Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 08:30 NB! Kjerraten, Bruket Kulturhus NB!

Like dokumenter
Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen

1 Om forvaltningsrevisjon

Realfagskommuner Gardermoen, 21. mai 2015 Sidsel Sparre, Utdanningsdirektoratet

Tilstandsrapport 2016

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Malvik kommune. Utkast til kontrollutvalget

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Horten videregående skole Utviklingsplan

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Selbu kommune. Vedtatt i sak 10/17 i kommunestyrets møte

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

Strategisk plan for Eidsvåg skole

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 109/16.

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Kompetanseutviklingsplan Juli -09

PEDAGOGISK PLAN SØRE ÅL SFO 2015

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Tydal kommune. Utkast til kontrollutvalgets møte , sak XX/16.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt i kommunestyret i sak 89/16

VERDIGRUNNLAG Storhamar videregående skole PLUSS. «Profesjonalitet og læring gjennom tydelige strukturer og utviklende samarbeid»

PEDAGOGISK PLAN FOR BARNEHAGENE I DRANGEDAL KOMMUNE

Kompetanseplan for barnehager, skoler og PPT

Veileder til arbeid med årsplanen

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember

Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Behandling:

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Skaun kommmune. Vedtatt i sak 23/15

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret i sak 115/12

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON (UTKAST) Hemne kommune. Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2012 i sak XX/12

Plan for forvaltningsrevisjon Hemne kommune

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Ramsøy barnehage - Vi ror i samme båt, mot nye horisonter

LOKAL ÅRSPLAN FOR SKOGLUND BARNEHAGE

Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet Planutvalget Kommunestyret

Virksomhetsplan Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Kompetanseutviklingsplan Longyearbyen skole

«Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare

Utvalg for oppvekst og kultur

FOKUS-virksomhetenes arbeid med flerspråklige barn og ungdommer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

1/2 ÅRSPLAN Intern del GRØNBERG BARNEHAGE. Visjon: Grønberg barnehage skal ha en inspirerende hverdag. med vekt på glede, vennskap og læring

Strategisk plan for Eidsvåg skole

Saksframlegg. Ark.: 144 Lnr.: 3178/19 Arkivsaksnr.: 19/108-5 / 17/1257

Ny arbeidstaker-organisasjon

Mål: Mål i ord: Nådd? Årsak til avvik: Økt fokus på veiledning av familier med store utfordringer

Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie. Plan for kvalitet i SFO - Lunner kommune. Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

ÅRSPLAN KAPTEINLØKKA SAKOMBA BARNEHAGE

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN. Du deltar i aktiviteter og lek med barnet ditt. Du rydder sammen med barnet ditt før du går.

Strategisk kompetanseplan for Oppvekst

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

Årsrapport BOLYST

ORIENTERINGSSAK - STATUSSRAPPORT OM ØKONOMISK RÅD OG VEILEDNING

Samfunnsviternes fagforening (Samfunnsviterne) Strategi- og måldokument for perioden

IKT-Strategi og handlingsplan For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Årsplan MØLLEPLASSEN Kanvas-barnehage. Små barn store muligheter. o

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Planprogram. for temaplan barn og unge

Trivsel i Ringerikes kommunale barnehager. Barnehagenes plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ A10 Åse Berit Hoffart

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

REFERAT fra MØTE FOR PROSJEKTGRUPPE 3 Utvikling av plan- og styringssystemer

Tolga kommune kommune med tæl. Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Strategisk Næringsplan for Tolga kommune Side 1

Handlingsplan med budsjett for Hå kommune

Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager i Vest-Finnmark

Forslag til. Planprogram. for revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel

Boligpolitisk handlingsplan Leirfjord kommune

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Årsplanens grunnlag. Kidsa barnehager pedagogiske plattform. Kidsa barnehager pedagogiske grunnsyn. Barnehagens mål. Barnehagens egenart

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON Agdenes kommune. Vedtatt i kommunestyre, sak xx/xx

KOMMUNEDELPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET TVEDESTRAND KOMMUNE

Gausdal kommune inn mot 2026

Regional planlegging og nytten av et godt planprogram. Linda Duffy, Østfold fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse, 27.

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 14/ Klageadgang: Nei

Unntatt offentlighet jfr forvaltningsloven 13

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

Rapport. Prosessbistand Struves meridianbue Alta museum

HVOR GODE ER VI NÅ? HVOR GOD ER SKOLEN VÅR? HVOR GODE KAN VI BLI?

Farsund kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel for Farsund - Lista. Planprogram Høringsforslag

Del 1: Status for arbeidet: Sett kryss bak hvert av de tiltakene som er angitt og som dere gjennomfører dette skoleåret:

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

Kommunestyret

MELDING OM VIRKSOMHETEN

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND

Studenten har kunnskap om det spesialpedagogiske feltet innenfor følgende temaer:

Innledning Tre pilarer i AV-OG-TIL sitt arbeid Samarbeid og lokal iverksettelse Kompetanse og informasjon Kommunikasjon...

