Folketrygdens prinsipper og pensjoner i arbeidsforhold

Transkript

1 Folketrygdens prinsipper og pensjoner i arbeidsforhold

2 Innledning: D ette er en gjennomgang av folketrygden (FT) som system samt behov for og virkemåten for tilgjengelige og nødvendige suppleringsordninger til de offentlige tjenester. Det viktigste er at denne gjennomgangen kan bevisstgjøre deg som leser, og motivere deg til å stille spørsmål. Denne presentasjonen skal kunne sette deg i stand til å få svar på bl.a følgende; Hvorfor er fokus på Folketrygden (FT) og tjenestepensjoner (TP) viktig? Vise hvordan FT fungerer som en basisinstitusjon for vårt velferdssystem - Gi eksempler på hvor mager dekningsgrad FT i dag tilbyr til arbeidstakere som ikke er dekket på annen måte. - Gi en innføring av hvordan FT er bygget opp, hvilke elementer den består av, og hvordan din pensjon blir beregnet - Hvis du allerede har Tjenestepensjon (TPO): Hvordan du kan kvalitetsprøve din egen ordning. Er den god nok? - Hvis du ikke har Tjenestepensjon: Hvilke muligheter du har til å dekke deg ytterligere gjennom tjenestepensjoner, de ulike typer av tjenestepensjoner, og hva du bør forsikre deg om at den inneholder/ dekker. - Sette behovet for diskusjon om, og evaluering av, folketrygdsystemet og tjenestepensjoner inn i en større sammenheng (viser igjen hvorfor dette er aktuelt akkurat nå); i forhold til tariffoppgjøret til våren 2004 og bilagsteksten for 1. og 2. avtaleår gjort i i forhold til Johnsen- utvalget og arbeidet til pensjonskommisjonen som setter dagens ordning under press. Hovedutfordringen må altså være å få leseren til å interessere seg for pensjonsspørsmål, og bli motivert nok til selv å ta tak i problemstillingen på deres egen arbeidsplass! FLT/ fj

3 Innhold: Innledning: Ryggraden i velferdssystemet Elementer i folketrygden Grunnpensjon En basis alle får Tilleggspensjon Inntektsavhengig tillegg til GP Minstepensjon Uførepensjon Etterlatte pensjon Er FT i stand til å holde hva den lover? Utfordringer for Pay-as-you-go - systemet: Reduserte opptjeningsmuligheter og ytelsesnivåer over tid Underregulering av G- beløp Behov for tjenestepensjon Hva er tjenestepensjon? Fellesregler for tjenestepensjonsordninger Mulige ytelser i ordningene Uførepensjon: Ektefellepensjon: Barnepensjon: Andre forhold: Hva kan og bør ordningen inneholde og/ eller ivareta? Opparbeidete rettigheter og fripoliser : Tilleggsytelser:...22 Uførhet:...22 Etterlatte:...22 Betalingsfritak...23 Utbetalingslengde:...23 Dødelighetsarv:...23 Kjønnsnøytralitet ved premieinnbetaling:...23 Unntak fra opptak i ordning:...24 Styringsgruppe, regelverk & representasjon: Typer av tjenestepensjonsordninger Ytelsesbasert ordning (YTP) i hovedtrekk: Innskuddsbasert pensjonsordning (IP) i hovedtrekk: Den ytelsesbaserte ordningen

4 7.1 Oppbygning, finansiering og virkemåte: Ytelsesbasert pensjonsordning for den enkelte arbeidstaker: Den Innskuddsbaserte pensjonsordningen Innskuddsbasert pensjonsordning for den enkelte bedrift: Ren innskuddspensjon: Engangsbetalt alderspensjon: Blandingsordning: Innskuddsbasert pensjonsordning for den enkelte arbeidstaker: Innsuddsplan og størrelsen på innskuddene: Oppbygging, finansiering og virkemåte: Generelt om forvaltning av midlene i ordningen: a Felles forvaltning: b Kollektiv forvaltning: c Individuell forvaltning: Oppgjør og utsteding av fripolise eller kapitalbevis Hvilken ordning skal vi velge? Alder og aldersnivå blant ansatte i bedriften: Lønn og lønnsnivå: Kvalitet på ordning som allerede eksisterer: Andre forhold som kan være verdt å vurdere: Opphør av, - eller omdanning til ny TPO i bedriften Opphør av ordning: Avvikling av eksisterende ordning og etablering av ny ordning: a La gammel ordning opphøre for så å flytte alle over i ny ordning: b Lukke eksisterende ordning, og parallelt opprette ny ordning:...42 Fra ordning regulert etter LOF til ordning regulert etter LOF:...42 Fra ordning regulert etter LOF til ordning regulert etter LOI : Tillitsvalgtes sjekkliste Hva er AFP? Virkemåte & prinsipp Pensjonens størrelse: AFP avtalefestet gode med allmenngylidggjøringsklausul Finansiering: Utfordringer fremover for AFP...50 Tillegg: Utregninger og eksempler

