MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf / , Mona, eller e-post

Transkript

1 Ringerike kmmune MØTEINNKALLING Utvalg: Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Møtested: Frmannskapssalen Møtedat: Tid: 16:00 - Gyldig frfall meldes til sekretariatet, tlf / , Mna, eller e-pst sek@ringerike.kmmune.n Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kmmunens internettsider. Vedlegg merket med (*) g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. SAKSLISTE NR 8 Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel Referatsak 26/15 15/1129 Temamøte 27/15 15/8997 Fra rd til handling - barnehage 28/15 15/9098 Trivselsplan fr kmmunale barnehager 29/15 14/4132 Skle- g barnehagetilbud fr barn g unge med sammensatt behv 30/15 15/8683 PC til elever på ungdmstrinnet; evaluering 31/15 15/8694 Reviderte pptaksmråder fr grunnsklene i Ringerike Ringerike kmmune, Mns-Ivar Mjelde leder

2 REFERATSAK Dat: - Utvalg: HOK Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Saksnr Regdat Avd/Sek/Sakb Arkivkde Løpenr Navn Innhld 14/ R/TEK/JONY L /15 Ny barneskle Hønefss sør Status

3 Sak 26/15 Temamøte Arkivsaksnr.: 15/1129 Arkiv: 033 Saksnr.: Utvalg Møtedat 26/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frslag til vedtak: Kmmunalsjefen rienterer m: - HOK sine ppgaver - Presentasjn av sektrene - Handlingsprgram med budsjett 2016 Side 3

4 Sak 27/15 Fra rd til handling - barnehage Arkivsaksnr.: 15/8997 Arkiv: A10 Saksnr.: Utvalg Møtedat 27/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frslag til vedtak: Frslag til vedtak: Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur tilrår at handlingsplanen «Fra rd til handling » vedtas. Sammendrag Handlingsplanen er et strategidkument sm skal være retningsgivende g understøtte pririteringer i barnehagene fra 2015 til Handlingsplanen beskriver ikke tiltak. Ulike tiltak beskrives i de ulike barnehagenes fag-/årsplaner Planen er en viktig del av arbeidet med videre utvikling av Ringeriksbarnehagen. Innledning / bakgrunn Lv m barnehager g Rammeplan gir retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver. I tillegg kmmer Flkehelselven, Strtings-meldinger, pålagte satsningsmråder g kmmunale planer. FNs Barneknvensjn gjenspeiles i barnehagene. Særskilt vektlegges barns rett til å si sin mening i alt sm vedrører det. Barn g frelde ppfrdres til å medvirke til egen barnehagehverdag. Planen er en rullering av Handlingsplanen fr barnehage Beskrivelse av saken Fkusmrådene i planen er basert på nasjnale g kmmunale føringer g signaler fra Brukerundersøkelser g barnehager. Planen inngår i en styringslinje med nasjnale mål g føringer via kmmunale mål g vedtak til arbeidet ved den enkelte barnehage g på den enkelte avdeling/base. Handlingsplanen baseres gså på kmmunens flkehelsemelding. Barnehagene har arbeidet med temaer innen ledelse g relasjner. Dette arbeidet synes å ha hatt psitiv effekt. Det har g vært fkusert på arbeid mt krenkende handlinger sm mbbing. Arbeidet med å ppretthlde g videreutvikle gd kvalitet frtsetter gså i neste planperide. Hvedfkuset er tidlig innsats i samarbeid med fresatte g andre samarbeidspartnere. Det inviteres til medvirkning g åpen kmmunikasjn med hjemmet. Barnehagetilbudet er i tråd med kmmunens verdi-grunnlag tydelige, ærlige g løsningsvillige TÆL. FNs barneknvensjn har str betydning fr barnehagens pedaggiske virksmhet. Barnehagemyndigheten følger pp arbeidet via barnehagens planer g rapprter g i dialg med barnehagene g barnehagens leder. Side 4

5 Sak 27/15 Frhldet til verrdnede planer Innhldet i Handlingsplanen samsvarer med nasjnale planer g føringer fr barnehagene. Den samsvarer g med Ringerike kmmunes handlingsplan , g kmmunens flkehelsemelding Øknmiske frhld Planutkastet har ingen direkte øknmiske knsekvenser, men gir føringer fr bruk av tid g midler til kmpetanseutvikling i barnehagene. Behv fr infrmasjn g høringer Planutkastet er drøftet med barnehagelederne g med rganisasjnene. Rådmannens vurdering Handlingsplanen fr barnehage er et grunnlag fr å videreføre det gde arbeidet i De kmmunale barnehagene. Handlingsplanen er et strategidkument sm skal være retningsgivende g understøtte pririteringer i barnehagene. Rådmannen anbefaler at handlingsplanen fr periden vedtas. Vedlegg Utkast til «Fra rd til handling ». Lenker Vedlegg med stjerne g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. Kntakt servicetrget ved behv fr papirutskrift. Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann leder: Marianne Mrtensen saksbehandler: Marianne Mrtensen Side 5

6 Sak 28/15 Trivselsplan fr kmmunale barnehager Arkivsaksnr.: 15/9098 Arkiv: A10 &86 Saksnr.: Utvalg Møtedat 28/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frslag til vedtak: Hvedkmiteen fr Oppvekst g kultur tilrår at «Trivselsplanen fr kmmunale barnehager» vedtas. Sammendrag «Trivselsplanen fr kmmunale barnehager» skal være et retningsgivende dkument fr alle de kmmunale barnehagene i Ringerike. Planen beskriver hvrdan ansatte kan støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser av barn. Planen sier ne m vksenrllen g på hvilken måte den vksne skal utvise ansvar i barnehagen. Den sier ne m freldrerllen, m hvrdan de kan støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser. Ved eventuelle avdekking av mbbesaker, beskrives tiltak sm gjennmføres, med rutiner g skjemaer fr møter. Det er i tillegg beskrevet en tiltaksplan mt vld Innledning / bakgrunn Tiltaksplanen har tatt utgangspunkt i Veileder fra Barne- g familiedepartementet. FNs Barneknvensjn gjenspeiles i planen, samt i Lv m Miljørettet helsevern Beskrivelse av saken Planen inngår i en styringslinje med nasjnale mål g føringer via kmmunale mål g vedtak i den enkelte barnehage. Ledergruppen fr barnehagene har jbbet med temaet vksenrllen ver tid g det er frtsatt et satsningsmråde i barnehagene. Barnehageadministrasjnen er i tett dialg med alle de kmmunale barnehagene g deres ledere m temaet. Det følges tett på ledermøtene Frhldet til verrdnede planer Innhldet i Trivselsplanen samsvarer med veileder fra Barne- g familiedepartementet, samt med lv m Miljørettet helsevern Øknmiske frhld Utkastet til Trivselsplanen får ingen øknmiske knsekvenser. Side 6

7 Sak 28/15 Behv fr infrmasjn g høringer Planen er utarbeidet i nært samarbeid med de kmmunale barnehagelederne Rådmannens vurdering Trivselsplanen fr de kmmunale barnehagene skal være retningsgivende fr frebygging av mbbing i barnehagen samt en plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Rådmannen anbefaler at Trivselsplanen 2015 vedtas. Vedlegg Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Vedlegg med stjerne g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. Kntakt servicetrget ved behv fr papirutskrift. Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann leder: Marianne Mrtensen saksbehandler: Trill Ånesen Side 7

