- znettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 2018

Transkript

1

2 INNHOLD: Vi trenger æregen kommunitik organiering av tudentene Rød Front hitorie Akjonuke for Afghanitan NKS -en overflødig anakronime Er NKS et ynkende kip? Er NKS-leiinga udugeleg? Hvor tår egentlig miljøkampen i NKSere bevithet? Bare rotehuer l NKS? Trenger NKS anatte? Er dagkamp økonomime? Uka direktiv Partidlktatur under oialimen Spørmål om tiltro Maene tar fell Hva går kontingenten til? DEADLINE FOR NESTE NR. AV 4. MAI: 25. oktober - z

3 v1 TRENGER SÆR- air9 EGEN KOMMUNISTISK OR GANISERING AV STUDENT ENE På nytt reie dikujonen om berettigelen av NKS. Bugge har et innlegg i dette nr. av 4. mai hvor han forelår at vi nedlegger NKS og organiberer tudentene i partiet. Dette er den amme debatten om vi hadde før landmøtet i NKS. Standpunktene om Bugge argumenterer for ble avvit av landmøtet, og vi er ingen grunn til å fortette den debatten nå. Samtidig er det kommet fram en del ideer om reier tvil ved behovet for æregen kommunitik organiering av tudentene. Det gir eg ført og fremt uttrykk i pørmålet om viten med en entral ledele. For noen lag og ditrikt har denn ideen grobunn i at kontakten med entralen har vært dårlig i en lang period~ ; den direkte ledelen av enkelte lag og ditrikt har vært for vak. Dette er et pr o blem om vi kjemper for å løe. Men j q>l om ledelen av laga og ditriktene har vært, og er, for dårlig, er det vært kortiktig å trekke den konklujonen at NKS ikke trenger et entraltyre. På i te landmøte ble det vedtatt et handlingprogram for NKS, om enn uferdig på en del punkter.handlingprogrammet er et viktig kritt l å utvikle kommunitike linjer på entrale områder i tudentkampen. Det er en oppummering og videreføring av de politike linjene vi har kommet fram til gjennom teoretike tudier og forbundet praki. Ville vi hatt et handlingprogram idag uten en entral ledele? Svaret blir utvilomt nei. -3- Utforminga av handlingprogrammet er~ ekempel,. avviklinga av landmøtet et annet. Bl. a. var det landmøtet om vedtok handlingprogrammet. Det vi vil få fram, er at uten en entral, er det umulig å utforme en helhetlig politikk for tudentkampen. Uten en entral ledele blir reultatet enkelte, predte grupper om med tor annynlighet jobber på forkjellige områder og utvikler helt forkjellige politike linjer. I tdet for å avkaffe entralimen, er vi det om en viktig oppgave å tyrke den. Det er en av forutetningene for framgang. Det betyr bl.a. å ha grep om organiajonarbeidet, d. v.. tyrke kontakten og ledelen over laga og ditriktene. Men det viktigte nå er at ledelen går i pien for å utvikle politikk på noen områder hvor vi har kommet vært kort: bl.a. miljøkamp og kvinnekampen på de høgere læretedene. Vi har ogå mangler i politikken for arbeidet i intereeorganiajonene. En måte å tyrke dette arbeidet på, er å ammenkalle landomfattende frakjon er. Die frakjon ene er ogå en direkte hjelp til kamerater om jobber med IK. Men ville de vært mulig å avholde Ø@ uten en entral ledele? Og hvem kulle ha anvar for å ammenfatte og videreføre det om kommer fram? Vi mener varet på die pørmålene gir eg jøl.

4 RØD FRONT$ HISTORIE noen momenter ÅRSAKER TIL GJENNOMBRUDDET -ny revolujonær helhetlig politikk. Den viktigte åraken til Rød Front gjennombrudd i DNS var jølagt politikken. Hovedaken ved politikken var at den var revolujonær, avvite reformimen, framhevet arbeiderklaen om ledende (i motetning til Marcueimen), tøttet den tredje verden kamp, front mot imperialimen og oialimperialimen. Rød Front markerte eg mot de åpent reakjonære og rødvinoialitene i So. front. Det hadde ogå betydning at marximen-leninimen på den tida var nytt og frikt. Deuten var den en helhetlig teori om ga anater til~ på viktige politike pørmål. -nytt møteprogram. Rød Front møteprogrammer brøt grunnleggende med DKSF/SF programmer. Men itnevnte atet på mer eller mindre kjente og mer eller mindre internajonale tørreler, av typen Seymor M. Lipet, om tok opp akademike pørmål, laget RF et møteprogram om tok opp aktuelle norke problemtillinger, viktige pørmål i klaekampen. Die temaene engajerte deuten tudentene til jøl å ta ordet i debattene. DNS ble gjort om til å være et forum for tørreler av ulik art, til å være et forum for tudenter. - oppgjør med det tudentikoetf>amperiet. Det førte Rød Fronten gjorde var å omprioritere bruken av DNS' midler (DNS var i.1970 en rik forening). Fra å bli brukt på tyrenachpill og repreentajon Og cnampagnefe-ter brukte Rød Rfont midlene til tøtte for folket kamp. Støtte til Kirunaarbeiderne, Sporveiarbeiderne, anti-eec-organiajonen, Solkom ov. H. M. Grien og den ektreme uka ble katet på hitoria kraphallg. -ytre åraker. Gjennombruddet i DNS var jølagt ikke bare et reultat av det om kjedde i DNS, men ogå en reflekjon av den allmene utviklinga blandt tudentene/ungdommen. Rød Fronten eier i DNS hadde nær ammenheng med SUF m-l gjennombrudd blandt deler av ungdommen /tudentene, med Vietnamkrigen, tudentopprøret, kulturrevolujonen ov. Her kan jeg ikke gå nærmere inn på dette. Men det er viktig å ha klart for eg at de politike kwljunkturene var helt andre i 1970 enn i vurdering Rød Front eier i 1970 var en eier for progreiv politikk. På neten alle områder ble en reakjonær praki og politikk i DNS ertattet med en progreiv. RØD FRONT PERIODEN - DNS i folket tjenete. Etter mitt yn har DNS i 70-åra tått i folket tjenete og ført en i all hovedak en progreiv og rektig politikk. Linja har hele tida hatt to hovedaker: Støtte til arbeiderklaen og folket kamp, tøtte til ant-imperialitik kamp. Fra det aller førte RF-møtet, et tøttemøte for Kirunaarbeiderne går det en ubrutt linje til tøttearrangementene for ameakjonitene høten Den andre hovedlinja har vært karpe politike konfrontajoner om aktuelle politke pørmål. I 10 år har omtrent alle de viktige politike akene om har vært oppe i klaekampen blitt dikutert i DNS. I mange år var DNS det viktigte forumet m-l-bevegelen hadde for å pre politikken til medlemmer, ympatiører og potenielle ympatiører. Folk møtte deuten opp. Noe varierende var _ 4 _ det jølagt, avhengig av hvilke kandidat tyrer

