OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM"

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) PLANPROGRAM Vedtatt i kmmuneplanutvalget

2 2 INNHOLD: Sentrale begreper: Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen Planprsessen Infrmasjn g medvirkning Fremdrift Organisering g plitisk behandling Frmålet med sentrumsplanen Vekst gir utfrdringer g muligheter Kmmuneplanens rammer fr planarbeidet Overrdnet kvalitetsprgram Planfrm g gjennmføring Områderegulering sm planfrm Mdeller fr gjennmføring Mulighet fr parallelle planprsesser Beskrivelse av planmrådet Gegrafiske avgrensing av planmrådet Fremveksten av Ski sm tettsted g by Ski by i dag Arealbruk Transprtsystem fr gående, syklende, kllektiv g bil Grønnstruktur/uterm Teknisk g ssial infrastruktur Hvedtemaer g utredningsbehv Planens hvedtilnærminger Visjn g mål fr byutviklingen Bystruktur g transprtsystem Parkering Frhldet mellm sentrum g resten av byen Kulturarven sm ressurs i byutviklingen Miljøriktige løsninger Ski sm «fremtidsby» Flere arbeidsplasser nært Ski stasjn Offentlige funksjner lkalisering g utfrming Kstnadsberegning av teknisk g grønn infrastruktur Bliger i sentrum Støy Samfunnssikkerhet Knsekvensutredning VEDLEGG 1 Nærmere beskrivelse av planmrådet VEDLEGG 2 Føringer fr arbeidet... 30

3 3 Sentrale begreper: Områderegulering/ mrådereguleringsplan I Plan- g bygningslven pr ble mrådereguleringsplan innført sm ny planfrm. Områderegulering er ment å være kmmunenes planredskap fr helhetlig avklaring av arealbruken i et definert mråde. Områderegulering er en kmmunal ppgave, der kmmunen er planeier g frmelt er ansvarlig fr alle deler av planprsessen. Områderegulering fastlegger avgrensing av arealer fr utbygging til frskjellige frmål. På dette grunnlag utarbeider private g/eller ffentlige aktører detaljreguleringsplaner. Ski sentrum Området rundt Ski jernbanestasjn, slik det er avgrenset i kartet til høyre. Se nærmere mtale i pkt. 4.1 Gegrafisk avgrensing av planmrådet i dette planprgrammet. Ski by Omfatter hele tettstedet, dvs. all sammenhengende bebyggelse innenfr tettstedsavgrensingen mt kulturlandskapet rundt.

4 4 Frslaget til planprgram fr mråderegulering Ski sentrum lå ute til høring g ffentlig ettersyn i periden 1. juli 20. september Det har kmmet inn 34 innspill. Planprgrammet skal fastsettes før videre planarbeid kan frtsette. Denne versjnen av planprgrammet er bearbeidet etter høringen g vedtatt lagt til grunn fr videre planarbeid, jfr. vedtak i kmmuneplanutvalget i Ski kmmune (frmannskapet) i møte 27. nvember 2013: «Revidert planprgram fr mråderegulering Ski sentrum vedtas lagt til grunn fr videre planarbeid. Transprtløsninger må utredes fr alternative utbyggingsstrategier, inkludert ringvei rundt Ski.» 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av sentrumsplanen Sm ppfølging av Ski kmmuneplan skal det utarbeides mråderegulering av Ski sentrum (sentrumsplanen). Sentrumsplanen vil utdype g supplere kmmuneplanen. Den skal gi frutsigbare rammer fr utviklingen i Ski sentrum, både fr private g ffentlige aktører. Planprgrammet fastlegger hvrdan planarbeidet skal gjennmføres. Det gjør rede fr frmålet med arbeidet, hvrdan prsessen legges pp med frister, medvirkning g behvet fr utredninger. Det presiseres at planavgrensning skal fastsettes i planprgrammet, g at grunneiere g andre har mulighet til å kmme med frslag til endringer i denne. Innspill til både planprgrammet, planavgrensning g selve planarbeidet kan meldes inn nå. Merknader g innspill sendes Ski kmmune innen 20. september Pstadresse: Pstbks 3010, 1402 Ski. E-pstadresse: Det gjøres ppmerksm på at planprgram fr mrådereguleringsplan fr Ski sentrum ligger ute på høring samtidig med planprgram fr hhv. mrådereguleringsplan fr Ski vest g kmmunedelplan fr bydel Ski øst. Alle tre planprgrammene har samme høringsfrist. Sammenhengen mellm de tre planmrådene g med fremtidig mråderegulering av Skrhaugåsen 1 vil bli belyst i planarbeidene. 2. Planprsessen 2.1 Infrmasjn g medvirkning Et planprgram er en plan fr planen. I frbindelse med at ppstart av planarbeidet varsles, legges frslaget til planprgram ut på høring. Med bakgrunn i 1 Områderegulering av Skrhaugåsen er frankret i Ski kmmuneplan , men det er ennå ikke bestemt starttidspunkt fr planarbeidet.

5 5 de innspill sm kmmer i høringsperiden, vedtar kmmunen endelig planprgram. Deretter utarbeides frslag til mrådereguleringsplan med tilhørende knsekvensutredning sm legges ut til ffentlig ettersyn g sendes på høring før plitisk sluttbehandlig. Infrmasjn g medvirkning vil i hvedsak skje i frbindelse med disse t høringsperidene fr hhv. planprgram g plan. Ved de ffentlige høringene vil det bli infrmert slik: Utlegging til ffentlig ettersyn g høring annnseres i pressen. Papirutgave legges frem i Ski biblitek g i resepsjnen i Ski rådhus. Underretning sendes rganisasjner g ffentlige myndigheter. Elektrnisk utgave legges ut på kmmunens hjemmeside. Ved høring av planprgrammet inviterer kmmunen til åpent møte sm arrangeres i Ski rådhus. Før ffentlig høring av selve mrådereguleringsplanen, vil det bli lagt til rette fr medvirkning g invlvering. Etter sluttbehandling av planprgrammet vil det bli utarbeidet en enkel kmmunikasjnsplan fr arbeidet med de parallelle mrådeplanene (Ski sentrum, Ski vest, bydel Ski øst g Langhus sentrumsmråde). Kmmunikasjnsplanen vil knkretisere fremdrift g milepæler i planprsessen, g beskrive aktiviteter knyttet til åpenhet, infrmasjn, medvirkning, samarbeid kmmune/grunneiere g dialg med reginale myndigheter. Da arbeidet med Ski kmmuneplan startet pp, ble det planlagt at det parallelt skulle utarbeides kmmunedelplaner fr hhv. Ski sentrum g Langhus sentrumsmråde, jfr. pkt Planprgrammer fr disse kmmunedelplanene ble sendt på høring i ktber Høringen ga mange innspill til utvikling av Ski sentrum sm frtsatt er relevante. Disse kan leses på Ski kmmunes hjemmeside: 2.2 Fremdrift Det legges pp til følgende fremdrift i arbeidet med mrådereguleringsplanen: Oppstart av planarbeid varsles, g frslag til planprgram legges ut til høring Peride fr ffentlig ettersyn (høring) av planprgram Åpent møte, Ski rådhus Merknader vurderes Sept kt 2013 Planprgram vedtas Nv/des 2013 Analyser/utredninger relatert til temaene i planen gjennmføres Høst 2013-vår 2014 Arbeidet med selve planen starter pp 1. halvår 2014 Utkast til mrådereguleringsplan legges ut til høring Årsskiftet 2014/15 Peride fr ffentlig ettersyn (høring) av mrådereguleringsplan Jan/mars 2015 Medvirkningsmøter Jan/mars 2015 Områdereguleringsplan vedtas Innen

6 6 Fremdriften er justert etter høring av frslag til planprgram. Tidsrammen fr planarbeidet er utvidet med et halvt år, med ferdigstillelse innen Hvedbegrunnelsen fr justeringen er behvet fr mer tid til detaljplanlegging av gatenettet i Ski. Den justerte fremdriften gir gså rm fr en mer åpen planprsess, se pkt Med planvedtak juni 2015 er kmmunen frtsatt innenfr 4-årsfristen fr båndlegging (gjelder fra kmmuneplanvedtak ), jfr. kmmuneplanens bestemmelse m at detaljreguleringer ikke kan vedtas før mrådeplanen er vedtatt, se Ski kmmuneplan , kap. 7 «Kmmuneplanbestemmelser», I videre planprsess vil kmmunen priritere de verrdnede temautredninger sm er nødvendig fr at private detaljreguleringer kan igangsettes mens mrådeplanen er til utredning/behandling. Se nærmere mtale av teamautredninger i kap Organisering g plitisk behandling Administrativ rganisering: Arbeidet med mrådereguleringsplanen er prsjektrganisert, g blir samrdnet med parallelle planprsesser fr hhv. mrådereguleringsplan fr Ski vest g kmmunedelplan bydel Ski øst. Plitisk behandling: Etter behandling i Plan- g byggesaksutvalget, legger kmmuneplanutvalget (frmannskapet) frslag til planprgram g planfrslag ut til ffentlig ettersyn (høring). Det er kmmuneplanutvalget sm fastsetter planprgrammet etter høring, g kmmunestyret sm vedtar endelig plan m/plankart. Samarbeid mellm kmmunen g grunneiere: Ski kmmune vil legge til rette fr dialg g samhandling med grunneiere i planmrådet underveis i planarbeidet. 3. Frmålet med sentrumsplanen Frmålet med reguleringsplanarbeidet er å tilrettelegge fr en utvikling i Ski sentrum sm er i tråd med mål g strategier i kmmuneplanen. Reguleringsplanen vil være det planjuridiske grunnlaget fr videre detaljplanlegging. Den skal bidra til langsiktighet g frutsigbarhet i sentrumsutviklingen, g være et gdt grunnlag fr ffentlige g private initiativer g gjennmføring. 3.1 Vekst gir utfrdringer g muligheter Ski by skal utvikles i lys av drivkrefter sm: - sterk ventet vekst i beflkning g arbeidsplasser i hvedstadsreginen, g nasjnale g reginale føringer m et knutepunktbasert utbyggingsmønster, der en str del av denne veksten kmmer i de tettstedene sm har det beste kllektivtilbudet. - økt bevissthet m byenes betydning fr både fr knkurransekraft/næringsutvikling g livskvalitet fr innbyggerne. Byer g tettsteders knsentrasjn av funksjner gir

