Folketrygdens prinsipper og pensjoner i arbeidsforhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folketrygdens prinsipper og pensjoner i arbeidsforhold"

Transkript

1 Folketrygdens prinsipper og pensjoner i arbeidsforhold

2 Innledning: D ette er en gjennomgang av folketrygden (FT) som system samt behov for og virkemåten for tilgjengelige og nødvendige suppleringsordninger til de offentlige tjenester. Det viktigste er at denne gjennomgangen kan bevisstgjøre deg som leser, og motivere deg til å stille spørsmål. Denne presentasjonen skal kunne sette deg i stand til å få svar på bl.a følgende; Hvorfor er fokus på Folketrygden (FT) og tjenestepensjoner (TP) viktig? Vise hvordan FT fungerer som en basisinstitusjon for vårt velferdssystem - Gi eksempler på hvor mager dekningsgrad FT i dag tilbyr til arbeidstakere som ikke er dekket på annen måte. - Gi en innføring av hvordan FT er bygget opp, hvilke elementer den består av, og hvordan din pensjon blir beregnet - Hvis du allerede har Tjenestepensjon (TPO): Hvordan du kan kvalitetsprøve din egen ordning. Er den god nok? - Hvis du ikke har Tjenestepensjon: Hvilke muligheter du har til å dekke deg ytterligere gjennom tjenestepensjoner, de ulike typer av tjenestepensjoner, og hva du bør forsikre deg om at den inneholder/ dekker. - Sette behovet for diskusjon om, og evaluering av, folketrygdsystemet og tjenestepensjoner inn i en større sammenheng (viser igjen hvorfor dette er aktuelt akkurat nå); i forhold til tariffoppgjøret til våren 2004 og bilagsteksten for 1. og 2. avtaleår gjort i i forhold til Johnsen- utvalget og arbeidet til pensjonskommisjonen som setter dagens ordning under press. Hovedutfordringen må altså være å få leseren til å interessere seg for pensjonsspørsmål, og bli motivert nok til selv å ta tak i problemstillingen på deres egen arbeidsplass! FLT/ fj

3 Innhold: Innledning: Ryggraden i velferdssystemet Elementer i folketrygden Grunnpensjon En basis alle får Tilleggspensjon Inntektsavhengig tillegg til GP Minstepensjon Uførepensjon Etterlatte pensjon Er FT i stand til å holde hva den lover? Utfordringer for Pay-as-you-go - systemet: Reduserte opptjeningsmuligheter og ytelsesnivåer over tid Underregulering av G- beløp Behov for tjenestepensjon Hva er tjenestepensjon? Fellesregler for tjenestepensjonsordninger Mulige ytelser i ordningene Uførepensjon: Ektefellepensjon: Barnepensjon: Andre forhold: Hva kan og bør ordningen inneholde og/ eller ivareta? Opparbeidete rettigheter og fripoliser : Tilleggsytelser:...22 Uførhet:...22 Etterlatte:...22 Betalingsfritak...23 Utbetalingslengde:...23 Dødelighetsarv:...23 Kjønnsnøytralitet ved premieinnbetaling:...23 Unntak fra opptak i ordning:...24 Styringsgruppe, regelverk & representasjon: Typer av tjenestepensjonsordninger Ytelsesbasert ordning (YTP) i hovedtrekk: Innskuddsbasert pensjonsordning (IP) i hovedtrekk: Den ytelsesbaserte ordningen

4 7.1 Oppbygning, finansiering og virkemåte: Ytelsesbasert pensjonsordning for den enkelte arbeidstaker: Den Innskuddsbaserte pensjonsordningen Innskuddsbasert pensjonsordning for den enkelte bedrift: Ren innskuddspensjon: Engangsbetalt alderspensjon: Blandingsordning: Innskuddsbasert pensjonsordning for den enkelte arbeidstaker: Innsuddsplan og størrelsen på innskuddene: Oppbygging, finansiering og virkemåte: Generelt om forvaltning av midlene i ordningen: a Felles forvaltning: b Kollektiv forvaltning: c Individuell forvaltning: Oppgjør og utsteding av fripolise eller kapitalbevis Hvilken ordning skal vi velge? Alder og aldersnivå blant ansatte i bedriften: Lønn og lønnsnivå: Kvalitet på ordning som allerede eksisterer: Andre forhold som kan være verdt å vurdere: Opphør av, - eller omdanning til ny TPO i bedriften Opphør av ordning: Avvikling av eksisterende ordning og etablering av ny ordning: a La gammel ordning opphøre for så å flytte alle over i ny ordning: b Lukke eksisterende ordning, og parallelt opprette ny ordning:...42 Fra ordning regulert etter LOF til ordning regulert etter LOF:...42 Fra ordning regulert etter LOF til ordning regulert etter LOI : Tillitsvalgtes sjekkliste Hva er AFP? Virkemåte & prinsipp Pensjonens størrelse: AFP avtalefestet gode med allmenngylidggjøringsklausul Finansiering: Utfordringer fremover for AFP...50 Tillegg: Utregninger og eksempler

