Oppdragsgiver: Oppdrag: 522215 Reguleringsplan for Paradis sentrum Del: Dato: 2010-06-22 Skrevet av: Terje Simonsen Kvalitetskontroll: Jenny Persson TURPRODUKSJON OG TRAFIKKFORDELING INNHOLD 1 Innledning... 1 2 Turproduksjon... 1 2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a.... 1 2.2 Mulig reduksjon pga P-restriksjoner... 3 3 Fordeling av trafikk på vegnettet... 4 3.1 Oppsummering, sammenligning med dagens trafikk... 6 VEDLEGG 1 INNLEDNING Dette notatet beskriver forventet turproduksjon pga utbygging på Paradis. Vi har brukt erfaringsdata fra tidligere prosjekt og håndbok 146 Trafikkberegninger fra Statens vegvesen. Turproduksjonen begrenses med parkeringsrestriksjoner. Det er et ønske om å bruke parkeringsnorm for indre by i området. Vi har sett på hva dette kan bety for turproduksjonen. Resultatene fra denne veksten legges på vegnettet og sees i sammenheng med tidligere utførte CONTRAM- beregninger. Atkomstene til de nye virksomhetene er da viktig. Generelt er det et ønske om at nye virksomheter som ikke er bilbasert legges så nær opp til kollektiv knutepunkt som mulig. Det bør ikke være over 300 meter fra bybanestopp til slike virksomheter. 2 TURPRODUKSJON 2.1 Forventet turproduksjon uten spesielle tiltak parkering el.a. De ulike alternativ har ulik grad av tomteutnyttelse. I denne beregningen har vi lagt inn følgende forutsetninger for prosjektet: 40.000 m2 skal bygges ut, brutto bygningsareal Fordeles med 75 % til leiligheter, 10 % handel og 15 % annen næring Asplan Viak AS - asplanviak.no
Leiligheter (30.000 m2): o 100 m2 pr leilighet i gjennomsnitt Handelsareal (4000 m2): o 50 % av handelsareal til dagligvare (vest i området, bilorientert) o 50 % av handelsareal fagvarer (klær, sko mv, ved kollektiv knutepunkt) o 70 % av handelsareal effektivt (utleid) forretningsareal (bruksareal; BRA) Annen næring (6000 m2) : o 50 % publikumsrettede virksomheter (offentlige kontor, helse, frisør mv; nær kollektiv knutepunkt) o 50 % tradisjonelle kontor Dette gir følgende tabell for turproduksjon: Areal m2 Enheter Leiligheter 30000 300 leiligheter Forretning; 2000 1400 m2 dagligvare BRA Forretning; 2000 1400 m2 fagvare senter, BRA høy kollektivandel Annen næring, publikumsattraktivt Annen næring; kontor Personturer pr. døgn (hverdag) Bilandel Bilturer døgn (bilbelegg 1,2) Bilturer rush (15%) 3200 40% 1070 160 2800 80% 1870 280 1400 50% 580 90 3000 3000 m2 700 50% 290 40 3000 3000 m2 350 80% 230 30 Totalt 40000 8450 57% 4040 600 Tabell 1: Turproduksjon nye virksomheter Paradis, sum til og fra Forutsetninger: Dagligvare 200 personturer pr. 100 m2 (PROSAM- rapport 121), 80% bilandel Fagvarer/senter 100 personturer pr. 100 m2 (PROSAM- rapport 103), 50% bilandel Turproduksjon kontor 12 turer pr. 100 m2 (PROISAM- rapport 103), 50% bilandel 4,2 bilturer pr- leilighet, 40 % bilandel (PROSAM- rapport 137) Bilbelegg handlereiser 1,2 personer pr. bil (RVU 2005) Bilbelegg øvrige reiser 1,2 personer pr. bil (RVU 2005: arbeidsreiser 1,07 / fritidsreiser 1,45) Pga sambruk kan man forvente en reduksjon av turer til/fra området. I tilsvarende prosjekter regnes ofte en reduksjon på 30 % av handelsturer (publikumsrettede turer). Ved å redusere disse turene med 30 % får vi en reduksjon på ca 820 ÅDT. Samlet døgntrafikk hverdager blir etter dette 3220 kjt/d sum inn/ut av området hverdagsdøgn. Turproduksjon og trafikkfordeling 2