5 om tilte til valg. Men det har ikke i noen loårperiode vært å mye folk i DNS om i 70- åra (Det har jo heller aldri vært å mange tudenter). En viktig feil i tolkningen av parola DNS i folket tjenete, var en tenden til å betrakte DNS om et forum om i hovedak kulle tq>tte, ikke i hovedak om et forum for politik kamp. Denne feilen har dog kjelden fått tore praktike utlag, i realiteten har den politike kampen alltid vært hovedida ved DNS. Men i en del valgkamper har det vært en tendem til å vri dette. amtlige kandidattyrer programmer i ite halvdel av 70-åra (det ligner met på TKSF programmer fra 1975). - bevilgninger Etterom DNS pga. Chatetta Nettf kandalen ble mer og mer tappet for penger, hadde DNS iklj:e lenger noen penger å bevilge til progreive formål. I tedet måtte man arrangere innamlinger. Hq>ydepunktet ble vel nådd med tq>ttemq>tet for Bryggearbeiderene i 1977 da det ble amlet inn over kroner. - programmene HUSET OG ØKONOMIEN DNS-programmene gjennomgikk en viktig utvikling i lq>pet av åra. Hovedlinja ble beholdt, men Den økonomike kria i Chateau Neuf og DNS - Rq>d Front uten kyld. etterhvert ble pektret på mq>teprogrammet. kylde at Ch. N. ble dyrere enn DNS hadde gjort bredere (det var jq>lagt ikke mulig å r e råd til. Anvaret for det ligger ikke ho RF. petere våremeteret 1970 da RF kunne ta opp Kria tyrke kylde ogå at både Andellaget og AS Studentkro i hele lo-år et er blitt alle ine aker for fq>rte gang). For ikke å gjenta eg var det naturligvi nq>dvendig å endre drevet fulltendig talentlq>t. Rød Front viktigte feil i forhold til dette, er at vi ikke har programmet etterhvert. De andre grupperingene forlot kjendi-linja og tilte til valg på programmer om i hovedak og innretting var AS Studentkro mer aktivt og konfrontajon grepet inn tidligere (ved å bruke flertallet i vært like Rød Front. Programmene mitet linja o, "'rfor Andellaget og Studentkro). Men etterhvert mye av effekten i valgkampene Sam- det er DNS' aktiviteter (dv. Rq>d Front) om lingtyret program killer eg kvalitativt fra_ 5- har holdt liv i huet i alle åra. Det er de-

6 uten alltid DNS om har grepet inn når det neten har gått på rævva. Sjøl om RF har gjort feil i økonomiarbeidet, var utgangpmlktet umulig: Forpliktelene og den udugelige ledelen ville kjørt Ch.N. i grøfta uanett. RF er den enete tudentgruppering om har prøvd å gjøre noe om helt med huet. Det er derfor riktig å hevde at Rød Front er grunnleggende uten kyld i kria. ÅRSAKER TIL KRISA I DNS - viktige Rød Front feil Den viktigte feilen Rød Front har gjort, har vært å neglijere det oiale og kulturelle livet. Når det gjelder kulturen, er det likevel viktig å framheve de utallige progreive, være kulturarrangementene om hadde vært umulig uten DNS... Men RF har Ltten tvil tmdervurdert nødvendigheten av at et tudenteramfunn må tå på flere bein: Det var feil å avvikle UKA helt, jøl om den trengte reformer. Det var fe il å legge trenge politike mål på oial og kulturell virkomhet. Det var feil å holde andre politike/upolitike grupper utenfor den oiale /kttlturelle delen av virkomheten. Dermed fikk DNS bare et bein å tå på, og da dette knakk, knakk hele DNS (neten). Dette fontmet fikk paltemetre med PR i prea og direkte overføring i radio(!) Kobla med kria i Olo AKP om gjorde at m-lerne jøl lutta å ga i DNS, betydde dette at det ikke lenger gikk folk i DNS, en ond irkel om var umulig å nu aleine. - mytene om DNS En viktig grunn til kria er ogå de mange mytene om ekiterer om DNS. Om manipulajoner med talelita, dagordendebatter, lange referatpmlkter, kjedelige reoluj ondebatter ov. ov. Die mytene har ikke hatt noen rot i virkllgheten, men er blitt predd av Rød Frontere ogå. SAMLINGSSTYRET Samlingtyret har betydd bortimot en total tilbakevending U de linjene RF tok oppgjør med i 1970: Kjendieri, akademike debatter, tudentiko til, champagne og tyrenachpiel, ut med treikende arbeidere og inn med Rød Fronthet. I prea er det predd kilometre med direkte uanne utagn omrød Front perioden. Det gir et fulltendig feil inntrykk av at DNS er blitt kjørt i grøfta av RF i løpet av 10 år. P.B. - boikott Den andre hovedgrunnen til DNS' krie våren 1980, vår den totale boikotten fra andre politike grupperinger i ett år. Boikott-tendenen begynte aller ede etter So. front vær e valgnederlag i l 1978 var det ver t. l vår emeteret meldte omtrent alle inviterte innleder avbud etter pre fra tttdentorganiaj onen. Det var en Ltttalt linj e å ta knekken på DNS. Når de amme gruppene idag framtår om DNS redningmenn, er det vanvittig frekt. Høten 1978 opplevde DNS en kortvarig oppblomtring da fem grupper tilte til valg og amtlige møter var fullatte. Men høten 1979 ble det innledet en ny boilwtt. l ble det dettten opprettet et alternativt DNS, Holmgan[:~--

7 AKSJONSUKE FOR AFGHANISTAN Det anti-imperialitike arbeidet ligger langt nede i NKS. Internajonalt arbeid har 3.prioriciet på årplanen, og med de reurene vi har betyr det at vi ikke kan gjøre en veldig tor innat på dette området. For NKS om helhet er det met fornuftig i en lik ituajon å gjøre en konentrert innat. I plan krivet (forrige nr. av 4. mai) ble det agt at NKS kal ha en akjonuke for Afghanitan i løpet av enneteret. Til gjennomføring av akjonuka blir det laga et HMG-flak om bl.a. inneholder et intervju med K.Gjereth om Afghanitan og en artikkelom nork forvarpolitikk. LAGSDISKUSJONEN bør innrette på å dikutere faktorene for og imot krig, -en dikujon om blir vært viktig i polemikk med revijonitene. Den er ogå viktig for å fortå betydninga av den 3. verden folk kamp mot imperialimen, ærlig oialimperialimen. l'v1en det bør ogå holde en innledning om tar opp forholda i Afghanitan. Til forberedele av lagmøtet blir det endt ut materiale ganke rakt. Dette møtet er et av de to obligatorike lagmøtene om er att opp på planen. TIDSPUNKT FOR AKSJONSUKA Vårt forlag til tidpunkt er okt. Det kap jølagt tilpae de lokale forholda (andre arr. om går amtidig o. l.), men vær oppmerkom på at dette tidpunktet har betydning for når tid vi ender ut materiell. GJENNOMFØRING Ditrikttyrene og lagene må dikltter e uet konkrete opplegget for akjonuka, med ut- må lag er det kanje mulig å amarbe ide med partiet på tedet. Vi oppfordrer i hvert fall lagene til å underøke en lik mulighet. Det er ogå naturlig å amarbeide med Afghaniatankomiteen hvi en lik finn på tedet. Hvi det er grunnlag for det, bør det danne permanent Afghanitan-komite på grur,ulag av akjonuka. Sjøl om internajonalt arbeid er prioritert på 3. pla i planen, kal alle lag gjøre noe med Afghanitan-arbeidet. Om det er umillig å få til en hel akjon-uke, bør det minimum ate på en akjon-dag. Det er viktig at hele laget deltar på et eller annet nivå. STØTTE TIL GERILJAEN Solidaritet-arbeidet bør i førte rekke innrette på å amle inn penger til geriljaen. Dette er det vakete leddet i ol idar itetarbeidet nå. Men hvi det allerede pågår f.ek. kleinnamling kan det være naturlig å tillutte eg den. POLITISK INNHOLD Det er viktig at akjon-uka får et politik innhold. Vi må prøve å komme i polemikk med revijonitene påpørmålet om Sovjet og krigfaren. Vi bør bruke uka til å propagandere vårt yn på den internajonale ituajonen, og prøve å komme på offeniven på internajonale pørmål i forhold til SV. Vi må forøke å kjære gjennom SV yn på den Afghanke geriljaen: at den er reakjonær og ikke fortjener vår tøtte. Slike tandpunkt fungerer objektivt om t~tte for den ovjetike okkupajonem Dikudj 001.en bør føre på veggavier og andre etmede fora, (),g hvi mulig, konfrontajonmi' L-' med SV, eller olidaritet-møte. Vi kan muligen hjelpe til med å kaffe innleder, gangpunkt i de reurene laget rår over. Fo: :t _ hvi vi blir kontakta i god tid. NKS/ A U -, J