5 1 Ryggraden i velferdssystemet A mbisjonene og intensjonen bak opprettelsen av folketrygden i 1967 er meget omfattende, og utgjør en helt sentral bærebjelke i den moderne norske velferdsstats- modell. Formålsparagrafen avslører ordningens tiltenkte omfangsmål. Først og fremst er folketrygden (FT) designet for å gi økonomisk trygghet, også i situasjoner med bortfall av inntekt. På en rekke områder langt ut over bare alderseller uførepensjoner. I formålsparagrafen ser vi hvordan FT som system forgrener seg til andre deler av vårt samfunnssystem, og synliggjør hvordan vi kan hevde at FT virkelig er den basisen vi ser på den som for vårt velferdssystem. Formålsparagraf sier bl.a: Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. FT er også tiltenkt en utjevnende og omfordelende rolle i samfunnet. Herom sier bl.a formålsparagrafen: Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Sist, men ikke minst, slås det fast at den enkelte skal kunne være i stand til å ta vare på seg selv økonomisk. Målsetningen var den gang (og på papiret fremdeles) at alle skulle sikres 2/3 i pensjon av den lønn man hadde i avgangsåret (altså tilsvarende for alle det ansatte i offentlig sektor i dag faktisk er garantert). Om dette sier formålsparagrafen: Folketrygden skal bidra til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Alt dette koster naturligvis en masse penger. Staten må hvert år bidra med større og større pengesummer i form av overføringer til et system som egentlig er designet på en slik måte at det skal bære seg selv økonomisk. I hovedsak skyldes dette skjevheter i befolkningsdemografien, endrete leve- og livsvilkår, og det faktum at folk i dag har kortere aktiv yrkesdeltakelse gjennom livsløpet. De viktigste finansieringskildene til FT som system pr. i dag er: 1) Arb.giver avgift (73,9 mrd (2001)), 2) Trygdeavgift (skatt 7,8%) (53 mrd. (2001)), og 3) Årlige statlige overføringer over statsbudsjettet (55 mrd. (2001)). Populært sagt kan vi si at FT som ordning går med underskudd pr år så lenge den statlige andelen av overføringer over statsbudsjettet øker fra år til år! 5

6 2 Elementer i folketrygden i skal ta for oss hvordan FT er oppbygd, hvilke elementer og ordninger den V dekker, og hvordan beregningene foretas. Folketrygden er i realiteten en samling av viktige pensjonslovgivninger i et felles system i og med folketrygdloven av Denne samler de 3 offentlige garantiene/ lovene om; a) Alderspensjon (og arbeidsledighetstrygd), b) Uføretrygd (og sykepengeordningen), og c) Etterlattepensjon (og barnepensjonsordningen) i et felles system. Grunnpensjon og tilleggspensjon (TP) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner. 2.1 Grunnpensjon En basis alle får Først om GP som er folketrygdens basispensjon som alle får. Avhengig av trygdetid = botid i Norge - Må ha 40 års botid, ellers avkortning = 1 G avhengig av sivilstand - Gift/ Samboende = 0,8 G, - Forsørgende pensjonist = 1,6 G GP fastsettes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt. Det kreves minst 3 års trygdetid for å ha rett til GP. Full GP oppnås etter 40 års botid, eller medlemskap, i folketrygden. Medlemskap i FT regnes fra den dagen du fyller 16 år, og kan opparbeides frem til den dagen du fyller 66 år. Grunnpensjonens størrelse er i utgangspunktet = 1 G (G, eller grunnbeløpet = En beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og størrelsen på ytelsene. G fastsettes av Stortinget og endres normalt en gang i året. Pr var 1 G = kr , men faktisk utbetaling vil avhenge av din sivilstand. Som en digresjon kan nevnes at det i FTs utregningsbestemmelser legges til grunn at sivilstatus enslig er det normale. Alle gifte eller samboende m/ felles barn hører etter FTs bestemmelser tilhører disse unntaket fra reglene!). 6

