Status fagopplæring på Agder Jon-Olav Strand. Fylkesvaraordfører Aust-Agder
HOVEDDISPOSISJON 1. Innledning. 2. Hvordan ligger vi an i forhold til egne mål og sammenligna med andre? 3. Noen hovedutfordringer i fagopplæringa. 4. Kort oppsummering.
Noen innledende bemerkninger! 1. Fagarbeidere er og vil bli et stort behov i åra som kommer. Samfunnet blir stadig mer avansert, og vi er avhengige av gode medarbeidere som behersker stadig nye felt. 2. Den humane kapitalen er det som skal føre oss inn i framtida og sikre at vi kan opprettholde det gode samfunnet vi lever i i dag. 3. Den høye frafallsprosenten i vg opplæring er bekymringsfull. Mye verdifull tid og energi går tapt, og det fører til problemer både for den enkelte og for samfunnet.
Hvordan ligger vi an i forhold til egne ambisjoner? Positive elementer: ( litt nyansert mellom VA og AA!) over landsgjennomsnittet for overgang til læreplass: 2011: Vest-Agder: 37%. AA 33% (høyere i 2009 og 2010: 35,6%) Lavt antall sluttere i VG1 YF: 4,2% både i VA og AA. Det samme gjelder for VG2 og VG3. Fullført innen 5 år YF: Forbedring fra 2004- til 2006- kullet: AA: +3,1%. Nasjonal forbedring: +0,8%. av 2006-kullet på YF fullførte 34% i AA og 40% i VA med yrkeskompetanse innen 2011, ifølge KS. (Landet: 32%) Samla antall nye kontrakter i AA i 2012: 451. VA: 2011-2012: Økning fra 850 til 1025. Helt i landstoppen!
27 lærekandidatavtaler ble inngått i AA i 2012, 43 i VA: Viktig for å kunne få en kompetanse som er relevant for framtidig arbeid. Antall hevinger av kontrakter har gått ned i AA 2010-2012: fra 99 til 58. I VA var tallet 116, en svak økning fra 2011. Godt samarbeid med opplæringskontora, 21 kontor, 10 felles med VA. Gjør en svært viktig jobb som kontaktpunkt mellom lærlinger og bedrifter: 95% av kontraktene er tegna mellom bedrifter som er tilslutta opplæringskontor. Ny veileder for lærebedrifter: Felles VA og AA. Stort arbeid for å rekruttere flere lærebedrifter.
Forbedringspotensial: Lærekontrakter blir tegna for seint på året (etter VG2) Dette fører til stor usikkerhet for potensielle lærlinger. Her må arbeidet intensiveres slik at elevene blir formidla tidligere. Kan også føre til at flere velger påbygg/vg3 i skole. Høyt antall elever på påbygg, 287 elever i AA i 2012. For mange i aldersgruppa 16-25 uten avslutta vg. opplæring: AA: 17,5%. VA: 16%. Landsgj.snitt 16,7%
Noen hovedutfordringer i fagopplæringa. 1. Overgangen mellom VG2 og VG3 er et kritisk punkt: Størst økning i antall kontrakter fra 2011 til 2012 har Rogaland, Vest-Agder og Hordaland. Disse har hatt en økning på henholdsvis 201, 133 og 109 lærekontrakter. Pr 1. desember 2012: Klart størst økning i Vest-Agder med 4,6 prosentpoeng. 2. Forholdet mellom påbygg og fullført fagopplæring. Rett til påbygg etter VG3 forutsetter økt antall lærlingplasser. Sml. Rogaland: Betydelig reduksjon i antall påbyggklasser: 4,6-4,7 i snitt for å komme inn. Stortingsmelding 20 foreslår rett til påbygg etter endt fagopplæring.
3.Nye lærlingkontrakter. Fordeling pr 1.12.12 (Tall fra Utdanningsdirektoratet) Aust-Agder 363 Vest-Agder 856 Kommune Fylkeskommue Statlig Privat Aust-Agder 26,4% 4,1% 1,7% 63,9% Vest-Agder 20,6% 2,5% 3,4% 70,7%
Samfunnskontrakten: Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til 2015. Det er den forpliktende målsettingen når Kunnskapsdepartementet, sammen med alle arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene, i dag skrev under en egen samfunnskontrakt for å skaffe plass til flere lærlinger. (KDs hjemmesider 14.4.12) Vi er godt i gang, men som tabellen viste, er det fremdeles et stykke igjen før vi er i mål på Agder.