2.2 Mulig reduksjon pga P-restriksjoner Det er antatt strenge håndteringer av parkering. Det er forutsatt normal turproduksjon i beregningen over som gir følgende P-behov: P-plasser behov pr. 100 m2 m2 P-plasser behov Boliger 1,5 30000 450 Dagligvare BRA 9,3 1400 130 Øvrig handel BRA 3,9 1400 55 Off.tilbud publ. 2 3000 60 Kontor 1,5 3000 45 Totalt brutto 740 Tabell 2 Pga sambruk av parkering til handel og offentlige kontor antas P-behovet redusert med 30%. Vi får etter dette følgende P-behov: Boliger: 450 P-plasser Handel og off. tilbud:170 P-plasser Kontor: 45 P-plasser Totalt behov planområde: 665 P-plasser Det er ønske om lavere P-dekning enn behovet. Dette vil kunne redusere trafikkmengdene til/fra planområdet. Nedenfor har vi satt opp en tabell som viser behov i forhold til hva som forutsettes å inngå i plangrunnlaget, med en forventet reduksjon i biltrafikken som konsekvens av dette. P- dekning behov pr. 100 m2 Totalt behov P-dekning plangrunnlag pr. 100 m2 P-dekning Plangrunnlag Forventet reduksjon biltrafikk (%) Forventet red. biltrafikk hverdager 1 Bolig 1,5 450 1,2 360 20 215 Dagligvare 9,3 130 6,5 2 91 30 560 Øvrig handel 3,9 55 1,5 21 62 355 Off. tilbud 2 60 1,5 45 25 70 Totalt behov 1,5 45 0,7 21 55 20 kontor Reduksjon 90 pga sambruk Totalt 650 540 30 1220 Derav bolig 450 360 Tabell 3 1 Avrundet til nærmeste 5 2 Her er det redusert med 30 % pga forventet sambruk av ulike virksomheter. Turproduksjon og trafikkfordeling 3
Det er antatt en reduksjon for dagligvaredelen på 30 % pga sambruk. Dette kan diskuteres, da dagligvarebutikken trolig vil være lokalisert et annet sted enn øvrige virksomheter. I så fall kan vi både få flere interne turer innen området og flere turer til/fra dagligvare enn antatt i Tabell 3. Dersom antall P-plasser reduseres vil imidlertid trafikken kunne tilpasses P- dekningen. Størrelsen på butikken vil også ha betydning, og avstand til tilsvarende tilbud i området. Når vi skal se på trafikken pga redusert parkeringstilgjengelighet kan vi ikke samtidig redusere pga sambruk. Poenget er at den samme etterspørselen for å handle (parkere) vil fortsatt være der med restriktiv P-politikk, men redusert P-tilbud vil redusere etterspørselen og tilpasse dette til P-tilbudet. Den reduserte biltrafikken vil sannsynligvis medføre at flere går/sykler/tar kollektivt. Det er også en mulighet for at like mange vil kjøre bil og at parkering kan skje ulovlig, eller at noen velger å handle andre steder eller til andre tidspunkt, eller handler mer pr. gang, men sjeldnere, pga redusert P-tilbud. Alt dette vil være en tilpasningsprosess. Vi får dermed dette oppsettet, alt døgntall hverdager: Beregnet trafikk normale forhold uten reduksjon pga sambruk: ca 4000 kjt/d Beregnet reduksjon under normale forhold pga sambruk, forutsatt at dagligvarebutikk lokaliseres i umiddelbar nærhet av øvrig forretningstilbud: ca 3200 kjt/d Beregnet reduksjon pga strengere P-restriksjoner: ca 1200 kjt/d Forventet bilturproduksjon døgn med restriktiv P-politikk: ca 2800 kjt/d Forventet maksimal bilturproduksjon time med restriktiv P-politikk: ca 420 kjt/t ÅDT kan settes 5 % lavere enn disse tallene. Normalt settes ÅDT 10 % lavere, men fordi det er en stor andel handelsreiser, med ofte høyest trafikk på lørdager, reduseres bare med 5 %. 