NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014"

Nora Henriksen
8 år siden
Visninger:

1 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

2 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder Brita Bungum, NTNU, forsker Ida Holth Mathiesen, IRIS, forsker Kathrine Skoland, IRIS, forsker Siri Mordal, SINTEF, forsker Christin Tønseth, NTNU Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap; faglig rådgiver

IRIS, forsker Siri Mordal, SINTEF, forsker Christin Tønseth,

3 Problemstillinger et handlingsrettet prosjekt Hvor god er kvaliteten på skolens rådgiving i de tre fylkene i dag? For at både kommunene og fylkeskommunen skal ha et best mulig grunnlag for et videre samarbeid og for sammen å kunne utvikle en samlet og kvalitativ god rådgivningstjeneste for framtiden er det et mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingstjenesten i grunnopplæringen i de tre fylkene. Prosjektet skal gi grunnlag for handling/utvikling Det tredelte kvalitetsbegrepet Strukturkvalitet; skolens ytre forutsetninger som organisasjon og ressurser forstått i bred forstand Prosesskvalitet; skolens indre aktiviteter, selve arbeidet med opplæringen, og kvaliteten i relasjoner og prosesser Resultatkvalitet; det man ønsker å oppnå med det pedagogiske arbeidet

mål å få best mulig innsyn i hvordan det står til med rådgivingstjenesten i grunnopplæringen i de tre fylkene.

4 Forskningsspørsmål 1 Hvordan skoler operasjonaliserer og etterlever lov og forskrift i praksis gjennom måten de organiserer og gjennomfører rådgivningen på. hvem i skolen som er ansvarlig for hva i et rådgivingsperspektiv. om skolen har en overordnet plan/strategi for tjenesten; om det er lagt opp til klar oppgavefordeling av tjenesten, og hvordan de ansvarlige for skolens rådgivning samordner og deler på arbeidet i praksis. Hva slags forventninger og erfaringer har elever og foresatte/foreldreutvalg (FAU) til rådgivningstjenesten? I hvilken grad faget inngår Utdanningsvalg, Prosjekt til fordypning og andre fag som en integrert del i skolens rådgivning. Herunder, se på rutiner for hospitering og utplassering i bedrift for de ulike fagene.

om skolen har en overordnet plan/strategi for tjenesten; om det er lagt opp til klar oppgavefordeling av tjenesten, og hvordan de ansvarlige for skolens rådgivning samordner og deler på

5 Forskningsspørsmål 2 Hvilken kompetanse har de som utfører rådgivningen og hvordan er denne i lys av veiledende kompetansekriterier for rådgivere Hvilke relasjoner har skoleeier og skoler til kommuner/ grunnskoler, karrieresentre, arbeidslivets parter, NAV mfl i forhold til yrkes- og utdanningsveiledning/ karriereveiledning. kartlegge og drøfte type og omfang av kontakt/ samhandling/ samarbeid. kartlegge og drøfte hvilket inntrykk disse samarbeidspartene har av skolenes yrkes- og utdanningsveiledning/karriereveiledning i grunnopplæringen?

til yrkes- og utdanningsveiledning/ karriereveiledning. kartlegge og drøfte type og omfang av kontakt/ samhandling/ samarbeid.

6 Forskningsspørsmål 3 Kartlegge og drøfte om det er spesielle utfordringer med dagens rådgivningstjeneste sett i lys av lov, forskrift og prinsippet om tjenesten som hele skolens ansvar. En vurdering og drøfting av eventuelle forskjeller mht hvordan rådgivningstjenesten utøves i de tre fylkene, og hvorfor?

7 Opsjon 1: Det gode møtet a) Hvordan veiledningssamtalene mellom utdannings- og yrkesrådgiver og elever foregår: kontekst, tid, sted, målsetting for samtalen osv. b) Rådgivers metode og bruk av ulike digitale veiledningsverktøy, kartleggingsverktøy osv. c) Analyse av hvorvidt samtalen bærer preg av informasjonsoverføring, veiledning eller rådgivning (i betydningen faktisk å gi råd). d) Rådgivers vurdering av den individuelle utdannings- og yrkesrådgivningen e) Rådgivers vurdering av veiledningssamtalen, og sin egen innsats. f) Hva mener rådgiver at elevenes læringsutbytte skal være og er av veiledningssamtalene? g) Hvordan henger de individuelle veiledningssamtalene sammen med skolens strategi og totale innsats på området utdannings- og yrkesrådgivning?

c) Analyse av hvorvidt samtalen bærer preg av informasjonsoverføring, veiledning eller rådgivning (i betydningen faktisk å gi råd).