7 7 utviklingskraft både ssialt, kulturelt g øknmisk, uten at det går på bekstning av miljø, bærekraft eller byens kulturarv. Ski har strt ptensial fr byutvikling g er kanskje det stedet i Akershus sm kmmer til å ppleve de største frandringene de neste årene. Ski sentrum står fran stre byutviklingsppgaver med frtetting g frnying av sentrumsbebyggelsen, pprusting av ffentlige rm, g avklaring av et system fr transprt g parkering sm er tilpasset den økte urbaniseringen i Ski. Under arbeidet med Ski kmmuneplan var kmmunestyret i Ski på befaring til utvalgte byer g tettsteder i Oslreginen. Suksesskriteriene det ble pekt på i disse byene var samstemte: - langsiktige, tverrplitisk vilje: lag visjner fr byutviklingen, hld fast ved dem g pririter ressurser fr å nå målene - still høye kvalitetskrav, både til bebyggelse, infrastruktur g de ffentlige rm - etabler gde strategier fr gjennmføring 3.2 Kmmuneplanens rammer fr planarbeidet Bymessig utvikling av Ski har hvedfkus i Ski kmmuneplan Kmmuneplanen kanaliserer hvedtyngden (ver 70%) av kmmunens bligvekst i planperiden til Ski by. Slik vekst gir muligheter fr ønsket byutvikling, g er et gdt arealsvar på stre samferdselsinvesteringer sm Fllbanen. Kmmuneplanens mål g føringer tar utgangspunkt i nasjnal g internasjnal kunnskap m gd byutvikling (se ramme). Kmmuneplanen har følgende mål fr verrdnet byutvikling: Ski skal være en attraktiv g levende by i et vakkert kulturlandskap. Kunnskap m gd byutvikling: Mangfld: i den gde byen blandes ulike funksjner sm blig, arbeid, utdanning, frskning, handel, kultur g fritid. Knsentrasjn (nærhetsbyen): sats på transfrmasjn g frtetting framfr byspredning. Knsentrasjn av ulike funksjner gir dynamikk. Identitet: søk etter det sm er unikt fr stedet, både i lys av histrie g fremtidsmuligheter. Urbane, miljøvennlige transprtsystemer: frbedret kllektivtransprt, tilrettelegging fr gående g syklende g redusert behv fr bilbruk. Kvalitet i det ffentlige rm: Ta vare på g videreutvikle kvaliteter i utemiljø g grøntmråder. Øknmisering med energi g naturresurser i bymiljøet. Ski skal styrke sin rlle sm reginsenter g kllektivknutepunkt, g være et utstillingsvindu fr fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur g transprtsystem. Kmmuneplanens strategier fr ønsket byutvikling 2 : 2 Fr fullstendig versikt ver kmmuneplanens mål g strategier vises til Ski kmmuneplan , vedtatt

8 8 Bidra til realisering av prsjekter sm gjør Ski til en fremtidsby innen mråder sm klima, miljø g byutfrming. Avklare hvilken rlle Ski ønsker å spille sm ett av flere viktige knutepunkter g tettsteder i hvedstadsreginen. Tilrettelegge fr arbeidsplassintensive virksmheter g varierte bymessige funksjner i krt gangavstand fra Ski stasjn. Bruke lkalisering av kmmunale virksmheter aktivt sm bidrag til gd by- g tettstedsutvikling, g samarbeide med statlige g reginale myndigheter m hvrdan deres lkaliseringer kan bidra til det samme. Avstemme tilfanget av bliger i sentrum mt øvrige behv g funksjner sm skal dekkes i de sentrums- g stasjnsnære mrådene. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny g eksisterende bebyggelse, byrm g grøntarealer, kulturmiljøer g kulturelle tilbud. Stille krav til funksjner i 1. etg i sentrumsbebyggelsen sm skaper liv g aktivitet. Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grønnstrukturer g integrere attraktive rekreasjnsarealer g turvegfrbindelser i by- g tettstedsstrukturen. Utvikle mrådet Waldemarhøy Kapelldammen sm bypark, innenfr de rammene sm kulturminner g hensyn til bilgisk mangfld setter. Det utarbeides frvaltningsplan fr mrådet. Samarbeide med reginale samferdselsmyndigheter m å utvikle et effektivt g miljøvennlig transprtsystem der gående, syklende g kllektivtransprt pririteres. Tilrettelegge g arbeide fr et gdt busstilbud i g inn til Ski tettsted. Ta ansvar g initiativ verfr eiendmsutviklere/grunneiere, næringsdrivende m.fl. fr å etablere samarbeidsprsesser g mdeller fr utvikling av Ski sentrum. Søke samarbeid med fagmiljøer innen byutvikling (utdanningsinstitusjner g andre FUmiljøer) med tanke på inspirasjn g læring. Vurdere ppretting av arkitekturråd eller lignende fr å sikre arkitektnisk kvalitet i byutviklingen. Utvikle nye metder fr medvirkning g innbyggerinvlvering. Bruke planlegging, utbyggingsavtaler g rllen sm grunneier aktivt fr å sikre realisering av verrdede mål fr byutviklingen. Kmmuneplanen innehlder gså mål g strategier fr næringsutvikling, samferdsel, kultur/kulturminner g miljø. Flere av disse har relevans fr sentrumsplanen. Kmmuneplanens arealdel innehlder i tillegg retningslinjer g bestemmelser sm presiserer g utdyper planens mål g strategier, bl.a. gjennm hensynssner fr ulike frmål. Arealdelens retningslinjer fr mråderegulering av Ski sentrum er gjengitt i rammen nedenfr. Fra Ski kmmuneplan , 18 «Retningslinjer fr mråderegulering» Ski sentrum 1. Vedtatt planprgram fr kmmunedelplan sentrum legges til grunn fr planarbeidet. Områdene skal gis høy utnytting, men ivareta hensyn til landskapsbilde, miljø, kulturminner g naturfrhld. 2. Krav til parkering vil bli sterkt begrenset i frhld til 11 i disse kmmuneplanbestemmelser. Det skal gså fastsettes en øvre grense fr parkeringsplasser ved nybygg. Markparkering vil nrmalt ikke bli tillatt med mulig unntak fr parkering fr funksjnshemmede g evt. andre spesielle behv.

9 9 3. Gjeldende frikjøpsrdning videreføres ikke. 4. I del av sentrum kan gjeldende høydebestemmelser sm tilrettelegger fr bygging i inntil 6 etasjer videreføres, mens andre mråder vurderes fr større byggehøyde, frutsatt riktig beliggenhet g funksjner sm frsvarer virkningen sm landemerke. 5. Ved mråderegulering skal det gis retningslinjer fr frdeling mellm ulike arealbruksfrmål: frretninger, kntr, tjenesteyting, institusjn, bliger mv. a. Handelsvirksmhet skal i hvedsak lkaliseres til eksisterende sentrum, øst fr jernbanelinjene. b. Områdene vest fr jernbanelinjene g Åsveien Næringsmråde bør utvikles med virksmheter med høy arbeidsplassknsentrasjn, herunder kntr g tjenesteyting. 6. I deler av sentrum skal 1. etg. dispneres fr frretninger eller andre publikumsintensive virksmheter. 7. Bygningene skal utfrmes med en aktiv henvendelse mt gate eller plass med flere innganger g åpenhet i første etasje. 8. Gamle Ski htell skal bevares sm lkalt kulturminne. I planarbeidet skal det avklares hvilke øvrige kulturminner sm skal sikres ved regulering. Blant bygninger g miljø sm krever særlig utredning i planarbeidet er: a. Eldre bligbebyggelse ved Hlteveien (Bygningsmiljøet g enkeltbygg) b. Området ved krysset Kirkeveien-Jernbaneveien-Waldemarhøyveien, (mfatter Skysstasjnen g funkisbyggene Nessbygget g Rutheim) c. Transfrmatrbygg ved Ski stasjn d. Sanderveien 23 (villa, tegnet av ark. Sverre Fehn, 1960) e. Den eldste trehusbebyggelsen f. Lkmtivstallen 9. Grøntsneplan fr Ski tettsted skal legges til grunn fr planarbeidet, men grøntsneplanen må videreutvikles fr å gi anvendelige retningslinjer fr detaljregulering g byggesaksbehandling. Planen skal gi føringer fr en frvaltningsplan fr vegetasjn i sentrum, med hvedvekt på trær. I planarbeidet vil utvikling av eksisterende g evt. ppretting av nye byparker være et viktig tema. Planen skal belyse hvrdan man kan sikre gd kvalitet i de ffentlige byrm. 10. Ved mråderegulering skal det lages en frvaltningsplan fr mrådet ved Waldermarhøy bygde- g kultursenter, inkludert Kapelldammen g parken, med målsetting m å ivareta hensynet til kulturminner, viktige mråder fr bilgisk mangfld g samtidig legge til rette fr videre utvikling av mrådet sm bypark. Kapelldammen skal vies særlig ppmerksmhet ved at det avklares hvilke tiltak sm kan tillates eller bør gjennmføres i randsnene til dammen. 11. Frmingsveileder fr utfrming av gater g plasser i Ski sentrum av juli 2000 videreføres, men detaljer må ppdateres med vekt på hensynet til universell utfrming. 12. Krav til utepphldsareal ved bliger i sentrum skal spesifiseres, jf Utbyggingsavtaler skal sikre at det enkelte utbyggingsprsjekt bidrar til utvikling av Ski sentrum, herunder pprusting av tilstøtende byrm.

