Skolens rå dgivning i utvikling Råpport frå konferånse på Lillehåmmer 12. måi 2015 Arrangør: Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Høgskolen på Lillehammer Torild Schulstok og Må rten Kåe Påulsen
Innhold SAMMENDRAG 2 1. INNLEDNING 3 2. OPPSUMMERING FAGLIGE INNLEGG 3 3. OPPSUMMERING FRA TORGKAFÉEN 5 3.1. TEMAER OG POENGER SOM ER MEST SENTRALE Å TA MED VIDERE 5 ORGANISERE, STYRE OG LEDE RÅDGIVNINGEN I SKOLEN 5 SPRÅK OG VIRKELIGHETSOPPFATNINGER 6 UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING 6 3.2. TEMAER OG POENGER SOM IKKE ER BELYST GODT NOK 7 ORGANISERE, STYRE OG LEDE RÅDGIVNINGEN I SKOLEN 7 SPRÅK OG VIRKELIGHETSOPPFATNINGER 8 UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING 8 3.3. ANDRE KOMMENTARER 8 4. DELTAKEREVALUERING 9 1
Sammendrag Når skolens rådgivning settes i fokus på en dagskonferanse blir det tydelig hvor komplekst og sammensatt rådgivningsfeltet er. På konferansen: Skolens rådgivning i utvikling 12. mai 2015, var fem innledere invitert for å fylle hver sin del i en større helhet. Mens Halvor Gillund Knudsen fra Utdanningsdirektoratet framhevet grunnopplæringens mandat og rådgivnings plass i denne, redegjorde forskeren Trond Buland, NTNU for status og sentrale utviklingsområder. Rie Thomsen, DPU utdypet og klargjorde ulike aspekter ved karrierebegrepet og profesjonalisering av veiledningen i et europeisk perspektiv. Kjersti Johannessen og Jorun Løvold fra Oslo kommune bidro med kunnskap om hvordan kommuner kan arbeide med å utvikle rådgivningen ved skolene i en kommune. Zelmerlööw og Lindblom ga eksempler på hvordan Skolverket arbeider for å heve kompetansen i studie- og yrkesveiledning i svenske skoler. Samtalene i torgkafeen og deltakerevalueringen viste at innlederne tok opp temaer som engasjerte. Det var gjennomgående tilbakemeldinger om at møtepunkter for å diskutere skolens rådgivning er viktige og bør følges opp med nye samlinger. Poenger som ble trukket frem som viktige å ta med videre, var særskilt knyttet til: Organisasjon, styring og ledelse av skolens rådgivning, både lokalt og nasjonalt. På lokalt plan poengteres betydningen av en sterk skoleeier og skolelederrolle som tydeliggjør rådgivning som hele skolens oppgave, ikke bare ansvar. Rådgiverrollen må stadig redefineres for å henge med i samfunnsutviklingen og det må legges til rette for en bevisst og gjennomtenkt arbeidsdeling mellom rådgiver og skolens øvrige personell. Videre må det arbeides enda mer systematisk med nettverksarbeid ut over skolen, spesielt mot arbeidslivet. På nasjonalt nivå er det viktig at innsatser fra aktørene som bidrar inn i skolerådgivningens område, blir bedre koordinert. For å unngå fragmentering og stor grad av ujevn kvalitet i kommunene, etterlyste flere deltakere mer spesifikke og samordnede føringer fra sentralt hold, og at det jobbes for å øke rådgivningsressursen. Språk og virkelighetsoppfatninger. Vi lever med et mangfold av begreper som rådgivning, karriereveiledning, sosialpedagogisk rådgivnig, matching, karriere, frafall, bortvalg, karrierevalg, karrierelæring m.m. Et slikt mangfold utfordrer kommunikasjonen mellom ulike aktører som handler og samhandler i rådgivningsfeltet. Det er også en utfordring å skape gode norske oversettelser av engelske faguttrykk og innspill. Utdanning og kompetanseutvikling. Profesjonalisering av rådgiveren er oppfattet som et viktig tema, som bør følges opp med utvikling av rådgivningsfaglig kompetanse hos skoleeiere, skoleledere og kontaktlærere. Skolens arbeid med elevenes karrierekompetanse bør inn som tema både i lærerutdanningen og på rektorskolen. Kompetansekrav til rådgivere, tydelige læreplanmål og en mindre teoretisk rådgivningsutdanning ble etterlyst av noen deltakere. 2