5 1 Ryggraden i velferdssystemet A mbisjonene og intensjonen bak opprettelsen av folketrygden i 1967 er meget omfattende, og utgjør en helt sentral bærebjelke i den moderne norske velferdsstats- modell. Formålsparagrafen avslører ordningens tiltenkte omfangsmål. Først og fremst er folketrygden (FT) designet for å gi økonomisk trygghet, også i situasjoner med bortfall av inntekt. På en rekke områder langt ut over bare alderseller uførepensjoner. I formålsparagrafen ser vi hvordan FT som system forgrener seg til andre deler av vårt samfunnssystem, og synliggjør hvordan vi kan hevde at FT virkelig er den basisen vi ser på den som for vårt velferdssystem. Formålsparagraf sier bl.a: Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall. FT er også tiltenkt en utjevnende og omfordelende rolle i samfunnet. Herom sier bl.a formålsparagrafen: Folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår over den enkeltes livsløp og mellom grupper av personer. Sist, men ikke minst, slås det fast at den enkelte skal kunne være i stand til å ta vare på seg selv økonomisk. Målsetningen var den gang (og på papiret fremdeles) at alle skulle sikres 2/3 i pensjon av den lønn man hadde i avgangsåret (altså tilsvarende for alle det ansatte i offentlig sektor i dag faktisk er garantert). Om dette sier formålsparagrafen: Folketrygden skal bidra til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg best mulig til daglig. Alt dette koster naturligvis en masse penger. Staten må hvert år bidra med større og større pengesummer i form av overføringer til et system som egentlig er designet på en slik måte at det skal bære seg selv økonomisk. I hovedsak skyldes dette skjevheter i befolkningsdemografien, endrete leve- og livsvilkår, og det faktum at folk i dag har kortere aktiv yrkesdeltakelse gjennom livsløpet. De viktigste finansieringskildene til FT som system pr. i dag er: 1) Arb.giver avgift (73,9 mrd (2001)), 2) Trygdeavgift (skatt 7,8%) (53 mrd. (2001)), og 3) Årlige statlige overføringer over statsbudsjettet (55 mrd. (2001)). Populært sagt kan vi si at FT som ordning går med underskudd pr år så lenge den statlige andelen av overføringer over statsbudsjettet øker fra år til år! 5

6 2 Elementer i folketrygden i skal ta for oss hvordan FT er oppbygd, hvilke elementer og ordninger den V dekker, og hvordan beregningene foretas. Folketrygden er i realiteten en samling av viktige pensjonslovgivninger i et felles system i og med folketrygdloven av Denne samler de 3 offentlige garantiene/ lovene om; a) Alderspensjon (og arbeidsledighetstrygd), b) Uføretrygd (og sykepengeordningen), og c) Etterlattepensjon (og barnepensjonsordningen) i et felles system. Grunnpensjon og tilleggspensjon (TP) utgjør hovedkomponentene i folketrygdens pensjoner. 2.1 Grunnpensjon En basis alle får Først om GP som er folketrygdens basispensjon som alle får. Avhengig av trygdetid = botid i Norge - Må ha 40 års botid, ellers avkortning = 1 G avhengig av sivilstand - Gift/ Samboende = 0,8 G, - Forsørgende pensjonist = 1,6 G GP fastsettes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt. Det kreves minst 3 års trygdetid for å ha rett til GP. Full GP oppnås etter 40 års botid, eller medlemskap, i folketrygden. Medlemskap i FT regnes fra den dagen du fyller 16 år, og kan opparbeides frem til den dagen du fyller 66 år. Grunnpensjonens størrelse er i utgangspunktet = 1 G (G, eller grunnbeløpet = En beregningsfaktor som har betydning for retten til ytelser og størrelsen på ytelsene. G fastsettes av Stortinget og endres normalt en gang i året. Pr var 1 G = kr , men faktisk utbetaling vil avhenge av din sivilstand. Som en digresjon kan nevnes at det i FTs utregningsbestemmelser legges til grunn at sivilstatus enslig er det normale. Alle gifte eller samboende m/ felles barn hører etter FTs bestemmelser tilhører disse unntaket fra reglene!). 6