10 Ved mråderegulering vurderes hvrdan kmmunen kan sikre arkitektnisk kvalitet ved nybygging. Bygningene bør utvikles med tradisjnelt møte med gater g byrm, uten halvplan g svalganger mt urbane byrm. Fasade mt byrm skal ha urban karakter. 3.3 Overrdnet kvalitetsprgram Med bakgrunn i kmmuneplanens føringer skal det utarbeides et verrdnet kvalitetsprgram sm skal ligge til grunn fr all utvikling g utbygging av mrådet. Frmålet med kvalitetsprgrammet er å sikre bedre prsjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprgrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellm de verrdnede aspektene øklgisk, ssial g øknmisk bærekraft. Kvalitetsprgrammet skal være Ski kmmunes verktøy fr å kvalitetssikre g implementere ppsatte mål fr mrådet. Det verrdnede kvalitetsprgrammet skal gså være veiledende fr fremtidige mer detaljerte kvalitetsprgram fr kvartaler/delmråder. 3.4 Planfrm g gjennmføring Områderegulering sm planfrm Det var pprinnelig planlagt å utarbeide en kmmunedelplan fr Ski sentrum, parallelt med utarbeiding av Ski kmmuneplan Underveis i kmmuneplanarbeidet ble det bestemt å innlemme mål g strategier fr byutviklingen i selve kmmuneplanen, g følge pp denne med mrådereguleringer fr delmråder i tettstedet, bl.a. fr sentrum. Da mråderegulering ble valg sm planfrm fremfr kmmunedelplan, var det bl.a. frdi en kmmunedelplan ville måtte følges pp av mrådeplaner, g dermed gitt planlegging i tre faser: kmmunedelplan mråderegulering detaljregulering. Områderegulering er ment å være kmmunenes planredskap fr mer detaljerte, mrådevise avklaringer av arealbruken enn det kmmuneplanen viser. Områderegulering er en kmmunal ppgave, der kmmunen selv i utgangspunktet frestår alle deler av planprsessen. Områdereguleringen fastlegger avgrensing av arealer fr utbygging til frskjellige frmål innenfr planmrådet. Deretter kan private g/eller ffentlige aktører utarbeide detaljreguleringer sm grunnlag fr utbygging av kvartaler/delmråder. Områderegulering sm planfrm er valgt frdi det er viktig å planlegge sentrum sm en helhet. Frdi sentrum i Ski er et strt g kmplekst planmråde, er det viktig at planen ikke blir fr detaljert. Men den må likevel være prinsipiell g tydelig på det sm er viktige mål fr byutviklingen. Planen skal trekke pp de stre linjene fr arealbruk g transprtløsninger, g gi avklarte rammer fr trinnvis utvikling av nærmere definerte kvartaler/delmråder, både i ffentlig g privat regi Mdeller fr gjennmføring Planen skal legge til rette fr realisering av en trinnvis (etappevis) utbygging, med vekt på løsninger sm er realistiske g gjennmførbare. Anbefalte etapper fr utbygging skal baseres på rekkefølgekrav knyttet til realisering av ffentlig infrastruktur g på evt. avhengigheter mrådene imellm. Planen vil vurdere inndeling i kvartaler/delmråder med

11 11 krav m felles planlegging på detaljreguleringsnivå - alternativt angi prinsipper fr slik inndeling. Kmmunen vil samarbeide både med andre ffentlige myndigheter g private m gjennmføring av planen. I nasjnale g reginale planprsesser vurderes det nå ulike frmer fr avtaler mellm staten, fylkeskmmunen g kmmunene m byutvikling. I slike avtaler vil statlige/reginale frpliktelser kunne være utbygging g drift av transprtsystemet, mens kmmunens frpliktelser vil knyttes til arealbruk, g evt. supplerende virkemidler sm parkeringsplitikk. Slike avtaler, eller andre frmer fr avklarte ffentlige rammebetingelser, er viktige fr private aktørers leveranser av markedsdrevet utbygging. Det stre flertallet av eiendmmene i Ski sentrum er i privat eie. Gjennmføring av reguleringsplanen er avhengig av grunneiernes ppslutning m planen g vilje til å investere i tråd med den. Markedsdrevet utbygging frutsetter at det er nk planavklart areal til utbygging/transfrmasjn, at det freligger finansieringsløsninger fr infrastruktur, g at kmmunen har tjenestetilbud g øknmi til å møte veksten. Avklarte mdeller fr finansiering av felles infrastruktur (gater, gang- g sykkelveier, grønnstruktur, trg/plasser, parker m.m.) er et viktig virkemiddel fr gjennmføring av planlagt byutvikling. I planarbeidet vil det bli tilstrebet å etablere en frm fr mrådemdell fr bruk av utbyggingsavtaler g finansiering av felles infrastruktur. Sm grunnlag fr slik mrådemdell må rekkefølgekrav være avklart, i tillegg til kstnadsberegning av felles infrastrukturtiltak g prinsipper fr kstnadsfrdeling mellm ulike utbyggere. Det vises fr øvrig til bestemmelser m bruk av utbyggingsavtaler i Ski kmmuneplan , jfr. kap. 7 «Kmmuneplanbestemmelser», 3. Det vises gså til 4 i samme kapittel, m rekkefølgebestemmelser Mulighet fr parallelle planprsesser Dersm private grunneiere ønsker det, vil det være mulig å utfrme detaljregulering fr kvartaler/delmråder parallelt med at mrådereguleringen utarbeides. Detaljreguleringen vil da kunne behandles samtidig med eller like i etterkant av mrådeplanen. Ved en slik arbeidsfrm vil det fr den private være en risik fr endringer i fremdrift, innhld, utnyttingsgrad, sv. sm kan ha direkte knsekvenser fr detaljreguleringen. Den private vil da ha mulighet fr påvirkning gjennm drøftinger, men det kan ikke utelukkes at den kmmunale mrådereguleringen knkluderer annerledes enn det sm er frutsatt i frslag til detaljregulering. I tillegg til parallell utarbeiding av mråderegulering g detaljregulering, kan reguleringsplanfrslag g byggesøknad utarbeides g behandles parallelt, jf. PBL Det må i tilfelle være enighet mellm kmmune g frslagsstiller m dette. Ved slike parallelle arbeidsfrmer sm beskrevet fran, er det hensiktsmessig å krdinere prsessene slik at mrådereguleringen g detaljreguleringen samrdnes best mulig.

12 12 4. Beskrivelse av planmrådet 4.1 Gegrafiske avgrensing av planmrådet Den gegrafiske avgrensingen av planmrådet skal fastsettes i planprgrammet. Etter dette kan mrådet reduseres, men ikke økes uten at ny planavgrensning varsles. Kmmuneplanen angir en gegrafisk avgrensing av planmrådet. Det freslås nen justeringer i denne avgrensingen. De fleste endringene er gjrt ut fra ffentlige hensyn, nærmere bestemt behvet fr helhetlig vurdering av fylkesveitraseer g kmmunalt gatenett. Det presiseres at begrunnelsen fr at enkelteiendmmene langs fylkesvegtraseene er tatt inn i planmrådet er behvene knyttet til gateplanlegging. I nrdøst er hele bebyggelsen langs Langhusveiens vestre side tatt med av hensyn til uavklart gangfrbindelse fr mrådet. I nrd er Kapell Sander tatt ut av planmrådet. Utviklingen av dette mrådet bør vurderes ved neste kmmuneplanrullering, g vil i første mgang bli belyst i den planlagte utredningen av prinsipper fr langsiktig byggegrense fr Ski g Langhus (gjennmføres innen utgangen av inneværende kmmunestyreperide). I syd er mrådet ved Nrdre Finstad gård tatt inn i planmrådet. Dette er gjrt både fr å få med viktige deler av kmmunalt g fylkeskmmunalt gatenett, g frdi det er ønskelig å se mrådet sm del av en helhetlig utvikling av de stasjnsnære mrådene vest fr jernbanen. Den justerte planavgrensningen gir et lite verlapp med planavgrensningen fr mråderegulering Ski vest, sm utarbeides parallelt med sentrumsplanen. Endelig plangrense mellm de t planene vil bli avklart gjennm planprsessene. Ski kmmuneplan , avgrensing av planmrådet Justert planavgrensning, fastsatt etter høring av planprgram Figur 4.1 Frslag til planavgrensning mråderegulering Ski sentrum

13 Fremveksten av Ski sm tettsted g by Utbyggingen av Østfldbanen/Smaalensbanen på slutten av 1800-tallet med Ski sm knutepunkt mellm østre g vestre linje la grunnlaget fr fremveksten av Ski sm tettsted. Langs veiene nær stasjnen ble det bygget villaer, g etterhvert vkste det frem virksmheter med handel g annen service fr grenda g reisende. Bebyggelsen var hvedsakelig i tre. De første frretningsgårdene i mur ble ppført i funksjnalistisk stil på 1930-tallet. Nessgården g Rutheim var det første anslag til bymessig bebyggelse i Ski. På 1960-tallet startet rivingen av trehusbebyggelsen i sentrum fr å gi plass til mer mderne bebyggelse. Reguleringsplanen sm ble vedtatt i 1972 har i str grad lagt føringer fr dagens sentrum. Dette var en kvartalsbasert, fleksibel rammeplan sm krevde egne reguleringsplaner fr hvert delmråde sm grunnlag fr utbygging. Reguleringen av delmrådene har frtløpende endret planen slik at gjeldende plan i dag avviker mye fra rammeplanen. Sm reginalt knutepunkt utviklet Ski seg gså sm et reginalt handelssenter, særlig knsentrert m Idrettsveien. På 1980-tallet ble handlegata i Ski bilfri. Frem til Ski strsenter åpnet i 1995 var gågata i Idrettsveien det viktigste stedet fr handel i Ski. 4.3 Ski by i dag I Ski by (hele tettstedet) br det i dag ca persner, de fleste vest fr sentrum. Innenfr sentrumsmrådet er det pr 2013 drøyt 1000 bsatte g i underkant av 5000 arbeidsplasser. Ski sentrum mkranses av bligmråder med hvedsakelig enebliger g rekkehus. Tett på sentrum ligger prduktive jrdbruksarealer g skgsmråder.