1. Innledning 12. mai 2015 arrangerte Utdanningsdirektoratet dagskonferansen «Skolens rådgivning i utvikling» på Lillehammer. Formålet var å sette rådgivingen i grunnopplæringen på dagsorden ved å gi sentrale aktører en mulighet til å utveksle oppfatninger av status, utviklingstrekk, utfordringer og gode løsninger Totalt samlet konferansen 115 deltakere. Deltakerne besto av representanter fra sentrale nasjonale aktører 1 og et utvalg representanter fra praksisfeltet i fylkene. Konferansen var todelt og besto av en relativ stor input del hvor innledere fra skolemyndigheter, fra fag og forskning og fra praksisfeltet bidro med innspill og perspektiver. Deretter ble det arrangert en torgkafe som ga deltakerne anledning til refleksjon og samtale i mindre grupper og til å komme med tilbakemeldinger og innspill til nasjonale myndigheter. I denne rapporten beskrives og sammenfattes innhold og diskusjoner som kom frem. Først oppsummeres innledernes hovedpoenger. Deretter presenteres synspunkter og innspill fra torgkafeen. Til slutt redegjøres det kort for resultater fra deltakerevalueringen som ble sendt ut i etterkant av konferansen. 2. Oppsummering faglige innlegg Halvor Gillund Knudsen fra Utdanningsdirektoratet satte rammer for dagen ved å fokusere grunnopplæringens mandat og rådgivningens plass i denne, elevenes rett til rådgivning og hvordan rådgivning tilbys elevene. Han viste til rådgivningens oppgave i å fremme skolens formål ved å hjelpe elevene til å «utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» (Opplæringslova 1). Rådgivingens oppgave og grunnlag er dermed uløselig forbundet med skolens samlede mandat, som er mangesidig og komplekst og skal favne alle elever. Trond Buland fra NTNU tok opp status og utviklingsområder for rådgivningen i skolen. Han viste til at mye er bra med skolens rådgivning. Blant annet har rådgivere i løpet av de siste årene fått mer formell kompetanse. Det jobbes godt i mange sammenhenger med å etablere nødvendige nettverk og samarbeidsrelasjoner. Flere skoler er på vei mot å gjøre rådgivning til hele skolens ansvarsoppgave, ikke minst gjennom fagene utdanningsvalg og prosjekt til fordypning. Opprettelsen av karrieresentrene i de fleste av landets fylker har også gitt skolerådgivningen et løft. Likevel står rådgivningsfeltet fortsatt overfor en rekke utfordringer knyttet til ledelse og organisering, kompetanse og forståelse av rådgiverrollen. Skolens rådgivning er tett forbundet med store samfunnsmessige utfordringer knyttet til frafall, omvalg og feilvalg i vgo og høyere 1 Nasjonale aktører i denne sammenheng var: Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfolddirektoratet, Nasjonalt organ for kompetansepolitikk (VOX), Senter for IKT i utdanning, Senter for internasjonalisering i utdanning (SIU), Universitets- og høgskolesektoren og Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG). Elevorganisasjonen var også invitert. 3
utdanning og til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Videre påvirkes rådgivningsfeltet av noen grad av mangel på samsvar mellom arbeidslivets behov for arbeidskraft og de unges individuelle valg. Mange elever, lærere og foreldre har mangelfull kunnskap om dagens komplekse arbeidsliv. Det er behov for rådgivningskompetanse ikke bare hos rådgivere, men også hos skolens øvrige personell. Sosialpedagogisk rådgivning er et område som nå trenger et kompetanseløft. En sterkere forankring av rådgivningsfaglige oppgaver hos skoleledelsen etterlyses fortsatt mange steder. Faget utdanningsvalg trenger et kollektivt kvalitetsløft og det er fortsatt behov for flere og mer stabile møteplasser mellom for eksempel skole og arbeidsliv. En oppfatning om rådgivning som tidstyv som stjeler tid fra fag, er også en utfordring for utviklingen av feltet. Rie Thomsen fra Danmarks pedagogiske universitet fokuserte rådgivning i et bredt og livslangt perspektiv. Hun bidro særskilt med perspektiver på rådgivning gjennom en utforskning av karrierebegrepet og karrierelæring som fenomen. På den måten fikk hun fram en interesse for å gå ut over et fokus på elevenes valg til å se rådgivningen som en prosess som understøtter elevens karrierekompetanse i en bredere forstand. God rådgivning skal gi elevene mulighet til å utvikle seg selv, utforske livet, se og skape muligheter i utdannelse og arbeid, gjøre valg og iverksette disse. Videre bidro hun med perspektiver