Årsplan Kragsgate barnehage. Våren 2011

Transkript

1 Årsplan Våren 2011

2 KRAGSGATE BARNEHAGE - styrer: Liss Hammerborg Kragsgate 19, 3616 Kongsberg Tlf KRAGSGATE BARNEHAGE'S FAMILIEBARNEHAGE - assistent: Bente Myhra Steenstrupsgt 26, 3616 Kongsberg tlf

3 Forord De kommunale styrerne har utarbeidet ny mal for årsplan. Årsplanen bygger på overordnede dokumenter: 1. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2. Kommuneplan for Kongsberg Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene Våren 2011, blir en utprøving av ny måte å tenke årsplan på : For vårhalvåret har vi valgt å bare beskrive det nye vi gjør. Ikke alt det gamle som vi mener vi gjør bra. De som ønsker å lese om dèt, kan se i «Årsplan 2010». Den har utfyllende beskrivelse av hele vår virksomhet. ( Nett: / Kommunale tjenester/ Oppvekst / Barnehagene/ Kragsgate bhg/ Årsplan 2010) Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene , utgjør det store nye iår. - Kvalitetsutviklingsplanen med tilhørende strategiplan, beskriver hva som forventes av barnehagene våren Hovedmål og tiltak følger av denne planen. Blant det nye er at vi skal fokusere mer på barns læringsprosesser, - læring som er nært knyttet til barns måte å lære på,- nemlig via lek. Videre forventes det at personalet driver systematisk vurderingsarbeid av barns læreprosesser. Barnet ses som meningsskapende og kompetent. Et menneske som bidrar med sin nysgjerrighet, utforskertrang og vilje. Personalet skal følge barna tett i deres lærende lek, og ta hensyn til det i planleggingsarbeidet. Skal vi ta et slikt demokratisk barnesyn på alvor, betyr det at evaluering blir minst like viktig som forhåndsplanlegging: vi må se oss tilbake på uka som har gått, og vurdere med tanke på neste ukes planer : hva skjedde, hva lærte barna, hva må vi endre for bedre å matche barnas læringsstrategier: bevegelige planer. Således kan ikke de voksne detaljplanlegge like mye på forhånd som før. Derfor endres månedsplanene fra å være ren forhåndsinformasjon, til å være en kombinasjon av forhånds- og evalueringsplaner. Vi jobber med å få til gode, informative månedsbrev. ( Nett: / Kommunale tjenester/ Oppvekst / Aktuelle planer og prosjekter / Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene ) Årsplanen skal gi svar på hvordan vi jobber konkret for å nå målsettingene i de overordnede dokumentene. Videre er årsplanen to-delt. Del 1 er generell del og befinner seg på sidene Del 2 er avdelingenes konkrete planer, og er på sidene I tillegg gir uke- eller måneds-brev oppdatert informasjon om den daglige virksomheten. Liss

4 s visjon: Vi skaper verdier i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. I barnehagen betyr det: Teknologi: Barna bruker sin nysgjerrighet til å utforske. Natur: Barna erobrer sin plass i kretsløpet. Kultur: Barna får inntrykk som kommer til varierte uttrykk. Summen av dette gir verdifulle barnehagedager og lærdom for livet. s verdigrunnlag s verdigrunnlag: Stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet. I arbeid med barna betyr det: Stolthet: Vi viser glede og stolthet sammen med barna og foreldrene. Åpenhet: Vi er åpne for og nysgjerrige på barns utforskning. Nyskaping: Vi ser og bruker mulighetene i og utenfor barnehagen. Raushet: Vi ser mangfold som en ressurs. Se hvordan vi jobber med: Lek s.6 Læring s.6 Barns medvirkning s.7 Omsorg og oppdragelse s.7 Sosial kompetanse s.7 Foreldresamarbeid s.7 4

5 Kvalitetsutviklingsplanens hovedmål for barnehagene: Barnehagen skal være et godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap på barnas premisser Med delmålene: Barnehagen skal ha høy kvalitet Barnehagen skal styrkes som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Se hvordan vi jobber med: Rammeplanens fagområder s.8 Overgang barnehage/skole s.9 Kompetent personale s.9 Planlegging/dokumentasjon/vurdering s.10 Periodeplan avdeling 4-6 år s.11 Periodeplan avdeling 1-4 år s.17 Kongsbergs kommunale barnehager skaper verdier gjennom lek, glede og humor opplevelse av mestring en demokratisk praksis å gi barna god omsorg og oppdragelse positive samspill et godt foreldresamarbeid å delta i barnas læreprosesser på veien mot kunnskap innenfor fagområdene i rammeplanen å gjøre barna skoleklare å være en lærende organisasjon målrettet arbeid 5