7 2.2 Tilleggspensjon Inntektsavhengig tillegg til GP Tilleggspensjon (TP) oppnås som et tillegg til GP. Avhengig av Opptjeningsår - 40 år for å få full utbetaling, ellers avkortning Avhengig av Sluttpoeng (= gj.snitt av 20 beste år med opparbeidelse av pensjonspoeng) Nivået på tillegget blir et resultat av; 1) Opptjeningsår, dvs. antall år man har yrkesaktiv inntekt over 1 G og dermed får beregnet pensjonspoeng (= Poengår ). Poeng regnes ut etter formelen P = Inntekt G/ G. All inntekt inntil 6 G er fullt ut pensjonsgivende, inntekt mellom 6 og 12 G 1/3- dels pensjonsgivende (Poengtall for inntekt mell. 6 og 12 G regnes ut som P = inntekt / G x 0,33. Dette poengtall legges til tallet man kom til for inntekt mell. 0 og 6 G). Inntekt over 12 G er ikke pensjonsgivende. Man må minimum ha 3 poengår for å få utbetalt tilleggspensjon og minimum 40 poengår for ikke å få avkortning på beløpet. 2) Sluttpoengtallet, dvs. gj.snittet av de 20 beste poengårene (såkalt 20- beste regel ). Når man har funnet disse faktorene, regnes størrelsen på tilleggspensjonen ut etter formelen; TP = G x sluttpoengtall x pensjons% (0.42) x ant. opptjeningsår v/ pensjonsalder/ 40. (Frem til 1992 var pensjonsprosenten fastsatt til 0,45. All inntekt før knekkpunkt i 1992 regnes dermed med pensjonsprosent 0.45, og dette forklarer hvorfor eldre arbeidstakere med samme lønn får mer i pensjon). Fordi både nivået for GP, og formel for utregning av tilleggspensjon er avhengig av Gs størrelse har nivået for utbetaling (jf. målsetning om 2/3 av sluttlønn) vært fallende, ettersom G til stadighet har vært underregulert opp igjennom årene. På denne måten er dagens utbetalinger nå gjennomsnittelig rundt 50% av sluttlønn i stedet for 2/3 av sluttlønn. Det er derfor det nå er så viktig å rette søkelyset mot såkalte supplerende ordninger, eller tjenestepensjoner, som kan komme i tillegg til pensjonen fra FT og slik utlikne differansen mellom den ønskete målsetning om 2/3 av sluttlønn, og det man faktisk får utbetalt fra FT. 7

8 Ulønnet pleie- og omsorgsarbeid gir fra ,0 pensjonspoeng dersom du ikke har inntekt som overskrider dette. Omsorg for barn under 7 år et helt kalenderår gir for eksempel slike poeng. Pleie av eldre, syke eller funksjonshemmende (også over 7 år) kvalifiserer også til slike poeng dersom arbeidet varer i minst 22 timer pr. uke i minst seks mnd er pr. kalenderår. 2.3 Minstepensjon Minstepensjon blir alternativet for alle som har så liten eller lav inntekt at utregningen av vedkommendes GP + tilleggspensjon ikke vil overstige nivået for en minste sikret pensjonsutbetaling kalt Minstepensjon. Dersom lav eller ingen inntekt Består av GP + særtillegg Særtillegg avh. av ev. partners inntekt - Enslig: særtillegg = 79,33% av G - Partner inntekt el. tilleggspensjon = 74% av G Består av GP utregnet etter de regler vi allerede har presentert + et såkalt særtillegg. Særtillegget er for tiden 79,33% av G for enslige, og 74% av G for alle som er gift eller samboende, og der denne partneren har egen inntekt eller mottar tilleggspensjon. Nivået for minstepensjon er derfor for enslige = kr ,-. Nivået for minstepensjon der ektefelle/ samboer har inntekt/ mottar tilleggspensjon = kr ,-. Her kan vi igjen minne om hvordan sivilstand annet enn enslig i folketrygdens univers ses på som unntak og ikke regel. Hvor mange er det, når man tenker etter, som egentlig er enslige minoriteten eller majoriteten av norske arbeidstakere og husstander? 8

9 2.4 Uførepensjon Uførepensjon skal sikre inntekt for personer som helt eller delvis er ute av stand til å skaffe seg inntekt fra arbeid. Dersom varig nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom, skade eller lyte. Skal tilsvare den AP (GP + TP) man ville ha fått dersom man hadde stått i inntektsbringende arbeid til fylte 67 år. Avkortes i henhold til vurdert uførhetsgrad. Det kreves at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dette vurderes administrativt og medisinsk av trygdeetaten. Dersom arbeidsevnen blir vurdert varig nedsatt med minst 50% har du rett til uførepensjon, etter at sykepengeperioden og evt. attførings- eller rehabiliteringsperioden er over. Ved 100% uførhet svarer pensjonen til den alderspensjonen du ville fått ved fylte 67 år. Den beregnes altså som om du hadde fortsatt i arbeid til og med det året du fyller 66 år, og hele tiden med uendret inntekt sett i forhold til G dvs. samme årlige pensjonspoeng som på tidspunktet da uførheten inntraff. Ved delvis tap av inntektsevnen/ arbeidsevnen, ytes gradert uførepensjon på 90, 80, 70, 60 eller 50% av den hele uførepensjon. Vurderes arbeidsuførhetsgraden som mindre enn 50% får du ingenting! Uførepensjon ved yrkesskade: Utover den stønad folketrygden yter ved uførhet som skyldes vanlig sykdom og skade, har folketrygden spesielle regler som gjelder dersom man skulle bli ufør forårsaket av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom. Innvilget status som yrkesskadet og/ eller yrkesufør er gjenstand for streng administrativ og medisinsk vurdering. Man får pensjon etter de samme regler som gjelder for vanlig uførhet, men med visse tillempninger; - pensjonen ytes her om uføregraden overstiger minst 30% - grunnpensjonens størrelse reduseres ikke for manglende trygdetid - tilleggspensjonens størrelse reduseres heller ikke for manglende opptjeningstid 9