på hva slags kompetanse en slik forståelse forutsetter, og hva dette innebærer for profesjonalisme og veiledningsfaglighet hos rådgiveren og på den enkelte skolen hvor rådgiverne jobber. Thomsens innlegg ble dermed et bidrag til å konkretisere utviklingsområder som Buland argumenterte for. Kjersti Holm Johannessen og Jorunn G. Løvold fra Oslo kommune presenterte prosjektet Rådgivning i Osloskolen (RiO) som fokuserer på rådgivning som skoleutvikling. De viste hvordan aksjonslæringsprosjekter gjennom et skoleår utvikler kompetanse hos deltakerne i prosjektet, samtidig som det bedrer kvaliteten på rådgivningen ved den enkelte skole. Erfaringene fra arbeidet med fem årlige RiO-prosjekter så langt har identifisert en rekke suksesskriterier for at slike aksjonslæringsprosjekter skal bli vellykkede. Prosjektene må forankres godt på skolene, både hos rektor, mellomledere og blant lærere. Forankringen må gjøres synlig i den enkelte skoles gjeldene planverk og ta utgangspunkt i lokale behov og utfordringer. Det er viktig å formulere høye ambisjoner for arbeidet, samtidig som lista må legges lavt for å sette i gang. Å jobbe mot en felles bevissthet omkring hva som er utfordringene utgjør første steg. Samarbeidet mellom ungdomskolen og videregående opplæring utgjør et sentralt omdreiningspunkt. Mikaela Zelmerlööw og Jan Lindblom fra Skolverket i Sverige tok utgangspunkt i betydningen av vel underbygde valg. De ga en oversikt over politiske føringer og forvaltningen av veiledningen av elevene i skolene i Sverige. Videre redegjorde de for systemet for utdanning av veiledere i Sverige. De gikk inn på hvilke initiativ Skolverket i Sverige hadde tatt for å forbedre kvaliteten på veiledningen. Et av deres temaer som ble tatt opp i torgsamtalene, var en utdanningspakke som Skolverket hadde laget. Formålet med denne var å få til utvikling i skolen, på rådgivingsområdet. Det inkluderte arbeidsgrupper som hovedsakelig besto av lærere, men kunne også i omfatte skoleledere, studie- og 4
yrkesveiledere. Arbeidsgruppen utarbeidet og gjennomførte undervisningsopplegg mellom to samlingsdager. De mottok profesjonell veiledning på utarbeidelsen og gjennomføringen av opplegget. Gruppen kunne dra nytte av læremidler som Skoleverket hadde utviklet. 3. Oppsummering fra torgkaféen Deltakerne på torgkaféen ble fordelt på 15 ulike kafebord. De ble stilt følgende hovedspørsmål: 1. Hvilke tema/poenger fra dagen opplever dere som mest sentrale å ta med videre? 2. Er det noen tema/poenger som ikke har blitt belyst godt nok i løpet av dagen? I så fall hvilke? De skriftlige referatene fra hvert kafebord er rike på ideer, synspunkter og refleksjoner. Noen av disse er formidlet i utsagn som inneholder ord og uttrykk som kan være uklare og/eller flertydige. I referatet som følger, har vi valgt å beholde ordlyden i utsagnene. I den videre framstillingen oppsummerer vi noen hovedpunkter organisert i følgende temaer: Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Språk og virkelighetsoppfatninger Utdanning og kompetanseutvikling 3.1. Temaer og poenger som er mest sentrale å ta med videre Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Sentrale poenger rundt organisasjon og ledelse som ble reflektert i torgsamtalene kan vi relatere til Bulands beskrivelse av utfordringer for skolens rådgivning. Spesielt kom det frem synspunkter på: 1) behov for en sterkere skoleeierrolle, 2) behov for mer stabile nettverk, 3) behov for bevisst arbeidsdeling, 4) behov for kompetanse for flere enn rådgiverne, 5) behov for økning i rådgiverressursen og 6) utfordringer knyttet til samordning av elevtjenester. En sterkere skoleeierrolle ble reflektert i synspunkter om at forankring og involvering av skoleeier og skoleleder er avgjørende for å lykkes med rådgivningen. Det ble framhevet at skoleeier må presse skoleledelsen på rådgivning som hele skolens ansvar og oppgave. I tillegg er det nødvendig at vi begynner å se hele skolens oppgaver, i stedet for bare ansvaret. Kan dette tydeliggjøres? Hva ligger i forskjellen i fokus på hele skolens ansvar