6 s hovedmål Vi ser barn som kompetente og meningsskapende individer, gjennom at : Voksne og barn er aktive deltakere i et kommunikativt og omsorgfullt miljø, hvor vi inngår i et fellesskap som oppleves meningsfylt, kreativt og lærerikt. Kommunikasjon-språk og tekst er det fagområdet vi vil fordype oss i. Lek Vi skaper verdier gjennom lek, glede og humor. Kjennetegn: I leken viser barna glede. De lærer, etablerer vennskap og en positiv selvoppfatning. De er interesserte, undrende og nysgjerrige. De utforsker sine omgivelser og bearbeider inntrykk og opplevelser. De viser fantasi og kreativitet i måten de uttrykker seg på. Personalet går inn og ut av leken på barnas premisser. Vi tilfører leken noe nytt, og setter fokus på læring. Tiltak: Måloppnåelse vises gjennom: Personalet observerer og ser hva barna trenger Personalet har dokumentert at de deltar i leken av nytt /annet materiell for å bringe den lærende og er nyskapende. leken videre. Personalet veksler mellom samspill som er Bedre læringsprosesser for barna hensiktsmessige utfra opplegg og situasjon: Utforskende, narrative og formbundne samspill Det fysiske miljøet endres i takt med barna's lekeinteresser Avdelingene har hensiktsmessige kroker for variert leik Læring Vi skaper verdier gjennom opplevelse av mestring. Kjennetegn: Barna er konsentrerte og entusiastiske i den aktiviteten de holder på med. Miljøet og rutinene i barnehagen inspirerer til læring. Barna bruker naturen og uteområdet til variert fysisk aktivitet og utforsking. Barna reflekterer, tar egne valg og står for dem i samspill med andre barn og voksne. De har et godt og aktivt språk. Barna har positiv kunnskap om seg selv og sin egen læring. Personalet motiverer til læring ved å utforske og være nysgjerrige sammen med barna. Leken inngår som en naturlig del av helhetlig tenking om barns læring. Tiltak: Narrative samspill- fortelling kombinert med objekter Måloppnåelse vises gjennom: Pers dok at barna har mer kreativ og variert leik. Mer meningsskaping. Dok : Før og etter innsats. Kommunisere om objektet. eks en bil: hvordan ser den ut, hvilken form, hvilken farge. Mer spennende og utfordrende lek Lære et videre lekereportoar ved feks møte med 6

7 nye materialer Utforske og leke i eget tempo Vi opparbeider større kunnskap om sammenhengen lek og læring Personalet supplerer leken og barna viser mer kreativ og variert leik Personalet gir tid og rom for lek Refleksjon på avdelingsmøtene som ender i læringsfokusert praksis : hva lærte barna i denne leken, og hva bør de lære videre. Barns medvirkning Vi skaper verdier gjennom en demokratisk praksis. Kjennetegn: Barna blir møtt med åpenhet og raushet, blir tatt på alvor og lyttet til. Deres meninger får konsekvenser her og nå, og for de pedagogiske planene. Barna lærer at deres tanker er viktige for fellesskapet. Personalet anerkjenner barnas mangfoldige uttrykksmåter. Tiltak: Drøfte barnesyn : Personalet bryter gamle mønstre som hindrer medvirkning Barn's innspill påvirker deres hverdag og utvikling av prosjekter Måloppnåelse vises gjennom: Endret praksis beskrevet i referat fra personal møter Personalet har en bevegelig praksis som bla dokumenteres I måneds-eller ukebrev. Omsorg og oppdragelse Vi skaper verdier gjennom å gi barna god omsorg og oppdragelse. Kjennetegn: Barna er trygge og tillitsfulle. De utforsker egne og andres grenser. Personalet gir hvert enkelt barn positiv oppmerksomhet. Ved behov er personalet tydelige ved å lede dem til gode alternativer. Vi gir ros og anerkjennelse for det barna klarer å gjøre, og er stolte sammen med dem. Tiltak: Gi tid og veiledning til å klare selv Snakke med, ikke til Måloppnåelse vises gjennom: Selvhjulpne og stolte barn Gode / varierte hverdagsssamtaler Sosial kompetanse Vi skaper verdier gjennom positive samspill. Kjennetegn: Barna lever seg inn i og gjenkjenner andre menneskers følelser. De viser raushet ved at de hjelper, støtter, anerkjenner, oppmuntrer og inkluderer andre. De venter på tur og deler med andre. De tar initiativ og er aktive i leken, er engasjerte og stolte over egen mestring. Alle har en lekekamerat. Personalet er gode rollemodeller i samvær med barna og andre voksne. 7