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2016

Hege Cecilie Bjørnerud

Kopi til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Fellesbruker Revisjon Gunn Hege Kjørsvik

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Fra. oversikt til plan: Erfaringer fra Vestfold fylkeskommune

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

PLAN FOR PRAKSIS I UTLANDET

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf / , Mona, eller e-post

Transkript:

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dat: 10.03.2016 Tidspunkt: 08:30 NB! Utvalg fr ppvekst g kultur Kjerraten, Bruket Kulturhus NB! Oppmøtested Eventuelt frfall må meldes snarest på tlf. 73 97 20 00. Epst: pstmttak@malvik.kmmune.n Møtesekretær innkaller vararepresentanter Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Trnd Hseth leder Randi Hammer Fsm sekretær -1-

Saksliste Innhld Untatt ffentlighet Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Side Saker til behandling PS 2/16 Kvalitet i Malvik-barnehagene 2014/424 5 PS 3/16 Mstadmark barnehage 2016/229 15 PS 4/16 Oppfølging av vedtak m å styrke helsesøstertjenesten 2016/910 19 PS 5/16 Søknad m støtte til arrangement 2015/4010 21 Kjøreplan g øvrig agenda: 08:30 Arbeidsmøte med styrere kmmunale barnehager. PS 2/16 Kvalitet i barnehagen. 11.00: Lunsj Kl 12: befaring Hmmelvik skle, deretter behandling saker. Orienteringssaker: Handlingsplan mbbing g andre krenkelser. Prsessplan. Rusfrebyggende arbeid -2-

Sakertilbehandling -3-

Sakertilbehandling -4-

Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2014/424-3 Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedat Utvalg fr ppvekst g kultur 2/16 10.03.2016 Kvalitet i Malvik-barnehagene Rådmannens innstilling: Knklusjner etter drøftinger mellm plitikere g ledere kmmunale barnehager tas med i utarbeidelse av kvalitetsmelding fr barnehage g skle, med lkale målsettinger. Vedlegg: Vedlegg: Kmpetanse fr framtidens barnehage i Nea-reginen Saksdkumenter : Sammendrag: Styrere g virksmhetsleder fr de kmmunale barnehagene i Malvik presenterer sine virksmheter, g svarer på spørsmål fra utvalget. Utvalget g lederne drøfter følgende prblemstillinger: Kvalitet i barnehagen hva legger vi i det? Feriestengning av alle barnehager frdeler g utfrdringer. Åpningstid i barnehagene hvilke dilemma står vi verfr? Tidlig innsats i barnehagen erfaringer g framtidstanker. Lenke til barnehagelven: https://lvdata.n/dkument/nl/lv/2005-06-17-64 Lenke til satsingen Kvalitet i barnehagen https://www.regjeringen.n/n/tema/familie-g-barn/barnehager/innsikt/kvalitet-ibarnehagen1/id2076410/ -5-

Sm bakteppe er lagt ved lenke til barnehagelven, nasjnal satsing kvalitet i barnehagen g plan fr kmpetanseutvikling barnehage i Nea-reginen. Sakspplysninger Utvalget skal få infrmasjn m virksmheter sm er en del av ppvekst g kulturmrådet. Utvalget skal gså får pplæring i lvverk g nasjnale føringer knyttet til drift av barnehager, skler, kulturskle, biblitek g andre tjenester. Gjennm befaringer g drøftingsmøter med de ulike virksmhetene skal plitikere få et bedre beslutningsgrunnlag fr plitiske pririteringer, g virksmhetsledere få kunnskap m hvilke lkale føringer sm drøftes. Vurdering Malvik kmmune sm rganisasjn har et verrdnet ansvar fr at alle mål g veivalg i kmmuneplanens samfunnsdel 2010-2021 ivaretas. I frlengelsen av dette er det avgjørende at rganisasjnen frtløpende utvikler seg. Organisasjnen skal gjenspeile samfunnets mangfld, g i bunnen av dette ligger verdiene Åpen-Nyskapende -Samhandlende. Malvik kmmune mfatter i denne sammenheng både flkevalgte, rådmann g alle ansatte. Fr å ppfylle nasjnale g lkale mål er det avgjørende at flkevalgte g administrasjn kjenner hverandres rller, arbeidsfelt g samhandler fr å finne de beste løsninger fr kmmunens innbyggere. Felles møtepunkt blir viktige arena i denne sammenheng, g rådmannen ønsker at denne samhandlingen skal gjennmføres i hele valgperiden, g ikke bare etter nyvalg. -6-

Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020-7-

Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side 2 av 8-8-

Innledning Kmmunene Selbu, Tydal, Malvik g Klæbu tilhører Neareginen. Kmmunene har ulik struktur, ulik størrelse g ulikt ståsted. Kmmunene går sammen m å dispnere kmpetansemidlene sm tildeles Neareginen. Dette er en plan fr de ansatte sm gir tydelige signaler m hva sm skal ppnås. Planen bygger på Kunnskapsdepartementets strategi «Kmpetanse fr framtidens barnehage, 2014 2020». Strategien fastslår at barnehagen skal bidra til at barn får en gd start i livet. Alle barn skal få mulighet til å utflde sin skaperglede g utfrskertrang i trygge mgivelser, sammen med andre barn g vksne. En gd barnehage krever kmpetente ledere g faglig reflekterte vksne. De ansattes kmpetanse er den viktigste enkeltfaktren fr at barn skal trives g utvikle seg i barnehagen. Strategien underbygger barnehageeiers ansvar fr kmpetanseutvikling av persnalet g kmmunens ansvar fr at barna i barnehagen får et gdt pedaggisk g trygt barnehagetilbud. Planen gir føringer, g skal være retningsgivende g frpliktende fr barnehagene i reginen de neste årene. Det valgte satsingsmrådet «Et gdt språkmiljø fr alle barn» skal utvikles gjennm hele periden. Det allmennpedaggiske arbeidet styrkes g pedaggisk praksis endres. Planens intensjn g implementering avhenger av et tett freldresamarbeid mkring språkstimulering. Frutsetningene fr å nå målene vil bli knkretisert i samarbeid med aktuelle kmpetansemiljø. Det vil bli rapprtert årlig på planens mråder til Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Avslutningsvis vil det bli laget en artikkelsamling med de gde eksempler. Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav g utfrdringer, g dette medfører behvet fr en kntinuerlig utvikling av de ansattes kmpetanse. Kmpetanseutvikling, erfaringslæring g endring i rganisasjner tar tid, g i denne planen vektlegges grunnleggende frutsetninger fr å virkeliggjøre barnehagens samfunnsmandat generelt, samt denne planenes satsingsmråder spesielt. Frutsetningene sm vektlegges er pedaggisk ledelse, barnehagen sm lærende rganisasjn, lederskap i barnehagene, barnehagevandring g hspitering i hverandre barnehager i alle rller g på tvers av kmmuner. Målet er at barnehagebarn i Neareginen skal ppleve en felles retning gjennm kmpetanseutviklingens satsingsmråder, både i de kmmunale g ikke kmmunale barnehagene. Barnehageeier vil med dette skape en helhet i læringsløpet fr alle barnehagebarn. Overrdnede mål g innhld Et gdt barnehagetilbud fr alle barn avhenger av persnalets kmpetanse. Bare kmpetente ansatte kan sikre at barnehagen ppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagens frmål g rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver. I løpet av strategiperiden skal alle ansatte ha fått muligheten til å øke sin kmpetanse. Strategiens mål er g: Rekruttere g behlde flere barnehagelærere g ansatte med relevant kmpetanse fr arbeid i barnehagen. Heve kmpetansen fr alle ansatte sm jbber i barnehagen. Øke statusen fr arbeid i barnehage. Side 3 av 8-9-

Fr å nå disse målene må alle aktørene i sektren ta sitt ansvar, samarbeide g delta aktivt i kmpetansearbeidet fr å bidra til økt g gd kvalitet i barnehagene. Kmmunen sm barnehagemyndighet skal sikre at barna i barnehagen får et gdt pedaggisk g trygt barnehagetilbud. Barnehageeier har ansvaret fr at de ansatte får den nødvendige pplæringen g får delta i kmpetanseutviklingen på sin egen arbeidsplass. Målgruppen fr tiltakene i strategien er de ansatte i barnehagen, g alle aktører i barnehagesektren. Hvedtiltaket i strategien er det nye systemet fr kmpetanseutvikling fr ansatte i barnehagen. Satsingsmråder Et gdt språkmiljø fr alle barn Barns språkutvikling er grunnleggende fr barns læring g utvikling. Språket er persnlig g identitetsdannende, g nært knyttet til følelser. Både den ikke verbale g verbale kmmunikasjnen er viktig fr å utvikle et gdt muntlig språk. Videre er et gdt utviklet mrsmål en grunnleggende frutsetning i språkutviklingen, gså når det gjelder skriftspråk g lesefrståelse. Småbarnsalderen er naturlig nk den mest grunnleggende periden fr utviklingen av språk. Et gdt språkmiljø fr alle barn kjennetegnes i strategien ved at: Det finnes g gis rm fr mange frmer fr kmmunikasjn gjennm fysiske, estetiske g verbale uttrykk. Det arbeides med i alle deler av rammeplanen fr barnehagens innhld g ppgaver. Det inkluderer alle barn uavhengig av språklig bakgrunn. Uttrykksfrmene kmmer til syne i frmelle g ufrmelle læringssituasjner i barnehagehverdagen. Det gis rm fr at barn g vksne kan gi uttrykk fr tanker, følelser g erfaringer, sette rd på dem g diskutere g reflektere sammen med andre. I arbeidet med språkmiljø skal barnehagene i Neareginen bidra til at barna: Opplever språklig kvalitet i det daglige samspillet med ansatte Utvikler et språk sm fremmer egen identitetsdanning Får rike erfaringer med frtellinger, høytlesning, sanger g regler Utvikler g tilegner seg et gdt rdfrråd Får mulighet til å utfrske skriftspråket Fr å nå disse målene må ansatte barnehagene i Neareginen: Se på ulike frmer fr kmmunikasjn sm viktig fr barnas samhandling, g en frutsetning fr utvikling av vennskap g deltakelse i barnehagens fellesskap. Se på de ulike kmmunikasjnsfrmene sm betydningsfull fr den språklige samhandlingen mellm barn g vksne g barn imellm. Tilrettelegge fr et inspirerende språklig læringsmiljø i barnehagen Side 4 av 8-10-