versus oppgave? Arbeidslivet bør bli en enda mer systematisk samarbeidspartner i rådgivningen slik at barn og unge får mulighet til å møte personer i en bred variasjon av yrkesfunksjoner og roller. Kontaktlærere må sterkere inn i prosessen med utdannings- og yrkesvalg og dermed bidra i en bevisst arbeidsdeling. Det må legges til rette for at lærerne, ikke bare rådgivere, har god kjennskap til muligheter i yrkesfagene. Det kom også fram synspunkter om at staten bør øke ressursene til rådgivningen, ikke minst for at skolen skal være bedre i stand til å møte problemene knyttet til frafall. Det ble vist til eksempelet fra Sverige som hadde regnet på kostnader og innsparing ved innsatser mot utdannings- og yrkesrådgivning. Utregningen viste at det var lønnsomt å investere i 5
rådgivningstjenester. Videre ble det sett som viktig å styrke tilgangen til rådgivningsressursen gjennom måten å organisere, tilrettelegge og prioritere den på. Det kan blant annet skje ved å timeplanlegge mer av ressursen. En følge ville være at tid ble frigjort til å gi elevene karriereveiledning. Det var også en tro på et teamarbeid mellom rådgivere kunne frigjøre tid til veiledning. Prioritering er aktuelt i situasjoner hvor bruk av tid på elever som trenger mye oppfølging kommer i motsetning til at rådgivningen er en rett som alle elever har. Samordning av elevtjenester ble reflektert i oppfatninger om at innsatser fra nasjonalt hold må koordineres bedre. Dette for å møte problemer knyttet til elevers situasjon i forhold til helse, sosial tilhørighet, karrierelæring og valg. Det kom frem synspunkter i tråd med Thomsens innspill om karrierelæring og at rådgivningen må fokusere på læring, opplevelse, deling av erfaringer og tid til refleksjon, for å skape de gode valgene. Flere lot seg inspirere av RiO i hvordan de konkret jobber med å få hele skolen med i rådgivningen. Det ble poengtert at det var vesentlig med konkrete verktøy. Videre ble det positivt trukket fram hvordan RiO jobber overfor hele skolen og på den måten skaper et fellesskap som gir grunnlag for at aktører får lik forståelse. RiO har sett det som viktig å forankre prosjektet i ledelsen og følger opp med å ha rektoren som en sentral aktør i arbeidet. Konferansedeltakerne framhevet RiO prosjektet som et eksempel på et prosjekt som omdanner politikk til praksis. Det ble gitt en oppfordring til Udir om å spre prosjektideen til flere fylker. Andre så at det var mye i RiO som var nytt og som de kunne plukke fra. Samtidig presiserer flere at prosjektet ikke nødvendigvis er direkte overførbart til sine skoler. Språk og virkelighetsoppfatninger Buland trakk fram forskjellen mellom valgkompetanse og det konkrete valget. Thomsen framhever karrierelæring og karrierekompetanse. Med henvisning til disse oppfatningene ble språk og virkelighetsoppfatninger diskutert og reflektert i samtalene. Det var flere diskusjoner om bruk av karrierevalg til forskjell fra karrierelæring. Flere deltakere foretrakk å fokusere på læring framfor valg. Det er sett på som en utfordring å skape gode norske oversettelser på engelske faguttrykk. Eksempler er career management skills (CMS). Utdanning og kompetanseutvikling Thomsen argumenterte i sitt innlegg for en profesjonalisering av veiledningen. Buland framhevet betydningen av å heve kompetansen hos flere rådgivere. Johannessen og Løvold viste hvordan RiO prosjektet ga kompetanseutvikling for personer, grupper og skoler. Læreprosessen skjer gjennom aksjonslæring og samlinger for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene i prosjektet innebærer en måte å arbeide med rådgivningen på for den enkelte rådgiver, lærer eller leder, gruppe og skole som helhet. Zelmerlööw og Lindblom fra Skolverket presenterte en utdanningspakke om inneholder en utvikling av undervisningsopplegg i arbeidsgrupper med to samlingsdager og profesjonell veiledning mellom samlingene. Med bakgrunn i disse temaene kom det fram refleksjoner i torgsamtalene hvor deltakerne tok opp rådgiveres kompetanse og rådgiverutdanningen. En stemme tok utgangspunkt i at 6