8 Tiltak: Måloppnåelse vises gjennom: Kartlegge gruppedynamikk minimum 2 ggr /året Alle opplever å ha en venn / vennskap Foreldresamarbeid Vi skaper verdier gjennom et godt foreldresamarbeid. Kjennetegn: Foreldrene er trygge og har et eierforhold til barnehagen. De er stolte av sine barn, og personalet tar del i den stoltheten. Foreldrene samarbeider i utviklingen av barnehagen, og formidler sin kunnskap om egne barn. Personalet er åpne og gir innsyn i og kunnskap om det som foregår i barnehagen. Vi tar i mot mangfoldet i foreldregruppa med raushet, og alle oppleves som ressurser i samarbeidet. Tiltak: Differensiere vår- og høstsamtalen, slik at progresjon tydeliggjøres. Måloppnåelse vises gjennom: Interessante samtaler, reell dialog, god info, ansvarliggjøring, samarbeid om felles tiltak. Involvere FAU/ SU i forkant av beslutninger Har gitt innspill til ny årsplan Ny mal månedsbrev Foreldre er fornøyd med informasjonen. (bedre score på brukerundersøkelsen ) Tips om hva foreldre bør følge opp denne mnd Så tidlig som mulig (utheva skrift); spesielle hendelser Påminninger på utgangsdøra Rammeplanens fagområder Vi skaper verdier gjennom å delta i barnas læreprosesser på veien mot kunnskap innenfor fagområdene. De er: 1: Kommunikasjon, språk og tekst. 2: Kropp, bevegelse og helse 3: Kunst, kultur og kreativitet 4: Natur, miljø og teknikk 5: Etikk, religion og filosofi 6: Nærmiljø og samfunn 7: Antall, rom og form Kjennetegn: Barna lærer dette gjennom lek, temaarbeid, hverdagsaktiviteter og turer. Ofte er flere av områdene representert samtidig. Det er tydelig i læringsmiljøet hva vi jobber med og hva barna er opptatt av. Personalet har gode kunnskaper og bruker dem aktivt i samspill med barna. Tiltak: 1: Kommunikasjon, språk og tekst. 1.1.Språksamling minimum 2 g/u Måloppnåelse vises gjennom: Bedre rytmefølelse, fortellerevner, kan rime, fått flere begreper/ bedre språk, økt interesse og reportoar av sanger rim regler fortellinger eventy 8

9 1.1. Språklek Systematisk opplegg gjennom 12 uker 1.2.Materialhylle, dokumentasjons-vegg, lesekrok,bokstavvegg Fysisk miljø avspeiler satsingsområdet 1.3. Prosjektarbeid innenfor KKK Bruk av utviklingshjulet / aksjonshjulet. Prosess like viktig som produkt. 3: Kunst, kultur og kreativitet 3.1.Barn utforsker nye formingsmaterialer og møter musikk og drama Barna viser mer varierte og individuelle uttrykk. Det fysiske læringsmiljøet tilrettelegges med musikk/dramarom Andre fagområder: se periodeplanen Overgang barnehage/skole Vi skaper verdier gjennom å gjøre barna skoleklare. Kjennetegn: Barna kjenner egen læringsstrategi. De møter på skolen med lærelyst og nysgjerrighet, og mestrer ferdigheter som inngår i det å være skoleklare. Personalet hjelper barna med å sette ord på læring. Tiltak: Samarbeid med foreldre om selvstendighet Måloppnåelse vises gjennom: Barna kan klare seg selv på do, kle på seg selv, holde orden i garderoben mm. Devotek-laben for Maxi-barna 3 fagomr dekkes: 1, 2, og 7 Stille åpne spørsmål og gi åpne oppgaver Individuelle løsninger ( egen plan for Maxi-gr. ) Situasjonsbestemte regler og demokratisk praksis Selvsikre, omtenksomme og selvstendige barn Forum sammenheng bhg-skole: samarbeid om læringssyn Kompetent personale Vi skaper verdier gjennom å være en lærende organisasjon. Kjennetegn: Vi har kunnskap om hvordan barn lærer og er kunnskapsrike om samfunnet rundt oss. Vi er engasjerte i det vi gjør, og reflekterer over egen praksis for å bli bedre. Tiltak: Drøfter barne/læringssyn Ny teori / videreutdanning Måloppnåelse vises gjennom: Endret praksis / referater Refleksjon over egen praksis (egen plan for møter- og utvikling ) 9

10 Planlegging, dokumentasjon og vurdering Vi skaper verdier gjennom målrettet arbeid. Kjennetegn: Personalet er i en kontinuerlig prosess der observasjon, pedagogisk dokumentasjon, refleksjon og nyskaping inngår. Sammenhengen mellom lek og læring kommer til syne i barnehagens planer og dokumentasjon. Tiltak: Dynamiske planleggingsmodeller Ulike samspillsformer med fokus på hva lærte de i denne leken Måloppnåelse vises gjennom: Bevegelig praksis dokumentert I referater Etterskuddsvis mndplan / mnd brev Hva har barna vært opptatt av,hva må vi gjøre nå 10