7 2.2 Tilleggspensjon Inntektsavhengig tillegg til GP Tilleggspensjon (TP) oppnås som et tillegg til GP. Avhengig av Opptjeningsår - 40 år for å få full utbetaling, ellers avkortning Avhengig av Sluttpoeng (= gj.snitt av 20 beste år med opparbeidelse av pensjonspoeng) Nivået på tillegget blir et resultat av; 1) Opptjeningsår, dvs. antall år man har yrkesaktiv inntekt over 1 G og dermed får beregnet pensjonspoeng (= Poengår ). Poeng regnes ut etter formelen P = Inntekt G/ G. All inntekt inntil 6 G er fullt ut pensjonsgivende, inntekt mellom 6 og 12 G 1/3- dels pensjonsgivende (Poengtall for inntekt mell. 6 og 12 G regnes ut som P = inntekt / G x 0,33. Dette poengtall legges til tallet man kom til for inntekt mell. 0 og 6 G). Inntekt over 12 G er ikke pensjonsgivende. Man må minimum ha 3 poengår for å få utbetalt tilleggspensjon og minimum 40 poengår for ikke å få avkortning på beløpet. 2) Sluttpoengtallet, dvs. gj.snittet av de 20 beste poengårene (såkalt 20- beste regel ). Når man har funnet disse faktorene, regnes størrelsen på tilleggspensjonen ut etter formelen; TP = G x sluttpoengtall x pensjons% (0.42) x ant. opptjeningsår v/ pensjonsalder/ 40. (Frem til 1992 var pensjonsprosenten fastsatt til 0,45. All inntekt før knekkpunkt i 1992 regnes dermed med pensjonsprosent 0.45, og dette forklarer hvorfor eldre arbeidstakere med samme lønn får mer i pensjon). Fordi både nivået for GP, og formel for utregning av tilleggspensjon er avhengig av Gs størrelse har nivået for utbetaling (jf. målsetning om 2/3 av sluttlønn) vært fallende, ettersom G til stadighet har vært underregulert opp igjennom årene. På denne måten er dagens utbetalinger nå gjennomsnittelig rundt 50% av sluttlønn i stedet for 2/3 av sluttlønn. Det er derfor det nå er så viktig å rette søkelyset mot såkalte supplerende ordninger, eller tjenestepensjoner, som kan komme i tillegg til pensjonen fra FT og slik utlikne differansen mellom den ønskete målsetning om 2/3 av sluttlønn, og det man faktisk får utbetalt fra FT. 7

8 Ulønnet pleie- og omsorgsarbeid gir fra ,0 pensjonspoeng dersom du ikke har inntekt som overskrider dette. Omsorg for barn under 7 år et helt kalenderår gir for eksempel slike poeng. Pleie av eldre, syke eller funksjonshemmende (også over 7 år) kvalifiserer også til slike poeng dersom arbeidet varer i minst 22 timer pr. uke i minst seks mnd er pr. kalenderår. 2.3 Minstepensjon Minstepensjon blir alternativet for alle som har så liten eller lav inntekt at utregningen av vedkommendes GP + tilleggspensjon ikke vil overstige nivået for en minste sikret pensjonsutbetaling kalt Minstepensjon. Dersom lav eller ingen inntekt Består av GP + særtillegg Særtillegg avh. av ev. partners inntekt - Enslig: særtillegg = 79,33% av G - Partner inntekt el. tilleggspensjon = 74% av G Består av GP utregnet etter de regler vi allerede har presentert + et såkalt særtillegg. Særtillegget er for tiden 79,33% av G for enslige, og 74% av G for alle som er gift eller samboende, og der denne partneren har egen inntekt eller mottar tilleggspensjon. Nivået for minstepensjon er derfor for enslige = kr ,-. Nivået for minstepensjon der ektefelle/ samboer har inntekt/ mottar tilleggspensjon = kr ,-. Her kan vi igjen minne om hvordan sivilstand annet enn enslig i folketrygdens univers ses på som unntak og ikke regel. Hvor mange er det, når man tenker etter, som egentlig er enslige minoriteten eller majoriteten av norske arbeidstakere og husstander? 8

