til rekkefølgekrav til ssial g teknisk infrastruktur (inkludert grøntareal): - Den sm får mest, gir mest! - Flere bidrar. - Høyere bidrag der det er flere benheter. - Flere benheter gir økt behv fr høy kvalitet i utmhusanleggene. Det kster mer! 21

22 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Utredningstemaer g viktige hensyn Frmålet med knsekvensutredninger er å klargjøre virkningene av planer sm kan få vesentlige virkninger fr miljø g samfunn. Knsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir vurdert i planarbeidet g på hvilke vilkår planen kan gjennmføres. Dersm det avdekkes uheldige virkninger bør man vurdere avbøtende tiltak, eventuelt at frmålet utgår. I arbeidet skal mtale av datagrunnlag g metder inngå. Resultatene skal danne grunnlag fr utfrming av reguleringsplanen med frmål g bestemmelser. Gjeldende plan bygger på en mfattende knsekvensutredning, med delutredninger innenfr temamrådene infrastruktur, bygninger g tjenester, kulturminner, større prgrammer, støy, grunnfrhld g risik g sårbarhet. Hver av disse har en rekke deltemaer. Utredningene er fr en str del aktuelle gså i dag. Dette frdi planarbeidet i liten grad vil rkke ved hvedprinsippene i nåværende plan, herunder arealfrmål. Men tilrettelegging av nye bligarealer, sammen med dagens ønsker m økt vlum g byggehøyder, krever nye utredninger. Tilrettelegging fr flere bliger krever utredning gså fr trafikk, skle- g barnehagekapasitet, nærmiljøkvaliteter g grøntarealer. Hva angår trafikale hensyn langs Stakkevllvegen er det utarbeidet mfattende trafikkanalyser i frbindelse med tidligere planarbeid, herunder gjeldende kmmunedelplan. Dataene vurderes sm gde g temaet utredes følgelig ikke spesielt. Et viktig ønske i planarbeidet er utvikling av en aktiv kaifrnt, basert på maksimal utfylling (eller kai) til kte -10 fr å ppnå mest mulig landareal. I den frbindelse må ulike utfyllingsgrader (eller kainivåer) i sjø vurderes ut fra hensynet til helhet, grunnfrhld g øknmi. Tabellen under gir en versikt ver mulige utredningstema i planarbeidet. Fr nen temaer, så sm trafikk g infrastruktur, grønnstruktur, barn g unge m.fl. er det nødvendig å utføre analyser fr et større areal enn selve planmrådet fr kmmunedelplanen fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen. Oversikten vil kunne bli supplert eller endret fram mt endelig planfrslag. Analysenivå Tema Deltema Spesielle utredningstemaer Blig, lkalisering g mfang Næringsliv g handel Hva trenger Trmsø i framtiden? Bligstruktur, bligtype, bligstørrelse, demgrafisk utvikling, spesielle beflkningsgrupper m.m. Eksisterende industri g næringsvirksmhet, type handel g mfang, aktiv kaifrnt, gdt nabskap mellm næring g bliger, fremtidige arbeidsplasser i mrådet. 22

23 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Frts. Spesielle utredningstemaer Generelle utredningstemaer Kvartalsstruktur, bygater g bydelssenter Byggehøyde g byggevlum Utfylling i sjø, grunnfrhld Histrie g kulturmiljø Trafikk g infrastruktur Rekreasjnsarealer Teknisk infrastruktur inkl. energi Grønnstruktur Naturmangfld Barn g unge Flkehelse Klima Samfunnssikkerhet Utfrming, prgrammering, åpne g lukkede kvartaler, funksjner, fasader mt gaten/byliv. Nær- g fjernvirkning, sl/skygge, lkalklima, skala, bystruktur. Synlighet g symbl: Hvilke bygg skal dminere i bybildet? Geteknisk utredning, frurensning, sikker byggegrunn Revidering av delutredning i gjeldende kmmunedelplan, evt. gjenbruk av bygg/bygningsdeler. Stakkevllvegen sm bygate. Ny internveg mht. funksjner, trafikkgrupper, atkmst m.m., privatbil, kllektiv, tungtransprt, parkering, skleveg, sykkel, gange. Ev. båt/ferge langs sundet. Lek, park inkl. Ess-parken, kaiprmenade, badeplass, småbåthavn. Aktiviteter g bruk. Vann g avløp, vervann, energi, energibesparende tiltak. Uterm, parker, strukturelle sammenhenger, møteplasser, verflatevannshåndtering. Spesielt knyttet til utfylling i sjø. Lekeplasser, trygg sklevei, ferdsel i mrådet, tilgjengelighet. Bmiljø, rekreasjn, støy, støv Havnivåstigning g vervann. Trafikksikkerhet, støy, utfylling i sjø. 23