10 2.5 Etterlatte pensjon Vi har til nå sett på ordningene for alderspensjon (GP + TP eller MP) og ordningene for uførepensjon. Den siste ordningen er etterlattepensjon, som utbetales til gjenlevende ektefelle eller registrert partner Utbetales til gjenlevende ektefelle eller registrert partner. Består av 1 G + 55% av avdødes faktiske eller beregnete tilleggspensjon. Behovsprøvd ordning = Avkortes i forhold til egen inntekt. Dette betyr at du må være gift eller være registrert samboer for å komme inn under ordningen. Definisjonen av samboer i FT er litt spesiell. Det heter nemlig at man for å oppfylle ordningens krav til samboerskap har eller har hatt felles barn eller tidl. har vært gift m/ hverandre. Det holder også å være registrerte samboere etter felles kontrakt som likestiller partene formelt i forholdet. Hvis man ikke oppfyller def./ kriterium, så blir det ingen utbetaling!! 1 Pensjonens størrelse i de tilfeller der den skal betales ut er sammensatt av grunnpensjon (= 1 G dersom avdøde hadde oppfylt krav om 40 års trygdetid ved fylte 67 år ellers avkortning) + 55% av avdødes faktiske eller beregnede tilleggspensjon (utregning etter samme mønster som for tilleggspensjon). Full utbetaling av ektefellepensjonen gis dersom gjenlevende ektefelle ikke har arbeidsinntekt som overstiger 0,5 G. Dersom gjenlevende ektefelle har arbeidsinntekt som overstiger 0,5 G (ca ,-) avkortes ektefellepensjonen til kun 60% utbetaling for all inntekt over denne grensen. 1 Det er altså ikke å anbefale å dele på forpliktelsene til et stort huslån bare fordi man bor under samme tak, uten å skrive samboerkontrakt! 10

11 3 Er FT i stand til å holde hva den lover? va er status for FT som institusjon? Er FT i stand til å holde hva den lover? Hva H har utviklingen vist? 3.1 Utfordringer for Pay-as-you-go - systemet: Folketrygden er et såkalt Pay as you go- system. Selv om du betaler inn, og dermed opparbeider rettigheter til fremtidig pensjon, er det sånn at din pensjon skal betales først i f.eks år Man er altså avh. av at det finnes nok arbeidsføre og betalende yrkesaktive i fremtiden, ettersom det er disse som garanterer for din pensjonsutbetaling. I realiteten er derfor du med på å betale andres pågående pensjonsutbetaling nå, mens gruppen av yrkesaktive i fremtiden vil betale din pensjon når den skal utbetales. Du opparbeider deg altså personlige rettigheter som du paradoksalt nok er avh. av at andre skal finansiere for deg. Utfordringen for folketrygdsystemet av 1967 er som følger; vi blir flere eldre som skal ha pensjon, de yngre arbeidstakerne (som skal betale disse) jobber mindre, har kortere arbeidskarriere og starter i jobb senere enn før. Det oppstår altså en situasjon der det ikke betales inn nok penger til å dekke for allerede garanterte beløp og pensjonsutbetalinger. 3.2 Reduserte opptjeningsmuligheter og ytelsesnivåer over tid I noen grad har man forsøkt å sikre overlevelse av ordningen og prinsippene i ordningen ved å fire på kravene til ytelsene til den enkelte mottaker. I 1992 ble f.eks. systemet reformert på en slik måte at poengopptjening og tilleggspensjon ble redusert ved at grensen for full opptjening ble redusert fra 8 til 6 G, og pensjonsprosenten ble endret fra 0,45 til 0,42 ved utregning av tilleggspensjon. I 1994 og 1998 reduserte man grunnpensjonens størrelse for samboere/ ektefeller (denne skal riktignok opptrappes noe i perioden (0,75 G til 0,85 G)). På den annen side har man holdt igjen utviklingen når det gjelder minstepensjonistene, og har i tillegg fra 1992 innført pensjonsopptjening for omsorgsarbeid i hjemmet (3,0 pensjonspoeng). Dette har ført til en sammenpressing av utbetalingsnivået i ordningen. Minimums- og maksimumsnivået for utbetalinger i ordningen har nærmet seg hverandre, og speiler ikke lengre forskjeller i innbetalinger til og utbetalinger fra ordningen: 11

