Podium. FoU-magasin fra Høgskolen i Tromsø, Avdeling for kunstfag - #02/2008. Kunstfagdidaktikk

Transkript

1 Podium FoU-magain fra Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag - #02/2008 Kuntfagdidaktikk

2 Kuntfagdidaktikken utfordringer Kraftfull reflekjon i bevegele Barn kaper muikk Vellyd og realime Fiolinen i entrum Tverrfaglig gitar P Et magain for kuntfaglig forkning og utviklingarbeid Forkning og Utviklingarbeid ved Avdeling for kuntfag ved Høgkolen i Tromø har de ite årene vært fokuert rundt to hovedområder: Kuntnerik utviklingarbeid og kuntfagdidaktikk. I den førte utgaven av Podium preenterte vi noen av våre kuntnerike projekter, og i denne andre årgangen av magainet vier vi i hovedak plaen til kuntfagdidaktike reflekjoner. Det er tort behov for pedagoger med kuntfaglig bakgrunn i alle kolelag. Det er utdanningintitujonene anvar å ørge for at denne typen kompetane er tilgjengelig på markedet, og at de om forvalter den er faglig dyktige, kapende og kreative. Hilde Synnøve Blix - redaktør - Podium FoU-magain fra Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag Anvarlig utgiver: Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag v/dekan Håkon Stødle Redaktør: Hilde Synnøve Blix - e-pot: hilde.blix@hito.no, tlf: Grafik formgiving, deign og redakjonell redigering: Amund Sjølie Sveen Podium v/ Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag, 9293 Tromø - tlf: Foridefoto: Birgitta Czyz #02/ Til mulig inpirajon: Skogfjordvannet på Ringvaøy ved Tromø. Foto: Hilde Synnøve Blix Innhold :

3 Nytt kuntfaglig fakultet Kunnkapdepartementet gav 21.april 2008 tillutning til fujonen mellom Høgkolen i Tromø og Univeritetet i Tromø. Fujonen planlegge iverkatt fra 1.januar 2009, og navnet på den nye intitujonen kal være Univeritetet i Tromø. Foto: Yngve Olen Sæbbe/Høgkolen i Tromø Kuntfagdidaktikken utfordringer Hva innebærer det å undervie i kreativitet, kaping og utøving? Er det andre didaktike tanker om ligger til grunn for undervining i kuntnerike og utøvende fag, enn i andre fag? Hilde Synnøve Blix En entral del av virkomheten til kuntfaglige høgkoler og univeriteter er å utdanne pedagoger om kal ivareta et tort pekter av underviningoppgaver i mange forkjellige kolelag. Ved opprettelen av det man kalte Ditriktkonervatoriet i Nord-Norge i 1971, var målettingen blant annet å dekke landdelen behov for muikere og muikkpedagoger. I dag, 37 år enere, utdanner Høgkolen i Tromø, Avdeling for kuntfag, profejonutøvere om ivaretar en lang rekke forkjellige yrkeoppgaver. Tidligere tudenter innehar i dag tillinger om muikkkolelærere og -rektorer, lærere på muikk-, dan-, dramalinjer på videregående koler, orketermuikere, muikkbibliotekarer, lydteknikere, frilanmuikere, høgkole-, og univeritetlektorer, grunnkolelærere og å videre. Denne bredden i yrkemeig nedlagfelt kaper utfordringer når det gjelder å tilrettelegge utdannele og - Podium peialiering. Speielt gjelder dette på faktorene (Bamford 2006). Dette er et det pedagogike feltet. I tillegg til den viktig ignal til de intitujonene om tradijonelle konervatorieutdanningen har anvaret for å utdanne de gode petilby det i Tromø en praktik-etetik dagogene; kvaliteten på underviningen lærerutdanning (PELU), om er et i etetike fag piller en veentlig rolle amarbeid mellom Avdeling for kuntogå for barna helhetlige utvikling. fag og Avdeling for lærerutdanning. Denne utdanningen inneholder fagene Didaktike problemtillinger dreier drama, muikk, kunt og håndverk, eg om underviningen mål, innhold, dan, kroppøving, ernæring, hele og begrunneler, praktik tilretteleggele miljø, pedagogikk og nork. Utdannin- og evaluering. Tradijonelt har kuntgen dekker et tidlinere lært itt virke gere gap mellom gjennom å gå i «The muic teacher muikkonervatolære ho en meter. came twice each week Denne meterlæriene peialierte kuntfagpedagoger lever to bridge the awful gap retradijonen og allmennlærere i dag på mange between Dorothy and måter ide om ide uten peiell vekt på kuntfag. med dagen unchopin» derviningformer, Et tort interærlig i høyere George Ade ( ) utdanning. Unge najonalt forkningprojekt kuntnere øker eg betilt av UNESCO vier hvordan god til en peifikk lærer, og tudieted er undervining i etetike fag har poitiv ekundært. Noen lærere har ry på eg effekt på barn kreativitet, motivajon for å produere dyktige utøvere. Stuog elvtillit. Det om er intereant å dentene lærer gjennom omgang med merke eg er at projektet vier at dårlæreren, og får vært tilpaet opplælig undervining i etetike fag kan ha ring. De didaktike betenkningene er direkte negativ virkning på de amme ofte uuttalte og impliitt, og preget av de behovene den enkelte tudent har. Når tudenten i nete omgang kal lære å bli lærer, kan det by på utfordringer å begrepliggjøre tankene bak underviningen. Rektor ved Kunthøgkolen i Olo, Cecilie