«Moderne bytransport så du kan reise raskt og miljøvennlig» Tor-Erik Jule Lian Styring- og strategistaben Statens vegvesen Region midt
Et spleiselag
Samferdselstiltak i Trondheim Miljøpakken Trinn 1. 2009-2024. Ramme 4,8 mrd. Trinn 2. 2013-2024. Ramme 9,8 mrd. Trinn 3. 2024-2030. Stortinget høst 2017. Bymiljøavtalen 2016-2023. Ramme 2,4 mrd. Belønningsavtale 2009-2023. Ramme 2,2 mrd. Fra 0 kr. i 2009 til nesten 15 mrd. i 2024.
Offentlig samarbeid
Et spleiselag Bompenger
Et spleiselag Kommunale midler Fylkesvegmidler Ekstra sykkelmidler fra staten Statlige vegmidler Investeringstilskudd fra staten Momskompensasjon
Hva er problemet? 08. 06.2017
Hva er problemet? 08. 06.2017
Dagens bilbruk 08. 06.2017
Forventet befolkningsvekst 08. 06.2017
08. 06.2017
2030 - Steinkjer 08. 06.2017
2040 - Porsgrunn 08. 06.2017
gir flere biler i trafikken 08. 06.2017
økt forurensning 08. 06.2017
08. 06.2017
Utfordringen Trondheimsregionen er i sterk vekst Lokale miljøproblemer og globale klimautfordringer krever at vi tar tak i trafikkutfordringene Vi må legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for innbyggere og næringsliv En større del av transporten må skje til fots og på sykkel, buss og trikk
10 konkrete og etterprøvbare mål 1. CO 2 utslipp fra transport reduseres med minst 20 % 2. Andelen reiser med privatbil reduseres fra 58 % til 50 % 3. Helhetlig gang- og sykkelvegnett ( 150 mill + 1,3 mrd kr) 4. Framkommelighet for kollektivtransport bedres med 25 % (2010) 5. Alle nasjonale forskrifter for lokale bymiljø ivaretas 6. Antall personer som plages av trafikkstøy reduseres med 15 % 7. 80 % av nye boliger innenfor eksisterende tettstedsstruktur, 60 % av nye arbeidsintensive arbeidsplasser innenfor Kollektivbuen 8. Klimautslipp fra transport i egen virksomhet reduseres med 40 % 9. Kommunen skal jobbe for at andre private og offentlige aktører gjennomfører tilsvarende tiltak 10. Antall trafikkulykker reduseres med minst 20 % med Nullvisjonen som rettesnor
Skillet mellom tradisjonelle bypakker og bymiljøavtalene Tradisjonelle bypakker/bompengeordninger er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansieringen av drift av kollektivtrafikken. 08. 06.2017
Hva er en bymiljøavtale? Helt ny avtale mellom stat, fylkeskommune og kommune. «Nullvekstmålet»: veksten i persontransporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gåing. Med andre ord: ikke flere bilreiser i de store byene, selv om det blir flere innbyggere. Ni byområder forhandler om en pott. Oslo, Trondheim, Bergen, Nord-Jæren, Grenland, Buskerudbyen, Nedre Glomma, Kristiansand og Tromsø.
Byutfordringen som bymiljøavtaler kan være et verktøy for å løse? 08. 06.2017
Bystrategi i NTP 2018-2027: Vekt på gjensidige forpliktelser for å nå nullvekstmålet, for eksempel areal: Kommunene har et forbedringspotensial Fortetting ved kollektivårer Lokalisering av arbeidsplass Lokalisering av kundeintensive virksomheter Parkeringspolitikk...men det har også staten! Vegkapasitet inn mot byområdene Lokalisering av statlige virksomheter Parkeringspolitikk ved statlige virksomheter... og fylkeskommunen Parkeringspolitikk ved fylkeskommunale virksomheter Lokalisering av fylkeskommunale virksomheter 08. 06.2017
Vektlegging av helhetlig virkemiddelbruk Virkemidler som bygger opp under kollektivtrafikk, sykling og gåing Prioritering av viktige knutepunkter Arealplaner som er i tråd med målene i bymiljøavtalen Parkeringspolitikk 08. 06.2017
Bymiljøavtalen i Trondheim Trondheim har fått den første bymiljøavtalen i Norge Gjelder perioden 2016-2023 Byen får i alt 3,76 milliarder kr fra staten for å hindre at biltrafikken øker Er i praksis en styrking av Miljøpakken.
Bymiljøavtalen - Nullvekstmålet
Bymiljøavtalen - Nullvekstmålet
Dette gir staten fordelt på tiltak
Dette gir staten fordelt på tiltak (2) 1 milliard kroner til tiltak på riksveg innen programområdene kollektiv, sykkel, miljø og gåing altså ikke biltrafikk. 1,4 milliarder kroner til investering i superbussløsning i Trondheim. Staten dekker 50 prosent av de samlede kostnadene. 1, 36 milliarder i belønningsmidler for perioden 2016-2023. Belønningsmidlene går til tiltak som bidrar til bedre byluft og mindre kø i byområdene. Dette er en videreføring av tidligere ordning. Trondheim har allerede (2009-2015) fått 870 millioner kroner i belønningsmidler. Utvikling av jernbanen skal sees i sammenheng med utviklingen av det øvrige kollektivtransportnettet.
Dette krever staten - forpliktelser Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune forplikter seg til å treffe tiltak som sikrer at veksten i persontrafikk tas med kollektiv, sykling eller gåing, for eksempel restriksjoner på bilkjøring. Må bygge en tettere by nær eksisterende og nye kollektivtraseer, spesielt rundt holdeplasser og stasjoner. Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle et sammenhengende nett for alle som sykler og går, med god adkomst til kollektivsystemet. Dette inkluderer jernbanen. Avtalepartene skal samarbeide om å utvikle knutepunkter.