12 (Fig: Utviklingen av forholdet mellom minstepensjon og maksimal pensjons fra FT) Det er nettopp dette spørsmålet som byr på den mest sentrale politiske utfordringen pensjonskommisjonen nå har avlevert innstilling i forhold til. Man har her diskutert en prinsipiell tilnærming til spørsmålet om sammenhengen mellom arbeidsinntekt og avgiftsinnbetaling (trygdeavgift) på den ene side, og pensjonsytelsen systemet skal generere for den enkelte på den andre. Man er nødt til å foreta et veivalg i forhold til om man i morgendagens FT; a) skal gjenreise det tiltenkte prinsipp fra 1967 om forholdsmessighet mellom innbetaling (forstått som premie ) og pensjonsytelsen, eller b) gå videre mot å utvikle FT til en lik, flat pensjon for alle, basert på botid (dvs. fortsettelse av utviklingen for forvaltning av dagens system der (inntekts) utjevningspolitiske formål har gjort at trygdeavgiften (de 7,8 % av enhver lønnstakers inntektsskatt) nærmest er å betrakte som en ordinær skatt, og ikke som en forsikringspremie. Fig. 1 viser hvordan fordelingspolitiske mål over tid er vektlagt mer enn sammenheng mellom innbetaling til FT og utbetaling (kompensjonsgrad) fra ordningen: 12

13 3.3 Underregulering av G- beløp I tillegg har den mest kritiske beregningsfaktoren i ordningen Grunnbeløpet (kalt G ), som fastsettes politisk hvert år i en årrekke vært underregulert. Med underregulering menes at nivået for G har blitt regulert mindre enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. I praksis betyr dette store reduksjoner i utbetalingsnivået fra ordningen, ettersom grunnlaget for alle ytelsene er beregnet på bakgrunn av antall G hver lønnsmottaker kan vise til i inntekt. Totalt sett er altså både muligheten til opptjening av ytelsesnivå individuelt sett, og det reelle utbetalingsnivå for mottakerne i ordningen kollektivt sett kraftig svekket. Avhengig av inntekt yter FT i dag pensjonsutbetalinger fra 40 60% av tidligere inntektsgrunnlag og ikke 2/3- deler av dette slik intensjonen og formålet med ordningen var ved oppstarten. Vi snakker derfor i realiteten om et system i krise! og i tillegg i den institusjonen som kan ses på som selve bærebjelken i velferdssamfunnet. Dette betyr utfordringer langs 2 dimensjoner; 1) Kamp for opprettholdelse av institusjonen som en viktig faktor og samfunnsinnretning i videreføringen av å sikre en basis for økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og skade som et OFFENTLIG og felles ansvar. 13

14 2) Innrømmelse av at systemet ikke i tilfredsstillende grad klarer å garantere for et akseptabelt ytelsesnivå, og at det derfor har oppstått et behov for såkalte supplerende ordninger. I dette ligger at den enkelte heretter må sikre seg selv økonomisk ved hjelp av å tegne/ få innført (private) tjenestepensjon (TPO) på arbeidsplassen der de jobber. Slike ordninger er ment for å dekke opp, dvs. utbetale differansen mellom folketrygdens beregnede pensjonsutbetaling og et akseptabelt nivå på mellom 60 70% av tidligere inntekt ved pensjonsavgang. 14

15 4 Behov for tjenestepensjon N å kan det finnes 2 ulike grupperinger av lesere. Den ene er den gruppa som tenker med seg selv: Hjelp!- jeg har ikke tjenestepensjon!. Hva skal jeg gjøre nå? Angår dette meg? Er nå dette så viktig som det kan virke som? osv. Den andre gruppa er den som i sitt stille sinn kan slå seg på brystet og tror de kan si: Haha, dette her gjelder ikke meg jeg vet at jeg har tjenestepensjon. Jeg er sikra!! For det første; Jeg tror den første gruppen skal fortsette å lese med stor iver og konsentrasjon ettersom det nå burde ha gått opp for deg at dette kan bety at du har et stort problem den dagen du ikke lengre er i arbeid. Og det skumle med akkurat denne saken er at problemet må adresseres nå, og ikke i det øyeblikk du har rundet 50 (eller 37!) for da er det for sent!! (pga. manglende tid gjenstår til maksimal opptjening i de fleste ordninger). Likeledes skal den andre gruppa også fortsette å lese oppmerksomt videre. Det er nemlig av stor betydning at du kan og vet hvordan du skal evaluere din egen ordning. Og det må du ha gjort FØR du kan puste så lettet ut Det finnes nemlig en del fallgruver og falsk trygghet i denne bransjen. Disse skal vi ta for oss først gjennom å se på fellesregler for ordningene og hva de bør inneholde/ tilby. Etterpå skal vi se på ulike typer av tjenestepensjonsordninger, hvordan de virker etc. 15