Her blir det viktig å jobbe for mer forpliktende intensjonsavtaler mellom skole og bedrifter. Noen stikkord: Tidlig formidling Bedre overganger mellom skole og bedrift Prosjekt til fordypning
4. Organisering av prosjekt til fordypning. Prosjekt til fordypning er en svært viktig forberedelse til å få lærlingplass. Det viser seg at 70% av de som er ute i bedrift, får tilbud om lærlingplass. Ulike organisering, ofte lite sammenhengende og lite på bedriftenes premisser. Her bør det tas en gjennomgang av systemene. 5. Alternative modeller for gjennomføring: Vekslingsmodellen kan gi et mer fleksibelt opplæringsløp og gi en bedre fordeling av teori og praksis utover i opplæringsløpet. Ifølge St 20 er dette et spor man ønsker å gå videre på.
Forholdet til lærebedrifter. Utvikling i Norge: 1975- i dag: 2-3000 - ca. 20 000. Rapport fra NIFU/FAFO fra 2012 viser 95% av bedriftene oppgir at rekruttering er en viktig grunn til å ta inn lærlinger 88% opptatt av å ta et mer generelt opplæringsansvar. Svært mange får tilbud om jobb i samme bedrift som de har vært lærlinger i. Hinder for å ta inn lærlinger: Bygg- og anlegg: Kritisk til skolekursa. Opplæring av instruktører: Stor aktivitet innen dette feltet i begge fylkene i 2012. 300 i VA ca. 200 i AA. Vellykka tiltak. NIFU/FAFO: Viktighet av samarbeid med opplæringskontor. Etterspurt fra bedriftene Økt kvalitet i opplæringa. Bedre gjensidig forståelse for hverandres behov.
Økt lærlingtilskudd ville ha virka positivt på viljen til å ta inn flere lærlinger. Bedrifter uten lærlinger: Manglende tradisjon er viktigst ifølge rapporten fra NIFU/FAFO Her er det altså fremdeles et potensial. Ikke relevante oppgaver Ikke ressurser til å ta seg av lærlinger (spes. små virksomheter). Drøyt en tredjedel svarer at de har vurdert å ta inn lærlinger.
Samarbeid med næringslivet Svært positiv utvikling de senere åra. Næringslivet tar sin del av ansvaret, og vi er helt avhengige av bedriftene. NHO har bidratt mye for å rekruttere til ulike YFprogram: Jenter og teknologi, Mad å leven for å nevne et par gode eksempler. Rekruttering og samfunnsansvar er to gode pillarer i forhold til det arbeidet bedriftene gjør.
Større grad av forpliktelse Dersom vi skal lykkes med målet om 75 gjennomføring innen 5 år, må alle gode krefter spille på lag både innen næringsliv, skole og offentlige aktører. Vi må bli mer ambisiøse i forhold til tidlig formidling, bedre overganger og gode opplegg for Prosjekt til fordypning. Konkret bør/må det gjøres realistiske intensjonsavtaler mellom skoler og bedrifter.
Avslutning Dyktige medarbeidere på alle plan er en forutsetning for at samfunnsmaskineriet skal virke. Vi trenger fagarbeidere som er stolte over jobben sin, og som kan den. Dyktige fagfolk kan bidra til innovasjon og nytenkning på arbeidsplassen. Vår oppgave blir å legge til rette for det gode samspillet mellom bedrifter og elever/lærlinger slik at systemet fungerer optimalt! Da kan også flere bedrifter komme med på laget. Lykke til med resten av konferansen!