B. Knuden, ier i et intervju at: Det er altfor mye romantiering rundt kuntnerrollen. Dette er uheldig både for kuntnere, for dem om gjerne vil bli kuntnere og for dem om kal e på kunt. En vrangforetilling er at det å bli undervit og det å ha kriterier for vurdering er fortyrrende for den frie utfoldele i kapende fag (Form nr 5, 2007). Hun argumenterer for at man om lærer i kuntnerike fag har anvar for å lå hull på noen av mytene rundt hva det vil i å holde på med kapende fag, amtidig om hun undertreker behovet for profejonalitet ho utøvere og lærere. I flere av artiklene i denne utgaven av Podium blir det gitt ekempler på utfordringer og kreative løninger på denne typen problematikk. Å jobbe med blivende kuntnere og kuntfagpedagoger er en balanegang mellom å videreformidle håndverkmeige og kuntnerike elementer, am- tidig om man kal oppfordre til elvtendighet, egenart og kreativitet. Lærere om undervier framtidige lærere må forholde eg til både den utfordringene det er å undervie unge kuntnere på veien mot vært mangeartede framtider, og i tillegg være godt orientert i forhold til det prakifeltet de framtidige pedagogene kal ha itt virke i. På amme måte om vi trenger dyktige og kreative kuntnere, har vi behov for kreative og kompetente pedagoger om kan inpirere og danne framtiden kuntnere og lærere. Hilde Synnøve Blix er førtelektor i hørelære ved Konervatorieutdanningen. For tiden er hun anatt om tipendiat i muikkpedagogikk. Se ogå: Kunten-i-utdanningen,-utdanningen-i-kunten form507/cecilie_b_knuden. html En av forutetningene for fujonen var en omorganiering om fanget opp framtidige utfordringer i forhold til rekruttering, ynliggjøring og kvalitet på forkning og undervining. I programerklæringen tår det: Det nye univeritetet kal muliggjøre en mer helhetlig, overordnet tyring og koordinering av det amlede tudietilbudet i Tromø. Det vil i førte omgang ærlig gjelde teknologifag, økonomike fag, kuntfag, helefag og lærerutdanning. Vi er ogå tore muligheter for utvikling av tverrfaglige tilbud og atinger om kan fremme vår felle vijon. En av de viktigte grepene i denne proeen for kuntfagene del, er at det er vedtatt å opprette et eget fakultet for kapende og utøvende fag. Ved ammenlåingen vil dette fakultetet foreløpig betå av Muikkonervatoriet, Kuntakademiet og Forfattertudiet. Dette nye fakultetet er en viktig ynliggjøring av kuntfagene i det nye univeritetet, og vil bli det enete i itt lag i Norge. Erfaringer fra tørre byer og læreteder i Europa (Göteborg Univeritet, York Univerity, Univerity of Barcelona, Univerity of Cambridge m.fl.) vier at det er poitivt for kuntfagene å få utvikle eg uten å bli ammenlignet med tradijonelle akademike fag, peielt når det gjelder Kuntnerik Utviklingarbeid, om er en entral del av kuntfagene virkomhet. Med en omfattende proe foran o, er vi lyt på mulighetene til å kape et lagkraftig, kreativt og pennende kuntfaglig fakultet ved Univeritetet i Tromø. Se ogå: uit.no/fujonproeen/ #02/2008 -

4 Fra «Et moderne ted» av Ingun Bjørngaard foretillingen om åpnet Scene 2 på Operaen. Foto: Erik Berg/Den Norke Opera Kraftfull reflekjon i bevegele Som danelærer er jeg ikke intruktør. Jeg gir ingen ekempler til etterligning, men tilbyr en fyik problemtilling om tudentene oppfordre til å løe. Målet er tudentene overkridele av det allerede kjente gjennom kraftfull reflekjon. Sidel Pape Høten 2007 fulgte jeg med interee et kur i univeritet- og høgkolepedagogikk ved Høgkolen i Tromø. Der møtte jeg høgkolen profeor 2 i pedagogikk, Kari Søndenå. Hun har diputert med avhandlingen Kraftfull reflekjon i lærarudanninga. Begrepet kraftfull reflekjon har jeg valgt å bruke for å bekrive min danedidaktikk. Overkridele: Reflekjon er et begrep om bruke flittig på mange amfunnarenaer. Men hva vil det egentlig i å reflektere? Kari Søndenå har analyert og oppjutert begrepet. Å reflektere kraftfullt er kort og godt å tenke gjen- - Podium nom det allerede tenkte. Det er å gå lenger enn å bare bruke tanker om andre har tenkt. Kraftfull reflekjon overkrider det vi allerede vet (Søndenå 2004:89). Overkridelen har utgangpunkt i det vi mener å vite og utvikler det videre. [D]et ibuande/immannete er grunnlag for det overkridande/ trancendente (Søndenå 2004:97). Det ligger et kapende element i kraftfull reflekjon. Derfor mener jeg at begrepet kan være brukbart innenfor kuntfaglig metodikk. Ikke intruktør: Kuntfaglige intitujoner påberoper eg ofte kuntnerik nykaping. Samtidig er metodikken ofte baert på meterlære, intrukjon og imitajon, altå tenkte tanker for å bruke Søndenå. Det er ikke uten grunn en utbredt oppfatning at danelærere intruerer danetiler om tudentene imiterer. Kraftfull reflekjon om metode kan virke direkte truende på like utdanningkulturer (Søndenå 2004:97). Jeg er oppdratt i en potmoderne danetradijon der det å kape egne bevegeler og