3 FORDELING AV TRAFIKK PÅ VEGNETTET Det er tatt utgangspunkt i beregnet trafikk over og fordelt den nyskapte trafikken på vegnettet. Dette er gjort manuelt, men basert på reisemønster til/fra Paradis som dagens trafikk i sonen i CONTRAM- modell 2015. Dagens trafikk til/ fra Paradissonene er ikke endret uten nyskapt trafikk er lagt på med samme reisefordelingen. Det vil være mange ulike varianter for utbyggingen av Paradis, men vi har i denne beregningen forutsatt samme totale vekst for alle alternativ (alternativ 1, 2 og 3). Vi har beregnet ÅDT til/ fra nye Paradis til ca 3000 kjt/d ut fra resonnementet i kapittelet over. Det er forutsatt at atkomstene til utbyggingsarealene ikke knyttes direkte til hovedåren Nesttunvegen-Storetveitvegen, men til sekundærvegene Statsminister Michelsens veg og Sandbrekkeveien. Vi har derfor fordelt nyskapt trafikk på disse vegene ut fra prosentvis utbygging på hver side av hovedåren Nesttunvegen-Storeteveitvegen. Dette er noe forskjellig Turproduksjon og trafikkfordeling 4
for de tre alternativene, og basert på tilgjengelige kart med arealtall for ulike delområder. (Laget av Aasne Haug) Vi har brukt dagens fordeling (reisemønster biltrafikk) til/fra sonen i CONTRAM- modellen som inkluderer Paradis for å fordele den nyskapte trafikken (sone 346). Videre er CONTRAM- modellen benyttet til å fremskaffe trafikktall for 0-alternativet for 2015, og for alternativene 1,2 og 3. Dette er beskrevet i eget notat Trafikkutredning Paradis (Jenny). Dette er trafikk fra CONTRAM- modellen, 3 timer morgen og 3 timer ettermiddag, multiplisert med faktor 2,1 for å få døgntrafikk (ÅDT). Dette er samme oppregningsfaktor til ÅDT som Helge Hopen har benyttet i sitt tidligere notat for Paradis. Vi har dermed beregnet trafikken på følgende måte: Alternativ 0: Henter ut tall for alle perioder fra CONTRAM- modell 2015 Summerer og ganger opp til ÅDT- tall Alternativ 1,2 og 3: Tar ut reisemønster for sone 346 i CONTRAM (som inkluderer Paradis- området), prosentvis fordeling til/fra området på Sandbrekkeveien, Nesttunvegen, Statsminister Michelsens vei og Storetveitvegen i alternativ 0. Finner prosentvis andel av utbyggingen på Paradis på hver side av Nesttunvegen- Storetveitvegen for alternativ 1,2 og 3. Henter total turproduksjon fra kapittel 2 for området. Dette er omregnet ca 3000 ÅDT (med de forutsetninger som er gitt i kapittel 2, med moderat P-restriksjoner). Denne turproduksjonen fordeles manuelt på vegnettet ut fra reisemønster til CONTRAMsone 346. ÅDT- tall for alternativ 0 og nyskapt trafikk summeres til CONTRAM- tall for hhv alternativ 1,2 og 3. Det er ikke lagt på ytterligere vekst. Dette fordi vegsystemet ikke vil tåle en ytterligere vekst. Det er heller ikke ønskelig at det skal være stor vekst. Ytterligere vekst i form av gjennomgangstrafikk må derfor finne andre veger til/fra Bergen eller andre transportformer. Bybanen forutsettes å ta en god del av denne veksten. I vedlegg 2 er de endelige ÅDT- tall vist for alternativ 0 og for alternativ 1, 2 og 3. Vi ønsker minst mulig gjennomgangstrafikk i Statsminister Michelsens veg. Vi holder trafikken nede i Statsminister Michelsens veg ved å ha lav grønntid her. Dette gjør også at vi får lavere trafikk her enn Helge Hopen tidligere har fått. CONTRAM- beregningene gav lavere trafikk for alternativ 3 enn for alternativ 1 og 2. Dette skyldes at hovedtrafikken må gjennom to kryss, og er nærmere omtalt i Trafikkutredning Paradis- notatet. Den kan likevel være for lav, da oppregningsfaktoren fra rush til døgn (ÅDT) Turproduksjon og trafikkfordeling 5