14 Arealbruk Arealbruken innenfr planmrådet fremstår i dag sm svært blandet. Øst fr stasjnen er sentrumskvartalene, med varierende grad av knsekvent kvartalsutbygging. De arealkrevende handelsvirksmhetene er hvedsakelig lkalisert i sør. Vest fr jernbanen ligger stre ubebygde arealer, g i randsnene av planmrådet er det småhusbebyggelse. I planmrådet inngår gså stasjnsmrådet g Ski strsenter. Ski sentrum har høy parkeringsdekning med i underkant av allment tilgjengelige parkeringsplasser, i all hvedsak flateparkering. De stre arealene innenfr planmrådet sm i dag benyttes til flateparkering utgjør et betydelig utbyggingsptensial. 4.5 Transprtsystem fr gående, syklende, kllektiv g bil Ski by er knsentrert innenfr en avstand på 2 km fra Ski stasjn. Jernbanestasjnen m/bussterminal utgjør kjernen i sentrum. Ski er i dag et viktig lkalt g reginalt kllektivknutepunkt, med hyppige tgavganger i retning Osl, Mss g Mysen. Ferdigstillelse av Fllbanen (2020) vil halvere reisetiden Ski- Osl. Flere viktige bussruter sm betjener Fllreginen kjører innm Ski kllektivknutepunkt. Fremkmmelighet fr bussene til jernbanestasjnen er en sentral prblemstillingen. Innenfr sentrum er det et gdt gangnett, men jernbanen skaper stre barrierer. Med sitt flate/småkuperte terreng g stabile klima har Ski et gdt utgangspunkt fr sykling. Sykkelrutene i Ski er i hvedsak Figur 4.5 Veg- g gatenett i Ski sentrum, nummerering angir fylkesvegnummer. Fra rapprten «Veg- g gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012) lagt langs hvedvegnettet, g er basert på enten separat gang- g sykkelveg eller sykling i vegbanen. Fylkesveg 152 (Langhusveien-Kirkeveien-Jernbaneveien-Åsveien) g fylkesveg 30 (Sanderveien) mkranser sentrumskjernen på østsiden av jernbanen. Vestveien, sm avgrenser sentrum vest fr jernbanen, er i dag kmmunal veg. Det samme er det interne gatenettet i sentrum. Fremtidig utfrming av fylkesveiene er en viktig premiss fr utvikling av de tilstøtende mrådene g sentrum fr øvrig. Redusert vekst i persnbiltrafikken er et mål, både lkalt i Ski g fr Osl/Akershus sett under ett. Trafikkundersøkelser (senest 2011)

15 15 viser at en str andel av reisene internt i Ski by gjennmføres med bil (34%). Gjennmgangstrafikken er meget lav (7%). 4.6 Grønnstruktur/uterm Rådhusplassen g Nedre trg med rådhuset sm fndmtiv fremstår, sammen med gågata i Idrettsveien, sm det sentrale utermmet i Ski sentrum. Utermmene i Parkaksen fremstår sm ne mer utflytende g udefinerte. Helt til venstre i bildet til høyre sees Stasjnsparken, med høye trær sm gir karakter til bybildet. I randsnen til sentrum inngår frimrådene Waldemarhøy, Skrhaugåsen g Birkelunden sm viktige elementer i grøntstrukturen, hvr særlig Waldemarhøy g Vestraatjrdet har ptensial fr videre utvikling sm en viktig bypark. En mer detaljert beskrivelse av planmrådet er gitt i vedlegg 1. Rapprten «Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted», Civitas/INBY Bilde 4.6 Ski sentrum, grønnstruktur/uterm (2011) innehlder gså en ppdatert beskrivelse g planfaglig vurdering av dagens sentrum, se rapprtens kap. 4: Denne rapprten ble utarbeidet fr Ski kmmune sm del av frarbeidene til Ski kmmuneplan Teknisk g ssial infrastruktur Videre utbygging i Ski sentrum er i str grad avhengig av at verføringsledning fr avløp mellm Ski, Langhus g Nrdre Fll renseanlegg blir byttet ut. Dette arbeidet skal etter planen ferdigstilles i Ski barneskle g Ski ungdmsskle ligger innenfr planmrådet, det samme gjør Vestråt barnehage. Sm kmmunesenter rmmer Ski sentrum en rekke ffentlige funksjner sm servicesenter fr eldre, rådhusteater, biblitek m.m.

16 16 5. Hvedtemaer g utredningsbehv 5.1 Planens hvedtilnærminger Sentrumsplanen skal være verrdnet g prinsipiell, g ha hvedfkus på byens funksjner g strukturer: 1. Byens funksjner (den kmplette byen): Ptensialet fr bymessig utvikling med mangfld av urbane funksjner: byrm, kntrarbeidsplasser, handel, service, kultur g bliger med høy bkvalitet fr alle aldersgrupper. Planen skal vise både mulige vlumer fr ulike funksjner, g prinsipper fr lkalisering av disse. 2. Byens strukturer (nærhetsbyen): Et veg- g gatenett sm pririterer gåing, sykling g kllektivtransprt. Byrm sm styrker bymiljøet gjennm høy kvalitet g et mangfld av aktiviteter. En blågrønn struktur med gde sammenhenger både internt i g ut av planmrådet. Fr gående g syklende er det viktig å sikre sammenheng på tvers av jernbanen sm barriere. I tillegg må sentrum åpne seg mt bydelene rundt, g ha et avklart samspill med disse. 3. Ski sm «fremtidsby» (den grønne byen): Sm beskrevet i pkt. 3.2, gir kmmuneplanen rammer fr en bymfrming med høy miljøprfil, inkl. hensynet til byens kulturarv, sm gjør Ski til en mer attraktiv småby, både fr innbyggere g næringsliv. Temaer sm kan avledes av disse tre hvedtilnærmingene vil bli nærmere belyst i utredningsfasen i planarbeidet. I utredningsfasen vil det bli lagt vekt på å dra veksler på den kunnskapsbyggingen sm skjer i relevante utviklingsprgrammer sm «Fremtidens byer» g «Future Built», g se den lkale planprsessen i sammenheng med det pågående reginale plansamarbeidet m areal g transprt i Osl g Akershus, Universell utfrming, flkehelse g barn g unges interesser i plansaker vil være premisser fr de faglige utredningene. Nivået på utredningen g anbefalingene vil bli tilpasset frmålet, dvs. at arbeidet bør ha hvedfkus på frhld sm har direkte innvirkning på innhldet i mrådereguleringen.

17 17 I de følgende punktene gis en mer detaljert beskrivelse av de mest sentrale utredningstemaene. Flere av utredningene vil være felles fr hele Ski by. Det presiseres at temaer sm er nevnt nedenfr kan bli nedtnet i endelig planfrslag, g at nye prblemstillinger kan bli tatt pp. Figur 5.1 Ski by, med Ski kllektivknutepunkt (mørkeblå) sm «rig» i sentrum g byen. Sentrumsmrådet, her med mrådet «Ski vest» inkludert, er markert med lyseblått. Fra rapprten «Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted», Civitas m.fl. fr Ski kmmune (2011) 5.2 Visjn g mål fr byutviklingen Planen skal legge til rette fr byvekst med kvalitet. Fremtiden vil preges av knkurranse mellm byer. Attraktivitet er ikke bare fysiske bykvaliteter, infrastruktur g arbeidsplasser. Det er gså kulturliv, åpenhet, trygghet g mangfld. Kultur beskrives sm hjertet i byplanleggingen Målet er en attraktiv g aktiv by med et mangfld av funksjner g kvaliteter fr brukere g bebere. Det er knsentrasjnen av mange ulike funksjner sm gir byene vekstkraft, sikrer ssial g øknmisk vitalitet g gjør dem attraktive. Sentrumsplanen skal knkretisere g utdype kmmuneplanens føringer fr byutviklingen: - etablere visjner fr hvrdan Ski kan bli en fremtidsby innen mråder sm klima, miljø g byutfrming, der byens histriske røtter integreres - avklare hvilken rlle Ski ønsker å spille sm ett av flere viktige knutepunkter g tettsteder i hvedstadsreginen - tilføre byen kvaliteter både i ny g eksisterende bebyggelse, byrm g grøntarealer, kulturmiljøer g kulturelle tilbud. Sikre viktige grønnstrukturer g ivareta eksisterende miljøkvaliteter. - Utvikle et effektivt g miljøvennlig transprtsystem sm pririterer kllektivtrafikk, syklende g gående. - Tilrettelegge fr varierte bymessige funksjner g gd service