utøve dem elv tår entralt. Som danelærer virker jeg ikke om intruktør, men heller om en lag veileder. Jeg gir ingen ekempler til etterligning, men tilbyr en fyik problemtilling om tudentene oppfordre til å løe. Denne fremgangmåten vekker mottand og ynliggjør motetninger. Kraftfull reflekjon krev [...] evne til å leve i pedagogik uro eller i det tvitydige (Søndenå 2004:107). Det er en krevende fremgangmåte, full av inkonekven, om får tudenter til å tenke og kape elv. Arbeid med beve- gele der tudenter overkrider itt vante bevegelereportoar er jeg om en form for kraftfull reflekjon. Et knippe av våre lærere Mottand om metode: Helt konkret bekriver jeg fyike øveler og bevegeleprinipper, uten å demontrere med egen kropp. Noen tudenter gjør eg direkte nye bevegeleerfaringer, andre går til vante bevegelemønter. De ite oppøker det kjente og blir konfrontert med itt iboende begrenede bevegelereportoar. Vanlige reakjoner er da kjedomhet, frutrajon og aggrejon. Navn: Håkon Stødle Stilling: Førteamanueni i klarinett. Dekan. Slik uro er utfordrende. Å lee reakjonene om indikator på foretående overkridele, gjør det lettere. Jeg forøker å ikke fike tudenten frutrajon. Uroen kan være utgangpunkt for nykapende bevegele derom jeg klarer å vie vei. Jeg oppfordrer til å bruke uroen om drivkraft for videre underøkele. Vær å ur og int om du er og e hvordan det beveger deg, kan jeg i. Studenten kan da bygge ut ine bevegeler for å fri eg fra egne begrenninger. Gamle vaner plu aktiv bruk av reakjonene på dem, blir til nye bevegeleerfaringer. Overflødiggjøring: Den uroen om kraftfull reflekjon genererer kan e om en fae i tudenten overkridelearbeid. Det kan ogå være en bekjed til meg om å jutere proeen, gi flere eller færre utfordringer. Hvi jeg ikke makter å fortå reakjonen og vie veien videre, blir jeg var kyldig. Studenten kan fra et normativt ynpunkt være berettiget et klart var fra meg om lærer. Kravet til entydighet rommer ikke muligheten for flere og mottridende var. Det er en norm om gir en kjev maktbalane mellom en autoritær lærer om har rett og en underkatende tudent om kal lære. Den reproduerer et undervininghierarki om kaper avhengighetforhold mellom lærer og tudent. Dette trider mot min henikt om lærer; å overflødiggjøre meg elv ved å appellere til tudenten elvtendige underøkele og inkorporering av erfaringene om følger. Paradok: Samtidig vil tudenten i noen grad og faer måtte tole på og overlate eg til læreren. Mitt dilemma om forvalter av kraftfull reflekjon betår i å både kulle holde tudenten trygg og lippe henne fri om hverandre. Det er et paradok om kjennetegner kraftfull reflekjon. Ved å praktiere en lik fremgangmåte, etter jeg min rolle om lærer på pill. Jeg tar janen på å forpille min autoritet og må tole på at det kjer på et tidpunkt da tudenten er klar til å kullkate meg. Sidel Pape er lektor i dan ved Konervatoriet og freelancer om dramaturg og anmelder av dan. Anbefalt lening: Søndenå, K. (2004): Kraftfull reflekjon i lærarutdanninga. Abtrakt Forlag CV: Utdannele fra muikkvitenkapelig intitutt ved Univeritetet i Olo. Har tudert klarinett ho Richard Kjeltrup, Jacque Lancelot og David Weber. Debuterte i Univeritetet Aula i Tilatt ved Nordnork Muikkonervatorium fra Projekter nå: Planlegger konerter i november 2008 ammen med Sergei Oadchuk og Paul Wåhlberg med Hindemith onater på programmet. Eller tår fujonen med Univeritetet i Tromø i foku om en del av jobben om dekan. Navn: Matz Petteren Stilling: Førtelektor i obo CV: Utdannet ved Veitvet (Øtlandet) Muikkonervatorium Studert med blant andre Jaque Chambon, Ingo Goritky og Georg Schellenberger. Fat tilatt om oboit/engelk horn i Olo-filharmonien og fat medlem i Det Norke Kammerorketer. Undervier ogå ved Norge muikkhøgkole. Projekter nå: Involvert i projektet Den medkapende muiker: Interpretajon reflekjon, øvele og dokumentajon ved Norge muikkhøgkole; undervining i kammermuikk ammen med en komponit, en hørelærepedagog og en bratjit. Navn: Paul Wåhlberg Stilling: Profeor i fløyte CV: Utdannele fra Göteborg, Zürich og den Haag. Landdelmuiker (gruppa Arctimu) i Hartad i fjorten år fra LP/CD-utgiveler med muikk arrangert/komponert for denne gruppa; Theodoraki, Ketil Vea, Petter Da, Evert Taube. Driver nå met med gamle fløyter. Projekter nå: A flute in the ice, fløyta om Willem Barentz menn la igjen på Novaja Zemlja i 1597 CD-projekt, konerter med gruppa Lux Borea og fløytekonert av Roetti med orketeret Pratum Integrum i Mokva. #02/2008 -