Utvikle arbeidsmåter fr språkutvikling Bruke språket aktivt g bevisst, samt være gde språkmdeller. Planlegge, dkumentere g vurdere arbeidet med et gdt språkmiljø fr alle barn Bruke språkkartleggingsverktøy når det er hensiktsmessig Pedaggisk ledelse barnehagen sm lærende rganisasjn En lærende rganisasjn kjennetegnes ved at alle ansatte er engasjert i å skape g dele kunnskap m hvrdan de best kan nå rganisasjnens mål. I slike rganisasjner stimuleres de ansatte til å se alt på nye måter, g kntinuerlig utfrske hvrdan de ansatte lærer sammen. Barn blir til i møte med sine mgivelser, g i dette møtet bygger barn identitet g kunnskap. Det viktigste elementet i barnas barnehagehverdag er de ansatte. De ansattes bevisste hldninger, verdier, barnesyn g læringssyn preges av den pedaggiske ledelsen, g virkeliggjøres gjennm de ansattes handlinger i møte med barna. Gjennm arbeid med pedaggisk ledelse skal barnehagene i Neareginen bidra til at barna: Opplever trygge, stabile g tilstedeværende vksne Opplever at de blir sett, hørt g tatt på alvr Opplever at de er inkludert g en del av et ssialt fellesskap Får uttrykke seg g får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen Fr å være en lærende rganisasjn i følge strategien må barnehagen: Ha en pedaggisk ledelse sm setter i gang g leder refleksjns- g læringsprsesser i rganisasjnen Ha en styrer sm ser på ledelse av utviklings- g endringsprsesser sm en sentral ppgave i samarbeid med de pedaggiske lederne Ha en styrer g pedaggiske ledere sm sammen bidrar til at barnehagen er en lærende rganisasjn Ha styrer g pedaggiske ledere sm er rllemdeller med et særlig ansvar fr at barnehagens verdigrunnlag g rammeplanen etterleves i praksis Systematisk vurdere egen praksis Fr å nå disse målene må ansatte barnehagene i Neareginen: Systematisk reflektere ver hvrdan de ansattes syn på barn g læring kmmer til uttrykk i møte med barn g freldre Samhandle med freldre, g sørge fr deres medvirkning i barnehagen Utvikle de ansattes kmpetanse i å møte kulturelt mangfld på en inkluderende måte Videreutvikle de ansattes ledelseskmpetanse gjennm pedaggisk ledelse g erfaringsdeling Side 5 av 8-11-

Kmpetanseutviklingstiltakene Barnehagebasert kmpetanseutviklingstiltak Barnehagebasert kmpetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid sm invlverer hele persnalet g sm fregår i den enkelte barnehage. Barnehageeier har ansvar fr tiltakene sm utvikles lkalt, gjerne i samarbeid med relevante kmpetansemiljøer, kmmunen sm myndighet eller andre barnehager. Tiltakene skal være frankret hs pedaggisk leder, styrer g eier, g skal bidra til en utviklingsprsess på egen arbeidsplass fr hele persnalet i barnehagen, på tvers av kmpetansenivå. Når utviklingsarbeidet er avsluttet, skal det være en del av det daglige pedaggiske arbeidet. Barnehagefaglig grunnkmpetanse Det er barnehageeiers ansvar å sørge fr at alle ansatte uten kmpetanse g erfaring fra barnehage får en innføring i barnehagens samfunnsmandat, ansvar g innhld. Kmpetansehevingsstudier fr assistenter g fagarbeidere Et studietilbud på 15 studiepeng i regi av universitets- g høgsklesektren. Målet er å gi en innsikt i barnehagetradisjn, yrkesetikk g erfaring med pedaggisk refleksjn. Barnehagebasert fagbrev Et tilbud til assistenter sm mangler kmpetanse i arbeid med barn, m å ta fagbrev i barne- g ungdmsarbeiderfaget på arbeidsplassen. Fagskleutdanning i ppvekstfag Et tilbud m en videreutdanning fr fagarbeidere. Utdanningen er yrkesrettet g gir mulighet fr frdypning g spesialisering. Arbeidsplassbasert barnehageutvikling Et tilbud til assistenter g barne- g ungdmsarbeidere sm ønsker å utdanne seg til barnehagelærere. Tilleggsutdanning i barnehagepedaggikk Et tilbud til de sm har annen pedaggisk utdanning sm ønsker å kvalifisere seg til stilling sm pedaggisk leder i barnehagen. Småbarnspedaggikk sm er en del av dette studiet, kan gså taes av barnehagelærere sm videreutdanning. Side 6 av 8-12-

Veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere Kunnskapsdepartementet g KS har inngått en intensjnsavtale m at alle nytilsatte nyutdannede barnehagelærere skal få tilbud m veiledning. Veiledningen skal bidra til å utvikle yrkesidentiteten, øke tryggheten i barnehagelærerrllen g til å behlde barnehagelærerne i barnehagen. Det er barnehageeiers ansvar å tilby veiledning til nytilsatte nyutdannede barnehagelærere. I frbindelse med veiledning av nytilsatte nyutdannede barnehagelærere samarbeider Neareginen med de andre reginene, Trndheim kmmune g DMMH fr å tilby de nyutdannede et best mulig pplegg fr ppfølging g veiledning. Dette skjer ved at den nyutdannede får tilbud m en veileder på arbeidsplassen. Her gjennmføres det jevnlige veiledninger. I tillegg får både den nyutdannede g veilederen tilbud m samlinger med både faglig innhld g rm fr erfaringsdeling. Veilederutdanning Videreutdanningstilbud rettet mt barnehagelærere sm ønsker å øke sin kmpetanse på veiledning av barnehagelærere g barnehagelærerstudenter. Pedaggisk utviklingsarbeid fr barnehagelærere i barnehagen Et videreutdanningstilbud rettet mt barnehagelærere. Studiet skal styrke barnehagelærernes kmpetanse i planlegging g gjennmføring av utviklingsarbeid, g mfatter knkrete prsjekter sm gjennmføres i egen barnehage. Lederutdanning fr styrere Et videreutdanningstilbud fr barnehagestyrere. Studiet skal bidra til kvalitetsutvikling i barnehagen gjennm en styrking av den pedaggiske g administrative lederkmpetansen. Mastergrader g PHD Med barnehagelærerutdanning eller annen pedaggisk utdanning kan man ta ulike mastergrader på heltid eller deltid. Flere universiteter g høyskler tilbyr masterutdanning innenfr ledelse, småbarnspedaggikk, barnehagepedaggikk g spesialpedaggikk. Med master kan man gå videre til PHD studier. Det finnes flere ulike dktrgradsprgrammer på barnehagemrådet. Side 7 av 8-13-

Aktørene i kmpetanseutviklingen Fr å ppfylle dagens pedaggnrm, øke antallet ansatte med relevant kmpetanse g bidra til å heve kvaliteten i barnehagen må alle aktører bidra. En viktig frutsetning fr å lykkes er at ansvarsg rllefrdeling hs de ulike aktørene er avklart g at alle sørger fr gde samarbeidsfrhld. Barnehageeier Ansvar fr å gi de ansatte nødvendig pplæring fr å kunne utøve yrket Drive virksmheten i samsvar med gjeldende lver g regelverk Har det primære ansvaret fr kmpetanseutviklingen fr sine ansatte Tilrettelegge fr at ansatte kan delta i kmpetanseutviklingstiltakene Kartlegge kmpetansebehvet, sette av egne midler til kmpetanseheving g ha en langsiktig plan fr hvilke kmpetansetiltak sm skal gjennmføres Barnehagen Barnehagens ansatte: bør jevnlig delta i kmpetanseutviklingstiltak g utviklingsarbeid fr å heve sin kmpetanse g øke sin frståelse fr barnehagens innhld g ppgaver. Pedaggiske ledere: skal sikre kvaliteten på det pedaggiske arbeidet g har sammen med styrer ansvaret fr at samfunnsmandatet ppfylles g at målene i rammeplanen realiseres. De har gså ansvaret fr å veilede det øvrige persnalet. Styrer: skal mtivere g inspirere til kmpetanseutvikling hs persnalet g frvalte ressursene på en frsvarlig måte. Styrer har gså ansvaret fr å lede det pedaggiske utviklingsarbeidet på et verrdnet nivå. Fylkesmannen Iverksette g følge pp de statlige kmpetanseutviklingstiltakene Se til at utviklingsarbeid g implementering skjer i nær kntakt med kmmunen sm barnehagemyndighet Påse at kmmunene ivaretar kmpetansebehvene til både de kmmunale g ikke kmmunale barnehagene Bidra til rekruttering av barnehagelærere Andre aktører Fylkeskmmunen, fagskler, universitets- g høysklesektren Nasjnale sentre, Kunnskapsdepartementet g Utdanningsdirektratet Arbeidsgiver- g arbeidstakerrganisasjnene Side 8 av 8-14-

Arkiv: 099 Arkivsaksnr: 2016/229-12 Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedat Utvalg fr ppvekst g kultur 3/16 10.03.2016 Frmannskapet Mstadmark barnehage Rådmannens innstilling: Barn g ansatte i Mstadmark barnehage flyttes til Sandfjæra barnehage når Sandfjæra barnehage er i drift høst 2016. Leieavtale med Malvik Kirkelige fellesråd sies pp. Vedlegg: Vedlegg: Infrmasjn til ansatte g fresatte i Grønberg, Hmmelvik g Mstadmark barnehage Brev til ansatte g fresatte datert 15.12.2016 Saksdkumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Etter barnehagepptaket 2016 er det 5 barn (4,8 helplasser) i Mstadmark barnehage. 1 ny søker født i 2015. Alle barna er 1-3 år. Ett av barna br i Selbu kmmune. Det er verken faglig eller øknmisk frsvarlig å frtsette drift på dette grunnlaget, g det anbefales derfr at barn g ansatte flyttes ver til Sandfjæra barnehage når den er i drift høsten 2016. Sakspplysninger Vedtak i Kmmunestyret - 14.12.2015: 1. Grønberg barnehage avvikles g barn g persnale verføres til Sandfjæra barnehage når den er i drift høst 2016. -15-

2. Behandling av nedleggelse av Mstadmark barnehage utsettes i tråd med vedtak fra juni 2014 til en ser antallet nye søkere 1. mars 2016. Administrasjnen går i dialg med freldre til barn sm har plass i barnehagen i dag fr å avklare hvilken barnehage en ønsker plass på ved en evt. nedleggelse, g dersm dette ikke er Sandfjæra sørges fr at deres ønsker tas med sm en rdinær søknad ved en evt. nedleggelse. De minste barnehagene i Malvik kmmune er familiebarnehager, med dbbel gruppe (10 plasser). Dette gir en bemanning på 2 årsverk, g fr å sikre frsvarlig drift anses dette sm minimum antall barn. Vurdering Det er ikke øknmisk eller faglig frsvarlig å drive en barnehage med bare 5 barn, g rådmannen anbefaler derfr at barn g ansatte i Mstadmark barnehage verføres til Sandfjæra barnehage. -16-