24 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave Framdrift, medvirkning m.m. 6.1 Framdriftsplan g medvirkning Framdriftsplanen er retningsgivende g frutsetter at eksterne planleggingsprsesser g utredninger hlder angitte tidsfrister, g at det ikke skjer ne ufrutsett sm kan frsinke planprsessen. Juni 2015 Juli-nv Des Jan Febr Utarbeidelse av planfrslag Saksframlegg planprgram Varsling av planppstart Planprgram til ffentlig ettersyn Merknadsbehandling planprgram Diverse møter g avklaringer planfrslag Ferdigstilling supplerende utredninger Planfrslag til ffentlig ettersyn Planfrslag til ffentlig ettersyn Merknadsbehandling planfrslag Merknadsbehandling planfrslag Saksframlegg planfrslag Flkemøte Saksframlegg planfrslag Plitisk behandling Frslag til planprgram (1.gangs) i Byrådet Endelig planprgram (2.gangs) i kmmunestyret Frslag til kmmunedelplan (1.gangs) i Byrådet Endelig kmmunedelplan (2.gangs) i kmmunestyret Det legges pp til aktiv medvirkning på ulike nivå. Offentlige g private instanser vil ut ver høringsinnspill kntaktes ved behv. Fr å skape et gdt styringsverktøy fr arealfrvaltningen langs Stakkevllvegen er det avgjørende å invlvere det lkale næringslivet g interesserrganisasjner. Interessefreningen fr Trmsø Sjøfrnt (ITS) vil være en sentral aktør i så henseende. Det samme gjelder Trmsø Næringslivsfrening, grunneiere g bebere i mrådet. Planutkast vil bli utviklet i samarbeid med grunneiere g andre interessenter i mrådet. Et arbeidspplegg fr dette (med arbeidsmøter) vil bli utarbeidet etter at planprgrammet er vedtatt. 6.2 Gjennmføring av planen I frbindelse med utvikling av et planutkast basert på kvartalsstruktur, vil det være nødvendig å drøfte nærmere hvrdan kmmunedelplanen skal realiseres. Ny ffentlig vegstruktur, slik sm internveg (-gate) g tverrgående gater vil gjennmskjære eksisterende eiendmmer g dele disse pp. Dette, sammen med annen teknisk/ffentlig infrastruktur, vil gripe inn i dagens eiendmsfrhld g skape en situasjn hvr det er nødvendig å se på aktuelle rekkefølgekrav g gjennmføringsmdeller. Erfaringer fra tidligere g pågående prsjekter i Trmsø er avgjørende fr hva man velger å satse på i planmrådet langs Stakkevllvegen. Nen mmenter til videre diskusjn g avveininger: Enkeltvise utbyggere driver utviklingen fremver i mrådet, g gjennmfører g finansierer pparbeiding av ffentlig regulert infrastruktur i tilknytning til sitt reguleringsmråde. Dette 24