5 Barn in medverknad i muikalk kaping Sjølv om komponering i barnehagen kan virke om ei nærat umulig oppgåve, finn eg det ær panande å utforke feltet, fordi barnehagebarn in naturlege kreativitet og uttrykkglede i møtet med nyare muikkuttrykk kan gi viktige bidrag til korlei ein kan arbeide med barn i muikalke kaping. Bjarne Iaken Våren 2008 gjennomførde eg eit pilotprojekt i Kulturbarnehagen i Tromø kor målet var å arbeide med muikkkaping i barnehagen i ly av barn in medverknad. Pilotprojektet var førte del i eit tørre projekt om muikkdidaktike trategiar i kreativt arbeid med førkolebarn om eg vil arbeide med dei nete åra. Spanande felt: Det å arbeide med kompoijon i ein pedagogik amanheng kan vere krevjande, for om pedagog har ein gjerne eit ønkje om at elevane kal både kapa muikk, men òg fortå kva dei gjer, og kunne reflektere over vala og handlingane ine. Proeen blir endå meir krevjande i barnehagen kor barna ine føreetnadar for abtrakt kognijon ikkje er å utvikla om hjå eldre kolebarn. Sjølv om komponering i barnehagen kan virke om ei nærat umulig oppgåve ut frå krava til reflekjon, finn eg det ær panande å utforke feltet, fordi barnehagebarn in naturlege kreativitet og uttrykkglede i møtet med nyare muikkuttrykk kan gi viktige bidrag til korlei ein kan arbeide med barn i muikalke kaping. Dagaktuell og nærverande: Samtidmuikk med ine komplierte tankegongar og akademike klangar kan lett jåat på om lite egna for barnehagerøynda, og ein kan pørje eg om lik - Podium muikk har eller bør ha nokon naturleg pla i barnehagen, i og med at han i tor grad repreenterar noko anna enn den muikken barna og dei vakne elle omgir eg med. Eg meiner derimot at det å ta utgangpunkt i amtidmuikk paar godt inn hjå førkolebarn fordi han er dagaktuell og nærverande, og tillatar mange typar impular og retningar. Men kan dee amtidmuikale uttrykka vere noko barna vil like å halde på med? muikk i framyninga, utan for tore inngrep frå dei vakne. Barn in medverknad: I projektet har eg henta metodik og organiatorik inpirajon frå 3 i Barnehagelova, om eier noko om barn ine rettar til medverknad i aktivitetar om gjeld deira daglege verkemd. Slik eg tenkjer omgrepet medverknad, handlar det om at barn kal både takat med på råd i valituajonar, men òg kunne delta med ine innpel i muikkkapinga på ame line om andre deltakarar i arbeidet. Nyare kompoijonteknikkar: Kompoitorik var eg oppteken av at barna komponerte og improvierte med utgangpunkt i eitt kompoitorik element frå amtidmuikken, nemlig aleatorikk. Aleatorikk er ein kompoijonmetode om gir utøvarane (eller i dette tilfellet medkomponitane) rett tor valfridom med omyn til den muikalke utføringa innanfor ei eller fleire gitte rammer. Rammene eg ette tyrte til døme intrumentajon, form eller temning, og barna fikk leike eg og ekperimentere innanfor dee rammene. Dermed har ikkje barna in arbeidproe vore heilt fri, men heller ikkje heilt tyrt, nett lik det er i aleatorik muikk. Reultatet er at barna kapar muikk om er deira eigen, amtidig om muikken tår innanfor nokre kompoitorike rammer. Reint praktik har barna (i amarbeid med dei tilette) laga ei forteljing om ein drake in øken etter kjærate, og med utgangpunkt i forteljinga har vi arbeida aman med å lage cenemuikk og muikknumre. Forteljinga og muikken er i entrum. Barna har arbeida med tekt- og tilkompoijon, og kompoijonekvenar av friare art, og heile tida har deira opplevingar og meiningar vore viktige for reultatet. For barnehangen blei projektet avlutta med i framyning av kva vi hadde arbeidd med, og barna framførte jølv all Utfordrande proe: Å komponere er ein amanatt og utfordrande proe fordi han fordrar at aktøren er i tand til mentalt å kape orden og form i eit materiale, anten på førehand eller om reflekjon etterpå. Barna i Kulturbarnehagen var nok i minte laget til å meitre dei met abtrakte tankegongane, men likevel klarte dei å tenkje eg fram til korlei muikken måtte vere for å til døme ette temning eller kape muikalke rom i forteljinga i. No kan ein jølvagt, og med god grunn, dikutere om barn ine etetike uttrykk kan kal- Sivert Voll og Andrea Sommerbakk i Kulturbarnehagen i Tromø framfører Jakten på Jan Peder kjærlighet. Foto: Birgitta Czyz lat kunt, men eg vil berre her avgrene det til å meine at i dette projektet er barna ine kompoitorike løyningar om ikkje høgverdig kunt, å i alle fall brukkunt med ei praktik nytte. Vegar vidare: Projektet i Kulturbarnehagen var eit pilotprojekt for meg og erfaringane mine derifrå tek eg med meg vidare til nete del av projektet, om for det eine handlar om å bruke andre kompoijonteknikkar i barnehagen, og for det andre om å tudere barn ine reflekjonar rundt eiga kaping. Bjarne Iaken er lektor i muikkpedagogikk ved Høgkolen i Tromø. Litteratur: Rammeplan for barnehagen innhold og oppgaver. Kunnkapdepartementet (2006) Temahefte om barn medvirkning. Kunnkapdepartementet (2006) Vokende kompoijonmiljø i Tromø Kriter Hanén mottar førtepri for in kompoijon Luciano i Roma. De ite årene har et av atingområdene til Muikkonervatoriet i Tromø vært ny muikk. Dette har gjenpeilet eg i projektuker med komponiter om Olav Anton Thommeen og Per Nørgård. I to år ( ) har vi hatt kompoijontipendiat