8 Sak 29/15 Skle- g barnehagetilbud fr barn g unge med sammensatt behv Arkivsaksnr.: 14/4132 Arkiv: B50 Saksnr.: Utvalg Møtedat 19/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur /15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur / Frmannskapet / Kmmunestyret Frslag til vedtak: 1. Fr barn g unge med sammensatte behv pprettes det et tilrettelagt tilbud i barnehage g et samlet tilbud i hele grunnsklen dersm tilbud i rdinær barnehage g på nærskle ikke er tilstrekkelig. 2. Det pprettes en frsterket enhet i barnehage fr barn med tegnspråk sm førstespråk. Frsterket enhet ved Veien skle ppretthldes. 3. Ringerike kmmune ppretter ikke egne alternativer arenaer fr elever med ssiemsjnelle vansker. Det frutsettes at kmmunen benytter eksisterende tilbud, eller inngår avtaler med aktører sm tilbyr fullverdige alternative arenaer. 4. Opplæringstilbudet ved Austjrd ppretthldes. Bakgrunn Skletilbudet til barn med sammensatte behv mtales i rapprten «Tildelingspraksis barn g unge». Den innehlder gså frslag m endringer i disse tilbudene. En prsjektgruppe fikk i mandat å presentere en utreding sm: gir en versikt ver skle- g barnehagetilbudet til barn g elever med nedsatt funksjnsevne presenterer frslag til hvrdan vi kan møte framtidens behv fr tilbud til barn g elever med nedsatt funksjnsevne på krt g litt lenger sikt presenterer frslag til hvrdan vi møter behv fr tilbud til barn med tegnspråk sm førstespråk. kmmer med innspill til framtidig tilbud fr elever med ssi-emsjnelle vansker. Tilbudet til denne elevgruppen kan være på nærskle eller i samarbeid med alternative læringsarenaer. Side 8

9 Sak 29/15 Barn g unge med sammensatte behv Rapprten fra prsjektgruppa har fkus på den gruppen sm utgjør barn g unge med sammensatte behv. Det er barn/elever sm ikke kan nyttiggjøre seg et barnehagetilbud i rdinær barnehage eller et skletilbud på nærsklen verken faglig eller ssialt. Gruppen kjennetegnes av kgnitiv svikt kmbinert med mtriske vansker g sansetap samt helsemessige prblemer. Barn med autismespekterfrstyrrelser er gså med i denne gruppen. Barn med tegnspråk sm førstespråk Hørselshemmet brukes sm en fellesbetegnelse sm dekker alle grader g arter av hørselshemming, g inndeles i t hvedgrupper. Døvhet er en medfødt eller ervervet hørselshemming sm i vesentlig grad reduserer mulighetene fr å ppfatte tale via hørselen g å kntrllere egen taleprduksjn. Tunghørthet er hørselshemming sm ikke utelukker taleppfattelse g talekntrll via hørselen, men sm hindrer det i ulik grad. Barn med ssi-emsjnelle vansker Denne betegnelsen mfatter barn sm evnemessig befinner seg innenfr nrmalmrådet, men sm har vansker med å regulere følelser. Dagens situasjn I Ringerike finnes det i dag «frsterka enheter» g «alternative pplæringsarenaer» «Frsterket enhet» innebærer at barnehagen eller sklen er særlig gdt tilrettelagt fr å kunne gi et pplæringstilbud til elever med særlig stre, g/eller sammensatte lærevansker. Dette gjelder både rganiseringen av barnehagen/ sklen, gjennmføring av pplæringen g elevenes ssiale tilhørighet. En «alternativ pplæringsarena» karakteriseres av at en eller flere elever mttar sin pplæring på et annet sted enn sklens mråde. Det er i Ringerike kmmune ikke etablert egne frsterka enheter fr barn med sammensatte behv i barnehage eller på barnetrinnet. Det er t frsterka enheter på ungdmstrinnet. Det er pr januar 2015 åtte barn i barnehage, elleve elever i barnesklealder g fem elever i ungdmssklealder sm kmmer inn under gruppen barn g unge med sammensatte behv (ut fra definisjnen venfr). Det er en frsterket enhet fr barn med tegnspråk sm førstespråk på barnetrinnet. Der er det inneværende skleår sju elever. Austjrd g Hnerud gård benyttes sm alternative pplæringsarenaer. Fem elever har heltidstilbud på Austjrd, mens det ved Hnerud gård gis tilbud en dag i uka til elevgrupper fra frsterket enhet på Haugsbygd g Hv. I 2014 ble det brukt m lag 27 milliner krner til pplæringstilbud fr barn/elever innenfr gruppene rapprten mhandler. Hvrdan møter vi framtidens behv? Ringerike kmmune skal ha barnehager g skler sm preges av inkludering. Utgangspunktet er at det legges til rette fr at alle barn g unge får sin pplæring i rdinær barnehage eller nærskle. Side 9

10 Sak 29/15 Erfaring viser at det likevel kan være behv fr særskilt tilrettelegging fr nen barn g unge. Nen barn har behv fr tilrettelegging hele pplæringsløpet, men andre har behv deler av pplæringsløpet. Barn g unge med sammensatte behv Fr å imøtekmme tilbudet bør barn g unge med sammensatte behv få et eget tilrettelagt tilbud i barnehagen g et samlet tilbud i hele grunnsklen dersm tilbud i rdinær barnehage g på nærskle ikke er tilstrekkelig. Barnehage Det freslås pprettet frsterket barnehagetilbud fr barn med dyp psykisk utviklingshemming/multifunksjnshemming. Dette vil gi barnet en gd start. Grunnskle Det freslås pprettet frsterket tilbud fr barnetrinns-elever med dyp psykisk utviklingshemming/ multifunksjnshemming. Det freslås videre at frsterket tilbud på ungdmstrinnet ppretthldes fr elever sm faller inn under kriteriene. Enheten freslås lkalisert ved en av ungdmssklene g den aktuelle sklen rustes pp fysisk fr å kunne ta imt den aktuelle elevgruppen.. Rådmannen freslår at frsterket enhet fr elever på barnetrinnet bør legges til ny skle Hønefss sør. Sklen er på planleggingsstadiet g man har mulighet til å planlegge lkaler sm tilfredsstiller de fysiske behvene denne elevgruppen har. Barn med tegnspråk sm førstespråk Barnehage Det freslås pprettet en frsterket enhet i en av de kmmunale barnehagene i sentrum. Det må da legges fysisk til rette fr de hørselshemmedes behv g persnalet må ha nødvendig kmpetanse innen fagmrådet. Barnetrinnet Veien skles avdeling fr elever med tegnspråk sm førstespråk freslås ppretthldt. Ungdmstrinnet Veienmarka ungdmsskle vil være et naturlig valg dersm det skal pprettes frsterket avdeling på ungdmstrinnet, siden elevene kmmer fra Veien skle. Alternativ pplæringsarena Fr nen elever med ssi-emsjnelle vansker vil det være behv fr å rganisere pplæring mer fleksibelt enn det sm er mulig innenfr det rdinære tilbudet. Det kan være behv fr en mer praktisk tilnærming til fagene eller behv fr færre mennesker g rligere mgivelser. Behvet fr alternativ pplæringsarena er størst fr elever i ungdmssklealder. Eleven må ha tilråding fra PPT dersm alternativ pplæringsarena benyttes. Bruk av alternativ pplæringsarena timeplanlegges, g det er pphavssklen sm har det pedaggiske ansvaret. Opplæringen kan rganiseres på ulike måter, sm f.eks. en fast dag i uka eller i perider. På ungdmstrinnet legges det generelt til rette fr mer praksisrientert undervisning gjennm valgfag faget utdanningsvalg samt prsjektet «Ungdmstrinn i utvikling». Side 10