8 NKS- FLØDIG EN OVER ANAKRONISME Ført litt nødvendig og realitik vartmaling: NKS om organiajon er i krie. Av iøyenfallende ymptomer kan nevne : - Det virker om om medlemtallet halvere hvert år. Det kan ogå virke om om antallet ek-medlemmer er flere ganger tørre enn medlemtallet. Fortetter te!ldenen, å ekiterer NKS om noen emetre kun om en tankekontrukjon i enkelte partimedlemmer hoder. NKS er kort agt reelt i ferd med å nedlegge eg elv. Stadig fler gir itt individuelle bidrag til dette ved å melde eg ut. -Ny rekruttering er minimal. Vi fanger ikke lenger opp den radikale delen av de nye tudentene. De tår lengre unna o enn noen gang tidligere. Dette har elvagt ammenheng med nete punkt: - Flertallet av tudentene vet ikke at NKS ekiterer. Den ekterne aktiviteten er tllnærmet null. Den ekterne aktiviteten har ofte(t) vært produkter av grunnplaninitiativer og ikke av ''kamporganiajonen" NKS om helhet. Vi tikker kun hodet opp gjennom de forkjellige frontene, og knapt nok der. Og dette til tro for at vi i NKS er en mengde menneker om ønker å utvikle o elv, utvikle andre og å lo for progreive tandpunkter! Hvor er flakehalen? Har NKS-ledelen eriøt analyert denne motetningen, eller er den for opptatt med pragmatike dag-til-dag-politikk? - Et annet krieymptom: Kjedelige og byråkratike lagmøter. Folk møter ikke opp fordi de ofte har den helt korrekte oppfatning at det ikke har noen henikt. - Folk er demoraliert politik, og ikke mint organiajonmeig. Stadig flere er organiajonen om et hinder, og ikke om et egnet middel for realiering av ine progre i ve tandpunkter. - Til lutt: Ledelen i NKS blir tadig politik vakere. Dette har ikke mint ammenheng med at anledningen til egenutvikling og politik fordypning i ledelen er minimal. Man itter iteden på et uendelig antall interne møter. Det er på denne bakgrunn vi må vurdere NKS in framtid. Årakene til oppløningtendenene kal jeg her la ligge. Å finne die er ledelen anvar. Jeg kal imidlertid ette fingeren på et punkt, en faktor om kan forklare noe av tilbakegangen og kankje bidra til å nu en negativ tenden. Det gjelder måten vi m-1-ere har valgt å organiere o på ved læretedene, elve organiajontrukturen. De flete teder, iallfall på univeritetene, er vi 3-dobbelt organiert. Vi har partiet, vi har NKS og vi har forkjellige frontorganiajon er( i r ealiteten oftet dekknavn for noen NKS/parti-litere). I tillegg kommer hvert organiajonnivå interne organiering, med tyrer, ditrikt tyrer, allmøter, utvalg ov. ov. Hvi en nå prøver å holde to tanker C-'"'-'--,,.,,_ "v. amtfdlg ioretiller --- kan en komme til en del merkelige reultater: Organieringformen gir elvfølgelig et utrolig antall interne m-l-møter. (Har noen _ g _ noengang prøvd å telle?) Men hvem går på

9 på die møtene? Medlemtallet tatt i betraktning, å må det være tort ett de amme gruppe), tudenter amfunngruppe, tudiegntp om f.ek. tudenttinggruppe (intereekamp mennekene. Og ikke nok med det: De vil være pe, avigruppe, fagkritikkgruppe. M-l-ympatiører vil på denne måten være ikret et ar nødt til å ofte dikutere de amme tingene 3 ganger på 3 forkjellige nivåer. I praki vil beidtilbud, og de kan deuten elv velge etter dette måtte bety at enkelte partimedlemmer intereområde. En mengde vankllgheter med ført har møter i både partiet og NKS for å oppdelingen av idag, med lag delt etter faggrener, vil dermed være overvunnet. Temagrup komme fram til politike linjer for en frontorganiajon, og deretter har møte i fronten pene vil være adkillig bedre egnet til ektern (oftet kun de elv) for å få tillutning fra eg aktivitet enn dagen organiering. Adkillig elv på de amme linjer. Antagelig er det flere folk ville antakli g kunne tå fram l lyet adkillig mer kompllert: etter dagen politike huleboertilværele. Et ikke uvanlig ekempel er en kamerat NKS' koleringfunkjon (idag illuorik) om går på møter i NKS-laget, han går på møter vil partiet eller fronten elv måtte ta vare på i partiavdelinga, han går på møter i NKS-DS gjennom åpne tema-avgrenede irkler, eminarer eller tudlegrupper. NKS om kole l og han går på møter i den fronten han har hovedanvaret for. Samtidig kal han pleie kommunimen (idag ogå illuorik) vil dermed familielivet, tudere, tudere politik teori ertatte av på den ene ida lettere og mer ekternt innretta praktik arbeid ved iden av en og deuten prøve å bli et lykkelig menneke. Velbekomme! flora av åpne og frivillige koleringtilbud. En Er det troen på det evige liv om gjør at del krefter vil antagellg på denne måten bli ledelen vil opprettholde et lik organiajonmønter? (Da har man om kjent ubegrenet Halvparten av møtene forvinner. Vi tror ikke frigjort til kapende arbeid, og ikke mint: med tid å ta av) Eller er det tankemeige lenger vi er noe annet og mer enn det vi reelt bremekloer av typen: Det har fungert bra er. tidligere. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi Derfor: rit hardt på hodet. Rit bort 70- får. Eller er ikke ledelen kogen for bare åra. De er ikke der lenger og kommer ikke tilbake på en tund. Vi er nødt til å e framover trær? Ser den ikke mulige orginale løninger, har den mitet perpektivet utover dag-tildag-arbeidet? Jeg har antagelig lagt hodet på blokka. og vier nødt til å gjøre noe dratik. Det er på tide at vi inner at vi er overorganiert. Det er på tide at vi inner at vi NKS-ledelen og andre. Denne debatten er liv- Håper iallfall på et. lite klijepreget hogg fra idag driver landhandel og ikke et torkonern. nødvendig for m-l-bevegelen på læretedene. Vi er i ferd med å bli det Mao kalte en papirtiger. Med fare for å bli parket Ltt av bevegelen, mite alle venner og bli teinet om kjetter avleverer jeg detfor følgende forlag: Nedlegg NKS. Bygg ut partiet på læretedene. En mengde NKS-medlemmer er potenielle partimedlemmer. Samtidig: opprett en tørre frontorganiajon hvor PF og Rød Front inngår. Denne fron~n må temaorganiere, dv at en innenfor fronten oppretta: temagrupper _q-