Effekten skal måles slik: Trafikkutviklingen Kontinuerlig by-reisevaneundersøkelse (RVU) Trafikkindeks for vegtrafikk basert på tellinger fra faste trafikkregistreringspunkter og bomstasjoner fordelt på riksveger, fylkesveger og kommunale veger. Tellinger av reiser i kollektivtrafikken på tog, buss, båt, osv. Klimagassutslipp Tall for utvikling av utslipp av klimagasser (CO2-ekvivalenter) i Trondheim kommune fra lette og tunge kjøretøy. Andre innsatsområder følges opp gjennom: Indikatorer for arealbruk fortetting av byen Indikatorer for parkering begrensninger på parkering
Et nytt verktøy for samordnet areal- og transportplanlegging i de store byene Stor frihet i valg av virkemidler så lenge målet om nullvekst i personbiltrafikken nås
Fordeling Hovedveger: 5,4 mrd. Kollektivtransport: 4,9 mrd. Trafikksikkerhet: 620 mill. Gåing: 194 mill. Miljø: 253 mill. + 1,48 mrd. til lokale veger, gatebruk og annet Sykkel: 1,8 mrd.
Prosjekter
Hovedveger Fullføre hovedvegnettet, fundamentet for miljøeffektiv avvikling av vegtrafikken Føre gjennomgangstrafikken utenfor sentrum, redusere køproblemene og miljøbelastningene Gjennomføre lokale prosjekter som bidrar til bedre trafikkavvikling i byområdet
E6 Jaktøyen - Sentervegen
Sluppen - Nydalsbrua
Byåstunnelen
Lokale veger og gater Sentervegens forlengelse
Lokale veger og gater Johan Tillers veg
Lokale veger og gater Elgesetergate
Lokale veger og gater Torvet Gatetiltak
Superbuss - konseptet En bussløsning med så høy standard at den har den samme fordelene som en bybane Kjøres ofte på egen trasè Prioritering i lyskryss 140 nye holdeplasser/stasjoner med høy standard Passasjerene må kjøpe billett før de går ombord Nye knute- og omstillingspunkt Busstype er ikke avklart Fornybart drivstoff fra bærekraftig produksjon som gir minst mulig utslipp av klimagasser og lokal luftforurensing. Skal være i drift i 2019
Superbuss - bussen
Superbuss - linjene
Superbuss holdeplasser/stasjoner
Superbuss - trasetiltak
Superbuss kollektivprioritering Dybdahls veg Kongens gate Elgesetergate Innherredsveien Olav Tryggvasons gate Høgskoleringen Jonsvannsveien
Kollektiv
Trafikksikkerhet
Gåing
Sykkel
Sykkel
Sykkel
Sykkel
Sykkel
Sykkel «Trondheim skal bli Norges beste sykkelby. Det vedtok bystyret som ledd i en langsiktig sykkelstrategi 24.april.» Hovedmålet er å doble syklistenes andel av alle reiser i Trondheim fra 7,5 prosent i 2009/2010 til 15 prosent i 2025. Det tilsvarer en økning fra 40 000 til ca 100 000 daglige sykkelturer. Antall sykkelturer må mer enn dobles når andelen dobles, siden byen og trafikken vokser fort.
Støy
Stort tiltaksspenn E6 Jaktøyen Sentervegen 3 mrd. Sykkelsymbol 1000 kr.
Endre reisevaner Reiserådgiver samarbeider med større bedrifter og offentlige arbeidsplasser Gjennomfører reisevaneundersøkelser Gir råd om miljøvennlige reiser til/fra jobb Bidrar til å få flere bedrifter til å ta i bruk elbiler Bidrar til at bedrifter plasseres på steder det er lett å nå uten bil
Kommunikasjon
Redusere egne utslipp Elbil-pool gir lavere utslipp fra kommunens kjøretøy Mest miljøvennlige bussparken i landet
Fortetting og parkering 80 % av nye boliger skal komme innenfor eksisterende tettstedsstruktur 60 % av nye arbeidsintensive arbeids-plasser innenfor Kollektivbuen Maks-grense for antall P-plasser i sentrale bydeler Ikke flere P-plasser i sentrum
Hva har man oppnådd?
Hva har man oppnådd?
Hva har man oppnådd? God måloppnåelse for det fleste mål Folk går, sykler og reiser mer kollektivt Klimagassutslippene fra personbiltransporten øker ikke lenger Reduksjon i biltrafikken tross av befolkningsøkning Stopper opp i 2015/2016 Innbyggernes holdning til miljøvennlig transport er endret i positiv retning. Folk er godt fornøyd med transporttilbudet sammenlignet med andre byer
Hva har man oppnådd? Kø er et mindre problem her enn i andre byer Økende aksept for bompengefinanisering Økende aksept for at bompenger brukes til tilrettelegging for miljøvennlig transport
Byutredningen 08. 06.2017
Byutredningen Storbyene må vise hvordan de skal få flere til å gå, sykle og reise kollektivt for å få bedre luft og flyt i trafikken. Storbyene skal nå lage byutredninger som viser ulike måter å nå nullvekstmålet på. Bedre gang- og sykkelveger Bedre kollektivtilbud Bruk av ny teknologi (bilpool app, enklere billettsystem og så videre) Tettere arealbruk Høyere og differensierte bomtakster (dyrere i rush og for forurensende biler) Restriktiv parkeringspolitikk
Superbuss 2019
08. 06.2017