11 Sak 29/15 Rådmannen anbefaler at Ringerike kmmune ikke ppretter egne alternativer arenaer fr elever med ssi-emsjnelle vansker. Ringerike kmmune bør benytte eksisterende tilbud, sm fr eksempel Hnerud gård, «Inn på tunet», Arbeidsinstituttet Fssen friluft eller andre. Opplæringstilbudet ved Austjrd freslås ppretthldt. Tidligere behandlinger g vedtak Hvedkmitéen fr ppvekst g kultur (HOK) vedtk i møte , sak 19/15: 1. Fr barn g unge med sammensatte behv pprettes det et tilrettelagt tilbud i barnehage g et samlet tilbud i hele grunnsklen dersm tilbud i rdinær barnehage g på nærskle ikke er tilstrekkelig. 2. Det pprettes en frsterket enhet i barnehage fr barn med tegnspråk sm førstespråk. Frsterket enhet ved Veien skle ppretthldes. 3. Ringerike kmmune ppretter ikke egne alternativer arenaer fr elever med ssiemsjnelle vansker. Det frutsettes at kmmunen benytter eksisterende tilbud, eller inngår avtaler med aktører sm tilbyr fullverdige alternative arenaer. 4. Opplæringstilbudet ved Austjrd ppretthldes. 5. Hvedkmiteen (HOK) anbefaler at samarbeidet med Hnerud gård videreføres. 6. Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur sender frslaget ut på høring med høringsfrist 15. september Frslaget ble sendt på høring med høringsfrist 15. september Det km inn et innspill. Øknmi Kmmunens plikt fr barn i grunnsklealder er i henhld til nærskleprinsippet. En kmmune kan ikke henvise en elev med nedsatt funksjnsevne til en annen skle frdi tilretteleggi ngen på nærsklen vil medføre stre kstnader fr kmmunen. Lkaler Ved bygging av ny skle Hønefss sør, må det i planleggingen legges inn tilpassede lkaler fr en frsterket enhet. Etablering av frsterka enhet i barnehage må utredes nærmere. Skyss Kmmunen må dekke skyssutgifter fr elever sm ikke går på nærskle. Drift Prsjektgruppen har hatt sm utgangspunkt at driftsutgiftene blir på samme nivå sm det sm i dag brukes på barn med nedsatt funksjnsevne i barnehage, de eksisterende enhetene på Hv ungdmsskle g Haugsbygd ungdmsskle samt ekstratildelingene til barnesklene. Side 11

12 Sak 29/15 Rådmannens vurdering Ringerike kmmune skal gså i fremtiden ha barnehager g skler sm preges av inkludering. Utgangspunktet er at det legges til rette fr at alle barn g unge får sin pplæring i rdinær barnehage eller nærskle. Erfaring viser at det likevel kan være behv fr særskilt tilrettelegging fr nen barn g unge. Barn g unge med sammensatte behv Det er rådmannens freløpige vurdering at fr å imøtekmme tilbudet bør barn g unge med sammensatte behv få et eget tilrettelagt tilbud i barnehagen g et samlet tilbud gjennm hele grunnsklen dersm tilbud i rdinær barnehage g på nærskle ikke er tilstrekkelig. Barn med tegnspråk sm førstespråk Det bør da pprettes en frsterket enhet i en av de kmmunale barnehagene. Veien skles avdeling fr elever med tegnspråk sm førstespråk bør ppretthldes. Alternativ pplæringsarena Rådmannen anbefaler videre at Ringerike kmmune ikke ppretter egne alternativer arenaer fr elever med ssi-emsjnelle vansker. Det frutsettes at kmmunen benytter eksisterende tilbud, eller inngår avtaler med aktører sm tilbyr fullverdige alternative arenaer. Opplæringstilbudet ved Austjrd bør ppretthldes. Vedlegg 1. Rapprt - Skle- g barnehagetilbud fr barn g unge med sammensatt behv 2. Høringsuttalelse fra Veien skle Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann Kmmunalsjef: Magnar Ågtnes Saksbehandler: Evi Mathilassi Lien Side 12

13 Sak 30/15 PC til elever på ungdmstrinnet; evaluering Arkivsaksnr.: 15/8683 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedat 30/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frslag til vedtak: Hvedkmiteen ber rådmannen evaluere g utarbeide en rapprt m rdningen med gratis PC til elevene på ungdmstrinnet. Rapprten skal behandles plitisk innen 1. mars Sammendrag Ordningen med bærbar PC til alle ungdmsskleelever ved de kmmunale sklene i Ringerike kmmune ble innført i skleåret 2007/2008. Denne rdningen er videreført fram til inneværende skleår. Frhldet til verrdnede planer Ved innføring av Kunnskapsløftet i 2006 ble bruk av digitale verktøy betegnet sm en grunnleggende ferdighet. I 2012 ble et nytt rammeverk grunnleggende ferdigheter lagt fram, g betegnelsen ble endret til «Digitale ferdigheter sm grunnleggende ferdighet». Det nye begrepet er mer mfattende g trekker blant annet fram digital dømmekraft sm et av fire mestringsmråder. Tidligere behandlinger g vedtak Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur ga i sak 9/10 rådmannen i ppdrag å evaluere rdningen med gratis PS til alle ungdmsskleelever. Evalueringen ble lagt fram i sak HOK 20/10. Side 13

14 Sak 30/15 Øknmiske frhld Innkjøp av bærbare PC-er til elever på 8. trinn samt utskifting av lærer PC-er utgjør m lag 2,7 milliner krner pr år i det kmmunale budsjettet. Behv fr infrmasjn g høringer Aktuelle høringsinstanser er samarbeidsutvalgene ved skler med ungdmstrinn elevrådene ved de samme sklene IT-avdelingen i kmmunen. Evalueringsrapprt framlegges fr plitisk behandling innen 1. mars Rådmannens vurdering Rådmannen viser til at digital kmpetanse har blitt grunnleggende viktig i dagens samfunn. Gjennm en evaluering av rdningen med gratis PC til alle ungdmsskleelever, frventer rådmannen å framskaffe et gdt grunnlag fr m denne rdningen skal videreføres sm i dag, eller m ungdmsskleelevenes digitale kmpetanse- g læringsbehv kan utvikles g ivaretas på andre måter. Evalueringen av rdningen bør ha et perspektiv med pedaggiske, øknmiske g praktiske sider av tiltaket. Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann Saksbehandler: Evi Mathilassi Lien Side 14