18 18 - Tilrettelegge fr arbeidsplassintensive virksmheter i krt gangavstand fra Ski stasjn - Avstemme tilfanget av bliger i sentrum mt øvrige behv g funksjner sm skal dekkes i de sentrums- g stasjnsnære mrådene. - Skape grunnlag fr en trygg by å b g være i, uten «døde»/mørke mråder etter kntrtid. 5.3 Bystruktur g transprtsystem Det er viktig at den urbaniseringen Ski vil ppleve de neste tiårene balanseres mt en bedring av sentrumets utearealer, med betydelige innslag av grønt 3. Sentrumsplanen skal gså avklare struktur g utfrming av både den fylkeskmmunale g den kmmunale delen av veg- g gatenettet, g ulike byrms rlle g kvaliteter. I utredningsfasen vil det bli gjennmført en enkelt bymiljøanalyse der gater, trg, parker, natur, friarealer, hvileplasser m.m. kartlegges, g gis en avklart rlle. Sentrumsplanen skal underbygge g supplere den verrdnede grønnstrukturen fr Ski by sm kmmuneplanen fastsetter, jfr. pkt Grøntstruktur Ski tettsted i kmmuneplanen. Grøntsneplan fr Ski tettsted utarbeidet g behandlet på 1990-tallet er en viktig del av plangrunnlaget. Det vil bli vurdert m denne bør revideres, evt. gså knkretiseres fr å bli et egnet redskap fr videre detaljplanlegging g utbygging. Det vil gså bli vurdert tilpasninger/justeringer i Frmingsveilederen fr gater g plasser (2000), bl.a. når det gjelder universell utfrming. Utredning av det kmmunale gatenettet skal sees i sammenheng med igangsatt utredning g deltaljplanlegging av fylkesvegtraseene gjennm Ski by. Dette arbeidet gjennmføres i av Statens vegvesen Regin øst, i tett samarbeid med Ski kmmune. Detaljtegningene fra dette arbeidet vil bli lagt til grunn fr sentrumsplanen. Fagrapprten «Fra tettsted til urbant knutepunkt veg- g gateplan Ski» (2012) er et viktig utgangspunkt fr planlegging av fylkesvegnettet g det kmmunale vegnettet. Det samme er «Ski 2050 langsiktige rammer fr et bærekraftig g knkurransedyktig tettsted». Det vil gså bli utarbeidet en felles utredning fr hele Ski by m sammenhengende gang- g sykkelvegnett. Utredningen vil utdype g supplere veg- g gateplanen. 3 Jfr. Ski kmmuneplan , kap. 7, 18.1, pkt. 9.

19 19 Figur 5.3 Prinsipper fr utfrming av Ski sentrum. Figuren viser hvrdan ulike trafikantgrupper skal ivaretas i den indre delen av byen. Fra rapprten «Veg- g gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012). Ill.: Plan Urban AS. 5.4 Parkering En miljøvennlig byutvikling innebærer at høy arealutnyttelse kmbineres med gd tilgjengelighet fr myke trafikanter. Dette frutsetter at det utvikles en helhetlig parkeringsplitikk i takt med utvikling av et gdt reginalt g lkalt kllektivtilbud. Parkeringsløsningene skal bidra til økt bruk av kllektive reisemidler. Kmmuneplanen frutsetter at sentrumsplanen fastsetter egne parkeringsbestemmelser m/maksimumsgrenser. I reginale knutepunkt sm Ski vil det ikke være mulig å ppretthlde stre arealer til flateparkering/innfartsparkering i krt gangavstand til stasjnen. Men det vil være behv fr mange p-plasser i byen, selv med gdt kllektivtilbud. Fr å løse dette behvet, g fr å frigjøre arealer sm i dag brukes til verflateparkering, må det utvikles helhetlige Figur 5.4 Prinsipp fr lkalisering av parkeringsanlegg tett på bykjernen, fra rapprten «Veg- g gateplan Ski», Statens vegvesen m.fl. (2012). Ill.: Akershus fylkeskmmune

20 20 løsninger fr parkering. I Ski er det et mål at bruk av åpne plasser til parkering fjernes i takt med byutvikling. Dette gjelder gså dagens innfartsparkering ved jernbanestasjnen. Det er ønskelig å etablere parkeringshus tett innpå sentrumskjernen med sambruk av parkeringsplasser fr handel, arbeidsplasser, innfartsparkering, besøk til bliger g evt. gså bebere, se illustrasjn. Sm del av, eller parallelt med, utarbeiding av sentrumsplanen vil det utvikles mdeller fr rganisering g finansiering av slike parkeringsløsninger. 5.5 Frhldet mellm sentrum g resten av byen I frlengelsen av utredningen under 5.3 er det behv fr å belyse sammenhengen mellm sentrum g bydelene rundt, g sammenhengen mellm byen g mkringliggende landskap. Det siste kan f.eks. gjøres gjennm å supplere bymiljøanalysen beskrevet fran med en enkel landskapsanalyse. Samspillet mellm sentrum g bydelene rundt vil gså bli utredet i planarbeidene fr hhv. Ski vest g bydel Ski øst, sm utarbeides parallelt med sentrumsplanen. Dette samspillet handler både m funksjnsdelingen (lkalisering av bliger, arbeidsplasser m.m.) mellm sentrum g bydelene rundt, m ivaretakelse av verrdnet grønnstruktur g m prinsipper fr miljøvennlig mbilitet mellm bydelene g sentrum. 5.6 Kulturarven sm ressurs i byutviklingen Et steds histriske g kulturelle kvaliteter kan underbygge ønsket byutvikling. Gdt bevarte kulturminner, kulturmiljøer g landskap sm fremhever Skis identitet er et mål i kmmuneplanen. Dette kan handle m bevaring av kulturtrekk g kulturminner, i tillegg til vektlegging av bydesign g byggeskikk sm deler av sentrums kultur. I arbeidet med sentrumsplanen vil det bli vurdert hvilke bygg eller anlegg sm bør tas vare på, g hvrdan disse kan bli en integrert del av byen, jfr i kmmuneplanen, pkt. 9 (gjengitt i pkt. 3.2 fran). Parallelt med arbeidet med sentrumsplanen vil det bli gjennmført en kulturmiljøanalyse av byen, frtrinnsvis gjennm bruk av den såkalte DIVE-analysen, sm har fått navn etter analysearbeidets fire hvedtrinn: 1. Describe (beskrive): Hva frteller dagens landskap g miljø m mrådets pprinnelse, utvikling g karakter? 2. Interpret (tlke): Hvrfr har enkelte elementer g karaktertrekk i mrådet hatt spesiell samfunnsmessig betydning? 3. Valuate (vurdere): Hvilke histriske elementer g karaktertrekk har spesiell verdi, kan de utvikles g hvr går grensene fr hva de tåler? 4. Enable (aktivere): Hvrdan kan stedets pririterte, histriske karaktertrekk g ressurser frvaltes g utvikles? Sm del av trinn 4 vil knkrete tiltak sm tilrettelegging av «rute fr kulturvandring gjennm Ski tettsteds histrie», jfr. Kmmunedelplan kulturminner (2004) bli vurdert.

21 Miljøriktige løsninger Ski sm «fremtidsby» Kmmunene har en viktig rlle i å ppnå Nrges mål m å kutte 30 % av klimagassutslippene innen 2020, sammenlignet med 1990-nivå. Byer g tettsteders utvikling er viktig både med tanke på energibruk, klimagassutslipp, klimatilpasning g bilgisk mangfld. Ski kmmune har sm mål å være «et utstillingsvindu fr fremtidens utbyggingsmønster, næringsstruktur g transprtsystem». Den viktigste innsatsen fr reduserte klimagassutslipp gjør Ski gjennm knsentrert byutvikling g tilrettelegging fr miljøriktige transprtfrmer. I tillegg ønsker kmmunen bl.a. å se vervannshåndtering g grøntstruktur i sammenheng på måter sm sikrer både klimatilpasning, estetikk/bymiljø g bimangfld. Det er bl.a. ønskelig å vurdere hvrdan tak g vegger kan brukes sm grøntarealer. Energifrbruk i bygg g bruk av miljøvennlige byggematerialer ved nybygg g rehabilitering vil gså bli belyst, inkl. transfrmasjn/gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. I dette utredningsarbeidet er det naturlig å dra veksler på den kunnskapsbyggingen sm skjer i utviklingsprgrammer sm «Fremtidens byer» g «Future Built». Det vil gså bli bygd på anbefalingene i utredningen «Helhetlige tiltak fr vervannshåndtering i Ski tettsted», Intercnsult (2003). 5.8 Flere arbeidsplasser nært Ski stasjn Ski har et spesielt ansvar fr å tilrettelegge fr arbeidsplasser sm er lett tilgjengelige med kllektivtransprt fra et strt reginalt arbeidsmarked. Når Fllbanen åpnes vil reisetiden til/fra Osl blir 12 minutter, g stre deler av den funksjnelle arbeidsmarkedsreginen rundt hvedstaden kan nå Ski på under 1 time. Ski vil da ha en sentralitet sm kan sammenlignes med steder sm Nydalen, Lillestrøm, Lysaker g Sandvika. Sammen med nabkmmunene vil Ski aktivt søke å utnytte næringsmessige synergier av Fllbanen g flytting av Nrges veterinærhøgskle g Veterinærinstituttet til Ås. Sentrumsplanen må ta høyde fr et taktskrifte i Skis attraktivitet sm lkaliseringssted fr større kntrbedrifter g ffentlige virksmheter. Sentrale føringer i Ski kmmuneplan : - stre deler av arealene i krt gangavstand fra Ski stasjn skal frbehldes arbeidsplasser med mange ansatte g/eller mange besøkende. Sentrumsplanen skal vise hvrdan det kan gis plass til arbeidsplass- g kundeintensive funksjner i krtest mulig gangavstand fra Ski stasjn, både gjennm nybygging g transfrmasjn. Det skal gis plass til en knsentrasjn av arbeidsplasser sm gjør at Ski kan utvikles sm Flls største g mest vitale næringskjerne fr kunnskapsbaserte næringer, gjerne i et målrettet samspill med Ås sm universitetssted. - arealene vest fr jernbanestasjnen er de mest strategiske i Ski sentrum. Det frutsettes at dagens innfartsparkering ver tid mdispneres til næringsfrmål, med parkering i underetasje eller i egne parkeringshus. Her skal det legges til rette fr etablering større, prfilerte selskaper sm kan gi Ski sentrum økt ppmerksmhet g status, g fungere sm drivere i ønsket næringsutvikling. Det må bygges med høy utnyttelse, g det ligger terrengmessig til rette fr relativt str byggehøyde g arkitektnisk markante kntrbygg. - gså øvrige deler av sentrum har ptensial fr etablering av mer kntrer fr