rådgivere arbeider opp mot lærerkollegiet for å gjøre det i stand til å møte elevens behov for informasjon og håndtering av usikkerhet i valg av videregående utdanning. Rådgivere erfarer at både kolleger, foresatte og elever opplever at valgmulighetene etter videregående skole er bedre med utdanningsretninger som sikrer generell studiekompetanse. Mange rådgivere mener dette ikke stemmer. De framhever et valgmulighetene er større ved å velge yrkesfag. Det kom frem synspunkt om at rådgiverutdanningen må profesjonaliseres slik at opplæringen inneholder ledelse av prosesser og kompetanse på koordinering av skolens arbeid med rådgivning. 3.2. Temaer og poenger som ikke er belyst godt nok Organisere, styre og lede rådgivningen i skolen Et tema som ble trukket fram var sammenhengen mellom tiltak og satsinger fra nasjonalt nivå. En erfaring var at det blir lett veldig fragmenterte innsatser ute lokalt. Det ble etterlyst bedre koordinering på nasjonalt nivå. Det ble også etterlyst mer spesifikke føringer fra sentralt hold, i særlig grad knyttet til kvalitetskrav. Kanskje er for mye overlatt til kommuner, fylker og karrieresentre. Dette skal ikke blokkere mulighetene for å ha lokale og regionale løsninger. Det kom frem et ønske om at Udir skal si noe mer om videre prosess etter denne samlingen. Det gjelder blant annet hvordan rådgivningsnettverket kan ledes og koordineres bedre slik at aktivitet og felles retning sikres. Det ble pekt på hvordan geografiske forhold kan påvirke ressurser i utdanningsvalg og dermed tilbudet som elevene får. Hva kan gjøres for å sikre at det ikke blir så store forskjeller? Et tema som ble foreslått mer belyst var rådgiverens utfordring med å kommunisere til ledelsen hva veiledningen skal være og hvilket veiledningssyn skolen skal ha. En problemstilling som ble reist var: Hvordan kan rådgiver ta dette opp med autoritet? I temaet relasjoner til eleven og foresatt var det et ønske om å få følgende momenter bedre belyst: Erfaringer og kompetanse som grunnlag for karrierelæring betinger at elevene blir tilført erfaringer de ikke nødvendigvis tenker på selv, eller har fra sine liv. De trenger rollemodeller og praksiserfaring mer enn informasjon. Gi større fokus på valgsituasjoner her og nå for elevene, enn hva de skal med karrierevalg i fremtiden. Eksempler på tilnærminger er valg mellom fritidsaktiviteter. Hvordan få økt elevmedvirkning og bygge gode relasjoner til foresatte? Hvordan få diskutert utdannings- og yrkesvalg i lys av lokalsamfunnet med både elever og foresatte? Hvordan veilede flerspråklige elever med sterke foreldrekrav? Et tema som ble ønsket bedre belyst var hvordan vi kan vi heve statusen for rådgivning. Lønn ble foreslått som et virkemiddel. Udir ble sett som en viktig bidragsyter. Flere ga uttrykk for at utgangspunktet for samlingen var fint. De startet med bredden i rådgivningen. De opplevde at det ble mer og mer fokus på utdannings- og yrkesrådgiving utover dagen. Det førte til et savn av den sosialpedagogiske rådgivningen. 7
Språk og virkelighetsoppfatninger Flere synspunkter kom fram om hvordan språk og virkelighetsoppfatninger påvirker forståelsen av rådgivning og som deltakere ønsker ytterligere belyst. Begrepsforvirringen er en utfordring i kommunikasjonen mellom aktører som rådgivningen angår. Som et eksempel ble det vist til næringslivets forståelse av «matching». Hvordan samsvarer dette med en moderne forståelse av «karriere»? Kanskje vil det ta opp mot 10 år før «den nye forståelsen av karriere» vil være innarbeidet? Videre ble det hevdet at skolene i stor grad bruker karriereveiledning som begrep nå. Det kom frem et synspunkt på at «rådgiving ga mye feil konnotasjoner». Sosialpedagogisk rådgivning som begrep ble sett på som et enda større problem, siden elevene ikke vet hva det er. Det var en oppfatning at det var viktig å være bevisst på begrepene. Det ble vist til Rie Thomsens innlegg hvor hun gikk bort fra å tenke «frafall» til å tenke «bortvalg» og «nye muligheter». En problemstilling som ble reist, var: Hvordan kan vi snakke opp