10 ER NKS ET SYNKENDE SKIP? Svar til Bugge Jeg er Llenig i det mete l Bllgge innle!?ig og Men det er faktik lik at deler av organiajokommer til at'gumentere mot ham, Liten at jeg nen har framgang. En viktig oppvage for!edelav den grunn er en bøddel mot alle om er uen- en må være å finne årakene til at det er framtg med NKS-ledelen. Så til øken. For det førte mener jeg at Bugge med in bekrivele av ituajonen i NKS, betrakter en vært liten flik av virkllgheten. Det er fe il at medlemtallet i NKS ynk er, jøl om dette varierer en god del fra ditrikt til ditrikt og fra lag til lag. En annen ak er at medl. tallet har tagnert de ite åra, rekrutteringa har ligget i takt med avgangen. Utmeldinger er heller ikke det tore problemet. Det er yttert få om melder eg ut av forbundet. :J;: Den alvorlige kria mht medlemtallet er en ganke tor proent kommer til å lutte på tudiet i løpet av kort tld. Og nå er vi inne på det grunnleggende problemet. Store deler av NKS driver dårllg rekrutteringarbeid, vi har liten irkelvikomhet, og å bli tilbudt medlemkap i NKS er et privilegium om blir de færrete tudentene til del. Så er pørmålet: hva gjør vi med det? Mitt var er at vl må tal'lt kikkelig grep om verve-arbeidet. Nå er Bugge og jeg uenig om grunnlaget for å verve nye medlemmer tll NKS. Bugge mener at den radikale delen av tudentene tår o fj.ernere enn noen gang. Jeg Mener at vi har tørre grunnlag for å få opplutning enn på flere år. Dette har flere åraker, den viktigte er at m-l bevegelen har klart å lå tllbake den verte ant-kommunimen og heteil. Jeg mener jølagt ikke at vi i nær framtid kan gjenvinne tyrken vl hadde på midten av 70-tallet da medlemtallet var på det høgte. Til det krevt det både eigt, møyommellg ar- beid for å tyrke NKS kvantitativt og polik, olg gang noen teder og tagnajon/tilbakegang andre tedet og ta tlltak i forhold til det. Når det gjelder Bugge videre bekrivele av NKS, mangel på ektern markering, dårlige lagmøter, er den ogå bare delvi rlktlg. Det har vært en vl framgang, og igjen vil jeg trekke inn at ituajonen er varierende. NKS er mer enn univeritetet på Blindern, - forøvrig er den ekterne marker inga der bedre enn på lenge. På et punkt kal jeg l med enlg med Bugge : NKS-ledelen har blitt vakere. Men jeg mener han trekker feil konklujon når han ler at den bør avkaffe, noe jeg kommer tllba ke til. Jeg har brukt en del pla på å argumentere mot Bugge meninger om ituajonen i NKS. Han påtander er ikke bare unødvendig vartmaling. han tar ogå fell på en del områder. Hvi vi kal håpe på framgang, må vi ta utgangpunkt l en met mulig korrekt oppfatning av vlrkligheten. Vl må klart for o årakene til framgd.llg like mye om vl må finne åraken til tllbakegang og tagnajon. Så over tlllønlngen på problemene. Her er Bugge og jeg grunnleggende uenig. Bugge mener at varet ligger l en organiatorik løning, men jeg mener at problemeae er av...22!ltik karakter. (Die to faktorene kan jølagt ikke kille helt, men vl må e på hva om er hovedproblemet). Jeg kal likevel gå med på å dikutere Bugge forlag. Han trenger ikke å være redd for knuende lag mot kjetteren hode, - ideene han lanerer er hverken nye eller originale. Vi kan ta for o omorganieringa av Olo ditriktet for to år iden. Det om kjedde var en endring i den objektive polltlke ituajonen._/o~at Olo/ NKS ble lagt direkte under ledele av

11 partiet, og en del kader ble overført fra NKS Her vil jeg kyte inn at Bugge tar feil når entralt til parti-ledelen på univeritetet. han påtår at vi er tredobbelt organiert: parti Redukjon av den entrale ledelen betydde at NKS og front. For mange NKSere var det lik tore deler av NKS ble uten ledele l det hel for et år iden. Dobbeltorganlering av tudentene (både i partiet og NKS) var en tor motig tatt, med varierende reultat for de forkjellige tedene. Vider at det ikke ble utvikla politikk for viktige deler av tudentkampen (tu denne motigelen ble følgende ordning gjort: ele (gjelder l hver fall for Olo). For å løe dentkamp er ikke lik IK og fagkritikk). Mitt Minimaliere parti-organieringa blandt tudentene, dv. at færre NKSere kal tae opp l tandpunkt er at NKS ville tått terkere på land ba i hvi ledelen hadde hatt flere krefter. (må tilføye at det forrige entraltyret avdelinger hvor medlemmene kal jobbe l NKS. partiet ogat NKSerne organiere l ærkilte faktik utvikla en del politikk, ekempel: IK og Die avdelingene har ikke ærkilte oppgaver. fagkritikk-boka og Handlingprogrammet). Funkjon en til avdelingene er åt ikre en vi Så kan vi e på reultatene av omorganieringa for Olo. Jeg att jøl i et tyre for en lemmene betyr det et ektra møte i mnd. en. kontakt med og innflytele l partiet. For med parti-avdeling på univeritetet om både kulle Poenget er at NKS' politkk og arbeid utforme lede partiarbeidet og NKS. Reultatet ett fra i NKS og ikke l partiet. partiet ide: Hovedoppgave med å lede arbeidet blandt tudentene førte til at annet arbeid igte argumentet for opprettholde NKS. Jeg Men jeg har ennå ikke gått inn på det vikt ble neglijert, ærllg fagllg arbeid ble for mener vi trenger en kommunitik organiering innretta på tudenter. Bugge for lag til dårlig ivaretatt. Vi må jølagt ta l betraktning ar det organet om kulle lede NKS, partiet ditrikt at vi er enige om at det flnn æregne områder hva han ~erna-grupper kal jobbe med, vier tyre på univeritetet, falt ammen. Men læretykket blir ikke dårligere av den grunn. Så bolig-avdelinger l partiet jobber med tudent for tudentpolitikken (ingen arbeidpla- eller lenge ditriktet var uten ledele kjedde det tinget og fagkritikk). Hvem kal lede tudentplitikken? Sentralkomiteen l AKP? Olo AKP? omtrent ingen ting, hverken i fr _on ter eller i NKS.Framgangen begynte da en ny ledele ble Det er tvilomt om die organene har kapaitet og forutetninger for det. Så måtte tuden tabla på beina. For å gjøre hitoria kort: det var allmen enighet både l partiet og NKS om tene gjøre det jøl, antakligvi de amme folka om idag er NKS-ledelen. Vel -mht. tyr at det var nødvendig å få en egen ledele for NKS om beto av tudenter. ken i ledelen og reint kadermeig er vi like Legg ned NKS og organier tudentene i langt. partiet ier Bugge. Jeg har vankelig for å Eller: kal tudentkampen være uten led foretille meg hvilke problemer om blir løt. ele? Det betyr i å fall at Bugge går imot at Hvordan kal parti-organieringa av tudentene konkret utforme? Ved at NKS-lag blir om vil få predte grupper av AKPere og ympere vi kal ha en kommunitik tudentpolitikk. Vi døpt til. parti-lag? Det ieg jøl ville ikke gjøre møtene bedre og aktiviere flere. Ved at Kommunitene ville ikke hatt rare janen til om jobba med tudentkamp på yme områder. NKSerne organiere l parti-avdelinger am: å utvikle politike linjer for arbeidet. Vi ville men med anatte? Jeg har allerede pekt på f. ek. ikke hatt noen politikk i forhold til LNL det håpløe l det: en parti-avdeling om både og NSl'. kal følge partiet plan og lede tudent-kamp- Jeg håper at jeg har klart å vie en del en. _ ~~ _ av idealimen i :Bugge forlag. Til lutt kal