Fagopplæring i regionplanarbeidet Fagopplæring på Agder 14.-15. mai 2013 fylkesrådmann Tine Sundtoft Side 17 folkestyre kompetanse - samarbeid
Side 18
Regionplan Agder 2020 1. Klima: Høye mål lave utslipp 2. Det gode liv: Agder for alle 3. Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap 4. Kommunikasjon: De viktige veivalgene 5. Kultur: Opplevelser for livet Side 19
Side 20 Utdanning
Foto: Jo Michael NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHOs Kompetanseavdeling
Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 22 105 medlemsbedrifter med 541 445 årsverk photo: Olav Heggø
NHOs medlemmer 3 av 4 har færre enn 20 årsverk Samspill gir gjennomslag foto: Olav Heggø
NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere skatt på bedriftsoverskudd -Fjerne formuesskatten -Økte bevilgninger til vei 50-60% - Satsing på utdanning - Stabile og lave energipriser - Effektiv kommunesektor - Effektiv offentlig sektor - Fleksibelt arbeidsregelverk 60-65 % - Lavt rentenivå og konkurransedyktig kronekurs - Redusere skjemaveldet Over 65% - Lavere skatt på lønnsinntekt - Fornybar energi 40-50% Kilde: Næringslivets økonomibarometer 24
Utdanningssektoren er bedriftenes viktigste leverandør 5
Ny samfunnskontrakt for flere læreplasser Signert av partene fredag 13. april 2012: NHO LO KD KS Unio Virke YS FAD Spekter MEF John G. Bernander Roar Flåthen Kristin Halvorsen Sigrun Vågeng Anders Folkestad Vibeke Hammer Madsen Tore Eugen Kvalheim Rigmor Aasrud Lars Haukaas Trond Johannnesen 26
Samfunnskontrakten sier: "Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forholdet til nivået ved utgangen av 2011." "Det er store forskjeller i ulike bransjer, sektorer og yrker. Partene må selv vurdere konkret måloppnåelse innenfor egne sektorer, bransjer og fag." "Alle partene forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak som beskrevet i [samfunnskontrakten]." Statlige myndigheter, fylkeskommunene og partene skal hver for seg og samlet gjennomføre tiltak for å oppnå målsettingen. 27
Viktige gjennomslag for partene Sektordifferensiert målsetting SRY og y-nemndene sentrale referanseorgan Staten (fylkeskommunen) skal finansiere kompetanseheving for yrkesfaglærere, instruktører og medl. av prøvenemnder Aktivt bruke lærlingklausuler ved off. anskaffelser Videreutvikle TAF, Vg3 og bedre overganger til høyere utd. (Y-veien) Videreutvikle karrieresentrene Styrke rådgivningstjenesten Bedre dimensjoneringen i fylkene Styrke samarbeid skole arbeidsliv (intensjonsavtaler skoler-lærebedrifter) Gjennomgå opplæringskontorenes rolle 28
Konsekvenser for NHO: Vi tar arbeidet med samfunnskontrakten svært seriøst! Tre utvalgte områder vi prioriterer: 1. Nasjonal Aksjon lærebedrift 2. Prosjekt til fordypning 3. Yrkeskonkurranser 29
Nasjonal Aksjon Lærebedrift Fellesprosjekt LO - NHO Nasjonal Aksjon Lærebedrift
Nasjonal Aksjon Lærebedrift LO og NHO har startet et samarbeid om et felles prosjekt for å øke antallet lærebedrifter. Hovedmål: Nasjonal Aksjon lærebedrift skal arbeide for å øke antallet læreplasser med 10% i prosjektperioden. Dette tilsvarer en økning av antallet lærekontrakter til 19.800 pr år, og samlet 37.700 årlig løpende lærekontrakter. Nasjonal Aksjon Lærebedrift 31
Delmål: Skape interesse for å ta inn elever i Prosjekt til fordypning VG1 og VG2 (PTF). Bedre Informasjon til skoleelever om hvordan søke jobb/læreplass, om kompetansekrav, og plikter og rettigheter i arbeidslivet. Bidra til økt status for bedrifter og instruktører i lærebedrifter gjennom positiv synliggjøring. Økt bruk av lærlingeklausuler! Nasjonal Aksjon Lærebedrift 32
Status NAL 19 fylker besøkt, og etablert lokale prosjekter Utarbeidet kommunikasjonsplan Innlegg for opplæringskontorer og rådgivere Fylkes- og forbundskonferanser LO Samarbeid med KS Nasjonale medieoppslag Retriveroppslag 2012: 184 Nasjonal Aksjon Lærebedrift