9 2.4 Uførepensjon Uførepensjon skal sikre inntekt for personer som helt eller delvis er ute av stand til å skaffe seg inntekt fra arbeid. Dersom varig nedsatt arbeidsevne som følge av sykdom, skade eller lyte. Skal tilsvare den AP (GP + TP) man ville ha fått dersom man hadde stått i inntektsbringende arbeid til fylte 67 år. Avkortes i henhold til vurdert uførhetsgrad. Det kreves at inntektsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dette vurderes administrativt og medisinsk av trygdeetaten. Dersom arbeidsevnen blir vurdert varig nedsatt med minst 50% har du rett til uførepensjon, etter at sykepengeperioden og evt. attførings- eller rehabiliteringsperioden er over. Ved 100% uførhet svarer pensjonen til den alderspensjonen du ville fått ved fylte 67 år. Den beregnes altså som om du hadde fortsatt i arbeid til og med det året du fyller 66 år, og hele tiden med uendret inntekt sett i forhold til G dvs. samme årlige pensjonspoeng som på tidspunktet da uførheten inntraff. Ved delvis tap av inntektsevnen/ arbeidsevnen, ytes gradert uførepensjon på 90, 80, 70, 60 eller 50% av den hele uførepensjon. Vurderes arbeidsuførhetsgraden som mindre enn 50% får du ingenting! Uførepensjon ved yrkesskade: Utover den stønad folketrygden yter ved uførhet som skyldes vanlig sykdom og skade, har folketrygden spesielle regler som gjelder dersom man skulle bli ufør forårsaket av en yrkesskade eller likestilt yrkessykdom. Innvilget status som yrkesskadet og/ eller yrkesufør er gjenstand for streng administrativ og medisinsk vurdering. Man får pensjon etter de samme regler som gjelder for vanlig uførhet, men med visse tillempninger; - pensjonen ytes her om uføregraden overstiger minst 30% - grunnpensjonens størrelse reduseres ikke for manglende trygdetid - tilleggspensjonens størrelse reduseres heller ikke for manglende opptjeningstid 9

10 2.5 Etterlatte pensjon Vi har til nå sett på ordningene for alderspensjon (GP + TP eller MP) og ordningene for uførepensjon. Den siste ordningen er etterlattepensjon, som utbetales til gjenlevende ektefelle eller registrert partner Utbetales til gjenlevende ektefelle eller registrert partner. Består av 1 G + 55% av avdødes faktiske eller beregnete tilleggspensjon. Behovsprøvd ordning = Avkortes i forhold til egen inntekt. Dette betyr at du må være gift eller være registrert samboer for å komme inn under ordningen. Definisjonen av samboer i FT er litt spesiell. Det heter nemlig at man for å oppfylle ordningens krav til samboerskap har eller har hatt felles barn eller tidl. har vært gift m/ hverandre. Det holder også å være registrerte samboere etter felles kontrakt som likestiller partene formelt i forholdet. Hvis man ikke oppfyller def./ kriterium, så blir det ingen utbetaling!! 1 Pensjonens størrelse i de tilfeller der den skal betales ut er sammensatt av grunnpensjon (= 1 G dersom avdøde hadde oppfylt krav om 40 års trygdetid ved fylte 67 år ellers avkortning) + 55% av avdødes faktiske eller beregnede tilleggspensjon (utregning etter samme mønster som for tilleggspensjon). Full utbetaling av ektefellepensjonen gis dersom gjenlevende ektefelle ikke har arbeidsinntekt som overstiger 0,5 G. Dersom gjenlevende ektefelle har arbeidsinntekt som overstiger 0,5 G (ca ,-) avkortes ektefellepensjonen til kun 60% utbetaling for all inntekt over denne grensen. 1 Det er altså ikke å anbefale å dele på forpliktelsene til et stort huslån bare fordi man bor under samme tak, uten å skrive samboerkontrakt! 10