11 Periodeplan avdeling 4-6 år: Mellom/ Maxi FORUTSETNINGENE VÅREN 2011 : Barn hj barn Vi tar innspill fra FAU på alvor og prøver å bake til Barn hj barn aksjonen. Et par uker før vi skal ha Marken, så snakker vi om: Hva Barn hjelper barn er, vise de flaggene og hvor det er på globusen. Hvordan de har det der og hva de bruker pengene vi samler inn til. Vi snakker om solidaritet. (Formbunden samspill) Vi lager dette for å selge :Forslag til hva vi kan lage som vi skal selge: (her bruker vi utforskende samspill når vi lager disse produktene) Bilder av silkepapir Fine tegninger og ramme disse inn Boller Prinsessekroner,Sjørøverhatt/kart el noe annet barnet ønsker Teater 2. februar klokka 10 og 12 (Hjemmusa og Fjellmusa)(Mellom gruppa drar) Januar og februar blir forberedelser til Barn hj barn, forberedelse og start av prosjekt, fysisk miljø, sette oss inn i språklek 2. Mars : språkopplegg i samlinger og leik. Det skal vises på avdelingen at vi jobber med språk. Språk skal gjenspeiles i frileik, samlinger, tur og aktiviteter. I begynnelsen av april (fra 4 april) så er det påske og påske aktiviteter. Mai : 17. mai, maxi besøke skolene de begynner på, beg tilvenning fra 2 etg til 1 etg Juni : Kreativ leik ute GROV SKISSE OVER UKA I 1 ETG : MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møte dag Matte 5 åringene Turdag ½ gr Førskole Språkgruppe Prosjekt ½ gr Prosjekt (Har Språkgruppe kjelleren, når fam bhg ikke er her) SELVSTENDIGHETSTRENING : Rutinene vi jobber med må ha et mål og en beskrivelse på hvordan vi ønsker at barna skal gjennomføre rutinen. Disse rutinene ønsker vi å jobbe med : (her er pedleder kritisk venn og veileder) Bruk av ark, når barna er alene rundt bordet, så legger vi frem noen ark i hyllen, men når det er voksne der, så kan det være flere ark og ark i ulike farger og fasonger tilgjengelige. Rydde før en begynner på en ny aktivitet, dette fortsetter vi med å ha som regel. Lære barna til at voksne kan gå til og fra aktivitetene og barna fortsatt klarer å holde fokus. Bøker skal brukes til å lese i. Spill og puslespill skal også brukes til å spille med og ryddes tilbake etterpå. Gå på do og vask av hender (gjennomført, men trenger fortsatt oppfølging, minne på hvor mange tørk vi bruker til å tørke hendene med) Barna øver seg på å rydde opp votter, lue og sko når vi kommer inn, uten å bli minnet på det. 11

12 Her kommer det også til å komme andre mål utover våren. Ped.leder ser hva gruppen trenger til enhver tid og det blir utgangspunkt for hva vi jobber med. Det er viktig at barna ser at de er en viktig brikke i et fellesskap. Vi voksne må bli flinkere til å innlemme barna i praktiske oppgaver. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST : Hva ønsker vi å jobbe med innenfor her? Hverdagssamtalen (filosofer gjerne)(krever aktiv lytting og interesse fra de voksne) Snakke om i forkant snakke mens vi gjør snakke i etterkant (dette er veldig språkstimulerende) Snakk om boka før du begynner å lese, stopp opp underveis og snakk om det vi leser, snakk om boka etterpå også. Det er språkstimulerende at barnehagen tilbyr mye rim, regler, sanger og lytteleker. Språkgruppe, når vi begynner med Språksprell, så er Struktur i gruppene er viktig : Er forberedt og kjenner stoffet Fast åpning og fast avslutning Innholdet skal være noe kjent og noe ukjent Trygg og støttende stemning De barna som trenger å observere får mulighet til det I 1 etasje skal vi : Ha alfabetet på veggen Mange bokstaver av hver (små og store), disse skal lamineres slik at barna kan bruke dette i aktivitetene sine. Vi skal tilby språksamling 2 ganger i uken og hver dag i Språksprell perioden. Vi skal lese for barn ved frokosten eller ettermiddagsmaten. Vi skal ha rim, regler, sanger og lytteleker for barna i samlinger. Få opp på veggen bilde av barna med navn på. Vi skal ha bøker fremme som barna kan lese/kikke i Vi skal lage oss språk kofferter eller språkposer av eventyr/temaer/dyr ol som barna er interessert i.(bruke hele halvåret på dette) PROSJEKT : HVA ER BARNEGRUPPA VÅR INTERESSERT I? HVA HAR BARNEGRUPPA VÅR BEHOV FOR? av leikemateriell, temaer, samlinger, fysisk rom, dele mer på 4 og 5 åringene?(utgangspunktet vårt for å velge tema til prosjektet) Vi velger prosjekt som går på sjørøvere og prinsesser, siden dette har vært aktiviteter vi har sett gjennom hele høstsemesteret. Vi har satt opp noen tanker om hva dette kan inneholde, men det er barna som skal være med på å forske sammen med voksne på hva vi er interessert i av dette, hva vil vi finne ut mer av ol. Det er viktig at vi voksne planlegger noe, for barn trenger ulike inntrykk for å kunne klare å forme ulike uttrykk og utvikle seg videre. Hva vi har tenkt kan være interessante temaer/vinklinger har vi satt opp i en egen prosjekt plan. 12