Planer fremover NAL Lansering av elevmateriell Utarbeide retningslinjer for bruk av lærlingeklausuler Oppfølging av fylker/ regioner Prosjekt for involvering av tillitsvalgte Nasjonal Aksjon Lærebedrift
Prosjekt til fordypning bra tiltak....men dessverre skolens stebarn? For mange elever gjennomfører PTF i skole Enkleste måte å bli lærebedrift Partnerskapsavtaler: tettere samarbeid mellom næringsliv og skole Det må gjøres lettere for en bedrift å ta inn elever i PTF Planer for opplæring Bistand til oppfølging Involvering av skolen
Flere Partnerskapsavtaler! Nasjonal Aksjon Lærebedrift
Skolekonkurranser! Motiverende og attraktivt for ungdom
Workshop for NHOs Landsforeninger: Stille krav om bruk av lærlingeklausuler også for NHOs medlemsbedrifter. Sammen markedsføre fagutdanning Bidra til bedre dimensjonering Bedre VG3 alternativer Flere faglige partnerskapsavtaler Kvalitet i opplæringen som skjer i bedrift
Takk for oppmerksomheten! 5
LOs forventninger til Samfunnskontrakt for flere læreplasser Benedikte Sterner, LO
LOs perspektiv på utdanning Individets ønsker og behov Arbeidslivsbehov Samfunnsbehov Går ligningen opp?
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Arbeidet med å få fram flere lærebedrifter og flere læreplasser er det viktigste i kontrakten
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Viktige utprøvinger framover: Vekslingsmodell - helse- og oppvekstfagene Alternativt VG3 forsterket tilbud i tett samarbeid mellom skole og bedrift
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Hvordan får man tradisjon for fagopplæring? I flere fag er det viktig å utdanning voksne fagarbeidere for å gi identitet og rolle til nye lærefag, og arbeidsgiver må vite om og ville noe med den kompetansen som utvikles
Samfunnskontrakt for flere læreplasser SRYs oppfølgingsgruppe følger arbeidet med å etablere en varig ordning for hospitering.
Samfunnskontrakt for flere læreplasser
Samfunnskontrakt for flere læreplasser
Hvorfor velger ungdom slik? NIFU rapport2/2012 om allmennfaglig påbygg: 96 prosent av elevene var nokså eller helt enige i at de tok påbygg fordi de ville ha studiekompetanse 84 prosent oppga at de planla å begynne på høyere utdanning.
Dette bildet kan ikke vises for øyeblikket. Den lilla fargen indikerer valgmulighetene i yrkesfaglig tertiær utdanning. Her var det ikke mange SYNLIGE veier videre med fagbrev, og ingen Y-vei!
Kompetansebehovet i arbeidslivet Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå 2008-2030 (i tusen) Kilde: SSB 2010 800 700 600 Samlet allmennfag 500 400 300 Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Bygg- og anleggsfag Samlet yrkesfag Helsefag 200 100 0
Hvordan ser det ut i dag? Nesten tre av ti har høyere utdanning Drøye 29 prosent av befolkningen som er 16 år og eldre har universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen av befolkningen med høyere utdanning har økt med 7 prosentpoeng siden 2000. Andelen med kun grunnskoleutdanning har sunket med 5 prosentpoeng, til 29 prosent, i den samme perioden. Andelen med videregående utdanning holder seg stabil på litt over 40 prosent. Kilde: SSB
Hvordan ser det ut i dag? 30-34-åringene har høyest utdanningsnivå Den høyeste andelen som har utdanning på universitets- og høgskolenivå, er blant dem i aldersgruppen 30-34 år, hvor 46 prosent har høyere utdanning. Blant kvinner i denne aldersgruppen har hele 55 prosent høyere utdanning. Kvinner dominerer også i aldersgruppene 25-29 år og 35-39 år, hvor over halvparten har universitets- eller høgskoleutdanning. Kilde: SSB
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og fornyingsminister Rigmor Aaserud med avtalepartnerne. (Foto: KD)
LO NHO Nasjonal Aksjon Lærebedrift Nasjonal Aksjon lærebedrift er et samarbeidsprosjekt mellom LO og NHO og oppfølging av10-punktsplan for flere læreplasser mellom NHO og LO.