15 Sak 31/15 Reviderte pptaksmråder fr grunnsklene i Ringerike Arkivsaksnr.: 15/8694 Arkiv: B12 Saksnr.: Utvalg Møtedat 31/15 Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frslag til vedtak: 1. Reviderte pptaksmråder g innføring av fritt sklevalg sendes ut på høring med høringsfrist Høringsuttalelsene sammenfattes, g sak m reviderte pptaksmråder g innføring av fritt sklevalg legges fram fr plitisk behandling innen Sakstredning: De kmmunale frskriftene m sklenes pptaksmråder er vedtatt g frvaltes i henhld til Opplæringslvens 8-1: Grunnskleelevane har rett til å gå på den sklen sm ligg nærast eller ved den sklen i nærmiljøet sm dei sknar til. Kmmunen kan gi frskrifter m kva fr skle dei ulike mråda i kmmunen sknar til. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skle enn den eleven sknar til Vurdering av hvilken skle sm er nærmest (nærsklen), skal ta utgangspunkt i gegrafiske frhld, men andre bjektive frhld sm tpgrafi g farlig sklevei kan gså vektlegges. Det kan i tillegg legges vekt på subjektive frhld sm at eleven har søsken på sklen. Opptaksmrådene er faste slik at elever g fresatte vet hvilken skle de tilhører. Opptaksmrådene vil bli vurdert dersm det ppstår stre endringer sm nedlegging g/eller nybygging av skler. Denne revideringen av pptaksmråder berører spesielt elever sm har tilhørt Stranden g Vegård skler Ved behandling av søknader m sklebytte, følges retningslinjene sm ble plitisk vedtatt av Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur i sak 65/02 (se trykt vedlegg). Fylkesmannen i Buskerud er klageinstans jfr. Opplæringslven Kirkesklen har bare begrenset elevkapasitet. Elever sm tidligere sgnet til Vegård skle ble ved nedleggelse av denne verført til Vang skle. Denne praksisen frtsetter inntil ny skle i Hønefss sør er ferdig ved årsskiftet 2018/2019. Innføring av fritt sklevalg Side 15

16 Sak 31/15 Opplæringslven 8-1gir i første ledd elevene en rettighet til pplæringssted. Sklenes pptaksmråder angir hvilken skle barna har rett til å få pplæring ved. Ut ver rettigheten i pplæringslven 8-1, innføres «fritt sklevalg» ved kmmunens grunnskler slik: Dersm fritt sklevalg innføres i Ringerike kmmune, er det valgfritt hvilken skle barnet skal begynne ved. Fritt sklevalg vil kunne ha følgende begrensninger: Elevkapasiteten ved sklene kan være begrensende fr fritt sklevalg. Elever har rett til å få pplæring ved nærsklen etter pplæringslven 8-1. Ved innskriving i sklen skal de sm ønsker å gå på nærsklen pririteres. Elever på trinn g sm br mer enn fire kilmeter fra sklen har rett til gratis skyss, fr elever på 1. trinn er skyssgrensen t kilmeter. Skyss på disse vilkårene innvilges bare til elevens nærskle. Elever sm flytter innad i kmmunen g kmmer innunder en annen skles pptaksmråde har da rett til å få pplæring ved ny nærskle. Det er anledning til å søke m sklebytte, rektr ved sklen det søkes verføring til behandler slike søknader. I ekstrardinære tilfeller kan skleeier verføre elev(-er) til annen skle. Dette kan være aktuelt av hensyn til de andre elevene (f.eks. mbbesaker). A. Reviderte pptaksmrådene fr grunnsklene i Ringerike kmmune (endringer fra gjeldende pptaksmråder står i kursiv): A.1 Eikli skle Trygstadfeltet tilhører Eikli. Eldre bebyggelse øst fr Trygstad tilhører Kirkesklen. Tandbergmveien t..m. nr. 20 tilhører Eikli skle, høyere nummer tilhører Kirkesklen. Grensen mt Hønefss skle er syd fr Stangsgate. Myra/Hvelven, Myrveien, Tlpinrud, Helgeshaugen, Riperbakken, Teglverksveien, nedre del av Vinterrveien g Ringveien pp til Veienmen tilhører Eikli skle. Bebyggelse langs RV 35 fra Tlpinrud til Snyta der FV 163 g RV 35 møtes tilhører Eikli skle. Side 16

17 Sak 31/15 A.2 Hallingby skle Grensen mellm Hallingby g Ullerål skler går nedenfr Hen gamle mølle. Grensen mellm Hallingby g Nes skler går ved Grøterudberget. A.3 Haugsbygd ungdmsskle Elever sm br i mrådet sm skner til Kirkesklen g Vang skle tilhører Haugsbygd ungdmsskle. A.4 Helgerud skle Grensen mellm Helgerud g Veien skler går ved avkjøringen til Oppen gård. Ramsrudmrådet tilhører Helgerud skle. Grensen mellm Helgerud skle g Tyristrand skle går på Ask der RV 35 g FV 173 møtes. Grensen mellm Helgerud skle g Skna skle går ved Sktland g Møtteberg. A.5 Hv ungdmsskle Elever sm br i mrådet sm skner til Hønefss g Ullerål skler tilhører Hv ungdmsskle. A.6 Hønefss skle Grensen mt Eikli går ved Stangsgate. Mt Ullerål er grensen jernbanebrua i Hønengata. Hele Hengsle inkl. mrådet Mssejrdet g Westheimsgate tilhører Hønefss skle. Mt Vang skle går grensen øst fr Vestern gård. Vestern gård g Krakstad tilhører Hønefss skle. A.7 Kirkesklen Grensen mt Vang skle går sydvest fr Puttenstøtta. Mt Tyristrand skle går grensen på Ask der FV 173 g RV 35 møtes. Grensen mt Helgerud skle går samme sted. Tandbergmen, Hverven, Mnserud, Hvervenenga tilhører Kirkesklen. Hele tidligere Vegård pptaksmråde tilhører Kirkesklen. A.8 Nes skle Grensen mellm Hallingby g Nes skler går ved Grøterudberget. A.9 Skna skle Grensen mellm Helgerud g Skna skler går ved Sktland g Møtteberg. A.10 Tyristrand skle Mt Kirkesklen g Helgerud skle går grensen ved Ask der RV 35 g FV 173 møtes. A.11 Ullerål skle Grensen mt Hallingby skle er nedenfr gamle Hen mølle. Mt Hønefss skle går grensen ved jernbanebrua i Hønengata. Følgende mråder hører til Ullerål skle: Strjrdet, Haldenjrdet, Rabba, (hele Rabbaveien) Rundtm, Øyatangen, Eggemveien til grense mt Oppland, Almemen, Vågård g Geiteryggen. Side 17