11 3 Er FT i stand til å holde hva den lover? va er status for FT som institusjon? Er FT i stand til å holde hva den lover? Hva H har utviklingen vist? 3.1 Utfordringer for Pay-as-you-go - systemet: Folketrygden er et såkalt Pay as you go- system. Selv om du betaler inn, og dermed opparbeider rettigheter til fremtidig pensjon, er det sånn at din pensjon skal betales først i f.eks år Man er altså avh. av at det finnes nok arbeidsføre og betalende yrkesaktive i fremtiden, ettersom det er disse som garanterer for din pensjonsutbetaling. I realiteten er derfor du med på å betale andres pågående pensjonsutbetaling nå, mens gruppen av yrkesaktive i fremtiden vil betale din pensjon når den skal utbetales. Du opparbeider deg altså personlige rettigheter som du paradoksalt nok er avh. av at andre skal finansiere for deg. Utfordringen for folketrygdsystemet av 1967 er som følger; vi blir flere eldre som skal ha pensjon, de yngre arbeidstakerne (som skal betale disse) jobber mindre, har kortere arbeidskarriere og starter i jobb senere enn før. Det oppstår altså en situasjon der det ikke betales inn nok penger til å dekke for allerede garanterte beløp og pensjonsutbetalinger. 3.2 Reduserte opptjeningsmuligheter og ytelsesnivåer over tid I noen grad har man forsøkt å sikre overlevelse av ordningen og prinsippene i ordningen ved å fire på kravene til ytelsene til den enkelte mottaker. I 1992 ble f.eks. systemet reformert på en slik måte at poengopptjening og tilleggspensjon ble redusert ved at grensen for full opptjening ble redusert fra 8 til 6 G, og pensjonsprosenten ble endret fra 0,45 til 0,42 ved utregning av tilleggspensjon. I 1994 og 1998 reduserte man grunnpensjonens størrelse for samboere/ ektefeller (denne skal riktignok opptrappes noe i perioden (0,75 G til 0,85 G)). På den annen side har man holdt igjen utviklingen når det gjelder minstepensjonistene, og har i tillegg fra 1992 innført pensjonsopptjening for omsorgsarbeid i hjemmet (3,0 pensjonspoeng). Dette har ført til en sammenpressing av utbetalingsnivået i ordningen. Minimums- og maksimumsnivået for utbetalinger i ordningen har nærmet seg hverandre, og speiler ikke lengre forskjeller i innbetalinger til og utbetalinger fra ordningen: 11

12 (Fig: Utviklingen av forholdet mellom minstepensjon og maksimal pensjons fra FT) Det er nettopp dette spørsmålet som byr på den mest sentrale politiske utfordringen pensjonskommisjonen nå har avlevert innstilling i forhold til. Man har her diskutert en prinsipiell tilnærming til spørsmålet om sammenhengen mellom arbeidsinntekt og avgiftsinnbetaling (trygdeavgift) på den ene side, og pensjonsytelsen systemet skal generere for den enkelte på den andre. Man er nødt til å foreta et veivalg i forhold til om man i morgendagens FT; a) skal gjenreise det tiltenkte prinsipp fra 1967 om forholdsmessighet mellom innbetaling (forstått som premie ) og pensjonsytelsen, eller b) gå videre mot å utvikle FT til en lik, flat pensjon for alle, basert på botid (dvs. fortsettelse av utviklingen for forvaltning av dagens system der (inntekts) utjevningspolitiske formål har gjort at trygdeavgiften (de 7,8 % av enhver lønnstakers inntektsskatt) nærmest er å betrakte som en ordinær skatt, og ikke som en forsikringspremie. Fig. 1 viser hvordan fordelingspolitiske mål over tid er vektlagt mer enn sammenheng mellom innbetaling til FT og utbetaling (kompensjonsgrad) fra ordningen: 12