12 og ordning og fik ing på tver av organiajon linj ene. Hvi vi klarer å få orden i die akene blir det mer tid til over for de politike dikujonene. Få rutine på innkallingene til møtene, få rutiner på inndriving av kontingenten, å kan kanje lagtyret få overkudd tll å forherde tudiepunktet. Mari, medlem av NKS/ AU jeg i noen ord om hva jeg mener kan bringe NKS framover. Styrke ledelen på alle nivå, i førte r ekke politik. Behovet for tudier er tort i organiajonen. Vi må kjempe for å innføre tudier om en del av vårt daglige arbeid. Det ekiterer en litt nedlatende holdning til det jeg vil kalle byråkratarbeid i NKS (uigelig trghet mht. å få ut 4. mai oa. til medlemmene, få ut innkallinger og bekjeder, kontingentarbeid). Dette fører til at den type arb~ eid tar mye mer tid enn det burde, lik at de p litlke dikujonene "forvinner" i flying og ER NKS-LEIINGA UDUGELEG? Bugge har i dette nummeret elt innlegg der han ~en noverande leiinga har mykje betre kontakt forelår å legge ned NKS. Eg er hjerten uenig med grunnplanet i NKS enn den forrige. med han i det mete. Innlegget han er kommentert andre tad er i bladet. Her vil eg berre ta gjort meir på kortare tid og tar fleire initiativ. ~en noverande leiinga er meir effektiv, får opp ein påtand: NKS-leilnga er blitt tadig Det er ikkje uproblematik å amanlikne vakare politik. det noverande. med det forrige fordi det Eg var medlem i forrige entraltyre og forrige hadde reelt ett mindre kapaitet. it i det noverande og kulle ha eit vit grunnlag for å uttale meg. viktig. Eg meiner likevel kilnaden eg har nemnt er Mitt bekjedne yn er at den noverande Den noverande NKS-leilnga in viktigate leiinga har betre føreetnader til å le le NKS veikkap er manglande teoretik-ideologik enn det forrige entraltyret. Det er følgende tyngde. Men ett i forhold til interea for grunner til dette: tudiar og den korte farttida om mange l -den noverande leiinga er aktive tudenter med leiinga har, å trur eg dette vil rette på eg rot i tudentmilj ø. Det mangla det forrige i etter kvart. tor grad. Per Johanen. ~en noverande leiinga er me ir allidig amanett m.h.t. kulelag,geografi og alder. -den noverande-lehnga har om-heilkap betre greie på den æregne tudentpolitikken enn den forr lge. ~en noverande leiinga har tor arbeidkapaitet og utmerkar eg med pågangmot og arbeidvilje. - ~2-

13 HANDLINGSPROGRAMdebatt D - HVOR STAR EGENTLIG MIL.JØKAMPEN l NKS' ERES BEVISSTHET t SVAR PÅ "VERN AV VASSDRAG- MILJØKAMP byer og er indutri-arbeidere. Han kaller folk PÅ VILLSTRÅ" MED SIGNATUREN "TOR" I om lever (ofte dårlig nok) av kropparbeidet AUGUSTNUMMERET. ltt for "ure fikere fra Sunnmøre" og "tilbakeliggende bønder" -om det tydligvi ikke finne noen grunner til å forvare. I løpet av de i te ti åra har det vokt fram en forholdvi brei og lagkraftig miljøbevegele Mener '1an, om enkelte andre intellektuelle i Norge. Fra å være "en håndfull romantike på ytre ventre at bønder og fikere er reakj o fjellvenner" har den utviklet en klar politik nære? At ingen utenom kjerneproletariatet i fortåele for konekvenene av miljø-ødeleggelene, og torparten av miljøbevegelen må Ønker han et Norge hvor havet er frltt for torbyene har rettferdig krav å tille:? ie å være klart progreiv. I AKP/NKS/ RU fik, kyten fulleav fraflyttede fikevær og har det inntil nylig vært liten og ingen fortåele tomme fikefabrikker? Hvor alle må jordlapper for miljøkamp. Dette er bedre ut i de nye er grodd igjen (eller lagt under vann) og alt handlingprogrammene, og jeg håper Tor tår folket er klemt ammen i torbyene, der de for ei helt ektrem linje. Men jeg er l'kevel ganke ikkert får føle "de vlrklige" miljøproblemene på kroppen? redd det finne mange liknende ideer l m-lbevegelen, og det håper jeg denne dikujonen Ønker han et Norge totalt avhengig av import kan ruke opp i: for å få mat? J eg er enig med Tor i Eln ting; RV har en mangelfull politikk på bymlljøproblemer, og NKSere glimrer gjerne med itt fravær både i ykkel / fet gjenger-akjon er, l Velforeninger og i debatten forøvrig. Dette må rette på. Det er vel og bra å ha repekt for byfolk problemer, men åen greier Tor å nu dette For når et vadrag bygge ut er det ikke og bruke det mot utkant-problemene?! "de romantike fj ellvennene" det går utover i Jeg ~ener Tor vier en total mangel førte '>-ngang. Det er de (ofte vært mange) på politik fortåele for miljø-overgrep og måbøndene om får jord og beitemarker en jævlig forakt for folk om ikke bor i 3tore 1 - t3- lagt under vann, eller om får tørka ut den

14 elva om gjorde jorda dere verdt å drive. Alta/Kautoketnoutbygginga er en :lat il et rått overgrep mot en minoritetkultur. Men iden ett av Tor argumenter er at "den klart tørte delen av Norge befolkning, og peielt arbeiderklaen og NKS ine medlemmer, bor l byer," er han kankje ikke noe ærlig intereert l minoritetproblemer. Men enda vil oljeboringa få de met omfattende konekvenene for utviklinga l Norge. Den vil raere tuenvi av arbeidplaer i fikerinæringa, noe om vil dra med eg en tortilt entraliering. Den etter fikereurene og livet i havet på pill. Den tilbyr ikke annet enn utabile, uikre og livfarlige arbeidplaer lik det drive l dag, og die arbeidplaene er ikke et tilbud tn ufaglærte fikere og indutriarbeidere l nord. Byene voker med tormfart, og vil du e "virkelige miljøproblemer", kan du ta en tur til Stavanger. Hva lag kommunitik bevegele er det om ikke tøtter måbønder og fi~kere (lavtlønna matproduenter) fpr de har kommet eg til Olo og fått tøv i vindukarmene!? Jeg kan ikke e annet enn at en nedtrapping av miljøkampen i utkant-norge er ei linje for kriemakimering. Den S;år i alle fall l karp mottrid til det grunnleggende prinippet vårt om å tjene folket. Jeg oppfordrer Tor om å forvare tandpunktene!ne, og andre folk til å bli med i debatten. Det treng! Elna, Tr. heim. BARE ROTE- Hl.JER l NKS t Dette er et moralitik innlegg. Måtte det få og Club 7. noen anvarlige til å rødme av kam og anger. Mine illujoner om bedring er yttert må. Jeg har vært medlem l Olo i flere år. Hall te in B. I løpet av de ite åra har jeg ant og l alltid (Kopi av innlegget er endt SK i AKP og fått "4. MAI" mint ~n måned einere enn Deng Hiaoping peronlig.) nødvendig. Jeg kjenner til lag om har måttet vente opptil ett halvt år. Og dette gjelder ikke bare "4. MAI". Jeg har fått vite at entraltyret 3 (tre) ganger i løpet av to år har forøkt å få et økonom-id-il'ekh v-pr~da-1-@lo...--dette har milykke hver gang!! Min teori er inntil det motatte er bevit: l NKS er en veritabel gjeng med rotehuer. 2 Dere ordenan innkrenker eg til å holde rede på åpningtidene på SV -kantina _ ~4 -