25 Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave styres gjennm inngåelse av utbyggingsavtale mellm kmmunen g den enkelte utbygger. Kmmunen vertar ffentlig infrastruktur vederlagsfritt til videre frvaltning g drift. Flere utbyggere går sammen g håndterer rekkefølgekrav fr infrastruktur fr flere planmråder samlet. Det gir strdriftsfrdeler g sikrer en sammenhengende utbygging. Dette styres gjennm inngåelse av utbyggingsavtale mellm kmmunen g flere utbyggere enten i felles- eller parallelle avtaler. Kmmunen vertar ffentlig infrastruktur vederlagsfritt til videre frvaltning g drift. Kmmunen påtar seg byggherreansvaret g gjennmfører utbygging av ffentlig infrastruktur, tilsvarende det pågående arbeidet med gjennmføring av utbygging av Stakkevllvegen i hht. Trmsøpakke 3. Dette betinger inngåelse av avtaler, der kmmunen frskutterer finansieringen av anleggene mt dekning gjennm anleggsbidrag fra den enkelte utbygger. Kmmunen påtar seg utbyggingsansvaret g etterfølgende drift g frvaltning av ffentlig infrastruktur. Dette alternativet antas mest realistisk knyttet til utbygging av evt gjennmgående ny veg gjennm hele utbyggingsmrådet. Videre må valg av gjennmføringsmdell drøftes i frhld til tidspunkt fr gjennmføring av utbygging i de enkelte delmråder, g kmmunens kapasitet til ev. å håndtere større infrastrukturprsjekter. 6.3 Kntaktinfrmasjn Arealplanlegger Else Karlstrøm Minde, telefn: , e-pst: else.karlstrm.minde@trms.kmmune.n 6.4 Litteratur Trmsø kmmune (2010): Kmmunedelplan fr Stakkevllvegen Trmsømarka Trmsø kmmune (2011): Kmmuneplanens arealdel Trmsø kmmune (2015): Frslag til kmmuneplanens arealdel Trmsø kmmune (2007): Transprtplan fr Trmsø kmmune Trmsø kmmune (2015): Bligplitisk handlingsplan Trmsø kmmune (2015): Bybane i Trmsø Trmsø kmmune (2015): Frprsjektrapprt Trmsøpakke 3 Stakkevllvegen 25

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Politisk sak. byråd. Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET

Politisk sak. byråd. Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET Byråd Politisk sak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /5434/16-PLNID Else Karlstrøm Minde 29.01.2016 253 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: BYRÅDET PLAN 253 -

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE FORSLAG TIL PLANPROGRAM JUNI 2012 Side 1 av 5 Innhld 1 Bakgrunn fr planarbeidet... 3 2 Mål g hensikter med planarbeidet... 3 3 Lvverk, verrdna føringer

Detaljer

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1

Rapport by- og knutepunktutvikling Sandefjord kommune - vedlegg 1 Rapprt by- g knutepunktutvikling Sandefjrd kmmune - vedlegg 1 Kmmunedelplan (KDP) med knsekvensutredning (KU) Dbbeltspr Stkke - Larvik InterCity Vestfldbanen Desember 2018 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 MULIGHETER

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR. Planforslag, datert. .. sett inn bilde.

PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR. Planforslag, datert. .. sett inn bilde. PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERING FOR... sett inn bilde. Planfrslag, datert. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING...4 1.1. Bakgrunn...4 1.2. Planprsess (så langt)...4 1.3. Knsekvensutredning...4 2. RAMMER

Detaljer

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27. Reginal planlegging g nytten av et gdt planprgram Linda Duffy, Østfld fylkeskmmune Nasjnal vannmiljøknferanse, 27.mars 2019 Om plan g plan fr plan 1. Reginal planlegging, hva g hvrfr. a) Samfunnsutviklerrllen

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Boligpolitikk i Melhus Ordfører Jorid Oliv Jagtøyen. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Boligpolitikk i Melhus Ordfører Jorid Oliv Jagtøyen. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Bligplitikk i Melhus Ordfører Jrid Oliv Jagtøyen Melhus er en mangfldig kmmune der det skal være mulig å være mdig Bligplitikk i Melhus Tiltaksplan fr bligbygging bestilt av kmmunestyret frdi: Frtgang

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

Se bl.a. informasjon om kommende møter.