18 Sak 31/15 A.12 Vang skle Grensen mt Kirkesklen går sydvest fr Puttenstøtta. Grensen mt Hønefss skle går øst fr Vestern gård. Grensen mt Ullerål skle går ved jernbanen/hvalsmveien. A.13 Veien skle Grensen mellm Helgerud g Veien skler går ved avkjøringen til Oppen gård. Hallumsdalen, Ve Terrasse, Tryms vei, Odins vei, Vebakken, Veksalveien, Veksalbakken g nedre del av Heradsbygdveien tilhører Veien skle. Grensen mt Hønefss skle er ved jernbanen. Øvre del av Vinterrveien (høyere veinummer enn 22), Vestliveien, Furulundveien, Veienkrken g flata på Veienmen/Høyby tilhører Veien skle. A.14 Veienmarka ungdmsskle Elever sm br i pptaksmrådet til Eikli, Helgerud g Veien skler tilhører Veienmarka ungdmsskle. Rådmannens vurdering: Årlig mttar sklene søknader fra elevers fresatte der det fremmes ønske m at eleven skal få pplæring ved en annen av kmmunens skler. Ved å innføre fritt sklevalg kan elever/fresatte i str grad få ppfylt sine ønsker m pplæringssted. Rådmannen antar at de fleste vil velge å få pplæring ved nærsklen. Elevkapasiteten ved den enkelte skle kan begrense den frihet sm ligger i et fritt sklevalg. Nærskleprinsippet må følges, så barn innenfr en skles pptaksmråde blir priritert ved innskriving. Den enkelte skles frutsigbarhet med hensyn til planlegging blir derfr i liten grad berørt. Dersm fritt sklevalg blir vedtatt, må innbyggerne få tilstrekkelig g gd infrmasjn m rdningen, g m det sm kan ppfattes sm begrensninger. Behv fr infrmasjn g høringer Sklenes rganer, samarbeidsutvalgene g elevrådene får anledning til å uttale seg innen høringsfristen Alternative løsninger Det innføres ikke fritt sklevalg, elevene må gå på nærsklen, men kan søke m å få pplæring ved annen skle Lenker Vedlegg med stjerne g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. Kntakt servicetrget ved behv fr papirutskrift. Side 18

19 Sak 31/15 Trykte vedlegg: Gjeldende pptaksmråder Sak HOK 65/02 mhandler prinsipper fr sklebytte. Fra Opplæringslven 8-1; skle Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann leder: Tre Isaksen saksbehandler: Geir Svingheim Side 19

20 SAKSFRAMLEGG Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Frmannskapet Kmmunestyret Arkivsaksnr.: 15/ Arkiv: A10 «Fra rd til handling » - handlingsplan barnehage Frslag til vedtak: ::: Sett inn frslag til vedtak under denne linja Frslag til vedtak: Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur tilrår at handlingsplanen «Fra rd til handling » vedtas. ::: Sett inn frslag til vedtak ver denne linja... Sett inn saksutredningen, vurderingen g saksdkumentene under denne linja Sammendrag Handlingsplanen er et strategidkument sm skal være retningsgivende g understøtte pririteringer i barnehagene fra 2015 til Handlingsplanen beskriver ikke tiltak. Ulike tiltak beskrives i de ulike barnehagenes fag-/årsplaner Planen er en viktig del av arbeidet med videre utvikling av Ringeriksbarnehagen. Innledning / bakgrunn Lv m barnehager g Rammeplan gir retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver. I tillegg kmmer Flkehelselven, Strtings-meldinger, pålagte satsningsmråder g kmmunale planer. FNs Barneknvensjn gjenspeiles i barnehagene. Særskilt vektlegges barns rett til å si sin mening i alt sm vedrører det. Barn g frelde ppfrdres til å medvirke til egen barnehagehverdag. Planen er en rullering av Handlingsplanen fr barnehage Beskrivelse av saken Fkusmrådene i planen er basert på nasjnale g kmmunale føringer g signaler fra Brukerundersøkelser g barnehager. Planen inngår i en styringslinje med nasjnale mål g føringer via kmmunale mål g vedtak til arbeidet ved den enkelte barnehage g på den enkelte avdeling/base. Handlingsplanen baseres gså på kmmunens flkehelsemelding.

21 Barnehagene har arbeidet med temaer innen ledelse g relasjner. Dette arbeidet synes å ha hatt psitiv effekt. Det har g vært fkusert på arbeid mt krenkende handlinger sm mbbing. Arbeidet med å ppretthlde g videreutvikle gd kvalitet frtsetter gså i neste planperide. Hvedfkuset er tidlig innsats i samarbeid med fresatte g andre samarbeidspartnere. Det inviteres til medvirkning g åpen kmmunikasjn med hjemmet. Barnehagetilbudet er i tråd med kmmunens verdi-grunnlag tydelige, ærlige g løsningsvillige TÆL. FNs barneknvensjn har str betydning fr barnehagens pedaggiske virksmhet. Barnehagemyndigheten følger pp arbeidet via barnehagens planer g rapprter g i dialg med barnehagene g barnehagens leder. Frhldet til verrdnede planer Innhldet i Handlingsplanen samsvarer med nasjnale planer g føringer fr barnehagene. Den samsvarer g med Ringerike kmmunes handlingsplan , g kmmunens flkehelsemelding Øknmiske frhld Planutkastet har ingen direkte øknmiske knsekvenser, men gir føringer fr bruk av tid g midler til kmpetanseutvikling i barnehagene. Behv fr infrmasjn g høringer Planutkastet er drøftet med barnehagelederne g med rganisasjnene. Rådmannens vurdering Handlingsplanen fr barnehage er et grunnlag fr å videreføre det gde arbeidet i De kmmunale barnehagene. Handlingsplanen er et strategidkument sm skal være retningsgivende g understøtte pririteringer i barnehagene. Rådmannen anbefaler at handlingsplanen fr periden vedtas. Vedlegg Utkast til «Fra rd til handling ». Lenker Vedlegg med stjerne g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. Kntakt servicetrget ved behv fr papirutskrift. Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann

22 leder: Marianne Mrtensen saksbehandler: Marianne Mrtensen... Sett inn saksutredningen, vurderingen g saksdkumentene ver denne linja

23 RINGERIKE KOMMUNE FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kmmunale barnehager

24 Layut: TRIK kmmunikasjn. Innhldsfrtegnelse Barnehagens samfunnsmandat 3 Lek 4 Vennskap g psykssialt miljø 6 Danning g læringsmiljø 8 Kmmunikasjn g matematikk 10 2 Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