Rådmann Til ansatte i Grønberg barnehage Mstadmark barnehage Hmmelvik barnehage leder Samarbeidsutvalget Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dat: «REF» 2015/3977-1 Ester Sandtrø 15.12.2015 Infrmasjn til Grønberg, Mstadmark g Hmmelvik barnehage m budsjett 2016 g avvikling Grønberg barnehage. Kmmunestyret vedtk 14.12.15 budsjett fr 2016 g øknmiplan fr 2016-2019. Kmmunestyret gjrde i samme møte i sak 114/15 vedtak m framtid fr Grønberg barnehage g Mstadmark barnehage. Det ble følgende vedtak i sak 114/15: 1. Grønberg barnehage avvikles g barn g persnale verføres til Sandfjæra barnehage når den er i drift høst 2016. 2. Behandling av nedleggelse av Mstadmark barnehage utsettes i tråd med vedtak fra juni 2014 til en ser antallet nye søkere 1. mars 2016. Administrasjnen går i dialg med freldre til barn sm har plass i barnehagen i dag fr å avklare hvilken barnehage en ønsker plass på ved evt. nedleggelse, g dersm dette ikke er Sandfjæra sørges fr at deres ønsker tas med sm en rdinær søknad ved en evt. nedleggelse. Beflkningsprgnser fr barnetallsutvikling viser at det er grunnlag fr å iverksette kmmunestyrevedtak fra 29.11.2010 m å flytte barn g ansatte i Hmmelvik barnehage til nye lkaler i Sandfjæra barnehage. Dette vil skje ver nyttår: Uke 1/2016: Møte mellm virksmhetsleder barnehager, styrer Tri-barnehagene, hvedtillitsvalgte barnehager g kmmunalsjef fr å se på barnetallsutvikling, kapasitet g prsess ved verflytting av hele Hmmelvik barnehage til Sandfjæra barnehage, dvs iverksette vedtak fra 2010. Pstadresse Besøksadresse Telefn Bank Pstbks 140, 7551 Hmmelvik Trggata 7 73972000 4218.07.50309 E-pst Telefaks Org.nr pstmttak@malvik.kmmune.n www.malvik.kmmune.n 73972001 971035560-17-

, saksnr. 2015/3977-1 Virksmhetsleder barnehager får sammen med styrer ansvar fr å invlvere g infrmere SU g freldreråd ved barnehagene. 28. januar 2016: Plitisk sak i utvalg fr ppvekst g kultur m Hmmelvik barnehage. Med hilsen Ester Sandtrø kmmunalsjef Ann Kristin Aalberg Virksmhetsleder barnehager Dkumentet er elektrnisk gdkjent g kan være uten underskrift. Side 2 av 2-18-

Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/910-1 Saksbehandler: Ester Sandtrø Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedat Utvalg fr ppvekst g kultur 4/16 10.03.2016 Frmannskapet Kmmunestyret Oppfølging av vedtak m å styrke helsesøstertjenesten Rådmannens innstilling: Styrking av helsesøstertjenesten drøftes ved budsjettbehandling 2018, med mindre det kmmer øremerkede tilskudd fra staten. Vedlegg: Lenke til høring nye retningslinjer helsestasjns- g sklehelsetjenesten: https://helsedirektratet.n/hringer/helsestasjns-g-sklehelsetjenesten Saksdkumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Sklehelsetjenesten ble styrket med 100% helsesøsterstilling fra 01.01.2015, g en ytterligere styrking anbefales utsatt til mstillingsprsess fr å få øknmien i balanse er fullført. Omstillingsprsessen antas å ta t år, dvs ut 2017. Sakspplysninger Vi har pr.dd 600% helsesøsterstilling i Malvik kmmune, g 100% jrdmrstilling. Det er ca 160 fødsler pr. år, g vi har ca 580 elever i ungdmssklen g ca 1330 elever i barnesklen. Det er satt av 20% stilling til helsesøster Malvik videregående. Nrmtallene Helsedirektratet har freslått er sm følger pr. 100 % helsesøsterstilling: Helsestasjn 65 fødsler pr. år Barneskle 300 elever -19-