15 TRENGER NKS ANSATTE? Jeg vil med en gang lå fat at å ha lønna folk i NKS ikke er et prinipppørmål. Det ville vært en fordel om vi kllnne hatt råd til flere anatte. Det ville betydd opprutning og tyrking av organiajonen. Det ier eg jøl at det er begrena hva vi kan få gjort ved iden av tudiene. Her må jeg tilføye at en del folk har brukt og bruker mer tid på å drive butikken NKS enn på tudiene. Studentene økonomike tilling Det er en kjent ak at atudentene økonomike kår tadig blir dårligere. Flere og flere må ta jobb ved iden av tudiene hvi ikke gjeldbøra kal voke o over huet. NKSerne er ikke i en ærtilling i å måte. Altå blir det mindre tid til politik arbeid. Jeg mener det er fornuftig bruk av reurene ( både penger og menneker ) å anette folk om må jobbe, i NKS. Det er reinpikka idealime å trll at vi kan gjøre alt amtidig. Anatte til hva lag arbeid Hvi vi kal opprettholde et kontor, må vi ha anatte folk til å dr i ve kontoret. En del vil ikkert i at vi ikke har behov for et kontor. Det er ogå bare tull. For det førte har det tor betydning at det er et ted hvor det går an å få tak i o, et ted det går an å få var på henvendeler bl. a. For det andre har det tor betydning for NKS' aktivitetnivå. Hvor kulle vi eller oppbevart makiner, arkiv og materiell om vi ikke hadde et kontor. Og hvi vi kal drive et kontor, må det være kontinuitet i arbeidet. Dv. at noen må være anatt på kortoret. Å bruke titimer i uka på kontorarbeid og kankje ha jobb og tudier ved iden, går ikke an. Forøvrig har NKS alltid hatt betalte folk ti! å ta eg av kontordrifta, bortett fra i vår. Det førte til en mae rot, llbevarte brev, ubetalte regninger ov. NKS -en fattig organiajon Pga. vår vake økonomi har vi pr. idag bare en anatt i 1/4 tilling. Dette er altfor lite. Det enete die timene trekker til, er å få lltført nødvendig rutinearbeid. Andre typer lønninger om utbetale er for lltførele av aktuelle enkeltoppgaver, f.ek: Forberedele av ommerleir, forberedele av Landmøtet, produkjon av tore mengder materiell. Det vi burde hatt, var politik anatte. Folk om kllnne brllkt mye tid på å jobbe med politikk. Jeg mener det er overflødig å argllmentere for hva det ville betydd for NKS. Vi bør ha om måletting å få flere betalte arbeidtimer i NKS. Ingen betenkelighet er Med den elendige økonomien om NKS har idag, er det ingen fare for at de (den) anatte får priv\legier. Betenkeligheten min ligger i muligheten for å lltvikle egtil kontorrotte llten kontakt med tudentverdenen. Men dette kan kje uten at folk blir betalt for det, det har vi nok av eke C'lpler på l NKS' hitorie. - A5- TH

16 ERDAGSKAMP ØKONOMISME? kommuniter, er det ogå en fo~ utetnlng for å vinne tillit ho folk. Lenln har aldri hevdet at det er økonomlme i drive dagkamp. Tvertimot har han påpekt at det er viktig å drive kamp på ulike områder: Politik, øk~ Lenin. mot økonomitene i "Hva Må Gjøre" argumenterer han ikke mot denne kampen og dette arbeidet, men mot en tenden til å tro at dette arbeidet i eg jøl gjør folk til kommuniter og revolujonær e, det om kalle at "bevitheten voker opp av verktedgulvet". Opp mot dette etter Lenln nødvendigheten av en kommunitik fortropp om tilfører maene revolujonær bevithet utenfra. I denne fortand mener jeg det har vært en økonomltik tenden i vårt intereekamparbeid. I alt for liten grad har vo Det er grunn til å advare mot en tenden utnyttet dagkampbevegelene tll å fremme til å mifortå begrepet økonomlme. Endel kommunitike linjer, både l analyen av kamerater yne å mene at det er økonomi- kapitalimen og i propagandaen for et oime å drive dag'-'a-mp. alitlllidllim~---- Dette er et livfarlig tandpunkt om vil Ett ekempel: I økonomiakjonene i kate vrak på det viktigte NKS har gjort vinter var kommunitene ledende over hele de ite par åra, nemlig å konentrere en landet. Uten NKS hadde det neppe blitt vergod del krefter omkring tudentene daglige ken en kikkelig h uleieakj on eller en og nære intereer. Rent bortett fra at det- kraftfull 12. mar-markering. Akjonen te er en jølagtplikt for folk om kaller eg -/~- var i eg jøl en tor uke. Tuenvi k

17 av tudenter deltok i kampen, om deuten ga reultater i form av økt lån og tipend. Men kampen ble ikke utnyttet til a'tilføre maene revolujonær bevithet". NKS propaganderte i alt for liten grad vår analye av det kapitalitike utdanningytemet av den kapitalitike kria, av Samkipn aden monopolitike og korporative natur. Vi tilte ikke opp det oialitike alternativet: Et utdanningytem baert på maene behov. ( Det er rett nok at vi vet lite om oialiti ke utdanningytemer,.men det er en følge av den amme fellen) Kort agt: NKS drukna i fronten, en front om var objektivt anti-kapitalitik, men om, i likhet med de aller flete fronter under kapitalimen, var grunnleggende perpektivlø. I og med at kampen ga eler, var muligheten til tede for at maene er kampen og reultatene om et uttrykk for at kapitalimen er bra og at oialdemokratiet tro alt fungerer OK bare det blir dyttet litt bak. Det kjedde ikke l dette tilfellet, men NKS har deverre ikke for mye av æren for det. La meg være litt kontruktiv til lutt: Ihøt blir det en uravtemning blant tudentene (dv. SlO-medlemmene) i Olo om bruken av emeteravgifta. I denne aka må vi jølagtgå inn l en front om har en parole: Semeteravgifta kal bare bruke til tudentoiale formål og må være klart atkilt fra reten av Samkipnaden drift. I tillegg til dette må NKS på egen h~d utgi propaganda omkring Samkipnaden karakter, om hvorfortudentvelferden er dårlig men oljemilliardene trømmer inn. Ov. Jeg kunne f.ek. te rke meg at NKS ga ut et hefte med en kommwlltlke analye og kritikk av tudentvelferden og Samkipnadene. Poenget mitt er dette: Vi må fortette å drive dagkamp, men vi må ikke glemme at vi er kommwliter. Vi må heller ikke glemme at dagkampen gjør folk mer mottakelige for politike analyer og perpektiver. Og: Når vi beltg-emper økonomime, må vi ikke bekjempe dagkampen. PB UKAS DIREKTI\t: ABONNER PAKK Klaekampen er ml-bevegelen viktigte propagandareur og ogå den viktigte kilde til informajon om Norge og verden i dag for de revolujonære jøl. Etter KK-dltrlbujonen erfaringer: er det en del NKSere om overhode ikke abon- nerer på avia. En tørre del abonnerer ikke l ommermånedene. Dette kaper problemer for KK etterom en vikt l de fate abonnentinntektene er en vikt l dagavla viktigte økonomike grunnlag. -H- Ut fra dette har NKS/ A U vedtatt rø1gende: -Alle NKSere kal abonnere på Klaekampen -De om av ulike grunner ikke kan få tilendt avia l ommermånedene, må ørge for en peialordning, i det minte tøtte KK økonomik om ommeren.