13 3.3 Underregulering av G- beløp I tillegg har den mest kritiske beregningsfaktoren i ordningen Grunnbeløpet (kalt G ), som fastsettes politisk hvert år i en årrekke vært underregulert. Med underregulering menes at nivået for G har blitt regulert mindre enn den generelle lønnsutviklingen i samfunnet. I praksis betyr dette store reduksjoner i utbetalingsnivået fra ordningen, ettersom grunnlaget for alle ytelsene er beregnet på bakgrunn av antall G hver lønnsmottaker kan vise til i inntekt. Totalt sett er altså både muligheten til opptjening av ytelsesnivå individuelt sett, og det reelle utbetalingsnivå for mottakerne i ordningen kollektivt sett kraftig svekket. Avhengig av inntekt yter FT i dag pensjonsutbetalinger fra 40 60% av tidligere inntektsgrunnlag og ikke 2/3- deler av dette slik intensjonen og formålet med ordningen var ved oppstarten. Vi snakker derfor i realiteten om et system i krise! og i tillegg i den institusjonen som kan ses på som selve bærebjelken i velferdssamfunnet. Dette betyr utfordringer langs 2 dimensjoner; 1) Kamp for opprettholdelse av institusjonen som en viktig faktor og samfunnsinnretning i videreføringen av å sikre en basis for økonomisk trygghet ved alderdom, uførhet, sykdom og skade som et OFFENTLIG og felles ansvar. 13

14 2) Innrømmelse av at systemet ikke i tilfredsstillende grad klarer å garantere for et akseptabelt ytelsesnivå, og at det derfor har oppstått et behov for såkalte supplerende ordninger. I dette ligger at den enkelte heretter må sikre seg selv økonomisk ved hjelp av å tegne/ få innført (private) tjenestepensjon (TPO) på arbeidsplassen der de jobber. Slike ordninger er ment for å dekke opp, dvs. utbetale differansen mellom folketrygdens beregnede pensjonsutbetaling og et akseptabelt nivå på mellom 60 70% av tidligere inntekt ved pensjonsavgang. 14

15 4 Behov for tjenestepensjon N å kan det finnes 2 ulike grupperinger av lesere. Den ene er den gruppa som tenker med seg selv: Hjelp!- jeg har ikke tjenestepensjon!. Hva skal jeg gjøre nå? Angår dette meg? Er nå dette så viktig som det kan virke som? osv. Den andre gruppa er den som i sitt stille sinn kan slå seg på brystet og tror de kan si: Haha, dette her gjelder ikke meg jeg vet at jeg har tjenestepensjon. Jeg er sikra!! For det første; Jeg tror den første gruppen skal fortsette å lese med stor iver og konsentrasjon ettersom det nå burde ha gått opp for deg at dette kan bety at du har et stort problem den dagen du ikke lengre er i arbeid. Og det skumle med akkurat denne saken er at problemet må adresseres nå, og ikke i det øyeblikk du har rundet 50 (eller 37!) for da er det for sent!! (pga. manglende tid gjenstår til maksimal opptjening i de fleste ordninger). Likeledes skal den andre gruppa også fortsette å lese oppmerksomt videre. Det er nemlig av stor betydning at du kan og vet hvordan du skal evaluere din egen ordning. Og det må du ha gjort FØR du kan puste så lettet ut Det finnes nemlig en del fallgruver og falsk trygghet i denne bransjen. Disse skal vi ta for oss først gjennom å se på fellesregler for ordningene og hva de bør inneholde/ tilby. Etterpå skal vi se på ulike typer av tjenestepensjonsordninger, hvordan de virker etc. 15

16 5 Hva er tjenestepensjon? E n tjenestepensjonsordning er en privat ordning du er medlem i på din arbeidsplass, og som sikrer deg en tilleggsutbetaling i tillegg til den pensjonsutbetaling du vil få fra folketrygden når du går av med alderspensjon. Altså; Privat ordning i tillegg til FT Pensjonsordning knyttet til bedriften der du arbeider Skal omfatte alle ansatte Premien betales av bedriften Finnes det en slik ordning på bedriften SKAL den i utgangspunktet omfatte ALLE ANSATTE, men det kan settes opptaksvilkår. Forsikringspremien SKAL betales av bedriften, med unntak av de bedrifter som har innført en ytelsesbasert ordning som åpner for at arbeidstaker kan betale eller over lønnslippen bli trukket en viss egenandel (inntil 4% av lønn). Ordningen virker på den måten at man enten får utbetalt et oppspart tillegg til folketrygdens utbetaling (= innskuddspensjon), eller ved å utligne differansen mellom folketrygdens utbetaling og et avtalt prosentnivå av den lønna du hadde i avgangsåret (= ytelsesordning). Alle offentlige ansatte er omfattet av en tilleggspensjonsordning som utbetaler differansen mellom det de får (beregnet) fra folketrygden, og 66% av den lønnen de hadde i det året de gikk av som pensjonist. 5.1 Fellesregler for tjenestepensjonsordninger Kort fortalt gjelder følgende fellesregler for alle tjenestepensjonsordninger (TPO er): Må inneholde alderspensjonsordning Samtlige ansatte skal være med i ordningen. Godkjent forsikrings- el. forvaltningsselskap skal administrere/ forvalte ordningen Ordninger som faller innenfor skattereglene gir skattefradrag for arbeidsgiver Prinsipp om forholdsmessighet skal gjelde i ordningen Kan/ skal opprettes styringsgruppe Foretak kan bestemme at ordning skal opphøre 16