25 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn. Respekt fr menneskeverdet g naturen, nestekjærlighet, likeverd g slidaritet er verdier sm vektlegges. Disse er gså frankret i menneskerettighetene. Lv m barnehager g Rammeplan gir retningslinjer fr barnehagens innhld g ppgaver. I tillegg kmmer Flkehelselven, Strtingsmeldinger, pålagte satsningsmråder g kmmunale planer. FNs Barneknvensjn gjenspeiles i våre barnehager. Særskilt vektlegger vi barns rett til å si sin mening i alt sm vedrører det. Vi ppfrdrer barn g freldre til å medvirke til egen barnehagehverdag. Handlingsplanen er et strategidkument sm skal være retningsgivende g understøtte pririteringer i barnehagene. Handlingsplanen beskriver ikke tiltak. Ulike tiltak beskrives i de ulike barnehagenes fag-/årsplaner Barnehagene våre Våre kmmunale barnehager er pedaggiske virksmheter sm jbber helsefremmende g frebyggende. Hvedfkuset vårt er tidlig innsats i samarbeid med fresatte g andre samarbeidspartnere. Freldrene har ansvar fr barnets ppdragelse g danning g vi ansatte har ansvar fr å bidra til barnets trivsel g utvikling. Vi møter freldre med respekt, lydhørhet g innsikt g utjevner ssiale frskjeller, jfr. Flkehelsemeldingen. Vi inviterer til medvirkning g åpen kmmunikasjn med hjemmet. Vi gir freldre veiledning g infrmasjn m ulike hjelpeinstanser ved behv. Vårt barnehagetilbud er i tråd med kmmunens verdigrunnlag vi er tydelige, ærlige g løsningsvillige TÆL. Sammen gir vi kmmunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud. Barnehagehverdagen vår er trygg g sikker, g den kjennetegnes av gde relasjner g utvikling. Pedaggisk grunnsyn Våre ansatte er barnehagens viktigste ressurs! Vi har kmpetente, tilstedeværende g hldningsskapende vksne, med kunnskap m barn, msrg, ppdragelse, lek g læring. Persnalet sm rllemdeller har ansvar fr at barnehagens verdigrunnlag etterleves i praksis. FNs barneknvensjn har str betydning fr vår pedaggiske virksmhet. Vårt verdisyn bygger derfr på anerkjennelse, likeverd, medvirkning g å se barn sm subjekt. Fr ss ansatte i Ringerike kmmunes barnehager frutsetter dette et psitivt menneskesyn hvr vi har tr på at mennesket lærer, utvikler seg g at det kan endre atferd. Vi er anerkjennende g tydelige vksne sm evner å se barns behv, vi gir kjærlighet g setter grenser. Alle barnehager pririterer g legger til rette fr faglig utvikling, refleksjn ver g frbedring av egen praksis. Barn skal møtes sm fullverdige mennesker med følelser, tanker g meninger, i tråd med mderne menneskerettigheter. I vårt demkratiske samfunn er respekt fr enkeltindividets integritet g retten til å ytre seg prinsipper vi setter høyt. Gjennm likeverdige møter mellm barn-barn, g barn-vksen pplever barna våre å bli sett, hørt g tatt på alvr. Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

26 Lek 4 Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

27 Dette møter barna hs ss Leken er så viktig fr barn at FNs barneknvensjn slår fast at barn har rett til å leke. Leken har en fremtredende plass i våre barnehager. Den har egenverdi, g tradisjner i lek blir verført fra eldre til yngre barn, g det skapes barnekultur. Vi gir barna pplevelser i barnehagehverdagen gjennm å utfrske nærmiljøet sammen med barna, ta dem med inn i fantasiens verden g gi de mulighet til å utflde seg i estetiske g mtriske aktiviteter. I tillegg har barnehagene frskjellige lekematerialer g rekvisitter tilgjengelig. Sammen inspirerer g mtiverer dette barna til variert lek. Gjennm lek utvikler barna språket g mtriske ferdigheter. Barna lager g pplever gde relasjner sm gir grunnlaget fr vennskap. I leken kan de gså ta andres perspektiv g gjennm den utvikler de sin ssiale kmpetanse. Barn sm ikke ppsøker eller mestrer lek får hjelp av persnalet til å lære seg til å utvikle sine lekeferdigheter. Vi er med g viser hvrdan man tar kntakt fr å starte eller kmme inn i en eksisterende lek, hvrdan man driver leken videre g hvrdan man tlker lekesignaler. Etter hvert sm barnet mestrer samhandlingen g blir inkludert i leken trekker vi vksne ss mer g mer ut g lar barna sammen drive leken videre. Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

28 Vennskap g psykssialt miljø 6 Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

29 Dette møter barna hs ss Barnehagen er en viktig arena fr ssial utvikling, læring g etablering av vennskap. Ssialkmpetanse utvikles kntinuerlig gjennm handlinger g pplevelser g erfaringer i alle situasjner i løpet av dagen. I barnehagene våre får barna trening i å medvirke til psitive frmer fr samhandling. Vi ansatte er rllemdeller sm bidrar gjennm vår væremåte til barns læring g tilegnelse av ssiale ferdigheter Ssial kmpetanse er vesentlig fr å mtvirke utvikling av uønsket atferd sm diskriminering g mbbing. Vår samfunnsppgave er å jbbe frebyggende. Våre barnehager har et trygt g gdt psykssialt miljø sm hindrer at uheldige mønstre utvikles eller fester seg ver tid. Vi jbber kntinuerlig med vennskap g tilhørighet, alle er en del av fellesskapet. Mbbing krenker enkeltindividet g er et brudd på retten til å bli respektert g å være trygg. Barnehagen er en viktig arena fr å frebygge krenkende atferd. Vi er støttende tilstede når barna bygger relasjner, deltar i samspill g tilegner seg g videreutvikler ferdigheter sm gjør samhandlingen mellm dem trygg g psitiv. Barnas ssiale utviklingsprsess fregår med hjelp av empatiske, deltakende vksne med relasjnskmpetanse. Vi anerkjenner barnas pplevelser i møter med andre. Vi bidrar til refleksjn ver pplevelsene g støtter barna i deres endringsg utviklingsprsesser. Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

30 Danning g læringsmiljø 8 Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

31 Dette møter barna hs ss Danning knyttes til barnehagens verdigrunnlag sm er frankret i grunnleggende verdier sm fellesskap, medansvar g respekt fr menneskeverdet. Gjennm danning er barna i våre barnehager med på å msette hldninger til handlinger. Måten barn lærer å se andre på er en frutsetning fr danning. Vi støtter barns lærelyst g bidrar til et gdt grunnlag fr livslang læring. Dette innebærer at læringen i våre barnehager sees i nær sammenheng med lek, ppdragelse g msrg. Barn lærer gjennm alt de pplever g erfarer. Hvrdan vi møter barns uttrykk gjennm krpp, språk, følelser g ssiale relasjner er avgjørende fr barnas læring. Barnehagen styrker barns læring g knytter fagmrådene til både frmelle g ufrmelle læringssituasjner. Hs ss har persnalet et aktivt frhld til barns læringsprsesser; vi deler av vår kunnskap, utviser engasjement g ppfinnsmhet fr å vekke barnas interesse. Dette kan sees ved at barn g vksne undersøker, stiller spørsmål g sammen finner svar. Vi vektlegger en anerkjennende væremåte i frhld til barns læring. Vi støtter g utfrdrer barna gjennm å gi varierte pplevelser. Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

32 Kmmunikasjn g matematikk 10 Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

33 Dette møter barna hs ss Å kunne kmmunisere med andre er sentralt fr å kunne delta aktivt i et fellesskap g fr å skape gde relasjner. Fr å mestre kmmunikasjn må barna både kunne ta imt g tlke et budskap, g selv kunne sende et budskap til andre. Språket er gså et viktig verktøy i knfliktløsning g består av både verbal g nnverbal kmmunikasjn. I våre barnehager finner vi et rikt språkmiljø. Dette bidrar til å frebygge ssiale frskjeller g gir økte muligheter fr at barna lykkes på sklen. Språket læres g utvikles i felleskapet g barnehagen har kmpetente vksne sm er gde språkmdeller. Gjennm bruk av benevning, bøker, frtellinger, dikt, rim, regler g sang gir vi barna varierte g psitive erfaringer med å bruke språket. Felles aktiviteter, pplevelser g lek styrker barnas begrepsfrståelse g rdfrråd. Vi inviterer barna til undring g samtale m tanker g følelser. Vi intrduserer gså barna fr ulike spill g teknlgi, g gir barna innføring i g frståelse fr ulike matematiske begreper sm fr eksempel frmer, mengder g størrelser. Andre temaer sm vi jbber med er srtering g systematisering. Når barna lærer seg metder fr dette er det enklere å se løsninger g systemer i hverdagen. Nen barn har ulike utfrdringer knyttet til språket, g vi har kmpetanse på å identifisere disse barna. Fr å gjøre det enklere fr barna å tilegne seg nye begreper g frstå innhldet i fr eksempel samlingen bruker vi i våre barnehager diverse knkretiseringsmaterialer. Vi gjennmfører gså språkgrupper i mindre grupper fr barn med generelle språkutfrdringer g fr flerspråklige barn. Handlingsplan fr Ringerikes kmmunale barnehager