13 TUR : Halve gruppa går på tur på onsdager og halve gruppa er i barnehagen og jobber med prosjekt. Innholdet på turene vil variere. I januar/februar/mars kommer vi til å bruke snøen og de mulighetene den gir oss. Vi bruker løypene på Rolfeløkka og i barnehagen. Wennersborg skole har også ake- og ski muligheter vi kommer til å benytte. Utflukt til biblioteket har vi også planlagt og en teater forestilling. FRILEIKEN : Vi voksne må stille spørsmål i barnas leik og bruke ulike samspillsmønstre. Utforskende samspill : Åpenhet og utprøving og åpner for en dynamikk mellom leik og læring. Barna får mulighet til å være kreative, bruke fantasien og ha kontroll. B får mulighet til kontroll, oppdagelse og overskridelse som kan føre bort fra her og nå. Lærerens intensjoner er da å skape samspill som åpner for møter mellom lek og læring, som begge er i fokus. B gis mulighet til å ta initiativ, og læreren følger opp, støtter og utfordrer dem. Læreren gir også uttrykk for en målrettet strategi. Læreren legger til rette for sit som åpner for ulike løsninger og strategier, og der barnet selv kan bidra. Narrative samspill : Synliggjøres ulike verdener, og det skapes sammenhenger der det oppmuntres til og fremføres felles fortellinger. Barna får mulighet til å være kreative, bruke fantasien og ha kontroll. Når læreren skaper narrative samspill, bygger de meningsfylte verdener sammen med B. Sammenhengen i og rundt fortellingen er viktig. Fortellingen kan bygges rundt et miljø eller en lek som oppstår spontant. Læreren fokuserer både på det lekne i fortellingen el på miljøet og på læring. Lærerne kan selv initiere en fortelling eller ta utgangspunkt i barnas lekefortellinger. De voksne tilpasser seg innholdet i barnas lek, som også relateres til B livsverden. Formbundne samspill : Er lærerens intensjoner og oppgaver viktigst. Barns mulighet til overskridelse, kreativitet og kontroll underordnes. Når formen på samspillet står i fokus hos lærerne, blir ofte B muligheter for kontroll, utforsking og overskridelse underordnet de voksnes intensjoner. Oppgaven kan ha en leken struktur og gi et visst rom for barna aktiviteter, men deres intensjoner og meningsskaping begrenses av lærerens ambisjon om å først og fremst bruke aktiviteten til læring. De voksne skal ha en plan over hva du vil når du feks tar frem duplo/lego. Feks :Nå vil jeg lage et eventyr med denne duploen/legoen og disse dyrene. Viktig at de voksne vet hva en vil med de leikene en tar frem. Vi skal bidra til at det skjer læring i leiken og at det skjer videreutvikling. Alle tre samspillene er viktig og vi bruker de i ulike situasjoner. 13

14 PROSJEKT PRINSESSER OG SJØRØVERE Mål : Fag-område Forutsetninger Innhold Metode Overordna : Vi ser barna som kompetente og meningsskapende individer Konkret-iseres i form av akt som tydelig-gjør læring (KUP 2.2) Personalet er bevisst sitt «Barnesyn» Voksne og barn er Bl.a: Narrative, aktive deltakere i utforskende og et kommunikativt formbundne og omsorgsfullt miljø, hvor vi inngår i et fellesskap som oppleves meningsfylt, kreativt og lærerikt (barn og rammebetingelser ) Delmål : Barna blir kjent med innholdet av prosjektet KST og KKK Barna har vært interessert i prinsesser og sjørøverkart hele høsthalvåret. Delmål : Barna filosoferer over ord og betydningen av ordene ERF og KST Barna må ha noe Filosofere over kjennskap til ord teamet for å kunne klare å komme med ulike ord Notere ned ord vi Utforske, spørre, vil filosofere over undre, lytte på flip. Hva er prinsesse, sjørøver, tiara, øyelapp, vifte osv? Hva gjør prinsesser og sjørøvere?hvilke bilder dukker opp hos barna? Barna må møte Utforske ulike prinsesser og måter å lage sjørøverer i produkter på hverdagen. Det fysiske miljøet skal preges av sjørøvere og prinsesser. Bilder på veggene, tegne slott på stoff og henge opp på veggen, lage en skute som barna Vi kan lage Utforske, undre prinsessekroner, og spørre, lytte armbånd, tiara, kjeder, ring, kjoler, vifter, sjørøverkart, sjørøverhatt, øyelapp, klo, sjørøverflagg, gullpenger, kapper Delmål : Barna tar KKK i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede Teater eller fortelle/ lese Samspill Voksne viser Formbunden teater for barna (Narrative?) om prinsesser og sjørøvere/vi leser bøker om prinsesser og sjørøverer. Legger vekt på at jenter kan være sjørøvere og gutter kan være prinsesser 14

15 kan leke i. Ha klær de kan kle seg ut med. Delmål : Barna ARF erfarer, utforsker og leker med former og mønster Hva er barna opptatt av og hva kan de allerede og hva kan vi tilføre av ny kunnskap? Personalet må forske på dette sammen med barna. Barna må møte variert materiale, slik at de kan utforske og lage det de ønsker. Lage ulike ting til prinsesse- og sjørøver leik. Noe av dette skal selges på Barn hj barn. Vi må måle og klippe når vi lager feks kjoler og kapper. Tegne mønster før de lager feks smykker, gullpenger, sjørøverflagg, vifte ol på sjørøverkartet setter en inn antall skritt og ulike retninger en skal gå i. Måle opp og telle ingredienser når vi skal bake til Barn hj barn. Delmål : Barna KKK utvikler kunnskap og virkemidler for å kunne uttrykke seg gjennom musikk, dans og drama Kostymer, musikk, historie, skute og slott på veggen Utforsking av ulike roller, sette musikk til bevegelsene Barna og de Utforskende og voksne går inn og narrative ut av roller, med og uten kostymer, gjerne rundt en fortelling fra den voksne. Bruke musikk til å forsterke roller/bevegelser ol Delmål :Barna KST blir kjent med NS samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til kunnskaper og samtaler. At barna vet Bibliotek tur hvorfor vi skal på biblioteket og hva vi skal der. Delmål : Barna tar KKK ibruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Barnehagen samler inn eggekartonger, melke-kartonger, esker ol Spørre foreldre om de har noe vi kan bruke. Bøkene vi låner må være tilgjengelige for barna. Bygge slott og / eller sjørøverskute Spørre, undre, lytte, utforske Personalet må ikke overføre sine ideer, men være undrende, stille spørsmål, være veileder Vi går til Formbundne biblioteket, samler oss og repeterer hva vi skal og hvilke regler som gjelder, finner ulike bøker om temaet. Legger også inn tid til å se på andre bøker. Spiser nista vår og går tilbake til barnehagen igjen Barna skal få Utforske, undre bruke og spørre, lytte gjenbruksmaterial er til å lage slott eller sjørøverskute (el det de vil innenfor temaet). Vi skal utforske 15