16 5 Hva er tjenestepensjon? E n tjenestepensjonsordning er en privat ordning du er medlem i på din arbeidsplass, og som sikrer deg en tilleggsutbetaling i tillegg til den pensjonsutbetaling du vil få fra folketrygden når du går av med alderspensjon. Altså; Privat ordning i tillegg til FT Pensjonsordning knyttet til bedriften der du arbeider Skal omfatte alle ansatte Premien betales av bedriften Finnes det en slik ordning på bedriften SKAL den i utgangspunktet omfatte ALLE ANSATTE, men det kan settes opptaksvilkår. Forsikringspremien SKAL betales av bedriften, med unntak av de bedrifter som har innført en ytelsesbasert ordning som åpner for at arbeidstaker kan betale eller over lønnslippen bli trukket en viss egenandel (inntil 4% av lønn). Ordningen virker på den måten at man enten får utbetalt et oppspart tillegg til folketrygdens utbetaling (= innskuddspensjon), eller ved å utligne differansen mellom folketrygdens utbetaling og et avtalt prosentnivå av den lønna du hadde i avgangsåret (= ytelsesordning). Alle offentlige ansatte er omfattet av en tilleggspensjonsordning som utbetaler differansen mellom det de får (beregnet) fra folketrygden, og 66% av den lønnen de hadde i det året de gikk av som pensjonist. 5.1 Fellesregler for tjenestepensjonsordninger Kort fortalt gjelder følgende fellesregler for alle tjenestepensjonsordninger (TPO er): Må inneholde alderspensjonsordning Samtlige ansatte skal være med i ordningen. Godkjent forsikrings- el. forvaltningsselskap skal administrere/ forvalte ordningen Ordninger som faller innenfor skattereglene gir skattefradrag for arbeidsgiver Prinsipp om forholdsmessighet skal gjelde i ordningen Kan/ skal opprettes styringsgruppe Foretak kan bestemme at ordning skal opphøre 16

17 Det er et krav at en tjenestepensjonsordning skal omfatte AP- ytelse. Over årene gjøres innskudd som forfaller til utbetaling ved pensjonsavgang. Pengene må minimum utbetales over 10 år. 30 års opptjeningstid i ordningene (YTP eller beregnet grad for ytelse fra IP- ordning) er vanlig, ellers avkortes beløpet ved utbetaling (YTP) (mindre oppspart ved IP). Alle ansatte over 20 år, og med minst 20% av full stilling skal som hovedregel være med i, og tas opp første arbeidsdag i ordningen. Dersom ordningen er kollektiv (YTP), har ingen anledning til å reservere seg fra ordningen. Et krav for å opprette ordning det her er snakk om er at ordningen skal omfatte minst 2 personer som begge har minst 75% av full stilling. Likeledes er et krav for å opprette ordning at den administreres/ forvaltes av egen pensjonskasse (i.h.h til forsikringsvirksomhetsloven), eller godkjent livsforsikringseller forvaltningsselskap (kommer an på hva slags ordning). NB! De relativt strenge krav til opprettelsen av ordningen er delvis gjort for å sikre at midlene i ordningen SKAL holdes ATSKILT fra bedriftens/ foretakets øvrige økonomi for på denne måten sikre at pensjonsordningen ikke kan hefte for gjeld og økonomiske forpliktelser bedriften måtte ha, selv ved konkurser. Det gis fradrag i alminnelig inntekt for premie og tilskudd til tjenestepensjonsordninger regulert etter lov om foretakspensjon (LOF) og lov om innskuddspensjon (LOI). Slike innbetalinger skal derfor ikke medtas som skattbar inntekt på din lønnsslipp (du betaler skatt av dette ved utbetaling). Et bærende prinsipp etter LOF og LOI er at ordningene skal fremstå som rimelige. Pensjonsordninger etter loven er derfor såkalt skattemotiverte, dvs. ordninger som omfatter/ involverer skattefradragsmulighet for arbeidsgiver. NB! Kollektive ordninger som IKKE er i samsvar med de krav som fremgår av LOF og LOI fordi de f.eks inneholder lavere pensjonsalder eller høyere ytelser enn det som fremgår av lovene vil altså IKKE nyte godt av den skattefavorisering disse pensjonsordningene ellers gir (omfattes derimot av IPA- reglene som gir inntil ,- personlig skattefradrag pr. år). Prinsippet om forholdsmessighet skal gjelde i ordningen, dvs. at de samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd ikke skal utgjøre en større prosentdel av lønnen for medl. med høy lønn enn for medl. med lavere lønn. Dersom pensjonsordningen omfatter 15 eller flere medlemmer, SKAL det opprettes en styringsgruppe med minst 3 personer, hvorav den ene må være valgt av og blant medlemmene. NB! Påse at de ansatte får denne representanten. Styringsgruppen har uttalerett men ikke vetorett i saker vedr. praktiseringen og forvaltningen av pensjonsordningen. Bl.a skal regelverk behandles før det vedtas eller endres. Forsøk 17