er den samme - 2,1 for alle 3 alternativ. Da det spesielt er i rushtimene at belastningen er høy vil alternativ 3 kunne ha mer å gå på utenom rush, og oppregningsfaktoren kunne kanskje vært noe høyere. 3.1 Oppsummering, sammenligning med dagens trafikk Nedenfor vises trafikk fra NVDB for dagens situasjon. Tallene er usikre, men det viser en god del høyere trafikk i Sandbrekkevegen enn CONTRAM- modellen har gitt. Vi har likevel beholdt tallene fra CONTRAM- modellen i dette prosjektet. Det samme har Helge Hopen gjort i sine betraktninger. Figur 1 ÅDT Dagens situasjon NVDB Merk etter dette spesielt følgende forhold ved ÅDT- tallene: Reisemønster og trafikknivå er hentet fra CONTRAM- modellen Det er lagt på 3000 kjt/d, ÅDT, til/fra utbyggingsområdet Paradis for alle alternativ, basert på utbygging 40.000 m2 fordelt på virksomheter som beskrevet i kapittel 2. Det er kun lagt på nyskapt trafikk for Paradis, ikke generell trafikkvekst utover CONTRAM- tall for 2015. Trafikken i Sandbrekkevegen er sannsynligvis litt for lav ÅDT i alternativ 3 er sannsynligvis litt for lav Turproduksjon og trafikkfordeling 6
Generell vekst i gjennomgangstrafikk utover det som er beregnet forutsettes å ta andre vegvalg og overføres til bybanen Støyberegningene er basert på disse ÅDT- tallene. Turproduksjon og trafikkfordeling 7
VEDLEGG 1: Turproduksjon grunnlag Utdrag av bearbeidete tabeller fra angitte PROSAM-rapporter brukt som grunnlag, gjelder Oslo/Akershus 3 Dagligvare: Reiser pr 100 m2 Butikker Virkedøgn Lørdager Biler i dim time Bilandel Parkering Butikkstørrelse dagligvare Antall Pers-turer Biler Pers-turer Biler Virkedøgn Lørdager Virkedøgn pr 100 m2 1000-2000 m2 2 200 132 261 177 14,5 % 14,5 % 82 % 9,3 Tabell 4 Kjøpesenter Reiser pr 100 m2 Butikker Virkedøgn Lørdager Biler i dim time Bilandel Parkering Butikkstørrelse kjøpesenter Antall Pers-turer Biler Pers-turer Biler Virkedøgn Lørdager Virkedøgn pr 100 m2 Under 15.000 m2 3 120 81 14,3 % 67 % 3,9 Tabell 5 Reiser pr 100 m2 Butikker Virkedøgn Lørdager Biler i dim time Bilandel Parkering Kollektivt servicenivå Antall Pers-turer Biler Pers-turer Biler Virkedøgn Lørdager Virkedøgn pr 100 m2 A Godt sevicenivå B Middels servicenivå 7 104 62 172 69 12,2 % 12,0 % 65 % 4,8 Tabell 6 Kontor Turproduksjon Personer Personturer pr 100 m2 Dim timeandel Parkering P Bilturer Virksomhet pr 100 m2 Hverdag Lørdag Hverdag Lørdag Hverdag Lørdag pr 100 m2 P-norm pr Kontor 3,8 11,8 5,7 14,5 % 1,5 1 Tabell 7 Bolig Turproduksjon Personer Personturer pr 100 m2 Dim timeandel Parkering P Bilturer Virksomhet pr 100 m2 Hverdag Lørdag Hverdag Lørdag Hverdag Lørdag pr 100 m2 P-norm pr Bolig - leilighet 3,3 10,7 10,6 4,1 3,9 15,0 % 15,0 % 1,5 1 Tabell 8 3 Hentet fra beregninger utført av Hans Ola Fritzen, Sandvika Turproduksjon og trafikkfordeling 8
VEDLEGG 2: ÅDT-tall manuell fordeling Turproduksjon og trafikkfordeling 9
Turproduksjon og trafikkfordeling 10
Turproduksjon og trafikkfordeling 11
Turproduksjon og trafikkfordeling 12