Se bl.a. informasjon om kommende møter. Plan: Møtetid og sted: Møteleder: Referent: Innkalte/ deltakere Deltakere fra Tromsø kommune: Digital formidling: Revidering av kommunedelplanen (KDP) Stakkevollveien Tromsømarka GJENNOMGANG FORELØPIG

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram.

Kommuneplanens arealdel Godkjenning av planprogram. Dat: 7. september 2009 Byrådssak 348/09 Byrådet Kmmuneplanens arealdel 2010-2021. Gdkjenning av planprgram. NIHO SARK-1122-200817958-115 Hva saken gjelder Bergen bystyre vedtk Kmmuneplanens arealdel den

Detaljer

Fylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017

Fylkesplanens arealstrategi. Dialogmøte 2. Indre Østfold 17. november 2017 Fylkesplanens arealstrategi Dialgmøte 2 Indre Østfld 17. nvember 2017 Hensikten med dialgmøtene En medvirkningsarena i planarbeidet kun med kmmunene/reginrådene Avklare standpunkter, mulige løsninger g

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget 27.11.13. 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen... 4

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Grønn mobilitet i boligplanlegging og utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kommune

Grønn mobilitet i boligplanlegging og utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kommune Grønn mbilitet i bligplanlegging g utbygging Eksempel fra vestre Billingstad i Asker kmmune Mbilitetsseminar i Stavanger 21. mars 2019 Samferdselsplanlegger Tril Skvli. Tril.skvli@asker.kmmune.n 194 daa

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dat: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015 1838 Telefn: 77 79 03 48 Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet Byutviklingskmité Kmmunestyret

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03.

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03. PLAN PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN Fra Ggle Mas 6..5 4 - - Swe Innhldsfrtegnelse Innledning. Bakgrunn. Planavgnsning. Eiendmsstruktur.4

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Malvik kmmune Utkast til kntrllutvalget 13.2.17. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Slik skal planarbeidet gjøres! Planprogram

Slik skal planarbeidet gjøres! Planprogram Lppa kmmune Slik skal planarbeidet gjøres! Planprgram fr Kmmuneplanens samfunnsdel 2013-2024 Innhld 1. Bakgrunn fr planarbeidet... 3 1.1 Kmmuneplan... 3 1.1.1 Planprgram... 3 1.1.2 Kmmuneplanens samfunnsdel...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.11.2016 i sak 89/16 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Planprogram Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen

Planprogram Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen Planprgram 29.01.2016 Plan nr. 253: Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen 29.01.2016 Innhldsfrtegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.1 Frmål...

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Sammendrag Reguleringsplanen er utarbeidet av Plan-, bygg- og oppmålingsetaten, Kristiansand kommune.

Sammendrag Reguleringsplanen er utarbeidet av Plan-, bygg- og oppmålingsetaten, Kristiansand kommune. PLAN-, BYGG- OG OPPMÅLINGSETATEN Planavdelingen Arkivsak-dk. 201504859-29 Saksbehandler Anna Sfia Kristjánsdóttir Saksgang Møtedat By- g miljøutvalget 23.03.2017 Bystyret 29.03.2017 Fv8 Vesterøya- frtau-

Detaljer

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,

Detaljer

Høringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK

Høringsforslag til fylkesplan for Østfold. Indre Østfold regionråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prosjektleder, ØFK Høringsfrslag til fylkesplan fr Østfld Indre Østfld reginråd 2. mars 2018 Espen Nedland Hansen, prsjektleder, ØFK Rammer fr fylkesplanprsessen Rulleringen frankres i Reginal planstrategi 2016-2019 g fylkestingets

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Skaun kmmmune Vedtatt 21.5.2016 i sak 23/15 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller fylkeskmmunens

Detaljer

Reguleringsplan for Sagatangen

Reguleringsplan for Sagatangen Reguleringsplan fr Sagatangen Planprgram Plan-id: E263 Utskriftsdat: 04.09. Skråft av planmrådet ved Vassendvika, nn Gran kmmune Reguleringsplan fr Sagatangen planprgram Unicnsult 2 / 9 Innhld Bakgrunn