18 -,.. ~---- o l oialime debatt l l De to førte innleggene, unctertegnet Erlend og Magnu, er veggavier fra oialime --debatten på NKS ommerleir på Dokka i år. Vi troe de er repreentative for det ynet mange NKSere tår på i oialimedikuj on en. Dikujonen på Dokka brakte deltakerne et godt tykke framover og nærmere hverandre, og vi oppfordrer medlimmene til å bruke 4. mai til videreføre dikuj o- PARTIDIKTATUR. - UNDER SOSIALISMEN Hvorfor kjedde kontrarevolujonen i Sovjet? Hvorfor har kommunitpartier degenerert? Meli (Debattant i KK, red.) hevder at åraken er at partiet har hatt maktmonopolarbeiderklaa har tått på idelinja og har ikke hatt makt til å hindre kontrarevolujon. Jeg tror Meli har rett. Det arbeidende folket hadde ikke kontroll med partilederne om att med tatmakta. I denne ituajonen kan makt lett korrumpere. Partimedlemmer fikk fordel av makttillinga til partiet. - Hvordan kan arbeiderklaa kontrollere lederne om har tat makta? -Bare ved at arbeiderklaa har makt til å avette ledene og velge nye l tedet. Kommunitpartiet er Ikke virkelige repreentanter for arbeiderklaa uten at det klaen tllllt. Oppgava til partiet er nettopp å repreentere klaen lik at klaen r egner partiet politikk om in egen. Partiet må lå for å greie dette. Og partiet må ha tillit til maen dømmekraft. Hvi maen Ikke har mulighet til å vrake politikken til partiet, vil partiet gjør e eg til undertrykker. Vi vil få parti--diktatur og ikke proletariatet diktatur. -t~~ nen. Red. Proletariatet diktatur må innebære at maene må ha rett tll å organiere partier om kan legge fram andre yn enn kommunitpartiet (det finne Ikke bare~ vei til det kommunitike amfunnet, og Ingen parti har monopol på fornuftige tandpunkt). I framlegget til nytt prinipp-program tår det: (Dette er et yn om Pål Stelgan på vegne av Sentralkomiteen tar avtand fra.) "Soialimen må v.ere proletariatet diktatur reelt, lkkje part--diktatur på vegne av proletariatet. (... ) AKP(m-l) går mot at kommunitpartiet kal ha el forfatningmeig lovfeta tilling i taten. Partiet må heile tida kjempe om tøtte l folket på lik fot med andre lovlege organiajoner og parti". Pål Steigan påtår at motetninga mellom partidlktatur og proletariatet diktatur er ei falk motetning. Dette oppfatter jeg om tåkeprat og utenomnakk. Det er mer Pål Steigan enn Meli om tår for den teoretike forvirringa. Erlend

19 SPØRSMÅL OM TILTRO I nytt framlegg til prinipp-program kap. 14 "AKP(m-1) og fagforeningane" ie dette om AKP metode for å vinne opplutning: "AKP (m-l) prøver å vinne opplutning om ynpunkta ine ved å legge fram forlag på vanlig demokratik måte og overtyde folk gjennom dikujon. Dette er et pørmål om tiltru om partiet må vie eg verdig til gjennom in almenne politikk og i faglege linje, og vinne på nytt og på nytt". Ogå under o~limen må denne tiltroen vinne på nytt og på nytt. Sjøl om AKP er prole tariatet høyete klaeorganiajon, å er dette en organiering baert på frivillighet fra enkeltperoner, og ikke en arganiaj on hvor arbeiderklaen om klae, eller folket i in helhet deltar. Denne eliteorganiajonen må derfor være ledende under oialimen fordi den har tøtte til det gjennom en eller annen demokratik proe. Om denne proeen vil være arbeiderr åd, "parlamentarike" valg eller ta en annen form, vil avhenge av de konkrete forholda når tida kommer. Faren er at partiet, gjennom f. ek. å lovfete in ledende rolle, kan ikre eg både mot et flertall av arbeiderne ønker, og kan riikere å beholde kontrollen hvi partiet degenererer. Magnu MASSENE TAR FEIL Dette innlegget er delvi et var til Erlend og og et innlegg mot en del feilaktige ynpunkt pa i NKS. demokratiet under bialimen om tår tur må være arbeiderklaen diktatur reelt og ikke parti-diktatur"? Det forutetter at partiet ikke er et kommunitik parti, at partiet ikke r epr eent.er er arbeiderklaen intereer. Enten er torutetninga at partiet har degenerert PARTI OG KLASSER eller at en forkater Lenin partiteori. Hva ligger i utagn om "proletariatet dikta-_ q _ For hva er kommlmitpartiet? Det er org- 1

20 an ier ing av den met framkredne delen av arbeiderklaen i en ny type parti. Et parti om følger arbeiderklaen eget organiajon prinipp. Denne forma for klaeorganlering er nødvendig for å tyrte borgerkapet diktatur og bygge oialimen. Det er umulig for marxiter å nakke om parti organiering hevet over klaene, lik denne debatten vier tenderæer til. "MASSENE HAR ALLTID RETT" Folket må ha rett til å kate ledelen hvi partiet ikke fører en politikk om er i maene interee. Hvorfor itter oialdemokr atiet å trygt i Norge idag? Fordi Nordli & Co fører en politikk om tjener arbeiderklaen? For kommuniter blir dette et håpløt tandpunkt. Da går vi amtidig med på at den norke kapitalimen er jævllg bra. Å påtå at maene er bet i tand til å avløre en råtten politikk er å e helt bort fra den ideologike påvlrkninga. J eg mener Lenin har rett når han ler at revolujonær bevithet må tilføre arbeiderklaen utenfra, - -- Hva med Haakon Lle og McCarthy under en oppgave for den revolujonær e fortroppen, oialimen. Skal de få danne parti? -- partiet. Det er idealime å tru at folk plutelig tilegner eg oialitik bevithet å forholda. Det er rein kjønnmaling av det nart r evolujon en har vtmnet noen viktige borgerlige diktaturet å bruke intitujoner i eire. Reter av borgerlig tankegod vil henge den borgerlige taten om utgangpunkt for ved i mange generajoner lnn l olalj;men. å dikutere proletariatet diktatur. For hva betyr det å framheve flerpartiytemet om en garanti for en riktig SKJØNNMALING AV DET BORGERLlGE DIKTATURET oialitik politikk? Jo, det betyr å holde Hvi det kal gi noen mening å nakke om fat ved parlamentarimen om den høyete proletariatet diktatur, må kommunitpartiet form for demokrati. Parlamentarimen er ha ærtilling under olallmen. Arbeiderklaen eget parti kan ikke kjempe om ma den bet egnede form for å ikre proletariatet intereer ogvelen tll kommunimen (?) ene gunt på Ilk linje med borgerlige partier Flerpartiytemet og parlamentarlllllllloppt_o_ve.<lfr.am.v_ekten av kap l tal imen Noen er på retten til å danne andre partier om et prinipielt pørmål. Jeg mener dette er et taktik p ~ : må!. Hvordan det og er en form for borgerkapet diktatur. Det ikrer på ingen måte maene innflytele, men er med påå tilløre maktforholdene proletarike d e mokr:~t!et korj,ret kal utforme, hvilke intitujoner vi vil f!i, hvordan unær. kapitalimen. undertrykking av kontrarevolujonen kal kje Hvorvidtdet er rlktlg å gå inn for ov. r.1å avhj øre på grunnlag av de konkrete -;ro- flere partier under oialimen, blir et tak-