LO NHO Nasjonal Aksjon Lærebedrift Hovedmål: Nasjonal Aksjon lærebedrift skal arbeide for å øke antallet læreplasser med 10% i prosjektperioden. Dette tilsvarer en økning av antallet lærekontrakter til 19.800 pr år, og samlet 37.700 årlig løpende lærekontrakter. Prosjektleder LO: May-Britt Christensen, AOF Opplæringskontor Prosjektleder NHO: Marit Heimdal, NHO Kompetanse
Et eksempel på hva som kan skje når arbeidslivsbehov uttrykkes og følges opp Telemark fylke er først ute med en bindende kontrakt lokalt og den første bransjen det er laget kontrakt med er elektro. Samfunnskontrakten forplikter fylkeskommunen til å rådføre seg med elektrobransjen når utdanningstilbudet skal dimensjoneres. Elektrobransjen forplikter seg på sin side til å stille opp med lærlingplasser for elevene. Dermed gir samfunnskontrakten forutsigbarhet for ungdom når de skal velge utdanning og den sikrer også nødvendig kompetanse og arbeidskraft i fylket.
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Utdanningsdirektoratet: 1 av 2 søkere har fått godkjent lærekontrakt Av de drøye 22 500 primærsøkerne til læreplass har 12 121 fått godkjent lærekontrakt per 1. oktober. 11 449 har fått lærekontrakt tilsvarende primærønsket sitt, mens 672 har fått læreplass i et annet lærefag enn førsteønsket. Sammenlignet med oktober 2010 har de fleste utdanningsprogrammene hatt en økning. Elektrofag, teknikk og industriell produksjon og helse- og oppvekstfag har hatt en økning på henholdsvis 680, 673 og 465 lærekontrakter i denne tidsperioden.
Takk for oppmerksomheten!
Samfunnskontrakt for flere læreplasser Jorunn Teien Leegaard, 14.mai 2013 Avd Arbeidsgiverpolitikk/Utdanning
Økt felles oppmerksomhet på fag- og yrkesopplæringen Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011 Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev Line Ødegård og Maren S. Egner www.sorum.kommune.no
KS eierstrategi for barnehage og skole 2013 2016
Et strategisk eierskap for kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet Arbeide for bedre gjennomføring i videregående opplæring gjennom styrking av kommunesektorens muligheter for tidlig innsats, god rådgivning og flere elevattraktive modeller for yrkesopplæring Arbeide for flere lærlinger i kommunal sektor, realisere samfunnskontraktens målsettinger og å bedre rammevilkårene for forpliktende oppfølging av lærlinger i arbeidslivet
Arbeidsgiverstrategi 2020 Stolt og unik 2 hovedutfordringer: - tilgang på og forvaltning av arbeidskraft - evne til utvikling og nyskaping
Hovedstyret i KS juni 2012 Styrke finansiering av fagopplæring Alle kommuner og fylkeskommuner bør være lærebedrifter, øke antall læreplasser og etablere læreplasser i flere fag. Tettere samarbeid mellom fylkeskommuner og kommuner som lærebedrifter Prosjekt til fordypning
Fremtidig rekrutteringsbehov 2020 Rekrutteringsbehov frem til 2020 antas å øke med 39.500 årsverk totalt i kommunal sektor Helsefagarbeidere 13 200 Sykepleiere 1 900 Allmennlærere 11 800 Førskolelærere 2 800 Ingeniører 6 060 Siv.ingeniører 3 840
Utdanningsnivå i kommuner og fylkeskommuner. Kilde: PAI 2012
Utvikling i andel uten relevant formell utdanning innen pleieog omsorg, og oppvekst. Kilde: PAI 2012
Utvikling i lærekontrakter Sysselsatte i Norge etter sektor. Godkjente lærekontrakter fordelt etter sektor. Kilde: SSB 2011 Kilde: Udir 2012
Hva gjør KS? Stolt og unik arbeidsgiverstrategi 2020 KS eierstrategi for barnehage og skoler 2013-2016 Handlingsplan samfunnskontrakten pådriver nasjonalt, regionalt, lokalt OU-midler til nye læreplasser / kvalifisering av medarbeidere FoU-prosjekter Informasjon - motivasjon gode eksempler!