18 å få opprettet en styringsgruppe også på bedrifter med mindre enn 15 medlemmer i ordningen! NB! Bedriften/ foretaket kan selv bestemme at ordningen skal opphøre (eller endres). Før slike vedtak skal styringsgruppen uttale seg om forslagene før en avgjørelse faller. Av denne grunn er det også viktig å være representert i ordningens styringsgruppe for de ansatte. Dessuten er det viktig av denne grunn å jobbe for å få ordningen avtalefestet lokalt (i første omgang), deretter som en del av tariffavtalen. 5.2 Mulige ytelser i ordningene AP (obligatorisk) Uførepensjon (valgfri) Ektefellepensjon (valgfri) Barnepensjon (valgfri) For uten alderspensjon som må være med i ordningen kan kvaliteten på ordningen for en stor del avgjøres ut i fra hvilke ytelser som er dekket av ordningen. Men ordningen blir selvsagt dyrere for bedriften, for jo flere ytelser ordningen omfatter, dess dyrere er den. En mulig pekepinn for hvor god kvaliteten i ordningen er der du jobber kan du få ved å undersøke hvor mye man betaler i årlig premie pr. år pr. ansatt Uførepensjon: Kan tilknyttes som 1 av 2 ordninger; Enten som ordning lik FTs uførepensjonsordning, dvs. der uførepensjonen utbetales på samme måte som alderspensjon, i forhold til graden av uførhet. Uførepensjonens størrelse, ved 100% uførhet, skal være lik den alderspensjonen vedkommende var registrert med da uførheten inntrådte. Det avkortes i h.h.t fastslått uføregrad. Det kan avtales at uførepensjon for et medlem kan utbetales allerede fra 20% uføregrad eller mer. Krav til minste uføregrad kan ikke settes høyere enn 50% (lik folketrygdens grense for rett til uføreutbetaling). Det kan eventuelt i tillegg avtales barnetillegg på 10% for hvert barn u. 21 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. 18

19 Dersom tjenestepensjonsordningen omfatter uførepensjon, SKAL den også omfatte premiefritak, dvs. en forsikring om at det fortsettes med innbetaling til de øvrige ytelsesordninger i tjenestepensjonsordningen (enten av bedriften eller fra forsikringskasse/ forvaltningsselskap). Dette er viktig, ettersom uførepensjonen vil opphøre på det tidspunkt alderspensjonen kommer til utbetaling (ved fylte 67 år) eller hvis forutsetningen for utbetaling av uførepensjonen ikke lenger er tilstede. Alternativt kan en gruppelivsforsikring ved din arbeidsplass som du er omfattet av gi engangsutbetaling ved uførhet. Det kan dekke opp for manglende uførepensjonsdekning i en tjenestepensjonsordning, men vil sjelden være bedre enn uførepensjon Ektefellepensjon: Hvis ordningen omfatter ektefellepensjon, vil denne bli utbetalt fra medlemmets død og opphøre senest ved ektefellens død. I avtalen kan det være bestemt at ektefellepensjonen opphører etter 10 år, men hvis det samtidig utbetales barnepensjon, skal ikke ektefellepensjonen opphøre før barnepensjonen opphører. Størrelsen på pensjonen vil også være fastsatt i forhold til alderspensjonen, hvilket vil fremkomme av avtalen. Det vil imidlertid være adgang til inntektsprøving av ektefellepensjon. Dette må i tilfelle fremgå av avtalen. NB! Før 1. januar 2001 ga de fleste tjenestepensjonsordninger dekning for ektefelle/ samboer ved død etter pensjonsalder. Nå har arbeidsgiver mulighet til å redusere dekningen slik at ektefelle/ samboer kun er dekket så lenge man står i arbeid. Når premieinnbetalingen da opphører, opphører også dekningen for ektefelle/ samboer. Sjekk derfor hvordan risikodekningen er for ektefelle/ samboer ved død etter pensjonsalder i den ordning du er i, eller skal gå inn i Barnepensjon: Hvis ordningen omfatter barnepensjon, kan denne utbetales fra medlemmets dødsfall og til barnets fylte 21 år. Barnepensjonen størrelse beregnes i forhold til alderspensjonen som var fastsatt for medlemmet Andre forhold: Uføre-, ektefelle- og barnepensjonsytelser i tjenestepensjonsordninger organiseres alltid etter LOF dersom de er del av selve tjenestepensjonsordningen. Et alternativ kan være gruppelivsforsikringer eller andre former for kapital eller pensjonsforsikringer for de ansatte ved bedriften/ foretaket. Sjekk ut hvilke ordninger dere allerede har der du jobber! 19