16 Det må være plass på avdelingen slik at disse byggverkene kan stå fremme. sammen om hvordan vi må gjøre dette for at feks slottet ikke skal rase sammen ol. Delmål : Barna tar KKK ibruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede Barna bør ha noe kjennskap til ull, for å klare å få ulla til å filte seg sammen, det må vi ha gitt dem på forhånd. Uttrykke sjørøverer og prinsesser i ull Barna møter ull og de skal uttrykke temaet vi jobber med i dette materialet. EVALUERING : Hvilke forutsetninger (menneskelige, praktiske, fysiske og rammefaktorer) påvirker barnas læring i prosj/akt/samlin gen? Hva tror du barna lærte i prosjektet/ aktiviteten/ samlingen? Hvorfor lærte de akkurat det? Hva bør de lære mer om og hva annet kan de lære om? Hva slags utforsking gjorte jeg med barna og hva lærte de av det? Hva er lurt å gjøre neste gang? Situasjonen nå Hva er ønsket situasjon? Hvilke tiltak skal vi sette igang nå? (under forutsetningene) Formbundne og personalet må ikke overføre sine ideer, men være undrende, stille spørsmål, være veileder 16

17 Periodeplan avdeling 1-4 år: Trygghetsgruppa Grovplan for våren. Januar: Prosjekt innenfor Kunst Kultur og Kreativitet og Natur miljø og teknikk (tenk på barn hj barn) Se detaljer senere. Februar: Begynne med språklek (10 uker) vi starter uke 4, 24/1. disse har vi hver dag ca kl 11. før dette har vi prosjekt. 2 februar kl 10 skal 3 og 4 åringene på teater på biblioteket. (Skogmusa og Bymusa) Mars: språklek hverdag kl 11,og Kommunikasjon Språk og Tekst. Heng opp bokstavene til barna, se hele tiden på hvilke bøker vi tilbyr. Leken og hverdagen skal vise at vi jobber med Kommunikasjon Språk og Tekst. April: påske start 4/4 (Etikk, Religion og Filosofi) Mai: 17 mai og vår (Natur Miljø og Teknikk) Juni: akt ute. Ta med inneaktiviteter ut. (Male, danse, narrativt samspill i sandkassa, hinderløype) PROSJEKT: Vannleik 1 og 2 åringene. Se egen prosjektplan. 3 barn og en voksen pr gang. Disse bør holde på flere ganger etter hverandre før de byttes, gi barna god tid. Temaer innenfor vannleik: få erfaringer med vann. helle fra ulike beholdere språk og begreper. fagområder Kommunikasjon Språk og Tekst Antall Rom og Form. ulike farger i vannet bruke kroppen sin (sansemotorikk) Utforske materialene trolldeig og ull, 3 og 4 åringene. Se egen prosjektplan. 5 barn og en voksen, to/tre ganger før de byttes. Gi de god tid til å utforske i sitt tempo. Gi evt oppgaver til de som trenger det. Ta barnas innspill, bruk ulike samspillsmetoder. Fryse vann til is (Alle) Vi bruker tid ved måltidet til å fryse vann til is. Vi blander forskjellige farger og ingredienser, som barna er med å velger. Dette lager vi til Barn hjelper barn: fot/håndtrykk med dikt 17