17 Det er et krav at en tjenestepensjonsordning skal omfatte AP- ytelse. Over årene gjøres innskudd som forfaller til utbetaling ved pensjonsavgang. Pengene må minimum utbetales over 10 år. 30 års opptjeningstid i ordningene (YTP eller beregnet grad for ytelse fra IP- ordning) er vanlig, ellers avkortes beløpet ved utbetaling (YTP) (mindre oppspart ved IP). Alle ansatte over 20 år, og med minst 20% av full stilling skal som hovedregel være med i, og tas opp første arbeidsdag i ordningen. Dersom ordningen er kollektiv (YTP), har ingen anledning til å reservere seg fra ordningen. Et krav for å opprette ordning det her er snakk om er at ordningen skal omfatte minst 2 personer som begge har minst 75% av full stilling. Likeledes er et krav for å opprette ordning at den administreres/ forvaltes av egen pensjonskasse (i.h.h til forsikringsvirksomhetsloven), eller godkjent livsforsikringseller forvaltningsselskap (kommer an på hva slags ordning). NB! De relativt strenge krav til opprettelsen av ordningen er delvis gjort for å sikre at midlene i ordningen SKAL holdes ATSKILT fra bedriftens/ foretakets øvrige økonomi for på denne måten sikre at pensjonsordningen ikke kan hefte for gjeld og økonomiske forpliktelser bedriften måtte ha, selv ved konkurser. Det gis fradrag i alminnelig inntekt for premie og tilskudd til tjenestepensjonsordninger regulert etter lov om foretakspensjon (LOF) og lov om innskuddspensjon (LOI). Slike innbetalinger skal derfor ikke medtas som skattbar inntekt på din lønnsslipp (du betaler skatt av dette ved utbetaling). Et bærende prinsipp etter LOF og LOI er at ordningene skal fremstå som rimelige. Pensjonsordninger etter loven er derfor såkalt skattemotiverte, dvs. ordninger som omfatter/ involverer skattefradragsmulighet for arbeidsgiver. NB! Kollektive ordninger som IKKE er i samsvar med de krav som fremgår av LOF og LOI fordi de f.eks inneholder lavere pensjonsalder eller høyere ytelser enn det som fremgår av lovene vil altså IKKE nyte godt av den skattefavorisering disse pensjonsordningene ellers gir (omfattes derimot av IPA- reglene som gir inntil ,- personlig skattefradrag pr. år). Prinsippet om forholdsmessighet skal gjelde i ordningen, dvs. at de samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd ikke skal utgjøre en større prosentdel av lønnen for medl. med høy lønn enn for medl. med lavere lønn. Dersom pensjonsordningen omfatter 15 eller flere medlemmer, SKAL det opprettes en styringsgruppe med minst 3 personer, hvorav den ene må være valgt av og blant medlemmene. NB! Påse at de ansatte får denne representanten. Styringsgruppen har uttalerett men ikke vetorett i saker vedr. praktiseringen og forvaltningen av pensjonsordningen. Bl.a skal regelverk behandles før det vedtas eller endres. Forsøk 17