22 22 privat g ffentlig virksmhet. Dette gjelder bl.a. mrådet sør fr Ski strsenter. - publikumsrettet detaljhandel skal videreutvikles i sentrum, frtrinnsvis i et samspill med Ski strsenter. 1. etasje i nye g eksisterende bygg frbehldes frretninger, kafeer g annen lkal service. I etasjene ver kan det være kntrer, evt. med bliger i tppetasjene. - utvikling av det ffentlige rm sm arena fr handelsvirksmhet g kultur vil stå sentralt i planarbeidet. Det legges til grunn at frretninger fr plasskrevende varegrupper ikke skal lkaliseres i sentrumsmrådet. I andre kllektivknutepunkter i Akershus der byutviklingen har kmmet lengre enn i Ski (Lillestrøm, Asker m.fl.) er det en tendens til at sentrumsmrådet fylles pp med bliger, mens kmpetansearbeidsplasser g ffentlige arbeidsplasser lkaliseres utenfr sentrumskjernen. Siden bligandelen i dagens sentrum er begrenset, g utbyggings- g transfrmasjnsptensialet er strt, har Ski en unik mulighet til å dreie utviklingen i riktig retning. Jfr. fr øvrig pkt. 5.9, m prinsipper fr lkalisering av ffentlige funksjner. Det skal legges til rette fr en funksjnsblanding sm bidrar til å skape «den trygge byen», med lys g aktivitet etter kntrtid. Sentrumsplanen må knkretisere ambisjnsnivået fr næringsutvikling i sentrum g trekke pp langsiktige premisser fr ønsket utvikling, både fr frtetting/transfrmasjn i eksisterende sentrum g fr nybygg på ubebygde arealer innenfr planmrådet. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i kjent kunnskap m arbeidsplassintensive næringers lkaliseringspreferanser g kvalitetskrav til mgivelsene, slik det bl.a. er beskrevet i utredningen Næringsutvikling i Oslreginen vekstmuligheter i alternative utbyggingsmønstre, Vista Analyse AS (2013) 4. Grunnlaget fr etablering av nye arbeidsplasser med utgangspunkt i Fllreginens FU-miljøer vil gså bli belyst. Et viktig tiltak fr å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft, er å tilby attraktive bliger med gd beliggenhet, jfr. pkt Offentlige funksjner lkalisering g utfrming Vurdering av knsekvenser fr teknisk g ssial infrastruktur vil inngå i planarbeidet. Fr et strt, urbant mråde sm Ski sentrum er dette et svært mfattende tema. Lkalisering av ffentlige funksjner kan underbygge ønsket byutvikling, både når det gjelder arbeidsplassutvikling, byliv g en funksjnell hverdag fr innbyggerne. Målet er krte g trygge gå- g sykkelavstander mellm dagliglivets funksjner (nærhetsbyen) g en utfrming av ffentlige bygg med utemråder sm gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet g nærmiljøet. Kmmunale bygg g anlegg (skler, barnehager, kulturbygg m.m) skal vektlegges spesielt, men utredningen skal gså belyse hvrdan lkalisering g utfrming av 4 Rapprten er utarbeidet sm del av det reginale plansamarbeidet mellm Osl g Akershus, jfr.

23 23 statlige g fylkeskmmunale funksjner kan underbygge ønsket byutvikling. Utredningen vil mfatte hele byen, ikke bare Ski sentrum. Ski kmmune vil initiere samarbeid med både Akershus fylkeskmmune g relevante statlige virksmheter i dette arbeidet. Lkalisering av videregående skle(er) g reginale helsetilbud er sentrale prblemstillinger Kstnadsberegning av teknisk g grønn infrastruktur Når ønsket teknisk g grønn infrastruktur er identifisert, må den kstnadsberegnes, bl.a. sm grunnlag fr å vurdere hvilke gjennmføringsmdell(er) sm skal benyttes fr utvikling av planmrådene g i frhandlinger m utbyggingsavtaler. Hvedelementer i kstnadsberegningen vil være: - Gater, trg g plasser - Frimråder, lekearealer g grøntstruktur - Gang- g sykkelveier 5.11 Bliger i sentrum Planen skal gi rammer fr videre bligbygging i Ski sentrum, med utgangspunkt i kmmuneplanens mål g strategier fr bligplitikk (jfr. Ski kmmuneplan , 4.4 Bligplitikk). Det vil bli utarbeidet revidert bligprgram med tilhørende beflkningsprgnser sm grunnlag fr både sentrumsplanen g de øvrige mrådeplanene sm utarbeides parallelt. Følgende spørsmål vil bli vurdert i fr Ski sentrum: - Angivelse av minste g største antall bliger: i mrådet samlet g/eller kvartalsvis. - Føringer med hensyn til bligstørrelser g kvalitetskrav til bligene. - Krav til utepphldsareal - Føringer m prsentvis frdeling av ulike funksjner (frretning/kntr/ servicevirksmhet/bliger) i mråder med blandet bebyggelse Sm grunnlag fr disse vurderingene vil det bli kartlagt hvr mange bliger det er i sentrumsmrådet g sammensetningen av bligmassen (bligstørrelse g byggeår). Deretter vil det bli gjennmført en analyse av hvilke type bliger sm kan supplere eksisterende bfrmer g typlgi, sm både er salgbare g sm dekker bligetterspørselen fra flere ulike kjøpergrupper (studenter/unge, vksne/barnefamilier g eldre). Bliger i sentrum er gså viktig fr å skape «den trygge byen». Kmmunens bligssiale handlingsplan er et viktig bakgrunnsdkument. Temaet har berøringspunkter til strategi fr frtetting i randsnen til Ski sentrum, særlig til krav m funksjnelle g visuelle verganger mellm det bymessige sentrum g villamrådene.

24 Støy Fravær av støy er viktig fr velvære g trivsel. Støy kan påvirke flks helsetilstand g bligmråders kvalitet g attraktivitet. I tråd med nasjnal retningslinje fr støy i arealplanlegging ønsker Ski kmmune å frebygge støyplager g ivareta stille g lite støypåvirkede rekreasjnsmråder gjennm å: anbefale etablering av støysner sm skal sikre at støyutsatte mråder rundt eksisterende støykilder synliggjøres gi anbefalinger m hvr bebyggelse med støyfølsm bruksfrmål ikke bør etableres, g hvr etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak gi anbefalinger fr støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lkaliseres g utfrmes med tanke på å hindre nye støyplager Samfunnssikkerhet Ski skal være en versiktlig g trygg by å ferdes i. Nrsk Byggfrskningsinstitutts kriminalitetsfrebyggende sjekkliste fr bedre planlegging vil være et viktig referansedkument fr planarbeidet. Ski skal planlegges slik at byen blir minst mulig sårbart fr ulykker, uhell, ekstreme nedbørsmengder g lignende. Det vil bli utarbeidet en risik- g sårbarhetsanalyse (ROS) i tråd med Plan- g bygningslvens bestemmelser. 6. Knsekvensutredning Områderegulering av Ski sentrum mfattes av bestemmelsene m knsekvensutredninger (PBL, kap. 14). Hensikten med knsekvensutredningen er å sikre at endelig planløsning får akseptable virkninger fr miljø g samfunn. I endelig planfrslag skal vesentlige knsekvenser være utredet g hensyntatt eller tydliggjrt. Knsekvensutredningen gjøres sm en integrert del av planarbeidet, g leggs ut på høring samtidig med planfrslaget. Knsekvensutredning av frslag til sentrumsplan vil ta utgangspunkt i kmmuneplanens pplisting av «frhld sm skal belyses g avklares ved reguleringsplaner, jfr. Ski kmmuneplan , kmmuneplanbestemmelser (kap. 7), 17 (pbl 11-9, pkt. 8): 1. Næringslkalisering etter ABC-prinsippet (riktig virksmhet på riktig sted) 2. Klimagassutslipp 3. Energiøknmisering 4. Naturtyper, bilgisk mangfld g vegetasjn 5. Overvannshåndtering g flmsikring 6. Krav til getekniske undersøkelser fr å frebygge kvikkleireskred g steinsprang 7. Kulturminner g kulturmiljø

25 25 8. Utfrming av utearealer 9. Grønnstruktur 10. Estetikk 11. Trafikksikkerhet g trafikale knsekvenser av utbygging 12. Kmmunalteknisk infrastruktur 13. Ssial infrastruktur g kmmunale tjenester 14. Knsekvenser fr flkehelse 15. Barn g unges interesser 16. Universell utfrming 17. Støy 18. Kriminalitetsfrebyggende utfrming 19. Frurensing, ytre miljø 20. Miljøppfølging g vervåking 21. Samfunnssikkerhet, risik g sårbarhet Se kmmuneplanen fr nærmere mtale av det enkelte tema. Knsekvensutredningen vil bli tilpasset planmrådet, både mht mfang g antall utredningstemaer.