18 et produkt fra materialer vi har utforsket. Ull i vann? Kan vi henge på en tråd slik at det blir en pyntegjenstand? Vi baker småkaker og selger disse i poser. Forutsetninger i barnegruppa: To grupper som vi må jobbe med forskjellig. store/små. Viktig å jobbe i smågrupper. Læring skjer ved at de får tid til å gjenta ting. Sosial lek, de gjør ofte det samme. Lærer av hverandre. Utforsker ting. Rommene er viktige, hva blir lekt med og ikke? Vi går igjennom de forskjellige romma. Klosserommet: Biler, hvilke typer biler blir brukt? Små plastbilene er ikke så interessante. Togbanen blir ikke brukt så mye nå. Sett den bort litt. Duplo klossene blir mer brukt nå. Jentene bruker dukkehusduplo. Babyleikene blir lite brukt. Puslespill er veldig populært, finn noen som er mer utfordrende innimellom Formingsmateriell som vi bør ha: plastelina, tegnesaker (tusj, farger), fingermaling? Store ark/rull med ark. Flytende lim og litt mosaikkbiter og andre småting som kan limes. Smetten: Vi trenger mer utkledningstøy, kanskje ha dette inne på babyrommet? Dukkene, vi har veldig mange, trenger vi det? Hva med klær til de? Mat til leiken bruk narrativt samspill, og se om vi kan få til en bedre leik i smetten. Det blir ofte bare rota der. Gangen: vi ser at ganger blir mer brukt når det er noen leiker der som fenger. vi trenger fortsatt ei hylle her. store biler, busser, traktorer ol. vogner (utkledningstøy?) evt butikk Babyrommet: bestem hvordan rommet skal brukes fra gang til gang. Ha litt leker inne på vaskerommet som kan tilføres leken. Bevegelsesrom? Ta fram trampolina, sklia, gynga, baller, tunnelen,lage hinderløype eks. Rydd da bort putene. Bruken av putene, la barna bygge noe, ikke bare rive de ned å gå. Ta inn nye leker: eks mange pappesker, store ark på gulvet som kan tegnes/males på etc. Vi må da ta ut andre ting. Det blir fort veldig urolig der inne. kjelleren? Her bør vi legge leiker som ikke er i bruk. Slik at vi veit hvor vi finner ting. Fordeling av romma i kjelleren, hvem har hvilke dager? 18

19 Vi går igjennom disse pkt på pers møte når vi skal jobbe med det fysiske miljøet. Frileiken: Vi tilfører leken nye ting, slik at dagene blir mer meningsfylte. Vi stiller spørsmål i leiken, og bruker ulike samspillmetoder. Utforskende samspill: Karakteriseres av åpenhet og utprøving og åpner for en dynamikk mellom lek og læring. Gir barna mulighet til kontroll, oppdagelse og overskridelse som kan føre bort fra her og nå. Lærerens intensjoner er å skape samspill som åpner for møter mellom lek og læring, som begge er i fokus. Barna gis mulighet til å ta initiativ, og læreren følger opp, støtter og utfordrer dem. Barna får være kreative, bruke fantasien og ha kontroll. Eks: Lage veier, flyplass av papir, kvadrater ol. Narrative samspill: Her synliggjøres ulike verdener, og det skapes sammenhenger der det oppmuntres til og framføres felles fortellinger. Barna får være kreative, bruke fantasien og ha kontroll. Når lærere skaper narrative samspill, bygger de meningsfylte verdener sammen med barna. Sammenhengen i og rundt fortellingen er viktig. Fortellingene kan bygges rundt et miljø, ofte et autentisk miljø, eller en lek som oppstår spontant. Lærerne fokuserer både på det lekne i fortellingen eller på miljøet, og på læring. Eks:lage historier. (plastelina, biler/kapla/dyr, utkledning mm) Formbundne samspill: Her er lærerens intensjoner og oppgaver viktigst. Formell eller «skolerelatert» læring. Barns mulighet til overskridelse, kreativitet og kontroll underordnes. Eks: samlingstund Fordeling av voksne fra ca voksne på avd 1 voksen på badet med 3 barn 1 voksen i kjelleren med 4/5 barn Ukeplan: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Møtedag Prosjekt 1 gruppe på tur Prosjekt Språksamling språksamling prosjekt Dans og sangleiker Vi må prioritere om barna skal være ute eller inne på formiddagen, kontra inne med prosjektarbeid. Kommunikasjon, Språk og Tekst: Samlingstund/språksamling før mat 2 ganger i uka. Tirsdag og fredag. Samlingene kan knyttes opp mot årstiden vi er i, eller andre temaer vi ser barna er interesserte i. Bruk bevegelser, sang, fortellinger med fig. Overraskelsesmomenter. Lag språkposer med eventyr, rim/regler. 19

20 Vi lager til en materialhylle inne i Smetten, der setter vi det vi bruker i samling. Vi henger opp bokstavene til barna, og setter bildet av de bak. Fra og med 24/4 starter vi med et prosjekt som heter språklek. Vi vil da ha språksamlinger hver dag ca kl 11, her vil følge et fast opplegg som heter språklek. I disse daglige språkstundene vil vi bruke. regler rim lytteleker eventyr eller fortellinger sanger Se infoskrivet om språklek. Utdelt i slutten av Januar. I tillegg til disse daglige og strukturerte språklekene, er det viktig å sette ord på alt som skjer i hverdagen. Vi snakker om alt som hender, alt vi gjør og opplever. På denne måten knytter vi ord og handlinger sammen (Jmf Språklek) Selvstendighetstrening: vi fortsetter å jobbe med ulike ting som gjør ungene mer selvhjulpne, ungene vokser veldig på å få lov til å gjøre ting selv. Vi hører ofte de sier «jeg kan». Noe av det vi skal ha fokus på har vi også hatt i høst, men noen ting trenger å holdes vedlike. rydde etter seg før ny aktivitet vaske hender før/etter måltid. påkledning, øve på å få på enkle plagg før uteleik. hjelpe til å rydde etter måltider, sette matboksen i hylla, sette tallerken, kniv og kopp på brettet. Regler ved måltidet, ikke putte kniven i munnen, mengde pålegg, helle melk selv. Orden i bokhylla, og lære å ta vare på bøkene. Tur Vi fortsetter å gå på tur med ei gruppe på onsdagene, de andre som ikke er på tur vil være i barnehagen å ha prosjekt/leik. Hvem som går på tur når, vil rullere, men vi ser at noen av de minste ikke har like stor glede av det, nå på denne årstiden, som de store. De minste har mer en nok med å være ute i snøen i barnehagen. Turene vil være i nærmiljøet vårt som Rolfeløkka, Myrløkka og Wennersborg. Barna må de være ferdig kledd til ca