34 Gleden er levert av Ringerike kmmune De færreste husker det selv. Det første hylet g det deilige suget i magen når du gjør ne du egentlig ikke tør. Men vi kan frnemme kriblingen i magen når vi ser små barn på lekeplassen. I Ringerike kmmune ønsker vi å gi nye pplevelser g steder man kan tørre å presse seg litt lenger. Sm å tørre å sette utfr en litt større sklie, klatre litt høyere g hppe litt lenger. Det gleder ss å se at barn tør mer g vkser litt hver dag hs ss. Tanken Bak. TRIK.n Lek litt. Tør mer. ringerike.kmmune.n

35 SAKSFRAMLEGG Hvedkmiteen fr ppvekst g kultur Arkivsaksnr.: 15/ Arkiv: A10 &86 Trivselsplan fr kmmunale barnehager Frslag til vedtak: Hvedkmiteen fr Oppvekst g kultur tilrår at «Trivselsplanen fr kmmunale barnehager» vedtas. Sammendrag «Trivselsplanen fr kmmunale barnehager» skal være et retningsgivende dkument fr alle de kmmunale barnehagene i Ringerike. Planen beskriver hvrdan ansatte kan støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser av barn. Planen sier ne m vksenrllen g på hvilken måte den vksne skal utvise ansvar i barnehagen. Den sier ne m freldrerllen, m hvrdan de kan støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser. Ved eventuelle avdekking av mbbesaker, beskrives tiltak sm gjennmføres, med rutiner g skjemaer fr møter. Det er i tillegg beskrevet en tiltaksplan mt vld Innledning / bakgrunn Tiltaksplanen har tatt utgangspunkt i Veileder fra Barne- g familiedepartementet. FNs Barneknvensjn gjenspeiles i planen, samt i Lv m Miljørettet helsevern Beskrivelse av saken Planen inngår i en styringslinje med nasjnale mål g føringer via kmmunale mål g vedtak i den enkelte barnehage. Ledergruppen fr barnehagene har jbbet med temaet vksenrllen ver tid g det er frtsatt et satsningsmråde i barnehagene. Barnehageadministrasjnen er i tett dialg med alle de kmmunale barnehagene g deres ledere m temaet. Det følges tett på ledermøtene Frhldet til verrdnede planer Innhldet i Trivselsplanen samsvarer med veileder fra Barne- g familiedepartementet, samt med lv m Miljørettet helsevern

36 Øknmiske frhld Utkastet til Trivselsplanen får ingen øknmiske knsekvenser. Behv fr infrmasjn g høringer Planen er utarbeidet i nært samarbeid med de kmmunale barnehagelederne Rådmannens vurdering Trivselsplanen fr de kmmunale barnehagene skal være retningsgivende fr frebygging av mbbing i barnehagen samt en plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø. Rådmannen anbefaler at Trivselsplanen 2015 vedtas. Vedlegg Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Vedlegg med stjerne g lenker er tilleggsinfrmasjn g trykkes ikke i papirversjn. De freligger på Ipad g kmmunens internettsider. Kntakt servicetrget ved behv fr papirutskrift. Ringerike kmmune, Tre Isaksen rådmann leder: Marianne Mrtensen saksbehandler: Trill Ånesen

37 Trivsel i Ringerikes kmmunale barnehager Barnehagenes plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø.

38 Innhld Innledning... 4 Definisjner av mbbing... 4 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser?... 5 Hvrdan kan freldre støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser?... 6 Tiltak ved avdekking av mbbing 7 Kjernespørsmål til bruk i anti-mbbearbeidet... 8 Rutiner 9 Skjema fr møter Tiltaksplan ved vld R i n g e r i k e k m m u n e 2 T r i v s e l i b a r n e h a g e r

39 Barnehagen frmidler grunnleggende verdier sm fellesskap, msrg g medansvar. Barn skal ha et fysisk g psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring Alle skal bidra til gdt samarbeid til barnas beste, g fresatte må sikres medvirkning g medbestemmelse Vksne skal vite at de har et ansvar fr at barn blir inkludert i gde ppvekst- g læringsmiljøer Vksne skal pptre sm tydelige vksne g være gde rllemdeller verfr barn Alle sm har ansvar fr barn skal ha gde ferdigheter i frebygging g håndtering av mbbing Alle sm arbeider med barn skal ha gde ferdigheter i verdi- g hldningsskapende arbeid blant barn g vksne Barn skal ha et fysisk g psykssialt miljø sm fremmer helse, trivsel g læring Barne- g familiedepartementet. R i n g e r i k e k m m u n e 3 T r i v s e l i b a r n e h a g e r

40 Innledning Barna i våre kmmunale barnehager skal ha et psitivt g trygt miljø. Barna skal ikke bli utsatt fr krenkende rd eller handlinger sm mbbing, diskriminering, vld, rasisme eller utestenging i barnehagen. Når krenkende adferd ppdages, skal det reageres umiddelbart g iverksettes tiltak. Denne planen er vårt hjelpemiddel i arbeidet fr å jbbe i tråd med Barnehagelven g Frskrift fr miljørettet helsevern fr skler g barnehager. Barnehagelven sier at barnehagen skal samarbeide med hjemmet, ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal møte alle med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. Frskrift m miljørettet helsevern i barnehager g skler 12, psykssiale frhld sier at virksmheten skal fremme trivsel g gde psykssiale frhld. Ifølge Rammeplanen skal barnehagen tilby barna et msrgs- g læringsmiljø til barnas beste. Barnehagen skal sikre barna et trygt miljø g skåne dem fr fysisk eller psykisk skade. De ansatte skal ivareta barna, skape et inkluderende miljø g arbeide fr at dagens barnehagebarn verken pplever å bli krenket eller kmmer til å krenke andre i mrgen. Frdi der hvr barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mbbing g manglende empati. Med psykssialt miljø menes de mellmmenneskelige frhldene i barnehagen, det ssiale miljøet g hvrdan barna g persnalet pplever dette. I vår plan fr å sikre barna et gdt psykssialt miljø vektlegger vi at: Barnehagen har en samfunnsppgave i tidlig frebygging av diskriminering g mbbing. Ssial kmpetanse er derfr vesentlig fr å mtvirke utvikling av prblemadferd sm diskriminering g mbbing I barnehagen skal barna være en del av et trygt fellesskap. Her skal de erfare samspill med andre g utvikle ssial kmpetanse Gjennm hldningsskapende arbeid g knkret handling i samarbeid med hjemmene skal persnalet i barnehagen skape et trygt, inkluderende g stimulerende barnehagemiljø sm frebygger mbbing Barnehagen skal fremme psitive handlinger g arbeide fr at negative samhandlingsmønstre ikke utvikler eller fester seg Definisjner av mbbing Mbbing er når en persn ver gjentatte ganger g ver tid utsettes fr negative handlinger. Dette kan dreie seg m trakassering, plaging, slag g spark, utfrysing, sårende erting g lignende. Det typiske fr situasjnen er at barnet ikke er i stand til å frsvare seg. Dersm partene sm står mt hverandre er like sterke eller det handler m enkeltstående episder, defineres det ikke sm mbbing Det dreier seg m negative, fysiske eller psykiske handlinger begått av en eller flere mt en annen. Handlingene er planlagte eller ndsinnede Den sm blir utsatt fr erting, plaging eller utestenging, er lett tilgjengelig sm en del av et fellesskap han eller hun ikke har valgt selv Det er ubalanse i maktfrhldet slik at det er vanskelig å frsvare seg Det er ikke mbbing ved vilkårlig erting, enkelt episder med knflikter, slåssing eller enkelte tilfeller av utestenging. Dette er slik sm kan frekmme i barns lek, g sm ftest rdnes dette pp i, etter hvert g uten prblemer fr nen av partene. R i n g e r i k e k m m u n e 4 T r i v s e l i b a r n e h a g e r