Ungdmsskle 550 elever Videregående skle 800 elever Ut fra disse nrmtallene ligger Malvik ne under nrmen. Gledelig er at kmmunen har fått midler fra helsedirektratet til styrking av tverrfaglig helsestasjnsarbeid, spesielt rettet mt frafall i videregående g arbeid på videregående skle. Det er økt med 30% helsesøster g 30% fysiterapeut fr ett år fra 01.09.2015. Lkaler fr helsestasjnen i Hmmelvik er ikke tilfredsstillende, g det er viktig å skissere løsning på dette prblemet i nærmeste framtid. Budsjett 2015 Barne- g familietjenesten ble styrket med 140% stilling fra 01.01.2015. Det ble tilsatt 100% helsesøster, g jrdmrstillingen ble utvidet fra 60% til 100% stilling. Hver skle har nå helsesøster med kntrtid 1,5 dager pr. uke. I budsjett 2015, vedtatt 15. januar 2015 ble ppvekstmrådet kuttet med kr 7,3 mill. Kutt ble frdelt ved at sklene ble pålagt å kutte 4,1 mill, barnehagene 2,2 mill,barne- g familietjenesten 0,5 mill g kultur 0,5 mill. Kmmunestyret vedtk deretter enstemmig i møte 23.02.2015 at rådmannen skulle «.se på muligheten fr en betydelig styrking av sklehelsetjenesten.» Saken ble drøftet i utvalg fr ppvekst g kultur, g det ble besluttet at en styrking måtte tas i frbindelse med budsjettbehandling fr 2016. Øknmiske prgnser fr 2015 utarbeidet i september viste at ppvekstmrådet lå an til et strt merfrbruk, g hvedppgaven ble å redusere merfrbruket g å legge fram et budsjett fr 2016 i balanse. Budsjettverskridelsen var størst i barne- g familietjenesten, g det ble uaktuelt å freslå styrking innen dette tjenestemrådet. Budsjett 2016 g mstilling I budsjett fr 2016 ble ppvekst pålagt å redusere pprinnelig budsjettfrslag med til sammen 6 mill, hvrav 3,5 mill stillinger skler, 1,3 mill redusert styrking barnehager, 0,6 mill redusert kjøp av tjenester barnevern g 0,6 mill reduksjn tilskudd g vikarutgifter kultur Det ble igangsatt mstillingsprsess januar 2016 fr å få en øknmi i balanse i kmmunen. Vurdering Rådmannen økte helsesøstertjenesten fra 01.01.2015, g har ikke sett mulighet fr å freslå ytterligere økning innenfr de øknmiske rammer ppvekst har. Drøftinger internt i barne- g familietjenesten g i ledermøter ppvekst påpeker gså at vi må tenke helhetlig nødvendig kmpetanse når vi skal priritere tiltak fr å skape helsefremmende skler. Styrking av ssiallærertjenesten i sklene er trukket fram, g likeledes behv fr hjemknsulent i barne- g familietjenesten. Rådmannen vil fraråde å redusere sklenes g barnehagenes budsjett ytterligere, g gså å se på mfrdeling innen barne- g familietjenesten fr å styrke helsesøstertjenesten akkurat nå. -20-

Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2015/4010-2 Saksbehandler: Arve Renå Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedat Utvalg fr ppvekst g kultur 5/16 10.03.2016 Søknad m støtte til arrangement Rådmannens innstilling: St Olavslppet støttes med kr. 10.000 i 2016, g Arbeiderfestivalen i Hmmelvik støttes med kr. 15.000 i 2016. Vedlegg: Vedlegg: Søknad m støtte til St Olavslppet 2016 Søknad m øknmisk støtte fr Arbeiderfestivalen i Hmmelvik 2016 Sakspplysninger Det er mttatt søknader fra St Olavslppet, stafetten mellm Östersund g Trndheim, g fra Arbeiderfestivalen i Hmmelvik. Begge disse arrangementene har vært tildelt støtte fra Malvik kmmune i alle de årene de har vært arrangert. Dette er tidligere behandlet administrativt, men med bakgrunn i siste års innsparinger g tilbakehldt støtte til frivillige lag g rganisasjner i 2015, ønsker rådmannen en plitisk behandling av en eventuell tildeling. St Olavslppet har vært arrangert siden 1988 g mange tusen løpere har passert gjennm Malvik g innm vekslingene på Vikhammer g i Hmmelvik. Løpet hadde deltakerrekrd i 2015 med gdt ver 6000 løpere i aksjn. St Olavslppet samarbeider med lkale arrangører, g i Malvik er det Hmmelvik IL g Malvik IL sm har ansvar fr løypa g vekslinger i Malvik. St Olavslppet har de senere år mttatt et tilskudd på kr. 15.000 fra Malvik kmmune, brtsett fra i 2015 da vi reduserte tilskuddet til kr. 10.000 grunnet generelle innsparinger. Arbeiderfestivalen i Hmmelvik har vært arrangert siden 2004 g har i alle år vist et innhldsrikt g gdt kvalitetsmessig prgram. Arbeiderfestivalen er en plitisk kulturfestival g har igjennm sin parle «Inn i din tid» sm frmål å synliggjøre arbeiderbevegelsens histrie g kultur med lkalt utgangspunkt. De lkale museene g sklene er invlvert, det samme med lkalt frenings- g næringsliv. Malvik kmmunes Jhan Nygaardsvld museum har en sentral plass i arrangementet. Arbeiderfestivalen har de senere år mttatt en støtte på kr. 15.000 fra Malvik kmmune. -21-