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI VEST FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kmmuneplanutvalget i Ski kmmune 19.06.13 2 INNHOLD: 1. Ski kmmune ønsker innspill til utarbeiding av planen fr Ski vest... 3 2. Planprsessen...

Detaljer

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag 10.10.14 Farsund kmmune Rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund - Lista Planprgram Høringsfrslag 10.10.14 1 Innledning Farsund kmmune har igangsatt rullering av kmmuneplanens arealdel fr Farsund- Lista.

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud)

Prosjektbeskrivelse Regional areal- og transportplan for Buskerud (ATP Buskerud) Ntat Prsjektbeskrivelse Reginal areal- g transprtplan fr Buskerud (ATP Buskerud) Hensikt med prsjektbeskrivelsen: 1. Gi en krtfattet beskrivelse av prsjektet mht. målsettinger, rganisering, framdrift g

Detaljer

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune

Revisjon av kommuneplan for Kongsvinger. Erik Dahl, kommunalsjef Samfunn Kongsvinger kommune Revisjn av kmmuneplan fr Kngsvinger. Erik Dahl, kmmunalsjef Samfunn Kngsvinger kmmune Dette er et åpent møte m K planen, sm er under arbeid. Kngsvinger har en kmmuneplan fra 2003. Kmmuneplanens arealdel

Detaljer

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025

PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 PLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2013-2025 RØYKEN KOMMUNE HØRINGSUTKAST Planprgram Kmmuneplanens samfunnsdel 1 INNHOLD 1 Frmålet med planarbeidet... 3 1.1 Utviklingstrekk i røyken kmmune... 3 1.2

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020

KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 KARLSØY KOMMUNE - KOMMUNEPLAN 2007 2020 PLANPROGRAM Sammen m utviklingen av Karlsøy-samfunnet - hva er våre viktigste utfrdringer? Karlsøy kmmunes beflkning inviteres til flkemøter iht. følgende møteplan:

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl.

KONGSVINGER KOMMUNE SAKSLISTE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP. Møtedato: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. KONGSVINGER KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAP Møtedat: 17.01.2012 Møtested: Rådhuset, Lille festsal Møtetid: Kl. 16:30 Eventuelle frfall meldes til tlf. 62 80 80 13. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen

Samarbeidsavtale om klimavennlig areal- og transportutvikling i byområdet Lier Kongsberg Areal, transport og miljøprosjekt Buskerudbyen Vedlegg 1 Ajurføring av samarbeidsavtalen, justeringer er merket med rødt Samarbeidsavtale m klimavennlig areal- g transprtutvikling i bymrådet Lier Kngsberg Areal, transprt g miljøprsjekt Buskerudbyen

Detaljer

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE.

INTENSJONSAVTALE. mellom. Vestfold Fylkeskommune og Larvik kommune SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. INTENSJONSAVTALE mellm Vestfld Fylkeskmmune g Larvik kmmune Tema: SAMBRUK AV AREALER: KULTURHUS VIDEREGÅENDE SKOLE. Bakgrunn: Larvik kmmunestyre vedtk 3.desember 2003 Lkalisering av kulturhus : LOKALISERING:

Detaljer

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område?

Gulskogen Nord Hvorfor planarbeid for et så stort område? Gulskgen Nrd Hvrfr planarbeid fr et så strt mråde? Det er rettet en rekke frespørsler til Drammen kmmune m endret bruk av eiendmmer g eksisterende bygg innenfr freslått planmråde. En plan er påkrevet fr

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021

Uttalelse til Planprogram for Regional Samferdselsplan 2012-2021 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedat Saksnr Saksbehandler Frmannskap 17.01.2012 003/12 HNY Saksansv.: Andreas Fuglum Arkiv:K2-N00, K3- &30 : Arkivsaknr.: 11/7269 Uttalelse til Planprgram

Detaljer

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026

Lev i Øyer! Planprogram for revisjon av Kommunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Lev i Øyer! Planprgram fr revisjn av Kmmunedelplan Øyer Sør 2016-2026 Vedtatt av kmmunestyret sak 63/15 27.08.2015 Planprgram fr revisjn av kmmunedelplan Øyer sør - Høringsfrslag 1 Frrd Til plitikere,

Detaljer

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21

Randaberg Kommune. Kvalitetsprogram for Randaberg sentrum. Utgave: 1 Dato: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave: 1 Dat: 2013-02-21 Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapprttittel: Kvalitetsprgram fr Randaberg sentrum Utgave/dat: 1

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune

Planprogram for kommuneplanen 2013 2025 for Asker kommune Planprgram fr kmmuneplanen 2013 2025 fr Asker kmmune Rådmannens frslag, 12. ktber 2012 Del 1 - Hveddkument Del 1 - Hveddkument Innhldsfrtegnelse: Frrd g innledning... 2 Hva er en kmmuneplan?... 3 Planprgrammet

Detaljer

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) FORSLAG TIL PLANPROGRAM

OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) FORSLAG TIL PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING SKI SENTRUM (SENTRUMSPLANEN) FORSLAG TIL PLANPROGRAM Behandlet i Kommuneplanutvalget og kommunestyret i Ski kommune 19.06.13 2 INNHOLD: Sentrale begreper:... 3 1. Ski kommune ønsker innspill

Detaljer

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012

Kommunal planstrategi for Rælingen 2012 - et grunnlag for videre kommunal planlegging. April 2012. Kommunal planstrategi 2012 1 Kmmunal planstrategi fr Rælingen 2012 - et grunnlag fr videre kmmunal planlegging April 2012 Vedtatt i kmmunestyret 25.04.2012 2 3 Innhld Frrd 4 1. Kmmunal planstrategi m arbeidet i Rælingen 5 1.1. Hva

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Øyer den beste kommunen å leve i!

Øyer den beste kommunen å leve i! Øyer den beste kmmunen å leve i! Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g arealdel 2013-2025 Høringsfrist: 5. april 2013 5. Octber 2015 Planprgram fr revisjn av kmmuneplanens samfunnsdel g

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Om delprosjektenes forslag til tiltak

Om delprosjektenes forslag til tiltak Om delprsjektenes frslag til tiltak Delprsjekt Strategisk plan: Fra idegrunnlag til frpliktelse Sammendrag- anbefalinger Materialisering av idegrunnlaget av det gde liv i byen Cittaslw kan frklares slik,

Detaljer

Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen

Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kommunedelplan for byutviklingsområde Stakkevollvegen Planprgram Høringsutgave pr. 19.06.2015 Plan nr. 253: Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Planprgram Kmmunedelplan fr byutviklingsmråde Stakkevllvegen Høringsutgave 19.06.15 Innhldsfrtegnelse

Detaljer

8 Lokal utvikling byutvikling

8 Lokal utvikling byutvikling 8 8.1 Metde g grunnlag Planprgrammet understreker at vurderingen under temaet reginal g lkal utvikling primært skal mfatte hvrdan Bybanen vil bidra til at Bergen kan nå sine mål innen byutvikling, transprt

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03.

PLAN PROGRAM ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN PLANPROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. FORSLAG 26.03. PLAN PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVENS 4. ØST FOR LOUISES GATE VED LIETORVET SKIEN Fra Ggle Mas 6..5 4 - - Swe Innhldsfrtegnelse Innledning. Bakgrunn. Planavgnsning. Eiendmsstruktur.4

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellm Sørlandets sykehus HF g Lund kmmune Delavtale nr. 10 Samarbeid m frebygging Gdkjent av Lund kmmunestyre 27.9.2012 0 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF g Lund

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015. Telefon: 77 79 03 48 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dat: 14/9329 /40227/15-PLNID Kurt Krutnes 24.08.2015 1838 Telefn: 77 79 03 48 Saken skal behandles i følgende utvalg: Byrådet Byutviklingskmité Kmmunestyret

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Status Trøndelagsprosessen

Status Trøndelagsprosessen Status Trøndelagsprsessen KS Vårknferanse 20.05.15 Odd Inge Mjøen, fylkesrådmann Bakgrunn Strtinget fastsl i juni 2014 at det skal være et flkevalgt mellmnivå. Regjeringen har fulgt pp dette med Utredninger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse 13.03.2015 Risik- g sårbarhetsanalyse Kmmuneplanens arealdel 2015-2027 Hrten kmmune Side 2 INNHOLD Innledning... 3 Frmålet med ROS... 3 Kmmuneplanens arealdel... 4 Aktuelle tema fr ROS... 5 Radn... 5 Frurensning...