Lar Anton Skolglund tilatt ved konervatoriet, og dette har reultert i mange pennende projekter både med lærere og tudenter om aktører. I 2007 ble en annen komponit, Kriter Hanén, tilatt om hørelærepedagog. Han avluttet in mater i kompoijon ved Luleå teknike univeritet amme år. Lørdag 29.mar 2008 vant Hanén førtepri i konkurranen Concoro di Compoizione Muica e Arte i Roma, med fiolinkonerten Luciano. Dette er å regne om en tor enajon, etterom det ende inn nærmere tuen bidrag hvert år. Flere av tudentene ved konervatoriet har tatt videreutdanning i kompoijon, og en rekke lærere er aktive komponiter. Dette medfører at intereen for ny muikk blant tudentene er vokende, noe om blant annet vie på ekamenrepertoar og konerter i konervatoriet regi. #02/2008 -

6 Ventre: Himmelk vellyd under åpningen av det nye operahuet i Olo. Høyre: Rå realime på Høgkolen i Tromø, avdeling for kuntfag - repreentert ved Heidi Solheim. Foto: Den Norke Opera ogyngve Olen Sæbbe/ Høgkolen i Tromø Fra himmelk vellyd til rå realime I dagen angundervining lever det klaike og forfinede uttrykket ide om ide med rå realime. Både temmemeig og ideologik repreenterer Bel Canto og Belting to motpoler. Lillian Jenen Det upolerte føleleutbruddet og til tider mertefulle uttrykket er antakelig det bildet de flete itter med av en rockeanger. Dette er et uttrykk om tår i terk kontrat til den angtilen om fra midten av 1800-tallet fikk betegnelen bel canto, og om har vært med på å prege den europeike angtradijonen helt fram til i dag. Ut av realimen: Bel canto er et ideal fra en tid der man foruten kirurgi brukte lang tid og mye øvele på å utvikle angere til et ferdighetnivå der de kunne bruke temmen med tor flekibilitet og et tort toneomfang, og der koloratur var en viktig ingredien. Man bygde intrumentet før man begynte å ynge. Det vil i at man i utgangpunktet hadde en veltrent temme, om igjen ble kolert til å beherke muikalke utfordringer. Ideologien bak dette anguttrykket var å kape en foretillingverden kjønnere og mer praktfull enn den 10 - Podium hverdaglige virkelighet. Gjennom kunten ønket man ikke bare å appellere til menneket fortand, men ogå til anene. Dette er tiden da temmen nyaner ammen med muikken kaper et forfinet uttrykk. Man løfte ut av det realitike til et anelig høyere nivå. Ikke mannlig: I denne etetikken, om kankje ogå ier noe om et noe et tvetydig kjønnideal, ble de tore hitorike helterollene pilt av katrater, men ogå av kvinner i mannklær. Dette reflekterer ikke bare det faktum at man ville løfte et uttrykk ut av det realitike, men gir ogå et ignal om en vokal dominan om ble holdt i hevd til begynnelen av det 19. århundre. De melodiene om gjennom arier, kjærlighetduetter og akrobatike paajer uttrykker temningfull ektae, det forfinede, det delikate, elegante og enuelle, har ikke pla for den mannlige temmen. Tenoren, barytonen og baen temmekarakter må ha vært for hard og grov for den angtilen om etterlengtet den flekible, nyanerte, klare og luftige tonen. Hvi man fant baryton eller ba (den lyrike tenoren fra den romantike perioden var ukjent i bel canto-operaen) i die operaene, var den enten om rivaler, eller om peielle karakterer. Inn i realimen: I terk kontrat til ønke om å fjerne eg fra den vulgære virkeligheten, tår mye av uttrykket i rock, blue, folkemuikk og muikal. Her ønker man ikke å forfine uttrykket. Tvert om vil man gjenpeile den råe realimen om ligger i tektene, ituajonene og følelene i muikken. Man ønker ikke å formidle et forfinet uttrykk. Et av de temmeuttrykkene om tår i tørt kontrat til bel canto er belting. Belting er en yngemåte om er forbundet med terk ang, krik, terke føleler og fullregiter. Dette upolerte og karpe temmeutrykket blir av mange betraktet om en ukolert måte å ynge på, og noen går å langt om å karakteriere belting om ikke-ang. Bruken av belting kan e på om en vilje til å nærme eg den realime om ligger i det folkelige upolerte uttrykket. En vilje til å nå ut til publikum med en talenær, direkte og rå temme. Denne yngemåten kan pore tilbake til afroamerikank folkemuikk, men den peifikke beltkvaliteten vil man ogå kunne finne i andre kulturer. Når belting knytte til afroamerikank ang, har det ammenheng med utviklingen av det amerikanke muikkteatret, om har utviklet eg fra å være dominert av den europeike operetten, til mer og mer å ta inn over eg muikken, temaene og mennekene i den folkelige amerikanke kulturen. Broadway: Belting fikk innpa i muikalene på Broadway i 1940-årene. Skuepilleren og angeren Ethel Merman, om fikk in berømmele med den pågående, ditinkte og karpe yngemåte, ble kalt The Mother of Belt. Grovt ett kan man i at den rene belttemmen var mye brukt i den amerikanke muikalen klaike periode (fra 1940 til 1960), der prototypen på den lagferdige komike kvinnerollen ble fremtilt med denne temmekvaliteten. På lutten