Vurdering St Olavslppet er en massemønstring g en str flkefest fr flkehelsa. Et arrangement sm krever mye administrering g lgistikk, men sm likevel har pågått i snart 30 år med økende ppslutning. Flere lag fra Malvik deltar årlig, g løpere g støtteapparat fra hele Nrden får hvert år stifte bekjentskap med hele vår kmmune, enten i retning mt målgang i Trndheim sm i 2016, eller mtsatt retning. I alle år har våre arrangørklubber fra Malvik lagt ned mye arbeid fr at løpere, støtteapparat g publikum skal få en psitiv pplevelse av å løpe gjennm vår kmmune. St Olavslppet er blitt et arrangement sm er viktig å videreføre, g det innstilles på at Malvik kmmune frtsetter å gi øknmisk støtte til arrangementet. Arbeiderfestivalen i Hmmelvik er plitisk kulturfestival sm ønsker å fremheve g ta vare på arbeiderbevegelsens histrie, med utgangspunkt i husmannsgutten Jhan Nygaardsvld sm var statsminister i tidsrmmet 1935-45. Arbeiderfestivalen har siden 2004 vist at det er en festival sm skaper interesse tverrplitisk med fkus på kultur av høy kvalitet. Festivalen samarbeider med lkale freninger, histrielag, sklene g biblitek, g sørger fr at viktig lkalhistrie fra Hmmelvik g Malvik føres videre. Freløpig prgram fr 2016 viser frtsatt allsidighet g kvalitet, g rådmannen innstiller på frtsatt øknmisk støtte til Arbeiderfestivalen i Hmmelvik. -22-

Malvik kmmune v/ Virksmhetsleder kultur: Arve Renå kpi: rdfører Ingrid Aune 7551 Hmmelvik Trndheim/Levanger 18-11-2015 SØKNAD FRA ST OLAVSLOPPET OM STØTTE TIL MOSJONS- OG FOLKEFEST FOR FREMME AV FOLKEHELSE OG KULTUR St Olavslppet (SO) 2015 ble en str suksess. Et strt antall frivillige, mange tusen løpere g mange gde samarbeidspartnere sørget fr at 2015 arrangementet satte ny deltagerrekrd. Gdt ver 6000 løpere fant veien fra Trndheim til Østersund.. Vi takker spesielt Malvik kmmune g kmmunene langs løypa fr at de pririterer å støtte arrangementet øknmisk g dermed i høy grad bidrar til å skape det resultatet vi nå har nådd. SO vil i 2016 ha målgang i Trndheim, g vi sikter i år mt enda høyere deltagerantall. Slik vil vi nå enda flere i samfunnet med vårt budskap et budskap sm samsvarer med intensjnen i samhandlingsrefrmen m vektlegging av flkehelse g frebyggende helsevern. Utvikling g finansiering Av erfaring vet vi at det er små marginer med hensyn til m vi klarer å skape denne msjnsg flkefesten år etter år. Til grunn fr vår suksess ligger tusenvis av frivillige timer sm nedlegges av glødende ildsjeler i lkalsamfunnene i reginen. Samtidig kmmer vi ikke utenm at en slid øknmi er en frutsetning, g det viktigste her er at man klarer å reise en basisfinansiering så tidlig sm mulig. Dette bidrar til å eliminere usikkerhet g bygge psitiv energi i det frivillige apparatet. Dermed kan vi investere i utvikling fremfr å bruke dyrebar tid på arbeid med finansieringen helt frem til arrangementsstart slik det har vært i mange år. De seneste årene har denne prsessen utviklet seg psitivt gjennm tidlig avklaring med Malvik kmmune, kmmunene langs løypa g generalspnsr. St Olavslppet har gjennmført et INTERREG prsjekt, en frstudie m videre utvikling, dette arbeidet skjer sammen med svensk rganisasjn g NABOER AB, g vil bli støtta av reginnivå i begge land. Vår innsats gså i dette er avhengig av støtte fra ffentlig sektr g næringslivet. Msjnsbølgen er i vinden sm aldri før g St Olavslppet står sm en vel etablert g slid merkevare klar til å mtivere enda flere til å bli mer fysisk aktiv. I tillegg står dette -23-

arrangementet frtsatt sm et meget tydelig eksempel på gdt midt-nrdisk samarbeid. Vi vil i 2016 gjøre fremstøt mt asylsøkere fr å få med disse sm et integreringstiltak g vi mener at St Olavslppet er en glimrende arena å få bli kjent med Midtnrsk kultur. Nøkkelen til videre suksess g bedre flkehelse Vi ser stre muligheter fr ytterligere å øke deltagelsen i St. Olavslppet, g j flere lag vi klarer å mtivere til deltagelse i St Olavslppet, dest større inntekter i frm av startkntingent. Vi innser imidlertid at vi frtsatt trenger hjelp fra det ffentlige fr å klare å reise tilstrekkelig finansiering fr dette stre g kmplekse arrangementet. Uten en slid generalspnsr g kmmunene hadde vi ikke klart å ppretthlde nivået. Vi jbber hardt fr å gjøre ss mindre sårbare på dette feltet, men anser det ikke sm et alternativ å øke deltageravgiften i særlig grad. Vi håper derfr at Malvik kmmune vil gi sin støtte til msjns- g flkefesten St. Olavslppet g søker med dette m følgende: Kr 30 000 sm grunnfinansiering- g utviklingsstøtte til St Olavslppet Dersm Malvik kmmune mener vi bør spisse eller dreie vårt fkus fr å være berettiget til å innfri kriterier så ber vi m en tilbakemelding m dette. Vi ser at bevilgningene i høyeste grad bidrar til å styrke flkehelsen, til reginaløknmisk utvikling samt stimulerer til samhandling mellm fylkene g med våre svenske naber. Vi håper Malvik kmmune ser dette sm et psitivt initiativ, g vi håper på en psitiv behandling av vår søknad. Med vennlig hilsen Øystein Lunnan Styreleder -24-

-25-

-26-