41 Hvrdan kan vi ansatte støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser? 1. Enhetsleder har ansvar fr å sette det psykssiale miljøet på dagsrdenen:. Skape et inkluderende miljø med gde samhandlingsmønstre mt enkeltbarn, grupper av barn eller hele barnehagen. Kreve kntinuerlig innsats av alle ver tid. 2. Tilstedeværende g tilgjengelige vksne. Barn har behv fr å bli sett, hørt g bekreftet. Oppmerksmhet fra kmpetente, varme, tilstedeværende vksne er en frutsetning fr barns trivsel i barnehagen. Måten vksne svarer g bekrefter barnet, er avgjørende hvrdan barnet pplever seg selv. 3. Vksne har ansvar fr å bygge gde relasjner til hvert barn. De vksne må være tålmdige å se alle. Barn har behv fr frutsigbarhet, stabilitet, beskyttelse g trygghet i nær relasjn til andre. Arbeidet med relasjner mellm vksne g barn g barna imellm. Når barna er trygge er utgangspunktet fr læring g mestring det beste. 4. Vksne er etiske rllemdeller fr barna. De ansatte har sm rllemdeller ansvar fr å etterleve g frmidle barnehagens verdigrunnlag. De skal støtte g ta hensyn til enkeltbarnet i tillegg til at de skaper et trygt g samtidig utfrdrende sted fr vennskap g aktiv deltagelse i fellesskapet. Alle barn har en verdi i seg selv g alle har rett til en mening. Gde rllemdeller snakker ikke nedsettende til eller m andre, verken barn, freldre eller kllegaer. De praktiserer empatisk væremåte g gir rs til både barn g medarbeidere. De ansatte skal ta alle meldinger fra barn g freldre på alvr! 5. Barn ønsker å påvirke sin egen hverdag. De ansatte må være ppmerksm på kmmunikasjnssignalene til barnet, tlke dem g inngå i samhandling g dialg på barnet eller hans eller hennes premisser. Å bli møtt med frståelse når en uttrykker egne intensjner verbalt eller med krppspråk, er en viktig frutsetning fr barnets selvfølelse, mentale helse g samhandling med andre. Barna skal ha medinnflytelse på innhldet i barnehagedagen. Frslag til refleksjn g samarbeid i veilederen; Barns trivsel vksnes ansvar fra Udir. Se side 9,13, 15,17,28 g 30. Fr å mestre dette må den vksne jbbe frem mt: En mden vksen sm: tar persnlig ansvar er trygg på seg selv, g bevisst sine egne kvaliteter har evne til å kanalisere g kntrllere egne følelser er bevisst g kan frhlde seg til egen g andres ssiale arv villig til å mtta veiledning g evner å endre praksis En tydelig vksen sm: bruker JEG- budskap er bevisst sitt ansiktsuttrykk, tnefall, stemmebruk g krppshldning gir persnlige tilbakemeldinger er knsekvent g frutsigbar En bevisst vksen sm: har kunnskap, innsikt g refleksjn nk til å følge pp de barna sm trenger det lille ekstra legger til rette fr mestrings- pplevelser fr hvert enkelt barn har evnen til å lytte reflekterer ver egen praksis g på hvrdan egne valg påvirker arbeidet med barna velger å innta en psitiv innstilling R i n g e r i k e k m m u n e 5 T r i v s e l i b a r n e h a g e r

42 En aktivt bserverende vksen sm: benytter systematisk bservasjn er bevisst enkelt barn, freldre g persnalets frutsetninger, ønsker g behv fremhever hvert enkelt barns sterke sider En kunnskapsrik vksen sm: kjenner til hva sm frventes av barn på ulike alderstrinn hlder seg faglig ppdatert vet at barns reaksjner g ssiale ferdigheter alltid er kmpetente g meningsfulle ut fra barnets synsvinkel vet å skille mellm selvfølelse g selvtillit En samhandlingsvillig vksen sm: er samarbeidsvillig har evnen til å mgå andre mennesker g bidrar til trivsel undrer seg sammen med barnet har humr g viser glede slipper andre til En msrgsfull vksen sm: handler msrgsfullt venfr alle barn en er betrdd viser msrg verfr familier g medarbeidere En frståelsesfull vksen sm: frlenger g frsterker barnets ytringer er ydmyk i frhld til hvrdan familier velger å leve sine liv En anerkjennende vksen sm: ser, bekrefter g ivaretar barnas behv er klar ver g aksepterer at alle har rett til sin egen ppfatning gir barn rett til medbestemmelse ser det unike i hvert enkelt barn g løfter det frem veileder i stedet fr å kritisere setter grenser «Persnalet skal behandle hvert barn sm subjekt i eget liv med rett til sin egen pplevelsesverden, g med mulighet til å påvirke egen hverdag Bae Hvrdan kan freldre støtte barnas ssiale utvikling g skape et gdt psykssialt miljø sm frebygger mbbing g krenkelser? 1. Vær en gd rllemdell fr ditt eget g andres barn. 2. Støtt pp m hldninger sm barnehagen fremmer. 3. Sette i gang g delta på felles arrangement. 4. Følg med g veiled barna i bruk av ssiale medier. 5. Jbb aktivt fr å styrke ditt barns ssiale kmpetanse. 6. Innta en psitiv hldning til barnehagen, g snakk psitivt m andre barn. 7. Svar på brukerundersøkelsen. 8. Snakk med barnet m barnehagehverdagen. 9. Ta kntakt dersm deres barn frteller at andre blir mbbet/ertet/plaget. 10. Vær gdt frberedt til freldresamtalen. R i n g e r i k e k m m u n e 6 T r i v s e l i b a r n e h a g e r