av 1960-tallet beveget kvinnene i muikalene eg i røffere omgiveler både muikalk og innholdmeig enn i den klaike muikalen. Med røffe omgiveler blir ogå temmebruken røffere. Med få unntak har muikalen i de 25 ite årene beveget eg bort fra å bruke ren beltkvalitet, og til en et mer ammenatt temmeuttrykk (beltmik). Omtridt temmebruk: Mange unge angere ønker å utforke ulike måter å bruke temme på. Innenfor de ikkeklaike genrene beveger man eg fra myk pop og jazz til metallik og pågående belting. Belting er antakelig en av de måtene å bruke temmen på om kaper met debatt og uikkerhet innenfor det tradijonelle miljøet rundt arbeid med temme. Kan en lik måte å bruke temmen på være unt? Belting blir av noen betraktet om vært begrenende og kadelig, men andre igjen mener at belting på lik linje med klaik ang kan utføre galt eller riktig. Klanglig mangfold: I en periode på over 15 år har jeg jobbet om temmepedagog og angintruktør ved profejonelle cener der muikkteater har hatt tor prioritet. Det enkelte tykke genre, rollekarakter, muikalke ledere og intruktører tiller ulike krav til det muikalke uttrykket, og til behandlingen av tekten. I dette arbeidet har jeg fått erkjenne at det å ynge, og det å intruere ang, er vært mangfoldig. Det er jelden nakk om rett og galt, men nakk om valg og tolkning. Ogå om angpedagog i kulturkole og videregående kole har jeg fått erfare at mange unge menneker føler eg hjemme i muikkgenre man i Norge ikke har tradijon for å undervie i, i hvert fall ikke når det gjelder ang. Jeg er en av dem om mener at det er mulig å bruke temmen på en unn måte ogå innenfor den ikke-klaike angen. En forutetning er en grunnleggende god teknikk uanett om man ønker å ynge mykt eller hardt, klaik eller ikke-klaik. Så må vi ta på alvor at det finne et mangfold av klanglige idealer og tradijoner. Dette mangfoldet bør vi om undervier i ang ette o inn i lik at vi er bedre rutet i møte med elever om ønker å uforke ulike yngemåter og muikkgenre. Lillian Jenen er høgkolelektor i ang og angdidaktikk ved Høgkolen i Tromø. Belting Bel Canto - Folkelig - Realime - Rigid temme - Fullregiter - Høytrykkang - Hel metall - Talenær - Høykultur - Abtrakt - Flekibel temme - Falett - Lavtrykkang - Ikke metallik - Tonenær #02/

7 Malfred Hanen er vokt opp på Tverrlandet utenfor Bodø. Han virke om pedagog har gitt ham flere utmerkeler, blant annet fordi han har vært en drivkraft i det å dyrke fram unge talenter. Han har drevet omfattende kurvirkomhet i hele landdelen. Etter 30 år med undervining og konertering ved Muikkonervatoriet er det på tide med en oppummering. Malfred Hanen kom til Tromø i 1978 og har jobbet ved Muikkonervatoriet med undervining og konertering i 30 år. Han har drevet omfattende kurvirkomhet i hele landdelen, og vært med å etablere og videreutvikle en rekke tørre kur, blant annet Opptryk i Finnmark, Saltenkurene og Kirten Sand-kuret i Tromø. Foto: Tove Haugerudbråten Med fiolinen i entrum Hilde Synnøve Blix Fortell litt om deg elv og hva du driver med? For å fortelle om meg elv må jeg neten gå tilbake til en ommerdag da jeg var 12 år gammel. På veggen på gården hvor min mor hadde vokt opp hang det en fiolin, og nettopp denne ommeren fattet jeg interee for intrumentet og purte om å få låne det. Heldigvi fikk jeg lov, og min far, om var organit, vite meg hvordan jeg kulle holde fiolinen, og dermed å var jeg i gang. Jeg har gått gradene fra den gang da fiolinen var en hobby, men om tok tørre og tørre pla i livet, til jeg noen år einere reite til Olo for å gå på muikkonervatoriet. Jeg pilte meg inn i Den Norke Opera Orketer og var der i 10 år, etter hvert om gruppeleder for 1. fiolin. Jeg var deretter ett år i Göteborg ymfoniorketer om 1. fiolinit. Senere reite jeg til Kritianund hvor jeg i 3 år var lærer ved den kommunale muikkkolen. Og nå er det faktik 30 år iden jeg kom til muikkonervatoriet i Tromø. Hele tiden har fiolinen, og den muikken om knytter eg til intrumentet, vært i entrum. I tillegg har muikken ogå vært min viktigte hobby. Hva aner du om det viktigte budkapet du har til dine elever/tudenter? For det førte å må arbeidfyiologien på et hvilket om helt intrument være i orden. På fiolin er bevegeler og koordinajon kompliert, og mange liter derfor med fyiologike problemer. Vi er ofte menneker om har begaveler og føleler for muikk, men Vi er ofte menneker om har begaveler og føleler for muikk, men om liter fordi den grunnleggende arbeidfyiologien ikke er i orden om liter med mukulaturen, om ikke har gode arbeidforhold fordi den grunnleggende arbeidfyiologien ikke er i orden. For å bli et lykkelig menneke å må man kunne realiere ine evner. Hvi du kal kunne pille konerter av Brahm eller Beethoven å må du ha arbeidfyiologien i orden. Det er viktig å bevitgjøre eg hvilke mukler om er i bruk, og hvilke om dermed må avpenne. Kontroll over fyikken og kontroll over tanken piller nøye ammen. Muikk er kommunikajon mellom menneker, og for meg er det et veldig veentlig punkt. Kommunikajon er et poitivt ladet ord, i motetning til å Podium #02/