Slipp dem til! Tydeliggjøre rekrutterings- og verdiskapingsargumentet Organisering av læretiden Økonomi sentralt i kommunene, eller? Pådriver/koordinator Bli kjent skap tillit! Prosjekt til fordypning Utvikle samarbeidet mellom utdanning/arbeidsliv om dimensjonering og læreplasser
www.sarspborg.com 04.09.12 http://www.youtube.com/watch?v=gauq4u5crt8
Vel begynt er halvt fullendt 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 72
EBA/BYGGOPP Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) er en bransjeforening for entreprenører. Foreningen har omlag 220 medlemsbedrifter med ca. 25.000 ansatte. Medlemsbedriftene omsetter for ca. 60 milliarder kroner i året, og spenner fra landets største riksdekkende entreprenørbedrifter til mindre håndverksbedrifter og spesialentreprenører. Byggopp Agder er EBA sitt opplæringskontor, vi har ca 60 medlemsbedrifter og disse gjenspeiler i all hovedsak bedriftene i EBA. Byggopp spenner likevel bredt fagmessig da vi har en filosofi om at vi skal tilby de fagene våre bedrifter etterspør, eller har behov for. 26.05.2013 www.eba.no Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten www.byggopp.no 73
Så langt 15 % 30% av lærlingene er voksne og det er stabilt 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 74
I riktig rekkefølge Kompetansekartlegging Kvalifisering av nye fagarbeidere Flere og nye fag Omdømme og rykte, hva møter elevene? Forutsigbarhet og forpliktelse Fleksible løp Skolen, aktør, medspiller, ansvarliggjøring 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 75
Felles ansvar for godt opplæringsmiljø Arbeidsgiver Skape drømmen Gi kompetanse Skape trygghet Lønn Felleskap Utvikle Skape struktur Lede Arbeidstaker Forventninger Ta utfordringer Bygge selvtillit Yte, arbeidskraft Samarbeid, medarbeider Se løsninger, jobbe smart Være positiv Ta ansvar, innordne seg 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 76
God kvalitet i læringen Hva Hvordan Trygghet Du er ønsket(ros, imøtekommenhet) Du byr på deg selv Respekt HMS Læring En planlagt opplæring Hvor er vi, hvor skal vi og når Hvem veileder og hvordan Være klar for mottak av lærling Være opplagt(møte forskriftsmessig) Ledelse Struktur på arbeidet Sette klare mål(gi ros ved oppnåelse) Hva forventes, stille krav Omsorg(ros og trøst) Skape trivsel, det skal være gøy på jobb Frihet 26.05.2013 Anledning til å tenke selv Bygge initiativ Foreslå/prøve nye metoder Til videre skolegang eller andre jobber(bedriften kan skaffe seg et omdømme som god kompetanse-giver som igjen gir økt flyt av kvalifiserte søkere. Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 77
Resultat av god kvalitet på læring i bedrift Arbeidsglede En glede å utrette noe (ikke en plikt) 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 78
Utfordringer Hva skal fremtidens ungdom LEVE AV? Foreldre og skole må gjenskape GLEDEN ved å lære og av å arbeide Bedriftene må ta mye større ansvar innenfor opplæringen, og de bedriftene som klarer å skape en drøm hos sine nyansatte, de blir vinnerene av arbeidskraften. 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 79
Vår største utfordring? 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 80
Bruker det offentlige som innkjøper alle midler? 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 81
Felles mål for foreldre, skole, opplæringskontor, bedrift, hele samfunnet Arbeidsglede Det skal være en glede å gå på jobb Klarer vi å få folk til å glede seg over det de utretter på jobb, skaper vi trivsel som gjør det moro å være på jobb. Vi får folk som blir mer positive og da klarer vi de utfordringene som møter oss hver dag på en mye bedre måte. 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 82
La oss krydre hverdagen litt mer http://www.youtube.com/watch?v=nb3npn M4xgo 26.05.2013 Petter Blomkvist-Byggopp 2013 - Samfunnskontrakten 83
Cecilie Andvig Motivasjonskonsulent
andvig.no