21 tik pørmål. ØKONOMIEN Om det finne tendener til kjønnmaling av kapitalimen, er det like mye tendener til å e på oialimen om uproblematik. Kommunitpartiet må vinne opplutning om politikken in for virkelig å være arbeiderklaen ledele. Ja, det er viktig at partiet vinner opplutning, men hvor tor p: :oentandel temmer partiet får er på ingen måte et kriterium på om partiet fører en politikk om tjener maene. Slike konklujoner er lette å trekke når vl dikuterer clemokratlet uavhengig av den økono mike bai. Kommunimen -det endelige målerforutetter materiell overflod. Materiell knapphet er det økonomike grunnlaget for makt, grunnlaget for undertrykking. Ingen vll vel hevde at oialimen umiddelbart kan tilfredtllle kravene og behovene tll alle grupper og amfunnmedlemmer. Det vil under oialimen ekitere utallige motigeler Skal utbygging av kollektivtrafikken i Olo prioritere over bedring av kulturtilbudene i Nord Norge? Hvor tor andel av det amfunnmeige utbyttet kal gå til individuelt forbruk og hvor mye kal ate på kollektive goder? Det jeg prøver å illutrere er at individer og grupper vil tille ulike krav om det ikke finne økonomik grunnlag for å etterkomme. Det er ogå motigeler mellom arbeiderklaen langiktige og kortiktige intereer om vil være vankelige å løe. Hvordan kal kommunitpartiet unngå å ta tandpunkter om blir upopulære l noen grupper av befolkninga? Hvi kommunitpartiet makt kal baere på kamp om maene gunt ammen med andre partier, er det vlrkelig fare for å ende l opportunimen. Da er det ikke langt igjen til det borgerlige valgikuet. DEGENERERING AV PARTIET Mye av denne debatten har om utgangpunkt hvordan vi kal hindre degenerering av parytet. Jeg har unnlatt å ta opp det pørmålet fordi ynpunktene jeg har argumentert mot ikke er noe var på det SPØrmålet. Mari. -~1-

22 Hva går kontingenten til? Mange ynet at kontingenten i NKS er for høy og lurer på hvor p enga blir av. Jeg kal gi en overilct over Lltgiftida og i litt om kontingentarbeidet i organiajonen. Overilct over utgiftene: l) Trykking av 4.mai 2) HMG, 4 nr. a kr ) Kontordrlft (huleie, trøm. kontormateriell ov.) 4) Sentraltyremøter og organiajonreler (org.reier: reier til lagene og DSene) 5) Konferaner, LNL, FR, NSU og DH konf. er planlagt. 6) Vedlikehold av kontoruttyr 7) Lønn til 1/4 anatt Jeg kan jølagt ilcke oppgi hvor tor hver pot er, men konferanene er den tørte. Det er vel liten tvil om at like konferaner er nødvendige. Vi vet at NKSere om jobber l intereeorganiajon er føler behov for landomfattende frakjoner. Og hvi NKS kal få en politkk på die områdene, er det nødvendig å amle folk om jobber på forkjellige teder. Når det gjelder pørmålet om lønna folk i NKS blir det tatt opp i et annet innlegg, å det kal ilcke jeg ta opp her. Når det gjelder de andre potene, er det et minimum av hva om treng for å drive organiajonen. Men det er ogå nødvendig å i litt om inntektida. Økonomien i NKS er vært dårlig, i den fortand at de faktike inntektene er mye lavere enn de faktike utgiftene. De ite emetrene har vi derfor vært nødt til å tære på et reervefond om NKS har opparbeid tidligere. Problemet er nå at dette reervefondet nart er brukt opp, og vl er da utelukkende avhengig av de faktike inntektene om til nå bare hat vært kontingenten. Et rellltat og beer at vi dette emeteret driver organiajonen med Lmderkuddbudjett. Det er til nød forvarlig når vi har et reervefond, men ikke ærlig holdbart på lang ikt med kontingenten om enete inntektkilde. Årkaen til dette negative reultatet kan en finne i ledelen nedprioritering av økonomi arbeidet. Det har bl. a. forekommet en del løing på utgiftida og budjettene har vært mangelfulle. Men en hovedårak, om er like å viktig, er å finne på inntektida, nemlig medlemmene løvhet ved innbetaling av kontingenten. Dette gjelder ærlig Olo, hvor f.ek. hele lag har utatt kontingentinnbetalinga for et emeteret til emeteret etter. Og når det gjelder enkeltmedlemmer vier det eg at det fin folk om ikke betaler i det hele tatt. Om hovedgrunnen tll dette er politik vakling eller løvhet er vankelig å i, men at en av grunnene er lite eller ikke noe kontingentarbeid i laget er ganke ilckert. De ferrete lag har økonomianvarlig, og kontingent innbetalinga kjer derfor tilfeldig i lutten av emeteret. Når ingen har hovedanvaret for inndriviqfa av kontingenten l laget, blir kjelden hvert enkeltmedlem att under pre og fulgt Of>p. Det er derfor letter å luntre unna. Sentraltyret/ AU har tatt en del tiltak for å bedre økonomien. Direktiv er endt til alle DSene og lagtyrene, med friter for innbetaling, økonomiarbeid i laga, konting~nten tørrele, måletting ov. Andre tiltak: vi har fått et billigere kontor, økt amkipnaden om tøtte tll utgivelen av HMG og regner med å få penger til utgivele av et nr. Ta alvorlig på kontingentarbeidet. NKS er en jølberga organiajon. Hele drifta av organiajon en er baert på kontingenten. vi på hvor dårlig det tår til med økonomien, -~- Hilen øk. anvarlig i entra!c.ij rut AU

23 INNHOLD : Vi trenge r ær egen k ommunitik organ i ering av tudentene Rød Front hitorie Akjonuke for Afghani tan NKS - en overflødig anakron ime Er NKS e t ynkende kip? Er NKS-leiinga udugeleg? Hvor tår egentlig miljøkampen i NKSere bevithet? Bare rotehuer l NKS? Trenger NKS anatte? Er dagkamp økonomime? Uka direktiv Partidlktatur under oialimen Spørmål om tiltro Maene tar fell Hva går kontingenten tll? DEADLINE FOR NESTE NR. AV 4. MAI: 25. oktober - z

24 ~ ~ O" ~ --- "' ~ ~...,... o l Q. ~ :;::.e ~ ~ a ~ ~ E