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023

Kommuneplanen for Vennesla 2011-2023 Hefte 1 Kmmuneplanen fr Vennesla 2011-2023 Samfunnsdel Vedtatt av kmmunestyret 16.06.2011 Kmmuneplanen 2011-2013 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser

Detaljer

Høringsutkast - forslag til planprogram

Høringsutkast - forslag til planprogram Frslag til planprgram REGIONAL PLAN FOR AKERSHUS 2016-2030 IDRETT FRILUFTSLIV FYSISK AKTIVITET 1 Høringsutkast - frslag til planprgram HØRINGSFRIST 15. OKTOBER 2014 Reginal plan fr idrett, friluftsliv

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse

Detaljregulering for Sagelvatn Boligfelt Planbeskrivelse Detaljregulering fr Sagelvatn Bligfelt Planbeskrivelse Balsfjrd kmmune Kjersti Jenssen Arkitektkntr Fjellfrskvatn 9334 Øverbygd Mbil 95 45 45 77 E-pst: kjersti@kjerark.n - Org. Nr. 985 754 497 MVA. Dat:

Detaljer

"Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene"

Hvordan kan vellene spille en aktiv rolle i planprosessene Referat Seminar 26. nvember Nye planleggingsprsesser i Plan- g bygningsetaten 26. nvember kl 18-21 i PBEs lkaler Vahls gate 1 Referent Jan T. Herstad, styremedlem i KUV "Hvrdan kan vellene spille en aktiv

Detaljer

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026

Kommuneplanen for Vennesla 2015-2026 Hefte 1, revidert Kmmuneplanen fr Vennesla 2015-2026 Samfunnsdel revidert 2015 Vedtatt plan i kmmunestyret 21.05.2015 Kmmuneplanen 2011-2023 består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR SKOLEHAUGEN BOLIGFELT I SØR-VARANGER KOMMUNE Arkivsak Arkivkde 2001109 Vedtatt Frslag ved 17.02.2010 Offentlig ettersyn (dat) Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Systembygg

Detaljer

Gausdal kommune inn mot 2026

Gausdal kommune inn mot 2026 Kmmuneplanens samfunnsdel Gausdal kmmune inn mt 2026 «Sammen får vi det til.» Frslag til høringsutkast Alle kmmuner skal ha en kmmuneplan. Planen gir rammer fr utvikling av kmmunesamfunnet, g viser hvrdan

Detaljer

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING

DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Styresaknr. 42/05 REF: 2005/000199 DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN - OPPFØLGING Saksbehandler: Jørn Stemland Dkumenter i saken: Trykt vedlegg : Oppsummering av Helse Nrd sin behandling av

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 Radøy kmmune PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG FOR IDRETT, FRILUFTSLIV OG NÆRMILJØ 2012 2020 1. Innleiing Visjn Visjnen til Radøy kmmune er: Radøy den grøne øya tryggleik, trivsel g livskvalitet

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Osl Havn KF Havnedirektøren Utv. nr. Utvalg Møtedat ST 09/11 Havnestyre 27.01.2011 Saksbehandlende avdeling: Teknisk avdeling Saksbehandler: Per Gisle Rekdal Dat: 17.01.2011 Saksnummer: 2010/229 Sak: NTP-2014-2023.

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale.

Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjoldskiftet bybanestopp, Reguleringsendring. Plan nr. 60080000 Kontroll av innsendt planmateriale. Straume rådgivning v/ Jn Eirik Fjørtft Temahuset 5353 Straume Deres ref. Deres brev av: Vår ref. Emnekde Dat 200717445/13 BBY - 5121 28.04.2009 MOHR Fana gnr. 42 bnr. 409 Skjldskiftet bybanestpp, Reguleringsendring.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/203-16 Klageadgang: Nei ORGANISASJONSSTRUKTUR LEIRFJORD KOMMUNE Administrasjnssjefens innstilling: ::: &&& Sett inn

Detaljer

Trøgstad kommune. Kommuneplan 2011-2023

Trøgstad kommune. Kommuneplan 2011-2023 Trøgstad kmmune Kmmuneplan 2011-2023 Vedtatt av kmmunestyret 6. september 2011 Frsidebilde: St. Hansfeiring på Sandstangen 2009 Innhldsfrtegnelse Om kmmuneplanen... 5 Overrdnede føringer fr planarbeidet...

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer

KOMMUNEØKONOMI - kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer og Lillehammer Sammen gjør vi Lillehammer-reginen bedre fr alle Kmmunestrukturprsjektet Tema 13 KOMMUNEØKONOMI - kmmunale inntekter, eiendmsskatt, rammeverføringer fra staten, avgiftsnivå i Gausdal, Øyer g Lillehammer

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022

Kommuneplan 2011 2022 SKIEN KOMMUNE Kmmuneplan 2011 2022 Samfunnsdelen Gdkjent i Skien bystyre den 17.juni 2011 2 Skiensangen La sangen nu seg svinge i tners flukt mt sky, begeistret skal den klinge til ære fr vår by. Ja, Skien

Detaljer

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører

Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører FLESBERG KOMMUNE Utvalg: kmiteen fr plan, næring g ressurs Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: TIRSDAG 06.03.2012 kl. 13:00 Møtet starter med ca. 45 min. infrmasjn m hvrdan selvkst beregnes fr selvkstmrådene

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR HALLVIKA INDUSTRIOMRÅDE I MÅSØY KOMMUNE Arkivsak Arkivkde Vedtatt Frslag ved Swec Nrge Offentlig ettersyn (dat) AS 10.01. 2011 Sluttbehandling (dat) 1 Bakgrunn Måsøy

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rollag kommune Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Rllag kmmune Arbeidsversjn En freløpig plan, sm grunnlag fr invlvering, frankring g nye innspill, før den suppleres g legges fram fr plitisk behandling. Endelig versjn vil

Detaljer

Forslag til Reguleringsendring. Reguleringsplan for Tjødnestøl. Sinnes, Sirdal. Del av gnr/bnr: 9/5. Plan ID 20100001

Forslag til Reguleringsendring. Reguleringsplan for Tjødnestøl. Sinnes, Sirdal. Del av gnr/bnr: 9/5. Plan ID 20100001 Sirdal Kmmune Frslag til Reguleringsendring Reguleringsplan fr Tjødnestøl Sinnes, Sirdal Del av gnr/bnr: 9/5 Plan ID 20100001 16.01.2012 Reguleringsplan fr Tjødnestøl, Sinnes Sirdal Kmmune 1. Bakgrunn

Detaljer

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19

Tallforslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp og KrF 2016-19 Tallfrslag fra Akershus Høyre, FrP, Venstre, Sp g KrF 2016-19 Drift 2016 2017 2018 2019 Fylkesveier vedlikehld 30 Vestmarksveien 20 Avsetning miljøfnd 30 Sammenslåing sne 3s g 2S 10 Oscarsbrgperaen 0,25

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag

Behovsplan omsorgsbygg 2016 2029. Høringsforslag Behvsplan msrgsbygg 2016 2029 Høringsfrslag 2. februar 2016 1 Innhld 1 Innledning... 4 1.1 Frmålet med prsjektet... 4 1.2 Avgrensing... 4 1.3 Prsjektrganisering... 5 1.4 Prsess g medvirkning... 5 1.5 Lvgrunnlag...

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

FORSLAG TIL. Bestemmelser til reguleringsplan. Arnebekktunet 01.12.15. Forslag til bestemmelser er sist revidert

FORSLAG TIL. Bestemmelser til reguleringsplan. Arnebekktunet 01.12.15. Forslag til bestemmelser er sist revidert FORSLAG TIL Bestemmelser til reguleringsplan, PlanID 0663 Arnebekktunet 01.12.15. Frslag til bestemmelser er sist revidert 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jnassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/1459-41 Klageadgang: Nei ADMINISTRASJONSSJEFENS UTREDNING - KOMMUNEREFORM Administrasjnssjefens innstilling: :::

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64

Hovedbudskap. Adresse Idrettens hus Ullevål stadion 0840 Oslo. Særforbundskoordinator Terje Jørgensen terje.jorgensen@nif.idrett.no + 47 90 61 05 64 Hvedbudskap Hvedbudskap Særfrbundene har alle rettigheter fr sine idretter i Nrge, g det verrdnede ansvar fr utøvelse g utvikling av all aktivitet både tpp g bredde. Derfr bør særfrbundene ha flertall

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

Programmandat. Sør-Øst

Programmandat. Sør-Øst Dat: 06.05.13 1 / 15 Prgram reginal RIS/PACS Helse Sør-Øst Lkalt prsjektnr/-id: Reginalt prsjektnr/-id: Prgrammandat Prgrammandat Prgram: Ett reginalt RIS/PACS Helse Sør-Øst Srt tekst = felles tekst fra

Detaljer

Høringsfrist 1. oktober

Høringsfrist 1. oktober Reginal strategi fr flkehelse i Telemark 2012-2016 Høringsutkast, revidert utgave september 2013 Høringsfrist 1. ktber www.telemark.n/flkehelse Frrd Fylkestinget vedtk Frslag til Reginal planstrategi 2012-2016

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011

Høgevarde Vel. Arbeidsplan 2011 Høgevarde Vel Arbeidsplan 2011 Styrets frslag Innledning.... 2 Kjennskap til egne medlemmer... 3 Videre utbygging i Gulsvikfjellet... 4 Veier, stier g løyper.... 8 Beredskap... 10 Infrmasjn g kmmunikasjn...

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/10 Sakstittel: UTBYGGING - FORNYING AV UNGDOMSSKOLEN I FROGNER Arkivsaknr: 08/2937 Saksbehandler: GSK//TPLEY Trbjørg Jram Pleym K-kde:

Detaljer

REFERAT. Dato 12. februar 2013. Til stede Fylkesmannen Jon Anders. Landbruksavd. Anmarkrud

REFERAT. Dato 12. februar 2013. Til stede Fylkesmannen Jon Anders. Landbruksavd. Anmarkrud REFERAT Tema fr møte PTU-OA Dat 12. februar 2013 Sted Til stede FM-OA Fylkesmannen Jn Anders Landbruksavd. Anmarkrud Leif Nilsen Miljøvernavd. Kartverket Siri Oestreich FKK Osl Waage Statens vegvesen Eldbjørg

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRER. Planbeskrivelse. forslag til detaljreguleringsplan for Langbrygga 19, Grandgården

RÅDGIVENDE INGENIØRER. Planbeskrivelse. forslag til detaljreguleringsplan for Langbrygga 19, Grandgården RÅDGIVENDE INGENIØRER Planbeskrivelse frslag til detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården Dat: 14.01.2014 Revidert: 31.08.2014 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan fr Langbrygga 19, Grandgården

Detaljer