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon

Vilkår for foretakspensjonsordning. etter lov om foretakspensjon Vilkår for foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon Gjelder fra 01.03.2010 Innhold A. Oversikt over foretakspensjonsordningen 4 B. Vilkår for foretakspensjon Pensjonsopptjening 5 C. Alderspensjon

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Erik Jarl 4. februar 2010

Erik Jarl 4. februar 2010 Folketrygd og tjenestepensjon Erik Jarl 4. februar 2010 Agenda - Folketrygd - Tjenestepensjoner - Ytelsesordninger - Innskuddsordninger - Obligatorisk tjenestepensjon - ( Ytelse eller innskudd ) Folketrygden

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Rapport 2014 2 06.03.2014 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 2 1 Innledning og bakgrunn... 4 1.1

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Forutsetninger for tilbudet

Forutsetninger for tilbudet Forutsetninger for tilbudet Tilbudet fra Storebrand er basert på Hovedtariffavtalen for kommunal sektor med tilhørende standardvedtekter og kap. 8b i forsikringsvirksomhetsloven. Premien er utjevnet på

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Uførepensjon eller AFP?

Uførepensjon eller AFP? Revisjon: Revisjonsdato: 23. Sept. 213 Side: 1 av 7 Uførepensjon eller AFP? Om lag halvparten av alle arbeidstakere i privat sektor er ansatt i AFP-bedrifter. En betydelig andel av disse vil ved 62 årsalder

Detaljer

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Den kostbare senioren fakta eller myte? Rapport 213 6 3.9.213 Innhold Sammendrag og konklusjoner... 3 1. Innledning og oppdragsbeskrivelse... 5 2. Overordnet beskrivelse av de forskjellige pensjonsordningene... 7 2.1 Ytelsesordninger... 7 2.2

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Avtale om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon

Avtale om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon Avtale om lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon Vedtatt av Bransjestyre liv og pensjon i FNH / FNH Servicekontor Vedtagelsestidspunkt 19.09.2001 Ikrafttredelse og 14.06.2002 overgangsregler

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser Agenda Endringer som har skjedd Utviklingen som har skjedd innen innskuddspensjon Folketrygd Tjenestepensjonsloven Hybrid Innskuddspensjon Uføretrygd

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING

PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Vedlegg 1 PENSJONSKOMMISJONENS INNSTILLING Kopi av lysarkene som Einar Madsen brukte i sin innledning. Når 68-erne blir 67 De er krevende vil bestemme selv De har tid vil ha aktivitet De er rike og vil

Detaljer

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Pensjon A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Berlin 21.10.2015 53% i aldersgruppen 55-66 år vet ikke hva pensjonen blir Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av SpareBank1-gruppen i 2014. Og tendensen

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS

YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND. Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen ØRNULF KASTET YS Hvorfor pensjonsreform Økende levealder Det antas at levealderen øker med ca 1 år per tiår Vi går lenger på skole Økende antall uføre

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Tjenestepensjonsloven

Tjenestepensjonsloven Tjenestepensjonsloven NHOs pensjons- og forsikringskonferanse Sundvolden, 11. november 2014 Disposisjon Bakgrunn Nytt tjenestepensjonsprodukt Ny uføretrygd ny uførepensjon i privat sektor Videre prosesser

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 55. Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 55 Jf. Innst. O. nr. 50 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 47 (1998-1999) År 2000 den 24. februar holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om foretakspensjon. Del I Innledende bestemmelser

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader

Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Kompensasjon for ekstra pensjonskostnader Konkurransegrunnlaget I henhold til Sør-Trøndelags fylkeskommunes vedtak 21. juni 2010 i sak 51/2010 pkt 5 gir Oppdragsbeskrivelsen pkt. 9.3, jf. kontrakts-bestemmelsene

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer