- Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233
GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap for en helhetlig lærersatsing Det ble inngått avtale mellom de involverte partene i utdanningssektoren: Utdanningsforbundet, KS, NHO, LO, Pedagogstudentene, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt råd for lærerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. Satsingsområder: Rekruttering, omdømmebygging, veiledning av nyutdannede og videreutdanning. Særlig aktuelt nå er gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet
Partene i GNIST er enige om å prioritere følgende mål for ungdomstrinnet: Utvikle lærernes evne til å lede læringsprosesser Innføre mer praktiske arbeidsmåter på ungdomstrinnet i lesing, skriving og regning. Skolebaserte utviklingstiltak og lokalt utviklingsarbeid Innhold i kompetanseheving og støttemateriell vil bli utviklet av nasjonale myndigheter i samarbeid med partene. Bedre elevenes motivasjon for å lære Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Flere elever med svært gode grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Heve guttenes grunnleggende ferdigheter i lesing
Styringsgruppe Prosjektleder Referansegruppe Skoleeiere Skoleledere Skoler
Meld.St.22 Motivasjon- Mestring-Muligheter Strategi for ungdomstrinnet: Læreres kompetanse i klasseledelse og vurdering skal skape mer praktisk og variert opplæring i de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning.
Hva dreier strategien seg om? Satsingen skal konsentrere seg om de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving og regning. Varierte arbeidsmetoder Klasseledelse Vurdering
Strategien gjelder fra 2012-2017 I perioden fram til 2013/2014 skal tiltakene under satsingsområdene utvikles og piloteres Lillehammer, Ringsaker og Hamar har pilotskoler I løpet av en 5 års periode vil alle skoler med ungdomstrinn få tilbud om støtte til å drive skolebasert kompetanseutvikling Nasjonale myndigheter vil som et minimum bidra med støtte over tre semestre Nasjonal støtte forutsetter en langsiktig plan fra skoleeiers side Innholdet vil bli tilpasset lokale behov MÅL: Tiltakene i st. meld skal nå fram til hver kommune, til hver ungdomsskole og føre fram til utvikling av nye arbeidsmetoder i alle klasserom og for alle elever
Skolebasert kompetanseutvikling «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» http://www.udir.no/utvikling/ungdomstrinnet/ramme verk-for-skolebasert-kompetanseutvikling-paungdomstrinnet-2012-2017/
Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære?
Hargreaves og Fullan (2012)
Vi må flytte fokus fra individuell til kollektiv mestring! (E.J.Irgens)
Mål 1: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing Hva er status på den enkelte skole i dag? Mulige tiltak? 1) Delta på skolering fra nasjonalt senter i lesing Ansvar: Prosjektleder 2)Erfaringsdeling i fylket og regionalt Ansvar: Prosjektleder 3)Tiltak på skolenivå Rektor i samarbeid med skoleeier Hvordan følge med på utvikling på den enkelte skole? 1) Nasjonale prøver 2) Kartleggingsprøver 3)Status VG1 4) Framdriftsplan
Mål 2: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i skriving Hva er status på den enkelte skole i dag? Mulige tiltak? 1) Delta på skolering fra nasjonalt senter i skriving Ansvar: Prosjektleder 2)Erfaringsdeling i fylket og regionalt Ansvar: Prosjektleder 3)Tiltak på skolenivå Rektor i samarbeid med skoleeier Hvordan følge med på utvikling på den enkelte skole? 1) Nasjonale prøver 2) Kartleggingsprøver 3)Status VG1 4) Framdriftsplan
Mål 3: Færre elever med svake grunnleggende ferdigheter i regning Hva er status på den enkelte skole i dag? Mulige tiltak? 1) Delta på skolering fra nasjonalt senter i regning Ansvar: Prosjektleder 2)Erfaringsdeling i fylket og regionalt Ansvar: Prosjektleder 3)Tiltak på skolenivå Rektor i samarbeid med skoleeier Hvordan følge med på utvikling på den enkelte skole? 1) Nasjonale prøver 2) Kartleggingsprøver 3)Status VG1 4) Framdriftsplan
Hvordan nå målene i kommunen og på den enkelte skole? Samarbeide på tvers av skoler/kommuner? Lage nettverk? Spisse kompetanse på egen skole Bruke støttemateriell Skolebasert kompetanseheving Arrangere fagdager
Hvordan nå målene i? For å nå målene må det skje endringer av praksis i klasserommene. Ha et felles siktemål om økt motivasjon og læring for elevene. Klarhet om roller og ansvar og god dialog mellom aktørene og nivåene i sektoren.
Skoleeiere og skoleledere Det er skoleeier som har ansvar for at de endringene det blir lagt opp til blir implementert. Skoleeiers eget initiativ er viktig for at satsingsområdene skal føre til endring helt inn i klasserommet. Prosessen er sterkt påvirket av systematisk samarbeid og samhandling mellom de ulike aktørene og nivåene. Det må legges til rette for et økt profesjonsfellesskap gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Skoleeiere og skoleledere må legge forholdene til rette slik at lærere får rom til å diskutere og samarbeide om strategien.
og 1) Hvordan kan NY GIV-metodikk brukes i strategien for ungdomstrinnet? 2) Hvordan kan den enkelte NY GIV-lærer bruke metodikken i skolebasert kompetanseutvikling? - fra individuell til kollektiv mestring? 3) Hvordan motivere alle elever, og få alle elever til å fullføre videregående opplæring?