yrkesutdanninger i landet? Flere hadde gjerne hørt mer om ideer som ble presentert i innledningene. Det gjaldt spesielt ideene om veiledning i fellesskap og holdningsarbeid overfor grupper. Flere så det som en utfordring å få skolen som helhet med på disse ideene. En gruppe ønsket mer fra det danske perspektivet om rådgiving for livet, psykisk helse og det å inkludere andre aktører når det gjelder hele menneskets behov. Utdanning og kompetanseutvikling Det kom fram synspunkter på at profesjonalisering av rådgiveren er et viktig tema. Likeledes at rådgiverutdanningen er for teoretisk. Det ble sett på som en utfordring å gi skoleledere og skoleeiere kompetanse om rådgivning slik at de tar sitt lederansvar. Det ble sett på som en utfordring å skolere skoleledere og lærere i rådgivningens styring, organisering av ledelse. Skolens arbeid med elevenes karrierekompetanse bør inn både i lærerutdanningen (som læringsmål) og på rektorskolen (som skoleutvikling). Det kom fram en tydelig oppfordring til Udir om å arbeide med kompetansekrav til rådgivere 2 og tydelige læreplanmål. 3.3. Andre kommentarer En kommentar var at elevperspektivet manglet. En oppfordring til arrangør var å sørge for å invitere elevorganisasjonen 3 til slike samlinger. Det er viktig å få deres stemme, men også viktig at de forstår hva rådgivningen dreier seg om og hva utfordringene er. 2 Udir har utarbeidet veiledende kompetansekrav og kriterier på rådgivningsfeltet. http://www.udir.no/laringsmiljo/radgiving/anbefalt-formell-kompetanse-og-veiledende-kompetansekriterierfor-radgivere/ 3 Elevorganisasjonen var invitert til konferansen, men ingen der fra hadde mulighet til å delta. 8
Faget Utdanningsvalg var det behov for å høre mer om. Det var interesse for å få informasjon om hva som skjer med ny læreplan, blant annet om det blir karakter i faget. Andre temaer som enkelte personer gjerne ville høre om var Partnerskap for karriereveiledning, veiledning av minoritetsspråklige, veiledning på nett og motivering av elever som ikke får første valget sitt innfridd. 4. Deltakerevaluering I etterkant av konferansen ble det sendt ut et evalueringsskjema via questback hvor deltakerne ble bedt om å vurdere noen påstander og gi innspill i åpne kommentarfelt. Svarprosenten ble på 74 %. Påstanden: «Samlingen ga viktige innspill til videre utvikling av rådgivingen i grunnopplæringen» gav følgende resultat: 100% 90% 80% 76.3% Prosent 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 21.1% 0.0% 0.0% 2.6% 0.0% 1 2 3 4 5 6 1 Uenig 2 Delvis uenig 3 Hverken eller 4 Delvis enig 5 Enig 6 Vet ikke/ikke relevant Den samme positive skåren fikk også påstandene «Samlingen bidro til å synliggjøre rådgivingen som en viktig del av grunnopplæringen» og «Samlingen ga nyttige perspektiver på rådgivingen i skolen». Om påstanden: «Det er behov for å samle aktørene på feltet igjen, ved en senere anledning.» svarte hele 95.9 % av respondentene JA. På spørsmål om hvilke aktører på rådgivingsfeltet som var savnet på konferansen, ble følgende nevnt: elevorganisasjon, arbeidslivsrepresentanter, skoleeiere og 9
fylkesutdanningssjefer med myndighet til å beslutte. NAFO og FUG 4. Partnerskap for karriereveiledning i fylkene. Respondentene hadde også mulighet til å kommentere i åpne felter og til slutt presenteres noen eksempler på kommentarer som gikk igjen: - Variert og fint program, bra blanding av praktikere, forskere og offentlige myndigheter - Det sosialpedagogiske aspektet ved rådgiverrollen manglet. Mer balanse mellom yrkesfaglig og sosialpedagogisk rådgivning. - Kanskje burde innholdet i konferansen vært det samme, men fordelt på to dager? Da ville det også blitt tid til faglig refleksjon etter foredragene. - Veldig bra og VIKTIG konferanse! Bra at fagfeltet endelig settes på dagsorden! - Gode forelesere. Fint å treffe kolleger fra andre skoler/ fylker. En ny samling bør ha mer tid til diskusjoner i grupper - Veldig innholdsrik og effektiv konferanse med mye utbytte - Bør arrangeres slik konferanse minst en gang pr. år. 4 FUG var representert på konferansen 10