8 pretere, noe om mange forbinder med penning og nerver. Jeg ier til mine tudenter: Opplev den fantatike muikken ammen med publikum. Målet er at man kal glede eg til å tå på podiet å pille. Hva liker du bet med å være lærer? Jeg liker alt ved å undervie. Hele ituajonen er veldig intereant og pennende, og når jeg tenker tilbake på lærere jeg elv har hatt, huker jeg bet de om å at det var hele peronen Malfred om var i utvikling, om et hele, ikke bare en om kunne flytte fingre hurtig. Etter min mening er det lik man kan kille de virkelig gode muikerne fra reten; det er menneker om piller fra hjertet, hvor kropp og jel er et hele. Her piller god undervining en viktig rolle. Du undervier ogå fremtidige lærere, hva legger du vekt på i denne underviningen? Da må man være klar over hva det er å undervie på et intrument. Det er ikke bare fingre og hender om kal utvikle gjennom denne typen undervining, det er hele menneket. Ogå når jeg undervier kommende lærere er arbeidfyiologi et entralt emne. Altfor mange muikere liter med mukulære problemer, og vi har gjentatte ganger ett at trykere må trekke eg fra muikeryrket fordi arbeidfyiologien ikke holder. Når man tarter med en liten elev er det viktig at å mange ting om mulig er under kontroll lik at man ikke må tilbake å rette opp det om gikk galt. Grunngrepet i ventrehånda må være riktig fra tarten av, og grepet rundt buen må være riktig. En lærer må kunne dette jøl, for å kunne demontrere. Dette gjelder ogå ceneopptreden. Muikk er kommunikajon, for meg er det et veldig veentlig punkt. Jeg ier til mine tudenter: Opplev den fantatike muikken ammen med publikum! Når jeg veileder tudenter i fiolinmetodikk går jeg ogå inn og demontrerer. Jeg overtar av og til eleven og vier tudenten hvordan man kan få eleven til å fortå gjennom demontrajon. Studenten imiterer på denne måten underviningmetoder, og bruker dette ammen med egne ideer og erfaringer om grunnlag for in egen måte å undervie på. Hvor viktig mener du det er for din undervining at du er en aktiv muiker elv? Det er helt avgjørende at man er en utøvende pedagog. Skal man lære bort noe, å må man kunne det elv. Man lærer noe nytt hver gang man piller konerter, og hvi jeg ikke elv pilte konerter å ville det kunne tille pørmål ved min kunnkap: Du Hanen, kan du egentlig undervie i dette når du ikke praktierer det elv?. I fiolinmiljøet har vi et uttrykk om heter: Der hvor læreren problem begynner, der tagnerer eleven, og det er ut om det kan temme for mange. Dette vier hvor viktig læreren om dyktig utøver kan være for en tudent utvikling. Har du noen høydepunktoppleveler om lærer/muiker? Når du tiller et likt pørmål er det jo mange minner om trømmer på. Jeg huker jo godt når herværende intervjuer preenterte et lite foredrag om Mozart i forkant av en av våre mange Mozart-aftener for noen år iden. Til lutt i foredraget rulle det ut en 6 meter lang makinkrevet verklite for å vie hva en mann kan pretere å komponere i løpet av in korte levetid. Et veldig moromt og pedagogik tunt. Jeg har i mange år undervit unge talenter fra hele Nord-Norge, og da kommer de reiende hit og er her ei hel helg for å få pilletimer. I forbindele med en av die timene var det ei jente om hadde fått i oppgave å øve inn en etyde av Kreutzer. Når hun kommer på time nete gang innleder hun med at jeg måtte bare være klar over at hun hadde ikke klart å øve inn hele, faktik bare den førte iden. Det var jo greit. Så pilte hun førte ida, og fortatte deretter frikt med andre ida ogå, og det hørte helt flott ut. Jeg yn du a at du bare hadde rukket å øve inn den førte ida? purte jeg, og da kom det helt pontant: Oj, det glemte jeg. Eller når det gjelder kuntnerike høydepunkter vil jeg trekke fram en ruik dirigent om jeg opplevde men jeg pilte i Göteborg. Han het Kontantin Ivanov, en av de tore muikkperonligheter jeg har vært borti. Han kunne bare ruik, men greide altå å få en utrolig god kontakt med orketeret. Han demontrerte og ang på en lik måte at hele orketeret fortod akkurat hvor han ville med muikken, og konerten ble fantatik herlig. En inten, flott konert, hvor muikken var det enete felle pråket vi hadde. Jeg har ogå fått oppleve den ruike fioliniten Leonid Kogan på konert, og det er mulig at det er han om har truffet mitt hjerte aller nærmet. Jeg var nærmet i jokk. Jeg har hørt den ruike pianiten Emil Gilel på konert to ganger i mitt liv. Fantatik! Jeg er ogå veldig glad i Eva Knardal, om jeg har pilt med flere ganger. Hun hadde en evne til å bruke må virkemidler til å frembringe det tore i muikken. Eller må jeg i at når det gjelder høydepunkter, å har hele livet være et høydepunkt, for