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune Plan fr frvaltningsrevisjn 2014-2015 Hemne kmmune Vedtatt i kmmunstyret 25.3.2014 i sak 13/14 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Signe Vinje OPPRETTET AV. Alexander Stettin

PROSJEKTLEDER. Signe Vinje OPPRETTET AV. Alexander Stettin mm02.dcx 2012-03-2814 PROSJEKT KDP Gl PROSJEKTLEDER DATO PROSJEKTNUMMER 50721001 OPPRETTET AV STED Gl kmmunehus DATO TID 12-16 DELTAKERE Svein Eide Hanne Cecilie Nes Steffan Landsmann Wiwe Trd Bakke KOPI

Detaljer

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel Vennesla kmmune Frslag til Planprgram fr revisjn av Kmmuneplanens samfunnsdel 20-2026 Vedtak m ffentlig høring i plan- g øknmiutvalget 13.05.20 Vedtatt av kmmunestyret xx.xx.xxxx Sist revidert: 28.4.20

Detaljer

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1

Detaljer

Reguleringsplan Kongsvinger stasjonsområde - Behandling av oppstart

Reguleringsplan Kongsvinger stasjonsområde - Behandling av oppstart KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Planutvalget 30.11.2010 051/10 TSM Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID- 201001, K2-L12 : Arkivsaknr.: 10/235 Reguleringsplan 201001

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

8 Lokal utvikling byutvikling

8 Lokal utvikling byutvikling 8 8.1 Metde g grunnlag Planprgrammet understreker at vurderingen under temaet reginal g lkal utvikling primært skal mfatte hvrdan Bybanen vil bidra til at Bergen kan nå sine mål innen byutvikling, transprt

Detaljer

Velkommen. Åpent møte om Trafikkanalyse og mulighetsstudie for FV 82 Vesterålsgate, samt handelsanalyse for Sortland

Velkommen. Åpent møte om Trafikkanalyse og mulighetsstudie for FV 82 Vesterålsgate, samt handelsanalyse for Sortland Velkmmen Åpent møte m Trafikkanalyse g mulighetsstudie fr FV 82 Vesterålsgate, samt handelsanalyse fr Srtland Agenda Innledning g presentasjn av prsjektet Rammene fr knkurransegrunnlag g ppdragsbeskrivelse

Detaljer

Innspill til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel.

Innspill til oppstart av arbeid med kommuneplanens arealdel. Fredrikstad kmmune Pr mail Deres referanse: Vår referanse: Fredrikstad, 15. august 2017 2017/7665-4-127318/2017-IAGR Innspill til ppstart av arbeid med kmmuneplanens arealdel. Gjeldende kmmuneplan har

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

RULLERING AV KOMMUNEPLANEN

RULLERING AV KOMMUNEPLANEN RULLERING AV KOMMUNEPLANEN 2013-2025 Frslag til PLANPROGRAM XX.XX.2012 Vedtatt av kmmunestyret xx.xx.2012 0 INNHOLDBETEGNELSE 1. KOMMUNEPLANEN 2 2. BAKGRUNN OG FORMÅL MED RULLERINGEN 2 3. FORUTSETNINGER

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Utkast til kntrllutvalgets møte 24.11.2016, sak XX/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STEINKJER KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram 2006-2010 Tilskuddspst 2011-2015 Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

Byutredninger. Oppsummering fra åtte byområder

Byutredninger. Oppsummering fra åtte byområder Byutredninger Oppsummering fra åtte bymråder PSN 15. februar 2018 Byutredning, hva g hvrfr? Beflkningen øker, g med beflkningsvekst vil gså trafikken øke Det er et mål at byene skal utvikles slik at flere

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2020 Tydal kmmune Vedtatt i kmmunestyret 1.12.2016, sak 109/16. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens eller

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

FORSLAG TIL. Bestemmelser til reguleringsplan. Arnebekktunet 01.12.15. Forslag til bestemmelser er sist revidert