21 PROSJEKT: UTFORSKING AV MATERIALER (3-4 åringene) Mål Fagområ Innhold der Overordna Vi ser barn som kompetente og meningsskapende individer Samspill Voksne og barn er aktive deltakere i et kommunikativt og omsorgsfullt miljø, hvor vi inngår i et fellesskap som oppleves meningsfylt, kreativt og lærerikt. Delmål KKK 1. bli kjent med nye materialer, og hvordan ARF vi kan bruke dem. KST Trolldeig Trolldeig. Delmål KKK 2. få introdusert nye ting, slik at det blir en KST mer meningsfylt hverdag. NMT Ull KKK Trolldeig: -Vi lager trolldeigen sammen Barna er med å lager den, vi måler opp det vi trenger. -så legger vi den på bordet, og barna kan få utforske den som de selv vil. -Når barna har blitt kjent med materialet, kan de få et lite oppdrag. Narrativt samspill: vi lager historier av det barna lager. Utforskende samspill: vi undrer oss sammen, stiller barna spørsmål underveis. Vi bytter materiale når vi ser at Utforskende samspill: vi barna ikke viser så mye interesse til undrer oss sammen, stiller trolldeig. barna spørsmål underveis. Jeg legger fram ull og ser hva barna Formbundne samspill: den vil gjøre. Vi snakker sammen om voksne veileder litt hvis de hvordan den er, kjennes ut, og hva står fast. den kan brukes til. Vi utforsker ulla først tørr. Etterpå kan vi ta fram baljer med såpevann. Ull Delmål 3. lage noe til barn hjelper barn Metode Trolldeig/ull Ser vi noen «produkter» tar vi de til Formbundne samspill: side, slik at vi kan bruke de til Barn snakke om at dette kan hjelper barn. selges og pengene går til barn i andre land. Evaluering Forutsetninger Rammebetingelser Husk å ta bilder. Dette blir brukt til dokumentasjon, og kan vise oss hvordan vi vil jobbe videre. Observer hva det er barna er opptatte av. Voksen: gi barna nye opplevelser slik at barna får en meningsfylt hverdag Ungene: trenger tid til utforsking, ofte har vi ikke gitt de det. Derfor ønsker vi å sette fokus på dette. -5 barn og en voksen. -Bruke kjelleren, når vi kan, ellers klosserommet. -Gi barna tid til å utforske i sitt tempo. -lage trolldeig, ha ingrediensene klare. (Mel, salt, olje og vann) -finne fram ull, vann og grønnsåpe i baljer. 21

22 PROSJEKT VANN (1-2 åringene) Mål Fagområ Innhold der Overordna Vi ser barn som kompetente og meningsskapende individer Delmål 1. leke og utforske vann. Samspill Voksne og barn er aktive deltakere i et kommunikativt og omsorgsfullt miljø, hvor vi inngår i et fellesskap som oppleves meningsfylt, kreativt og lærerikt. ARF leike med vann. KST NMT KKK Delmål 2. Få nye sanseopplevelser i vannet. Metode KST KBH -bruke forskjellige kopper i ulike størrelser, helle fra en kopp til en annen. Sett ord på det de gjør, snakke om mengde, antall, farge, form. -ta med leker som kan være i vann. Dukker, båter, figurer. Vi utforsker sammen med barna, setter ord på det de gjør. Narrative samspill, lage historier med dukkene, og figurene. Ulike -La barna få bruke sine sanser til å sanseopplevel bli kjent med vannet: ser. -Kjenne på vannet med kroppen sin. (Kaldt/varmt.) -Smake på vannet -Ha farger i vannet, -Såpevann, slik at det blir bobler. Blåse. Vi setter ord på de ulike opplevelsene, slik at barna kan lære seg noen begreper. Evaluering Forutsetninger Rammebetingelser Husk å ta bilder! Har barna fått utfoldet seg i leken sin? Har de fått nye erfaringer? Hvordan opplever barna dette? 3 barn og en voksen. Ungene: bruker lang tid ved vasken fordi det er gøy med vann. Derfor har vi dette som tema. -være på badet, husk sett på varmen. Ikke forstyrres. -Bruk god tid, og la barna selv finne ut når de er ferdige. -Ha store baljer, håndklær, såpe, kamera. -Finn fram kopper i forskjellige størrelser, båter, ender, dukker og andre ting de kan bruke i vannet. Legg det i en kasse på toppen av skapet på badet. 22