18 å få opprettet en styringsgruppe også på bedrifter med mindre enn 15 medlemmer i ordningen! NB! Bedriften/ foretaket kan selv bestemme at ordningen skal opphøre (eller endres). Før slike vedtak skal styringsgruppen uttale seg om forslagene før en avgjørelse faller. Av denne grunn er det også viktig å være representert i ordningens styringsgruppe for de ansatte. Dessuten er det viktig av denne grunn å jobbe for å få ordningen avtalefestet lokalt (i første omgang), deretter som en del av tariffavtalen. 5.2 Mulige ytelser i ordningene AP (obligatorisk) Uførepensjon (valgfri) Ektefellepensjon (valgfri) Barnepensjon (valgfri) For uten alderspensjon som må være med i ordningen kan kvaliteten på ordningen for en stor del avgjøres ut i fra hvilke ytelser som er dekket av ordningen. Men ordningen blir selvsagt dyrere for bedriften, for jo flere ytelser ordningen omfatter, dess dyrere er den. En mulig pekepinn for hvor god kvaliteten i ordningen er der du jobber kan du få ved å undersøke hvor mye man betaler i årlig premie pr. år pr. ansatt Uførepensjon: Kan tilknyttes som 1 av 2 ordninger; Enten som ordning lik FTs uførepensjonsordning, dvs. der uførepensjonen utbetales på samme måte som alderspensjon, i forhold til graden av uførhet. Uførepensjonens størrelse, ved 100% uførhet, skal være lik den alderspensjonen vedkommende var registrert med da uførheten inntrådte. Det avkortes i h.h.t fastslått uføregrad. Det kan avtales at uførepensjon for et medlem kan utbetales allerede fra 20% uføregrad eller mer. Krav til minste uføregrad kan ikke settes høyere enn 50% (lik folketrygdens grense for rett til uføreutbetaling). Det kan eventuelt i tillegg avtales barnetillegg på 10% for hvert barn u. 21 år som medlemmet forsørger eller plikter å forsørge. 18

19 Dersom tjenestepensjonsordningen omfatter uførepensjon, SKAL den også omfatte premiefritak, dvs. en forsikring om at det fortsettes med innbetaling til de øvrige ytelsesordninger i tjenestepensjonsordningen (enten av bedriften eller fra forsikringskasse/ forvaltningsselskap). Dette er viktig, ettersom uførepensjonen vil opphøre på det tidspunkt alderspensjonen kommer til utbetaling (ved fylte 67 år) eller hvis forutsetningen for utbetaling av uførepensjonen ikke lenger er tilstede. Alternativt kan en gruppelivsforsikring ved din arbeidsplass som du er omfattet av gi engangsutbetaling ved uførhet. Det kan dekke opp for manglende uførepensjonsdekning i en tjenestepensjonsordning, men vil sjelden være bedre enn uførepensjon Ektefellepensjon: Hvis ordningen omfatter ektefellepensjon, vil denne bli utbetalt fra medlemmets død og opphøre senest ved ektefellens død. I avtalen kan det være bestemt at ektefellepensjonen opphører etter 10 år, men hvis det samtidig utbetales barnepensjon, skal ikke ektefellepensjonen opphøre før barnepensjonen opphører. Størrelsen på pensjonen vil også være fastsatt i forhold til alderspensjonen, hvilket vil fremkomme av avtalen. Det vil imidlertid være adgang til inntektsprøving av ektefellepensjon. Dette må i tilfelle fremgå av avtalen. NB! Før 1. januar 2001 ga de fleste tjenestepensjonsordninger dekning for ektefelle/ samboer ved død etter pensjonsalder. Nå har arbeidsgiver mulighet til å redusere dekningen slik at ektefelle/ samboer kun er dekket så lenge man står i arbeid. Når premieinnbetalingen da opphører, opphører også dekningen for ektefelle/ samboer. Sjekk derfor hvordan risikodekningen er for ektefelle/ samboer ved død etter pensjonsalder i den ordning du er i, eller skal gå inn i Barnepensjon: Hvis ordningen omfatter barnepensjon, kan denne utbetales fra medlemmets dødsfall og til barnets fylte 21 år. Barnepensjonen størrelse beregnes i forhold til alderspensjonen som var fastsatt for medlemmet Andre forhold: Uføre-, ektefelle- og barnepensjonsytelser i tjenestepensjonsordninger organiseres alltid etter LOF dersom de er del av selve tjenestepensjonsordningen. Et alternativ kan være gruppelivsforsikringer eller andre former for kapital eller pensjonsforsikringer for de ansatte ved bedriften/ foretaket. Sjekk ut hvilke ordninger dere allerede har der du jobber! 19