FORSLAG TIL. Bestemmelser til reguleringsplan. Arnebekktunet 01.12.15. Forslag til bestemmelser er sist revidert FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan, PlanID 0663 Arnebekktunet 01.12.15. Frslag til bestemmelser er sist revidert 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

Klimatilpasning på Brøset

Klimatilpasning på Brøset Birgitte G. Jhannessen 06.04.2011 Klimatilpasning på Brøset Ft: Trndheim kmmune Ft: Carl-Erik Erikssn Oppgaven Besvarelsene Veien videre Ft: Trndheim kmmune Oppgaven Områdenivå VISJON: En framtidsrettet

Detaljer

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013

Young Cittaslow- prosjektet. Et ungdomsutvekslingssamarbeid mellom Levanger og Orvieto 2012-2013 Yung Cittaslw- prsjektet Et ungdmsutvekslingssamarbeid mellm Levanger g Orviet 2012-2013 Yung Cittaslw (I) Ungdmsutveksling i Orviet juni 2012 24 ungdmmer fra Levanger and 24 ungdmmer fra Orviet 7 dager

Detaljer

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område?

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område? Gulskgen Nrd Hvrfr planarbeid fr et så strt mråde? Det er rettet en rekke frespørsler til Drammen kmmune m endret bruk av eiendmmer g eksisterende bygg innenfr freslått planmråde. En plan er påkrevet fr

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret 30.10.2012 i sak 115/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt

Formingsveileder. Mulehei hyttefelt Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt Beinesdalen, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 10.03.2015 PlanID: 2013010 Frmingsveileder fr Mulehei hyttefelt gnr. 10 bnr. 3, Beinesdalen, Sirdal kmmune Frrd

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 (UTKAST) Hemne kmmune Vedtatt av kmmunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE Arkivsak Arkivkde 2001109 Vedtatt Frslag ved 17.02.2010 Offentlig ettersyn (dat) Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Systembygg

Detaljer

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag Rammeavtale utviklingstjenester Saksnr.: NT-0080-14 Spørsmål g svar til Knkurransegrunnlag # 2, utsendt 06.06.2014 1. Intrduksjn 1.1 Frmål Frmålet med dette dkumentet er å gi svar på innkmne spørsmål til

Detaljer

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013-2020 Strategisk Næringsplan fr Tlga kmmune 2013 2020 Side 1 Innhldsfrtegnelse: Frrd s. 3 Visjn s. 5 Overrdnet målsettinger s. 5 Verdier s. 5 Målgrupper s. 6 Samarbeidspartnere

Detaljer

420R - Detaljregulering for byggeområde. kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida. Varsel om oppstart av detaljregulering og forslag til planprogram

420R - Detaljregulering for byggeområde. kunnskaps- og kulturtorg på Vestsida. Varsel om oppstart av detaljregulering og forslag til planprogram 420R - Detaljregulering fr byggemråde kunnskaps- g kulturtrg på Vestsida Varsel m ppstart av detaljregulering g frslag til planprgram Dat: 4. juli 2012 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Prsjektet sm nå fremmes,

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2017-2018 Selbu kmmune Vedtatt i sak 10/17 i kmmunestyrets møte 24.4.2017. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Boligsosiale hensyn i utbyggingsavtaler. Juridisk rådgiver Linda Vindenes Asker kommune

Boligsosiale hensyn i utbyggingsavtaler. Juridisk rådgiver Linda Vindenes Asker kommune Bligssiale hensyn i utbyggingsavtaler Juridisk rådgiver Linda Vindenes Asker kmmune Mål fra Kmmuneplan > 1,5 % beflkningsvekst årlig i periden > 350 nye bliger i året > 75 % leiligheter g rekkehus > 50

Detaljer

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Planutvalget Kommunestyret

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Planutvalget Kommunestyret Saksdkument Saksmappenr: 2015/5271 Saksbehandler: Rannveig Kildal Ramtvedt Arkivkde: 140 Behandles av: Utvalg Møtedat Utvalgssaksnr. Frmannskapet 24.11.2015 Planutvalget 02.12.2015 Kmmunestyret 17.12.2015