8 Metode Metodetriangulering: Belyse alle forskningsspørsmål i størst mulig grad gjennom ulike metodiske innfallsvinkler Dokumentstudier, registerdata, spørreskjema, intervjuer, case-studier Intervjuer: Semi-strukturerert gruppeintervju/ fokusgruppeintervjuer + individuelle intervjuer lydopptak/transkribering Analyse: Hermeneutisk fenomenologisk tilnærming

case-studier Intervjuer: Semi-strukturerert gruppeintervju/ fokusgruppeintervjuer +

9 Breddestudie Nettbasert spørreskjema til vgs og us Fullskala til skoleledere (rektor/avdelingsledere), rådgivere, lærere Elever som del av Elevundersøkelsen Sprøsmål om skolenes organisering og strukturer, samt vurdering av kvaliteten på rådgivningen. Spørsmål knyttet til skolens samarbeid med skoleeier, andre skoler, og med skoleeksterne aktører og etater 24. oktober 10. desember 2013

skolenes organisering og strukturer, samt vurdering av kvaliteten på rådgivningen.

10 Svarprosent % besvart alt % delvis besvart Sum % besvart og delvis besvart N (besvart alt) MR grunnskole MR VGS NT grunnskole NT VGS ST grunnskole ST VGS N (delvis besvart)

49 537 190 NT grunnskole 21 12 33 201 108 NT VGS 35 11 36 385 119

11 Casestudier 3 case i hvert fylke Case = 1 videregående skole og en ungdomsskole som avgir elever til denne 2 dagers besøk av 2 forskere Intervjue nøkkelaktører i skolen Elever Ledelse Rådgivere Lærere Intervjue nøkkelaktører utenfor skolen Foreldre/FAU Representanter for lokalt næringsliv/opplæringskontor o.l. Lokale dokumentstudier Til sammen vi alle data belyse caset fra ulike vinkler og slik gi innsikt i kvaliteten på rådgivingen i grunnopplæringen 2013: Gjennomført til sammen 6 case, 2 i hvert fylke

12 Rådgivningens trekantforhold; lojalitetskonfilkt/delt «accontability»? Elev/ foreldre Rådgivningstjensten Næringsliv/ arbeidsliv Skolen

13 Organisering Delt rådgivning er i dag den vanligste modellen Organisering av dette kan variere Samordnede elevtjenester i ulik grad realisert Noen steder organisatoriske og lokaliseringsmessig, andre steder organisatorisk De fleste har en overordnet plan, eller har bygd rådgivingen inn i skolens planapparat Men planer i ulik grad kjent av lærere Lærere mange steder de viktigste/første rådgiverne Ledelsesforankret Men ulik grad av ledelsesengasjement Skoleeier oppleves ofte som litt fjern, sett fra skolene 13

eller har bygd rådgivingen inn i skolens planapparat Men planer i ulik grad kjent av lærere Lærere mange steder de

14 Elevene Både elever og foreldre forventer og ønsker støtte Ønsker mer tid til refleksjon sammen med rådgiver Ikke alle rådgivere har samtale med alle elever bare etter behov Elever i ungdomsskolen ønsker tidligere info om yrker Mer hospitering se og prøve, ikke bare høre om: «Vi vil også ha PtF» elev på stud.spes Opplevelser er viktige for valgene «Jeg skal bli lærer, men det var egentlig en misforståelse..» 14

tidligere info om yrker Mer hospitering se og prøve, ikke bare høre om: «Vi vil også ha PtF» elev på

15 Elevene Oppleves som et svært viktig valg, et avgjørende valg Utbredt forståelse, både blant elever og rådgivere, av at hvis man er i tvil og har «noenlunde gode karakterer», bør man velge studiespesialiserendee Elever på stud.spes de som etterlyser mest hjelp? Noen følger venner Noen opplever press fra foreldre Mange tradisjonelle, ubevisste valg Rådgiveren opptatt av ikke å påvirke valgene redde for å knuse drømmer elever etterspør råd 15

Elever på stud.spes de som etterlyser mest hjelp?

16 Nettverk Lokalt næringsliv i stor grad engasjert i og opptatt av skolens rådgivning Ser eget behov for rekruttering Noen har gode bedriftsnettverk på plass Arena for hospitering Informasjon om yrker og arbeidsliv Karrieresenter viktig for skoler som har tilgang til slike Nettverk mellom skoleslag finnes, men praksis varierer avstand ikke bare avhengig av meter Rådgivernetteverk oppleves som viktig av rådgiverne påfyll og erfaringsspredning 16

Karrieresenter viktig for skoler som har tilgang til slike Nettverk mellom skoleslag finnes, men praksis

17 Status Relativt stor grad av variasjon i organisering og praksis? Videregående; mer system og plan? Skoleeier; grunnskolen har mer å gå på? Utdanningsvalg tar form, men fortsatt ulikheter? Fortsatt mye «opphoping» av karriereveiledning på 10.trinn Hele skolens oppgave? På vei dit? 17

Like dokumenter

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG VIL BLI NÅ NYTT Æ»

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» - SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR- TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal NTNU PLU, IRIS og SINTEF