jeg har fått lov til å arbeide med noe om jeg virkelig brenner for. Var det ikke Gutav Mahler om a at man kal ta vare på livet om om hver dag var en enetående fetdag. Jeg føler meg virkelig heldig om har fått lov til å pille en rekke av de tore verkene for fiolin. Det finn jo å utrolig mye vakker muikk, å alle menneker vil kunne finne noen om korreponderer med dere hjerte. Tverrfaglig gitar Uanett om de har rytmik eller klaik hovedintrument, må alle gitartudenter i Tromø gjennom amme baipenum. Tore Morten Andreaen og Hilde Synnøve Blix Da man for 10 år iden tartet arbeidet med å opprette et tudietilbud for åkalt rytmik janger ved Muikkonervatoriet i Tromø, var det med utgangpunkt i de utdanningene man allerede hadde tilbud om. Man valgte derfor å ikke opprette en egen rytmik linje i førte omgang. De førte tudentene tok derfor utøvende eller faglærertudium med rytmik hovedintrument. Etter hvert kom behovet for en tilpaing av tøttefag om for ekempel hørelære, atlære, verkanalye og ampill. Felle undervining: I dag har Muikkkonervatoriet rundt 20 tudenter med rytmik hovedintrument. Kontakten Unge talenter Unge Muikere er et tilbud for talentfulle ungdommer i aldergruppen år. Tilbudet tartet høten 2004, og i år har 9 unge talenter deltatt i programmet i Tromø. Unge Muikere er et landdekkende tilbud om gir peielt mellom jangrene er fremdele tor, og et ekempel på dette er faget tverrfaglig gitar. Her får alle gitartudentene undervining i etydepill, tranponering, akkordmøntre, generell gitarteknikk, prima vita pill og å videre. Det gi fire timer felleundervining per uke i emnet og tudentene går opp til utøvende, teknik prøve hvert emeter i grunnutdanningen. På elgitar gi det i tillegg en prøve hvor tudenten muntlig og praktik kal vie at de har overikt over tandardrepertoar innen ulike rytmike jangre. Denne prøven vil bli innført på klaik gitar fra høten 2008, lik at ogå denne blir en del av felleemnet. Sjangerbredde: Gitartudentene på faglærerutdanningen har ogå felle undervining i didaktike emner om talentfulle muikere anledning til å få undervining på høyt nivå, både på itt hovedintrument, i kammermuikk og i muikkteoretike fag. Opptaket kjer for en toårperiode, og gi i utgangpunktet på alle intrumenter og jangre. Underviningtilbudet gi i amarbeid med muikkkoler eller videregående koler (MDD), lik at eleven får en amlet og helhetlig Foto: Yngve Olen Sæbbe/Høgkolen i Tromø for ekempel tilrettelegging av undervining for forkjellige aldergrupper, jangre, gruppe- og enkeltundervining, gjennomgang av læreverk og lignende. Studentene må beherke både klaik og rytmik muikk til en vi grad, og det er derfor vært fruktbart å ha denne typen felleundervining, ogå for å kunne dra vekler på hverandre kunnkap om pedagoger. Erfaringene fra denne typen felleundervining er poitive både fordi man unngår tigmatiering av andre jangre enn den man elv har om hovedbae, og fordi det i dag er vært vanlig at det etterpørre jangerbredde både ho muikere og pedagoger. Studentene ier at faget er intereant og nyttig, blant annet fordi man tvinge til å jobbe ytematik med teknikk. undervining. Det kreve prøvepill for å komme med for å ikre et høyt nivå. Høgkolen i Tromø, Muikkonervatoriet, har anvaret for dette tilbudet i Nord-Norge. Flere av ungdommene om har deltatt i dette programmet tuderer nå videre ved muikkonervatoriene rundt om i landet Podium - 15

9 Avender og returadree: Høgkolen i Tromø, AFK 9293 Tromø Studietilbud ved Høgkolen i Tromø - Avdeling for kuntfag Matergradtudier: - Mater i muikkutøving (2 år) Bachelortudier: MUSIKKONSERVATORIET - Faglærer i muikk (3 år) - Muiker - Fagtudium i muikkutøving (4 år) KUNSTAKADEMIET - Billedkuntner Samtidkunt (3 år) KUNST- OG KULTURFORMIDLING - Bachelortudium modulbaert (3 år) Halvår- og årtudier - muikkonervatoriet: - Muikkutøving 1, 30 p - Muikkutøving 2, 30 p - Muikkutøving 3, 60 p - Akkompagnement, 30 p - Kammermuikk, 30 p - Intrument 2, 30 p - Rytmik enemble, 30 p - Enembleledele 1, 30 p - Korledele 1, 30 p - Korledele 2, 30 p - Kompoijon, 30 p - Muikkteknologi, 30 p - Hørelære med didaktikk og praki, 30 p - Komponering og arrangering med didaktikk og praki, 30 p - Praktik-pedagogik tudium, 60 p - Kunt- og kulturformidling, emner à 15 p: - Emne 1. Om kunt og kulturformidling - Emne 2. Kuntformidling for barn og unge - Emne 3. Publikumutvikling - Emne 4. Peronal- og kompetaneutvikling i kunt- og kulturintitujoner - Emne 5. Praktik kunt- og kulturformidling - Emne 6: Muikkartitutvikling Halvårtudier - lærerutdanningen: - Dan 1, 30 p - Drama 1, 2 og 3, 30 p - Muntlig fortelling, 30 p - Muikk i barnehage 1, 30 p - Muikk i kole 1, 2 og 3, 30 p - Muikk og drama i barnehage, 30 p 1- Kantineko på Muikkonervatoriet. Foto: Yngve Olen Sæbbe 2- Studenko på tudenthuet Driv. Foto: Iabell H. Stabell 3- Trommeko. Foto: Iabell H. Stabell