Detaljer

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder

Uttalelse til planprogram og hovedutfordringer for vannregion Agder Vår dat: Vår ref.: 01.07.2019 2019/942 Deres dat: Deres ref.: 29.03.2019 16/06661-50 Vest-Agder fylkeskmmune Pstbks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND S Saksbehandler, innvalgstelefn Anne Winge, 37 01 78 54 Uttalelse

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRER. Planbeskrivelse. forslag til detaljreguleringsplan for Langbrygga 19, Grandgården

RÅDGIVENDE INGENIØRER. Planbeskrivelse. forslag til detaljreguleringsplan for Langbrygga 19, Grandgården RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse frslag til detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Dat: 14.01.2014 Revidert: 31.08.2014 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården

Detaljer

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt

Formingsveileder. Furåsen hyttefelt Frmingsveileder fr Furåsen hyttefelt Tjørhm, Sirdal kmmune Karttjenester as - 2014 Dat: 12.11.2014 PlanID: 2013011 Frrd På ppdrag fra grunneier Gunn Åse Pettersen / Per Pettersen har Karttjenester AS laget

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse- og sosialtjenester 17.01.2011 5/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkde Saksbeh. : 200703646 : E: 614 G11 &52 : B Hlm Behandles av utvalg: Møtedat Utvalgssaksnr. Utvalg fr helse- g ssialtjenester 17.01.2011 5/11 FORSLAG TIL NY

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur og næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM

KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur og næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM KRISTIANSUND KOMMUNE Kultur g næringsenheten OKH, OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORSLAG TIL PLANPROGRAM Frslag til planprgram 15.12.2012 Frslag til planprgram 15.12.2012 Kultur- g næringsenheten.

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Meløy kmmune Frslag til planprgram Reguleringsplan fr Kilvik næringsmråde med knsekvensutredning Oppdragsnr.: 51740007 Dkumentnr.: Versjn: 1 2017-07-18 Oppdragsnr.: 51740007 Dkumentnr.: Versjn: 1 Frslag

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat

BERGEN KOMMUNE Byggesak og bydeler/etat for byggesak og private planer Fagnotat BERGEN KOMMUNE Byggesak g bydeler/etat fr byggesak g private planer Fagntat Til: Byrådsavdeling fr byggesak g bydeler Fra: Etat fr byggesak g private planer Dat: 21.11.2007 Saksnr.: 200606506/28 Emnekde:

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling: Saksprtkll i Råd fr mennesker med nedsatt funksjnsevne - 06.03.2017 Behandling: Svein Harald Halvrsen, KrF, fremmet frslag til vedtak: Rettighetsutvalget leverte sin utredning NOU 2016:17 På lik linje

Detaljer

Statens vegvesen. Notat

Statens vegvesen. Notat Statens vegvesen Saksbehandler/telefn: Ann-Kristin Edvardsen / 900 95 345 Vår dat: 20.10.2017 Vår referanse: 504287 Ntat Vurderinger av innspill mttatt ved varsel m planppstart sm har blitt utført i prsjektet

Detaljer

FORSALG TIL PLANPROGRAM. Innhold. Utarbeidet av Norconsult AS. Dato:

FORSALG TIL PLANPROGRAM. Innhold. Utarbeidet av Norconsult AS. Dato: FORSALG TIL PLANPROGRAM Utarbeidet av Nrcnsult AS Dat: 09.03.2017 Innhld P a g e 2 1. Dagens situasjn 3 2. Hensikten med planarbeidet g beskrivelse av tiltaket 4 3 Planstatus, rammer g føringer 5 3.1 Kmmuneplan

Detaljer

Ny arbeidstaker-organisasjon

Ny arbeidstaker-organisasjon Ny arbeidstaker-rganisasjn Sm tidligere nevnt har det blitt ført samtaler m en mulig ny arbeidstakerrganisasjn fr ansatte innen diakni, prestetjeneste g kirkelig undervisning. De tre freningene har nå

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer